Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Transkript

1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato /4013/JOER/421.4 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. Rådgivar Jorunn Mittet Eriksen, Vår ref. proess AS Lerstadvegen ÅLESUND Stordal kommune - detaljregulering Reguleringsplan H60 Nørdalen del av gnr158 bnr1 og gnr144 bnr5 Fråsegn til varsel om oppstart Det blir varsla oppstart av reguleringsplanarbeid på gnr. 158 bnr. 1 og gnr. 144 bnr.5 i Stordal. Føremålet med reguleringsplanen er å legge til rette for fritidsbustader, øvrig infrastruktur og skiløype. Overordna plan er kommunedelplan for Nørdalen, og gjeldande arealføremål er fritidsbustad (framtidig), LNF, parkering samt trasé for skiløype/turveg og køyreveg. Det blir oppgitt i plandokumenta at ein ønskjer å utvide areal for fritidsbustader, men det kjem ikkje fram kva for område eller kor store areal det gjeld. Fylkesmannen vil først kunne gi merknader til dette då oppdatert kartgrunnlag ligg føre. Fylkesmannen har ut frå sine ansvarsområde følgjande merknader: Natur- og miljøverninteresser Nord i planområdet er det ei registrering av naturtypen naturbeitemark, jf. Naturtypen er kategorisert som viktig på grunn av middels artsutval og potensiale for beitemarksopp. Lokaliteten vart registrert i Ein bør i samband med planarbeidet vurdere om ein bør kartlegge naturtypen på nytt for å sikre eit godt nok kunnskapsgrunnlag, jf. 8 i naturmangfaldlova. Ein bør i ei slik vurdering legge vekt på om dei planlagde tiltaka vil kunne påverke naturmangfaldet. Vi minner elles om 7 i naturmangfaldlova. Det må gå fram av planomtale og saksutgreiing korleis prinsippa i 8-12 i lova er teke omsyn til og vektlagt i vurderinga. Manglande vurderingar etter naturmangfaldlova kan vere ein sakshandsamingsfeil. Vi viser til ny rettleiar for Naturmangfaldloven kapittel II som vart oppdatert i Rettleiaren er å finne på Miljødirektoratet sine heimesider. Vassdrag Planområdet omfattar om lag ein km av Storelva. Stordalselva er eit verna vassdrag. Vi viser til Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag, som skal leggast til grunn for planlegginga etter plan- og bygningsloven. Vassdrag som er verna mot kraftutbygging må også handsamast varsamt når det gjeld andre inngrep. Det er eit nasjonalt mål å unngå inngrep som reduserer verdien for Postadresse: Postboks Molde Telefon: E-post: fmmrpostmottak@fylkesmannen.no Web: Org.nr:

2 side 2 av 3 landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø, jf. punkt 3 i retningslinjene for vern. Arealpress og private interesser er ofte i konflikt med kantvegetasjon langs vassdrag. I følgje vassressursloven 11 skal ein langs breidda av vassdrag med årssikker vassføring oppretthalde eit avgrensa naturleg vegetasjonsbelte som motverker avrenning og gir levestad for plantar og dyr. Kantsona har i tillegg ein viktig verdi som spreiingskorridor for mange artar. I tillegg til Storelva ber vi om at ein tek omsyn til dei små dammane og eventuelle bekker som renn innanfor planområdet. Støy Det ligg ei skytebane innanfor planområdet. I følgje plankonsulenten er bana sporadisk i bruk i høve oppskyting til storviltjakt. Det er planlagt at skytebana skal flyttast, men ny lokalitet er ikkje avklart enda. I gjeldande plan er arealet der skytebana ligg etter det vi kan sjå avsett til føremåla fritidsbustader og LNF. Ei skytebane i nærleiken av nytt areal for fritidsbustader er utfordrande. Fritidsbustader er definert som støyfølsame bygningar på lik linje med bustader, jf. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012). Fylkesmannen føreset at ein avklarar bruken av skytebana i reguleringsplanen. Vi varslar at vi vil fremje motsegn om nye fritidsbustader blir lagt i område der ein ligg over grenseverdiane gitt i tabell 31 i kapittel i rettleiaren til T-1442/2012). Samfunnstryggleik Det må gjennomførast ein risiko- og sårbarheitsanalyse for planområdet, jf. planog bygningslova 4-3. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarheitsforhold som har betyding for om arealet er eigna til utbyggingsføremål, og eventuelle endringar i slike forhold som følgje av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarheit skal merkast av i kartet som omsynssone, jf. plan- og bygningslova For reguleringsplaner av denne typen kan ROS-analysen ta utgangspunkt i Fylkesmannen si sjekkliste for vurdering av risiko og sårbarheit i samfunnsplanlegginga. Sjekklista er å finne på Fylkesmannen sin nettstad: Konklusjon Vi viser til merknadene over og ber om at dei vert tekne omsyn til i det vidare planarbeidet. Med helsing Jon Ivar Eikeland (e.f.) fagsjef - plansamordning Jorunn Mittet Eriksen rådgivar

