SANfGlNf HAR LYSNflNfG

Transkript

1 Anne Jorunn Kydland Lysdahl SANfGlNf HAR LYSNflNfG studentersang i Norge på 1800-tallet Solum Forlag, Oslo 1995

2 INNHOLD KAP. A. INNLEDNING 17 A.l. Kilder 22 KAP.B FRIHETSYTRING OG VISESANG B.l. Innledning 25 B.l.l. Det gror i norsk musikkliv 25 B.1.2. Studentersangen tar til i Kristiania 26 B.2. Universitetet blir stiftet 28 B.2.1. Nasjonalfesten B.2.2. De første studentene 31 B.3. Vilkår og miljø for sanglivet. Lars Roverud 32 B.4. Sangaktivitet i Studentersamfundet 39 B.4.1. «Recreerende Beskjæftigelser» i de første årene 39 B Begynnende sanglig aktivitet 42 B årene med nye tendenser i Studentersamfundet 46 B Munter sang fra de «fugtede Struber» 47 B Konkurransen om norsk nasjonalsang 54 B Konkurransen om den beste studentersang 56 B.4.3. Musikalsk liv i 1830-årene 61 B Studentervise og stumpefeide 67 B «Quartetten - En Episode» 69 B.4.4. Blir kortspill Studentersamfundets ruin i begynnelsen av 1840-årene? 70 B.5. Fest og feiring 72 B.5.1. Universitetshøytideligheter 72 B Universitetets stiftelsesdag, 2. september 74 11

3 B Reformasjonsfesten 84 B Kongehyllest 89 B.5.2. Studentersamfundets stiftelsesdag, 2. oktober 93 B.5.3. Annen feiring og markering 95 B mai-feiringen 97 B.6. Skandinavisme og sangforening 113 B.6.2. Skandinavismens fremvekst 113 B.6.2. Forløpere for organisert studenterkorsang 117 B Mannskvartetter 117 B Forsøk på å etablere en sangforening 125 B Studentertoget 1845 og stiftelsen av Den norske Studentersangforening B.7. Repertoar 129 B.7.1. Tre sangkategorier 129 B.7.2. En visebok blir til 130 B Forsøk 130 B Forarbeider 134 B Realisering 135 B.7.3. Arv fra Danmark 143 B.7.4. Svensk innflytelse i de første årene 146 B.7.5. Visebøker og sangstoff før B.7.6. Slekten fra årene omkring B Conrad Nicolai Schwach - og tonesetting av hans dikt 154 B Henrik Anker Bjerregaard 163 B Simon Olaus Wolff FrederikCarl Lemming 165 B Waldemar Thrane 167 B Christian Blom 167 B Lars Møller Ibsen 170 B.8. Avrundende betraktninger om sangens betydning 175 B.9. Sammenfatning - norsk studentersang før Kap. C STUDENTERMØTER OG SANGERSTEVNER Cl. Innledning 181 C.l.l. Norsk musikkliv opplever sitt nasjonale gjennombrudd 181 Cl.2. Langsomt blir korsang felleseie 182 C.2. Skandinavismens blomstringsperiode 184 C.2.1. Sangforeningen - vern om skandinavismen og panser mot radikalismen C.2.2. Skandinavisme og «assosiasjoner» 189 C.2.3. Fra skandinavisk engasjement til interesse for norsk kulturell selvstendighet

4 C.2.4. Konstitusjonen jubilerer og skandinavismen får et grunnstøt 198 C.3. Den norske Studentersangforenings første periode 203 C.3.1. Halfdan Kjerulf som dirigent ( ) 203 C Revolusjonære og nasjonale ideer, 1848 og C Ideologiske fronter og manglende interesse hos det offentlige, L. M. Lindeman 215 C.3.2. Johan D. Behrens tar over som dirigent 217 C.3.3. Konserter og sangopptredener 221 C Indre stridighet og politisk dristighet 225 C Første store felleskonsert C Tiårsjubileum C Øvrig konsertvirksomhet før C Første selvstendige a cappella konsert C.3.4. Repertoar i 1840-årene 239 C Behrens' første utgivelse av mannssanger 241 C Behrens som sangpedagog 249 C.3.5. Behrens' samling av flerstemmige mannssanger, C Behrens' behandling av sine bidragsytere 259 C.4. Sangaktivitet i Studentersamfundet 262 C.4.1. Viser i 1840-årene 264 C Claus Pavels Riis - studentersang i parodierende og travesterende øyemed 265 C.4.2. Visebøker i 1850-årene 266 C Sang i forbindelse med studenterkomediene - folkelig og karnevalesk humor 271 C årenes leilighetsviser og deres melodier 274 C.4.3. Musikalske studenterløyer i 1860-årene 278 C Leilighetsviser i 1860-årene 281 C.5. Studentermøter mellom 1845 og C.5.1. Kristiania C.5.2. Kristiania C.5.3. Uppsala C.5.4. Lund og Uppsala C.6. De første sangerstevner i Norge 308 C.6.1. Den første sangerfest - Asker C.6.2. Den andre sangerfest - Horten C.6.3. Den tredje sangerfest - Fredrikshald C.6.4. Den fjerde sangerfest - Arendal C.6.5. Den femte sangerfest-bergen C.7. Sammenfatning-norsk studentersang mellom 1845 og

