Nye naturtypelokaliteter i Norddal og Stranda på Sunnmøre

Transkript

1 Nye naturtypelokaliteter i Norddal og Stranda på Sunnmøre Dag Holtan Perry G. Larsen

2 Prosjektansvarlig: Dag Holtan Finansinert av: Møre og Romsdal fy lke, areal og miljøv ernavdelinga Dato: Referanse: Holtan, D. & Larsen, P.G Ny e naturty pelokaliteter i Norddal og Stranda kommuner på Sunnmøre. Referat: Fem lokaliteter med kalkskog som ikke ble kartlagt under naturty pekartleggingen i Norddal (1999) og Stranda (2000) presenteres. I alt fire av dem har fått v erdien A, svært v iktig, etter kartleggingsmetodikken i DNhåndboka. Kalkskog er en regionalt sjelden naturty pe som også er oppført i den nasjonale rødlista over naturty per. 26 rødlistede arter av sopp (22), karplanter (1) og fugler (3) er dokumentert. 4 emneord: Naturty pelokaliteter Kalkskog Verdiv urderinger Rødlistearter Adresser: Dag Holtan, Utsikten, 6240 Ørskog Perry G. Larsen, Reiakvam, 6260 Skodje Forsidebildet viser glatt storpigg (Sarcodon leucopus) fra lokaliteten Vikane i Norddal. Dette er en av karakterartene for naturtypen kalkskog i Møre og Romsdal. Foto: Dag Holtan.

3 FORORD På oppdrag fra Møre og Romsdal fylke, areal- og miljøvernavdelinga, har Dag Holtan og Perry G. Larsen sammenstilt resultatene fra kartlegging av fem nye lokaliteter innen naturtypen kalkskog i Norddal og Stranda kommuner på Sunnmøre, Møre og Romsdal. Kontaktperson fra oppdragsgiver har vært Kjell Lyse. Geir Gaarder, Tingvoll, takkes for utarbeidelse av kartmateriale. I tillegg takkes Nils Eldar Linge (Norddal), Even Hansen (Oslo) og Finn Oldervik (Aure) for muntlige kommentarer. Ørskog/Skodje, DAG HOLTAN PERRY G. LAR SEN

4 SAMMENDRAG Med finansiering fra Møre og Romsdal fylke, areal- og miljøvernavdelinga, har forfatterne sammenstilt en del kunnskap om primært storsopper i de mineralrike furuskogene i Storfjorden på Sunnmøre. Alt feltarbeidet som ligger bak materialet har blitt gjennomført som ubetalt, frivillig arbeid i fritid og ferier. Rapporten er ment å skulle oppsummere dagens kunnskap om storsopper i fem lokaliteter som ikke er kartlagte tidligere, samt vurdere kunnskapen i opp mot naturtypen i Storfjorden generelt, inkl. dekningsgrad. Formålet er å få økt oppmerksomhet om og en bedre forvaltning av et nasjonalt sett truet skogsmiljø, der særlig forekomsten av storsopper viser seg å ha til dels internasjonal bevaringsverdi. Storsopper har, i motsetning til karplanter, bare blitt overflatisk undersøkt i denne naturtypen tidligere. Siden 2003 har det blitt utført 22 feltturer i de fem nye lokalitetene. Ingen av soppsesongene har vært utpreget gode, selv om enkelte arter slo til både høsten 2006 og Nerhus og Ytterli i Norddal er relativt godt besøkt, mens lokalitetene ved Vikane i Norddal og Liabygda i Stranda bare er undersøkte helt overflatisk. De nye resultatene utfyller det bildet vi har dannet oss av naturtypen i Storfjorden fra tidligere undersøkelser, og understreker at hele strekningen fra Stordalsholmen i Stordal til Fjørå i Norddal har mange lokaliteter innenfor naturtypen tørr kalkskog (Kode: F0301) av nasjonal til internasjonal verneverdi. Resultater Med denne rapporten foreligger de første sammenstilte resultatene av undersøkelsene av storsopper i naturtypen kalkskog i Storfjorden. I alt er det gjort til sammen 140 funn av 22 rødlistede sopper i de nye lokalitetene, av disse 6 arter i rødlistekategorien sterkt truet (EN). I tillegg kommer en del funn av sjeldne arter eller gode signalarter for forvaltningsmessig sett verdifull skog. For i alle fall sju av artene utgjør funnene i de mineralrike furuskogene i Storfjorden en stor andel av kjente norske funn (blågrå vokssopp Hygrophorus atramentosus, fagervokssopp Hygrophorus calophyllus, furufåresopp Albatrellus sub rub escens, furugråkjuke Boletopsis grisea, glattstorpigg Sarcodon leucopus, poresoppen Inonotus triqueter og sienamusserong Tricholoma joachimii). For flere av disse er funnene av stor betydning også i en nasjonal eller enda videre sammenheng, særlig gjelder dette for skogvokssoppene, furufåresopp, furugråkjuke, glattstorpigg og sienamusserong. De nye lokalitetene som er undersøkte med hensyn til storsopper er presenterte i kapittel 3. Kartvelegg finnes i kapittel 6, mens samtlige funn av rødlistede sopper er med i vedlegget i kapittel 7. Det understrekes at resultatene fra tidligere undersøkelser i naturtypen i Storfjorden kun er med som litteraturreferanser, da det ligger utenfor rapportens mandat å foreta en fullstendig analyse og sammenligning av resultatene totalt sett. ii

5 INNHOLDSLISTE 1 NATURGRUNNLAGET Berggrunn Topografi Klima RESULTATER Artsmangfold, generelle trekk Rødlistearter og signalarter av sopp LOKALITETSBESKRIVELSER Norddal: Fjørå; Nerhus Norddal: Fjørå; Vikane Norddal: Vika; Ytterli Norddal: Linge; Lingåsen Stranda: Liabygda DISKUSJON Hva betyr de nye lokalitetene? Trusler og inngrep REFERANSER...14 Litteratur...14 Muntlige kilder KARTVEDLEGG RØDLISTEVEDLEGG...18 iii

