Verdiskaping i næringene

Transkript

1 FAGLIG FORUM FOR NORSKE HAVOMRÅDER Verdiskaping i næringene Faggrunnlag for revisjon av forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten

2 Refereres som: Faglig forum for norske havområder (2019) Verdiskaping i næringene - Faggrunnlag for revisjon av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten M-1297/2019 Design: Skipnes Kommunikasjon AS 2

3 Forord Regjeringen skal som melding til Stortinget i 2020 legge fram en revisjon av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten samt oppdatering av forvaltningsplanene for Norskehavet og Nordsjøen/Skagerrak. Forvaltningsplanene skal gi overordnede rammer for eksisterende og ny virksomhet i havområdene, og legge til rette for sameksistens mellom næringer innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Faglig forum for norske havområder og Den rådgivende gruppen for overvåking (Overvåkingsgruppen) er ansvarlige for å utarbeide det faglige grunnlaget. Det faglige grunnlaget blir utarbeidet som en serie med ulike rapporter hvor denne rapporten inngår. Følgende institusjoner deltar i arbeidet med det faglige grunnlaget: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kartverket, Kystverket, Meteorologisk Institutt, Miljødirektoratet, Norges geologiske undersøkelse, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning, Norsk Polarinstitutt, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og Sjøfartsdirektoratet. Faglig forum februar

4 Innhold Forord... 3 Sammendrag Innledning Definisjoner og metode Definisjoner av begreper brukt i rapporten Om metode for beregning av verdiskaping og sysselsetting i forvaltningsplanområdet Styrker og svakheter ved metoden Samfunnsforhold i landområdene tilknyttet forvaltningsplanområdet Befolkning Utdanning Verdiskaping og sysselsetting Verdiskaping og sysselsetting i de havbaserte næringene Innledning Sjømat Innledning Geografisk og næringsmessig avgrensning Tall for verdiskaping og sysselsetting Framtidsutsikter Petroleum Innledning Geografisk og næringsmessig avgrensning Tall for verdiskaping og sysselsetting Framtidsutsikter Sjøfart (med gods-, kystruter og slepebåter) Innledning Geografisk og næringsmessig avgrensning Tall for verdiskaping og sysselsetting Framtidsutsikter Turisme Innledning Geografisk og næringsmessig avgrensning Tall for verdiskaping og sysselsetting Framtidsutsikter Sammenstilling av verdiskaping og sysselsetting i de havbaserte næringene

5 5. Nye næringsaktiviteter Innledning Snøkrabbe Høsting av raudåte og mesopelagiske arter Restråstoff Framtidig oppdrett av laks og regnbueørret Oppdrett av andre marine arter Dyrking av makroalger Bioprospektering Havvind Havbunnsmineraler Referanseliste Vedlegg 1. Metode og datakilder 5

6 Sammendrag Denne rapporten beskriver noen av de viktigste verdiene det norske samfunnet får fra forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten i form av verdiskaping og sysselsetting fra næringene som har sin virksomhet i og i tilknytning til dette havområdet. Rapporten baserer seg i hovedsak på tall innhentet og systematisert av Statistisk Sentralbyrå (SSB), for verdiskaping og sysselsetting i fire sektorer: sjømat, petroleum, sjøfart og turisme, for årene 2010 og Kapittel 2 beskriver hvilken metode og definisjoner som er lagt til grunn ved innhenting av tallene. Det er en del usikkerhet forbundet med tallene som oppgis for forvaltningsplanområdet for sektorene sjøfart og turisme, men siden sektorene petroleum og sjømat står for hoveddelen av verdiskapingen og sysselsettingen (henholdsvis 91 og 76 prosent i 2016), påvirker dette i liten grad totaltallene som presenteres for forvaltningsplanområdet. Det vises til vedlegg 1 for en mer detaljert beskrivelse av valgt metode og datagrunnlag. Kapittel 3 beskriver utvalgte samfunnsforhold i Finnmark, Troms, deler av Nordland 1 og Svalbard, som utgjør landområdene tilknyttet forvaltningsplanområdet. Forholdene som beskrives er sett opp mot landet for øvrig. I likhet med resten av landet har det vært en økning i befolkningsantall og andelen som tar høyere utdanning i landområdene tilknyttet forvaltningsplanområdet fra 2010 til 2016, om enn noe lavere enn på landsbasis. Samtidig har det vært en sterkere prosentvis økning i verdiskapingen i landområdene tilknyttet forvaltningsplanområdet enn det som er registrert nasjonalt. I kapittel 4 beskrives verdiskapings- og sysselsettingstall for de fire definerte sektorene enkeltvis, og samlet. Det skilles mellom næringer som anses som grunnleggende for de verdiskapende aktivitetene i en sektor (kjernevirksomheter), og næringer med direkte leveranser til kjernevirksomhetene (leverandørvirksomheter). Det er ikke beregnet ringvirkninger av sektorenes kjernevirksomhet utover dette. Forvaltningsplanområdets bidrag til verdiskapingen i Norge vil derfor være høyere enn det som presenteres i denne rapporten. Til sammen bidro de havbaserte næringene til en verdiskaping på om lag 622 milliarder kroner nasjonalt og sysselsatte om lag personer i Nasjonalt var verdiskapingen i de havbaserte sektorene noe lavere i 2016 enn i 2010, som følge av redusert verdiskaping i petroleumssektoren. Reduksjonen i petroleumssektoren skyldes i hovedsak nedgang i oljepris fra 2010 til For de øvrige havbaserte sektorene var verdiskapingen høyere i 2016 enn i Sysselsettingen økte i samtlige av sektorene. For forvaltningsplanområdet Barentshavet- Lofoten har SSB beregnet en verdiskaping på totalt 51,9 milliarder kroner i 2016, som er 14,6 milliarder kroner høyere enn i Med unntak av sjøfartssektoren, økte verdiskapingen i samtlige av sektorene i forvaltningsplanområdet. Størsteparten av økningen stod sjømatssektoren for, etterfulgt av petroleumssektoren. SSB anslår at sektorene i forvaltningsplanområdet sysselsatte omtrent personer i Samtlige av sektorene har opplevd en økning i antall sysselsatte, og til sammen økte antallet sysselsatte med nesten 6000 personer fra 2010 til Sjømatssektoren sysselsetter flest personer innenfor området, og har også hatt størst økning fra 2010 til Utviklingen i de havbaserte næringene kan ha bidratt til den positive utviklingen i samfunnsforholdene i landområdene tilknyttet forvaltningsplanområdet. Tallene fra SSB brukes sammen med annen relevant informasjon fra de ulike sektorene for å beskrive sentrale utviklingstrekk fra 2010 til Framtidsutsikter beskrives også for hver sektor, der det finnes tilgjengelig informasjon. Sjømatsektoren For å avgrense sektoren sjømat til forvaltningsplanområdet, er det kun inkludert fiske og fangst i forvaltningsplanområdet, akvakultur langs kysten i tilknyttede landområdene og foredling av fisk og skalldyr som er fisket, fanget eller oppdrettet i eller i tilknytning til forvaltningsplanområdet. Verdiskapingen i sjømatsektoren tilknyttet forvaltningsplanområdet var på 12,3 milliarder kroner i 2010 og 22 milliarder kroner i I 2016 var det sysselsatt kommuner i Lofoten og Vesterålen. 6

7 personer i sjømatsektoren i forvaltningsplanområdet, som er en økning på 2600 personer fra De tre største næringene i sjømatsektoren: fiske og fangst, akvakultur og fiskeforedling, økte alle fra 2010 til For næringen fiske og fangst skyldes økningen i hovedsak økt kvote av torsk og prisoppgang. For akvakulturnæringen var prisoppgang den viktigste forklaringsfaktoren. Det er en stor forventning til økt utnyttelse av havet og til større produksjon av sjømat i framtiden. Innenfor fiskeri forventes utviklingen å være relativt stabil, men framveksten av nye næringsaktiviteter vil kunne gi en større verdiskaping i årene framover. Innenfor akvakultur vurderes utviklingen til å være positiv, men usikker. Petroleumssektoren Tallene som oppgis for petroleumssektoren tilknyttet forvaltningsplanområdet er basert på lete- og utvinningsaktivitet i Barentshavet. Det er ikke petroleumsaktivitet utenfor Lofoten. Petroleumssektoren er den yngste og største av sektorene, både nasjonalt og i forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten. Den nasjonale verdiskapingen fra petroleumssektoren har blitt redusert fra 598 milliarder kroner i 2010 til 479 milliarder i Dette skyldes i hovedsak en nedgang i oljepris fra om lag 80 dollar per fat i 2010 til i overkant av 40 dollar per fat i Petroleumssektoren stod for 77 prosent av den nasjonale verdiskapingen i de havbaserte sektorene i Samtidig har verdiskaping og sysselsetting økt i forvaltningsplanområdet i perioden. I 2016 var verdiskapingen i petroleumssektoren tilknyttet forvaltningsplanområdet 25,3 milliarder kroner, som tilsvarer en økning på fire milliarder kroner siden Dette skyldes i hovedsak økt aktivitet i Barentshavet. Snøhvit var det eneste produserende feltet i forvaltningsplanområdet og danner grunnlaget for verdiskapings- og sysselsettingstallene for I 2016 kom Goliat i produksjon, noe som er hovedårsaken til den økte aktiviteten fra I tillegg har leteaktiviteten i Barentshavet økt fra 2010 til Ringvirkningene av petroleumsvirksomheten, som ikke er inkludert i tallene, er også positive og betydelige, både i form av verdiskaping og sysselsetting fra leverandørnæringer spredt over hele landet. Barentshavet er det havområdet i Norge hvor petroleumsvirksomheten har pågått i kortest tid og har foreløpig kun to av totalt 83 produserende felt på norsk sokkel. Det planlegges at produksjonen i Barentshavet vil bli mer enn fordoblet innen 2030, som vil medføre økt verdiskaping og sysselsetting fra havområdet. I tillegg estimeres det store uoppdagede ressurser i Barentshavet, noe som øker verdiskapingspotensialet ytterligere på lengre sikt. Sjøfartssektoren For å unngå dobbelttelling er flere store og viktige sjøfartstjenester inkludert i de tre andre sektorene. Dette innebærer at tallene som presenteres for sjøfartssektoren blir en del lavere enn det som ville vært tilfellet om man hadde sett på sjøfartssektoren isolert. For sjøfartssektoren er det tatt utgangspunkt i verdiskapingstall for bedrifter lokalisert i landområder tilknyttet forvaltningsplanområdet. Det er en del metodiske utfordringer forbundet med denne tilnærmingen, da det ikke er mulig å knytte faktisk aktivitet i havområdet til verdiskapingstall, men foreløpig har vi ikke funnet andre tilfredsstillende løsninger. Mens verdiskapingen gikk opp for sjøfartssektoren nasjonalt, gikk den i forvaltningsplanområdet ned fra 1,2 milliarder kroner til 0,9 milliarder kroner fra 2010 til Til tross for dette økte antallet sysselsatte i bedriftene lokalisert ved forvaltningsplanområdet til 2800 sysselsatte personer i 2016, som gir en økning på rundt 900 personer fra I følge prognoser fra risiko- og klassifikasjonsselskapet DNV GL, vil utseilt distanse i forvaltningsplanområdet øke med nærmere 30 prosent fram mot 2040 (Kystverket 2015), men det er usikkert hvor stor betydning dette vil ha for verdiskaping og sysselsetting i sjøfartssektoren. Turismesektoren Det er krevende å knytte turisters konsum direkte til forvaltningsplanområdet, da det ikke er mulig å fastslå betydningen av havområdets eksistens og egenskaper for turistenes reisevalg og forbruk. Som en tilnærming er det tatt utgangspunkt i norske og utenlandske turisters konsum av varer og tjenester i havkommuner tilknyttet forvaltningsplanområdet. Dette innebærer at turisme som forekommer i innlandskommuner, samt forretningsreisende sine utgifter til konsum utelates fra analysen. SSB anslår bruttoproduktet relatert til turisters konsum i havkommunene til 3,7 milliarder kroner 7

8 i 2016, som tilsvarer en økning på om lag 1,3 milliarder kroner fra Antall sysselsatte i utvalgte reiselivsnæringer i havkommunene som kan knyttes til salg av varer og tjenester til turister og norske husholdninger (ekskl. norske forretningsreisende) har økt med 1300 personer, til om lag 6100 sysselsatte personer i Til sammenligning var det sysselsatt personer i de utvalgte reiselivsnæringene nasjonalt. Flere rapporter peker på fortsatt vekst i turismesektoren i årene framover. Tallene som oppgis for turismesektoren tilknyttet forvaltningsplanområdet vurderes som noe usikre. Nye næringsaktiviteter I kapittel 5 gis det en omtale av verdiskapingspotensialet i nye næringsaktiviteter som beskrives i Faglig forums rapport om næringsaktivitet og påvirkning (aktivitetsrapporten). Det presenteres kvantitative anslag på verdiskapingspotensialet for nye næringsaktiviteter i den grad det er mulig. Mange av de nye næringsaktivitetene er for lite utviklet til at det er mulig å gi noen kvantitative anslag på verdiskapingspotensialet, men det gis en kvalitativ beskrivelse i den grad det er mulig. Størst potensial på kort og mellomlang sikt for nye næringsaktiviteter i forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten ser det ut til å være i sjømatsektoren, hvor større utnyttelse av restråstoff og økt fangst av snøkrabbe synes å ha størst verdiskapingspotensial. Det er ikke mulig å summere verdiskapingspotensialet i nye næringsaktiviteter, da det ikke er tatt hensyn til eventuelle behov for avveininger eller tilpasninger til andre næringer. 8

9 1. Innledning Denne rapporten beskriver noen av de viktigste verdiene det norske samfunnet får fra forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten i form av verdiskaping og sysselsetting fra næringene som har sin virksomhet i og i tilknytning til dette havområdet. For en nærmere redegjørelse av næringsaktivitetenes omfang og utvikling i forvaltningsplanområdet, vises det til Faglig forums rapport Næringsaktivitet og påvirkning - Barentshavet og Lofoten (i det følgende kalt aktivitetsrapporten), som ble publisert på Havforum.no 2. januar Faglig forum skal ifølge mandatet gi en beskrivelse av endringer og utviklingstrekk for: de havbaserte næringenes verdiskaping og grunnlaget for verdiskaping (økosystemtjenester). Det er utarbeidet to separate rapporter der den ene beskriver verdiskapingen i de havbaserte næringene og den andre fokuserer på grunn laget for denne verdiskapingen, illustrert ved hjelp av økosystemtjenesterammeverket. Denne rapporten omhandler den første delen av oppgaven gitt i mandatet. Rapporten er utarbeidet av arbeidsgruppen for verdiskaping og økosystemtjenester nedsatt av Faglig forum. Arbeidsgruppen ledes av Miljø direktoratet, og består for øvrig av deltakere fra Fiskeridirektoratet, Kystverket og Oljedirektoratet. Sjøfartsdirektoratet deltar også formelt i arbeids gruppen og har vært holdt informert underveis i arbeidet, men har ikke medvirket i utarbeidelsen av denne rapporten. Arbeidsgruppen har innhentet innspill fra Norges vassdrags- og energidirektorat og Havforskningsinstituttet til omtalen av havvind og marin bioprospektering i kapittel 5 om nye næringsaktiviteter. Rapporten ble godkjent av Faglig forum 27.februar Den andre rapporten, om økosystemtjenester, ble godkjent av Faglig Forum 12. september 2018, og ble publisert på Havforum 23. november Rapporten er basert på innhentet statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for verdiskaping og sysselsetting i utvalgte næringsaktiviteter som forekommer i eller i tilknytning til forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten i 2010 og Det er definert fire sektorer med næringsaktiviteter i tilknytning til forvaltningsplanområdet: sjømat (fiskeri og akvakultur), petroleum, sjøfart (med gods, kystruter og slepebåter), og turisme, som omtales nærmere i denne rapporten. Det er ikke beregnet fullstendige ringvirkninger av sektorenes virksomhet. Det betyr at verdiskapingen og sysselsettingen blir underestimert sammenlignet med om samtlige ringvirkninger hadde blitt inkludert. Vi gjør oppmerksom på at inndelingen av sektorene skiller seg noe fra sektorinndelingen i aktivitetsrapporten og det faglige grunnlaget for øvrig. Blant annet behandles fiskeri og akvakultur i samme sektor i denne rapporten, sjømatsektoren, som også omfatter andre næringer (herunder blant annet foredling og engroshandel) som er mindre omtalt i øvrige deler av det faglige grunnlaget. Mens sjøfart (med gods, kystruter og slepebåter) her er avgrenset for å unngå dobbelttellinger med andre sektorer, så inkluderer skipsfarten i delrapporten Næringsaktivitet og påvirkning-barentshavet og Lofoten også fiske fartøy, våtbulkskip og andre skip tilknyttet petroleums produkter, samt passasjerskip tilknyttet turismesektoren. Tallene fra SSB er supplert med annen relevant informasjon for å beskrive sentrale utviklingstrekk. Det gis også en beskrivelse av framtidsutsikter for verdiskaping og sysselsetting i eksisterende havbaserte næringer, og verdiskapingspotensial i nye næringsaktiviteter, såfremt det finnes tilgjengelig informasjon. Det er ikke mulig å summere verdi - s kapingspotensialet som oppgis for de nye næringsaktivitetene, da det ikke er tatt hensyn til eventuelle behov for avveininger eller tilpasninger til andre næringer. Det kan for eksempel hende at utnytting av potensialet innenfor en næring kan gå ut over mulighetene til å utnytte potensialet i en annen næring. De økonomiske verdiene som presenteres i denne rapporten gir ikke et fullstendig bilde av forvaltningsplanområdets verdi for det norske samfunnet. Hav områdene leverer en rekke økosystem tjenester som individer og samfunnet verdsetter og er avhengige av, men som ikke nødvendigvis gjenspeiles SSB har brukt samme metode som i det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet (jf. kapittel 8 i M ), med noen justeringer. Se Vedlegg 1 Metode og datakilder for en mer detaljert beskrivelse av metode. 9

