STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 105/15 Sak 106/15 Sak 107/15 Sak 108/15 Sak 109/15 KONSOLIDERING AV FILMFONDENE FILMINVEST MIDT-NORGE AS OG FILM3 AS SØKNAD OM TILSKUDD FRÅ NÆRINGSFONDET - UTBYGGING AV HELVETE KAFE TILSKUDD PRIVATE BARNEHAGER FASTSETTING AV SATSER OG RETNINGSLINJER PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR ANLEGG OG OMRÅDER PLANLEGGING AV UTBYGGING/OMBYGGING AV FJERDUM SKOLE Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: Arkivsaksnr.: 15/2188 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 105/15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Dag Høiholt-Vågsnes KONSOLIDERING AV FILMFONDENE FILMINVEST MIDT-NORGE AS OG FILM3 AS Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Som medeier i Film3 AS er Gausdal, sammen med de andre eierne i Film3 AS samt Filminvest AS, invitert til å delta i konsolideringen av selskapene til Filminvest3 AS. Gausdal kommune inviteres til å tegne seg for 12 aksjer av kr ,- i det nye selskapet som vil gi en eierandel på 1 prosent. Det foreliggende forslaget til aksjonæravtale fastslår at Gausdal kommune videre skal bidra med årlige fondsavsetninger og bevilgninger til drift tilsvarende 1 prosent av det antatte årlige behovet. Rådmannen tilrår at Gausdal kommune ikke deltar i stiftelsen av Filminvest AS. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Regjeringen presenterte 29. mai 2015 filmmeldingen «En framtidsrettet filmpolitikk». Regional filmpolitikk omtales i meldingen der det legges vekt på at en ønsker færre og sterkere filmregioner. Det er i filmmeldingen varslet pålegg fra staten om konsolidering for å kunne motta statsstøtte. En ny permanent tilskuddsordning for to til tre konsoliderte filmfond erstatter dagens prøveordning med tilskudd til regionale fond. Støtten skal matches 50/50 fra regionale eiere. Som en respons på dette, vedtok representanter for de største eierne i Film3 AS og Filminvest AS, tidligere i år en intensjonserklæring om konsolidering av de to selskapene. En arbeidsgruppe har videre gjennom høsten jobbet frem rapporten "Konsolidering av filmfondene Filminvest AS og Film3 AS" (datert ) som utover presentasjon av bakgrunn for arbeidet, inneholder utkast til stiftelsesdokument, vedtekter og aksjonæravtale for det nye selskapet Filminvest3 AS. Arbeidsgruppens anbefaling om konsolidering, begrunnes som følger: Konsolidering har som siktemål å bygge en mer robust filmsektor gjennom samordning, samarbeid og utvikling. Bredere fagmiljø og et styrket administrativt og økonomisk fundament gir mer dynamiske filmmiljøer og gir en kvalitetsheving som vil komme både filmselskapene og publikum til gode. I filmmeldingen sier regjeringen at det er viktig å Side 2 av 17

