KONSTRUKSJON AV REGULERINGSPLANER Veiledning (versjon /is)

Transkript

1 ARKTIS AS - SANDAKERVEIEN OSLO ARKTIS@ARKTIS.NO - TLF FAX KONSTRUKSJON AV REGULERINGSPLANER Veiledning (versjon /is) Mottak av kartgrunnlag Motta DXF /DWG fil fra kommunen/fylket. Avtal overlevering av fornuftig sett av temaklasser / lag, med et relevant utvalg SOSI-temaer fordelt etter lag for den kommende problemstilling. A) Du kan få disse dataene i en samlefil (med lagdeling etter tema). Dette er normalt det mest effektive. B) Du kan få dataene overlevert med en fil for hvert tema. Dette kan være fint om du vil velge mer selv og om du kanskje også vi benytte deler til 3-dimensjonal terrengmodell ol. Om kommunen har problemer med å levere egnet grunnlag, kan fylket normalt bistå med mer kompetanse. NB! Husk at det kan være feil i datagrunnlaget du får. Plassering og forhold rundt grenser, eiendomsforhold, kotehøyder, etc kan kreve at informasjonen kontrolleres mot andre kilder, som målebrev, ol. Hjelpemidler for å lette arbeidet For å lette arbeidet med konstruksjon av reguleringsplaner, er det laget en del hjelpemidler. Vi vil i dette tilfellet ta utgangspunkt i ArchiCADs "Reguleringsmal" og vise metodikken ved bruk av denne. Malen har blitt levert med programmet gjennom mange år og blir jevnlig oppdatert. For oppdatering, se brukerbasen, "Konferanse-Senteret" (evt. også ARKTIS AS ARKITEKTTJENESTER KONSULENTTJENESTER DISTRIBUSJON OG KUNNSKAP Side - 1

2 Det er mye litteratur tilgjengelig rundt temaet. To viktige manualer er nevnt her. Veilederen fra Miljøverndepartementet ligger i fersk utgave (1.nov.2001) på: For mer utfyllende informasjon om SOSI-strukturering se : Organisering av konstruksjonsarbeidet For enkelt å flytte seg mellom ulike tegninger, er Reguleringsmalen organisert med etasje-funksjonen slik : 0-nivå: Kartgrunnlaget (f.eks referert inn som Xref /HotLink) 1-nivå: Mal for arbeid med regulering (orientering, formål, mm) 2-nivå: Der vi arbeider med reg.planen (kladde og arbeidsnivå) Objekttyper vil med Malen, automatisk legge seg på lag iht. SOSIstandard. Grafikken er i stor grad også ferdig definert. Importere kartet Det er et poeng at kartet kun ligger som et underlag og at det enkelt skal kunne slås av/på. Kartet skal ikke røres / endres og det skal heller ikke følge med den ferdige digitale plan som blir den juridisk bindende delen. Det kan være en ide å åpne kartet separat først, for å kontrollere importen. Det hender små tekster kan ligge i periferien av filen eller annet rusk gjør kartets utstrekning ekstremt stor. Kontroller dette og rydd opp. I enkelte DAKsystemer, vær forsiktig med å slette senterpunkt av store sirkelbuer eller annet som danner grunnlaget ditt. Den ferdige filen kan gjerne lagres i DAK-systemets normale filformat (for ArchiCAD som planfil-type,.pln). Plassere kartet Det er viktig at du beholder det opprinnelige koordinatsystem, da kommunen vil ha den sentrale delen av ditt arbeid tilbake, med basis i nettopp denne origo-plassering. ARKTIS AS ARKITEKTTJENESTER KONSULENTTJENESTER DISTRIBUSJON OG KUNNSKAP Side - 2