10 i nasjonal regnskapstallene. Dette kan omfatte et vidt spekter av økosystem tjenester, fra bruk av havet til fritidsfiske og rekreasjon, til grunnleggende livsprosesser som nedbryting av skadelige stoffer, klimaregulering, sedimentdannelse, primærproduksjon med mer. Det vises til rapport om økosystemtjenester for en nærmere gjennomgang av økosystemtjenestene i forvaltningsplanområdet, illustrert med seks eksempler. 2. Definisjoner og metode 2.1 Definisjoner av begreper brukt i rapporten Geografi Nedenfor defineres de geografiske avgrensningene som legges til grunn ved beregning av hvilken verdiskaping og sysselsetting som kan knyttes til forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten. Forvaltningsplanområdet: Barentshavet og havområdet på yttersiden av Lofoten (Barentshavet-Lofoten). Når denne geografiske avgrensningen legges til grunn er verdiskapingstallene for kjernevirksomhetene beregnet ut fra registrert produksjonsverdi i forvaltningsplanområdet. Landområder i tilknytning til forvaltningsplanområdet: Fylkene Finnmark og Troms, kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst, Hadsel, Andøy, Bø, Sortland og Øksnes i Nordland fylke, og Svalbard. Når denne avgrensningen legges til grunn er verdiskapingstallene for kjernevirksomhetene hentet fra fylkesfordelt nasjonalregnskap (FNR) 4. Havkommuner i tilknytning til forvaltningsplanområdet (også kalt havkommuner): Kommuner i fylkene Nordland, Troms og Finnmark med kystlinje mot forvaltningsplanområdet eller mot fjorder som grenser til forvaltningsplanområdet. Det er kun tre kommuner i landområdene tilknyttet forvaltningsplanområdet som er innlandskommuner og som dermed ikke er definert som havkommuner 5. Svalbard er med i sin helhet. Når denne geografiske avgrensningen legges til grunn er fylkesfordelt turismesatellitt brukt sammen med en rekke nøkler, som sysselsettingstall og overnattingsstatistikk i havkommunene, for å anslå verdiskapingen i havkommunene. De ulike geografiske avgrensningene med tilknytning til forvaltningsplanområdet illustreres i figur 2.1. Norge: Når det refereres til tall for Norge, inkluderes alt av verdiskaping og sysselsetting registrert på de definerte næringskodene (NACE-kodene) nasjonalt. Det skilles ikke mellom om næringsaktivitetene forekommer i landområder med kystlinje mot hav eller fjord, eller i innlandsområder. Statistikk og næring Sektor: En gruppe av flere relaterte næringer samlet. I denne rapporten er det definert fire sektorer med tilknytning til forvaltningsplanområdet: sjømat, petroleum, sjøfart (med gods, kystruter og slepebåter), samt turisme. Kjernevirksomhet: Defineres her som de grunnleggende og/eller de verdiskapende næringsaktivitetene i en sektor. Leverandørvirksomhet: Omfatter her kun næringer som har leveranser som kan knyttes direkte til kjernevirksomhetene. Begrepet leveranser dekker varer og tjenester levert til produktinnsats og investeringer i kjernevirksomhetene i en sektor. Verdiskaping/bruttoprodukt: Er lik brutto produksjonsverdi fratrukket produktinnsats. Bruttoprodukt publiseres i basisverdi, det vil si at produktsubsidier er inkludert, men ikke merverdiavgift eller andre produktskatter. Basisverdi er altså den verdien som produsenten sitter igjen med etter at 4 Siden det kun er deler av Nordland fylke som faller inn under landområder tilknyttet forvaltningsplanområdet, har SSB gjort et anslag for hvor mye av verdiskapingen i Nordland fylke i de definerte næringene som tilfaller kommunene i Lofoten og Vesterålen på bakgrunn av registrerte sysselsettingstall i disse 11 kommunene. Se vedlegg 1 for en nærmere beskrivelse av SSBs framgangsmåte. 5 Bardu kommune i Troms fylke, og Karasjok og Kautokeino kommune i Finnmark fylke. 10

11 Figur 2.1. Kart som viser de ulike geografiske avgrensningene som er lagt til grunn. Kilde: Kartverket. merverdiavgift og andre produktskatter er betalt og eventuelle produktsubsidier fra det offentlige er mottatt. I denne rapporten brukes bruttoproduktet til å måle verdiskaping. 6 Kryssløpsdata: Ved hjelp av forutsetninger om strukturen i leveransene kan en lage en tabell som viser hva næringene har levert til andre næringer og til eksport, konsum og andre anvendelser. Videre synliggjøres det hva næringen mottok fra de andre næringene til produktinnsats og investering. Dette kalles en kryssløpstabell. beregning av verdiskaping og sysselsetting i forvaltningsplanområdet SSB har på oppdrag fra arbeidsgruppen for verdiskaping innhentet og systematisert statistikk for verdiskaping og sysselsetting for utvalgte næringsaktiviteter i tilknytning til forvaltningsplanområdet i 2010 og 2016, og for Norge totalt. 7 Metode og datakilder beskrives mer detaljert i vedlegg Om metode for 6 Som mål på verdiskaping har bruttoproduktet flere svakheter, blant annet at miljøgoder, rekreasjonsverdier og kapitalslit ikke er hensyntatt. Til tross for dette er bruttoproduktet en god indikator på generell verdiskaping. 7 SSB har lagt til grunn samme metode som i det faglige grunnlaget for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet (jf. kapittel 8 i M ) med noen justeringer. 11

12 Det er definert fire sektorer med tilknytning til forvaltningsplanområdet: sjømat, petroleum, sjøfart (med gods, kystruter og slepebåter) og turisme. Tall for verdiskaping som presenteres i denne rapporten er oppgitt i løpende priser, med mindre det er spesifisert noe annet. I arbeidet med å kartlegge verdiskaping og sysselsetting fra disse sektorene er det to forhold som har vært spesielt viktig: 1) I størst mulig grad få fram verdiskaping og sysselsetting i Norge (inkludert Svalbard) som følger av virksomhet som foregår i eller i direkte tilknytning til forvaltningsplanområdet (geografisk avgrensning). 2) Å få tydelige avgrensninger mellom de ulike sektorene, det vil si ingen overlapp mellom sektorene (næringsmessig avgrensning). Geografisk avgrensning (punkt 1) Når det gjelder punkt 1) om geografisk avgrensning, er det ønskelig å inkludere verdiskapings- og sysselsettingseffektene i hele landet som følger av næringsvirksomheten som finner sted i eller i direkte tilknytning til forvaltningsplanområdet. Fordi det varierer hvilke bakgrunnsdata som er tilgjengelig for de forskjellige sektorene, har det vært nødvendig å ta i bruk ulike geografiske avgrensninger for å innhente verdiskapingstall (se definisjoner av de ulike geografiske avgrensningene i kapittel 2.1). For sektorene sjømat og petroleum er verdiskapingsog sysselsettingstallene i stor grad basert på faktisk aktivitet i eller i tilknytning til forvaltningsplanområdet. Tallene for disse sektorene antas derfor å i stor grad speile faktisk aktivitet i tilknytning til forvaltningsplanområdet. For sjøfart er det metodisk krevende å få tall for den verdiskaping som finner sted som følge av aktivitet i tilknytning til forvaltningsplanområdet. Dette skyldes at det er vanskelig å koble verdiskaping i sjøfartssektoren til lokalisering av aktiviteten. Som en tilnærming er det tatt utgangspunkt i registrert verdiskaping og sysselsetting i bedrifter lokalisert i tilknyttede landområder. På grunn av de metodiske utfordringene er det stor usikkerhet forbundet med om tallene som presenteres for sjøfartssektoren gjenspeiler aktiviteten i forvaltningsplanområdet. Det er også krevende å knytte turisters konsum direkte til forvaltningsplanområdet, da det ikke er mulig å fastslå betydningen av havområdets eksistens og egenskaper for turistenes reisevalg og forbruk. I denne analysen er det tatt utgangspunkt i norske og utenlandske turisters konsum og etterspørsel av varer og tjenester i de definerte havkommunene, jf. kapittel 2.1. Dette innebærer at turistkonsum i innlandskommuner, samt norske forretningsreisende sine utgifter til konsum og etterspørsel utelates. På grunn av de metodiske utfordringene er det en del usikkerhet forbundet med tallene som presenteres for turismesektoren. Næringsmessig avgrensning (punkt 2) Det skilles mellom næringer som anses som grunnleggende for de verdiskapende aktivitetene i en sektor (kjernevirksomheter), og næringer med direkte leveranser til kjernevirksomhetene (leverandørvirksomheter). Fokus har vært på å få beskrevet verdiskapingen i kjernevirksomhetene, samt de største bidragsyterne blant den direkte leverandørindustrien til sektorene. Det ble gjort et grundig arbeid for å fordele relevante næringskoder på ulike sektorer i det faglige grunnlaget for Norskehavet. Dette legges til grunn her. Noen næringskoder kan i utgangspunktet defineres inn i flere sektorer. Dette gjelder særlig næringskoder relatert til sjøfart, som både kan knyttes til sjøfartssektoren og sektoren som benytter seg av sjøfartstjenestene. I disse tilfellene er næringene fordelt på de ulike sektorene. For eksempel er næringen forsyning og andre sjøtransporttjenester for offshore definert som leverandørvirksomhet for petroleumssektoren, og trukket ut av sjøfartssektoren. Fordelingen av næringskoder har derfor vært et viktig grep for å hindre dobbelttelling mellom sektorene, og for å kunne summere tallene for verdiskaping og sysselsetting for Barentshavet-Lofoten. Det er ikke beregnet fullstendige ringvirkninger av sektorenes kjernevirksomhet. Det som er regnet med, er de såkalte direkte leveransene til sektorens kjernevirksomhet, definert etter to kriterier: 1) de økonomisk største og/eller 2) de næringsmessig næreste/likeste. Det betyr at verdiskapingen og sysselsettingen blir underestimert sammenlignet med om samtlige ringvirkninger hadde blitt inkludert i verdiskapingstallene. 12

13 Tabell 2.1 Næringsmessig og geografisk avgrensning av de fire sektorene Sektor Sjømat Kjernevirksomhet (næringsmessig avgrensning) Fiske og fangst, akvakultur, foredling, engroshandel med sjømat og produksjon av rå fiskeoljer og fett Tilnærming (geografisk avgrensning) Fiske og fangst: næringsaktivitet i forvaltningsplanområdet. Akvakultur: næringsaktivitet i landområder tilknyttet forvaltningsplanområdet. Foredling og engroshandel av sjømat: andel av fiske og oppdrett i Norge som kan knyttes til forvaltningsplanområdet. Produksjon av rå fiskeoljer og fett: andelen fiske og fangst i Norge som kan knyttes til forvaltningsplanområdet. Petroleum Sjøfart Turisme Utvinning og produksjon av olje og gass med tilknyttede tjenester. Innenriks og utenriks sjøfart med gods, og innenlandske kystruter. Overnatting og servering, transport, andre tjenester og varer. Lete- og utvinningsaktivitet i forvaltningsplanområdet. Næringsaktiviteter i landområder tilknyttet forvaltningsplanområdet. Norske og internasjonale turisters konsum av varer og tjenester i havkommunene. Kryssløpsdataene viser hvem som bruker produktene som produseres i næringene. Her er det bare andelene av verdiskaping og sysselsetting i de nevnte leverandør næringene som kan knyttes til leveranser til kjerne virksomhetene som er av interesse. For eksempel benyttes kryssløpsdata for å se hvor stor andel av produksjonen/reparasjonen av skip og båter som ble levert til sektorene sjøfart, olje- og gassutvinning, fiske med mer. Oppsummering næringsmessig og geografisk avgrensning Tabell 2.1 oppsummerer hvilke kjernevirksomheter som defineres innenfor hver sektor, og viser valgt tilnærming for å beregne verdiskaping og sysselsetting. Vedlegg 1 gir en mer detaljert oversikt over hvilke næringer, med tilhørende NACE-koder, som er definert som kjernevirksomheter og leverandørvirksomheter i hver av de fire sektorene. 2.3 Styrker og svakheter ved metoden To klare fordeler ved metoden som er lagt til grunn er at verdiskapingen og sysselsettingen i stor grad er knyttet til selve forvaltningsplanområdet, og at det er mulig å aggregere tallene på tvers av sektorene, slik at det kan gis et totalbilde av hva de havbaserte næringene i Barentshavet-Lofoten bidrar med til det norske samfunnet. Den største svakheten ved metoden er at det er forskjeller mellom sektorene når det kommer til hvor lett det er å knytte verdiskaping og sysselsetting til forvaltningsplanområdet. Det har vært nødvendig å ta i bruk ulike tilnærminger for å innhente verdiskapingstall fra de ulike sektorene, jf. beskrivelse av næringsmessig og geografisk avgrensning i kapittel 2.2 og i de sektorvise omtalene i kapittel 4. For sektorene sjømat og petroleum har det vært mulig å få gode tall på verdiskaping og sysselsetting relatert til forvaltningsplanområdet, mens for sektorene sjøfart og turisme er det krevende å koble aktiviteter med tilknytning til forvaltningsplanområdet med verdiskapingstall. Dette gjør at det er større usikkerhet forbundet med tallene som oppgis for sektorene turisme og sjøfart. Selv om det er en del usikkerhet forbundet med tallene som oppgis for sektorene sjøfart og turisme, påvirker dette i liten grad totalbildet av verdiskapingen i forvaltningsplanområdet, siden sektorene petroleum og sjømat står for hoveddelen av verdiskapingen og sysselsettingen (henholdsvis 91 og 76 prosent i 2016). Siden det ikke er beregnet fullstendige ringvirkninger av sektorenes kjernevirksomhet, vil den reelle verdiskapingen knyttet til forvaltningsplanområdet være høyere enn det som presenteres i denne rapporten. Det er viktig å understreke at verdiskapings- og sysselsettingstallene som her rapporteres for forvaltningsplanområdet, ikke er ekvivalent med det samfunnsøkonomiske tapet for Norge hvis disse 13

14 næringene hadde bortfalt. For å kunne si noe om dette, må man kjenne til de alternative anvendelsene av ressursene med tilhørende avkastning til ressursene som benyttes som innsatsfaktorer i næringene i Barentshavet-Lofoten. Dette i tillegg til verdiskaping som følge av de fullstendige ringvirkningene fra sektorene. 3. Samfunnsforhold i landområdene tilknyttet forvaltningsplanområdet 3.1 Befolkning Norges befolkning passerte fem millioner i Figur 3.1 illustrerer utviklingen i befolkningstallet for Norge og landområdene tilknyttet forvaltningsplanområdet i perioden Fra 2010 til 2016 vokste Norges befolkning med 7,1 prosent, til nærmere 5,2 millioner personer ved utgangen av Totalt bodde det om lag personer i landområdene tilknyttet forvaltningsplanområdet i 2016, noe som utgjør omtrent 5,5 prosent av Norges befolkning. Det er registrert befolkningsvekst både i fylkene Troms og Finnmark, i de elleve kommunene i Nordland og på Svalbard, men veksten var lavere enn for Norge totalt. 3.2 Utdanning Norge har en høyt utdannet befolkning. Tabell 3.1 viser utdanningsnivået i Norge og landområder tilknyttet forvaltningsplanområdet i 2010 og 2016, gjennom å vise hvordan befolkningen fordeler seg på høyest fullførte utdanningsnivå i de ulike regionene. I 2016 hadde 33 prosent av Norges befolkning (16 år eller eldre) gjennomført høyskole eller universitetsutdanning (kort eller lang). Andelen som hadde gjennomført høyere utdanning i de tilknyttede landområdene var noe lavere enn i Norge totalt. De observerte endringene mellom 2010 og 2016, tyder på at det har vært en økende andel av befolkningen som tar høyere utdanning i perioden, både i Norge totalt og i landområdene tilknyttet forvaltningsplanområdet. Som en naturlig følge av dette, har andelen av befolkningen som kun har utdanning fra grunnskole og videregående skole gått ned i samtlige regioner. Figur 3.1 Befolkning i Norge og i landområdene tilknyttet forvaltningsplanområdet relativt til 2010-nivå. 8 8 Nordland omfatter kun kommuner med tilknytning til forvaltningsplanområdet: Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst, Hadsel, Andøy, Bø, Sortland og Øksnes. 14

15 Tabell 3.1 Utdanningsnivå i Norge og landområder tilknyttet forvaltningsplanområdet Andel av personer over 16 år Region Utdannelsesnivå Hele landet Grunnskolenivå 29 % 27 % Videregående skole-nivå 43 % 38 % Fagskolenivå - 3 % Universitets- og høgskolenivå kort (omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år). 21 % 23 % Universitets- og høgskolenivå lang (omfatter høyere utdanning på mer enn 4 år, samt forskerutdanning) 7 % 10 % Troms Grunnskolenivå 33 % 29 % Videregående skole-nivå 40 % 36 % Fagskolenivå - 3 % Universitets- og høgskolenivå kort (omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år). 20 % 22 % Universitets- og høgskolenivå lang (omfatter høyere utdanning på mer enn 4 år, samt forskerutdanning) 7 % 9 % Grunnskolenivå 38 % 35 % Videregående skole-nivå 39 % 36 % Fagskolenivå - 3 % Universitets- og høgskolenivå kort (omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år). 19 % 21 % Universitets- og høgskolenivå lang (omfatter høyere utdanning på mer enn 4 år, samt forskerutdanning) 4 % 6 % Finnmark Nordland Grunnskolenivå 46 % 42 % 11 Videregående skole-nivå 38 % 36 % Fagskolenivå - 3 % Universitets- og høgskolenivå kort (omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år). 14 % 16 % Universitets- og høgskolenivå lang (omfatter høyere utdanning på mer enn 4 år, samt forskerutdanning) 2 % 4 % 3.3 Verdiskaping og sysselsetting I 2016 var bruttonasjonalprodukt i Norge (målt i løpende priser) 2 760,5 milliarder kroner, nesten 20 prosent høyere enn i I landområdene tilknyttet forvaltningsplanområdet vokste verdiskapingen målt i bruttoprodukt med nærmere 40 prosent, fra 91,3 milliarder kroner i 2010 til 126,9 milliarder kroner i Antall sysselsatte i Norge vokste med om lag 6,6 prosent fra 2010 til 2016, som gir en svakere prosentvis økning enn verdiskapingen i samme periode. I 2016 var det om lag 2,76 millioner sysselsatte personer i Norge, hvorav om lag var sysselsatt i landområdene tilknyttet forvaltningsplanområdet. I likhet med utviklingen i verdiskaping, var det en sterkere vekst i antall sysselsatte i landområdene tilknyttet forvaltningsplanområdet enn i Norge totalt Antallet sysselsatte økte totalt med nærmere åtte prosent i de aktuelle fylkene og kommunene fra Vi gjør oppmerksom på at verdiskaping og syssel setting i landområdene ikke fullt ut gjenspeiler nærings aktivitetene som forekommer i eller i nær tilknytning til forvaltningsplanområdet, som er fokuset i denne rapporten. Dette skyldes at en del av næringsaktivitetene som foregår i tilknytning til forvaltningsplanområdet vil generere verdiskaping og sysselsetting andre steder i landet. For eksempel kan noe av verdiskapingen tilknyttet utvinning av petroleumsressurser i forvaltningsplan området registreres på bedrifter lokalisert i de store byene, og en del av sysselsettingen vil forekomme i andre regioner. Det er likevel sannsynlig at næringsaktivitetene som forekommer i tilknytning til forvaltningsplanområdet har betydning for utviklingen i de tilknyttede landområdene. 9 Data for utdanningsnivå for Svalbard er ikke tilgjengelig og er derfor ekskludert fra tabellen. 10 Til og med 2016 er fagskolenivå inkludert i videregående skole-nivå. Fra og med 2016 rapporteres fagskolenivå som et selvstendig nivå. 11 Nordland viser et snitt for utdanningsnivået i de 11 kommunene som er definert inn i landområder tilknyttet forvaltningsplanområdet. 15

