Fisken i Fokus MarinHelse AS Tekset 2019

Transkript

1 Fisken i Fokus

2 Helsemøte Salmar Felterfaringer nefrokalsinose utbredelse, utfordringer og tiltak Foto: Roy Alapnes MarinHelse AS Tekset 2019

3 MarinHelse AS 20 ansatte 10 veterinærer 6 Fiskehelsebiologer 1 biolog 3 administrativ 5 kontorsteder Tromsø Alta Harstad Finnsnes Lyngen

4 Lokaliteter 2018: 16 settefisk 10 RAS 88 matfisk 3 rensefisk Lusekoordinatorfunksjon: Subregion Senja Subregion Troms

5 Settefisk Stor utbygging av settefiskkapasitet i Nord-Norge. I større grad selvforsynt. Avgang på ca. 25 % i settefiskanleggene i Troms og Finnmark Fordelt på like mengder dødfisk og destruksjon. Viktigste helseutfordringer Miljø Vannkjemi: H 2 S, CO 2, TAN Produksjonsbetingelser: Tetthet, spredning, håndtering, osv. Nefrokalsinose HSS «Atypisk HSS» HSMB Yersiniose er ikke lenger et stort problem Takket være vaksinering: Dypp og stikk.

6 Nyere historikk For rundt ca. 2 år siden vi oppdaget en endring i nyrebildet I all hovedsak på smoltifiserende fisk i RAS-systemer Postsmolt, Storsmolt under sluttfasen av smoltifiseringen Ble også sett på som et problem i vanlige gjennomstrømmingsanlegg i 2017 og 2018 som aldri hadde hatt problemer tidligere Som regel i anlegg som bruker innblanding av sjøvann Under driftsforhold med normale CO2-nivåer

7 Nyret hos fisk Et viktig men lite påforsket organ som hos fisk har en viktig tilleggsfunksjon i å opprettholde vann/saltbalansen Skiller ut urin, produserer hormoner og blodceller Produserer en stor mengde fortynnet urin i ferskvann Produserer en liten mengde konsentrert urin i sjøvann og skiller ut overskudd av toverdige ioner (Mg, SO4) Beinfisker skiller ut ammoniakk hovedsakelig via gjellene. Derfor kan de også leve med større forandringer i nyrevev enn tilsvarende for landdyr Alvorlighetsgraden avtar i takt med fisken vekst da nyret blir større og andelen forandret nyrevev avtar i prosent Forutsetter at fisken er i stand til å vokse når den blir sjøsatt Endringer i nyrefunksjon under smoltifisering er ikke grundig studert Nedsatt funksjonsevne kan føre til opphopning av toverdige ioner i kroppen og økt væskeansamling i hud og tap av skjell

8 Nefrokalsinose (nyrestein) hos fisk Definisjon: En nyresykdom som involverer utfellinger av kalkforbindelser i nyreganger og utførselsrør Blitt beskrevet som 3 ulike former basert på konsistensen til forandringene Seigt Kornete Hardt Konsekvenser for fisken Nedsatt nyrefunksjon og problemer med osmoregulering, særlig ved sjøsetting, nedsatt tilvekst og fôrutnyttelse, betydelig redusert velferd og forøket dødelighet Forkalkninger i pseudobrank, mage-tarmslimhinne og rundt øyet i tillegg. (Bløtvevsforkalkninger)

9 Nyrestein hos mennesker 80% av alle nyresteiner hos mennesker inneholder kalsium og forårsakes av et kalsiumoverskudd Kalsiumoksalat Whewelitt (Kalsiumoksalat monohydrat (COM-steiner)), for mye oksalat i urinen Weddelitt (kalsiumoksalat dihydrat) (COD-steiner)), for mye kalsium i urinen Kalsiumfosfat (Ofte ved infeksjoner og er avhengige basisk ph i urinen for å dannes) Dahlitt (karbonatapatitt) Brushitt( kalsiumhydrogenfosfat dihydrat) Whitlockitt(beta-trikalsiumfosfat) Struvitt (Magnesiumammoniumfosfat heksahydrat) Dittmaritt (Magnesiumammoniumfosfat dihydrat) 18% er av typen Urinsyre Struvitt Cystin.