3 Sak 105/15 legge til rette for solide, regionale kraftsentre som en reell motvekt til filmmiljøet i det sentrale Østlandsområdet. Fakta: I gjeldende Regional næringsplan fremheves Kreative og kulturbaserte næringer med fokus på film, TV og interaktive medier som et av satsingsområdene våre innen næringsutvikling. Gausdal kommunes engasjement på dette feltet omfatter i dag en eierandel i Film3 AS på 3,83 prosent samt en eierandel i Østnorsk Filmsenter AS på 20 prosent. Gausdal kommune bidrar videre med et årlig tilskudd på kr ,- i sum for begge selskapene. Finansieringsmodellen for det nye selskapet Filminvest3 AS slik denne er foreslått, innebærer at staten skal bidra med 50 prosent driftsfinansiering og eierne resterende 50 prosent fordelt i henhold til sine relative eierandeler. Prinsippet om matching gjør at det årlige beløpet som påhviler eierne, vil variere som et resultat av hvor mye midler staten bevilger årlig. Gausdal kommunes eierandel i Filminvest AS, er foreslått til 1 prosent. Tabellen viser dagens eierfordeling i Film3, Filminvest og aksjonæravtalens forlag til eierfordeling i Filminvest3. Aktør Film3 Filminvest Filminvest3 Oppland fylke 45,7 % 20 % Hedmark fylke 42,9 % 25 % Lillehammer kommune 3,8 % 3 % Gausdal kommune 3,8 % 1 % Øyer kommune 3,8 % 1 % Sør-Trøndelag fylke 33,3 % 16,7 % Nord-Trøndelag fylke 33,3 % 16,7 % Trondheim kommune 33,3 % 16,7 % VURDERING: Det er rådmannens vurdering at det faller naturlig at det aktuelle satsingsområdet Kreative og kulturbaserte næringer med fokus på film, TV og interaktive medier i Regional næringsplan, ledsages av et engasjement fra Gausdal kommunes side. Dette gjøres i dag blant annet gjennom eierskap og medfinansiering av Film3 AS og Østnorsk Filmsenter AS. Rådmannen vurderer videre at konsolideringen kan bidra til å stryke det regionale filmmiljøet faglig, øke evnen til å håndtere mer krevende prosjekter og styrke posisjonen versus andre regionale filmmiljø. Gausdal kommune har gjennom gjeldende eierskapsmelding som ble behandlet av kommunestyret 20. februar 2014, ingen vedtatte ambisjoner om hverken å øke, redusere eller avhende sitt eierskap i Film3 AS. Finansieringsmodellen for nye Filminvest3 AS forplikter Gausdal kommune til å bidra med sin relative andel av årlige fondsavsetninger og driftsfinansiering tilsvarende sin relative eierandel. Dersom arbeidsgruppens ambisjon for første driftsår nås, vil det innebære at Side 3 av 17

4 Sak 105/15 fondsavsetningen blir på kr ,- og driftstilskuddet blir på kr ,- for Gausdal kommunes del ved 1 prosent eierskap. Dersom Filminvest3 AS lykkes i å øke den statlige finansieringen, øker Gausdal kommunes relative økonomiske forpliktelser tilsvarende. Rådmannens vurdering er at aksjonæravtalen og finansieringsmodellen som legges til grunn for Filminvest3 AS, pålegger Gausdal kommune fremtidige økonomiske forpliktelser det ikke er mulig å fastslå rekkevidden av. Det vil kunne være en ikke ubetydelig risiko for at de fremtidige økonomiske forpliktelsene vil kunne øke videre fra de størrelser som er gjengitt over fra konsolideringsrapporten. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1) Gausdal kommune tar ikke del i konsolideringen av Film3 AS inn i Filminvest3 AS med det foreliggende forslag til aksjonæravtale. 2) Dersom andre interessenter ønsker å kjøpe Gausdal kommunes eierandel i Film3 AS for å realisere etableringen av Filminvest3 AS, bes rådmannen fremme en sak med dette som siktemål. 3) Rådmannen bes fremme en ny sak på et senere tidspunkt vedrørende Gausdal kommunes eventuelle inntreden i Filminvest3 AS dersom de økonomiske forpliktelsene ved et slikt engasjement får en tydeligere begrensning eller at endringer i andre relevante forutsetninger aktualiserer ny behandling av saken. Side 4 av 17

5 Gausdal kommune 5 Ark.: 223 Arkivsaksnr.: 15/2088 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 106/15 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte SØKNAD OM TILSKUDD FRÅ NÆRINGSFONDET - UTBYGGING AV HELVETE KAFE Vedlegg: Tegninger Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad med vedlegg SAMMENDRAG: Dalbakken Fjellgard søker om tilskudd til investeringer på Helvete Kafe. Investeringa på kr skal brukes til å utvide kafeen, større kjøkken, butikk for utsalg av lokal mat og suvenirer, samt infosenter for ELGLAND. Det tilrås å gi et tilskudd på kr fra næringsfondet. SAKSOPPLYSNINGER: Dalbakken Fjellgard søker om tilskudd fra næringsfondet til utbygging av Helvete Kafe. Det nye bygget skal inneholde: - Butikk for lokale og regionale matvarer, i samarbeid med Gudbrandsdalsmat, Eggen Gard, øl fra Ruten Fjellstue m.m. - Utvida kafe og større kjøkken for å kunne satse mer på mat og matservering. - Infosenter med informasjon om området Espedalen/Langsua med fokus på historia om det mange tusen år gamle elgtrekket og jettegrytene. Oppkobling til viltkamera ved det planlagte elgtårnet, visning av elgfilm som er produsert av Arne Nævra, samt annet materiale som blir utvikla gjennom ELGLAND-prosjektet. De har nå engasjert profesjonelle drivere, i fellesskap for Helvete Kafe og Dalbakken Fjellgard. Dette er tidigere drivere på Strand Fjellstue. Hovedbygningen på Dalbakken Fjellgard er under full renovering og med et større tilbygg, så fra sommeren 2016 skal dette driftes med overnatting og mindre kurs og arrangement. Økonomi Kostnadsoverslaget er på kr , som framkommer slik: Grunnlag kalkyle Tinde Hytter Grunnarbeid Ombygging eksisterende kafe Felleskostnader rigg/drift Innredning butikk/infosenter Uforutsett Side 5 av 17