16 4. Verdiskaping og sysselsetting i de havbaserte næringene 4.1 Innledning Dette kapitlet gir en sektorvis beskrivelse av utviklings trekk i perioden for de fire sektorene: sjømat, petroleum, sjøfart og turisme, basert på innhentede tall fra SSB og annen tilgjengelig informasjon. Videre gis det en overordnet beskrivelse av framtidsutsiktene i de enkelte sektorene, i den grad det finnes tilgjengelig informasjon om dette. Det har ikke vært gjennomført egne framskrivninger i forbindelse med dette arbeidet, da det har vært prioritert å få gode tall på verdiskaping og sysselsetting i forvaltningsplanområdet for 2010 og Beskrivelsene av framtidsutsikter i de ulike sektorene er derfor basert på ulike informasjonskilder. 4.2 Sjømat Innledning I Norge har fiske vært en forutsetning for en utbredt bosetting langs landets lange kystlinje. Norske havområder har vært rike på fisk, som også i moderne tid er en viktig naturressurs. I de senere tiårene har også fiskeoppdrett vokst fram som en næring av stor økonomisk betydning. I tillegg er fiskeforedling en betydelig næring. Fiskeforedlingsbedriftene er typisk lokalisert langs kysten, i nærhet til leveransene fra fiske og fra oppdrett. Med sjømatsektoren menes i denne sammenheng utnyttelse av viltlevende marine ressurser, akvakultur og foredling. Fangst av norske fartøy på landsbasis var 2,7 millioner tonn i 2010 og 2,2 millioner tonn i Nedgangen skyldes i hovedsak reduksjon i fangst av norsk vårgytende sild og lodde i forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten. Samtidig har fangst av torsk økt fra tonn til tonn. Økningen i torskefangstene har bidratt til en forbedring i verdiskapingen fra 2010 til (Kilde: Norges Fiskerier, Fiskeridirektoratet). Tilstanden for de viktigste kommersielle bestandene i Barentshavet er god eller svært god. Fangstene av norske fartøy i forvaltningsplanområdet var i 2010 i overkant av 1,2 millioner tonn og i 2016 knappe tonn. Nedgangen skyldes i all hovedsak bortfallet av loddefisket og reduserte sildefangster. I 2010 landet utenlandske fartøy tonn av fangsten sin fra forvaltningsplanområdet i Norge. Tilsvarende tall for 2016 var tonn. Det er en stor forventning til utnyttelsen av havet både som produksjonsområde for akvakultur og for de levende marine ressursene i framtiden. Dette framgår både av OECD sin rapport The Ocean Economy in 2030 (2016) og av FNs bærekraftmål Geografisk og næringsmessig avgrensning For å avgrense sektoren sjømat til forvaltningsplan området er det kun inkludert aktivitet i næringene fiske og fangst i Barentshavet og Lofoten, akvakultur langs kysten i landområdene tilknyttet forvaltningsplanområdet og foredling av fisk og skalldyr som er fisket, fanget eller oppdrettet i eller i tilknytning til forvaltningsplanområdet. All verdiskaping og sysselsetting innen disse næringene inkluderes, såframt råvarene stammer fra forvaltningsplanområdet. Tallene for foredling inkluderer ikke bearbeiding av stortare til alginat, da denne næringsaktiviteten er registrert på en næringskode som ikke er inkludert i dette arbeidet. Siden det ikke forekommer høsting av stortare i forvaltningsplanområdet, har dette kun betydning for tallet som oppgis for foredling i Norge, som hadde vært høyere om bearbeiding av stortare til alginat hadde vært inkludert. All fangst i forvaltningsplanområdet fra norske fartøy er inkludert, i tillegg er det som er landet i Norge fra utenlandske fartøy tatt med. Fangst av utenlandske fartøy landet i utlandet er ikke inkludert selv om den er fanget i forvaltningsplanområdet. Vi har informasjon om mengden av disse landingene, men ikke om verdien av fangstene som blir landet i utlandet av utenlandske fartøy. Kjernevirksomheten i sjømatsektoren omfatter primær og sekundærnæringer i direkte kontakt med marine arter inkludert laks og ørret. Leverandørvirksomheten for sjømatsektoren er avgrenset til bygging og reparasjon av fartøy, produksjon av fôrvarer og 16

17 veterinærtjenester, samt produksjon av tau og nett. Mer presis definisjon av kjernevirksomhet og leverandørvirksomhet finnes i vedlegg. Brønnbåter, som blant annet frakter levende fisk mellom akvakulturanlegg og utgjør et eget foretak, er tatt med i sektoren sjøfart, og er derfor utelatt her. I de tilfeller der brønnbåten ikke er skilt ut som eget foretak, men inngår i den interne produksjonsprosessen ved akvakulturanlegget, så vil dette inngå i sjømatsektoren Tall for verdiskaping og sysselsetting Tabell 4.1 viser bruttoproduktet (verdiskapingen) i milliarder kroner for Barentshavet-Lofoten. Tabell 4.2 viser sysselsettingen i antall tusen personer i næringsvirksomhetene som utgjør kjernevirksomheten og summen av leverandørvirksomheten i sjømatsektoren tilknyttet forvaltningsplanområdet. Kolonnene merket Norge viser verdiskapingen og sysselsettingen i hele landet i de ulike næringsvirksomhetene som utgjør sjømatsektoren 12. Kolonnene merket Barentshavet-Lofoten viser verdiskapingen og sysselsettingen i hele landet i sjømatsektoren lokalisert i forvaltningsplanområdet eller med råstoff fra forvaltningsplanområdet. Verdiskapingen i sjømatsektoren i Norge var i ,1 milliarder kroner, fordelt på 30,8 milliarder kroner på kjernevirksomheten og 2,3 milliarder kroner på leverandørvirksomheten. I 2016 var verdiskapingen økt til 57,5 milliarder kroner, hvorav 2,6 milliarder kroner i leverandørvirksomheten. Økningen skjedde altså i all hovedsak i kjernevirksomheten. Økningen kan forklares med økt torskekvote og økte priser både innenfor villfisk og oppdrett. Bruttoproduktet i sjømatsektoren tilknyttet forvaltnings planområdet (kolonne Barentshavet-Lofoten) var på 12,3 milliarder kroner i 2010 og 22,0 milliarder kroner i Det er gitt anslag på hvor mye av den samlede verdiskapingen fra leverandørnæringene som kan tilskrives Barentshavet-Lofoten, basert på den beregnede andelen for kjernevirksomheten (38 prosent). I 2010 utgjorde dette 0,9 milliarder kroner, mens leverandørvirksomhetens bidrag til verdiskapingen var økt til 1,0 milliarder kroner i Sjømatsektoren sysselsatte i hele Norge personer i 2010 og i Av dette var henholdsvis 2400 og 2800 sysselsatt i leverandørvirksomheter. I forvaltningsplanområdet Barentshavet Lofoten var sysselsatt i kjernevirksomheten i I 2016 var dette økt til sysselsatte. For sysselsetting brukes andelene 41 prosent og 43 prosent som estimat for sysselsettingen i leverandørvirksomheten, noe som betyr 1000 sysselsatte i 2010 og 1200 sysselsatte i leverandørvirksomheten i forvaltningsplanområdet i Samlet var det i sjømat sektoren i forvaltnings planområdet sysselsatte i 2010 og sysselsatte i 2016, med andre ord en økning i antall sysselsatte på vel 18 prosent. Dette skyldes i hovedsak den økte aktiviteten innenfor torskefisket som følge av økte torskekvoter. Tabell 4.1 Verdiskaping i sjømatsektoren i Barentshavet-Lofoten Bruttoprodukt i milliarder kroner (løpende priser) Næringsvirksomhet Norge (i mrd. kroner) Barentshavet-Lofoten (i mrd. kroner) Andel av total (%) Fiske og Fangst 9,2 14,0 5,2 8,6 56 % 62 % Akvakultur 13,2 29,4 3,0 7,5 22 % 25 % Fiskeforedling 6,4 9,2 2,5 3,9 39 % 42 % Produksjon av rå fiskeoljer og fett 0,3 0,0 0,2 0,0 55 % 59 % Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr 1,6 2,3 0,6 1,0 39 % 42 % Sum kjernevirksomhet 30,8 54,9 11,4 21,0 37 % 38 % Sum leverandørvirksomhet 2,3 2,6 0,9 1,0 37 % 38 % Sum kjerne- og leverandørvirksomhet 33,1 57,5 12, % 38 % 12 For de nasjonale tallene er kun fangsten av norske fartøy inkludert, mens i forvaltningsplanområdet er også fangst tatt i forvaltningsplanområdet av utenlandske fartøy landet i Norge tatt med i verdiskapings- og sysselsettingstall. 17

18 Tabell 4.2 Sysselsetting i sjømatsektoren i Barentshavet-Lofoten Sysselsatte oppgitt i 1000 personer Næringsvirksomhet Norge (i 1000 personer) Barentshavet-Lofoten (i 1000 personer) Andel av total (%) Fiske og Fangst 9,1 10,9 5,1 6,7 56 % 62 % Akvakultur 6,0 7,6 1,3 1,7 22 % 22 % Fiskeforedling 9,7 10,8 3,8 4,4 39 % 41 % Produksjon av rå fiskeoljer og fett 0,5 0,3 0,3 0,2 55 % 59 % Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr 1,9 1,5 0,7 0,6 39 % 41 % Sum kjernevirksomhet 27,1 31,0 11,2 13,5 41 % 43 % Sum leverandørvirksomhet 2,4 2,8 1,0 1,2 41 % 43 % Sum kjerne- og leverandørvirksomhet 29,5 33,8 12,1 14,7 41 % 43 % Framtidsutsikter Det er en stor forventning til utnyttelsen av havet til produksjon av sjømat i framtiden. Innenfor fiskeri forventes utviklingen å være relativt stabil, men framveksten av nye næringsaktiviteter som høsting på lavere trofisk nivå, fangst av snøkrabbe, samt bedre utnyttelse av restråstoff, vil kunne gi større verdiskaping i årene framover. Både fangst av snøkrabbe og bedre utnyttelse av restråstoff kan knyttes til forvaltningsplanområdet Barentshavet- Lofoten. Høsting på lavere trofisk nivå vil nok delvis skje i Barentshavet-Lofoten, men hoveddelen av denne virksomheten forventes å skje i andre havområder. Innenfor akvakultur vurderes utviklingen til å være positiv, men usikker. Oppdrett av andre marine arter, integrert havbruk og kulturbetinget høsting kan gi grunnlag for økt vekst, men avtrykket på miljøet må holdes innenfor et forsvarlig nivå. Innenfor forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten kan det likevel forventes en viss vekst innen akvakultur, siden fotavtrykket her er mindre enn i områder i sør. 4.3 Petroleum Innledning Et overordnet prinsipp i norsk petroleumsforvaltning er at leting, utbygging og drift av petroleumsressursene skal skape størst mulige verdier for samfunnet. Inntektene skal komme staten, og dermed hele samfunnet, til gode, både dagens og framtidige generasjoner. Hovedbegrunnelsen er den ekstraordinære avkastningen som kommer fra utvinning av petroleumsressursene. Ettersom eiendomsretten til petroleumsressursene tilhører fellesskapet, sikrer staten seg en stor andel av verdiene som skapes. Petroleumssektoren er den yngste og største av sektorene, målt i verdiskaping, statens inntekter, investeringer og eksportverdi. Sektoren er derfor svært viktig for norsk økonomi og for finansieringen av det norske velferdssamfunnet. Bruttoproduktet i næringene utvinning av olje og gass, inkludert rørtjenester samt tjenester i tilknytning til utvinning av olje og gass var 490 milliarder kroner i SSB anslår at antall direkte og indirekte syssel satte i petroleumssektoren var om lag i 2017 (Statistisk sentralbyrå 2018). Statens nettokontantstrøm fra petroleumsvirksomhet var 168 milliarder kroner i 2017, og består av skatteinntekter, inntekter fra miljø- og arealavgifter, netto kontantstrøm fra statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og utbytte fra Equinor. Dette utgjør om lag 24 prosent av statens samlede netto kontantstrøm. Kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten forventes å øke betydelig i 2018 og 2019, til henholdsvis 259 og 286 milliarder kroner, som følge av høyere olje- og gasspriser og økt produksjon (Finansdepartementet 2018). Investeringer i petroleumssektoren står for om lag en femtedel av totale investeringer i produksjonskapital i Norge. Selv mindre petroleumsprosjekter på kontinentalsokkelen kan sammenlignes med de største industrielle investeringene på fastlandet. Siden produksjonen på norsk sokkel startet tidlig på 70-tallet, er det blitt produsert over 7000 millioner standardkubikkmeter oljeekvivalenter (mill. Sm 3 o.e.). Dette har bidratt med over milliarder kroner til Norges bruttonasjonalprodukt, målt i 18

19 dagens kroneverdi. I tillegg kommer verdiskaping fra tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass og petroleumsrettet leverandørindustri. Samtidig har bare om lag 45 prosent av de samlede utvinnbare ressursene på norsk kontinentalsokkel blitt produsert. Nordsjøen har lengst historie med norsk petroleumsvirksomhet og har 63 produserende felt. I Norskehavet er 18 felt i produksjon. Barentshavet er det nyeste området med petroleumsvirksomhet og har foreløpig kun to produserende felt, Snøhvit og Goliat. Aktiviteten vil øke markant i Barentshavet framover etter hvert som flere felt bygges ut og en større infrastruktur etableres. Oljedirektoratets estimat for uoppdagede ressurser viser at nærmere to tredjedeler av de uoppdagede olje- og gassressursene på norsk sokkel forventes å være i Barentshavet Geografisk og næringsmessig avgrensning Lete-, bore- og produksjonsvirksomhet, samt transport av olje og gass med tankskip og i rør fra feltene, finner sted i Barentshavet, mens leveranser av varer og tjenester til produktinnsats og investeringer produseres i hovedsak på fastlandet, spredt langs hele kysten. Det er den samlede verdiskapingen og sysselsettingseffekten i hele Norge utløst av virksomheten på sokkelen i Barentshavet som er av interesse. Det er ikke petroleumsaktivitet i Lofoten. Kjernevirksomhetene består av utvinningsnæringen, tjenestenæringen og rørtransporten, mens leverandørvirksomheten består av hele eller deler av åtte næringer. For nærmere beskrivelser av tallgrunnlag og metode, henvises det til Vedlegg 1. Hver enkelt sluttleveranse til petroleumsvirksomheten i Barentshavet (for eksempel en produksjonsinnretning) kan ha mange underleverandører. En underleverandør (for eksempel en produsent av bolter og muttere) kan også bidra til et sluttprodukt som ender i en annen næringsvirksomhet enn petroleum, for eksempel et rør i et passasjerskip i tillegg til en boreinnretning på en oljeplattform. Det er i praksis vanskelig å isolere, tallfeste og summere alle nettoeffekter i en leveransekjede. Petroleumssektoren vil derfor stå for høyere total verdiskaping enn det som beskrives i dette kapitlet. Verdiskapings- og sysselsettingstall som presenteres for Barentshavet i denne rapporten baseres i hovedsak på aktiviteten fra de produserende feltene Snøhvit og Goliat i Snøhvit Snøhvit-feltet er et gassfelt og ligger i den sentrale delen av Hammerfest-bassenget, om lag 140 km nordvest for Hammerfest. Snøhvit var den første feltutbyggingen i Barentshavet og startet produksjonen i Det er ventet at feltet kan produsere til etter Feltet er bygd ut med et undervannsproduksjonsanlegg og brønnstrømmen transporteres i rørledning til et prosesseringsanlegg på Melkøya utenfor Hammerfest. Der blir gassen prosessert og kjølt ned til flytende naturgass (liquefied natural gas LNG). Samtidig skilles det ut CO₂ som sendes tilbake til feltet for reinjeksjon i formasjonene. Fra Melkøya transporteres den flytende gassen med spesialbygde skip til globale mottakerterminaler. Goliat Goliat-feltet er et oljefelt og ligger i den sørvestlige delen av Barentshavet, om lag 85 km nordvest for Hammerfest og 50 km sørøst for Snøhvit-feltet. Det er ventet at feltet kan produsere til etter Goliat er det første oljefeltet som er bygget ut i Barentshavet, og produksjonen startet i Feltet er bygget ut med havbunnsinnretninger knyttet til en sirkulær, flytende produksjons- og lagringsinnretning. Oljen lastes over på skytteltankskip og transporteres til markedet Tall for verdiskaping og sysselsetting Tabell 4.3 viser verdiskaping i petroleumssektoren for kjernevirksomhet og leverandørvirksomhet i 2010 og 2016, målt i bruttoprodukt i milliarder kroner. Den nasjonale verdiskapingen fra petroleumssektoren har blitt redusert fra 598 milliarder kroner i 2010 til 479 milliarder i Dette skyldes i hovedsak en nedgang i oljepris fra om lag 80 dollar per fat i 2010 til i overkant av 40 dollar per fat i Petroleumssektoren stod for 77 prosent av verdiskapingen nasjonalt i de havbaserte sektorene i Samtidig har verdiskapingen økt i forvaltningsplanområdet i perioden. Kjernevirksomheten for petroleum i Barentshavet skapte verdier for 21,9 milliarder kroner i 2016, mens leverandørvirksomheten skapte verdier for 3,4 milliarder kroner. Samlet har disse skapt verdier for 25,3 milliarder kroner i Barentshavet i 2016, og har med dette økt med fire milliarder kroner siden

