Kva er Leikepatruljen? Føremål. Føremål og bakgrunn. Aktive barn trivst betre

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kva er Leikepatruljen? Føremål. Føremål og bakgrunn. Aktive barn trivst betre"

Kamilla Thorstensen
5 år siden
Visninger:

1 Kva er Leikepatruljen? Målet til Leikepatruljen er å få barn til å bevege seg meir i løpet av skuledagen, gjennom leik i frikvartera. Dei eldste elevane kan søkje om å bli patruljeførarar, og dei utvalde får opplæring. Tilbake på skulen er det leikepatruljens oppgåve å sette fart i leiken for dei yngre skuleelevane. Føremål Målet med Leikepatruljen er å skape fysisk aktivitet for alle barn, gjennom leik og aktivitet i frikvartera. Elevar frå klassetrinn vert utdanna til leikepatruljar på eit kurs i lokalområdet. Dette blir tilrettelagt og styrt av leikeinstruktørar. Tilbake på skulane skal elevane fungere som forbilde for yngre skulekameratar, og inspirere dei yngste elevane til å bli med. Leikepatruljen er på den måten også med på å skape sosiale relasjonar på tvers av alder, kjønn og sosiale forhold. Føremål og bakgrunn Helsestyresmaktene anbefaler at barn og unge er fysisk aktive i til saman minst ein time kvar dag. Men berre halvparten når opp til det anbefalte nivået, og talet på overvektige barn og unge er stigande. Barn trivst godt når dei leikar. Ved å vektlegge leiken i frikvartera aukar det fysiske aktivitetsnivået. I tillegg utviklar barna dei sosiale og motoriske ferdigheitene gjennom leik og aktivitet. Det er bakgrunnen for at Dansk Skoleidræts tidlegare formann, Lene Mygenfordt, allereie i 2004 fekk ideen om å utdanne leikepatruljar på skulane. Aktive barn trivst betre Fleire undersøkingar viser, at det er ein samanheng mellom barns trivsel og graden av fysisk aktivitet. Aktive barn er flinkare sosialt ilag med andre. Dei likar seg på skulen, har færre sjukedagar og har meir gå-på-mot enn inaktive barn. Fysisk aktive barn føler seg også mindre einsame, har meir sjølvtillit og lettare for å få venner enn inaktive barn. Erfaringar viser også at barns grunnlag for å lære noko i timane blir vesentleg betra når dei i er fysisk aktiv i det daglege. Det er i høg grad i barndommen og i dei tidlege ungdomsåra dei sunne vanane blir grunnlagt.

Dersom barn og unge i tidleg alder får innarbeida gode og fornuftige helsevanar, er det derfor all mogleg grunn til å tru at desse også vil fortsette i vaksenlivet.

2 Dersom barn og unge i tidleg alder får innarbeida gode og fornuftige helsevanar, er det derfor all mogleg grunn til å tru at desse også vil fortsette i vaksenlivet. Betre sosialt miljø Skular som får til eit miljø med mykje leik og aktivitet i frikvartera, for alle barna, på tvers av klassetrinna, får eit betre sosialt fellesskap på skulen. Den betra fysiske trivselen til barna gir ein rolegare kvardag i klasseromma, færre konfliktar, og tettare relasjonar mellom dei ulike klassetrinna. Det blir også lettare å få med dei litt meir tunge, einsame eller inaktive barna. Det kan bidra til at fleire trivst betre på skulen, både fysisk og sosialt. Leikepatruljen tek eit indirekte medansvar for fellesskapet ved at fleire på skulen får vere med i leik og aktivitet. Det kan også medverke til at dei eldre elevane tar leiken til seg igjen, og at dei yngste ikkje sluttar å leike i ein tidleg alder. Det skjer mange på mange skular i dag. Pilotprosjekt 2004 Utdanninga av Leikepatruljeelevar vart utprøvd i eit pilotprosjekt i første halvdel av Erfaringane, moglege barrierar og forsterkande faktorar i utdanninga, og på dei involverte skulane, blei så evaluert. Målet var å skape dei beste rammene og vilkåra for å starte Leikepatruljar i heile landet. Evalueringa bestod av intervju med koordinatorar og Leikepatruljeelevar. Til elevane: Du kan gjere ein forskjell Leikepatruljen er DIN sjanse til å gjere ein forskjell - du kan sette fart i frikvartera på skulen, skape nye aktivitetar, liv og røre, samtidig som du hjelper yngre elevar til å bli sunnare! Alt for mange elevar beveger seg ikkje nok i frikvartera. Det kan få følgjer for helsa og trivselen deira - no og i framtida. Leik og moro er den beste måten å aktivisere dei på. Du kan derfor gjere ein forskjell ved å vere med i ein leikepatrulje, der du saman med kameratane dine set fart på leiken i frikvartera.