6 1 NATURGRUNNLAGET 1.1 Berggrunn Området dekkes av berggrunnsgeologisk kart Ålesund (Tveten et al. 1998). Dette viser at praktisk talt hele området består av stedegne bergarter fra jordas urtid (proterozoicum). Mer konkret dreier det seg om sure, harde og næringsfattige gneisbergarter, for øvrig ikke nærmere inndelte. Slik sett ville man normalt forvente en fattig funga (soppflora) og karplanteflora, noe som slett ikke er tilfelle (se nærmere under 2.1). Grunneier Nils Eldar Linge på Linge i Norddal kan også fortelle at ved boring av brønner hender det at man treffer på rene kalk-/krittfelt, og at vannet kan ha et høyt innhold av kalsium. 1.2 Topografi Alle undersøkte lokaliteter ligger på nordsida av Storfjorden på Sunnmøre, og i forlengelsen av denne inn gjennom Norddalsfjorden og ytre deler av Tafjorden. Her er terrenget sør- til sørvesteksponert, og det er gjennomgående høy solinnstråling praktisk talt hele året. Hele området, fra Stordalsholmen i Stordal til Tafjord i Norddal har bratte fjell og bratte, ofte lite tilgjengelige lisider. 1.3 Klima Området ligger i midtre til indre fjordstrøk med middels høy årsnedbør, men mer enn 1500 mm i året og døgn med nedbør over 0,1 mm (Moen 1998). Alle de undersøkte lokalitetene ligger i boreonemoral vegetasjonssone (Moen 1998). Moen (1998) plasserer samtidig området i klart til svakt oseanisk vegetasjonsseksjon, hvor skillet mellom disse går omtrent ved Linge i Norddal. Dette samsvarer dels med karplantefloraen, som viser enkelte oseaniske trekk, med funn av arter som bl.a. bjønnkam, heistarr, kusymre, kystgrisøre, kystmaure, revebjelle og storfrytle, alle typiske for distriktet. I tillegg finnes her mange karplanter med sørøstlig utbredelse (se mer detaljert under 2.1). 1

7 2 RESULTATER 2.1 Artsmangfold, generelle trekk I Gaarder et al. (2005) redegjøres nærmere for begrepet mineralrike furuskoger, som er det viktigste livsmiljøet for mange sjeldne sopper på Nord-Vestlandet. Den viktigste forskjellen mot klassiske kalkfuruskoger er at berggrunnen ikke inneholder utpreget kalkrike bergarter. Mineralrike furuskoger er relativt frekvente, spesielt i midtre til indre fjordstrøk og i soleksponerte lier. Enkelte lokaliteter er bratte og rasmarkspregede, noe som innebærer at mineraler frigjøres av ras og erosjon. De har ofte et tynt humusdekke, og markvegetasjonen kan domineres av trivialarter som f.eks. røsslyng (Calluna vulgaris) og melbær (Arctostaphylos uvaursi). Forekomst av lågurtarter som skogfiol (Viola riviniana), markjordbær (Fragaria vesca), liljekonvall (Convallaria majalis), fingerstarr (Carex digitata) og hengeaks (Melica nutans) m.fl. indikerer en mineralrik berggrunn. Stedvis opptrer også mer kravfulle karplanter som svarterteknapp (Lathyrus niger), lakrismjelt (Astragalus glycyphyllos), vaniljerot (Monotropa hypopitys coll.), rødflangre (Epipactis atrorub ens), lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum) og skogfaks (Bromopsis benekenii) o.a. De tørreste utformingene karakteriseres ved at feltsjiktet er dårlig utviklet eller kan mangle helt, ofte dominerer nåle- og konglestrø. Moser opptrer sparsomt eller begrenser seg til et smalt utvalg av tørketolerante arter. I utforminger av friske til sesongfuktige mineralfuruskoger er det gjennomgående en mer kravfull og artsrik karplanteflora, hvor flere utpregede kystbundne karplanter som regel forekommer. Sigevannet kan også være relativt kalkrikt, jf. avsnittet om berggrunn over. Tidligere kulturpåvirkning er grovt sett ensartet, overalt med spor etter tidligere plukk- eller dimensjonshogst. Dødt trevirke opptrer spredt og lokalt, selv om en del gadd og læger flekkvis kan forekomme, primært av nyere dato. Beitepåvirkning fra husdyr er ubetydelig, og skogene har neppe vært viktige til dette formålet tidligere (lite eller ingenting å beite på). 2.2 Rødlistearter og signalarter av sopp Blant de marklevende poresoppene forekommer både franskbrødsopp (Albatrellus confluens) og furufåresopp (A. sub rub escens)(nt) helt regelmessig, sistnevnte særlig tallrikt på Sunnmøre. Også furugråkjuke (Boletopsis grisea)(vu) er funnet ved mange anledninger, flere steder påfallende tallrikt. Det samme gjelder filtkjuke (Inonotus tomentosus)(nt), mens vi har to funn av Inonotus triqueter (EN), som er en internasjonalt svært sjelden art. I tillegg til furustorpigg Sarcodon squamosus er andre piggsopper ofte viktige på Nord-Vestlandet, både blåfotstorpigg (S. glaucopus)(vu) og spesielt glattstorpigg (S. leucopus)(nt), hvor det for sistnevnte er rundt 120 punktfunn bare på Sunnmøre. Av brunpiggartene (Hydnellum) har vi påvist blå brunpigg (H. caeruleum), flammebrunpigg (H. auratile)(vu), oransjebrunpigg (H. aurantiacum), rustbrunpigg (H. ferrugineum), skarp rustbrunpigg (H. peckii) og beltebrunpigg (H. concrescens). Alle sølvpiggene (Phellodon) er representerte, dvs. beltesølvpigg (P. tomentosus), svarthvit sølvpigg (P. melaleucus), svartsølvpigg (P. niger)(nt) og lodnesølvpigg (P. confluens)(nt). Også lurvesøtpigg (Bankera fuligineoalba)(nt) viser en jevn frekvens i miljøer med mineralrik furuskog. De store korallsoppene (Ramaria) er en annen viktig gruppe. Vi har merket oss at rødtuppsopp (R. botrytis)(nt) og gule korallsopper (R. flava s.l.) ofte vokser i samme miljø, begge kan opptre svært tallrikt, og vi har også et par funn av R. sanguinea (NT). Nytt av 2