20 Tabell 4.3 Verdiskaping i petroleumssektoren i Barentshavet-Lofoten Bruttoprodukt i milliarder kroner (løpende priser) Næringsvirksomhet Norge (i mrd. kroner) Barentshavet-Lofoten (i mrd. kroner) Andel av total (i %) Kjernevirksomhet (utvinning, rørtransport og tjenester) 532,8 413,6 19,0 21,9 4 % 5 % Sum leverandørvirksomhet 65,6 65,1 2,3 3,4 4 % 5 % Sum kjerne- og leverandørvirksomhet 598,4 478,7 21,3 25,3 4 % 5 % Tabell 4.4 Sysselsetting i petroleumssektoren i Barentshavet-Lofoten Sysselsatte oppgitt i 1000 personer Næringsvirksomhet Norge (i 1000 personer) Barentshavet-Lofoten (i 1000 personer) Andel av total (i %) Kjernevirksomhet (utvinning, rørtransport og tjenester) 53,1 53,7 5,9 6,2 11 % 12 % Sum leverandørvirksomhet 62,4 64,9 6,9 7,5 11 % 12 % Sum kjerne- og leverandørvirksomhet 115,5 118,6 12,7 13,7 11 % 12 % Tabell 4.4 viser sysselsetting i petroleumssektoren for kjernevirksomhet og leverandørvirksomhet i 2010 og 2016, målt i antall tusen personer. Den nasjonale, direkte sysselsettingen fra petroleumssektoren har økt fra personer i 2010 til personer i Kjernevirksomheten for petroleumssektoren i Barentshavet sysselsatte om lag 6200 personer i 2016, mens leverandørvirksometen sysselsatte om lag 7500 personer. Samlet sysselsetting for disse er om lag personer, og har med dette økt med over 1000 personer siden Økt verdiskaping og sysselsetting fra petroleumssektoren i forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten skyldes i hovedsak høyere petroleumsaktivitet i Barentshavet. Samtidig har nedgangen i oljeprisen i perioden hatt en dempende effekt på økningen i verdiskaping. Snøhvit var det eneste produserende feltet i havområdet og dannet grunnlaget for verdiskapings- og sysselsettingstallene for I 2016 kom Goliat-feltet i produksjon. Dette er hovedårsaken til den økte aktiviteten fra Leteaktiviteten har også økt i Barentshavet fra 2010 til I tillegg til å være den største sektoren nasjonalt, er petroleumssektoren nå også blitt den største blant de havbaserte sektorene med tilknytning til Barentshavet, målt i verdiskaping. I 2010 bidro verdiskapingen i Barentshavet med 3,6 prosent av verdiskapingen fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. I 2016 har dette økt til 5,3 prosent, og det forventes å øke ytterligere med de neste utbyggingene Johan Castberg, Alta/Gohta og Wisting. Ringvirkningene av petroleumsvirksomheten, som ikke er inkludert i tallene, er også positive og betydelige både i form av verdiskaping og sysselsetting fra leverandørnæring spredt over hele landet Framtidsutsikter Ved utgangen av 2017 var det funnet 554 millioner standardkubikkmeter oljeekvivalenter (mill. Sm 3 o.e.) i Barentshavet. I tillegg er Oljedirektoratets estimat for uoppdagede ressurser i Barentshavet på om lag 2500 mill. Sm 3 o.e (Oljedirektoratet 2018). Dette tilsvarer om lag 60 prosent av de totale uoppdagede ressursene som er estimert på norsk sokkel og inkluderer ressurser både i åpne områder og områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Ved utgangen av 2017 var kun 64 mill. Sm 3 o.e. produsert fra Snøhvit og Goliat. I 2022 vil produksjonen fra Johan Castberg starte opp, og innen 2030 planlegges det at produksjonen fra Alta/Gohta og Wisting startes opp. Med disse feltene vil produksjonen bli mer enn doblet innen

21 Johan Castberg Johan Castberg-feltet er det hittil største oljefeltet som er funnet i Barentshavet. Dette blir den tredje feltutbyggingen i Barentshavet, og forventede utvinnbare ressurser er beregnet til 89 mill. Sm 3 o.e. Planlagt produksjonsstart er i 2022, og det er ventet at feltet kan produsere til etter Johan Castberg-feltet ligger om lag 240 km nordvest for Hammerfest, 100 km nord for Snøhvit og 150 km nordøst for Goliat. Det planlegges utbygd med flytende produksjons- og lagringsinnretning tilknyttet et havbunnsanlegg. Oljen skal lastes videre over på skytteltankskip og transporteres til markedet. Nasjonale sysselsettingsvirkninger i driftsfasen er i konsekvensutredningen beregnet til om lag årsverk i norske bedrifter, fordelt over de åtte årene fra 2017 til I driftsperioden er nasjonale sysselsettingsvirkninger beregnet til i overkant 1700 årsverk i et normalt driftsår, hvorav 470 årsverk er beregnet til å til å være regionale (Olje- og energidepartementet 2018). Alta/Gotha og Wisting Innen 2030 er det også ventet at produksjonen fra feltene Alta/Gohta og Wisting startes opp. Alta/ Gohta ligger om lag 40 km nordvest for Snøhvit og 60 km sør for Johan Castberg. Wisting vil bli Norges nordligste feltutbygging og ligger om lag 300 km nord for Hammerfest. Etter hvert som flere felt bygges ut og en større infrastruktur etableres i Barentshavet, vil også flere nærliggende funn utvinnes og øke produksjon og verdiskaping i havområdet. Gass Om lag halvparten av de forventede, uoppdagede ressursene i Barentshavet er gass. Det vil være økt behov for gass i Europa framover, og Norge er i dag den nest største leverandøren av gass etter Russland (Olje- og energidepartementet 2018). Norsk gass dekker om lag en fjerdedel av gassforbruket i Europa, og er viktig for energiforsyningen, energisikkerheten og energiomleggingen i Europa. For å øke leveransen av gass fra Barentshavet til markedet vil det være behov for utbygging av ny infrastruktur. Mer infrastruktur i området kan påvirke leteaktiviteten og mindre funn vil kunne bli lønnsomme. Leting Leting er avgjørende for å finne de etter hvert svært lønnsomme petroleumsprosjektene. Funn og felt i disse områdene er et resultat av høy leteaktivitet i de åpnede delene av Barentshavet de siste årene. Leteaktiviteten har vært lønnsom i alle havområder og resultater fra leting de siste ti årene har tilført det norske samfunnet 560 milliarder kroner (Oljedirektoratet, Ressursrapport Leting 2018). Av dette er om lag 75 milliarder kroner fra Barentshavet. Tallene er basert på inntekter fra funnene i perioden fratrukket alle kostnader, inkludert letekostnader og nedstengningskostnader. Ved utgangen av 2017 var under en femtedel av de estimerte, totale ressursene i havområdet funnet, noe som indikerer at det vil være et betydelig verdiskapingspotensial for videre leting i Barentshavet. Etterspørsel Det internasjonale energibyrået (IEA) forventer i sitt hovedscenario «New Policies» økt forbruk av olje og gass fram mot 2040 (IEA, 2018). Med dette scenariet lagt til grunn, samt høyere produksjon fra Barentshavet, kan verdiskapingen fra havområdet økes ytterligere. 4.4 Sjøfart (med gods-, kystruter og slepebåter) Innledning Dette underkapitlet beskriver sjøfart (med gods-, kystruter og slepebåter). Dette utgjør en del av all sjøfart som foregår i forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten. En stor andel av det som vanligvis knyttes til sjøfart behandles imidlertid i andre underkapitler, som leverandørvirksomhet til petroleum og fiske eller som kjernevirksomhet i turismesektoren. Sjøfart har en lang historie i Norge og er også i nyere tid en viktig sektor. Det som uten tvil har vært av størst økonomisk betydning, har vært utenriks sjøfart med frakt av varer knyttet til eksport og import. I 2016 utgjør verdiskapingen i bruttoprodukt for sjøfartssektoren for hele Norge om lag 41 milliarder kroner, og det er sysselsatte. Metodisk er det svært utfordrende å beregne verdiskaping og sysselsetting til sjøfart knyttet til havområder. Tilgjengelig statistikk for næringsvirksomheten og verdiskaping kan kun knyttes til bedriftenes adresse. I dette underkapitlet beregnes derfor verdiskapingen og sysselsettingen til bedrifter lokalisert i fylkene Finnmark, Troms, samt elleve 21

22 kommuner i Lofoten og Vesterålen i Nordland fylke. Svalbard er for øvrig også inkludert. Det er utfordrende å koble disse bedriftene til aktivitet i selve forvaltningsplanområdet. Dette utgjør en metodisk utfordring i seg selv. Samtidig gjør dette at resultatene ikke er direkte sammenlignbare med de andre sektorene hvor aktiviteten i større grad kan knyttes til selve forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten. På grunn av nevnte avgrensinger er både verdiskapingen og antall sysselsatte i sjøfartssektoren i tilknytning til forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten nokså begrenset. I 2016 utgjør samlet verdiskaping omlag en milliard kroner, mens 2800 er sysselsatte i sektoren. I følge prognoser fra DNV GL vil utseilt distanse i forvaltningsplanområdet øke med nærmere 30 prosent fram mot 2040, men det er usikkert hvor stor betydning dette vil ha for verdiskaping og sysselsetting i sjøfartssektoren nasjonalt og i landområdene i tilknytning til forvaltningsplanområdet Geografisk og næringsmessig avgrensning Sektoren sjøfart består av ulike typer frakttjenester til sjøs. Disse frakttjenestene utgjør hovedsakelig leveranser til andre næringer eller sektorer som fiske, petroleum og turisme. For å unngå dobbelttelling er det valgt å inkludere store og viktige sjøfartstjenester i de tre andre sektorene, og la dette underkapittelet tallfeste resten av sjøfartssektoren. Se vedlegg 1 for en nærmere beskrivelse av kjernevirksomheten og leverandørvirksomheten. I motsetning til andre sektorer som petroleum og fiskeri, er det metodisk mer utfordrende å knytte verdiskaping og sysselsetting til sjøfartsaktivitet i forvaltningsplanområdet. Dette skyldes at vi ikke kan kontrollere hvor aktiviteten som genererer verdiskaping og sysselsetting foregår geografisk. Samtidig er det mye av sjøfartsaktiviteten som ikke blir tatt med fordi den genereres av utenlandskregistrerte skip hvor bedriften per definisjon ikke er registrert i Norge. Sjøfart er en svært internasjonal og global næring, hvor utenlandskregistrerte skip delvis transitterer norske farvann uten å anløpe norsk havner, delvis anløper norske havner knyttet til import og/eller eksport og delvis driver kabotasje mellom norske havner. Kabotasjen innenlands i Norge er betydelig innen sjøfart, hvor den også har vært mer liberalisert enn kabotasje på vei, som har hatt større fokus de siste årene. I et forsøk på å avgrense den delen av sjøfartssektoren som kan knyttes til forvaltningsplanområdet, er det i denne rapporten tatt utgangspunkt i verdiskaping og sysselsetting i bedrifter lokalisert i fylkene, Finnmark, Troms, samt elleve kommuner i Lofoten og Vesterålen i Nordland fylke. Svalbard er for øvrig også inkludert, men ingen av kjernevirksomhetene i sjøfartssektoren er lokalisert her. Disse områdene utgjør til sammen landområdene tilknyttet forvaltningsplanområdet, jf. kapittel 2.1. Den valgte geografiske avgrensningen fanger ikke opp all verdiskaping i tilknytning til forvaltningsplanområdet, men foreløpig har vi ikke funnet andre tilfredsstillende løsninger Tall for verdiskaping og sysselsetting Tabell 4.5 viser verdiskaping i form av bruttoprodukt for sjøfartssektoren i 2010 og Tabell 4.5 Verdiskaping i sjøfartsektoren i Barentshavet-Lofoten Bruttoprodukt i milliarder kroner (løpende priser) Næringsvirksomhet Norge (i mrd. kroner) Barentshavet-Lofoten (i mrd. kroner) Andel av total (i %) Utenriks sjøfart med gods 20,1 25,8 0,0 0,1 0,5 % 0,3 % Innenriks sjøfart med gods, slepebåter 1,7 3,2 0,4 0,5 21 % 15 % Innenlandske kystruter 2,4 0,6 0,5 0,1 21 % 15 % Sum kjernevirksomhet 24,2 29,7 1,0 0,7 4 % 2 % Sum leverandørvirksomhet 7,9 11,0 0,3 0,3 5 % 2 % Sum kjerne- og leverandørvirksomhet 32,1 40,7 1,2 0,9 4 % 2 % 22

23 Tabell 4.6 Sysselsetting i sjøfartsektoren i Barentshavet-Lofoten Sysselsatte oppgitt i 1000 personer Næringsvirksomhet Norge (i 1000 personer) Barentshavet-Lofoten (i 1000 personer) Andel av total (i %) Utenriks sjøfart med gods 30,9 34,0 0,2 0,2 1 % 0,4 % Innenriks sjøfart med gods, slepebåter 2,1 2,0 0,2 0,6 11 % 28 % Innenlandske kystruter 6,2 5,9 1,0 1,6 16 % 28 % Sum kjernevirksomhet 39,3 42,0 1,4 2,4 4 % 6 % Sum leverandørvirksomhet 6,0 5,8 0,4 0,4 7 % 7 % Sum kjerne- og leverandørvirksomhet 45,3 47,8 1,9 2,8 4 % 6 % Verdiskapingen i form av bruttoprodukt for sjøfartssektoren i fylkene Finnmark og Troms, samt Svalbard og utvalgte kommuner i Lofoten og Vesterålen i Nordland, er på tilsammen 0,9 milliarder kroner for kjernevirksomheten og leverandørvirksomheten i 2016, sammenliknet med 1,2 milliard kroner i Tilsvarende tall for hele landet var 40,7 milliarder kroner i 2016 og 32,1 milliarder kroner i Mens verdiskapingen i sjøfartssektoren representerte en økning på om lag 27 prosent for Norge totalt var det en nedgang i Barentshavet-Lofoten på 25 prosent fra 2010 til Denne nedgangen i forvaltningsplanområdet knyttes utelukkende til næringen innenlandske kystruter. Nedgangen kan delvis forklares av nedleggelsen av MS Tege, som var et containerskip og som i 2013 hadde gått mellom Bodø og Alta i tre ukentlige rundturer gjennom 29 år. Også rederiet i kystkommunen Sortland i Nordland ble nedlagt i Samlet verdiskaping tilknyttet forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten ble redusert fra å utgjøre fire prosent av verdiskapingen av sjøfart i Norge i 2010 til å kun utgjøre to prosent i Mens verdiskapingen i bedriftene lokalisert ved Barentshavet-Lofoten i 2016 står for 15 prosent av den nasjonale verdiskapingen i næringen innenriks sjøfart med gods, står den for kun 0,3 prosent av den nasjonale verdiskapingen i næringen utenriks sjøfart med gods. Dette kan forklares med at bedrifter knyttet til utenriks sjøfart i større grad er lokalisert lenger sør i landet. Tabell 4.6 viser sysselsetting i de definerte sjøfartsnæringene i landområdene tilknyttet forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten og Norge totalt målt i antall tusen personer. I 2016 jobbet det personer på arbeids plasser tilknyttet kjernevirksomheten og leverandørvirksomheten på landsbasis, hvorav 2800 personer jobbet innen kjerne- og leverandør virksomheten i landområdene med tilknytning til forvaltningsplanområdet. Antall sysselsatte i Barentshavet-Lofoten utgjorde seks prosent av antall sysselsatte i sjøfartssektoren nasjonalt i 2016, noe som representerer en økning fra fire prosent i Sysselsettingen økte fra i 2010 til i 2016 i kjerne- og leverandørvirksomheten i hele landet, det vil si en økning på om lag 5,5 prosent. Tilsvarende økte sysselsettingen i bedriftene ved forvaltningsplanområdet fra 1900 sysselsatte i 2010 til 2800 sysselsatte i 2016, det vil si en økning på hele 47 prosent. Mens andelen sysselsatte i Barentshavet samlet i 2010 utgjorde fire prosent av alle sysselsatte i landet, økte den samme andelen til seks prosent i Framtidsutsikter I prognose for utseilt distanse utarbeidet i forbindelse med Sjøsikkerhetsanalysen i 2014 (Kystverket 2015), beregner DNV GL at utseilt distanse for skip i norske havområder samlet vil stige med 41 prosent fra 2013 til Økningen i Barentshavet forventes i samme tidsrom å utgjøre om lag 30 prosent. Det forventes en særskilt høy relativ endring i konteinertrafikk. Dette forklares med at transpolar trafikk med denne typen fartøy forventes å øke fram mot Mens økt skipstrafikk i Nordområdene vil kunne få mye å si i forhold til økt utseilt distanse, driftsutslipp og sannsynlighet for akutte hendelser i Arktis, er det mer usikkert hva denne nye transpolare skipstrafikken eventuelt vil bety for verdiskapning og sysselsetting i sjøfartssektoren. I tillegg til mulig økning av transpolar skipstrafikk i årene som kommer, forventes det også en økning i transporter fra havner i Nordøstpassasjen eller nord i Russland, for eksempel utskipninger av flytende naturgass (LNG) fra anleggene på Yamal. 23