10 Erfaringer fra felt To forskjellige anlegg To forskjellige fiskegrupper To forskjellige stamfiskselskap Produsert frem til smolt Ingen funn eller anmerkninger på nyrer gjennom produksjonen

11 Postsmoltfase

12 Antall dødfdisk Dødelighet siden ankomst Postsmoltanlegg Strømproblemer 4 kar To forskjellige smoltleverandører Innsett 24. og 29. oktober og (60 og 120 gram) Innsett 8. og 12. desember (80 gram) Driftsrammer 10 grader 13 promille i salinitet (sjøvann) Alkalitet: 130mg/l CaCO3 CO2: 7-15 mg/l

13 En måned etter innsett Besøk i slutten av november Nyreforkalkninger påvist på svak fisk i silkasse og på dødfisk, relativt store forandringer Ingen økning i dødelighet Nefrokalsinose, nefritt og HSS påvist på begge fiskegrupper Første gruppe sjøsatt i uke 50 og 52 på 200 gram, moderat forøket avgang etter sjøsetting, funn av nefrokalsinose og nyrebetennelse på dødfisk

14 Økning i dødelighet fra midten av januar Funn av nefritt og nefrokalsinose på samtlige svekkede og døde individer Større prøveuttak for kartlegging igangsatt; 50 normalfisk 90 % har nyreforandringer 10 % av uttalt grad

15 Relativt lytefri utvendig, men..

16 «Normalfisk»

17 HSS og nyrefunn

18 Utvidede uttak To uttak 100 normalfisk fra to kar Gradering av nyreforandringer fra 0-4

19 Grad 0

20 Grad 1

21 Grad 1

22 Grad 2, med forgreninger

23 Grad 3

24 Grad 3

25 Grad 3

26 Grad 3

27 Grad 4

28 Grad 4

29 Grad 4

30 Grad 4

31

32 Nyreforandringer % 90 % 0,117 0, % 0,2 0, % 60 % 50 % 40 % 30 % 0,333 0, % 0,267 0, % 0 % 0,083 0,063 Kar 3 Kar 4 Grad 0 Grad 1 Grad 2 Grad 3 Grad 4

33 Nyreforandringer % 90 % 80 % 70 % 0,12 0,14 0,14 0,34 60 % 50 % 0,5 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0,44 0,16 0,04 0,08 0,04 Kar 3 Kar 4 Grad 0 Grad 1 Grad 2 Grad 3 Grad 4

34 Data etter sjøsetting Fisk satt ut 9. og 11. mars Henholdsvis 289 og 254 gram 2,4 grader

35 Høy svimeaktivitet Fisk svømte i alle retninger Forøket avgang fra dag % av all fisk som svimte og døde hadde nyreforandringer Ca. 60 % grad 4 Gradvis overgang til sår på dødfisken i merd 1 Ennå stort sett nyrefunn i mai måned på dødfisk

36 Prosent dødelighet Dødelighet første fire uker 3,00 % 2,50 % 2,00 % 1,50 % 1,00 % 0,50 % 0,00 % Uke 1 Uke 2 Uke 3 Uke 4

37 Prøveuttak: Nefrokalsinose Nefritt M. viscosa (vintersår) T. finnmarkense V. logei

38 Dødelighet startfasen

39 Utvikling Juni 2018 Av undersøkte svimere så har 30%-50% uttalte nyreforandringer ( grad 4) Dødfisk rundt 20 % med uttalte nyreforandringer Juli 2018 Nyreforandringer og nyrebetennelse i over 50 % av alle svimere og dødfisk August % av all dødfisk og svimere med nyreforkalkninger av uttalt grad og nyrebetennelse

40 Prosent tap i perioden Prosent akkumulert toaltap Total dødelighet Dødelighetsutvikling - lokalitetsnivå 6 5, ,85 3 2, ,15 2,08 1,38 0, mars april mai juni juli august september 2018 Utgående Dødeprosent Utgående Prosent destruert Dødeprosent i perioden Prosent destruert i perioden 0

41 Uttak 5. september 2018 Uttak av nyrer fra 150 tilfeldige individer 50 fisk fra merd fisk fra merd 3 Scoret fra grad 0 til grad 4

42 Nyreforandringer % 90 % 0 0,02 0,1 0,14 80 % 70 % 60 % 0, , ,11 0,1 50 % 40 % 30 % 0,6521 0,63 20 % 10 % 0 % M1 M3 Grad 0 Grad 0,5 Grad 1 Grad 2 Grad 3 Grad 4

43 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0 0,02 0,1 0,14 0, ,11 0, ,1 0,6521 0,63 M1 M3 Grad 0 Grad 0,5 Grad 1 Grad 2 Grad 3 Grad 4

44 Oppsummert klinikk Ferskvann/brakkvann Voldsom og aggressiv utvikling av nyreforandringer etter overføring til postsmoltanlegg Økningen i forandringer skjer mot slutten av produksjonen i settefiskfasen I smoltifiseringsfasen Sjøvann Ser ikke ut som ny fisk blir rammet etter sjøsetting Stor negativ helse- og velferdspåvirkning i sjøfasen for rammet fisk Mange individer med store nyreforandringer ved sjøsetting dør Ser ikke ut som om moderate nyreforandringene fortsatt utvikler seg negativt etter sjøsetting

45 Analyser Akershus Universitetssykehus (AHUS) Ved hjelp av FTIR (fouriertransform infrarødspektroskopi) Hittil er det funnet ca. 25 ulike komponenter i nyrestein (Urolithiasis) eller konkrementer som det er riktigere å kalle det i menneskekroppen Hos laks?