8 året er også de nasjonalt meget sjeldne artene R. lutea og R. neoformosa, som enda ikke er rødlistet. Skogvokssopper (Hygrophorus) er en annen gruppe viktige arter. Dette gjelder særlig for de sjeldneste artene, som blågrå vokssopp (H. atramentosus)(en) og fagervokssopp (H. calophyllus)(en). I tillegg forekommer ikke sjelden duftvokssopp (H. agathosmus), gul furuvokssopp (H. gliocyclus)(nt) og gulskivevokssopp (H. karstenii), førstnevnte ofte tallrikt. En mer vanlig art som gul trompetkantarell (Craterellus lutescens) må også nevnes. Relativt ukjent for mange vil det kanskje være at rørsoppen falsk brunskrubb (Porphyrellus porphyrosporus)(nt) ikke bare vokser i rikere utforminger av lauvskog. I Møre og Romsdal (dels også i Sogn og Fjordane) er det de senere årene gjort en rekke funn i mineralrike furuskoger, også i olivinfuruskog. Blant musserongene (Tricholoma) må nevnes sienamusserong (T. joachimii)(en), som er meget sjelden i Europa, dessuten lakrismusserong (T. apium)(nt), svartspettet musserong (T. atrosquamosum)(nt) og kjempemusserong (T. colossus), som er særlig vanlig i midtre til indre fjordstrøk på Sunnmøre. Innen samme familie kan vi også peke på liten sotgråhatt (Lyophyllum semitale). En viktig gruppe blant slørsoppene er Phlegmacium-artene (Cortinarius subg. Phlegmacium). Kalkbarskogsarter i streng forstand er rosaskiveslørsopp (Cortinarius barbarorum)(nt), kopperslørsopp (Cortinarius cupreorufus)(nt), gullslørsopp (C. aureofulvus)(nt), besk slørsopp (C. caesiostramineus), slank bananslørsopp (C. mussivus)(nt) og svovelslørsopp (C. sulfurinus), dessuten C. balteoalbus (EN). I tillegg kommer gjerne grynslørsopp (C. papulosus), duftslørsopp (C. percomis), fibret slørsopp (C. glaucopus) og gyllenbrun slørsopp (C. elegantior). Av kremler (Russula) finnes rosenfotkremle (R. roseipes)(nt) i enkelte lokaliteter, særlig i olivinfuruskog, men spesielt gullkremle (R. aurea) er vanlig å se i rikere utforminger av furuskog. Det vedboende elementet er bare sporadisk undersøkt, mest interessant til nå er enkelte funn av Ceriporiopsis myceliosa (EN), som vokser på undersiden av morkne furulæger i områder med lang skoglig kontinuitet. I tillegg er det funnet en rekke arter i lavere rødlistekategori utenfor lokalitetene nevnt i denne rapporten. Figur 1. Furuskogen på Lingåsen i Norddal kan by på dels imponerende tredimensjoner. Foto: Perry G. Larsen. 3

9 Tabell 1. Funn av rødlistede sopper i de fem nye lokalitetene (22 arter, 140 funn). RL er rødlistestatus etter Kålås et al. (2006). For lokalitetene er nevnt antall funn. En mer detaljert oversikt er gitt i vedlegget bakerst i rapporten. Vitenskapelig nav n RL Nerhus Vikane Ytterli Lingåsen Liabygda Albatrellus subrubescens NT Bankera fuligineoalba NT Boletopsis grisea VU Cantharellus melanoxeros NT 1 Ceriporiopsis myceliosa EN 1 Cortinarius aureofulvus NT 3 Cortinarius barbarorum NT 1 Cortinarius cupreorufus NT Cortinarius mussivus NT 1 2 Hygrocybe splendidissima NT 1 Hygrophorus atramentosus EN Hygrophorus calophyllus EN 2 1 Inonotus tomentosus NT 1 1 Inonotus triqueter EN 1 Lactarius citriolens NT 1 Leucopaxillus gentianeus EN 1 Porphyrellus porphyrosporus NT Ramaria botrytis NT Russula roseipes NT 1 Sarcodon leucopus NT Tricholoma apium NT 1 Tricholoma joachimii EN 12 Figur 2. Bitter traktmusserong (Leucopaxillus gentianeus) er bare en av mange rødlistearter i kategorien sterkt truet (EN) som er funnet i de nye lokalitetene. Foto: Dag Holtan. 4