24 4.5 Turisme Innledning Det har vært en stabil vekst i den norske turismesektoren de siste årene. For 2016 er det samlede turistkonsumet i Norge anslått til 169,8 milliarder kroner. Dette gir en økning på 36,5 prosent fra 2010 (målt i løpende priser). For Norge totalt viser SSBs satellittregnskap for turisme 13 at norske husholdningers turistkonsum og utenlandske turisters konsum har økt hvert år i perioden , mens utgifter til forretningsreisende har gått litt opp og ned. Sterkest vekst har det vært i utenlandske turisters konsum. Det er likevel norske husholdninger som står for den største delen av det totale turistkonsumet, med en andel på 56 prosent i Naturopplevelser er fremdeles den viktigste grunnen til at utenlandske turister velger Norge som reisemål og har også stor betydning for de norske turistenes valg av reisedestinasjon (Innovasjon Norge 2018). Flere rapporter peker på fortsatt vekst i turismesektoren fram mot Geografisk og næringsmessig avgrensning Turismesektoren skiller seg noe fra de andre sektorene beskrevet i denne rapporten. Turisme er ikke klart avgrenset mot reiselivs- og fritidsaktiviteter og er ikke definert ved produksjon, men heller ved konsum. Det er krevende å knytte turisters konsum direkte til havområdene. Nærhet til havet, samt tilbudet av havbaserte aktiviteter, kan ha stor betydning for valg av reisedestinasjon for noen, mens andre er mer opptatt av andre faktorer eller norsk natur generelt Ofte vil det være en kombinasjon av flere faktorer som forklarer valg av reisedestinasjon. For å beregne turistkonsum og bruttoprodukt relatert til forvaltningsplanområdet har SSB tatt utgangspunkt i norske og utenlandske turisters konsum av varer og tjenester i de definerte havkommunene, jf. kapittel 2.1. Dette innebærer at turisme som forekommer i innlandskommuner, samt norske forretningsreisende sine utgifter til konsum utelates fra denne analysen. Det er ikke mulig å skille ut utenlandske forretningsreisende fra andre utenlandske turister, så utenlandske forretningsreisende inngår også i kategorien utenlandske turister. For å beregne sysselsetting relatert til forvaltningsplanområdet har SSB tatt utgangspunkt i sysselsettingen i åtte utvalgte reiselivsnæringer i de tilknyttede landområdene, for deretter å anslå en andel som kan knyttes til turismesektoren i de utvalgte havkommunene Tall for verdiskaping og sysselsetting SSB har brukt to alternative tilnærminger for å anslå verdiskaping og sysselsetting i turismesektoren. Den ene med utgangspunkt i etterspørselssiden (turistkonsum) og den andre med utgangspunkt i tilbuds siden (tall på næringsnivå). Konsumdata er brukt for å anslå verdiskaping fra turismesektoren i havkommunene, mens næringstall er brukt til å anslå sysselsetting og verdiskaping relatert til turisme nasjonalt, samt antall sysselsatte i havkommunene. Tallene fra SSB er supplert med annen tilgjengelig informasjon. Etterspørselssiden (turistkonsum) SSB har hentet tall for turistkonsum i Norge totalt og fordelt på fylker fra satellittregnskapet for turisme, for deretter å beregne hvor stor andel som tilfaller havkommunene tilknyttet forvaltningsplanområdet. I satellittregnskapet for turisme deles turistkonsumet inn i i) norske turisters konsum, ii) utenlandske turisters konsum (inkl. utenlandske forretningsreisende) og iii) norske forretningsreisendes utgifter til konsum. De nasjonale tallene som oppgis for turistkonsum for 2016 er foreløpige, og endelige tall vil først bli publisert av SSB 22. mars Siden de fylkesfordelte tallene historisk sett ikke endrer seg mye fra et år til det neste, har SSB tatt utgangspunkt i siste tilgjengelige fylkesfordelte tall for de to årgangene. Turistkonsumet ble i 2016 fordelt på de aktuelle fylkene i henhold til fylkesfordelte tall for 2015, mens turistkonsumet i 2010 ble fordelt i henhold til fylkesfordelte tall for Nivået på turistkonsum er ikke direkte sammenlignbart med beregnet bruttoprodukt for de tre andre sektorene, da det ikke er gjort fratrekk for produktinnsats. For å gjøre tallene mer sammenlignbare er de justert med en anslått produktinnsats på 60 prosent. En slik justering vil være nokså grovmasket, men vil likevel bidra til økt sammenlignbarhet med tallene fra de øvrige sektorene. Anslått bruttoprodukt oppgis i kolonnen 13 Nordland omfatter kun kommuner med tilknytning til forvaltningsplanområdet: Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst, Hadsel, Andøy, Bø, Sortland og Øksnes. 24

25 Tabell 4.7 Turistkonsum i Norge, landområder og havkommuner tilknyttet forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten Turistkonsum og anslått bruttoprodukt i milliarder kroner (i løpende priser) Overnatting og servering Transport Andre varer og tjenester Turistkonsum totalt Bruttoprodukt Norge (inkl. forretnings reisende) 28,4 38,7 49,2 65,8 46,8 65,3 124,4 169,8 Havkommuner - Nordland (11 kommuner) 0,2 0,3 0,4 0,2 0,5 0,5 1,1 1,1 0,4 0,4 - Troms 0,6 1,0 1,1 2,4 1,4 2,6 3,1 6,0 1,3 2,5 - Finnmark 0,3 0,4 0,6 0,5 0,8 0,9 1,6 1,8 0,7 0,8 - Svalbard 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,3 0,1 0,1 Sum havkommuner 1,2 1,8 2,1 3,2 2,8 4,1 6,1 9,2 2,4 3,7 Tilknyttede landområder 1,3 1,9 2,1 3,3 2,8 4,2 6,2 9,4 2,5 3,8 lengst til høyre i tabell 4.7 nedenfor. Bruttoproduktet for turismesektoren omtales i det følgende med hermetegn fordi det er basert på et grovt anslag. Tabell 4.7 viser turistkonsumet i 2010 og 2016 for havkommunene og landområdene i tilknytning til forvaltningsplanområdet og Norge totalt, samt anslått bruttoprodukt. Turistkonsumet deles inn i tre hovedkategorier: overnatting og servering, transport og andre varer og tjenester, som summeres for hvert år i kolonnen turistkonsum totalt. Norske forretningsreisende sine utgifter til konsum er inkludert i tallene for turismesektoren i Norge, men trukket ut av turistkonsumet for havkommunene og tilknyttede landområder. SSB har anslått det samlede turistkonsumet i Norge til nærmere 170 milliarder kroner i Dette er en økning på 36,5 prosent fra Turistkonsumet i havkommunene i tilknytning til forvaltningsplanområdet var i overkant av tre milliarder kroner høyere i 2016 enn i 2010, tilsvarende en økning på om lag 50 prosent. SSB har på bakgrunn av dette beregnet bruttoproduktet i turismesektoren i havkommunene til 2,4 milliarder kroner i 2010 og 3,7 milliarder kroner i Dette utgjør om lag 98 prosent av anslått bruttoprodukt i turismesektoren i landområdene tilknyttet forvaltningsplanområdet. Egenskaper ved de norske havområdene kan ha bidratt noe til veksten i havkommunene. En rapport utarbeidet av Menon (Iversen, Løge & Helseth 2017) peker på at tilbudet og omsetningen innen nordlysturisme, havfiske, hvalsafari og andre aktivitetsbaserte opplevelser i naturen har økt kraftig de senere årene. Som beskrevet i rapporten om økosystemtjenester, har overvintring av norsk vårgytende sild i fjorder i Troms bidratt til en økt tilstrømming av både spekkhogger og knølhval i kystnære farvann de siste årene, noe som igjen har gitt grunnlag for en raskt voksende hvalsafariturisme i Tromsø i vintermånedene. Samtidig kan det ikke utelukkes at andre faktorer har større betydning ved valg av reisedestinasjon. For eksempel er det sannsynlig at muligheten til å se nordlys er av stor betydning for mange som velger å reise til Nord-Norge på vinterstid. Mest sannsynlig vil det likevel være en kombinasjon av flere faktorer som er avgjørende for turistenes reisevaner, der også tilbudet av overnattings- og serveringssteder, infrastrukturløsninger med videre har stor betydning. Det har også vært en betydelig vekst i cruiseturismen i Norge de siste årene. I rapporten Nøkkeltall for norsk turisme 2017 legger Innovasjon Norge til grunn at antallet besøkende cruisepassasjerer økte med 64 prosent fra 2011 til 2017, mens antallet dagsbesøkende fra cruise til norske havner økte med nesten 50 prosent (Innovasjon Norge 2018). Totalt gikk om lag tre millioner dagsbesøkende cruiseturister i land i norske havner i En rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) (Dybedal 2018) viser at nesten 83 prosent av veksten i cruiseanløp de siste ti årene ( ) skjedde på Vestlandet. I Nord-Norge har antallet havneanløp gått litt opp og ned, men samlet har det vært en svakt stigende kurve over tid. Samtidig har gjennomsnittlig skipsstørrelse (målt i maks antall passasjerer) i Nord- Norge økt fra 607 til 1120 personer fra 2006 til Dette indikerer at antallet cruisepassasjerer som besøker Nord-Norge har økt vesentlig de ti siste årene. 25

26 Tabell 4.8 Verdiskaping og sysselsetting i utvalgte reiselivsnæringer og landområder tilknyttet forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten Verdiskaping (Bruttoprodukt i milliarder kroner) Sysselsetting (i 1000 personer) Norge Landområder 15 Norge Landområder Næringer Overnatting & servering 22,6 32,5 1,4 2,2 65,0 79,2 4,2 5,4 Reisebyrå og turoperatører 3,1 3,5 0,1 0,2 5,7 6,1 0,3 0,5 Transport, fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesetablissementer Sum næringene (inkl. turister og forretningsreisende) 17,6 22,5 1,2 1,7 28,8 28,2 2,1 2,0 43,3 58,5 2,7 4,0 99,6 113,6 6,7 8,0 Anslått andel til husholdning 16 0,74 0,78 0,74 0,78 0,74 0,78 0,74 0,78 Anslått leveranse til norske og utenlandske husholdninger (ekskl. forretningsreisende) 32,2 45,4 2,0 3,1 73,9 88,3 4,9 6,2 Tilbudssiden (tall på næringsnivå) Nasjonalregnskapsdata fra utvalgte næringer som leverer varer og tjenester direkte til turistkonsum brukes for å beregne verdiskaping og sysselsetting i turismesektoren nasjonalt og i landområdene tilknyttet forvaltningsplanområdet, og for å få et anslag på sysselsetting i havkommunene. Av virksomheter som leverer direkte til turisme er åtte næringer tatt med. Følgende kriterier er lagt til grunn ved utvelgelsen av reiselivsnæringer: (i) nærhet til turistene, i den forstand at næringen er i direkte eller fysisk i kontakt med turistene i ytelsen av tjenester, og (ii) økonomisk betydning. Butikker, bensinstasjoner og andre detaljister selger også varer og tjenester direkte til turister og reisende, men fordi det er umulig å skille salget til turister fra salg til fastboende, er disse næringene utelatt fra analysen. Tabell 4.8 oppsummerer verdiskaping målt i bruttoprodukt og sysselsetting for de utvalgte reiselivsnæringene målt i tusen personer, i Norge og landområdene tilknyttet forvaltningsplanområdet for årene 2010 og Tallene inkluderer i utgangspunktet leveranser til forretningsreisende, turister og lokalbefolkning som kjøper varer og tjenester fra de utvalgte reiselivsnæringene. Ved å trekke fra norske næringers utgifter til forretningsreiser, har SSB anslått andelen av verdiskapingen i de utvalgte næringene som kan relateres til norske og utenlandske husholdningers forbruk til 74 prosent i 2010 og 78 prosent i 2016, jf. nest siste rad i tabellen. Denne andelen brukes for å anslå hvor stor del av verdiskapingen og sysselsettingen som kan knyttes til leveranser til norske husholdninger (turister og fastboende) og utenlandske turister fra de utvalgte reiselivsnæringene. Siden det ikke er mulig å skille mellom salg til turister og lokalbefolkningen, vil noe av verdiskapingen som oppgis som leveranse til turister i realiteten også omfatte salg til fastboende. Det har vært en økning i verdiskaping og sysselsetting i de utvalgte reiselivsnæringene, både i Norge og i landområdene tilknyttet forvaltningsplanområdet. I Norge var verdiskapingen fra de utvalgte reiselivsnæringene 58,5 milliarder kroner i Av dette anslår SSB at om lag 45,4 milliarder kroner kan knyttes til norske husholdningers turistforbruk og internasjonale turisters forbruk, jf. siste rad i tabell Flere av de utvalgte reiselivsnæringene er slått sammen i denne tabellen. Det vises til vedlegg 1 for en fullstendig oversikt over hvilke reiselivsnæringer, med tilhørende NACE-koder, som er inkludert. 15 Forkortelse for landområder tilknyttet forvaltningsplanområdet, jf. definisjon i kapittel Anslått andel for norske og utenlandske turisters konsum i Norge. SSB har beregnet dette ved å trekke fra andelen som norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge utgjør av reiselivsprodukter i alt. 26

27 Tabell 4.9 Verdiskaping og sysselsetting i turismesektoren i Norge og i havkommunene tilknyttet forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten Bidrag til BNP i milliarder kroner (i løpende priser), sysselsatte oppgitt i 1000 personer. Bruttoprodukt (i mrd. kroner) Sysselsetting i 1000 personer. Norge totalt Havkommunene Andel av total Norge totalt Havkommunene Andel av total ,2 2,4 7 % 73,9 4,8 7 % ,4 3,7 8 % 88,3 6,1 7 % I følge tabell 4.8 var bruttoproduktet i utvalgte reiselivsnæringer i landområder tilknyttet forvaltningsplanområdet henholdsvis 2 og 3,1 milliarder kroner i 2010 og Til sammenligning er bruttoproduktet for tilknyttede landområder anslått til 2,5 milliarder kroner i 2010 og 3,8 milliarder kroner i 2016, basert på data om turistkonsumet. Differansen i anslaget mellom de to tilnærmingsmetodene er 0,5 og 0,7 milliarder kroner for 2010 og 2016, tilsvarende om lag 20 prosent. Tilnærmingen som tar utgangspunkt i turistkonsum gir høyest anslag. Dette kan forklares med at turistkonsumet også omfatter kjøp av varer og tjenester, som for eksempel dagligvarer, klær og drivstoff, som ikke omsettes i de åtte utvalgte reiselivsnæringene. Videre er imputert 17 husleie for egen fritidsbolig tatt med i turistkonsumet, uten at dette fanges opp i næringstallene. I realiteten vil verdiskapingen i turismesektoren trolig ligge et sted mellom de to beregnede størrelsene. Siden det har vært nødvendig å gjøre en del antagelser for beregning av verdiskaping og sysselsetting i turismesektoren i begge tilnærmingene, vil det være noe usikkerhet forbundet med tallene som oppgis for turismesektoren, og da særlig for tallene som oppgis for de tilknyttede landområdene og havkommunene. I 2016 sysselsatte de utvalgte reiselivsnæringene personer i Norge, hvorav om lag syv prosent, eller i overkant av 8000 var sysselsatt i landområdene tilknyttet forvaltningsplanområdet. Av dette kunne sysselsatte i Norge og 6200 sysselsatte i landområdene knyttes til leveranser til norske husholdninger og utenlandske turister. For å få et anslag på sysselsettingen som turismesektoren generer i havkommunene, har SSB multiplisert anslått sysselsetting i relevante landområder forbundet med leveranser til norske og utenlandske husholdninger med havkommunenes andel av bruttoproduktet i de tilknyttede landområdene. Tabell 4.9 oppsummerer anslått verdiskaping og sysselsetting generert av turismesektoren i de definerte havkommunene, basert på de to tilnærmingene SSB har brukt. Tallene som oppgis for Norge er basert på anslått leveranse til norske og utenlandske husholdninger (jf. tabell 4.8). i de utvalgte reiselivsnæringene som presenteres i tabell 4.8. Som tabell 4.9 viser anslås antallet sysselsatte i turismesektoren i havkommunene til 4800 personer i 2010 og 6100 personer i Ved bruk av verdiskapingstallene som oppgis i tabell 4.9, er det viktig å være klar over at det ikke er kjent hvor stor andel av turistkonsumet i havkommunene som faktisk kan relateres til egenskaper ved havområdet, og/eller havets eksistens i seg selv. Dette medfører at anslagene som oppgis for forvaltningsplanområdet (havkommunene) trolig er for høye. I tillegg må det tas høyde for at verdiskapingen som oppgis for forvaltningsplanområdet i 2016 er beregnet ut fra foreløpige tall (SSB publiserer endelige tall 22. mars 2019). Siden turismesektoren står for en mindre andel av verdiskapingen og sysselsettingen i forvaltningsplanområdet og at tallene som presenteres for de andre sektorene er mer nøkterne, har det liten betydning for totalbildet av verdiskapingen og sysselsettingen som forekommer i eller i direkte tilknytning til forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten. 17 Imputert verdi er en estimert pris hvor prisobservasjon mangler, som beregnes på grunnlag av andre prisobservasjoner på samme vare (SSB). 27