3 side 3 av 3 Kopi: Stordal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkeshuset, 6404 Molde Statens vegvesen, Region midt NVE - Region vest, Postboks 53, 6801 Førde Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.

4

5

6 proess AS Lerstadvegen ÅLESUND Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: /2016/REGULERINGSPLAN/1526 Oddny Wiggen, Stordal kommune - oppstart - detaljregulering - fråsegn til reguleringsplan for område H60 Nørdalen gbnr 158/1 og 144/5 Møre og Romsdal fylkeskommune har ut frå sine ansvarsområde følgjande merknader: Automatisk freda kulturminne Vi vurderer planområdet til å ha potensial for automatisk freda kulturminne, særleg knytt til setring og anna utmarksbruk. Området ligg like sør for stølen Kvitlen, og namn som Hagardshaugane og Hagardsslætta er eldre vitnesbyrd om bruk og eigedomsrettar i området. Vi vil på grunnlag av dette stille krav om arkeologisk registrering, jamfør 9 i Kulturminnelova (KML). Vi gjer merksam på at tiltakshavar må dekkje utgiftene ved ei slik undersøking, jamfør KML 9 og 10. Kulturavdelinga ber om skriftleg aksept på vedlagte budsjett, i tråd med nye nasjonale retningsliner for budsjettering av slike arkeologiske registreringar. Vi rår til at registrering vert gjennomført så tidleg som muleg i planprosessen. Eventuelle funn kan få innverknad på korleis planen vert utforma. Om ein utsett registreringa til planen er ute til offentleg ettersyn, kan dette forseinke saksgangen fram mot endeleg planvedtak Ved tinging og aksept av budsjett vert det føresett at tiltakshavar klarerer forholdet til grunneigarar, brukarar og eventuelt andre omsyn. Vi ber også om namn og adresse på mottakar av faktura. Kulturminne frå nyare tid Kvitlen er ein seterstøl med framleis mange kulturmiljøverdiar intakt og som vi vurderer til å ha ein regional verneverdi. Vi viser til «Registrerings- og planarbeid for vidare utvikling av seterområda Puskjen og Kvitlane» (Utført av Magnhild Vatne for Langsætrane Sameige i 2001). Det er viktig at ein i planen ikkje legg til rette for bygging av nye hytter tett inn på Kvitlane. Opplevinga av seterstrukturen og kulturmiljølet på Kvitlane er eit viktig historieforteljande bidrag inn i framtida som bør takast vare på. Vi viser også til «Retningsliner for vern, skjøtsel og bruk av verneverdige sæterstølar i kommunane Norddal og Stordal». Sjå vedlegg med oversikt over dei mange SEFRAK-registrerte bygningane på Kvitlane i hovudsak bygd tidleg på 1800-talet. Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundvegen 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

7 Side 2 Dette brevet er elektronisk godkjent og vil ikkje bli utsendt i papir. Med helsing Ingunn Bekken Sjåholm Ass fylkesplansjef Oddny Wiggen rådgivar Fagsaksbehandlar Automatisk freda kulturminne: arkeolog Kristoffer Dahle, tlf Kulturminne frå nyare tid: Vedlegg: Budsjett for arkeologisk registrering Kopi av kart med oversikt over SEFRAK-registrerte bygningar på Kvitlane. Kopi: Statens vegvesen, Region midt Fylkesmannen i Møre og Romsdal, her