6 Sak 106/15 Sum Finansiering er foreslått slik: Egenfinansiering (arbeid og midler) Innovasjon Norge Annen finansiering (ikke avklart) Sum Omsetninga forventes å bli dobla i løpet av ca. 6 år. Dette begrunnes i satsing på lokal mat, med egen servering, og økt besøkstall ved å være et infosenter for ELGLAND, samt samspillet med turistvirksomhet på gardsbruket. Søknaden til Innovasjon Norge er innvilga med kr , altså vesentlig mindre enn i finansieringsplanen. Dette har sammenheng med at midlene til BU-tiltak er oppbrukt, og at innvilginga skjer etter en annen ordning der andre regler ligger til grunn. Søker har derfor søkt kommunen om et uspesifisert beløp. Dalbakken Fjellgard har tidligere mottatt tilskudd fra næringsfondet, siste gang kr som ble innvilga i 2012 og utbetalt i januar VURDERING: Søknaden gjelder et stort prosjekt i forhold til saker som vanligvis gis tilskudd fra næringsfondet. Normalt finansieres slike saker gjennom Innovasjon Norge. Det er skuffende at IN ikke har funnet å kunne bevilge et større tilskudd. Det er derfor naturlig å sjå på muligheten for tilleggsfinansiering fra næringsfondet. Dette er ei stor satsing i og for Espedalen. Spesielt sammen med utbygginga av hovedbygningen på Dalbakken, som kommer i tillegg til denne søknaden, så er dette av veldig stor betydning for Espedalen og Vestre Gausdal dersom en lykkes. Området er næringsfattig utenom landbruket, og preges av nedgang i folketallet. Både gardsbruket Dalbakken og i jettegrytene i Helvete er det lang tradisjon for turisme. Sjøl med det relativt enkle opplegget i dag så har de ca besøkende pr. år, dvs. sommer. Dette er mer enn f.eks. Aulestad. Med de spesielle attraksjonene som ligger her, og en utvidelse av sesongen, så regner vi fortsatt med et stort uforløst potensiale her. Mer satsing på lokal mat og servering i egnede lokaler, og kombinert med informasjon og opplevelser tilknytta det store prosektet ELGLAND, mener vi gir mulighet til vesentlig større omsetning. En viktig faktor i dette er at det nå blir kontinuitet i drifta ved at to personer med solid erfaring fra drifta på Strand Fjellstue skal stå for den daglige drift. Disse har i praksis vist at de har evne til å trekke besøkende gjennom sitt matkonsept. Utviklinga av hovedbygningen på Dalbakken gir også et mer helhetlig konsept, ved at det blir mulighet for overnatting og satsing mot kurs og opplevelser med utgangspunkt her. De framlagte tegningene fra forprosjektet viser et spennende og utradisjonelt bygg, som viser at her er det noe spesielt. Utforming og fargebruk vil i seg sjøl gi stoppeffekt for de reisende. Side 6 av 17