10 3 LOKALITETSBESKRIVELSER 3.1 Norddal: Fjørå; Nerhus Kartblad: 1319 IV Valldalen UTM (EUREF 89): MQ Høyde over havet: m Hovednaturtype: Skog Naturtype: 100 % kalkskog Utforming: Tørr kalkfuruskog (F0301) Prioritet: A (svært viktig) Mulige trusler: Skogsdrift Undersøkt/kilder: 2003: (DH), (DH, PL), 2006: (DH), (DH), (DH, PL), 2007: (DH), (DH), (DH), (DH) Områdebeskrivelse Generelt: Lokaliteten ligger i Fjørå mellom Nerhus og Sæterplassane, og er en relativt bratt, sørvendt li kledd med furuskog. Enkelte hasselkratt inngår. Her er dessuten to klart definerte bekkekløfter som ikke er kartlagte. Særlig de midtre og øvre delene i vest har en del høyreist, gammel furuskog. Den østre halvdelen karakteriseres ved skrint jordekte berg og furuskog på rasmark. Store svaberg finnes over det meste av lokaliteten. Død ved forekommer rikelig, med en del interessante artsfunn tilknyttet dette elementet. Vegetasjon: Hele skogen kan sies å utgjøres av lågurtskog, dog med en del partier som er uten vegetasjon eller med mye nålestrå. Vanlig forekommende arter er slike som blåknapp, bråtestarr, hengeaks, kransmynte, rødflangre, skogfiol, skogsalat og tiriltunge. I forbindelse med hasselkratt eller hengebjørk vokser også lundgrønnaks og sanikel. Kulturpåvirkning: Det finnes spor etter hogst, men kun plukkhogst fra tidligere tider. I tillegg er her noen små granplantasjer. Artsfunn: Av sopp skal nevnes beltebrunpigg, blågrå vokssopp (EN), Ceriporiopsis myceliosa (EN), duftsvovelriske (NT), fagervokssopp (EN), falsk brunskrubb (NT), filtkjuke (NT), franskbrødsopp, furufåresopp (NT), furugråkjuke (VU), glattstorpigg (NT), gul fluesopp, gulskivevokssopp, gyllenbrun slørsopp, Inonotus triqueter (EN), kopperrød slørsopp (NT), liten sotgråhatt, lurvesøtpigg (NT), barksoppen Pseudotomentella flavovirens (ny for MR), korallsoppen Ramaria lutea, rosaskiveslørsopp (NT), rødtuppsopp (NT), slank bananslørsopp (NT), stor parasollsopp, svartnende kantarell (NT) og svovelslørsopp. Spesiell interesse knytter seg til funnet av den vedboende poresoppen Inonotus triqueter, som det bare er tre sikre funn av i Norge (Even Hansen pers. medd.). Når det gjelder Ramaria lutea, er det fra tidligere bare et par usikre, norske funn. Desuten er det mange observasjoner av gråspett (NT) i lokaliteten. Verdisetting: Området blir verdisatt til A (svært viktig) fordi det er en intakt og lite påvirket kalkskog med flere rødlistearter i høy kategori, av disse hele 4 i kategori EN. 5

11 Skjøtsel og hensyn Det beste for de biologiske verdiene er om området får skjøtte seg selv. De få grantrærne som finnes bør skjøttes ut. Figur 3. Furugråkjuke (Boletopsis grisea)(vu) er påfallende tallrik i enkelte lokaliteter i Norddal og Stranda. Rundt halvparten av alle norske funn er til nå gjort i disse to kommunene. Foto: Dag Holtan. 3.2 Norddal: Fjørå; Vikane Kartblad: 1319 IV Valldalen UTM (EUREF 89): MQ Høyde over havet: m Hovednaturtype: Skog Naturtype: 100 % kalkskog Utforming: Tørr kalkfuruskog (F0301) Prioritet: B (viktig) Mulige trusler: Skogsdrift Undersøkt/kilder: 2007: (DH), (DH, PL) Områdebeskrivelse Generelt: lokaliteten ligger mellom Vikane og Ruset i Fjørå, og utgjøres i sin helhet av furuskog på relativt tynt jorddekte berg. Furuskogen er fleraldret, og bare stedvis grov og kompakt. Hasselkratt finnes så vidt i forbindelse med en bekk vest i lokaliteten. Av andre treslag kan nevnes bergasal, hengebjørk og rognasal. Karakteristisk er ellers nakne svaberg, dels sesongfuktige, og relativt finkornet blokkmark. Død ved finnes bare sparsomt. 6

12 Vegetasjon: Lågurtskog er viktigste og mest utbredte type, bl.a. med arter som bergmynte, bråtestarr, hengeaks, hundekveke, kratthumleblom, kvitmaure, legeveronika, lundgrønnaks, myske, rødflangre, sanikel, skogfiol, skogsalat og småsmelle. Flere av disse vokser på tørrbakker. Kulturpåvirkning: Rester etter den gamle kløvstien til grendene ovenfor Fjørå er fremdeles synlige. Spor etter eldre plukkhogster finnes også. Artsfunn: Det ble gjort funn av enkelte interessante og rødlistede sopper som brunhvit musserong (ny for MR), furufåresopp (NT), furugråkjuke (VU), glatt storpigg (NT), gul trompetkantarell, gyllen slørsopp, lakrismusserong (NT), rødtuppsopp (NT) og svartringfluesopp. Verdisetting: Området blir verdisatt til B (viktig) fordi det er en relativt liten lokalitet med intakt kalkskog og en del rødlistede arter, hvorav foreløpig en i midlere kategori. Videre undersøkelser vil trolig føre til funn av flere rødlistearter, særlig sett på bakgrunn av få besøk hittil og at soppsesongen 2007 var meget dårlig. Det kan ikke utelukkes at flere undersøkelser vil øke verdien. Skjøtsel og hensyn Det beste for de biologiske verdiene er om området får skjøtte seg selv. 3.3 Norddal: Vika; Ytterli Kartblad: 1319 IV Valldalen UTM (EUREF 89): MQ Høyde over havet: m Hovednaturtype: Skog Naturtype: 100 % kalkskog Utforming; Tørr kalkfuruskog (F0301) Prioritet: A (svært viktig) Mulige trusler: Skogsdrift Undersøkt/kilder: 2005: (DH), 2006: (DH), (DH, PL), 2007: (DH, PL, Gro Gulden, Wenche Eli Johansen, Marte Seem), (DH) Områdebeskrivelse Generelt: Lokaliteten er beliggende som en bratt, sørvendt li mellom campingplassen ved Vika og gården Ytterli. Det er en kompakt og stedvis gammel furuskog, her og der med innslag av hasselkratt, partier med hengebjørk eller en blanding av disse. Av andre treslag kan nevnes morell. Sommereik (unge trær) ble funnet rett utenfor lokaliteten, og kan tenkes å være i spredning fra lokale frøtrær i hager. Et særtrekk ved lokaliteten er ellers store mengder med overrislede eller sesongfuktige svaberg, noe som gir mange interessante bergrøtter. Død ved spiller en underordnet rolle. Vegetasjon: Ved første øyekast ser lokaliteten fattig og skrinn ut, med furuskog på relativt tynt jorddekte, ofte overrislede berg. Mye av skogen er da også dominert av til dels mengder av nåle- og konglestrø, spesielt i de bratteste partiene. I rikere partier er det imidlertid en godt utviklet lågurtvegetasjon med arter som aurikkelsveve, bergmynte, blåklokke, blåknapp, breiflangre, bråtestarr, engkvein, engtjæreblom (på tørrberg), hengeaks, kattefot, kornstarr (ved fuktsig), kransmynte, kvitmaure, 7