46 Funn AHUS Amorf dahlitt (amorf karbonert kalsiumfosfat), med mulig spor av whitlockitt (MgCa 3 PO4 3 ). I humanmedisin indikerer dette ofte en infeksjon Amorf dahllitt kan også antyde Hyperkalsiuri (fra for eksempel hyperparathyroidisme) Hypositraturi (medullær svampnyre)

47 Kalsiumfosfat Sees ofte ved urinveisinfeksjoner hos mennesker Sees også ved overskudd av kalsium Hyperkalsiuri kan oppstå hos fisk da fisken overføres til et vann med så høy salinitet at den trolig begynner å drikke, som den ikke gjør i ferskvann. Regulering av Ca- opptak fra tarm blir da viktig

48 Hva forårsaker forkalkningene? Vannkvalitet Høye co2-nivåer Hurtige endringer av co2-nivå Lave o2-nivåer Ph, hurtige endringer i ph Høy tetthet av fisk Høy alkalitet Stort innhold av calsium i driftsvann (Hardhet) Ernæring Stor tilgang på phosphor Lavt nivå av magnesium Toksiske nivåer av Selen og Arsen Helsefôr med høyt nivå av antioksydanter Indre biologiske rytmer som forstyrres Osmoregulering Sjøvannstilpasning/smoltifisering Sees ofte sammen med HSS Bløtvevsforkalkninger

49 Tiltak Vannkjemi-Vannkvalitet Større fokus på vannkjemi og vannsammensetning Alkalitet-Hardhet Særlig bruken av Ca-forbindelser til buffring av vann i RAS-systemer Mulig endring av bruk over til ikke Ca-holdige produkter Hydrogenkarbonat Natriumbikarbonat Lut

50 Tiltak Fysiologi Er en osmoregulatorisk dysfunksjon den bakenforliggende årsaken? Unngå fremprovosering av osmoregulatoriske endringer mens fisken ennå skal stå i ferskvann/brakkvann i lang tid Sørge for at sjøvannstilpasningen blir mest mulig forutsigbar

51 Kunnskapsbehov Mer data rundt nyrets fysiologi, særlig dets osmoregulatoriske betydning og endringene knyttet til sjøvannstilpasning (smoltifisering) (Er det på tide å finne ut hva som egentlig forårsaker HSS?) Mer kunnskap rundt forkalkningenes sammensetning Spektrografi Scanning elektronmikroskopi Røntgenelementanalyser Er det forskjeller mellom de beskrevne «Bløt, Kornete, Hard» Mer kunnskap rundt hvordan påvise ubalanse på tidligere stadium Blodprøver av fisk (tidlige markører)

52

53

54 HSS-Nefrokalsinose? Er det en sammenheng? Ser det ofte sammen i mange anlegg også dette som et resultat av en osmoregulatorisk forstyrrelse gjerne i sammenheng med at fisken egentlig er sjøvannstilpasset, blod i urin og ødelagte nyreganger ser man der også.

55 Smoltifisering er ikke smoltifisering lengre

56 Forsøk ytrestøyl Er det så enkelt Er det bare å kjøre på Trenger ikke fisken tydeligere signaler i forhold til osmoregulering Hva kan skje i stoffskiftet til laksen når vi går fra preadapsjon til adapsjon Et forsøk er ikke nok Vannkvaliteten i RAS-systemer er ikke lik Hvor mye betyr veksthastighet og sluttstørrelse ved sjøsetting når man ikke bruker lysstyring Adapsjon gir klart mer usynkron sjøvannstilpasning Høy hardhet gir tidlig sjøvannsdyktighet, hva fører denne tilstanden til når den ikke står i sjøvann før det går svært lang tid Hva betyr stressreaksjoner i denne fasen

57 Hva ligger egentlig bakom? Fiskens evne til å osmoregulere i det miljøet den er gitt. Hva kan påvirke dette? Medfødt osmoreguleringsforstyrrelse? (Maternalt stress, RSTS) Påført osmoreguleringsforstyrrelse? Dagens smoltifiseringsregimer Vannkjemi Brakkvannskjøring Alkalitet Hva gir dette utslag i? Klassisk HSS HSS uten indre blødninger Atypisk HSS med sår Bløtvevsforkalkninger Forkalkninger i nyret(ikke tradisjonelle tubuliforkalkninger)