8 Budsjett arkeologisk registrering Saksnr. 2016/8117 Saksbeh.: Sted/ gård, kommune Tiltakshaver Adresse Møre og Romsdal fylkeskommune H60 Nørdalen ProESS Lerstadvegen 540, 6018 Ålesund Kristoffer Dahle Dato: LØNNSKOSTNADER sos.utg. timekostnader timer à kr direkte lønn 47 % sum Forarbeid 7,5 kr 285,00 kr kr kr Delsum 8 kr kr kr Feltarbeid 60 kr 285,00 kr kr kr Delsum 60 kr kr kr Etterarbeid 30 kr 285,00 kr kr kr Delsum 30 kr kr kr Sum lønnskostnader 98 kr kr kr Indirekte kostnader 60 % av timekostnader kr DRIFTSKOSTNADER antall à kr Kost 8 kr 1 110,00 kr Losji 14 kr 1 000,00 kr Reiseutlegg kr 500 Leiebil el. tilsvarende Leiebil (400 kr døgnet) kr Sum reise, kost og losji kr Forbruksmateriell og utstyr (10 %) kr Sum driftskostnader kr KJØP AV TJENESTER Gravemaskin Annet teknisk utstyr Delsum Naturvitenskapliege analyser antall à kr 14C 3 kr 4 950,00 kr annet Botaniske prøver kr 750 Delsum naturvitenskap kr Andre konsulenttjenster Sum kjøp av tjenester kr Håndtering av funn, prøver og dokumentasjonsmateriale (inntil 10 % av lønnskostnader) NTNU Vitskapsmuseet 2 % kr 817 SUM BUDSJETT (maksimum) kr %

9 Kartutskrift fra GisLink Kartgrunnlag: Norge digitalt og Geovekst 1:3, Skal ikke brukes til navigasjon

10 Statens vegvesen proess AS Lerstadvegen ÅLESUND Behandlande eining: Sakshandsamar/telefon: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato: Region midt Hallvard Sæverud / / Stordal kommune - Gnr. 144 bnr. 5 mfl. Overøye - H60 Nørdalen - Oppstart de taljregulering - Uttale Viser til brev av frå proess AS. Statens vegvesen har ikkje merknad til varsla oppstart av detaljregulering på gnr 144 bnr 5 m.fl. i Stordal kommune. Med helsing Plan- og trafikkseksjonen Lisbeth Smørholm seksjonssjef Hallvard Sæverud Dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ingen handskrivne signaturar. Kopi Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Postboks 2520, 6404 MOLDE Møre og Romsdal fylkeskommune, Postboks 2500, 6404 MOLDE Stordal kommune, Kommunehuset, 6250 STORDAL Mør e og Romsdal fylkeskommune har ansvar et for fylkesvegene, avgjør hvilke pr osjekter som skal gjennomfør es hver t år og gir politiske før inger for utvikling av fylkesvegene. Det er Statens vegvesen som nor malt planlegger, bygger, dr ifter og vedlikeholder fylkesvegene på vegne av fylkeskommunen. Postadresse Telefon: Kontoradresse Faktur aadresse Statens vegvesen Vestr e Olsvikveg 13 Statens vegvesen Region midt fir mapost-midt@vegvesen.no 6019 ÅLESUND Landsdekkende regnskap Postboks MOLDE Or g.nr: Vadsø