13 legeveronika, lundgrønnaks, markjordbær, prestekrage, rødflangre, sanikel, skogfiol, skogmarihand, skogsalat, smalkjempe og tiriltunge. I tillegg til lågurtskog er tørrberg med varierende engsamfunn vanlig. Kulturpåvirkning: Spor etter eldre hogster finnes overalt, og spesielt nær Vika camping er det derfor en del yngre skog i dag. Kraftlinjer går på langs i nedkant av lokaliteten og på tvers opp mot Ytterli. Artsfunn: Her skal nevnes en del rødlistede sopper. Mest interessant i en nasjonal og internasjonal sammenheng er de mange funnene av furugråkjuke (VU) og sienamusserong (EN), med hhv. 13 og 12 funn. Meget interessant er også de tre funnene av en internasjonalt sjelden art som Ramaria neoformosa. I Norge er den tidligere kun kjent fra en lokalitet på Sørlandet (eikeskog), som nå er ødelagt. Arten er trolig aktuell for oppføring i rødlista ved neste revisjon. Ellers kan nevnes beltebrunpigg, bitter traktmusserong (EN), falsk brunskrubb (NT), franskbrødsopp, furufåresopp (NT), glatt storpigg (NT), gul fluesopp, gul trompetkantarell, gullkremle, gullslørsopp (NT), gulrandkjuke, kalksotgråhatt, kjempemusserong, kopperrød slørsopp (NT), liten sotgråhatt, lurvesøtpigg (NT), rød honningvokssopp (NT), rustbrunpigg, rødtuppsopp (NT), skarp rustbrunpigg og svarthvit sølvpigg. Av fugler ble rødlistearten gråspett (NT) observert. Verdisetting: Området blir verdisatt til A (svært viktig) fordi det er en lokalitet uten nyere inngrep (unntatt kraft- og telefonlinje) med et høyt antall rødlistede arter, også i høyere kategori. Av spesiell interesse er de betydelige forekomstene av furugråkjuke og sienamusserong, dessuten korallsoppen Ramaria neoformosa. Skjøtsel og hensyn Det beste for de biologiske verdiene er om lokaliteten får skjøtte seg selv. Platanlønn er i spredning, primært i forbindelse med fuktsig, og er generelt vanskelig å fjerne. Gran bør skjøttes ut. Spredning av kjempetuja bør overvåkes. Figur 4. Sienamusserong (Tricholoma joachimii)(en) er en internasjonalt meget sjelden art som trolig har sin største kjente forekomst ved Ytterli i Norddal. Foto: Dag Holtan. 8

14 Figur 5. Ytterli ligger i lia ovenfor anlegget til Fjordlaks A/S. Bildet viser tydelig hvor berglendt her er. Foto: Dag Holtan. 3.4 Norddal: Linge; Lingåsen Kartblad: 1219 I Stranda, 1219 IV Valldalen UTM (EUREF 89): MQ Høyde over havet: m Hovednaturtype: Skog Naturtype: 50% kalkskog og 50 % rik edellauvskog Utforming: Tørr kalkfuruskog (F0301) og hasselkratt (F0204) Prioritet: A (svært viktig) Mulige trusler: Skogsdrift Undersøkt/kilder: 2007: (DH), (DH, PL), (DH) Områdebeskrivelse Generelt: Dette er en bratt, sørvendt kolle som ligger rett nord for fruktbygda Linge opp mot Lingåsen på toppen av platået. Området karakteriseres av til dels svært gammel furuskog i blanding med rike hasselkratt, almesuksesjoner og et mindre parti or-askeskog. Av andre treslag kan nevnes lind (bare 2 trær), morell og svartor. Selje på 1,2 m i diameter, hegg på 60 cm og furu på 1,2 m er bare noen eksempler på treslag med svært grove dimensjoner. Bergvegger finnes rikelig i hele området, mens det er sparsomt med død ved av furu. Bekkegjelet det er avgrenset mot i vest er for øvrig ikke undersøkt. 9

15 Vegetasjon: Nesten hele arealet karakteriseres ved rikt utviklet lågurtvegetasjon med arter som blåklokke, blåknapp, breiflangre, fingerstarr, gjeldkarve, hengeaks, kransmynte, kusymre (innergrense og isolert lokalitet for denne kystarten), legeveronika, lundgrønnaks, markjordbær, myske, rødflangre, sanikel, skogfaks, skogfiol, skogsalat, skogsvinerot, stankstorkenebb og taggbregne. Flere av de varmekjære artene, bl.a. lundgrønnaks, sanikel og skogfaks, vokser til over 300 m o.h. Kulturpåvirkning: Det er spor etter tidligere hogster, og mindre flater har vært hogd ut i nyere tid, slik at partier med ungskog finnes. Artsfunn: Av fugler kan nevnes flere observasjoner av rødlisteartene dvergspett, gråspett og kvitryggspett (alle NT). Sopper er likevel mest interessante når det kommer til artsfunn, her skal nevnes bittervokssopp, blågrå vokssopp (EN), duftkorallsopp, fagervokssopp (EN), filtkjuke (NT), franskbrødsopp, furufåresopp (NT), glattstorpigg (NT), honningvokssopp, kjeglevokssopp, kopperrød slørsopp (NT), krittvokssopp, lurvesøtpigg (NT), skjør vokssopp, rødgul småkøllesopp (i mengder), korallsoppen Ramaria neoformosa, rødnende slørsopp, rødtuppsopp (NT), slank bananslørsopp (NT) og svovelslørsopp. Ved videre undersøkelser kan trolig mange flere rødlistearter påregnes. Av særlig interesse er funnene av korallsoppen Ramaria neoformosa (se begrunnelse under artsfunn i 3.3). Edellauvskogselementet er knapt undersøkt, og her kan det trolig påregnes mange nye funn av rødlistearter. Verdisetting: Området blir verdisatt til A (svært viktig) fordi det er en klart avgrenset kolle med rik vegetasjon, gammel kalkskog og mange rødlistede arter som er relativt upåvirket av nyere negative innrep. Skjøtsel og hensyn Det beste for de biologiske verdiene er om området får skjøtte seg selv. Platanlønn er i spredning, og er lite å gjøre med. Gran i utkanten av lokaliteten mot øst bør fjernes. Figur 6. Lingsåsen ligger som en klart definert, sørvendt og svært bratt kolle rett nord for fruktbygda Linge. Foto: Dag Holtan. 10

