Sosial kartlegging til bruk i samfunnsplanleggingen - Levekårsanalyse og statistikk danner grunnlag for fysisk byutvikling.

Transkript

1 Sosial kartlegging til bruk i samfunnsplanleggingen - Levekårsanalyse og statistikk danner grunnlag for fysisk byutvikling. 11. november 2015 Tron Myrén Sandefjord kommune

2 Bakgrunn Fagbakgrunn: Samfunnsplanlegger fra HiL / UiTr Sosiologi og samfunnsgeografi Fokus på Oslo og levekår Noen studiepoeng i Praktisk GIS-analyse fra NMBU Arbeid: Oslo kommune; Bydel Bjerke og Plan- og bygningsetaten Groruddalssatsingen Asker kommune; kommuneplan og demografiske analyser Drammen kommune; demografiske analyser Sandefjord kommune; kommuneplanlegger Vise til erfaring fra alle 4 kommunene: Oslo kommune: Kartlegging av Bydel Bjerke sammen med «Oslostatistikken». Drammen kommune: Levekårsanalyse Asker kommune: Levekårsanalyse Sandefjord kommune: Oversiktsarbeidet og «folkehelsekartlegging til planstrategien.

3 Disposisjon 1. Litt generelt om samfunnsplanlegging 2. Kartlegging og analyse av statistikk for fysisk planlegging. 3. Analyser på sonenivå innad i kommuner 4. (Framtidig arbeid med kommunesammenslåing; Andebu, Stokke og Sandefjord)

4 Hva er samfunnsplanlegging? Arealplanlegging «planavdelingen» Plan- og bygningsloven Fysisk utvikling Teknisk etat/ eiendomsetaten Privatrettslig Kommunal tjenesteutvikling Virksomhetene Oppvekst, kultur, helse og sosial Tverrfaglig tilnærming Kommuneplanarbeidet er sentralt

5 Hvor faktabasert er forutsetningene for god samfunnsplanlegging? Erfaringsbasert kunnskap: Kunnskapen er tilfeldig og lite systematisert Media og interesseorganisasjoner står for virkelighetsbeskrivelsen gjerne med utgangspunkt i Oslos virkelighet Lite kjennskap hos planleggere om hva som finnes av offentlig tilgjengelig data

6 Hva slags «sosial data» snakker vi om? Demografisk data: Alder, kjønn, husholdning, landbakgrunn Sosiale indikatorer: Lavinntekt, arbeidsledighet, sosialhjelpsmottakere, utdanningsnivå, inntekt med mer. «Fysiske» indikatorer: Boligtype, boligstørrelse, eierform, bilhold, næringsstruktur, dekningsanalyser til skole, lekeplasser og kollektivholdeplasser, støykart, med mer. Demografiske data Sosiale indikatorer «Fysiske» indikatorer

7 Eksempler på myter og påstander Vi står overfor en rekordstor vekst i tiden framover Det bygges for få boliger; (Boligprodusentene og Prognosesenteret) Det er et stort behov for boliger for barnefamilier i vår by / bygd og de må være billige! Å bygge boliger for seniorgruppa vil medføre «import» av pensjonister til kommunen!

8 Er framskrivningene til å stole på? - Sandefjord kommune Folkemengde

9 Er framskrivningene til å stole på? Folkemengde SSB MMM

10 Pluss 400 innbyggere i året Folkemengde SSB MMM pluss 400 innbyggere

11 Resultat på kommunenivå SSB MMMM Tilbud progn Trend progn Plus

12 Får konsekvenser

13 Boligbehov - kapasitetsberegning Beregningsmodell basert på at innbyggertallet øker med ca 430 pers i året (Tilsvarer beregnet vekst fram til 2025), og at alle disse trenger en bolig. Fordeling av boligbygging mellom boligtyper opprettholdes. Personer per bolig Personer per boligtype Fordeling boliger Boliger Eneboliger 2, ,6 % 76 Tomannsboliger 1, ,1 % 16 Rekkehus og lignende 2, ,8 % 20 Leiligheter 1, ,9 % 106 Annet 1, ,7 % % 225 Effekten av flyttekjeder gjør at bygging av en leilighet vil kunne gi for eks. en tilnærmet effekt som en enebolig/ rekkehus. = 428 / 2,284 = 187 boligenheter!