28 4.5.4 Framtidsutsikter OECD anslår i deres rapport The Ocean Economy in 2030 (2016) at verdiskapingen fra maritim turisme globalt vil øke med om lag 3,5 prosent årlig fra 2010 til OECD definerer da maritim turisme som alle havbaserte turist- og fritidsaktiviteter, restauranter, hoteller og kystnære overnattingssteder lokalisert i nærheten av kysten, samt cruiseturisme. Denne definisjonen av maritim turisme sammenfaller i noen grad med den geografiske avgrensningen som er lagt til grunn for turismesektoren i denne rapporten. Sintef har videreført OECDs rapport, med framskrivninger for norsk havøkonomi fram mot 2050 (Edvardsen & Almås 2017). I følge Sintef har OECD i en rapport fra 2016 anslått en årlig vekst på 1,6 prosent for verdiskapingen i maritim turisme i Norge fra 2010 og fram mot 2030, noe som gir en økning på rundt 37 prosent totalt. Samtidig viser innhentede tall fra SSB at turistkonsumet i Norge vokste med hele 37 prosent, bare fra 2010 til Dette kan tyde på at veksten i turismesektoren samlet har vært noe sterkere enn det OECD har lagt til grunn. Sintef har på bakgrunn av OECDs tall anslått at maritim turisme i Norge vil vokse med nærmere 83 prosent fra 2014 fram mot En rapport fra Menon (Iversen, Løge, & Helseth 2017) tyder også på vekst i turismesektoren i Nord-Norge. I en studie av luftfartens betydning for turismen i Nord-Norge fram mot 2030, har Iversen mfl. (2017) sett på fire ulike scenarioer for utvikling, gitt to ulike utfall for økonomisk utvikling (økonomisk vekst eller stagnasjon) og to ulike utfall for luftfart (nåsituasjon eller satsing på luftfart). For Nord-Norge isolert sett anslår de en realvekst i reiserelatert forbruk på mellom prosent fra 2015 til 2030, avhengig av hvilket scenario som legges til grunn. Veksten i sysselsettingen ventes å være en del lavere som følge av forventet produktivitetsvekst og anslås til mellom åtte og 24 prosent for de ulike scenarioene. Rapportene som presenteres ovenfor trekker begge i retning av fortsatt vekst i turismesektoren i årene fram mot Sammenstilling av verdiskaping og sysselsetting i de havbaserte næringene Tabell 4.10 sammenstiller verdiskapingstallene nasjonalt og de beregnede verdiskapingstallene for forvaltningsplanområdet for sektorene sjømat, petroleum, sjøfart og turisme i 2010 og Tallene som oppgis for turismesektoren nasjonalt tilsvarer verdiskapingen og sysselsettingen i de åtte utvalgte reiselivsnæringene, der anslåtte leveranser til norske forretningsreisende er trukket fra, jf. siste rad i tabell 4.8. Til sammen bidro de fire sektorene til en verdiskaping i Norge på om lag 622 milliarder kroner i Petroleumssektoren er den klart største av de fire sektorene nasjonalt målt i verdiskaping. I 2016 stod petroleumssektoren for nærmere 77 prosent av den nasjonale verdiskapingen i de fire definerte sektorene. Sjømatsektoren var nest størst i 2016, og stod for omtrent ni prosent av verdiskapingen blant de fire sektorene. Turismesektoren og sjøfartssektoren fulgte tett etter. Størrelsen på og utviklingen i sjøfartssektoren må ses i lys av at store sjøfartstjenester er lagt i de tre andre sektorene. Den nasjonale verdiskapingen i de havbaserte sektorene gikk samlet sett en del ned fra 2010 til 2016, som følge av redusert verdiskaping fra petroleumssektoren. Reduksjonen skyldes i hovedsak nedgang i oljepris. For de øvrige sektorene var verdiskapingen høyere i 2016 enn i Størst vekst var det i sjømatsektoren, som vokste med nærmere 24,4 milliarder kroner fra 2010 til 2016, tilsvarende en vekst på nærmere 74 prosent. Økningen i sjømatsektoren skyldes i hovedsak prisøkninger og økte torskekvoter. Nasjonalt har det også vært en betydelig vekst i turismesektoren, der verdiskapingen i de åtte utvalgte reiselivsnæringene økte med i overkant av 13 milliarder kroner fra 2010 til 2016, tilsvarende en vekst på rundt 41 prosent. Det er viktig å merke seg at dette er de nasjonale tallene for turismesektoren, der deler av verdiskapingen vil være knyttet til konsum av varer og tjenester som i liten grad er relaterte til havet. 28

29 Tabell 4.10 Sammenstilling av verdiskaping i de fire havbaserte sektorene nasjonalt og i forvaltningsplanområdet Bruttoprodukt i milliarder kroner (løpende priser) Norge Barentshavet-Lofoten Andel av total i Norge Sektorer Sjømat 33,1 57,5 12,3 22,0 37 % 38 % Petroleum 598,5 478,7 21,3 25,3 4 % 5 % Sjøfart 32,1 40,7 1,3 0,9 4 % 2 % Turisme 32,2 45,4 2,4 3,7 7 % 8 % Sum 695,8 622,3 37,3 51,9 5 % 8 % Tabell 4.11 Sammenstilling av sysselsetting i de fire havbaserte sektorene nasjonalt og i forvaltningsplanområdet Sysselsatte oppgitt i 1000 personer Norge Barentshavet-Lofoten Andel av total i Norge Sektorer Sjømat 29,5 33,8 12,1 14,7 41 % 43 % Petroleum 115,5 118,6 12,7 13,7 11 % 12 % Sjøfart 45,3 47,8 1,9 2,8 4 % 6 % Turisme 73,9 88,3 4,8 6,1 7 % 7 % Sum 264,2 288,5 31,5 37,3 12 % 13 % SSB beregner verdiskapingen i de havbaserte næringene i forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten til totalt 51,9 milliarder kroner i 2016, noe som utgjør om lag åtte prosent av den nasjonale verdiskapingen i disse sektorene. Mens verdiskapingen i de fire sektorene for Norge totalt har blitt redusert fra 2010 til 2016, har verdiskapingen relatert til forvaltningsplanområdet økt med 14,6 milliarder kroner. Petroleumssektoren er også størst målt i verdiskaping i forvaltningsplanområdet, men sjømatsektoren er nesten like stor. Fra 2010 til 2016 har det vært størst økning i verdiskapingen i sjømatsektoren, etterfulgt av petroleumssektoren. Anslått verdiskaping i sjøfarts- og turismesektoren er en del lavere enn i petroleums- og sjømatssektoren. Målt i prosentvis vekst har det også vært en betydelig økning i anslått verdiskaping i turismesektoren i de relevante havkommunene. Tabell 4.11 sammenstiller sysselsettingen nasjonalt og de beregnede sysselsettingstallene for forvaltningsplanområdet i sektorene sjømat, petroleum, sjøfart og turisme i 2010 og Til sammen bidro de fire sektorene til en sysselsetting i Norge på om lag personer i I motsetning til den samlede verdiskapingen, som ble redusert fra 2010 til 2016, økte den nasjonale sysselsettingen i disse sektorene totalt og i hver enkelt av de fire definerte sektorene. Størst vekst i sysselsettingen var det i turismesektoren, som økte med i overkant av sysselsatte fra 2010 til 2016 på nasjonalt nivå. Petroleumssektoren er også størst av de fire sektorene målt i sysselsetting nasjonalt og bidro med om lag 41 prosent av den totale sysselsettingen i de havbaserte sektorene i Deretter følger turismesektoren med en andel på om lag 31 prosent av totalt antall sysselsatte i de fire sektorene. SSB anslår at det var omtrent sysselsatte i de fire sektorene tilknyttet forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten, noe som utgjør om lag 13 prosent av den nasjonale sysselsettingen i disse sektorene. Samtlige av de fire sektorene i forvaltningsplanområdet har opplevd en økning i antall sysselsatte fra 2010 til Til sammen økte antallet sysselsatte i de havbaserte næringene tilknyttet forvaltningsplanområdet med rundt 5800 personer fra 2010 til Innenfor det geografiske området er det sjømatsektoren som sysselsetter flest personer og er også den sektoren med størst vekst fra 2010 til Petroleumssektoren er nest størst i forvaltningsplanområdet, målt i antall sysselsatte. Det er færre sysselsatte i sjøfartssektoren og turismesektoren i tilknytning til forvaltningsplanområdet, men både sjøfart og turisme har opplevd en sterk vekst i antall sysselsatte fra 2010 til

30 Samlet viser tallene at det har vært en positiv utvikling i verdiskapingen og sysselsettingen for næringsaktiviteter med tilknytning til forvaltningsplanområdet. Samtidig har det vært en positiv utvikling i befolkningsantallet, utdanningsnivået og verdiskapingen i landområdene tilknyttet forvaltningsplanområdet, jf. kapittel 3 om samfunnsforhold. Dette kan tyde på at utviklingen i forvaltningsplanområdet har hatt betydning for samfunnsforholdene i tilknyttede landområder. Fram mot 2030 forventes verdiskapingen i de havbaserte sektorene med tilknytning til forvaltningsplanområdet å øke. Petroleumsaktiviteten i forvaltningsplanområdet forventes å øke etter hvert som flere felt bygges ut og større infrastruktur etableres. Med Johan Castberg som kommer i produksjon i 2022 i tillegg til de planlagte feltene Alta/Gohta og Wisting, vil produksjonen i Barentshavet bli mer enn doblet innen Dette vil medføre økt verdiskaping og sysselsetting fra havområdet. Økt fangst av snøkrabbe og bedre utnyttelse av restråstoff i hvitfisksektoren vil, sammen med en forventet vekst i akvakultur, kunne gi utsikter til større verdiskaping og økt sysselsetting i sjømatsektoren i tilknytning til forvaltningsplanområdet. Flere rapporter trekker også i retning av fortsatt vekst i turismesektoren fram mot I følge prognoser fra DNV GL vil utseilt distanse i forvaltningsplanområdet øke med nærmere 30 prosent fram mot 2040, men det er usikkert hvor stor betydning dette vil ha for verdiskaping og sysselsetting i sjøfartssektoren. 5. Nye næringsaktiviteter 5.1 Innledning I dette kapitlet gis det en beskrivelse av verdiskapingspotensialet for de nye nærings aktivitetene som beskrives i aktivitetsrapporten. Det er store forskjeller når det kommer til modningsnivå blant de nye næringene, noe som medfører at det også er forskjeller i hvor detaljert det er mulig å beskrive verdiskapingspotensialet. Det er ikke mulig å summere opp verdiskapingspotensialet, siden det ikke er tatt hensyn til eventuelle behov for avveininger og mulig fortrengning av annen aktivitet. Det kan for eksempel hende at utnytting av potensialet innenfor en næring kan gå ut over mulighetene til å utnytte potensialet i en annen næring. 5.2 Snøkrabbe Norske fartøy startet fangst av snøkrabbe i 2012, og økningen i fangst har gått fort. Norske og russiske myndigheter er enige om å forvalte denne ressursen med sikte på å oppnå et høyest mulig langsiktig og bærekraftig økonomisk utbytte av bestanden. Potensialet for fiske av snøkrabbe i hele Barentshavet er ifølge modellberegninger anslått til tonn årlig. For 2019 er det fastsatt en kvote på 4000 tonn i norsk sone. Dette er samme nivå som i I russisk sone var kvoten i 2018 på 7800 tonn. Med dagens priser (i gjennomsnitt 58,50 kr/ kg for norske fartøy i 2018) så har potensialet for snøkrabbefiske en førstehåndsverdi på fire til 8,7 milliarder kroner, hvorav Norge vil ha en andel. På sikt kan således snøkrabbe bli en fiskeressurs på linje med torsk og andre viktige kommersielle fiskebestander. Dersom en legger gjennomsnittprisen i 2018 til grunn, har snøkrabbekvoten for 2019 en førstehåndsverdi på 234 millioner kroner. Selv om det foreløpig ikke foreligger kunnskap om at snøkrabbe i norske farvann har negative effekter på andre arter eller fiskeressurser, bør man være oppmerksom på at eventuelle negative konsekvenser som viser seg etter hvert kan trekke ned totalverdien av snøkrabbe. Blant annet kan teinefiske etter snøkrabbe komme i konflikt med annen fiskeredskapsbruk, nærmere bestemt reketråling. 5.3 Høsting av raudåte og mesopelagiske arter Det er uklart i hvilken grad høsting i stor skala av raudåte og mesopelagiske arter vil bli realisert. Dette er det flere årsaker til. Disse ressursene på lavere trofisk nivå utgjør enorme biomasser, således er det teoretiske potensialet for aktivitet og verdiskaping stort. Disse 30

31 ressursene kan ha mange anvendelser, men marint fôr til en voksende oppdrettsnæring vil være helt sentralt. For å realisere høstingspotensialet av både raudåte og mesopelagiske arter vil kunnskapsutvikling innen en rekke områder være nødvendig, det vil si bedre biologisk kunnskap og utvikling av fangstteknologi og fangstprosessering. Siden 2003 har det vært drevet høsting av raudåte i medhold av en forsøkstillatelse. Begrensede kvanta har vært høstet. I 2018 var fangstkvantumet på i overkant av 1300 tonn, noe som er nær en dobling sammenlignet med Høstingen drives delvis i forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten og delvis i Norskehavet. Fiskeridirektoratet ferdigstilte forslag til forvaltningsplan for raudåte i Forvaltningsplanen var på offentlig høring i 2017 og er nå til videre behandling i Næringsog fiskeridepartementet. Mesopelagiske arter er en samlebetegnelse på en rekke arter som beveger seg mellom 200 og 1000 meters dybde i vannsøylen. Norske fartøy har i begrenset grad høstet mesopelagiske arter fram til nå, men det synes å være økt interesse fra næringen til å starte høsting av denne ressursen. Et fremtidsbilde kan være at høsting av raudåte og mesopelagiske arter, altså høsting på lavere trofisk nivå enn det som hittil har foregått, i løpet av en del år vil øke til store nivå sammenlignet med dagens helt begrensede uttak. Biomassen av raudåte og mesopelagiske arter er svært stor. Næringsaktiviteten er imidlertid for umoden til å kunne si noe om nivå på forventet verdiskaping og sysselsetting. 5.4 Restråstoff I følge SINTEF sin analyse fra 2016 produserer fiskeriog havbrukssektoren i størrelsesorden tonn restråstoff av en råstoffbase på 3,3 millioner tonn fisk og skalldyr. Omtrent 75 prosent utnyttes ( tonn) og anvendes som ingredienser (olje, proteiner, tilskudd/premikser) i fôr til fisk, husdyr, pelsdyr og kjæledyr eller som produkter til humant konsum (sjømatprodukter, tran og ekstrakter). Fra pelagisk sektor og havbruk er utnyttelsesgraden høy, men i hvitfisksektoren er det store uutnyttede kvanta. Også for skalldyr kan utnyttelsen bli bedre. Pelagisk sektor har potensiale for å levere enda større mengder restråstoff i Norge dersom fisken hadde blitt solgt som filet og ikke eksportert som rund fisk som det er mye av i dag. Gitt eksisterende mengder fisk, kan man legge til grunn et uutnyttet potensial for restråstoff i størrelsesorden tonn fra hvitfisk per år. Dette kan i hovedsak knyttes til forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten. Dersom en som et regneeksempel legger til grunn at dette kan gi et utbytte på fem prosent fiskemel og en pris på mel på ti kroner per kg, vil dette utgjøre en verdi på 100 millioner kroner. Dette er råstoff som først og fremst vil kunne brukes i produksjonen av fiskefôr. I tillegg kommer restråstoff som kan benyttes innenlands dersom man i større grad eksporterer pelagisk fisk som filet. 5.5 Framtidig oppdrett av laks og regnbueørret Denne næringen vil kunne endre seg mye i kommende år. Dersom store anlegg blir lokalisert lenger ute enn i dag, så vil en slik utvikling kunne frigjøre kystnære arealer, noe som kan redusere båndlagte arealer og negativ miljøpåvirkning fra oppdrettsaktiviteten. Konkurransen om arealer vil da bli flyttet fra fjorder og kystnære områder til også å omfatte ytre strøk og havområdene. Hvorvidt konkurranse om areal blir større eller mindre ved etablering av havbruk lengre til havs gjenstår å se. Store anlegg til havs vil kreve store og kraftige installasjoner, noe som forventes å innebære betydelige muligheter nasjonalt og internasjonalt for utstyrsindustrien i en utveksling av kompetanse mellom havbruks- og offshorenæringen. Tilsvarende vil også utvikling av lukkede anlegg i skjermede sjøområder innebære næringsutvikling og verdiskaping for leverandørindustrien, samtidig som det muliggjør økt produksjon av laks på lokaliteter som med dagens teknologi ikke kan benyttes. Produksjons kapasiteten med dagens merdbaserte teknologi forventes også å kunne øke ved å forlenge produksjonsfasen på land for deretter å sette ut større fisk i sjø enn det som er vanlig i dag. Det foregår i dag en vesentlig teknologisk innovasjon med tanke på morgendagens produksjon av laks og regnbueørret. 31