16 Figur 7. Kopperrød slørsopp (Cortinarius cupreorufus)(nt) er en relativt frekvent art i de mineralrike furuskogene i Storfjorden, samtidig som den er en god signalart for biologisk viktige skogsmiljøer. Foto: Dag Holtan. 3.5 Stranda: Liabygda Kartblad: 1219 I Stranda UTM (EUREF 89): MQ Høyde over havet: m Hovednaturtype: Skog Naturtype: 100 % kalkskog Utforming: Tørr kalkfuruskog (F0301) Prioritet: A (svært viktig) Mulige trusler: Ingen kjente Undersøkt/kilder: 2006: (PL), (DH, PL), (DH, PL) Områdebeskrivelse Generelt: Dette er en stupbratt og meget rasfarlig, sørvendt li øst og sør for Liabygda. Bortsett fra noen hasselkratt med morell og kristtorn i vest, er det kompakt og til dels gammel furuskog i hele området. Hele lokaliteten har ellers mye bergvegger og en del død ved av furu. Vegetasjon: Lågurtskog er viktigste og mest utbredte type, bl.a. med arter som bergmynte, blåklokke, breiflangre, bråtestarr, hengeaks, hundekveke, kransmynte, kratthumleblom, kvitmaure, legeveronika, lundgrønnaks, myske, rødflangre, sanikel, skogfiol, skogsalat og småsmelle. Kulturpåvirkning: Kun sporadiske spor etter gammel plukkhogst. 11

17 Artsfunn: Av sopp kan nevnes blomkålsopp, blågrå voksopp (EN), falsk brunskrubb (NT), franskbrødsopp, furufåresopp (NT), glattstorpigg (NT), gullkremle, kjempemusserong, kopperrød slørsopp (NT), lurvesøtpigg (NT), rosenfotkremle (NT), stor parasollsopp og svovelslørsopp. Verdisetting: Området blir verdisatt til A (svært viktig) fordi det er en intakt lokalitet uten nyere negative inngrep med en art i høy rødlistekategori. Alle lokaliteter med blågrå vokssopp i Storfjorden har hittil vist seg å være svært verdifulle biologisk sett. Videre undersøkelser vil trolig føre til funn av flere rødlistede arter, særlig sett på bakgrunn av få besøk hittil og at soppsesongen 2006 var meget dårlig. Skjøtsel og hensyn Det beste for de biologiske verdiene er om området får skjøtte seg selv. Figur 8. Blågrå vokssopp (Hygrophorus atramentosus)(en) er en nasjonalt meget sjelden art med tyngdepunkt i Storfjorden på Sunnmøre. Foto: Dag Holtan. 12

18 4 DISKUSJON 4.1 Hva betyr de nye lokalitetene? Etter naturtypekartleggingene i Norddal (Holtan & Grimstad 2000) og Stranda (Holtan & Grimstad 2001) har det blitt lagt ned et betydelig kartleggingsarbeid av forfatterne på frivillig basis både i edellauvskogene, olivinfuruskogene og i de mineralrike furuskogene i disse kommunene. Arbeidet har i hovedsak vært rettet mot identifisering av sjeldne og rødlistede storsopper som er karakteristiske for naturtypene. En del av denne kunnskapen er nevnt av Gaarder et al. (2005), Gaarder et al. (in press), Holtan (2001), Holtan (red.)(2006), Holtan (2006) og Holtan & Gaarder (2006). I tillegg har rapportforfatterne i 2007 også begynt på undersøkelsene av den enormt store og svært vanskelig tilgjengelige lia mellom Grovaneset i Stranda og Stordalsholmen i Stordal, hvor forekomstene av for øvrig sjeldne og rødlistede storsopper ser ut til å fortsette, trolig mot en nordlig utpost som begrenses av forekomsten til naturtypen. Med de fem nye lokalitetene som er beskrevet i kapittel 3, mener vi nå å ha dokumentasjon for påstanden om at hele området fra Fjørå i Norddal til Stordalsholmen i Stordal, i den soleksponerte delen av Storfjorden, har en funga (soppflora) som alene gjør fjorden til en unik og ytterst verneverdig storlokalitet i en internasjonal sammenheng. Lengden på denne delen av fjorden er grovt regnet 25 km, hvorav ca % nå kan sies å være tilfredsstillende kartlagt med tanke på storsopper og korrekt verdisetting i forhold til metodikken i nyutgaven av DN-håndboka. 4.2 Trusler og inngrep Karakteristisk for mange av lokalitetene som er undersøkte på Nord- Vestlandet, spesielt i furuskog, er at de har mange rødlistede arter (jf. Holtan (red.) 2006). Dette gjelder ikke bare for sopper, men i noen grad også karplanter og insekter noen med klar reliktkarakter (mange sørlige og østlige arter). For enkelte lokaliteter har vi dokumentert de utvilsomt tetteste forekomstene av rødlistearter i skog på Vestlandet, trolig også i nasjonal sammenheng, samtidig som fjorden har høy internasjonal verdi for enkelte arter (Holtan & Gaarder 2006, Gaarder et al. in press). Selv om man skulle regne hele fjordsystemer som enkeltlokaliteter, er det som regel alltid langt til neste område som kan vise til lignende kvaliteter (hver fjord er i utgangspunktet isolert og med sin egen dynamikk). Vi har etter hvert også en god del data fra ulike typer rik edellauvskog, spesielt rikt hasselkratt (jf. Gaarder et al. 2005), men det viser seg likevel at flesteparten av de virkelig sjeldne artene er knyttet til furu, hvor skoglig kontinuitet synes å være en fellesnevner (Holtan (red.) 2006, Holtan & Gaarder 2006). Nyere undersøkelser av det vedboende elementet på furulæger understøtter også dette (egne undersøkelser, Finn Oldervik pers. medd.). Det synes klart at sluttavvirking, fragmentering av skogsbestander, treslagsskifte og endringer i sigevannsstrømmen grunnet rasjonell skogsdrift er de viktigste truslene mot skogene og dermed artsinventaret. Klimaendringene vi er vitne til for øyeblikket vil trolig også bli av betydning. Viktigste virkemidddel for å ta vare på disse miljøene på kort sikt er helt klart gjennom et tradisjonelt vern av mange og store lokaliteter etter naturvernloven. 13