7 Sak 106/15 Administrasjonen mener derfor at en bør strekke seg langt med bruk av midler fra næringsfondet som bidrag i å realisere dette. Det understrekes at søker allerede har lagt inn mye både egen kapital og eget arbeid i finansieringa. Gjenstående av ramma for næringsfondet for 2015 er kr Av tidligere innvilga søknader der arbeidsfristen har gått ut, gjenstår det til sammen kr Disse midlene inndras formelt nå og kan stilles til disposisjon for søknaden, i henhold til vedtak i kommunestyret om årets ramme (k.sak 5/15 den ). Samla disponibelt er dermed kr Ut fra en helhetsvurdering der en legger betydelig vekt på sakens omfang og spesielt den potensielle betydninga for satsing på reiseliv og mulighet for nye arbeidsplasser i Espedalen/Vestre Gausdal, tilrår administrasjonen å gi tilsagn om et tilskudd på kr Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Dalbakken Fjellgard gis tilsagn om et tilskudd fra næringsfondet på inntil kr til investeringer i Helvete Kafe. Samla tilskudd fra Innovasjon Norge og næringsfondet skal ikke overstige 25% av kostnaden. 2. Det gjøres slik endring i budsjettet for 2015: økes med kr økes med kr Side 7 av 17

8 Gausdal kommune 8 Ark.: 223 Arkivsaksnr.: 15/2155 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 107/15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb TILSKUDD PRIVATE BARNEHAGER FASTSETTING AV SATSER OG RETNINGSLINJER Vedlegg: - Dokumentasjon beregning av sats driftstilskudd - Forslag til retningslinjer for tildeling av tilskudd til private barnehager 2016 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås å vedta satser for driftstilskudd til private barnehage for Videre foreslås å vedta nye retningslinjer for tildeling av tilskudd til private barnehager for SAKSOPPLYSNINGER: Denne saken gjelder fastsetting av tilskuddssatser samt fastsetting av nye retningslinjer for Dette er omtalt som henholdsvis punkt 1 og 2 i saksframstillingen. 1. VEDRØRENDE TILSKUDDSSATSER Det ble senhøsten 2015 vedtatt ny forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Forskriften gjelder fra Private barnehager har krav på å motta driftstilskudd og kapitaltilskudd fra kommunen forutsatt at barnetallet er innenfor de godkjenninger som er gitt av kommunen. Vedtak om sats skal i den nye forskriften være fastsatt innen 31. oktober i året før tilskuddsåret. Som følge av at den nye forskriften først ble publisert i månedsskiftet september/oktober har ikke dette vært mulig å få til. Det er for øvrig inntatt i kommentaren til forskriftens 9 følgende: «For tilskuddsåret 2016 vil ikke fristen gjelde. Kommunen er likevel etter forvaltningsloven forpliktet til å fatte vedtak uten ugrunnet opphold. Vedtaket skal inneholde kommunens satsberegning eller opplyse om at kommunen vil benytte satser fastsatt av departementet. Det må framkomme i vedtaket av den endelige satsen kan bli justert på bakgrunn av eventuelle endringer i kommunal deflator og maksimalprisen.» Så snart kommunens saksframlegg er klart vil administrasjonen opplyse de private barnehagene om de beregnede satsene for Side 8 av 17