14 Boligbygging I snitt 185 ferdigstilte boliger leiligheter Rekkehus og lignende. tomannsboliger sokkel eneboliger I snitt 185 boliger! (Ferdigstilte boliger)

15 Boligbygging Boligbehov beregning; ca 230 boliger I snitt 185 ferdigstilte boliger leiligheter Rekkehus og lignende. tomannsboliger sokkel eneboliger I snitt 185 boliger! (Ferdigstilte boliger)

16 Boligbygging Boligprodusentene og Prognosesenteret; ca 300 boliger! Boligbehov beregning; ca 230 boliger I snitt 185 ferdigstilte boliger leiligheter Rekkehus og lignende. tomannsboliger sokkel eneboliger I snitt 185 boliger! (Ferdigstilte boliger)

17 30000 Husholdning vs boligtype i Nye Sandefjord kommune Aleneboende % 4321 Andre bygningstyper Par uten hjemmeboende barn % 2676 Bygning for bofellesskap Enfamiliehusholdning med voksne barn yngste barn 18 og over Flerfamiliehusholdning Boligblokk Tomannsbolig 69 % Mor/Far med barn( yngste barn 0-17 år) Par med barn (yngste barn 0-17 år) % 27 % Rekkehus, kjedehus og andre småhus Enebolig 0 Husholdninger Boligtyper

18 Innflytting til Sandefjord % 90% 80% % 60% % 40% 30% 67 år og eldre 0 til 66 år 20% 0-5 år % 0% Ekstern innflytting Ekstern fraflytting Internflytting 6-17 år år år år år 50 0 Larvik Andebu Stokke Nøtterøy - Tjøme Tønsberg Oslo Øvrig Vestfold Akershus Øvrig Norge Utlandet

19 Levekårskartlegging og folkehelseoversikt

20 Levekår (fra SSB) Tradisjonelt har de sosiale analysene vært; på kommunenivå og sammenliknet med andre (fylkes-) kommuner, og/eller sammenliknet over en tidsperiode. Lavinntekt husholdninger - EU år Sosialhjelpsmottakere Kvinner år 200 Lavinntekt husholdninger - EU60 - o-17 år Sosialhjelpsmottakere Menn år 150 Uføre-trygdede Menn år Uføre-trygdede Kvinner år 100 Uføre-trygdede Kvinner år Uføre-trygdede Kvinner år 50 0 Sosialhjelpsmottakere Menn år Uføre-trygdede Menn år Sosialhjelpsmottakere Kvinner år Uføre-trygdede Menn år Høyeste fullførte utdanningsnivå grunnskole Lavinntekt husholdninger - EU60 - Alle aldre Lavinntekt husholdninger - EU50 Alle aldre Høyeste fullførte utdanningsnivå videregående Arbeidsledighet Norge Sandefjord Tønsberg Larvik Skien

21 Lavere geografisk nivå Det blir interessant for fysisk planlegging først når data på lavere nivå fremkommer. Kommune Bydel Grunnkrets Egendefinerte soner: Delbydel

22 Hva har vi på lavere geografisk nivå? 1. Matrikkel og Folkeregisteret - befolkningsdata 2. Data på grunnkrets fra SSB Befolkningsdata 3. Egenkartlegging, som for eks: Data fra NAV bosted til sosialhjelpsmottakere Kartlegging av kommunale boliger Skoledata 4. Levekårsindikatorer bestilt fra SSB med egendefinerte soner.

23 Statistikkdatabanken - SSB Husholdninger tabell Personer i husholdninger i tabell Husholdninger etter husholdningstyper tabell Privathusholdninger etter eierstatus - tabell Privathusholdninger etter størrelse tabell Bebodde boliger etter boligtype Tabell Befolkning tabell Sysselsatte etter næring Tabell Personer over 15 år etter aktivitetsstatus tabell Husholdninger med eller uten bil: Sandefjord Sone 9 ytre områder Sone 8 Store Bergan - Virik Sone 7 Bugården Sone 6 Sande - Mosserød Sone 5 Gokstad Sone 4 Varden Sone 3 Framnes Sone 2 sentrum ytre Sone 1 sentrum Tilsvarende oversikt over Asker, medførte at minimumskravet for parkering i Asker sentrum ble redusert. 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ingen bil 1 bil eller flere