32 Akvakultur utgjør 7,5 milliarder kroner målt i bruttoprodukt i forvaltningsplanområdet i Det er grunn til å tro at akvakultur vil bidra betydelig mer til verdiskaping i forvaltningsplanområdet i framtiden. 5.6 Oppdrett av andre marine arter Oppdrett av kveite har foregått i mange år, men produksjonen har ikke vokst til store kvanta. Blåskjelloppdrett var stort for noen år siden, men møtte på utfordringer med giftige alger. Blåskjelloppdrett er en arealkrevende oppdrettsform. Blåskjell kan være en aktuell art i et integrert havbruk. I 2017 ble totalt 5700 tonn villfanget torsk satt i merd. Torskeoppdrett basert på oppdrettet yngel er per i dag ikke lønnsomt, men det foregår noe fangstbasert oppdrett av torsk. Fangstbasert oppdrett av torsk kan tenkes økt i framtiden dersom det blir tilstrekkelig lønnsomhet. Oppdrett av rognkjeks er i dag den største arten i oppdrett etter laks og regnbueørret. Rognkjeks brukes til bekjempelse av lakselus i lakseoppdrett. I 2016 ble det produsert nesten 16 millioner rognkjeks. Til samme formål benyttes også oppdrettet berggylt. Andre marine arter i oppdrett er piggvar og steinbit, nye arter kan være lomre, rødspette, sei, tykkleppet multe og stør, ifølge en fersk rapport fra Havforskningsinstituttet om muligheter for økt sjømatproduksjon i Norge (Torrissen, Norberg, Viswanath, Strohmeier, Strand, Naustvoll & Svåsand 2018). Andre arter med potensial er uer og St Peters fisk, ifølge samme rapport. Det er vanskelig å anslå hvilken verdiskaping oppdrett av andre marine arter vil bidra med i framtiden. 5.7 Dyrking av makroalger Det var gitt tillatelse til oppdrett av makroalger på 47 lokaliteter i Norge per november Det samlede planlagte arealbeslaget var på 4650 dekar. Flere aktører ønsker å se denne produksjonen i sammenheng med lakseoppdrett, da nært voksende arter som sukkertare kan nyttiggjøre seg av løste næringsstoffer fra lakseproduksjonen. Det er gitt flere forskningstillatelser for å undersøke dette nærmere. Dyrking av makroalger er relativt arealkrevende. Det er vanskelig å anslå framtidig verdiskaping og sysselsetting forbundet med denne næringsaktiviteten. 5.8 Bioprospektering Marin bioprospektering er en disiplin under marin bioteknologi hvor det søkes etter kunnskap om gener, biomolekyler og egenskaper hos marine organismer som kan ha potensial for kommersiell utnytting. Globalt utvikler marin bioteknologi seg hurtig. I Europa er inntekter fra marin bioteknologi forventet å nå én milliard Euro innen 2020, noe som igjen kan resultere i nye arbeidsplasser (ECORYS and consortium partners 2014). De nordlige havområdene er interessante, fordi de preges av mange arter som har spesialisert seg på ekstreme og til dels skiftende forhold (Det kongelige Norske Videnskabers selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi 2012). Marin bioprospektering, blant annet ved Universitetet i Tromsø (UiT)-Norges Arktiske Universitet, har ført til oppdagelsen av en rekke kommersielt interessante kuldeadapterte enzymer. På lisens fra UiT blir enzymer med unike kuldeadapterte egenskaper produsert og solgt kommersielt, og generer millioner av salgsinntekter hvert år. Bioaktive molekyler fra marine organismer kan danne utgangspunkt for ny medisin. Det er imidlertid en lang vei fra funn av interessante forbindelser til farmasøytiske produkter. I denne sammenhengen er ti år kort tid, og optimalisering, verifisering og kommersialisering er svært ressurskrevende. I Norge er funn med medisinsk potensial fremdeles tidlig i verdikjeden fram mot et mulig produkt, og mye av forskningen foregår i større internasjonale prosjekter. Norges havområder er store, og det meste av biodiversiteten her er fortsatt ikke undersøkt. Eksemplene viser at veien fram mot et samfunnsnyttig produkt varierer og er betydelig kortere for industrielle finkjemikalier enn for ny medisin. Ny teknologi og utvikling av neste generasjons prøvetaking basert 32

33 på selvgående undervannsroboter, gir tilgang til organismer hentet inn fra nye marine habitater. Samtidig bidrar den raske utviklingen innen genteknologi til at potensialet for verdiskaping basert på marine biologiske ressurser framstår mer spennende enn noensinne. 5.9 Havvind Det har vært en sterk vekst i utbyggingen av vindkraft til havs internasjonalt de siste årene, blant annet i havområder som grenser til de norske havområdene. I følge bransjeorganisasjonen Wind Europe ventes det fortsatt vekst i utbygging av havbasert vindkraft de fem neste årene. I Norge har det vært marginalt med utbygginger av havvind, med kun én pilotturbin vest for Karmøy i drift. På kort sikt ventes det at ett til to områder kan bli åpnet for konsesjonssøknader, jf. nærmere omtale i aktivitetsrapporten. Dersom det skal åpnes to områder i nær framtid, anbefaler NVE to utredningsområder i Nordsjøen. Det er derfor lite sannsynlig at havvind vil generere verdiskaping og sysselsetting i forvaltningsplanområdet Barentshavet- Lofoten i nær framtid. Ved å benytte havvind som kraft for plattformer, kan bruk av gassturbiner reduseres, og det vil være mulig å produsere olje og gass med lavere CO₂-utslipp. Dette kan legge til rette for nye industrielle muligheter for Norge og norsk leverandørindustri innen fornybar energi Havbunnsmineraler Økt fokus på energiproduksjon med lavt karbonavtrykk forventes å medføre økt etterspørsel etter gass og fornybar energi. Utviklingen innen fornybare energikilder og batteriteknologi krever tilgang til betydelige mengder mineraler fra sjeldne jordarter. Kartlegging har vist at slike mineraler også kan være til stede på norsk territorium. Foreløpig er det for tidlig å vurdere verdiskapingspotensialet til utvinning av havbunnsmineraler. Det forventes at denne næringen er mer relevant for Norskehavet enn for Barentshavet. Nærmere beskrivelser av havbunnsmineraler finnes i delrapporten Næringsaktivitet og påvirkning- Barentshavet-Lofoten, som også er en del av faggrunnlaget for oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet-Lofoten. 33

34 6. Referanseliste Det kongelige Norske Videnskabers selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (2012) Verdiskaping basert på produktive hav Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av DKNVS og NTVA Dybedal, P. (2018) Cruisetrafikk til norske havner. Oversikt, historie og prognoser TØI rapport 1651/2018 ECORYS and consortium partners (2014) Study in support of Impact Assessment Work on Blue Biotechnology Edvardsen, T. & Almås, K.A. (2017) Norsk havøkonomi mot 2050 En videreføring av OECD s rapport The Ocean Economy in SINTEF, Rapport nr. OC A-041 European Marine Board and marine Biotechnology ERA-NET (2017) Marine Biotechnology: Advancing Innovation in Europe s Bioeconomy. EMB Policy Brief No. 4, september 2017 Kystverket (2015) Sjøsikkerhetsanalysen Kystverkets oppsummering med vurderinger og anbefalinger OECD (2016) The Ocean Economy in OECD Publishing, Paris Oljedirektoratet (2018) Ressursrapport leting 2018 Olje- og energidepartementet (2018) Prop. 80 S ( ) Utbygging og drift av Johan Castbergfeltet med status for olje- og gassvirksomheten Statistisk Sentralbyrå (2018) Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi. Basert på endelige nasjonalregnskapstall for 2015 Torrissen, O., Norberg, B., Viswanath, K., Strohmeier, T., Strand Ø., Naustvoll L.J., Svåsand T. (redaktører) Framtidsrettet matproduksjon i kyst og fjord En vurdering av muligheter for økt sjømatproduksjon i Norge. Rapport fra Havforskningsinstituttet Faglig forum for norske havområder (2018) Næringsaktivitet og påvirkning -Barentshavet og Lofoten M-1245/2018 Faglig forum for norske havområder (2018) Økosystemtjenester grunnlaget for verdiskaping Barentshavet og Lofoten M-1178/2018 Faglig Forum, Overvåkningsgruppen og Risikogruppen (2014) Faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet. Rapportnr. M Finansdepartementet (2018) Meld. St. 1 ( ) Nasjonalbudsjettet 2019 IEA (2018) World Energy Outlook 2018 Innovasjon Norge (2018) Nøkkeltall for norsk turisme 2017 Iversen, E.K., Løge, T. & Helseth. A. (2017) Reiseliv i Nord. Luftfartens betydning for turismen i Nord-Norge. Menon publikasjon nr.51/

35 Vedlegg 1. Metode og datakilder i. Innledning I dette vedlegget gis det en mer utfyllende beskrivelse av datagrunnlag og metoder brukt for å innhente verdiskapings- og sysselsettingstall for forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten for de ulike sektorene. Anvendt metode er i utgangspunktet den samme som i Faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet (M ), med en del justeringer som beskrives nærmere i kapittel iv nedenfor. ii. Datakilder 1.ii.1 Generelt Verdiskaping I utgangspunktet er det brukt tall fra nasjonalregnskapet og fra det fylkesfordelte nasjonalregnskapet (FNR) til å tallfeste bruttoprodukt i ulike næringer. Data er hentet fra interne databaser i SSB, og mange tall er anslått med utgangspunkt i de nyeste tilgjengelige tallene for 2016 og Hovedkilden for nasjonalregnskapet er den årlige offisielle næringsstatistikken, strukturundersøkelsen, supplert med andre næringsdata for områder som ikke dekkes av strukturstatistikken. Til beregning av verdiskaping fra turismesektoren er satellittregnskapet for turisme brukt. Kryssløpsdata viser hva de relevante næringene bruker av produkter som produseres i andre næringer. I denne rapporten er kryssløpsdata brukt for å definere det som omtales som leverandørnæringene. Videre er kryssløpsdata brukt for å se hvor stor andel av produksjonen/reparasjonen av skip og båter som ble levert til næringene sjøfart, olje -og gassutvinning, fiske med mer. Kryssløpsdataene er tilpasset næringsinndelingen som brukes i nasjonalregnskapet. Denne næringsinndelingen bygger på standard for næringsgruppering, men er ikke så detaljert at det tilsvarer full femsifret næringskode. Sysselsetting Nivået på sysselsettingstallene for begge årgangene 2016 og 2010 kommer fra årlig og fylkesfordelt nasjonalregnskap. Nasjonalregnskapet dekker all sysselsetting i innenlandske virksomheter, det vil si virksomheter som forventes å drive produksjon i Norge i minst tolv måneder, uavhengig av den sysselsattes alder og om den sysselsatte er registrert bosatt i Norge eller ikke. Personer som er innleide fra utenlandske virksomheter inngår ikke. For å splitte sysselsetting i fylker ned på kommunenivå har SSB brukt a-ordningen for året I 2015 ble rapporteringen til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå, samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aaregisteret. Aa-registret eksisterte frem til 2014 og var NAV sitt Arbeidstakerregister. For å splitte fylker ned på kommunenivå har SSB brukt Aa-registret for året 2010 ettersom a-ordningen ikke eksisterte før For å splitte sysselsettingstall på femsifret NACE-koder har SSB brukt registerbaserte sysselsettingstall som er publisert av seksjonen for arbeid- og lønnsstatistikk. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken var frem til 2014 basert på NAVs arbeidstakerregister (Aa-registret). Disse sysselsettingstallene avviker noe fra sysselsettingstallene i nasjonalregnskapet. Når man ser på befolkningens deltakelse i arbeidsmarkedet, avgrenses normalt populasjonen til personer i alderen 15 til 74 år registrert som bosatt i Norge. Denne tilnærmingen benyttes i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Verdiskaping og sysselsetting i Nordlandskommunene For å finne de elleve kommunenes andel av en nærings BNP og sysselsettingsandel i Nordland fylke, benyttes sysselsettingsandeler på kommunenivå og fem-sifret næringsnivå. Denne metoden vil gi et godt anslag for BNP siden de aktuelle næringene som analyseres er arbeidsintensive. 35

36 1.ii.2 Samfunnsforhold Befolkning Befolkningstall er hentet fra SSBs offisielle befolkningsstatistikk 19. SSB har på bakgrunn av den offisielle befolkningsstatistikken beregnet middelfolkemengden. Øvrige samfunnsforhold utdanning og verdiskaping For tabellene om utdanning og verdiskaping er det brukt allment tilgjengelige data fra Statistikkbanken til SSB i tillegg til data som fremkommer av de produserte tabellene og deres tilhørende kilder. iii. Datakilder og metode for beregning av verdiskaping og sysselsetting i sektorene Dette kapitlet gir en mer detaljert beskrivelse av hvilken geografisk og næringsmessig avgrensning som er lagt til grunn for beregning av verdiskaping og sysselsetting i de ulike sektorene. I beskrivelsene av næringsmessig avgrensning for de ulike sektorene legges standard for næringsgruppering 2007, med påfølgende nummerering, til grunn (for eksempel SN 03.2.). Standard for næringsgruppering er en statistisk standard for næringsgruppering og er grunnlaget for koding av næring på foretak og bedrifter i Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene og i SSBs virksomhets- og foretaksregister. Det vises til kapittel 2 i hovedrapporten for en mer overordnet beskrivelse av valgt metode og utfordringer knyttet til denne. 1.iii.1 Sjømatsektoren (jf. kapittel 4.2 i hovedrapport) Datasettet for fiske og fangst inneholder all fangst av norske fartøy i forvaltningsplanområdet og fangst av utenlandske fartøy i forvaltningsplanområdet som er landet i Norge 20. Datasettet inkluderer dermed også norsk fangst landet i utlandet. Forvaltningsplanområdet (definert av Fiskeridirektoratet): Hovedområde 00 *, 03, 04, 05 *, 12, 13, 15, 20, 21 *, 22, 23, 24, 25 *, 27 *, 37 *, 39 *. *Kun deler av hovedområdet tilhører Barentshavet, i disse tilfeller er følgende lokasjoner definert til å tilhøre Barentshavet: Hovedområde: Lokasjoner 00 : : 00, 01, 02, 03, 04, 05, 06, 07, 08, 09, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 22, 23, 24, 25, 28, 29, 30, 31, 34, 35, 39, 40, 41, 42, : 05, 06, 07, 12, 13, 14, 18, 19, 20, 21, 25, 26, 27, : 00, 04, 05, 06, 07, 10, 11, 12, 13, 14, 17, 18, 19, 20, 21, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 41, 42, 43, 44, 45, 46, 47, 48, 49, 50, 51, 52, 53, 54, 55, 56, 57, 58, 59, 60, 61, 62, : 16, 17, 18, 24, 29, : : 00, 06, 11, 12, 16, 17, 18. Kjernevirksomhet Kjernevirksomhetene i sjømatnæringen omfatter primær- og sekundærnæringer i direkte kontakt med sjømat, og er avgrenset til: fiske og fangst (SN 03.1) begrenset til registrert fangst i forvaltningsplanområdet av norske fartøy akvakultur (SN 03.2) dekker oppdrett av fisk og skalldyr til mat og oppdrett av yngel til utsetting, det vil si næringene Fiskeoppdrett (SN , SN ) og Settefiskproduksjon (SN ). Næringene begrenses til akvakulturanlegg lokalisert langs kysten i tilknyttede landområder 19 Tabell for Troms og Finnmark, tabell for de 11 kommunene i Nordland og tabell for Svalbard tas i bruk for å beregne middelfolkemengden. 20 Kilder: Fiskeridirektoratets landings- og sluttseddelregister og Fiskeridirektoratets merkeregister. 36

37 foredling av fisk og skalldyr (SN 10.2) som er fisket, fanget eller oppdrettet i forvaltningsplanområdet engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr (SN ) er fisket, fanget eller oppdrettet i forvaltningsplanområdet produksjon av rå fiskeoljer og fett (SN ) basert på fangst fra forvaltningsplanområdet. Tall for verdiskaping for fiske og fangst i forvaltningsplanområdet bestilles og mottas fra Fiskeridirektoratet. Man benytter summen av variabelen «Fangstverdi (1000 kr)» for området som et anslag på produksjon i forvaltningsplanområdet. For å få et tall for verdiskaping (BNP) for forvaltningsplanområdet, multipliserer man verdien av produksjonen i havområdet (PROD), der PROD tilsvarer summen av fangstverdi, med brøken BNP/PROD som hentes fra fylkesfordelt nasjonalregnskap (FNR). Total verdiskaping i Norge settes til summen av BNP for næring Fiske og fangst for hele landet (SN 03.1). Sysselsetting i Fiske og fangst for Norge settes lik totalt antall sysselsatte i næringen Fiske og fangst (SN 03.1). Sysselsettingsandel for forvaltningsplanområdet settes lik verdiskapingsprosenten for verdiskaping i forvaltningsplanområdet. For 2016 viser tabellen en verdiskaping lik 0 for Produksjon av rå fiskeoljer og fett (SN ). Dette skyldes at kilden viser en lav negativ BNPverdi for næringen, som ved avrunding til én desimal kommer opp som 0,0 milliarder. Prosentandelen for forvaltningsplanområdet av total verdiskaping i næringen i Norge er lik prosentandelen for fiske og fangst. Brønnbåter (som blant annet frakter levende fisk mellom akvakulturanlegg) som er skilt ut i eget foretak, er tatt med i sektoren sjøfart (med gods, kystruter og slepebåter), og er derfor utelatt her. Leverandørvirksomhet Leverandørvirksomheten for sjømatsektoren er avgrenset til: del av Bygging av skip og båter (SN 30.11, SN 30.12) som bygger båter til Fiske og fangst del av Reparasjon av skip og båter (SN 33.15) som leverer til kjernevirksomheten Fiske og fangst del av Produksjon av fôrvarer til husdyrhold (SN 10.91) som leverer til kjernevirksomheten Akvakultur del av Veterinærtjenester (SN 75) som leverer til kjernevirksomheten Akvakultur Produksjon av tauverk og nett (SN 13.94) leverer til både Fiske og fangst og Akvakultur og er dermed inkludert i datagrunnlaget. Relativt store næringer økonomisk sett, som Detaljhandel (SN 47) målt ved handelsavanse og Godstransport på vei (SN 46, SN 47, SN og SN 41.42), er ikke «nært» nok til å bli inkludert blant leveransenæringene til sjømatsektoren. For å beregne verdiskaping og sysselsetting for leverandørvirksomhetene i sjømatsektoren, benyttes nasjonalregnskapets kryssløpsdata for samtlige av næringene (Fôrvarer til husdyrhold (SN 10.91), Produksjon av tauverk og nett (SN 13.94), Bygging av skip og båter (SN 30.11, SN 30.12), Reparasjon av skip og båter (SN 33.15), Veterinærtjenester (SN 75)). Kryssløpsdataene viser hvilke næringer som bruker produktene som produseres i disse leverandørvirksomhetene. Videre er det gitt anslag på hvor mye av den samlede verdiskapingen fra leverandørnæringene til sjømatsektoren som kan tilskrives Barentshavet- Lofoten, basert på andelen av kjernevirksomheten som tilskrives forvaltningsplanområdet. Næringen fiske og fangst i forvaltningsområdet i kjernevirksomheten inkluderer nå ikke bare fangstverdi som er fanget av norske fartøy, men også av utenlandske fartøy, men som er landet i Norge. Ettersom utenlandske fartøy lander fisk i Norge, fører det til at bruttoproduktet for Barentshavet, Nordsjøen- Skagerrak og Norskehavet til sammen blir større enn for landet i sjømatsektoren, med en samlet andel over 100 prosent. Grunnen til at det oppstår er fordi ifølge næringsstandarden for nace 03.1 skal all fangst av norske fartøy tas med, men ikke den fangsten som utføres av utenlandske fartøy. I nasjonalregnskapet er den siste biten regnet som import og den fangsten som norske fartøy lander i utlandet skal være eksport. Skal man få med seg all aktivitet som foregår i Barentshavet-Lofoten er det nærliggende å inkludere de utenlandske fartøyene også, selv om man ikke gjør det når bruttoproduktet for landet beregnes. Ettersom leverandørnæringenes andel i forvaltningsområdet bestemmes av andelen som blir beregnet i kjernevirksomheten, må man bruke en annen metode for å beregne andelen 37