3 Rolla til koordinatoren Koordinatoren har ei viktig rolle i heile prosessen med Leikepatruljen. Det er viktig for leikepatruljeelevane at læraren er engasjert og bakkar opp elevane både før, under og etter kurset. Frå starten og under kurset skal elevane merke at koordinatoren sjølv er engasjert i prosjektet og elevane. Men ekstra viktig, når ein kjem tilbake etter kurset, er å halde fast i og forankre leikepatrulje-idéen på skulen. Dette er heilt nødvendig for å få ein god start. I tillegg til å styrke motivasjonen og gleda hos Leikepatruljen, er rolla til koordinatoren å styre planlegginga av korleis Leikepatruljen skal drivast på skulen. Skal det vere spontant? Fast kvar fredag i det store frikvarteret? Skal ein lage ei liste som klasser kan skrive seg på dersom dei vil leike med Leikepatruljen, eller ein helt anna praksis? Koordinatoren skal støtte, hjelpe og ordne praktiske ting, t.d. sørge for utstyr og fornye leikemappa. Helseargument I takt med kulturelle og samfunnsmessige endringar veks uroa for helsa til befolkninga. Særleg er manglande fysisk aktivitet, overvekt og psykiske vanskar hos barn sentrale spørsmål. Undersøkinga viser: At det er samanheng mellom fysisk aktivitet hos barn og unge og korleis dei opplever eiga helse og trivsel (1) At berre halvparten av dei eldste skulebarna har det anbefalte nivået for fysisk aktivitet (2) At talet på overvektige åringar har auka frå 5,1 til 15,5 % for gutar og frå 6,2 til 15,6 % for jenter på berre 25 år. (3) (Det høyrer med i ei vurdering av resultata at åringar er høgre i dag enn barn i same alder i 1971/1972, då undersøkinga starta.) At også andre enn dei overvektige barna ramlar av. Mange unge opplever at dei ikkje lenger greier å følgje kameratar i fysisk aktivitet. Det kan vere fordi dei har kome for seint i gang, manglar støtte frå familien, eller ganske enkelt ikkje har fysiske fasilitetar som stimulerer dei. Dermed mister dei ikkje berre lysta til å mosjonere, men også sjansen til å få venner og styrke eigen motorikk og sjølvtillit. At spesielt leiken stimulerer fantasien og styrker den sosiale åtferda saman med den fysiske utviklinga.

At det er ein samanheng mellom regelmessig fysisk aktivitet, kostregulering og innlæring. (4) At barns kvardagsliv i stigande omfang er blitt institusjonalisert.

4 At det er ein samanheng mellom regelmessig fysisk aktivitet, kostregulering og innlæring. (4) At barns kvardagsliv i stigande omfang er blitt institusjonalisert. (5) Auka fysisk aktivitet blant barn og unge må derfor settast i samanheng med tilrettelegging for fysisk aktivitet i skulen og fritidsordningane. 1) Helweg Larsen, K, Christensen, P. og Madsen M Ung og køn. Kønsforskelle i unges trivsel og livsstil. København: Ligestillingsministeriet og Statens Institut for folkesundhed. Ringgaard W., Lene og Nielsen A., Gert. Fysisk aktivitet i dagligdagen blandt årige i Danmark, Kræftens Bekæmpelse og Sundhedsstyrelsen ) Due E.P., Holstein B.E. (eds) Skolebørnsundersøgelsen Københavns Universitet: Institut for Folkesundhedsvidenskab. 3) Petersen, T.-G, Rasmussen, S & Madsen, M. Danske skolebørns BMI målt i perioden 1986/ /1997 sammenlignet med danske målinger fra 1971/1972. Ugeskrift for læger, , (43). 4) Hedegård Larsen, I. Robinsonbørn. Politikens kronik, ) Sigsgaard, E., 1998: Op lille Hans, Kroghs Forlag Sett i gang og forebygg Leikepatruljen er eit konkret initiativ som fremjar helsa til barn og unge i skuletida. Den er skreddarsydd til det forebyggande arbeidet kommunane har ansvaret for etter kommunalreforma. Mange kommunar har allereie nytta seg av tilbodet om å gi Leikepatruljen til alle skulane sine, men vi ønskjer fleire med i prosjektet. Lik oss gjerne på Facebook, Sunnmøre friluftsråd. Kontakt prosjektleiar Inger Bakke for å få informasjon om korleis de kjem i gang. Inger har e-post: inger@friluftsraadet.no og mobil

5 OBS: Takka vere Gjensidigestiftelsen er det gratis for skulane å vere med! Det inkluderer også utstyret som trengs, som skulane får til odel og eige.

Like dokumenter

Resultat frå lokal trivselsundersøking våren 2017

Resultat frå lokal trivselsundersøking våren 2017 I år nytta me Google.com for å få inn svar på nett, og fekk 34 av 48 moglege svar. Av og til = 5,9% (to elevar) som seier at dei vert dytta eller blir