3 Innsettingsmetode - Alt.A Sett kartet inn som X-ref (.dxf/.dwg) eller "Hotlinked" planfil (.pln). I ArchiCAD vil det automatisk komme på 0-nivå ved bruk av Reguleringsmalen. Med denne organiseringen holdes kartet helt avskilt fra reguleringsarbeidet og de endringer og tillegg som lages. Innsettingsmetode - Alt.B Importer kartet på vanlig måte og la det ligge som del av filens innhold. Dette er mer driftssikkert enn metode "A", da du unngår problemer som linkede/refererte filer ofte får om de flyttes. Tips: Åpne og kontrollerer kartet, arkiver som vanlig fil (.pln), copier inn eller "Merge" inn i mal-filen for regulering. Uansett metode anbefales til slutt at man gjør kartet til "Gost Story". Behovet for å "låse" for å hindre ufrivillig flytting/endring blir da mindre viktig. Med kartet som "Gost story" vil det speiles opp i den etasjen selve planarbeidet gjøres. Det kan samtidig slås av/på med ett klikk (evt. tastatur-snarvei). Figuren viser import av kartgrunnlag i ArchiCAD som AutoCad Xrefplassering. Kartet vil da legge seg på 0-nivå (etasje 0 ). ARKTIS AS ARKITEKTTJENESTER KONSULENTTJENESTER DISTRIBUSJON OG KUNNSKAP Side - 3

4 Konstruksjon av planen Reguleringsarbeidet skal gjøres med full presisjon. Snap-funksjoner må benyttes til alle sentrale holdepunkter, som grenser, formål, veilinjer, senterlinjer osv. Koordinater som kommer fra eksisterende punkt, skal behandles videre med disse koordinater. Nye punkt man legger inn, bør ha fornuftige verdier. Dette vil si at koordinater med millimeterog brøk-millimeter-verdier knapt bør forekomme. En grei måte å unngå dette på er å ha et "Grid" (rutenett) i bruk. Gode verdier for dette kan være 0,5 meter, 10 cm og 5 cm. Bruk av meter som arbeids-enhet gjør arbeidet mest effektivt. Det sikrer samtidig kvaliteten på utførslen best og gir godt lesbart materiale. Veibuer gjøres med perfekt tangering. Dette er en forutsetning for at veibuen skal gå ut "i null" eksakt i det punkt der overgangen til et rettlinjet parti finner sted. Sammenghengende linjer og buer skal starte og slutte i eksakt sammenfallende punkt. Objektene skal henge sammen slik (koordinater i samme punkt). Du kan gjerne skissere og eksprimentere med programmets soneeller skraveringsfunksjoner for å vurdere konsepter, løsninger og alternativer. Legg dette i så fall på et eget kladdelag. Start og prioritering Når du skal igang med selve plan-konstruksjonen, er det best å starte med den delen av jobben som krever stor presisjon og som i tillegg kan trenge "albuerom": Dette vil typisk være selve veinettet. Legg ut senterlinjer for veiene først. Lag svingene med sirkelbuer som tangerer presist. Ved bratt terreng, konsultér veiingeniør / teknisk konsulent for eksakte vei-beregninger med skjæringer mm. ARKTIS AS ARKITEKTTJENESTER KONSULENTTJENESTER DISTRIBUSJON OG KUNNSKAP Side - 4

5 Veier. Det er viktig at buene lages geometrisk korrekt med tangering slik at overgangen til rette partier blir uten vinkel (tangent). I ArchiCAD gjøres dette lettest med bruk av linjeverktøy - og Fillet kommandoen (Tools menyen og Line Extras...). To rette veisenterlinjer må være markert før du benytter kommandoen. Med denne "Fillet" kommandoen, trenger du ikke å legge ut buestykker i det hele tatt. Bare legg ut de rette veisenterlinjene og Filletkommandoen feller automatisk inn buene med den radie du ønsker. Dette gir perfekt buekonstruksjon med bare ett klikk, selv når linjestykkenes endepunkter er vilkårlige. Se figurene. For veiskulder, fortau etc.: Husk å være i "Sirkelverktøyet" når du parallellforskyver hele sett av veilinjer med ArchiCADs "Tryllestav". Da blir også buesegmentene fortsatt ekte buer (og ikke en mengde småstreker, noe som bør unngås). ARKTIS AS ARKITEKTTJENESTER KONSULENTTJENESTER DISTRIBUSJON OG KUNNSKAP Side - 5