9 Sak 107/15 Kommunen kan velge å ha en eller flere rapporteringer av barn i private barnehager. Etter samråd med de private barnehagene har det vært rapporteringsdato og (virkning 01.08) som har vært gjeldende i Gausdal i flere år nå. De private barnehagene har uttrykt at de er fornøyd med denne ordningen og ønsker at den fortsetter. Administrasjonen er av samme oppfatning. Driftstilskudd. Det skal i den enkelte kommune fastsettes en sats for driftstilskudd til private barnehager. Beregningen skal basere seg på vedtatt regnskap to år forut for tilskuddsåret. Det vil si at for tilskuddsåret 2016 skal satsen beregnes på bakgrunn av kommunens vedtatte regnskap for Det har i mange år vært store stridigheter knyttet til hvordan kommunens pensjonsutgifter skal beregnes i forbindelse med tilskuddsberegningen. Årsaken til dette er at kommunen har en forholdsvis dyr pensjonsordning sett opp mot de utgiftene som mange av de private barnehagene har. Dette har i en del private barnehager generert store overskudd, og kommunene har da stilt spørsmål om det er i samsvar med lovens intensjon. Forskriften sier nå at kommunen skal beregne 13 % pensjonspåslag på lønnsutgiftene i stedet for det som faktisk har blitt utgiftsført. Private barnehager med vesentlig høyere pensjonsutgifter enn 13 % kan søke kommunen om ytterligere driftstilskudd. I tillegg er det vedtatt å øke det administrative påslaget fra 4 % til 4,3 %. De tall som framkommer som kommunens korrigerte utgiftsnivå for 2014 skal deretter justeres med antatt prisvekst for 2015 og anslått prisvekst for Anslått prisvekst er opplyst om i statsbudsjettet for I kommentarene til 9 står det følgende: «..Det må framkomme i vedtaket at den endelige satsen kan bli justert på bakgrunn av eventuelle endringer i kommunal deflator og maksimalprisen.» Dette tillegget blir derfor tatt inn i vedtaket i tilfellet Stortinget gjør et annet vedtak enn det som ligger i regjeringens budsjettforslag. Ut fra kommunens beregning vil driftstilskudd til private barnehager i 2016 bli som følger: Privat barnehage Til sammenligning Sats driftstilskudd Nasjonal sats Sats driftstilskudd Driftstilskudd små barn Driftstilskudd store barn Årsak til den forholdsvis store reduksjonen i tilskuddsnivå er reduksjonen i kommunens pensjonsutgifter som skal medtas i tilskuddsberegningen. Kommunen har også en privat familiebarnehage som har krav på tilskudd. Ettersom kommunen ikke har egne familiebarnehager, må kommunen benytte nasjonal sats for familiebarnehager ved fastsettelse av tilskudd. Den nasjonale tilskuddssatsen for 2016 er gradert ut fra arbeidsgiveravgiftssone som familiebarnehagen tilhører, det vil si sone Ia. Side 9 av 17

10 Sak 107/15 Tilskuddssatsen for 2016 er som følger for sone Ia: Privat familiebarnehage Nasjonal sats Nasjonal sats driftstilskudd 2016 driftstilskudd 2015 Driftstilskudd små barn Driftstilskudd store barn Kapitaltilskudd. Når det gjelder kapitaltilskudd har det tidligere vært valgfritt for kommunen å bruke en nasjonal vedtatt sats eller en egen sats basert på kommunens egne investeringer i barnehagebygg. I Gausdal har det blitt beregnet egne satser. Nytt er at det nå kun skal gis tilskudd fra nasjonale satser. Satsene er differensierte ut fra den private barnehagens byggeår. Satsene for 2016 er som følger: Byggeår Tilskuddssats per plass Til og med Det er egne satser for private familiebarnehager, satsen for 2016 er satt til kr per heltidsplass. 2. VEDRØRENDE RETNINGSLINJER. Kommunen har anledning til å ha egne retningslinjer knyttet til tilskudd private barnehager og familiebarnehager. I disse retningslinjene har det tidligere blant annet vært inntatt at kommunen har to rapporteringstidspunkt. Det er også stilt krav til at de private barnehagene må inngå i samordna opptak for hele kommunen, at kommunens fastsatte arealnorm skal følges, etc. I den nye forskriften er anledningen til å stille vilkår i forbindelse med tildelingen av tilskudd bortfalt. Årsaken til dette er nok at det i praksis ikke har vært noen reelle muligheter av betydning til å stille vilkår. Det tidligere punktet knyttet til «Vilkår for kommunalt tilskudd» går derfor ut. Kommunen har gjennomgått retningslinjene sammen med de private barnehagene og det er enighet om å videreføre retningslinjene i all hovedsak slik som de er i dag. Unntaket er de tilpasninger som må gjøres i forhold til ny forskrift. Det framkom også et ønske fra de private barnehagenen om å få klarhet i hva som skulle til for å få beregnet tilskuddet på nytt ut fra forskriftens 12, 3. ledd «store aktivitetsendringer». I kommentaren til denne paragrafen står det: «..Hvis den private barnehagen har «store aktivitetsendringer», medfører det at kommunen må beregne tilskuddet på nytt. I den konkrete vurderingen av om det foreligger «store aktivitetsendringer» må det tas høyde for barnehagens størrelse og barnetall. Opprettelse Side 10 av 17