5 KAP.D SANGERFERDER OG KONSERTLIV D.l. Innledning 334 D.l.l. Norsk musikkliv i rik blomstring 334 D.l.2. Mannssang i vekst og fall innenfor det offentlige konsertliv 336 D.2. Den politiske tidsalder 336 D.2.1. Gemyttlig sang eller heftig politisering? 336 D.2.2. Venstre- og høyrekrefter tømer sammen 339 D Avdukingen av Wergelandmonumentet, D Kronprins Gustavs giftermål, D Ibsenstriden 344 D.2.3. Sangen i en utebbende unionstid 344 D.2.4. Kjenn dittland! Utavunionen! 348 D.3. Nordisk samkvem og skandinaviske interesser 349 D.3.1. Studentermøter 350 D Kristiania D Uppsala D.3.2. Nordiske musikkfester 358 D København D Stockholm D Studentersangforeningens rojalistiske holdning 361 D.3.3. Sangertreff under en tiltagende unionsstrid 362 D Lund og Kristiania D Uppsala og Kristiania D.4. Sangerstevner 368 D.4.1. Den sjette sangerfest - Trondheim D.4.2. Den syvende sangerfest - Kristiania D.5. Sangerferder 384 D.5.1. Paris D.5.2. Paris D.5.3. Paris D.5.4. Sangerferder innenlands 398 D.5.5. Amerikaturné 1905, et politisk sangertog? 401 D.6. Komedie og vise i Studentersamfundet 408 D.6.1. Samfundsteater og studenterløyer 408 D.6.2. Studenterviser og leilighetssanger 412 D Leilighetsviser og visebøker i 1870-årene 412 D Visediktningen i forfall og oppblomstring 416 D.7. Den norske Studentersangforenings andre periode

6 D.7.1. Slutten av 1860-årene - økt konsertvirksomhet, større ambisjoner 422 D årene - liv og levned, assistanse og veldedighet 429 D Konserter - musikken i fokus, sangen avkles en ideologisk funksjon 435 D Til sammenligning: andre kors repertoar og virksomhet 441 D årene - de store verks tiår, mannskorsang i det borgerlige musikkliv 442 D Representasjonsplikter og oppdrag 443 D Selvstendige konserter og felleskonserter 449 D årene, tunge år - O.A. Grøndahl dirigerer ( ) 456 D Studentersangforeningen yter sin assistanse 462 D.7.5. Begynnelsen av 1900-tallet- studenterkorsang i hard konkurranse 464 D Assistanse og veldedighet 467 D Konserter " 468 D.7.6. Studentersangforeningen på retur - elitesang i fremmarsj 471 D Spesialkor kvartettsang Johaniterne 471 D Den onde sirkel 475 D.8. Sammenfatning-Norsk studentersang mellom 1864 og KAP.E. EPILOG E.l. Splittelse, krise og - fortsettelse 485 E.l.l. Dirigentene 490 E.2. Den gamle og den nye holdning til mannskorsang, Bekkevold og Guldberg 492 E.3. Studentersang og profesjonalisering 495 KAP. F. STUDENTERSANGENS ESTETISKE, KULTURELLE OG SAMFUNNSMESSIGE BETYDNING F.l. Sangen i et erkjennelsesteoretisk perspektiv 497 F.2. Avrundende betraktninger om de nasjonale sangerstevner 507 F.3. Arbeidersang og studenterrepertoar 513 F.4. Nordisk repertoar i Norge og norsk repertoar i Norden 517 F.4.1. Nordiske komposisjoner blant nordiske studenter 517 F.4.2. Norske komposisjoner fremført på konsert i de andre nordiske land 519 F.5. Mannssangens og mannskorets status 522 KAP. G. TILBAKEBLIKK OG UTSYN 525 FORKORTELSER 529 NOTER 531 REFERANSER Litteratur 546 Aviser og tidsskrifter 554 Trykte vise- og sangsamlinger

7 SANGREGISTER 558 NAVNEREGISTER 574 Denne undersøkelsen er kommet i stand innenfor det samnordiske forskningsprosjektet «Studentersangen i Norden». Prosjektets ledergruppe består av Søren Sørensen (Århus), Folke Bohlin (Lund), Fabian Dahlstrøm (Abo) og Arne Holen (Oslo). Den aktive forskergruppen, som lager hver sin nasjonale studie, består av Leif Jonsson (Sverige), Barbro Kvist (Finland), Anne Ørbæk Jensen (Danmark) og Anne Jorunn Kydland Lysdahl (Norge). Foreløpig er bare Leifjonssons forskningsarbeid publisert: Ljusetsriddarvakt tallets studentsång utovad som offentlig samhållskonst (Uppsala 1990). Når alle fire publikasjonene foreligger, planlegger man å utgi en komparativ studie. Sangen har lysninger trykt med bidrag fra Nordisk samarbeidsnemd for,humanistisk forskning (NOS-H), Den norske Studentersangforening og Lindemans legat.