Levekårskartleggingen 2018

Transkript

1 Levekårskartleggingen et virkemiddel for å nå langsiktige mål

2

3 Innhold Innledning... 1 Del 1. Befolkning... 3 Barneandel... 3 Innvandring... 5 Lav utdanning... 7 Høy utdanning... 9 Ikke oppnådd kompetanse Barn med enslige foreldre Antall aleneboere Unge uførepensjonister Del 2. Økonomi Medianinntekt etter skatt Personer i lavinntektshusholdninger Barn i lavinntektshusholdninger, EU Registrert arbeidsledighet Registrert ungdomsledighet Mottakere av AAP Sosialhjelpsmottakere Del 3. Område Eie / leie Utflyttinger Barneutflyttinger Boligtyper Del 4. Utviklingen samlet... 41

4 Innledning Fredrikstad kommune har kartlagt levekår på mindre geografiske områder (levekårssoner). Denne kartleggingen er den 4. i rekken; 2012, 2014, 2016 og nå Fredrikstad deltok sammen med flere kommuner i SSBs arbeid med å lage et standardisert indikatorsett, og fra og med 2014 fikk vi en meny av indikatorer som kommunene kan velge blant. Med et standardisert indikatorsett ble det lettere å sammenligne over tid og mellom kommuner. SSB bruker noe tid på å samle inn statistikk og på å regionalisere tallene. Det er derfor et tidslag i statistikken på ca. 2 år. Det betyr at levekårskartleggingen ikke kan brukes til å se på utviklingen for det siste året. Å endre levekår tar tid og systematisk innsats. Levekårskartleggingen kan vise om vi er på rett vei. Levekårskartleggingen er også en viktig del av kommunens samlede folkehelsearbeid, og inngår i helseoversikten. Med den første levekårskartleggingen i 2012 kom det inn en endring i saksmalen for politiske saker, der alle politiske saker nå også må vise hvilken betydningen saken har for levekår og folkehelse. Det er også politisk besluttet at levekårskartleggingen skal ligge til grunn for planlegging i Fredrikstad kommune. Levekårsområdene i Fredrikstad Ved den første levekårskartleggingen ble det laget en inndeling av kommunen, slik at det skulle bli mulig å se forskjellene mellom de ulike områdene. Inndelingen ble laget kun for levekårskartleggingen, og stemmer ikke med andre inndelinger i Fredrikstad kommune (f.eks. skolekretser og lokalsamfunn). Inndelingen viser klare forskjeller mellom de ulike områdene, og er den samme over tid. Den oppfyller følgende kriterier: Sonene er store nok, slik at vi unngår mulig identifisering. SSB har satt en grense på 1500 innbyggere, for dataleveransen. Sonene er satt sammen av grunnkretser. Grunnkretsene er bestemt av SSB, og er per definisjon den minste geografiske enheten for statistikk. Sonene er mest mulig innbyrdes homogene med tanke på boligmiljø. (Blir det for stor blanding vil ikke forskjellene i levekår fremkomme bare gjennomsnittstall som kamuflerer ulikheter). Hva gjør kommunen? Arbeidet med å forbedre levekår skjer i seksjoner og virksomheter, gjennom det ordinære budsjett- og handlingsplanarbeidet. Det viktigste kommunen kan gjøre for å bedre levekårene for alle i Fredrikstad kommune er i prioritert rekkefølge: 1. Å forebygge, og å starte tidlig. 2. Ha universelle tiltak, som også treffer målgruppene godt. 3. Å sørge for en god Bolig- og arealpolitikk. 4. Jobbe med konkrete nærmiljøtiltak og godt lokalsamfunnsarbeid, som bidrar til gode oppvekstmiljøer og møteplasser i hele kommunen, og som treffer der de trengs mest. Det tar tid å endre levekår, og som kommune må vi derfor jobbe systematisk, målrettet og langsiktig. Når det gjelder resultatene og selve kartleggingen er det også viktig å huske på at vi ikke vet hvordan utviklingen og resultatene ville ha vært uten kommunens innsats (det såkalte kontrafaktiske problem). Indikatorene Fredrikstad kommune bruker 19 ulike indikatorer, som til sammen gir et helhetlig bilde på levekårene i sonene, slik registerbasert statistikk viser det. Statistikken sier ingenting om hvordan folk opplever sine nærområder. For å vite mer om det må det gjøres egne spørreundersøkelser. 1

5 Indikatorene som er valgt ut er i all hovedsak de samme som har vært med i tidligere kartlegginger, men det er noen endringer: Indikator for gjeldsgrad er tatt ut, da den viste seg lite relevant for levekårsutfordringer i Fredrikstad. Indikatorer for dødelighet leveres ikke lenger fra SSB på lavere geografisk nivå. Når det gjelder indikatorer som viser lavinntekt har vi tidligere brukt to ulike mål; EU 50 og EU 60. Forskjellen på indikatorene er hvor grensen for lavinntekt regnes. Vi har nå valgt å kun bruke ett mål; EU 60, ettersom dette er det mest benyttede målet for lavinntekt. Vi har systematisert indikatorene i tre hovedbolker, som vist i tabellen under. Tabell 1: Indikatorene i tre hovedbolker: Befolkning, økonomi og område: Befolkning Økonomi Område Barneandel Medianinntekt etter skatt Utflyttinger Innvandring Personer i lavinntektshusholdninger Barneutflyttinger Lav utdanning Barn i lavinntektshusholdninger Andel leide boliger Høy utdanning Registrert arbeidsledighet Boligtyper Ikke oppnådd kompetanse Registrert ungdomsledighet Barn med enslige foreldre Antall aleneboere Mottalere av AAP Sosialhjelpsmottakere Unge uførepensjonister Hver indikator er nærmere beskrevet (definisjon, begrunnelse for indikatorvalg og kort om utviklingen), og fordelingen vises både som kart og som stolpediagram. 2

6 Del 1. Befolkning Barneandel Alder: 3 12 år Snitt Norge 12,1 Snitt Fredrikstad 11,6 Levekårssone % 0 % Prestelandet/Byens Marker 5,6 1,1 Definisjon og kilde 16 Sentrum syd 5,8 40 Sentrum vest 5,8 19 Sentrum nord 8,2 22 Vallefjellet/Rådalen 8,3 17 Holmen/Seut 10,0 26 Midtbygda 10,1 14 Kråkerøy nord 10,4 35 Sørbygda 10,5 08 Nabbetorp 10,6 18 Sentrum øst 10,6 21 Nøkleby 11,1 06 Sellebakk/Sorgenfri 11,2 37 Gressvik 11,2 42 Borge midtre 11,2 15 Smertu 11,3 28 Labråten 11,3 34 Engalsvik 11,4 39 Kirkeby/Ørebekk 11,4 38 Åle/Trondalen 11,9 31 Trara 12,0 09 Begby 12,2 01 Torsnes 12,3 29 Trosvik 12,5 03 Borge Nordre 12,6 24 Hatteveien/Nesskogen 12,6 32 Kniple 13,0 05 Sellebakk Nord 13,1 30 Oredalen 13,1 36 Rød/Okseviken 13,2 11 Gamlebyen/Kongsten 13,3 04 Torp 13,4 13 Glombo/Langøya 13,4 20 Lisleby 13,5 41 Leie 13,6 23 Hauge 13,8 25 Rolvsøy nord 13,8 12 Kråkerøy syd 14,4 33 Vestbygda 14,6 27 Ambjørnrød/Veum 16,0-0,9-1,1 0,4-0,5 0,6-0,6 0,6-1,3-0,2-0,6-0,4 0, ,5-1,3-0,4-0, ,4-0,4 0,4 0,8-0,6-1,0 1,4 Personer 3-12 år / Folkemengde Omfatter bosatte personer i aldersgruppen 3-12 år. Datakilde: Det sentrale folkeregister - bosatte per Indikatorens betydning Andel barn i et område er en viktig grunnlagsindikator. Barn er en sårbar gruppe, men representerer også muligheter for positiv endring. Oppvekstforhold er det som tydeligst påvirker framtidige levekår, trivsel og helse. Utviklingstrekk I alt er det barn i alderen 3-12 år i Fredrikstad. Det er 11,6 prosent av befolkningen. For landet som helhet er barneandelen på 12,1 prosent. I Fredrikstad ser vi en svak nedgang i barneandelen. Barneandelene i de ulike sonene synes relativt stabil over tid, med noen mindre endringer: Sellebakk/Sorgenfri, Nabbetorp og Prestelandet/byens marker har hatt en økning, sammen med Holmen/Seut og Vestbygda og Engalsvik. - 1,7-0,5 Felles 2016 og 2018 Reduksjon fra 2016 Økning til 2018 Snitt Fredrikstad Snitt Norge 3