11 Sak 107/15 eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe er eksempel på «store aktivitetsendringer». Kommunen kan ikke fastsette en fast grense for hva som er «store aktivitetsendringer», da dette er en konkret vurdering som skal gjøres på bakgrunn av den enkelte endring.» Ut fra dette kan ikke administrasjonen se at det er mulig å utdype dette punktet ytterligere i kommunens retningslinjer. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Det fastsettes følgende driftstilskudd per heltids plass til privat barnehager: Små barn kr Store barn kr 2. Dersom det blir vedtatt endringer i kommunal deflator eller makspris foreldrebetaling barnehage skal satsen for driftstilskudd beregnes på nytt. 3. Tilskudd til private familiebarnehager og kapitaltilskudd til private barnehager og private familiebarnehager fastsettes på bakgrunn av satser fastsatt av Utdanningsdepartementet. 4. Retningslinjer for tildeling av kommunalt tilskudd til private barnehager for 2016 vedtas som følger av vedlegg til saken. Side 11 av 17

12 Gausdal kommune 12 Ark.: D11 Arkivsaksnr.: 15/2167 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 108/15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Nisveta Tiro PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR ANLEGG OG OMRÅDER Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, , vedtatt KS sak 89/10 - Handlingsprogram for idrettsanlegg i Oppland - Innspill fra Gausdal Idrettsråd SAMMENDRAG: Kulturdepartementet stiller krav til at planens fireårige prioritert handlingsprogram rulleres eller tas opp til behandling hvert år. Planens hovedrevisjon med fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningsloven skjer i løpet av hver valgperiode, eller dersom det gjøres vesentlige endringer i planen. Arbeidet med planens hovedrevisjon er igangsatt og forventes slutført i april SAKSOPPLYSNINGER: Handlingsprogram for anlegg og områder utgjør en del av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, vedtatt i kommunestyret (sak 89/10). Kulturdepartementet krever at handlingsprogrammet rulleres årlig, blant annet for at kommunen skal være kvalifisert til å søke om spillemidler. Med rullering menes mindre vesentlige endringer av handlingsprogrammet. Rullering av handlingsprogram for anlegg og områder i år, omfatter en ny anleggsenhet på prioriteringsliste: Skeikampen Skiarena skiskytteranlegg, rulleskiløype, lysanlegg og målhus. _ Skeikampen Skiarena: Ny skistadion på Skei har siden hovedrevisjon vedtatt i 2010 vært med i planene over langsiktig del for uprioriterte anleggsprosjekter i Gausdal kommune. Anlegget er meldt inn i oversikt over planlagte store idrettsanlegg i Oppland. Skei stadion består av komplett skiskytter og langrennsarena. Anlegget er et samarbeidsprosjekt mellom Follebu skiklubb, Gausdal skilag, Vestringen IL, Tretten skiskytterlag, grunneiere og Skeikampen Pluss. For å være berettiget til å søke om spillemidler er det opprettet selskapsform; Skeikampen Skiarena AS. søknader om spillemidler til utbygging av skiarena følger byggetrinn og det er tre godkjente søknader. Første søknad om spillemidler for byggetrinn en, Skistadion med løyper, ble Side 12 av 17