58

59

60 Smoltifisering i dag Preadapsjon Lys Døgnrytme Årsrytme Temperatur Vekst Adapsjon Vekst (temperatur) Sjøvannstilpasning Diverse typer saltfôr

61 Eksempel fra felt Settefiskfasen Settefiskanlegg Postsmoltanlegg Sjøfasen Bløt, hard, kornet

62 Felterfaringer nefrokalsinose utbredelse, utfordringer og tiltak Disposisjon Eksempel fra felt Bakgrunn (nyret som organ) Historikk Forekomst Utvikling Årsakssammenhenger Tiltak Kartotekopprydding

63

64

65

66 Pseudobrank

67 Bilde av flere rare nyrer for å vise at det ikke bare er bløt, kornete og hard.

68 «Hardness» i norske settefiskanlegg

69 HSS-begrepsforvirring Atypisk HSS osv. Indre rytmer

70 Forkalkninger er ikke forkalkninger lengre. Mota et al. 2018

71 Hvordan løser vi dette? Noe å tenke rundt: Bakterier Virus Parasitter Genetikk Ernæring, fôr Vannkjemi Fysiologi

72 Ernæring, fôr April 2017 endringer i fôrseddelen til Skretting: Prosjekt rettet mot deformiteter 1,2-4,0 mm: Økt mengde fosfor (1,3-1,4 % til 1,6 til 1,7 %) Avsluttet høsten 2018

73 Hvordan løser vi dette? Noe å tenke rundt: Bakterier Virus Parasitter Genetikk Ernæring, fôr Vannkjemi Fysiologi

74 Vannkvalitet i RAS-systemer Vannkvaliteten varierer betydelig fra RAS-anlegg til RAS-anlegg Avhenger av: Ferskvannskvalitet Sjøvannskvalitet Blandingsforholdet sjøvann og ferskvann Driftsvannet alkalitet Driftsvannets hardhet Hvilke buffringsalternativer som benyttes Driftstemperatur

75 Prosesstekniske utfordringer Nyreforkalkninger CO2-forgiftning Hovedårsak: Underdimensjonert kapasitet på luftesystem Kombinasjon med for høy belastning (biomasse) For lav vannsirkulasjon gir for lav utluftning Dårlig ventilasjon Lavgradig 20 mg over 2 måneder Høygradig 30 mg over 1 måned

76 Nyreforkalkninger/Nyreskader/Nyrefeil Mer akutte prosesser i nyret knyttet til osmoreguleringsproblemer i brakkvann ved normale co2-nivåer Mulig sammenheng med; Smoltifiseringsstatus HSS (Bløtvevsforkalkninger) Høy alkalitet Høy bikarbonat Blodacidose Brått skifte i vannkjemi med stor tilgang til Ca og Mg Tilsetting av lut Endringer i ernæring, forhøyede nivåer av Phosphor

77 ATPase verdier HSS-gruppe mot vanlig gruppe

78

79

80

81

82

83 Felterfaringer nefrokalsinose utbredelse, utfordringer og tiltak Disposisjon Eksempel fra felt Bakgrunn (nyret som organ) Historikk Forekomst Utvikling Nyutvikling Årsakssammenhenger Tiltak Kartotekopprydding

84 Felterfaringer nefrokalsinose utbredelse, utfordringer og tiltak Disposisjon Eksempel fra felt Bakgrunn (nyret som organ) Historikk Forekomst Utvikling Årsakssammenhenger Tiltak Kartotekopprydding

85 Disposisjon, 10 min. Status, historikk Nyrets funksjon Funn mennesker, funn fisk Årsaksammenhenger Tiltak Forebygging Fremtidige behov

86 Hva var dødelighet kar 3 og 4 i merdene sine i september totalt. Var merd 1 kar 3, i så fall ingen sammenheng med de funnene vi gjorde på nyrene. 23,3 i merd 1 (kar 3) 17,4 i merd 3 (kar 4)

87

88

89

90 Hva består forkalkningene av? Mennesker Fisk???????? Vårt tilfelle.. Konklusjon: Calsiumforbindelser altså overskudd av calsium hos fisk også? Hvor kommer dette fra?

91 Hvor er tilgangen på Calsium stor? RAS-anlegg Sjøen, hvorfor blir ikke dette noe problem her, hva med de som ikke er i osmoregulatorisk balanse ved sjøsetting, må det fysiologiske aspektet også være tilstede, Full sjø gjør det noe? Mulig dumpekandidat

92 tiltak Ca- bruken i næringa må være bevisst sine utfordringer Sjøvannstilpasning er ingen eksakt prosess uten variasjoner Mer undersøkelser av innholdet i forkalkningene blodprøver

93

94 Grad 4