7 Del 1: Befolkning Barneandel 3 12 år 4

8 Innvandring Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika Levekårssone 35 Sørbygda 2,4 12 Kråkerøy syd 3,5 01 Torsnes 4,4 33 Vestbygda 4,7 34 Engalsvik 4,8 36 Rød/Okseviken 5,3 13 Glombo/Langøya 5,7 15 Smertu 6,4 14 Kråkerøy nord 7,3 10 Prestelandet/Byens Marker 7,7 27 Ambjørnrød/Veum 7,7 19 Sentrum nord 8,2 42 Borge midtre 8,2 11 Gamlebyen/Kongsten 8,5 38 Åle/Trondalen 9,2 30 Oredalen 9,4 09 Begby 9,9 26 Midtbygda 10,5 37 Gressvik 10,6 28 Labråten 12,6 39 Kirkeby/Ørebekk 12,9 24 Hatteveien/Nesskogen 13,7 03 Borge Nordre 13,8 08 Nabbetorp 15,8 22 Vallefjellet/Rådalen 15,8 05 Sellebakk Nord 16,4 04 Torp 16,8 16 Sentrum syd 17,3 25 Rolvsøy nord 18,7 29 Trosvik 19,5 23 Hauge 21,3 40 Sentrum vest 22,8 31 Trara 23,0 32 Kniple 23,5 41 Leie 25,6 06 Sellebakk/Sorgenfri 28,5 21 Nøkleby 28,7 17 Holmen/Seut 29,7 18 Sentrum øst 32,2 20 Lisleby 33,0 Snitt Norge 13,6 Snitt Fredrikstad 14, % % 2,1 1,5 0,9 1,3 0,9 1,4 2,2 0,9 0,7 2,4 0,4 0,8 1,6-0,2 3,6 2,1 0,6 2,3 2,5 3,4 3,9 0,4 1,2 3,1 1,7 3,3 3,2 Definisjon og kilde Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Øst-Europa (inkl. land fra tidligere Øst-Europa som nå er medlem av EU), Asia, Afrika og Latin-Amerika) / Folkemengde. Datakilde: Det sentrale folkeregister bosatte per , SSB innvandrerstatistikk. Indikatorens betydning Innvandrere fra andre land enn de som er nevnt over (USA, de øvrige EU-landene osv.) er ikke tatt med i denne statistikken, da de hovedsakelig er knyttet til arbeidsinnvandring, og i liten grad er utsatt for levekårsulemper. Innvandrergruppene som er tatt med er statistisk sett mer utsatt for levekårsutfordringer. Dette er først og fremst knyttet til lavere utdanningsnivå, arbeidstilknytning og økonomisk situasjon (for gruppen sett under ett), samt boforhold. Utviklingstrekk Totalt var det registrert innvandrere i Fredrikstad, eller 14,4 prosent av befolkningen. Landsgjennomsnittet var 13,6 prosent. Nær alle soner har hatt en økning i antall innvandre. Den sterkeste veksten finner vi for Sellebakk, som i absolutte tall har flest innvandrere. Andelen er på 28,5 prosent. Sentrum øst har også hatt en betydelig økning og har nå en andel på 32,2 prosent. Som ved forrige kartlegging er den høyeste innvandrerandelen å finne på Lisleby, der innvandrerne nå utgjør 33 prosent av befolkningen. For Holmen/Seut er andelen 29,7 prosent og relativt konstant. For Nøkleby er andelen 28,7. Også Trara og Kniple er soner med relativt høy innvandrerandel: 23 prosent. I motsatt ende finner vi Sørbygda (2,4 prosent), Kråkerøy syd (3,5%), Engalsvik (4,8%) og Rød/Okseviken (5,3%). 2,6 1,0 2,9 4,4 2,7 0,9 3,9 1,1 Felles 2016 og 2018 Reduksjon fra 2016 Økning til 2018 Snitt Fredrikstad Snitt Norge 5

9 Del 1: Befolkning Innvandring Levekår 2018: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika 6

10 Lav utdanning Lav utdanning, år Levekårssone 13 Glombo/Langøya 10,1 01 Torsnes 12,9 12 Kråkerøy syd 13,0 15 Smertu 13,0 19 Sentrum nord 13,2 30 Oredalen 14,5 33 Vestbygda 14,7 09 Begby 15,1 14 Kråkerøy nord 15,2 34 Engalsvik 16,1 11 Gamlebyen/Kongsten 16,2 26 Midtbygda 17,3 36 Rød/Okseviken 17,4 27 Ambjørnrød/Veum 18,4 35 Sørbygda 18,7 25 Rolvsøy nord 18,8 42 Borge midtre 19,3 28 Labråten 19,7 24 Hatteveien/Nesskogen 20,2 39 Kirkeby/Ørebekk 21,3 05 Sellebakk Nord 21,6 10 Prestelandet/Byens Marker 22,6 38 Åle/Trondalen 23,8 32 Kniple 24,2 16 Sentrum syd 24,5 08 Nabbetorp 25,3 31 Trara 25,7 29 Trosvik 25,8 03 Borge Nordre 26,4 40 Sentrum vest 29,3 04 Torp 29,5 18 Sentrum øst 30,1 37 Gressvik 30,6 23 Hauge 31,6 41 Leie 31,6 22 Vallefjellet/Rådalen 32,6 20 Lisleby 34,4 21 Nøkleby 37,4 17 Holmen/Seut 37,8 06 Sellebakk/Sorgenfri 41,2 Snitt Norge 19,2 Snitt Fredrikstad 22,7 % 0 % ,2 1,4 3,9-0,7-0,5 0,8 1,8-1,2 4,4-1,8 4,6-3,3 2,6-1,0 0,2 1,6-0,9 5,5-0,9-3,2 0,2 3,7-1,8 3,3 3,8-0,2-0,6 0,2 3,5 3,9 3,2 4,8 4,9 2,6 3,7 Definisjon og kilde Personer år med grunnskoleutdanning / Personer år med oppgitt utdanning. Statistikken omfatter bosatte personer per og deres utdanningsnivå per Det beregnes verdier for utdanningsnivå for innvandrere det mangler opplysninger om. Datakilder: Det sentrale folkeregister bosatte per , Nasjonal utdanningsdatabase. Indikatorens betydning Det er klare sammenhenger mellom utdanningsnivå, levekår og helse. Utdanning påvirker helse og livskvalitet direkte, i tillegg til at det legger grunnlag for en rekke levekårsfaktorer. Aldersgruppen år er valgt fordi dette er en viktig aldersgruppe da en stor del er foreldre til små barn, og fordi et kortere aldersspenn gir muligheter til å se endringer raskere. Utviklingstrekk Andelen som har lavere utdanning har økt. For landet: fra 17,9 prosent til 19, 2 prosent. For Fredrikstad: fra 21,4 til 22,7 prosent. Det er svært store forskjeller mellom de ulike sonene. Alle soner med høye andeler har hatt en relativt kraftig økning. Samtidig går utviklingen den andre veien for bla. soner på Kråkerøy og Torsnes. Vi ser med andre ord at forskjellene mellom sonene i Fredrikstad øker. Utviklingen går i en uønsket retning. 1,2 1,1 0,6 3,4 Felles 2016 og 2018 Reduksjon fra 2016 Økning til 2018 Snitt Fredrikstad Snitt Norge 7

11 Del 1: Befolkning Lav utdanning, år 8

12 Høy utdanning Høy utdanning, år Snitt Norge 48,2 Snitt Fredrikstad 42, Levekårssone % % 06 Sellebakk/Sorgenfri 19,8-4,9 Definisjon og kilde 21 Nøkleby 23,5 22 Vallefjellet/Rådalen 25,0 23 Hauge 27,1 20 Lisleby 27,8 04 Torp 28,5 17 Holmen/Seut 29,1 03 Borge Nordre 29,5 37 Gressvik 29,6 42 Borge midtre 33,9 26 Midtbygda 34,5 08 Nabbetorp 36,2 25 Rolvsøy nord 37,2 38 Åle/Trondalen 37,4 01 Torsnes 38,2 18 Sentrum øst 38,2 39 Kirkeby/Ørebekk 38,2 41 Leie 39,7 05 Sellebakk Nord 40,4 35 Sørbygda 41,3 40 Sentrum vest 41,4 29 Trosvik 43,2 32 Kniple 44,7 24 Hatteveien/Nesskogen 45,2 36 Rød/Okseviken 45,9 34 Engalsvik 46,2 33 Vestbygda 47,5 10 Prestelandet/Byens Marker 50,4 31 Trara 50,5 16 Sentrum syd 50,7 12 Kråkerøy syd 51,9 27 Ambjørnrød/Veum 53,0 28 Labråten 53,3 09 Begby 53,7 15 Smertu 54,5 11 Gamlebyen/Kongsten 57,1 13 Glombo/Langøya 57,7 30 Oredalen 59,5 19 Sentrum nord 62,0 14 Kråkerøy nord 63,2-1,8 2,0-4,0-1,6 0,4-0,6 0,1 0,1 0,2-1,1 2,3 5,5 1,8 2,4 1,5-3,9-3,1 1,7-0,6-1,7-3,9 0,2 1,7 0,1-2,4 Personer år med høyere utdanning / Personer år med oppgitt utdanning. Statistikken omfatter bosatte personer per og deres utdanningsnivå per , se også «lav utdanning». Datakilder: Det sentrale folkeregister bosatte per , Nasjonal utdanningsdatabase. Indikatorens betydning Det er klare sammenhenger mellom utdanningsnivå, levekår og helse. Utdanning påvirker helse og livskvalitet direkte, i tillegg til at det legger grunnlag for en rekke levekårsfaktorer. Aldersgruppen år er valgt fordi dette er en viktig aldersgruppe da en stor del er foreldre til små barn, og fordi et kortere aldersspenn gir muligheter til å se endringer raskere. Utviklingstrekk Andelen som har høyere utdanning har økt. For landet: fra 47,1 prosent til 48, 2 prosent. For Fredrikstad: fra 41,7 til 42,3 prosent. Forskjellene mellom sonene i Fredrikstad øker, og utviklingen går i en uønsket retning. - 0,9 0,7-0,2 0,9 6,2-1,4-1,3 0,5 4,6 7,3 5,4-0,2 Felles 2016 og 2018 Reduksjon fra 2016 Økning til 2018 Snitt Fredrikstad Snitt Norge 9