13 Sak 108/15 fremmet i fjor. Andre søknad om spillemidler for byggetrinn to, skiskytteranlegg med rulleskiløype, lysløype og målhus fremmes som ny søknad i år. Bygging av helårs nærmiljøanlegg/skileikanlegg lokalisert ved Linflåa idrettspark utsettes i påvente av skoleutbygging. Det er igangsatt forprosjekt for skoleutbygging og skileik/nærmiljøanlegg blir tatt med i planlegging av uteområdet. Ved rullering av handlingsprogram for anlegg og områder 2016 vil Skeikampen skiarenaskistadion og løype traseer prioriteres som nr. 1 av innsendte spillemiddelsøknader. VURDERING: Kommunalt handlingsprogram for anlegg og områder skal rulleres årlig og tar utgangspunkt i gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og fylkeskommunens Handlingsprogram for store idrettsanlegg i Oppland. Handlingsprogram for store idrettsanlegg i Oppland gir føringer for når de større idrettsanleggene i fylket kan forvente å få spillemiddeltilskudd i et 4 års perspektiv. Handlingsprogrammet viser hvilket år søknadene senest kan forvente å få innvilget tilsagn om spillemidler. Programmet blir revidert etter årlig spillemiddelfordelingen i mai/juni, slik at anlegg som har fått tilskudd tas ut av programmet, og nye søknader tas inn. I det 4-årige handlingsprogrammet legges følgende kriterier til grunn for hvilke anlegg som prioriteres (i tilfeldig rekkefølge): - Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barn og unges behov for fysisk aktivitet prioriteres (jf. Statens føringer) - Anlegg med stort brukspotensial prioriteres (jf. Statens føringer) - Anlegg som er et resultat av interkommunalt samarbeid prioriteres - Rehabilitering av allerede eksisterende anlegg blir prioritert - Den kommunale prioriteringen vektes Det er viktig å presisere at det ikke er nedfelt noe vedtak eller føringer om at alle som søker om tilskudd gjennom spillemiddelordningen, før eller senere vil få innvilget stønad. Med det store etterslepet som er i tilskuddsordningen i dag, kan man både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå se seg nødt til å gjøre behovsvurderinger som innebærer at enkelte anlegg med godkjent spillemiddelsøknad, ikke blir prioritert. Gausdal kommunen sin kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet legger følgende kriterier for kommunal prioritering av søknader: - Vurdering av behov for nye anlegg og områder prioriteres etter mål og strategier, med Mål og strategier jf. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet: - Alle skal få mulighet til å drive fysisk aktivitet ut ifra egne premisser, både i nærmiljø, på fjellet, i skog og mark. - Vi skal prioritere behov for fysisk aktivitet hos barn, unge og grupper med spesielle behov. - Anleggsutbygging skal skje etter klare behovsvurderinger og innenfor realistiske økonomiske rammer. Side 13 av 17

14 Sak 108/15 Gausdal idrettsråd er involvert for eventuelle uttalelser. Idrettsråd slutter seg til prioritert handlingsprogram for anlegg og områder i Gausdal kommune slik den foreligger. Prioritert handlingsprogram for anlegg og områder Dersom det søkes om kommunal støtte, må søknaden være behandlet før det søkes som spillemidler jf Op 27/01 (arkivsaksnr 01/01486): kommunale tilskudd til spillemiddelprosjekt» og til bestemmelser i spillemiddelordningen som krever at dokumentasjon av de ulike postene på finansieringsplanen skal være vedlagt søkndane. K= kommunale midler/tilskudd SPM= spillemidler PR= private/egne midler a) Søknaden inneholder: skistadion, sprinttrase, rød og blå skiløype og oppvarmings tilførselsløype b) Kr ,- reduseres på søknadssum pga avkortning. Sak 10/ c) c)) Søknaden inneholder: skiskytteranlegg, rulleskiløype, lysanlegg ogmålhus/ speakerbu d) Tilleggsbevilgning. Tidligere utdelt spillemidler kr Anlegg Sted Eier/ansvarlig Kostnad i 1000 kr. Søknad om spillemidler/anleggstart finansiering K SPM PR K SPM PR K SPM PR K SPM PR A: Ordinære anlegg 1.Skeikampen Skiarena, stadion og løype traseer a) Skeikampen Skei skistadion AS Rehab. Segalstad Gausdal Gausdal Arena, Segalstad Gausdal klubbrom bru kommune 4.Idrettshus, garderobeanlegg b) Linflåa idr. park Gausdal kommune Linflåa idrettspark, garasje med lager 6.Lysanlegg, stadionanlegg 7.Skeikampen skiarena, skiskytteranlegg, rulleskiløype c) 8.Svømmehall d) Linflåa idrettspark Linflåa idr. park Skeikampen Gausdal u- skole Gausdal fotballklubb Gausdal kommune Skei Skistadion AS Gausdal kommune B: Nærmiljøanlegg 1. Skileik/helårsanlegg e) Lnflåa Gausdal skilag x Totalsum A+B e) Utsatt i påvente av skoleutbygging, KS sak 37/13. Gausdal Skilag planlegger å være ferdig med planer for skileikanlegg i løpet av Gausdal Skilag blir involvert i planarbeidet for uteområdet fro den nye skolen. Side 14 av 17

15 Sak 108/15 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Prioritert handlingsprogram for anlegg og områder vedtas. Endringene blir lagt ved kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse Side 15 av 17