6 Reguleringsformål. Gå til formåls-oversikten. Plukk ut de formål du i første omgang tror du må ha, marker dem og kopier. Gå opp / bort der planen lages og lim dem inn på et egnet sted ved siden av arbeidet. Deretter er det hurtig å "plukke" (pipette) ferdig definerte egenskaper som overføres (sprøyte) på ulike formål i planen. Dette gir en hurtig og sikker metode for prosjekteringen. Objektegenskaper For å velge riktig linjetype med SOSI-lag plassering, er det enkelt å plukke (pipette) fra en linjeoversikt og benytte linjetypen i arbeidet. Du kan også overføre egenskapene til linjer som har blitt laget med feil type. I ArchiCAD gjøres slik overføring med ett klikk (pipette) for å hente opp fra et objekt og et klikk (sprøyte) for å sette dem ned. Klargjøring av planen for kommunen Bruk riktig koordinatsystem - som fra starten av. Velg en lagkombinasjon som inneholder kun det kommunen ønsker. I prinsippet vil dette være formålene, grenser og veier. Målet er normalt å levere en fil på "linjenivå" digitalt over til kommunen. Eksakt plasserte og riktig definerte linjer er da en forutsetning. De skal også være knyttet til SOSI-temaklasser som er relevante for linjenes mening/nytte/formål. På sikt kan det hende man også finner enklere metoder for overføring til GIS på "flatenivå" også fra DAK-systemene. Vi har ikke sett at dette er mulig idag. En papir-tegning med flatene og penere grafikk må også lages, som et vedlegg (denne vil få mindre juridisk betydning). Det er viktig her å være klar over at "den gamle reguleringsplanen" slik man har kjent den, ikke vil være den plan som får betydning framover. Det er i hovedsak de digitale data som er det overordnede. "Papir-tegningen" kan gjerne arkiveres som en JPEG fil (i MS-dos kalt.jpg). Denne vil være lettere å lese for mennesker mht. tolking og diskusjon rundt planens innhold og betydning for de involverte. Rent praktisk skjer overføring av data fra planlegger til kommune med DXF eller DWG format. DXF vil være mest naturlig, da det er en åpen standard. DWG er en proprietær standard (hemmelig formatdefenisjon beskyttet og eid av en enkelt produsent). DWG kan således ikke kreves av noen kommune. Det allikevel være et godt alternativ. ARKTIS AS ARKITEKTTJENESTER KONSULENTTJENESTER DISTRIBUSJON OG KUNNSKAP Side - 6

7 Sjekkliste for å lage DXF av den endelige planen : 1) Gå gjennom det hele for en siste kvalitetskontroll. Spesielt linjetyper, lagvalg, temakoder. 2) Kun lagene med det nødvendige og svært begrensede innhold skal være slått på. 3) Tomme lag slettes (Purge kommando eller avkryssing som vist nedenfor). 4) Lag vanlig DXF (ikke binær-fil, selv om den er mer kompakt). Eksempler på arkivering av DXF-fil fra ArchiCAD. Med dette oppsettet vil punktene 2,3 og 4 i sjekklisten bli automatisk ivaretatt. Før oversendelse over internett, bør en DXF-fil som denne pakkes (zip el). Dette ivaretar en sikrere transport / filoverføring. Plan-filen må flatedannes i ettertid til GIS-modell for å passe til kartbaser. Dette skjer i kommunen med egen programvare tilpasset deres kartbase-system (GIS-orientert kartserver). ARKTIS AS Ivar Sandbu sivilarkitekt MNAL ARKTIS AS ARKITEKTTJENESTER KONSULENTTJENESTER DISTRIBUSJON OG KUNNSKAP Side - 7