13 Del 1: Befolkning Høy utdanning, år 10

14 Ikke oppnådd kompetanse Ikke oppnådd kompetanse i løpet av 5 år, personer år Levekårssone 09 Begby 23,1 15 Smertu 26,2 13 Glombo/Langøya 27,1 33 Vestbygda 28,5 19 Sentrum nord 29,3 14 Kråkerøy nord 29,6 11 Gamlebyen/Kongsten 29,9 28 Labråten 30,4 42 Borge midtre 30,9 01 Torsnes 31,2 34 Engalsvik 31,8 36 Rød/Okseviken 32,0 31 Trara 32,3 24 Hatteveien/Nesskogen 32,8 30 Oredalen 32,9 12 Kråkerøy syd 33,2 27 Ambjørnrød/Veum 34,5 08 Nabbetorp 34,8 29 Trosvik 35,0 38 Åle/Trondalen 35,7 40 Sentrum vest 37,3 35 Sørbygda 37,5 23 Hauge 37,8 25 Rolvsøy nord 38,2 41 Leie 38,2 05 Sellebakk Nord 39,2 32 Kniple 39,7 26 Midtbygda 4 03 Borge Nordre 40,4 16 Sentrum syd 40,8 22 Vallefjellet/Rådalen 40,9 10 Prestelandet/Byens Marker 42,2 39 Kirkeby/Ørebekk 42,4 17 Holmen/Seut 43,5 18 Sentrum øst 44,4 04 Torp 46,9 37 Gressvik 48,9 20 Lisleby 49,7 21 Nøkleby 52,2 06 Sellebakk/Sorgenfri 56,4 Snitt Norge 29,5 Snitt Fredrikstad 37, % % 5,6 0,9-3,1-5,9 0,7 1,6 1,3 4,6-0,6-8,2 1,0 0,5-5,5 1,1 0,6 5,1-2,3-0,9-12,7 1,1 0,9-5,1 3,8 4,0 5,7-1,1-3,1-0,5 1,8 1,1 0,7 5,8-1,9 Definisjon og kilde Personer år som ikke har oppnådd yrkes- eller studiekompetanse i løpet av 5 år / Personer år som begynte på videregående utdanning. Statistikken omfatter bosatte personer år per som har startet i videregående utdanning, uten å fullføre i løpet av 5 år, uavhengig av når de startet. Fullføring er oppdatert per 1.oktober Tilsvarende tall er ikke publisert av SSB. Publisert statistikk følger bestemte kull over en fem-årsperiode, mens denne indikatoren omfatter alle personer som har startet videregående opplæring og ikke fullført i løpet av fem år, uavhengig av når de startet. Datakilder: Det sentrale folkeregister bosatte per , Nasjonal utdanningsdatabase. Indikatorens betydning Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Utviklingstrekk Andelen for landet har gått litt ned de siste målingene, til 29,5 prosent. I Fredrikstad ser vi en svak økning, til 37,2 prosent. Vi finner den høyeste andelen; 56,4 prosent i Sellebakk/Sorgenfri. Den laveste andelen er i Begby, med 23,1 prosent. Vi ser at forskjellene mellom sonene øker, og at utviklingen går i en uønsket retning, både på sonenivå og på kommunenivå. 1,5-4,0 1,8 Felles 2016 og 2018 Reduksjon fra 2016 Økning til 2018 Snitt Fredrikstad Snitt Norge 11

15 Del 1: Befolkning Ikke oppnådd kompetanse 12

16 Barn med enslige foreldre Barn 0-17 år som bor med én forelder ferdig Levekårssone 15 Smertu 11,3 35 Sørbygda 11,9 01 Torsnes 12,3 05 Sellebakk Nord 12,5 34 Engalsvik 12,6 25 Rolvsøy nord 13,0 03 Borge Nordre 13,4 09 Begby 13,9 12 Kråkerøy syd 14,0 42 Borge midtre 14,2 19 Sentrum nord 14,6 26 Midtbygda 15,0 24 Hatteveien/Nesskogen 15,4 13 Glombo/Langøya 16,3 27 Ambjørnrød/Veum 16,3 30 Oredalen 16,3 36 Rød/Okseviken 16,3 23 Hauge 16,5 28 Labråten 17,1 38 Åle/Trondalen 17,6 33 Vestbygda 18,6 40 Sentrum vest 18,8 39 Kirkeby/Ørebekk 19,5 31 Trara 19,6 04 Torp 19,7 14 Kråkerøy nord 21,2 29 Trosvik 21,8 32 Kniple 21,9 20 Lisleby 22,7 18 Sentrum øst 22,9 08 Nabbetorp 23,0 06 Sellebakk/Sorgenfri 23,5 11 Gamlebyen/Kongsten 24,1 41 Leie 24,3 37 Gressvik 24,7 21 Nøkleby 25,4 10 Prestelandet/Byens Marker 27,7 16 Sentrum syd 28,6 22 Vallefjellet/Rådalen 29,0 17 Holmen/Seut 39,3 Snitt Norge 16,1 Snitt Fredrikstad 18, % % - 2,2 1,9-0,5-1,1 0,4 0,4 2,1-6,3 1,5-2,4-0,4 3,2 0,2 4,3-1,4 1,3-0,7-2,3-7,9-2,1 1,6-4,8 2, ,1 3,4-4,7-1,2-0,2-4,4 1,6-2,3 1,2 2,0-0,2 Definisjon og kilde Barn 0-17 år som bor med bare mor eller bare far / Barn 0-17 år. Barn er personer som er (registrert) bosatt sammen med minst én av foreldrene (biologiske- eller adoptivforeldre), og som ikke er i samliv og/eller har egne barn. Barn omfatter biologiske barn og adoptivbarn, men ikke fosterbarn. Datakilder: Det sentrale folkeregister bosatte per , SSB familie- og husholdningsstatistikk. Indikatorens betydning Barn av eneforsørgere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. Eneforsørgere har ofte mindre ressurser i form av dårligere økonomi og mindre tid til barna. Dette kan føre til at barna ikke kan delta i sosiale aktiviteter og at tiden med tilgang på en voksen er mindre. Det kan være vanskelig å skille effekten av det å vokse opp med eneforsørgere fra andre faktorer som kan henge sammen med dette. For eksempel er eneforsørgere - spesielt alenemødre - ofte unge og har lavere utdanningsnivå. Utviklingstrekk I alt var det barn med enslige foreldre. Det er 18,6 prosent. Landssnittet var på 16,1. Holmen/Seut har den høyeste andelen; 39,3 prosent, andelen har økt gjennom de tre siste målingene. Smertu ligger lavest med 11,3 prosent. 0,8-2,9 3,6 Felles 2016 og 2018 Reduksjon fra 2016 Økning til 2018 Snitt Fredrikstad Snitt Norge 13