16 Gausdal kommune 16 Ark.: 614 Arkivsaksnr.: 15/694 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 109/15 Formannskapet Saksbehandler: Jo-Morten Høistad PLANLEGGING AV UTBYGGING/OMBYGGING AV FJERDUM SKOLE Vedlegg: 1. Tegninger 2. Utomhusplan Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Administrasjonen har utarbeidet nye tegninger og utomhusplan knyttet til utbygging/ombygging av Fjerdum skole, på bakgrunn av kommunestyrets vedtak om å rive 1923 bygget, og erstatte dette med nybygg. Det foreslås at formannskapet gir sin godkjenning til at konkurransegrunnlaget kan sendes ut. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret fattet sak 44/15 følgende vedtak i forbindelse med behandling av Planlegging av utbygging/ombygging av Fjerdum skole.: 1. Fjerdum skole bygges ut for å ivareta elever som per i dag tilhører Fjerdum og Engjom skolekrets. 2. Kommunestyret gir sin tilslutning til at hovedprosjekt for alternativ B igangsettes, med følgende endring: 1923-bygget rives og denne delen av bygningsmassen erstattes med nybygg. Dette medfører merkostnad på 7 mill som foreslås dekket med økt bruk av fond. 3. Det vedtas en kostnadsramme på kr 98, 9 mill med slik finansiering: Økte utgifter til skoleskyss og midlertidige lokaler i byggeperioden må innarbeides i driftsbudsjettet i økonomiplanperioden for årene 2016 og Plantegninger for bygg og uteområde legges frem for formannskapet for godkjenning før konkurransegrunnlaget sendes ut. 5. Kommunestyret gir sin tilslutning til at nye Fjerdum skole blir oppført ved mest mulig bruk av tre og trematerialer. 6. Engjom skule legges ut for salg på det åpne markedet. Rådmannen legger med dette frem nye plantegninger for bygg og uteområder til formannskapet for godkjenning før konkurransegrunnlaget sendes ut. Side 16 av 17

17 Sak 109/15 Prosjektgruppa har i samarbeid med Arkitektkontoret Atelier4 AS fått utarbeidet utomhusplan og nye tegninger av skolen på bakgrunn av vedtaket om at 1923 bygget skal rives og erstattes med nybygg. Det nye bygget som erstatter 1923 bygget vil inneholde klasserom med tilhørende grupperom og garderober på plan 1. I underetasjen vil tekniske rom og lager ligge, samt et areal som kan innredes ved en eventuelt ytterligere utvidelse av skolen i fremtiden. Denne delen vil bli konstruert slik at den i fremtiden kan påbygges med en etasje til bygget og gymsalen er uendret fra planene i forprosjektet. Tilbygget i forlengelse av gymsalen vil gå over 2 etasjer. Plan 1 vil inneholde klasserom med tilhørende grupperom, garderober, skolekjøkken og musikkrom. Personalavdeling vil bli etablert på plan 2 i dette tilbygget. VURDERING: Nybygget som erstatter 1923 bygget vil nå være adskilt fra barnehagen. Dette vil skape luft imellom disse byggene, og gi lettere adkomst til utearealet på denne delen av skolen. Underetasjen vil blant annet inneholde et areal, som ved en eventuell senere utvidelse, kan innredes med ytterligere tre klasserom med tilhørende grupperom og garderober på en kostnadseffektiv måte. Dette nybygget blir også konstruert for å gi mulighet for et eventuelt påbygg i fremtiden. Personalavdelingen blir plassert i plan 2 på tilbygget i forlengelse av gymsalen. Dette gir personalet en god oversikt over uteområdene. Med vedtaket om å rive 1923 bygget, og med å bygge tilbygget til gymsalen over 2 plan, har vi nå frigjort uteareal fra de opprinnelige planene. Situasjonskartet over utomhusplanene viser i grove trekk hvilke aktiviteter som er tenkt på de forskjellige områdene. Dette vil bli detaljprosjektert sammen med en brukergruppe, FAU, skilaget o.l på et senere tidspunkt. Mindre endringer på prosjektet vil måtte påregnes før bygget står ferdig, da detaljprosjekteringen kan finne alternative løsninger for sjakter og plassering av teknisk utstyr etc., som kan medføre mindre justeringer av romløsningene. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Formannskapet godkjenner plantegninger for bygg og uteområder, og gir sin tilslutning til at konkurransegrunnlaget kan sendes ut. Side 17 av 17