19 5 REFERANSER Litteratur Gaarder, G., Holtan, D. & Larsen, P. In press. Slekten skogvokssopper (Hygrophorus) på Nord- Vestlandet. Agarica. Gaarder, G., Holtan, D., Jordal, J.B., Larsen, P. & Oldervik, F Marklevende sopper i hasselrike skoger og mineralrike furuskoger i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, areal- og miljøvernavdelinga. Rapport s. inkl. kart og bilder. Holtan, D verneverdige naturområder på Sunnmøre. Semesteroppgave ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, årsstudiet for natur- og kulturminneoppsyn. 30 s. Holtan, D., (red.) Unike skoger i Norge - Forslag til vern. Rapport, Naturvernforbund, Skogutvalget. 154 s. Norges Holtan, D Olivinfuruskoger i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal fylke, areal- og miljøvernavdelinga. Rapport nr s. Holtan, D. & Grimstad, K.J Kartlegging av biologisk mangfald i Norddal - biologiske undersøkingar i Norddal kommune, rapport. 96 s. Holtan, D. & Grimstad, K.J Biologisk mangfold i Stranda kommune. Kartleggingsrapport Stranda kommune, rapport. 127 s. + kart. Holtan, D. & Gaarder, G Sjeldne storpiggsopper (Sarcodon) på Vestlandet. Agarica 26: Kålås, J.A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste Norwegian red list. Artsdatabanken, Norway. Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Tveten, E., Lutro, O. & Thorsnes, T Geologisk kart over Noreg, berggrunnskart ÅLESUND, M 1: NGU. Muntlige kilder Even Hansen, Oslo Nils Eldar Linge, Norddal Finn Oldervik, Aure 14

20 6 KARTVEDLEGG Kart 1. Avgrensning av lokaliteten Nerhus ved Fjørå i Norddal. Kart 2. Avgrensning av lokaliteten Vikane ved Fjørå i Norddal. 15

21 Kart 3. Avgrensning av lokaliteten Ytterli mellom Vika camping og gården Ytterli i Norddal. Kart 4. Avgrensing av lokaliteten Lingåsen på nordsida av fruktbygda Linge i Norddal. 16

22 Kart 5. Avgrensing av lokaliteten Liabygda i Stranda. 17

23 7 RØDLISTEVEDLEGG Tabell 2. Oversikt over samtlige funn av rødlistede sopper i lokalitetene (22 arter, 140 funn). DH = Dag Holtan, PL = Perry G. Larsen. Vitenskapelig nav n RL Lokalitet UTM-WGS84 Samler Dato Albatrellus subrubescens NT Liabygda LQ DH Albatrellus subrubescens NT Liabygda LQ DH, PL Albatrellus subrubescens NT Liabygda LQ DH, PL Albatrellus subrubescens NT Lingåsen MQ DH Albatrellus subrubescens NT Lingåsen MQ DH Albatrellus subrubescens NT Nerhus MQ DH Albatrellus subrubescens NT Nerhus MQ DH Albatrellus subrubescens NT Nerhus MQ DH Albatrellus subrubescens NT Nerhus MQ DH Albatrellus subrubescens NT Ytterli MQ DH Albatrellus subrubescens NT Ytterli MQ DH, PL Albatrellus subrubescens NT Ytterli MQ DH Albatrellus subrubescens NT Ytterli MQ DH Albatrellus subrubescens NT Ytterli MQ DH Albatrellus subrubescens NT Ytterli MQ DH Albatrellus subrubescens NT Ytterli MQ DH Albatrellus subrubescens NT Ytterli MQ DH Albatrellus subrubescens NT Ytterli MQ DH Bankera fuligineoalba NT Lingåsen MQ DH Bankera fuligineoalba NT Nerhus MQ DH Bankera fuligineoalba NT Nerhus MQ DH, PL Bankera fuligineoalba NT Ytterli MQ DH Bankera fuligineoalba NT Ytterli MQ DH Bankera fuligineoalba NT Ytterli MQ DH Bankera fuligineoalba NT Ytterli MQ DH Bankera fuligineoalba NT Ytterli MQ DH Bankera fuligineoalba NT Ytterli MQ DH Bankera fuligineoalba NT Ytterli MQ DH Bankera fuligineoalba NT Ytterli MQ DH Boletopsis grisea VU Nerhus MQ DH Boletopsis grisea VU Nerhus MQ DH Boletopsis grisea VU Nerhus MQ DH Boletopsis grisea VU Nerhus MQ DH Boletopsis grisea VU Nerhus MQ DH Boletopsis grisea VU Vikane MQ DH Boletopsis grisea VU Vikane MQ DH Boletopsis grisea VU Ytterli MQ DH, PL Boletopsis grisea VU Ytterli MQ DH, PL Boletopsis grisea VU Ytterli MQ DH Boletopsis grisea VU Ytterli MQ DH Boletopsis grisea VU Ytterli MQ DH Boletopsis grisea VU Ytterli MQ DH Boletopsis grisea VU Ytterli MQ DH Boletopsis grisea VU Ytterli MQ DH Boletopsis grisea VU Ytterli MQ DH Boletopsis grisea VU Ytterli MQ DH Boletopsis grisea VU Ytterli MQ PL Boletopsis grisea VU Ytterli MQ DH