17 Del 1: Befolkning Barn med enslige foreldre 14

18 Antall aleneboere Andel av privathusholdninger Snitt Norge 38,2 Snitt Fredrikstad 36, Levekårssone % % Definisjon og kilde 36 Rød/Okseviken 21,8 42 Borge midtre 22,2 0,2 Antall aleneboende / Alle privathusholdninger ( ) 27 Ambjørnrød/Veum 22,3 0,7 En privathusholdning består av alle 34 Engalsvik 22,4 0,1 personer som er bosatt i samme privatbolig. Aleneboere er personer som 33 Vestbygda 23,5 er bosatt alene i en privathusholdning. 09 Begby 23,6 1,2 Statistikken er i hovedsak laget ut fra hvor personene var registrert bosatt Torsnes 25,2 2,8 januar (formelt bosted). Erfaringsmessig 12 Kråkerøy syd 25,9 2,6 vil statistikk som er basert på register og formelt bosted, i gjennomsnitt gi noe 24 Hatteveien/Nesskogen 26,0 2,7 større husholdninger, færre 35 Sørbygda 26,2 - aleneboende og færre samboerpar enn statistikk som er basert på 04 Torp 27,8 1,0 intervjuundersøkelser og faktisk bosted. 25 Rolvsøy nord 27,8-1,7 Registerstatistikk av den typen som presenteres her, har den fordelen at den 28 Labråten 28,5 1,3 kan brytes ned på lavt geografisk nivå. 26 Midtbygda 28,6 0,9 Datakilder: Det sentrale folkeregister 29 Trosvik 28,6 1,6 bosatte per , Matrikkelen, SSB familie- og husholdningsstatistikk. 03 Borge Nordre 3 0,9 30 Oredalen 30,8 1,0 Indikatorens betydning 23 Hauge 30,9 05 Sellebakk Nord 32,2 38 Åle/Trondalen 32,6 13 Glombo/Langøya 33,0 20 Lisleby 33,2 11 Gamlebyen/Kongsten 34,4 39 Kirkeby/Ørebekk 34,4 06 Sellebakk/Sorgenfri 36,9 15 Smertu 37,2 41 Leie 37,5 21 Nøkleby 38,2 19 Sentrum nord 39,1 32 Kniple 39,7 31 Trara 42,3 14 Kråkerøy nord 43,5 37 Gressvik 44,1 08 Nabbetorp 45,3 18 Sentrum øst 46,6 22 Vallefjellet/Rådalen 50,4 10 Prestelandet/Byens Marker 51,0 17 Holmen/Seut 51,2 40 Sentrum vest 52,4 16 Sentrum syd 56,3-1,2-1,6 1,0-2,5-1,5-1,1 1,0-1,6 1,0-1,0-0,4 3,3-0,4 2,8-0,9 0,9 Aleneboende (som gruppe) antas å være en potensielt utsatt gruppe økonomisk, helsemessig og sosialt. Det er en høyere andel aleneboere som sliter med psykiske plager, og aleneboende er oftere uførepensjonert enn de som ikke er aleneboende. Sammenlignet med de som bor sammen med noen, har de som er langvarig aleneboende hatt en mer uheldig utvikling i dødelighet. Utviklingstrekk I Fredrikstad er det 36 prosent av alle privathusholdninger som er aleneboende. Landssnittet er 38,2 prosent. Det er et klart sentrumperiferimønster i fordelingen av denne indikatoren. Sentrum vest, Sentrum syd og Holmen/Seut har alle andeler over 50 prosent. I andre enden av skalaen finner vi Rød/Okseviken med en andel på 21,8. - 2,5-2,1 1,3 0,5 Felles 2016 og 2018 Reduksjon fra 2016 Økning til 2018 Snitt Fredrikstad Snitt Norge 15

19 Del 1: Befolkning Antall aleneboere 16

20 Unge uførepensjonister år Snitt Norge 3,2 Snitt Fredrikstad 5, Levekårssone % % Definisjon og kilde 33 Vestbygda 2,7-0,5 Mottakere av uførepensjon, år / 36 Rød/Okseviken 2,7-1,0 Folkemengde år per Gamlebyen/Kongsten 2,8 Statistikken omfatter personer i alderen Kråkerøy nord 3,1-0,2 44 år (også de som bor på institusjon), som mottok uføretrygd per utgangen av 12 Kråkerøy syd 3,2 0,1 desember Sentrum nord 3,2 Datakilde: NAV, Det sentrale folkeregister bosatte per Sentrum vest 3,3-0,5 42 Borge midtre 3,4-1,2 Indikatorens betydning 03 Borge Nordre 3,8-0,6 Unge uførepensjonister er en sammensatt gruppe, men følgende utgjør en vesentlig 35 Sørbygda 3,8-0,8 andel: 13 Glombo/Langøya 3,9 - muskel- og skjelettlidelser 25 Rolvsøy nord 3,9 0,9 - psykiske sykdommer - medfødt sykdom og funksjonsnedsettelser 28 Labråten 3,9 1,1 32 Kniple 3,9-0,2 Uføretrygd er m.a.o. knyttet til helse- og funksjonstilstand. Som geografisk indikator 34 Engalsvik 4,2 1,4 må den også ses i sammenheng med 09 Begby 4,4 1,6 næringslivet, både som tilgang til ulike jobber og tilrettelegging for arbeid tross 38 Åle/Trondalen 4,4 0,5 helseutfordringer, samt lokalisering av 04 Torp 4,5 0,5 institusjoner. 26 Midtbygda 4,6 1,0 Arbeid gir tilgang til viktige helsefremmende 30 Oredalen 4,6 1,1 ressurser som sosiale relasjoner, identitet, 16 Sentrum syd 5,0 1,5 personlig vekst, og økonomisk trygghet. 18 Sentrum øst 5,0 0,2 Høy sysselsetting der også personer med redusert arbeidsevne har et arbeid å gå til, 27 Ambjørnrød/Veum 5,1 vil være positivt for folkehelsen. 29 Trosvik 5,4 21 Nøkleby 5,9 39 Kirkeby/Ørebekk 6,0 20 Lisleby 6,1 31 Trara 6,1 41 Leie 6,1 01 Torsnes 6,2 06 Sellebakk/Sorgenfri 6,3 15 Smertu 6,3 22 Vallefjellet/Rådalen 6,5 05 Sellebakk Nord 6,6 17 Holmen/Seut 6,6 24 Hatteveien/Nesskogen 6,6 08 Nabbetorp 7,3 23 Hauge 7,8 37 Gressvik 8,5 10 Prestelandet/Byens Marker 9,8 2,0 0,8 1,0 0,6 0,7 0,9-0,6 1,4-0,6 0, ,1-1,3 Utviklingstrekk Antall unge uførepensjonister har økt kraftig i Fredrikstad, mer enn 30 prosent siden 2014-målingen. I alt er det nå personer, eller 5 prosent, i denne gruppen. For hele landet er andelen 3,2 prosent. Den høyeste andelen i Fredrikstad er for Prestelandet/byens marker (9,8 prosent). Vestbygda ligger lavest med 2,7 prosent. 0,4 0,8 0,1 Felles 2016 og 2018 Reduksjon fra 2016 Økning til 2018 Snitt Fredrikstad Snitt Norge 17

21 Del 1: Befolkning Unge uførepensjonister 18

22 Del 2. Økonomi Medianinntekt etter skatt Inntekt etter skatt per forbruksenhet ferdig Levekårssone 17 Holmen/Seut Lisleby Sellebakk/Sorgenfri Sentrum øst Gressvik Sentrum vest Nøkleby Nabbetorp Vallefjellet/Rådalen Leie Kniple Torp Hauge Borge Nordre Trara Sentrum syd Rolvsøy nord Kirkeby/Ørebekk Prestelandet/Byens Marker Trosvik Sellebakk Nord Åle/Trondalen Midtbygda Gamlebyen/Kongsten Hatteveien/Nesskogen Torsnes Labråten Smertu Vestbygda Borge midtre Kråkerøy nord Sørbygda Rød/Okseviken Kråkerøy syd Glombo/Langøya Begby Oredalen Engalsvik Ambjørnrød/Veum Sentrum nord Snitt Norge Snitt Fredrikstad % Definisjon og kilde Medianinntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) for alle personer faktisk bosatt i kommunen per , og tilhørende privathusholdninger. Medianinntekten er den inntekten som deler befolkningen i to like grupper; halvparten tjener mer, halvparten tjener mindre. Statistikken bruker kommunemedian, og avviker derfor fra publiserte tall som bruker samlet median for hele landet. Datakilde: Det sentrale folkeregister bosatte per , SSB inntektsstatistikk. Indikatorens betydning Det er godt dokumentert at levekårsindikatorene utdanning, arbeid og økonomi, er avgjørende for folks helse og livskvalitet. Økonomi gir muligheter, både materielle og i form av tilgang til utvikling og opplevelser. Indikatoren sier noe om ressurstilgangen hos enkeltpersoner og i nærmiljøet. Utviklingstrekk Medianinntekten i Fredrikstad har vokst med nær 12 prosent siden 2014, det samme som medianinntekten for landet. Medianinntekten er noe lavere i Fredrikstad enn i landet, h.h.v kr. og kr. Internt er det de samme levekårssonene som scorer lavt og høyt som for målingene i 2014 og I perioden ser vi at differansen mellom høyeste og laveste medianinntekt har økt, fra i 2014 til i Dette betyr at forskjellene mellom sonene har økt. Felles 2016 og 2018 Reduksjon fra 2016 Økning til 2018 Snitt Fredrikstad Snitt Norge 19