11 Prosessteknikk AS Julsborg 8 B 7607 LEVANGER Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Dykkar dato: Dykkar ref.: Sindre Øen Sakshandsamar: Terje Systad 1 Innspel til planarbeid - Detaljregulering for H60 - Fritidsformål m.m. - Nørdalen - Del av GBnr 58/1 og GBnr 144/5 - Stordal kommune Vi syner til Dykkar brev dagsett Saka gjeld oppstart av reguleringsplan for H60 i Nørdalen. Føremålet med planarbeidet er å legge til rette for hytter med tilhøyrande infrastruktur. NGI sitt aktsemdkart for snø- og steinskred, og aktsemdskart for jord- og flaumskred i Skrednett ( syner at deler av planområdet ligg innanfor potensielt fareområde for skred. Det må gjerast ei nærare vurdering av skredfaren i samband med planarbeidet. Til dette arbeidet må det nyttast tilstrekkeleg fagleg kompetanse, og skredfarevurderinga må underleggast kontroll av sidemann eller uavhengig part. Det må definerast faresonegrenser i samsvar med tryggleikskrava i Byggteknisk forskrift (TEK10). Eventuelle fareområde må innarbeidast i planen og synast som omsynssone (jf PBL 12-6) og ha tilhøyrande føresegner som sikrar akseptabel tryggleik før utbygging kan finne stad. Planområdet ligg i tilknyting til det verna Stordalselva. Rikspolitiske retningsliner for verna vassdrag skal leggjast til grunn for planarbeidet. Det må leggast opp til ein arealbruk som ikkje reduserer verneverdiane knytt til vassdraget. I planen sin tekstdel skal det gå fram korleis dei rikspolitiske retningslinene er følgd opp i planen. Byggegrense mot vassdrag må fastsetjast slik at det vert sikra ei sone langs vasskanten utan bygningar. Kantsona langs vassdrag er verdifull for friluftsliv og miljø. Vassresurslova 11 stiller krav om at det skal oppretthaldast eit naturleg vegetasjonsbelte langs alle vassdrag. NVE rår til at arealbrukskategorien Bruk og vern av sjø og vassdrag, jf. PBL 12-5 nr 6, vert nytta til å merke vasstrengen og kantsoner. Elv med kantsone kan regulerast til Natur og friluftsliv. Planområdet kan vere utsett for flaum eller erosjon, noko som må vurderast i det vidare planarbeidet. Etter byggteknisk forskrift (TEK10) skal blant anna bygg med personopphald sikrast mot ein 200 års flaum. Framtidige klimaendringar kan medføre meir nedbør og større flaumar. NVE rapport 5/2011 «Hydrological projections for floods in Norway under a future climate» har estimert at storleiken på framtidas flaumar på Vestlandet vil auke med %. NVE rår til at klimaframskrivingar blir lagt til grunn når ein skal sikre mot flaum. Eventuelt flaumutsett areal må leggast inn som ei omsynssone i plankartet jf. PBL 12-6) og ha tilhøyrande føresegner som sikrar akseptabel tryggleik før utbygging kan finne stad. For å sikre bygningar mot skade frå flaum og erosjon er tilrådd minsteavstand til bekk på minimum 20 meter. For større elver/vassdrag bør ein vurdere større minsteavstand. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

12 Side 2 Med helsing Brigt Samdal regionsjef Terje Systad overingeniør Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar.

13 pro ESS AS Lerstadvegen 540, 6018 ÅLESUND Regulerigs plan H60 Langsetrane. STORDAL,KOMMUNE. Innspel til planen, Då denne saka var oppe i eit årsmøte i Sameige, fann eg grunn til å peike på fleire moment som var uheldig for utbygging av hyttefelt her. Eg vil i dette høve nemne følgjande; Feltet merka H 60 lengst mot vest, blir liggande svær lågt i terrenget i forhold til utbygde felt på andre sida av elva. Terrenget er flatt og myrlendt og lite eigna til hyttebygging Grunna våtmark og nærhheit til Storelva, er der difor eit rikt fugleliv. Tidleg om våren,truleg årvisst, er der ender som hekkar ved den største tjønna. Den er i seg sjølv ei naturperle av dei sjeldne.vi er rimeleg sikker på at fleire fugleartar blir skremde vekk når deira miljø blir endra og nedtrakka. Heile området er relativt lite.. Med lovleg avstand til Storelva, blir det trangt om plassen bå de til vegsystem til hyttene, turvegar og skiløype. Eit svært positivt trekk med planen er at den er utvida til å få med ei løysing for den farlege og upraktiske kryssinga av bilveg og skiløype ovanfor Kvitlebrua.. Vi håpar det må finnast ei betre løysing her. Stordal, 28.juli 2016 Marna og Olaus Overøye