24 Vitenskapelig nav n RL Lokalitet UTM-WGS84 Samler Dato Boletopsis grisea VU Ytterli MQ DH Cantharellus melanoxeros NT Nerhus MQ DH Ceriporiopsis myceliosa EN Nerhus MQ DH, PL Cortinarius aureofulvus NT Ytterli MQ DH Cortinarius aureofulvus NT Ytterli MQ PL Cortinarius aureofulvus NT Ytterli MQ Marte Seem Cortinarius barbarorum NT Nerhus MQ DH Cortinarius cupreorufus NT Liabygda MQ DH Cortinarius cupreorufus NT Lingåsen MQ DH Cortinarius cupreorufus NT Lingåsen MQ DH Cortinarius cupreorufus NT Lingåsen MQ DH Cortinarius cupreorufus NT Lingåsen MQ DH, PL Cortinarius cupreorufus NT Nerhus MQ DH, PL Cortinarius cupreorufus NT Nerhus MQ DH Cortinarius cupreorufus NT Ytterli MQ DH Cortinarius cupreorufus NT Ytterli MQ DH Cortinarius cupreorufus NT Ytterli MQ DH Cortinarius mussivus NT Lingåsen MQ DH Cortinarius mussivus NT Lingåsen MQ DH, PL Cortinarius mussivus NT Nerhus MQ DH, PL Hygrocybe splendidissima NT Ytterli MQ Marte Seem Hygrophorus atramentosus EN Liabygda MQ PL Hygrophorus atramentosus EN Liabygda LQ DH, PL Hygrophorus atramentosus EN Lingåsen MQ DH Hygrophorus atramentosus EN Lingåsen MQ DH Hygrophorus atramentosus EN Lingåsen MQ DH, PL Hygrophorus atramentosus EN Nerhus MQ DH, PL Hygrophorus atramentosus EN Nerhus MQ DH Hygrophorus calophyllus EN Lingåsen MQ DH Hygrophorus calophyllus EN Nerhus MQ DH Hygrophorus calophyllus EN Nerhus MQ DH Inonotus tomentosus NT Lingåsen MQ DH Inonotus tomentosus NT Nerhus MQ DH Inonotus triqueter EN Nerhus MQ DH, PL Lactarius citriolens NT Nerhus MQ DH, PL Leucopaxillus gentianeus EN Ytterli MQ DH Porphyrellus porphyrosporus NT Liabygda LQ DH Porphyrellus porphyrosporus NT Liabygda LQ DH, PL Porphyrellus porphyrosporus NT Nerhus MQ DH, PL Porphyrellus porphyrosporus NT Ytterli MQ DH Ramaria botrytis NT Lingåsen MQ DH Ramaria botrytis NT Lingåsen MQ DH Ramaria botrytis NT Nerhus MQ DH Ramaria botrytis NT Nerhus MQ DH Ramaria botrytis NT Nerhus MQ DH Ramaria botrytis NT Nerhus MQ DH Ramaria botrytis NT Nerhus MQ DH Ramaria botrytis NT Nerhus MQ DH Ramaria botrytis NT Nerhus MQ DH Ramaria botrytis NT Nerhus MQ DH Ramaria botrytis NT Nerhus MQ DH Ramaria botrytis NT Vikane MQ DH Ramaria botrytis NT Vikane MQ DH

25 Vitenskapelig nav n RL Lokalitet UTM-WGS84 Samler Dato Ramaria botrytis NT Vikane MQ DH Ramaria botrytis NT Vikane MQ DH Ramaria botrytis NT Vikane MQ DH Ramaria botrytis NT Ytterli MQ DH Russula roseipes NT Liabygda MQ PL Sarcodon leucopus NT Liabygda LQ DH Sarcodon leucopus NT Lingåsen MQ DH, PL Sarcodon leucopus NT Lingåsen MQ DH Sarcodon leucopus NT Nerhus MQ DH Sarcodon leucopus NT Nerhus MQ DH Sarcodon leucopus NT Nerhus MQ DH Sarcodon leucopus NT Nerhus MQ DH Sarcodon leucopus NT Vikane MQ DH Sarcodon leucopus NT Vikane MQ DH Sarcodon leucopus NT Vikane MQ DH Sarcodon leucopus NT Vikane MQ DH Sarcodon leucopus NT Ytterli MQ DH Sarcodon leucopus NT Ytterli MQ DH Sarcodon leucopus NT Ytterli MQ DH Sarcodon leucopus NT Ytterli MQ DH Sarcodon leucopus NT Ytterli MQ DH Sarcodon leucopus NT Ytterli MQ DH Sarcodon leucopus NT Ytterli MQ DH Sarcodon leucopus NT Ytterli MQ DH Sarcodon leucopus NT Ytterli MQ DH Sarcodon leucopus NT Ytterli MQ DH Sarcodon leucopus NT Ytterli MQ DH Tricholoma joachimii EN Ytterli MQ Marte Seem Tricholoma joachimii EN Ytterli MQ DH Tricholoma joachimii EN Ytterli MQ DH Tricholoma joachimii EN Ytterli MQ DH Tricholoma joachimii EN Ytterli MQ DH Tricholoma joachimii EN Ytterli MQ DH Tricholoma joachimii EN Ytterli MQ PL Tricholoma joachimii EN Ytterli MQ PL Tricholoma joachimii EN Ytterli MQ DH Tricholoma joachimii EN Ytterli MQ DH Tricholoma joachimii EN Ytterli MQ DH Tricholoma joachimii EN Ytterli MQ DH