23 Del 2: Økonomi Medianinntekt etter skatt 20

24 Personer i lavinntektshusholdninger EU-60 Levekårssone 09 Begby 4,5 34 Engalsvik 4,9 12 Kråkerøy syd 5,1 27 Ambjørnrød/Veum 5,4 35 Sørbygda 5,5 36 Rød/Okseviken 5,7 01 Torsnes 6,1 13 Glombo/Langøya 6,2 30 Oredalen 6,5 42 Borge midtre 6,8 19 Sentrum nord 7,2 28 Labråten 7,7 24 Hatteveien/Nesskogen 8,0 14 Kråkerøy nord 8,6 33 Vestbygda 8,6 15 Smertu 9,5 39 Kirkeby/Ørebekk 9,5 05 Sellebakk Nord 9,6 38 Åle/Trondalen 9,6 10 Prestelandet/Byens Marker 9,7 11 Gamlebyen/Kongsten 10,7 03 Borge Nordre 11,2 23 Hauge 11,3 25 Rolvsøy nord 11,4 26 Midtbygda 11,6 04 Torp 12,2 37 Gressvik 12,3 08 Nabbetorp 12,4 29 Trosvik 13,4 22 Vallefjellet/Rådalen 15,4 41 Leie 16,4 31 Trara 16,9 21 Nøkleby 17,6 16 Sentrum syd 18,0 32 Kniple 18,4 06 Sellebakk/Sorgenfri 18,5 40 Sentrum vest 19,9 18 Sentrum øst 20,5 20 Lisleby 23,9 17 Holmen/Seut 27,6 Snitt Norge 10,9 Snitt Fredrikstad 11,4 % 0 % ,8-1,7-1,3-0,4-0,7-0,6-2,3-0,2-1,4-0,8-2,4 0,7 1,1-0,7-1,7-1,6-2,4-2,7-1,8-1,9-1,5-2,0-4,4-1,6-2,7-2,8-1,1-0,4-1,7 Definisjon og kilde Antall personer i husholdninger med lavinntekt, EU-60 / Folkemengde per Personer som bor i husholdninger med inntekt under 60 % av kommunens medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Husholdningsinntekt er justert for antall voksne og barn i husholdningen. Inntektsbegrepet er inntekt etter skatt. Dette omfatter summen av alle yrkesinntekter (lønn- og næringsinntekter), kapitalinntekter (blant annet renteinntekter og avkastning på diverse verdipapirer) og diverse overføringer (for eksempel ulike pensjoner, barnetrygd, bostøtte, statlig kontantstøtte2 og sosialhjelp). Til fratrekk kommer utlignet skatt og negative overføringer (pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag). Det er flere mulige mål på lavinntekt, EU50 og EU60 er de mest brukte. Vi har valgt å bruke indikatoren EU60, som er en mer robust indikator enn EU50. Indikatorens betydning Det er godt dokumentert at levekårsindikatorene utdanning, arbeid og økonomi, er avgjørende for folks helse og livskvalitet. Økonomi gir muligheter, både materielle og i form av tilgang til utvikling og opplevelser. Indikatoren sier noe om ressurstilgangen hos enkeltpersoner og i nærmiljøet. Utviklingstrekk Vi ser at forskjellene mellom sonene øker, og at utviklingen går i en uønsket retning. - 2,5 0,1-2,1-0,5-4,6-3,0-2,8 Felles 2016 og 2018 Reduksjon fra 2016 Økning til 2018 Snitt Fredrikstad Snitt Norge 21

25 Del 2: Økonomi Personer i lavinntektshusholdninger 22

26 Barn i lavinntektshusholdninger, EU-60 EU-60 Levekårssone 27 Ambjørnrød/Veum 3,8 34 Engalsvik 4,6 12 Kråkerøy syd 4,8 13 Glombo/Langøya 4,8 09 Begby 5,3 35 Sørbygda 6,0 36 Rød/Okseviken 7,1 14 Kråkerøy nord 7,3 15 Smertu 8,7 42 Borge midtre 8,9 01 Torsnes 9,5 30 Oredalen 9,7 19 Sentrum nord 9,9 24 Hatteveien/Nesskogen 10,9 38 Åle/Trondalen 11,2 28 Labråten 11,3 05 Sellebakk Nord 11,4 11 Gamlebyen/Kongsten 12,4 33 Vestbygda 12,6 39 Kirkeby/Ørebekk 13,0 23 Hauge 14,5 26 Midtbygda 15,3 03 Borge Nordre 15,6 25 Rolvsøy nord 16,2 37 Gressvik 16,4 10 Prestelandet/Byens Marker 16,7 08 Nabbetorp 17,3 04 Torp 18,8 29 Trosvik 20,9 31 Trara 24,9 41 Leie 24,9 22 Vallefjellet/Rådalen 26,1 32 Kniple 27,0 16 Sentrum syd 27,5 06 Sellebakk/Sorgenfri 30,4 40 Sentrum vest 30,5 18 Sentrum øst 30,7 21 Nøkleby 34,7 20 Lisleby 35,3 17 Holmen/Seut 45,9 Snitt Norge 12,3 Snitt Fredrikstad 15,5 % 0 % ,0-1,3-4,8-1,9 1,0 2,6-0,2 1,6 5,2-0,8-1,1 1,1 0,4 2,0-3,4-5,4-0,8 1,4-1,8 3,8-3,2-10,4-4,9-2,9-4,0-3,8 3,2 0,2 1,8-1,8 0,5 1,8 8,9 Definisjon og kilde Antall barn i husholdninger med lavinntekt, EU- 60 / Barn 0-17 år per Barn som bor i husholdninger med inntekt under 60 % av kommunens medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Husholdningsinntekt er justert for antall voksne og barn i husholdningen. Se indikatoren «personer i lavinntektshusholdninger» for mer om definisjonen. Indikatorens betydning Det er godt dokumentert at foreldres levekår, i form av utdanning, arbeid og økonomi, er avgjørende for barns fremtidige levekår, helse og livskvalitet. Blant annet gir god økonomi muligheter gjennom materielle ressurser og tilgang til utvikling og opplevelser. Mange barn får ikke deltatt i samfunnet på lik linje med jevnaldrende, på grunn av dårlig familieøkonomi. Utviklingstrekk I Fredrikstad var det barn, eller 15,5 prosent av barna, som levde i lavinntektshusholdninger. For landet var andelen på 12,3 prosent. Andelen for landet har steget litt jevnt de siste årene. Fredrikstad opplevde en kraftig økning fra 2014 til 2016, og en svak reduksjon fra På sonenivå ser utviklingen litt mer nyansert ut. Andelen er høyest for Holmen/Seut, med 46,9 prosent. Dette er en nedgang fra over 50 prosent på forrige måling. Målt i absolutte tall er det omtrent like mange barn på Lisleby (ca. 150), men andelen er lavere; 35,3 prosent. Nøkleby og Sellebakk/Sorgenfri har også høye andeler, og har opplevd en økning siden I alt er det 6 soner som har andeler over 30 prosent. Andelen for de minst utsatte sonene har blitt lavere. - 1,8-0,9-5,1-2,4-4,3 Felles 2016 og 2018 Reduksjon fra 2016 Økning til 2018 Snitt Fredrikstad Snitt Norge 23

27 Del 2: Økonomi Barn i lavinntektshusholdninger, EU-60 24

28 Registrert arbeidsledighet år Snitt Norge 2,0 Snitt Fredrikstad 2,0 Levekårssone % 0 % Torsnes 0,8-0,7 Definisjon og kilde 09 Begby 0,9 35 Sørbygda 0,9 26 Midtbygda 1,0 30 Oredalen 1,0 13 Glombo/Langøya 1,3 19 Sentrum nord 1,3 27 Ambjørnrød/Veum 1,3 42 Borge midtre 1,3 05 Sellebakk Nord 1,4 10 Prestelandet/Byens Marker 1,4 29 Trosvik 1,4 33 Vestbygda 1,4 38 Åle/Trondalen 1,4 12 Kråkerøy syd 1,5 22 Vallefjellet/Rådalen 1,5 34 Engalsvik 1,5 11 Gamlebyen/Kongsten 1,6 14 Kråkerøy nord 1,6 15 Smertu 1,6 36 Rød/Okseviken 1,6 08 Nabbetorp 1,7 28 Labråten 1,7 24 Hatteveien/Nesskogen 1,8 39 Kirkeby/Ørebekk 1,8 04 Torp 1,9 25 Rolvsøy nord 1,9 41 Leie 1,9 03 Borge Nordre 2,0 37 Gressvik 2,1 32 Kniple 2,4 17 Holmen/Seut 2,5 16 Sentrum syd 2,6 23 Hauge 2,6 31 Trara 2,7 40 Sentrum vest 3,2 06 Sellebakk/Sorgenfri 3,3 18 Sentrum øst 3,6 21 Nøkleby 3,6 20 Lisleby 4,3-0,5-0,8-1,0-0,2-0,1-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0-0,4 0,2-0,7-0,2-1,4 0,4-0,9-0,4-1,5-1,0-1, ,4-0,9-2,3-0, ,0 Registrerte arbeidsledige år / Folkemengde år per Registeret omfatter bl.a. personer registrerte som helt arbeidsledige, arbeidssøkere på tiltak (tidligere kalt personer i ordinære arbeidsmarkedstiltak), samt personer med nedsatt arbeidsevne. SSB publiserer ikke registrerte ledige på grunnkretsnivå. I indikatoren er tallene aggregert til soner i kommunen. Det må likevel tas forbehold om kvaliteten på små tall. Kilde: SSB Indikatorens betydning Personer som står utenfor arbeidsliv og skole antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Arbeid gir tilgang til viktige helsefremmende ressurser som sosiale relasjoner, identitet, personlig vekst, og økonomisk trygghet. Denne indikatoren henger spesielt sammen med næringsliv og utdanningsnivå. Utviklingstrekk Fra 2016 til 2018 har arbeidsledigheten gått noe ned i Fredrikstad, og for landet. De fleste levekårssoner har opplevd en nedgang, og forskjellene i kommunen er her samlet sett relativt små. Det er imidlertid verdt å merke seg at vi ikke kan si at sysselsettingen har økt, selv om den registrerte arbeidsledigheten er noe redusert. Vi har ikke tall på sysselsetting på sonenivå. - 0,2-1,0 Felles 2016 og 2018 Reduksjon fra 2016 Økning til 2018 Snitt Fredrikstad Snitt Norge 25