38 leverandørvirksomhetene skal ha. Derfor beregnes kjernevirksomheten i sjømatsektoren på en annen måte, men kun for å få frem prosentandelen leverandørvirksomheten har i forvaltningsområdet. I den forbindelse brukes en annen metode for å fordele landets BNP for næringen fiske og fangst ut på de ulike forvaltningsområdene, men som ikke overstiger landets BNP. Nøkkelen som brukes beregnes ut fra hvor stor andel av all fangst utført av norske og utenlandske fartøy Barentshavet-Lofoten har i forhold til den samme fangsten når man summerer over alle de tre forvaltningsområdene. Også her er kun utenlandske fartøy som lander fiske i Norge inkludert. 1.iii.2 Petroleum (kapittel 4.3 i hovedrapport) Kjernevirksomhet Kjernevirksomhetene omfatter de tre hovednæringene: utvinning og produksjon av olje og gass (SN 06) tjenester i tilknytning til utvinning av olje og gass (SN 09.01) Borretjenester (SN ) Tjenestene ellers (SN ), inkludert Tjenester tilknyttet drift av rørledninger (SN ) rørtransport (SN 49.5) Bruttoproduktet og sysselsetting for kjernevirksomheten beregnes som summen av aktiviteten i Barentshavet for utvinningsnæringen, tjenestenæringen og rørtransporten. For utvinningsnæringen er tallene basert på produksjon og kostnader fra feltene Snøhvit og Goliat, og det er blitt beregnet en andel av hvor mye dette utgjør av det nasjonale bruttoproduktet for utvinning og produksjon av olje og gass. Feltdata er innhentet fra Oljedirektoratet. Tjenestenæringen er basert på nasjonal strukturstatistikk, det vil si administrative data fra næringsoppgaver og tilleggsskjema innrapportert fra foretakene til Skatteetaten og SSB. I tjenestenæringen er det tatt hensyn til letevirksomhet ved beregning av verdiskaping og sysselsetting. Det er ikke rørtransport av olje og gass i Barentshavet. På grunn av konfidensialitetskrav oppgis verdiskaping- og sysselsettingstall i kjernevirksomheten på et aggregert nivå, og ikke delt opp på hovednæring. Leverandørvirksomhet Leveransene av produkter til oljenæringene er store og favner vidt. Hvilke leverandørnæringer som er blitt inkludert under petroleumsnæringer er utvalgt av SSB. Det er lagt vekt på at leverandørnæringene har en viss nærhet til kjernevirksomheten og at denne nærheten lar seg fange opp i betydelig grad av næringsklassifiseringen. Leverandørvirksomheten består av hele eller deler av åtte næringer. Hvor stor andel av leverandørnæringen som tilfaller Barentshavet-Lofoten er blitt beregnet ut i fra samme andel som er benyttet for kjernevirksomheten. Kjernevirksomheten i Barentshavet-Lofoten består kun av utvinningsnæringen og tjenestenæringen, ettersom det ikke er noe rørtransport i dette forvaltningsområdet. forsyning og andre sjøtransporttjenester for offshore (SN ) forsyningsbaser (SN ) bygging av oljeboringsplattformer og utstyr (SN og SN ) teknisk konsulentvirksomhet (SN 71.12) byggeteknisk konsulentvirksomhet (SN ) geologiske undersøkelser (SN ) kart og oppmåling (SN ) annen teknisk konsulentvirksomhet (SN ) utleie og leasing av andre maskiner og annet utstyr og materiell ikke nevnt annet sted (SN 77.39) forsyningsbaser (SN ) del av Bygging av skip og båter (begrenset til andel av SN , SN , SN , SN ) del av Reparasjon og vedlikehold av skip og båter (begrenset til andel av SN 33.15) I nasjonalregnskapets næring Reparasjon av metallprodukter, maskiner og utstyr er del-næringen Reparasjon og vedlikehold av skip og båter (SN 33.15) en leverandørnæring. Næringen leverer tjenester til de andre sektorene sjømat, og sjøfart i tillegg til petroleum. Omfanget av bruttoproduktet i SN i de fire nordligste fylkene anslås ut fra strukturstatistikken for fylkene under ett. Ved hjelp av nasjonalregnskapets kryssløpstall er bruttoproduktet videre beregnet anslagsvis for de øvrige sektorene i denne rapporten. Det samme gjelder delnæringen Bygging av skip og båter (SN , SN , SN , SN ). SN var ikke skilt ut/ identifisert i 2010 og var ikke med i M140. Den tas med for

39 1.iii.3 Sjøfart (kapittel 4.4 i hovedrapport) Nasjonalregnskapsdata er grunnlaget for alle tall utarbeidet for sjøfartsnæringen. Det er metodisk utfordrende å beregne verdiskapingen til sjøfart knyttet til forvaltningsplanområdet. Tilgjengelig statistikk for næringsvirksomhet og verdiskaping kan kun knyttes til bedriftenes adresse. For sjøfart beregnes derfor verdiskaping som den verdiskapingen som skapes i Troms, Finnmark, Svalbard og de elleve Nordlandskommunene med utgangspunkt i tall fra strukturstatistikken og fylkesfordelt nasjonalregnskap. Kjernevirksomhet Kjernevirksomheten for sjøfartssektoren omfatter skipstrafikk til havs og langs kysten som ikke er relatert til fiske og fangst, petroleumsvirksomhet eller turisme. Kjernevirksomhetene omfatter de tre hovednæringene: utenriks sjøfart med gods (SN ) innenriks sjøfart med gods (SN ) og Slepebåter (SN ) innenlandske kystruter (SN ) For alle tre hovednæringene er bruttoproduktet begrenset til bedrifter som er lokalisert i landområder tilknyttet forvaltningsplanområdet. Tallene hentes fra fylkesfordelt nasjonalregnskap. I den grad brønnbåter er skilt ut i eget foretak, vil de defineres innenfor sjøfartssektoren, under næringskode I den grad akvakultur- eller fiskeriforedlingsbedrifter utfører brønnbåttjenester innen eget selskap, så vil de registreres innenfor de aktuelle næringene i sjøfartssektoren. Forsyning og andre sjøtransporttjenester for offshore (SN ) regnes som leveranse til kjernevirksomhet i petroleumssektoren. Kysttrafikk ellers med passasjerer (SN ) regnes som kjernevirksomhet i turismesektoren. Disse næringene er derfor utelatt fra kjernevirksomheten i sjøfartssektoren. Leverandørvirksomhet Leverandørvirksomheten er avgrenset til: del av Tjenester tilknyttet sjøtransport (SN og SN ). Forsyningsbaser (SN ) er skilt ut, fordi det regnes som en leverandørnæring til sektoren Petroleum. Da gjenstår næringskodene: Drift av havne- og kaianlegg (SN ), Redningstjenester (SN ), Tjenester tilknyttet sjøtransport ellers (SN ) og Skipsmegling (SN ) del av Bygging av skip og båter (SN , SN , SN SN ). Produksjon av fritidsbåter (SN 30.12) utelates da dette ikke utgjør noen vesentlig verdiskaping. utleie og leasing av sjøtransportmateriell (SN 77.34) del av Reparasjon og vedlikehold av skip og båter (SN 33.15) I nasjonalregnskapets næring Reparasjon av metallprodukter, maskiner og utstyr er del-næringen Reparasjon og vedlikehold av skip og båter (SN 33.15) en leverandørnæring. Næringen leverer tjenester til sektorene sjømat og petroleum i tillegg til sjøfart. Omfanget av bruttoproduktet i SN i de fire aktuelle fylkene hentes fra fylkesfordelt nasjonalregnskap hvor strukturstatistikk brukes for å bryte næringstallene videre ned på mer detaljert nivå. Ved hjelp av nasjonalregnskapets kryssløpstall er bruttoproduktet videre beregnet anslagsvis for de øvrige sektorene i denne rapporten. Det samme gjelder delnæringen Bygging av skip og båter (SN , SN , SN , SN ). 1.iii.4 Turisme (kapittel 4.5 i hovedrapport) Den økonomiske betydningen av turismen kan i prinsippet måles på to måter. Målinger kan enten gjøres på etterspørselssiden av økonomien, ved at man kartlegger turistenes utgifter til konsum, eller på tilbudssiden gjennom verdiskapingstall fra næringer som leverer varer og tjenester direkte til turistenes konsum. De to metodene representerer to alternative metoder for å belyse verdiskapingen i det som omtales som kjernevirksomheten i turistnæringen. I denne rapporten benyttes konsumdata som grunnlag for å anslå verdiskapingen estimert fra etterspørselssiden i turismesektoren i havkommunene og i de tilknyttede landområdene. Tall på næringsnivå brukes til å belyse verdiskapingen og sysselsettingen fra tilbudssiden nasjonalt og i de tilknyttede landområdene. Begge tilnærmingene brukes for å lage et anslag for sysselsettingen i havkommunene. 39

40 Etterspørselssiden (turistkonsum) Etterspørselen relatert til turisme i havkommunene måles ved turistkonsumet slik det er definert i satellittregnskapet for turisme. Turistkonsumet omfatter norske og utenlandske turister, samt forretningsreisende sine utgifter til konsum av tre hovedtyper produkter/ tjenester: overnatting og servering transport andre tjenester og varer I tallene som oppgis for Norge inkluderes alt turistkonsum registrert i Norge. For beregning av verdiskaping og sysselsetting i tilknytning til forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten er det tatt utgangspunkt i norske og utenlandske turisters konsum av varer og tjenester i havkommunene tilknyttet forvaltningsplanområdet. Dette innebærer at turisme som forekommer i innlandskommuner, samt norske forretningsreisende sine utgifter til konsum og etterspørsel utelates fra analysen 21. Det finnes ikke fylkesfordelte tall fra satellittregnskapet for turisme i 2010 og Siden de fylkesfordelte tallene historisk sett ikke endrer seg mye fra et år til det neste, har SSB tatt utgangspunkt i siste tilgjengelige fylkesfordelte tall for de to årgangene. Turistkonsumet ble i 2016 fordelt på de aktuelle fylkene i henhold til fylkesfordelte tall for Turistkonsumet i 2010 ble fordelt i henhold til fylkesfordelte tall for For å beregne fylkesfordelt turistkonsum ned på havkommunenivå har SSB brukt følgende datakilder: overnatting og servering overnattingsstatistikk på havkommunenivå for turister 23. transport sysselsettingstall på havkommunenivå fra A- ordningen for transportnæringene definert under leverandørvirksomhetene til turismen. andre tjenester og varer en kombinasjon av sysselsettingstall på hav kommunenivå fra A-ordningen og antall fritids bygninger i kystkommuner. Turistkonsum er ikke sammenlignbart med beregnet verdiskaping for de tre andre sektorene, da det ikke er gjort fratrekk for produktinnsats. I satellittregnskapet for turisme lages det både produksjonstall og bruttoprodukt i basisverdi for de tre typene konsumutgiftene turistene har (servering og overnatting, transport og andre varer og tjenester). Forholdstallet mellom produksjonstall og bruttoprodukt i basisverdi brukes til å beregne bruttoproduktet for de tre overnevnte gruppene. Basert på denne tilnærmingen justeres turistkonsumet i denne analysen for en produktinnsats på om lag 60 prosent. Med andre ord antas det at hver krone turistkonsum genererer et bruttoprodukt på om lag 40 øre. En slik justering vil nødvendigvis være nokså grovmasket, men vil likevel bidra til at tallene for turismesektoren blir mer sammenlignbare med verdiskapingstallene fra de øvrige sektorene. Tilbudssiden (tall på næringsnivå) Nasjonalregnskapstall benyttes for et utvalg av næringer som leverer varer og tjenester direkte til turistkonsum. To kriterier ligger til grunn for utvelgelse av næringene: i) nærhet til turistene, i den forstand at næringen er i direkte eller fysisk kontakt med turistene i ytelsen av tjenester, og ii) økonomisk betydning. Butikker, bensinstasjoner og andre detaljister selger også varer og tjenester direkte til turister og reisende, men fordi det er umulig å skille salg til turister fra salg til fastboende, er disse næringene utelatt fra analysen. Basert på kriteriene over, benyttes nasjonalregnskapstall fra følgende næringer som grunnlag for å gjøre anslag på verdiskapningen og sysselsettingen fra turisme i landområder i tilknytning til forvaltningsplanområdet og nasjonalt: Overnattings- og Serveringsnæringene (SN 55 og SN 56) Luftfartsnæringen (SN 51) Drosjebiltransport (SN 49.32) Annen landtransport med passasjerer (SN 49.39) Kysttrafikk ellers med passasjerer (SN ) Reisebyrå- og reise- arrangørvirksomhet og tilknyttete tjenester (SN 79) 21 Til forskjell fra det som ble gjort i det faglige grunnlaget for Norskehavet, inkluderes her havkommuner med kystlinje mot fjorder. Årsaken til dette er at fjordene i Barentshavet generelt sett er mer åpne og nærmere forvaltningsplanområdet, enn det som er tilfellet for mange av fjordene tilknyttet Norskehavet. 22 De nasjonale tallene for turistkonsum i 2016 er foreløpige. Endelige tall blir publisert 22. mars Denne statistikken dekker ikke de aller minste enhetene i næringen, men utgjør ellers en totaltelling. 40

41 Fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesetablissementer (SN 93.2) I rapporten slås flere av de utvalgte reiselivsnæringene sammen i ulike kategorier. På grunn av konfidensialitets krav slås næringene fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesetablissementer (SN. 93.2) sammen med de ulike transportnæringene. For å skille ut de elleve kommunene i Nordland som grenser til forvaltningsplanområdet brukes sysselsettingstall fra a-ordningen på havkommunenivå. Dette gjøres både i beregningen av bruttoproduktet og antall sysselsatte. Denne tilnærmingen er begrunnet med at de overnevnte næringene er arbeidsintensive, noe som innebærer at korrelasjonen mellom sysselsatte og bruttoproduktet er signifikant. Bruttoproduktet som beregnes for leverandørvirksomhetene til turisme er nasjonale tall, og det må derfor beregnes en andel som regnes som leveranse til norske husholdninger og utenlandske turister. Den andelen er beregnet ved å trekke fra andelen som norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge utgjør av reiselivsprodukter i alt. Se tabell Turistkonsum i Norge etter konsumentgruppe og reiselivsnæring I 2016 var andelen på 78 prosent mot 74 prosent i For å anslå sysselsettingstall for turismesektoren i havkommunene, multipliseres sysselsettingstallene for landområdene tilknyttet forvaltningsplanområdet med havkommunenes anslåtte andel av bruttoproduktet i fylkene for 2010 og iv. Endringer i metode og datakilder Anvendt metode er i utgangspunktet den samme som i «Faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet» (M ), med en del justeringer som oppsummeres nedenfor. Nasjonalregnskapet: Hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet i 2014 førte til enkelte justeringer i BNP, som igjen medfører at rapporterte tall for Norge for årgangen 2010 kan være noe forskjellig fra det som ble rapportert i M Dette medførte særlig store endringer i næringen utenlands sjøfart i sjøfartssektoren, som følge av at: 1) supplyvirksomheten ble skilt ut som en egen næring og 2) det ble gjort endringer i beregning av sysselsetting og lønnskostnader. I rapporten for Norskehavet ble det trukket ut et anslag for supplyvirksomheten fra utenriks sjøfart, som i ettertid viste seg å være for høyt. Verdiskaping og sysselsetting i Nordlandskommunene: I rapporten om Norskehavet ble Nordland i sin helhet tatt med i beregningene av sjømat-, petroleum- og sjøfartsektoren. Her er kun de elleve kommunene i Lofoten og Vesterålen inkludert. Dette påvirker ikke beregningene som tar utgangspunkt i aktivitetene som registreres i havområdet (som fiskeri og petroleum), men medfører risiko for dobbelttelling mellom forvaltningsplanområdene for beregninger som tar utgangspunkt i landbaserte aktiviteter som sjøfart og akvakultur. Det vil ikke være overlapp for turismesektoren, siden turistvirksomhet i de 11 kommunene i Lofoten og Vesterålen ble trukket ut av analysen for Norskehavet. Se kapittel 1.ii.1 for en nærmere redegjørelse av hvordan verdiskaping og sysselsetting for de elleve kommunene i Nordland er beregnet. Sjømatsektoren: I denne rapporten inkluderes også fangst i forvaltningsplanområdet ved utenlandske fartøy som leverer til mottak i Norge. Sjømatsektoren: Fiskeridirektoratet har siden rapporten i M brukt en ny metode for å mer presist definere forvaltningsplanområdene og sørge for at det ikke er overlapp mellom dem. Petroleum: SN «Kart og oppmåling» var ikke skilt ut/identifisert i 2010 og var ikke med i M140. Den tas med for Petroleum: I M140 ble kun aktivitet ved felt i drift (på sokkelen) inkludert ved beregningen av utvinning. For utvinningsnæringen er nå produktinnsatsen ved hovedkontor og landbaserte terminaler inkludert i beregningen av bruttoproduktet (verdiskapingen). Dersom denne produktinnsatsen ikke inkluderes vil følgelig bruttoproduktet bli for høyt. Det er med andre ord kun bruttoproduktet som er påvirket, ikke produksjonen. Petroleum: I tjenestenæringen er det nå tatt hensyn til letevirksomhet ved beregning av verdiskaping og sysselsetting. 41

42 PETROLEUMSTILSYNET = Kartverket O SA Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Sjøfartsdirektoratet Norwegian Maritime Authority FISKERI Dl REKTORATET KYSTVERKET NVE OLJEDIREKTORATET