24 Egenkartlegging i Bydel Bjerke Bydel Bjerke - Barnehagedekning: Født Født 2008/2009 Oslostatistikken

25 Barnehager i Bydel Bjerke = Barnehage Sletteløkka (4113) To områder med veldig lik sosial profil Hadde ikke ventet stor variasjon mellom disse to boligområdene. Bompengering! Nedre Linderud (4119) «Oslo-nord» «Groruddalen»

26 Levekår (fra SSB) Lavinntekt husholdninger - EU år Sosialhjelpsmottakere Kvinner år 200 Lavinntekt husholdninger - EU60 - o-17 år Sosialhjelpsmottakere Menn år 150 Uføre-trygdede Menn år Uføre-trygdede Kvinner år 100 Uføre-trygdede Kvinner år Uføre-trygdede Kvinner år 50 0 Sosialhjelpsmottakere Menn år Uføre-trygdede Menn år Sosialhjelpsmottakere Kvinner år Uføre-trygdede Menn år Høyeste fullførte utdanningsnivå grunnskole Lavinntekt husholdninger - EU60 - Alle aldre Lavinntekt husholdninger - EU50 Alle aldre Høyeste fullførte utdanningsnivå videregående Arbeidsledighet Norge Sandefjord Tønsberg Larvik Skien

27 Soneinndeling i Drammen Inndeling med utgangspunkt i 14 skoleinntaksområder, med en størrelsesvariasjon på mellom 1500 og 4400 innbyggere Aronsløkka - vest 2 Aronsløkka - sør 3 Aronsløkka - øst 4 Åssiden 5 Øren - vest 6 Øren - øst 7 Bragernes - sentrum 8 Bragernes - Toppenhaug 9 Rødskog 10 Gulskogen - vest 11 Gulskogen - øst 12 Danvik Danvik - Strømsø 13 sentrum 14 Brandengen - Bangeløkka 15 Brandengen 16 Brandengen - Tangen Brandengen - St. 17 Hansberget 18 Åskollen - nord 19 Åskollen - sør 20 Fjell - Galterud 21 Fjell 22 Hallermoen 23 Konnerud - vest 24 Konnerud - sentralt 25 Vestbygda 26 Skoger

28 I-15. Personer i lavinntektshusholdning, EU-50 Generelt Fjell skiller seg negativt ut, sammen med Strømsø Konnerud, Bragernes og Danvik kommer bra ut. Andel i %:

29 Andel i %: I-17. Barn i lavinntektshusholdning, EU-50

30 Andel i %: T-1. Barnehusholdninger som mottar sosialhjelp

31 I-6. Leide boliger (2011) Utleieandelen i Strømsø forklarer spesielt fattigdom blant husholdninger med små barn da omtrent halvparten av alle enslige forsørgere med små barn leier bolig. På Fjell er leieandelen veldig lav. Andel i %:

32 I-23. Sosialhjelpsmottakere, 16 år + Spesielt utslag Andel i %:

33 Inndeling basert på geografi og lokalkunnskap. Sonene varier på mellom 1400 og 3000 innbyggere Soneinndeling i Asker

34 Eksempel fra Asker

35 Problematisk med levekårskartlegging? Faren for stigmatisering er tilstede - Årsak: - Ofte av at media får tak i det, uten at kommunen har analysert innholdet. Media tolker selv resultatene, og med det forsvinner nyanser og årsaksforklaringer. - men: - Med en god analyse og være godt forberedt, viser erfaringene at innbyggerne og politikere er veldig fornøyd med en «balansert» faktabeskrivelse av områdene.

36 Hva kan man oppnå? Et godt redskap til å avkrefte myter, og bekrefte ting «vi veit» Et godt redskap for å få frem nyanser og detaljer i levekårsforskjeller Et veldig bra styringsredskap for fysisk planlegging hvis man ønsker å bruke det! Ønsker administrasjonen det? Ønsker politikerne det? Godt redskap for politiske beslutningsprosesser. Godt redskap til å forstå «den politiske konteksten» for byutvikling. Lite utbytte for mindre og oversiktlige kommuner å kjøre slike analyser. Anbefalte Asker kommune om ikke gjøre det! veldig oversiktlig!

37 Nye Sandefjord kommune X X X

38 Tegne kartet «på nytt»