29 Del 2: Økonomi Registrert arbeidsledighet, år 26

30 Registrert ungdomsledighet år Levekårssone 12 Glombo/Langøya - 29 Trosvik - 35 Sørbygda - 09 Begby 1,0 33 Vestbygda 1,2 30 Oredalen 1,4 41 Leie 1,5 01 Torsnes 1,6 19 Sentrum nord 1,6 27 Ambjørnrød/Veum 1,6 10 Prestelandet/Byens Marker 1,7 14 Kråkerøy nord 1,7 15 Smertu 1,7 42 Borge midtre 1,7 28 Labråten 1,9 05 Sellebakk Nord 2,0 36 Rød/Okseviken 2,1 39 Kirkeby/Ørebekk 2,1 31 Trara 2,2 38 Åle/Trondalen 2,3 04 Torp 2,4 11 Gamlebyen/Kongsten 2,5 37 Gressvik 2,5 03 Borge Nordre 2,6 24 Hatteveien/Nesskogen 2,6 21 Nøkleby 2,8 26 Midtbygda 2,8 34 Engalsvik 2,8 22 Vallefjellet/Rådalen 3,0 32 Kniple 3,0 08 Nabbetorp 3,2 12 Kråkerøy syd 3,2 16 Sentrum syd 3,2 18 Sentrum øst 3,2 25 Rolvsøy nord 3,2 23 Hauge 3,5 17 Holmen/Seut 3,7 40 Sentrum vest 3,7 06 Sellebakk/Sorgenfri 4,9 20 Lisleby 5,1 Snitt Norge 2,1 Snitt Fredrikstad 2, % % 2,5-0,8-3,0 0,5-2,6 0,1 0,6 1,1 1,4-0,9-2,3-1,7 0,5-0,4-2,1 0,4-1,6-2,4-0,7-2,7-0,5-1,3-0,5-1,6-1, ,7-0,5-1,0-0,6 Definisjon og kilde Registrerte arbeidsledige år / Folkemengde år per Registrerte arbeidsledige etter grunnkrets og aldersfordeling år og år. Se registrert arbeidsledighet år for mer om definisjonen. Det tas forbehold om kvaliteten på små tall, og det må tas hensyn til dette ved bruk av tallene. I tillegg er celleverdier under tre prikket for å ivareta personvernet. Kilde: SSB Indikatorens betydning Personer som står utenfor arbeidsliv og skole antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Arbeidsdeltakelse i voksen alder henger spesielt sammen med utdanningsnivå og/eller arbeidsdeltakelse i yngre år, derfor er ungdomsledighet spesielt uheldig i folkehelse-sammenheng. Utviklingstrekk Av de nær personene registrert arbeidsledige var 390 av dem i aldersgruppen år. Det er litt over 100 færre enn ved forrige måling. Nedgangen er registrert i de fleste levekårssonene. To områder ligger fortsatt i nærheten av 5 prosent arbeidsledighet: Sellebakk/Sorgenfri og Lisleby. Ved forrige kartlegging var det til sammen 6 levekårssoner som hadde tilsvarende høye andeler. Felles 2016 og 2018 Reduksjon fra 2016 Økning til 2018 Snitt Fredrikstad Snitt Norge 27

31 Del 2: Økonomi Registrert ungdomsledighet, år 28

32 Mottakere av AAP år Levekårssone 19 Sentrum nord 3,3 30 Oredalen 3,5 01 Torsnes 3,9 15 Smertu 4,0 09 Begby 4,1 13 Glombo/Langøya 4,1 28 Labråten 4,1 36 Rød/Okseviken 4,1 27 Ambjørnrød/Veum 4,3 34 Engalsvik 4,3 14 Kråkerøy nord 4,6 12 Kråkerøy syd 4,9 38 Åle/Trondalen 4,9 05 Sellebakk Nord 5,0 29 Trosvik 5,0 10 Prestelandet/Byens Marker 5,1 35 Sørbygda 5,1 03 Borge Nordre 5,2 25 Rolvsøy nord 5,3 42 Borge midtre 5,3 31 Trara 5,4 37 Gressvik 5,5 24 Hatteveien/Nesskogen 5,6 26 Midtbygda 5,6 08 Nabbetorp 5,9 22 Vallefjellet/Rådalen 5,9 33 Vestbygda 5,9 41 Leie 5,9 39 Kirkeby/Ørebekk 6,0 16 Sentrum syd 6,1 20 Lisleby 6,1 17 Holmen/Seut 6,5 40 Sentrum vest 6,6 11 Gamlebyen/Kongsten 6,9 32 Kniple 6,9 23 Hauge 7,0 21 Nøkleby 7,1 06 Sellebakk/Sorgenfri 7,2 18 Sentrum øst 7,2 04 Torp 8, % % 0,7-0,8-0,2-0,9 0,1 0,4-1,1-0,7 0,1 0,5 0,7 Snitt Norge 4,4 Snitt Fredrikstad 5, ,1 1,1-0,6 0,1 0,5-0,6-0, ,8 1,3-0,7-0,6 0,6-0,6 0,6-0,7-1,8-0,6 Definisjon og kilde Personer år som mottar arbeidsavklaringspenger / Folkemengde per Indikatoren viser andel personer år som har mottatt arbeidsavklaringspenger i løpet av året. Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt for personer som i perioder på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV. Datakilde: Det sentrale folkeregisteret bosatte per , SSB inntektsstatistikk. Indikatorens betydning Personer som står utenfor arbeidsliv og skole antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Arbeid gir tilgang til viktige helsefremmende ressurser som sosiale relasjoner, identitet, personlig vekst, og økonomisk trygghet. Utviklingstrekk Totalt var det registrert 2655 personer som mottok AAP i Fredrikstad, det er omtrent like mange som ved forrige måling (2645). Andelen holder seg konstant på ca. 1 prosentpoeng høyere enn landssnittet. Det er kun små endringer på sonenivå. Felles 2016 og 2018 Reduksjon fra 2016 Økning til 2018 Snitt Fredrikstad Snitt Norge 29

33 Levekårssone 01 Torsnes 0,8 Del 2: Økonomi 09 Begby 0,9 35 Sørbygda 0,9 Mottakere av AAP, år 26 Midtbygda 1,0 30 Oredalen 1,0 13 Glombo/Langøya 1,3 19 Sentrum nord 1,3 27 Ambjørnrød/Veum 1,3 42 Borge midtre 1,3 05 Sellebakk Nord 1,4 10 Prestelandet/Byens Marker 1,4 29 Trosvik 1,4 33 Vestbygda 1,4 38 Åle/Trondalen 1,4 12 Kråkerøy syd 1,5 22 Vallefjellet/Rådalen 1,5 34 Engalsvik 1,5 11 Gamlebyen/Kongsten 1,6 14 Kråkerøy nord 1,6 15 Smertu 1,6 36 Rød/Okseviken 1,6 08 Nabbetorp 1,7 28 Labråten 1,7 24 Hatteveien/Nesskogen 1,8 39 Kirkeby/Ørebekk 1,8 04 Torp 1,9 25 Rolvsøy nord 1,9 41 Leie 1,9 03 Borge Nordre 2,0 37 Gressvik 2,1 32 Kniple 2,4 17 Holmen/Seut 2,5 16 Sentrum syd 2,6 23 Hauge 2,6 31 Trara 2,7 40 Sentrum vest 3,2 06 Sellebakk/Sorgenfri 3,3 18 Sentrum øst 3,6 21 Nøkleby 3,6 20 Lisleby 4,3 Snitt Norge 2,0 Snitt Fredrikstad 2,0 % 0 % ,7-0,5-0,8-1,0-0,2-0,1-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0-0,4 0,2-0,7-0,2-1,4 0,4-0,9-0,4-1,5-1,0-1, ,4-0,9-2,3-0, ,0-0,2-1,0 Felles 2016 og 2018 Reduksjon fra 2016 Økning til 2018 Snitt Fredrikstad Snitt Norge 30

34 Sosialhjelpsmottakere 16 år + Levekårssone 34 Engalsvik 0,6 09 Begby 0,7 35 Sørbygda 0,7 01 Torsnes 1,2 13 Glombo/Langøya 1,3 33 Vestbygda 1,4 10 Prestelandet/Byens Marker 1,5 12 Kråkerøy syd 1,6 19 Sentrum nord 1,6 30 Oredalen 1,6 27 Ambjørnrød/Veum 1,7 36 Rød/Okseviken 1,7 24 Hatteveien/Nesskogen 1,9 28 Labråten 1,9 42 Borge midtre 1,9 37 Gressvik 2,1 38 Åle/Trondalen 2,1 03 Borge Nordre 2,2 11 Gamlebyen/Kongsten 2,2 15 Smertu 2,2 22 Vallefjellet/Rådalen 2,2 14 Kråkerøy nord 2,3 25 Rolvsøy nord 2,3 26 Midtbygda 2,3 08 Nabbetorp 2,7 23 Hauge 2,7 04 Torp 2,9 05 Sellebakk Nord 2,9 39 Kirkeby/Ørebekk 2,9 29 Trosvik 3,8 41 Leie 4,3 21 Nøkleby 4,8 31 Trara 5,5 32 Kniple 5,9 40 Sentrum vest 6,3 06 Sellebakk/Sorgenfri 6,7 16 Sentrum syd 6,7 20 Lisleby 8,5 18 Sentrum øst 8,6 17 Holmen/Seut 9,4 Snitt Norge 3,0 Snitt Fredrikstad 3,2 % 0 % ,7 0,1-0,2 0,6-0,5 0,2-0,6 0,1 0,1 0,1 0,2 0, ,6-0,5-0, ,8-0,6-0,2-0,2-1,5-1,0-0,5-0,6-0,6 0,4 Definisjon og kilde Sosialhjelpsmottakere 16+ år / Folkemengde 16+ år per Statistikken viser sosialhjelpsmottakere 16 år og over per kommune i løpet av kalenderåret. Dersom en person har mottatt sosialhjelp i mer enn en kommune, er vedkommende bare telt med en gang. Indikatorens betydning Sosialhjelp er velferdsstatens siste økonomiske sikkerhetsnett. Den skal sikre at alle har tilstrekkelige midler til livsopphold. Personer som ikke kan sørge for seg selv gjennom arbeid, trygd eller gjøre gjeldende andre økonomiske rettigheter har mulighet til å søke økonomisk stønad. Indikatoren er viktig i arbeidet med levekår, da mottakere av sosialhjelp er en utsatt gruppe. Utviklingstrekk Totalt var det registrert 2066 mottakere av sosialhjelp i Fredrikstad, en nedgang fra forrige levekårskartlegging (2198). Flere levekårssoner har fått redusert antallet mottakere av sosialhjelp, men det er fortsatt klare mønstre med opphopning i enkelte utsatte levekårssoner. 0,1 1,3-0,4-1, ,8 Felles 2016 og 2018 Reduksjon fra 2016 Økning til 2018 Snitt Fredrikstad Snitt Norge 31

35 Del 2: Økonomi Sosialhjelpsmottakere 32

36 Del 3. Område Eie / leie Andel som leier sin bolig Definisjon og kilde Husholdninger som leier bolig / Alle husholdninger ( ) Boliger er hentet fra register over husholdninger og boliger og omfatter alle privathusholdninger per Når minst en av beboerne står som eier av boligen, regnes husholdningen som eier av boligen (selveier). Når minst en av beboerne står som eier gjennom boligaksjeselskap eller eier av borett, regnes boligen som eiet gjennom borettslag/aksjeselskap. Om ingen av disse kravene er oppfylt regnes husholdningen å ha et leieforhold til boligen. Datakilder: Det sentrale folkeregisteret bosatte per , Matrikkelen, SSB boforholdsstatistikk Indikatorens betydning Det å leie bolig kan på den ene siden være naturlig i en livsfase: studier, overgang mellom sivilstatus eller et bevisst valg. På en annen side kan det også være uttrykk for manglende evne til å kjøpe seg sitt eget. En høy andel leide boliger kan og henge sammen med bl.a. en høyere flytteandel, og muligheten for mindre stabilitet i boområdene. Alle større byer vil imidlertid ha et behov for en viss andel leide boliger, da det er større dynamikk i boligmarkedet her. Dette henger også sammen med plassering av høgskoler/universitet. Utviklingstrekk Sentrumsområdene har de høyeste andelene, slik det er for de fleste større byer. Siden 2016 ser vi en endring, der andelene har gått litt ned bl.a. på Holmen/Seut og Sentrum syd og vest, og litt opp bl.a. på Kråkerøy Nord 33

37 Del 3: Område Andel som leier egen bolig 34

38 Utflyttinger Personer Definisjon og kilde Utflytting av personer / Middelfolkemengden (2016) Flyttinger på sonenivå omfatter flytting for en person, fra én sone til en annen sone i samme kommune, og flyttinger til andre kommuner, og til utlandet. Middelfolkemengden er gjennomsnitt av folkemengden ved begynnelsen og utgangen av året. Siden indikatoren også omfatter flytting mellom soner i kommunen samsvarer tallene ikke med publisert statistikk. Datakilder: Det sentrale folkeregisteret registrerte flyttinger, bosatte per og Indikatorens betydning Flyttinger sier noe om stabiliteten i boområdene. De fleste større byer har flere flyttinger enn landssnittet. For de enkelte nærmiljøene kan en høy utflyttingsrate gjøre det vanskeligere å bygge trygge og stabile relasjoner. Utviklingstrekk Sentrumsområdene har de høyeste utflyttingsandelene, slik det er for de fleste større byer. Siden 2016 har også noen utsatte levekårssoner som Lisleby og Nøkleby hatt en økning, samtidig som andelene har gått ned i omlandet og på Kråkerøy. 35

39 Del 3: Område Utflyttinger 36

40 Barneutflyttinger 0-5 år Definisjon og kilde Utflytting av personer 0-5 år / Middelfolkemengden 0-5 år (2016) Flyttinger på sonenivå omfatter flytting for en person, fra én sone til en annen sone i samme kommune, og flyttinger til andre kommuner, og til utlandet. Siden indikatoren også omfatter flytting mellom soner i kommunen samsvarer tallene ikke med publisert statistikk. Datakilder: Det sentrale folkeregisteret registrerte flyttinger, bosatte per og Indikatorens betydning Mange unge familier som ønsker å flytte ønsker å gjøre det før skolealder, derfor er aldergruppen 0-5 år. Utflyttinger sier noe om stabiliteten i boområdene, se også flyttinger.. De fleste større byer har flere flyttinger enn landssnittet. For de enkelte nærmiljøene kan en høy utflyttingsrate gjøre det vanskeligere å bygge trygge og stabile relasjoner. Et godt sosialt nærmiljø påvirker oppvekstforhold og fremtidige livssjanser positivt. Barn er spesielt sårbare for gjentatte flyttinger når dette fører til bytte av nærmiljø. Utviklingstrekk Sentrumsområdene har de høyeste utflyttingsandelene, slik det er for de fleste større byer. Ettersom denne indikatoren ikke har vært med tidligere kan vi ikke sammenligne utviklingen, ennå. 37

41 Del 3: Område Barneutflyttinger 0 5 år 38

42 Boligtyper Matrikkelen er kartverkets offisielle register over all fast eiendom i Norge. Herfra har vi følgende boligtyper: (tall i parentes er andelen for hele kommunen) 1. Frittliggende enebolig, våningshus (52,6%) 2. Hus i kjede, rekkehus, terrassehus, vertikaldelte tomannsboliger (14,1%) 3. Horisontaldelt tomannsbolig, eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer (18,2%) 4. Blokk (15,0%) Uttak per 20/ Kilde: Fredrikstad kommune, virksomhet Geomatikk. Type 1 Type 2 Type 3 Type 4 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Midtbygda Sørbygda Torsnes Borge Nordre Rolvsøy nord Engalsvik Kråkerøy syd Vestbygda Borge midtre Rød/Okseviken Hatteveien/Nesskogen Torp Åle/Trondalen Ambjørnrød/Veum Smertu Hauge Begby Oredalen Labråten Sellebakk Nord Trosvik Gressvik Glombo/Langøya Kirkeby/Ørebekk Sellebakk/Sorgenfri Lisleby Sentrum nord Kniple Sentrum øst Trara Kråkerøy nord Leie Nøkleby Nabbetorp Sentrum vest Gamlebyen/Kongsten Vallefjellet/Rådalen Holmen/Seut Sentrum syd Prestelandet/Byens Marker 39

43 Del 3: Område Boligtyper 40

44 Del 4. Utviklingen samlet De 19 utvalgte indikatorene gir samlet sett et bilde av levekårene i Fredrikstad. For å se nærmere på hvordan forholdet er mellom sonene er det laget en samleindeks og en rangering. Samleindeksen inneholder totalt 12 indikatorer. Indikatorene om boligtyper er ikke med i samleindeksen, men er med i rapporten da de uttrykker viktige sider ved de ulike levekårssonene. De tolv indikatorene i samleindeksen er: 1. Barneandel 2. Innvandrere 3. Flyttinger 4. Lav utdanning (30-39 år) 5. Høy utdanning (30-39 år) 6. Nettoinntekt (medianinntekt etter skatt, per forbruksenhet) 7. Personer i lavinntektshusholdninger 8. Registrert arbeidsledighet 9. Sosialhjelpsmottakere 10. Arbeidsavklaringspenger 11. Unge uførepensjonister 12. Andel aleneboende Samleindeksen er regnet ut ved at sonene er rangert fra 1 til 40 på hver av de 12 indikatorene. Verdi 40 betyr at sonen kommer minst gunstig ut på den aktuelle indikatoren, mens verdien 1 viser at sonen kommer mest gunstig ut. For indikatorene barneandel, høy utdanning og nettoinntekt regnes høy som gunstig. Samleindeksen viser den gjennomsnittlige rangereringen for hver sone. Den er slik at jo høyere verdi, jo mindre gunstige levekår sammenlignet med de andre sonene. Det gir følgende rangering av levekårssonene: Tabell 2: Samleindeks Sone Indeks Sone Indeks 17 Holmen/Seut 37,33 24 Hatteveien/Nesskogen 19,71 06 Sellebakk/Sorgenfri 35,04 26 Midtbygda 19,08 18 Sentrum øst 34,58 38 Åle/Trondalen 19,00 21 Nøkleby 34,04 10 Prestelandet/Byens Mar 18,50 20 Lisleby 33,21 11 Gamlebyen/Kongsten 17,50 40 Sentrum vest 28,79 14 Kråkerøy nord 16,79 08 Nabbetorp 28,33 15 Smertu 15,79 37 Gressvik 28,25 42 Borge midtre 15,13 31 Trara 28,17 28 Labråten 15,00 32 Kniple 28,00 35 Sørbygda 11,21 41 Leie 27,50 27 Ambjørnrød/Veum Sentrum syd 27,29 30 Oredalen 10,08 22 Vallefjellet/Rådalen 26,71 01 Torsnes 10,08 23 Hauge 26,58 34 Engalsvik 9,96 04 Torp 26,50 36 Rød/Okseviken 9,83 39 Kirkeby/Ørebekk 24,21 33 Vestbygda 9,83 29 Trosvik 22,75 19 Sentrum nord 8,67 03 Borge Nordre 21,13 09 Begby 8,29 05 Sellebakk Nord 20,71 13 Glombo/Langøya 7,96 25 Rolvsøy nord Kråkerøy syd 7,75 41

45 Det synes å være kun mindre variasjoner mellom de ulike levekårssonene og deres innbyrdes rangering, på de tre observasjonene vi har. Vi har derfor valgt å slå sammen de fem sonene med lavest score og de fem sonene med høyest score, for å bedre kunne sammenligne forskjellene i kommunen vår. Tabellen og figuren under viser forskjellen fra kommunegjennomsnittet på de fem øverste rangerte sonene og de fem laveste rangerte sonene. Eksempelvis kan vi se at sonene med laveste rangering har 57 % færre sosialhjelpsmottakere enn kommunegjennomsnittet. De fem sonene med høyest rang har 138 % flere sosialhjelpsmottakere enn kommunegjennomsnittet. Tabell 3: Forskjell til kommunesnittet, laveste og høyeste rangeringer. 5 soner Indikator De fem sonene med lavest rang, til forskjell fra kommune De fem sonene med høyest rang, til forskjell fra kommune I1. Barneandel 3-12 år + 6 % - 3 % I2. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre - 55 % % I4. Utflyttinger - 26 % + 45 % I7. Antall aleneboende - 20 % + 15 % I9. Lav utdanning, år - 39 % + 59 % I11. Høy utdanning, år + 28 % - 35 % I14. Median inntekt etter skatt + 12 % - 16 % I16.Personer i lavinntektshusholdninger, EU % + 90 % I20. Mottakere av AAP, år - 24 % + 26 % I21. Registrert arbeidsledighet, år - 34 % + 73 % I23. Sosialhjelpsmottakere, 16+ år - 57 % % I24. Unge uførepensjonister, år - 30 % + 20 % Figur 1: Forskjell til kommunesnittet, laveste og høyeste rangeringer. 5 soner Kommunen som helhet Topp 5 til forskjell fra kommune Bunn 5 til forskjell fra kommune I24. Unge uførepensjonister, år I23. Sosialhjelpsmottakere, 16+ år 138 % I21. Registrert arbeidsledighet, år 73 % I1. Barneandel 3-12 år 20 % -30 % -57 % -34 % 6 % -3 % -55 % -26 % -20 % I2. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 111 % I4. Utflyttinger 45 % 15 % I7. Antall aleneboende I20. Mottakere av AAP, år -24 % 26 % -50 % -16 % 12 % -35 % -39 % 28 % 59 % I9. Lav utdanning, år I16.Personer i lavinntektshusholdninger, 90 % EU-60 I14. Median inntekt etter skatt I11. Høy utdanning, år 42

46 Andeler En annen måte å framstille forskjellen mellom sonene på er i figuren under. Her er det utregnet gjennomsnittsandeler for indikatorene, den svarte streken viser kommunegjennomsnittet. Figur 2:Den viser gjennomsnittlig andel på 11 utvalgte indikatorer blant de fem øverste og fem nederste rangerte sonene. 60 % 54,2 Gjennomsnitt 5 øverste rangerte soner 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 12,3 11,3 6,5 30,4 8,6 17,0 28,7 41,2 13,8 36,2 27,7 5,7 21,6 Gjennomsnitt 5 nederste rangerte soner Gjennomsnitt for Fredrikstad kommune 6,8 7,6 6,0 4,1 3,5 3,5 1,3 1,4 Vi ser at for enkelte av indikatorene er forskjellene mellom sonenes gjennomsnittsverdier svært stor. Dette gjelder spesielt for indikatorene for utdanning og for lavinntekt. Når vi sammenligner utviklingen med tidligere år kan vi se om avstanden mellom topp og bunn øker eller minker. I figuren under viser grønne stolper en redusert avstand mellom topp og bunn. Rød stolper viser at avstanden på disse indikatorene har økt, altså at det for disse indikatorene har blitt noe større forskjeller mellom de sonene som scorer høyest og de sonene som scorer lavest. Figur 3:Endring i forskjellen mellom gjennomsnittet på de øverste fem sonene mellom de nederste fem sonene, vist som prosentpoengs endring fra 2016 til 2018: Indikator Økning / reduksjon i forskjeller I1. Barneandel 3-12 år - 1,58 I2. Innvandrere og norskfødt + 1,92 I4. Utflyttinger + 1,70 I7. Antall aleneboende - 5,56 I9. Lav utdanning, år + 2,28 I11. Høy utdanning, år + 5,28 I16.Personer i lavinntektshus - 2,08 I20. Mottakere av AAP, ,72 I21. Registrert arbeidsledighe - 0,96 I23. Sosialhjelpsmottakere, 1-0,68 I24. Unge uførepensjonister, - 0,08-5,56 Endring i avstanden mellom topp og bunn (2016 til 2018) -2,08-1,58-0,72-0,96-0,68 I1. I2. I4. I7. I9. I11. I16. I20. I21. I23. -0,08 I ,7 1,92 2,28 5,28 Vi ser av figuren at det har blitt større forskjeller mellom topp og bunn for indikatorene innvandrere, utflyttinger og utdanning. For de øvrige indikatorene har det blitt mindre forskjeller mellom topp og bunn. 43

47 Avslutning Levekårskartleggingen viser hvordan et utvalg av statistiske variabler fordeler seg innad i kommunen. Dette er et verktøy for å videreutvikle Fredrikstad samfunnet i ønsket retning. Kartleggingen er et viktig kunnskapsgrunnlag for seksjonenes og virksomhetenes arbeid med tiltak. Fredrikstad kommune har mange gode boområder, med mange kvaliteter. Fredrikstad er et godt sted å leve. Levekårskartleggingen har avdekket en ulik fordeling av levekårsutfordringer innad i kommunen. Et hovedtrekk er at sentrumsnære soner langs elveløpene kommer dårlige ut enn omlandet. Det er viktig å poengtere at levekårskartleggingen ser på resultater på statistiske variabler med hovedhensikt å kunne målrette tiltak for å bedre levekårene og nå ønsket samfunnsutvikling. Rangeringen sonene imellom er gjort med det formålet. Hvorvidt de som faktisk bor i de ulike sonene opplever de som gode eller dårlige boområder avhenger av individuelle preferanser, og for å kartlegge det må denne rapporten suppleres med kvalitative data. Områder med det vi karakterisere som større utfordringer vil også gjerne være preget av et større mangfold enn for eksempel omlandssoner der utfordringene samlet sett vurderes som noe mindre. Fredrikstad kommune skal nå jobbe mot det visjonære målet om å bli en liten verdensby en liten verdensby hvor det skal være godt å leve for alle. Det er flere årsaker til at Fredrikstad har levekårsutfordringer. Mye henger sammen med nedarvede sosiale strukturer, samt næringsstruktur i kommunen og i hele Østfold. Fredrikstad er ikke alene om å stå overfor disse utfordringene dette er også noe som gjelder for store deler av Østfold. Rapporten peker på sammenhengen mellom levekår og utdanningsnivå. Utdanning og å bedre utdanningsnivået er ikke bare et mål i seg selv, men også et middel i arbeidet med å bedre levekårene i Fredrikstad. En del av levekårsutfordringene rapporten peker på er utfordringer flere større byer har til felles. En viktig annerkjennelse for Fredrikstadsamfunnets utvikling er nettopp dette: byutvikling må også rommet et levekårsperspektiv. Vi må spørre hvordan vi kan kombinere en fortsatt sterkt befolkningsvekst med en positiv utvikling når det gjelder levekår. Dette vil fordre en evne og en vilje til nytenkning og til å se ting i sammenheng. Sammen kan vi gjøre Fredrikstad til et godt sted å leve for alle. 44

48 Utgiver: Seksjon for Kultur, miljø og byutvikling Utgitt: 2018 Omslag og foto: Kommunikasjonsenheten