Sted: Helsedirektoratet, Universitetsgata 2, møterom 206. Endringer under sak 17/14, fra FHI i samråd med HOD

Transkript

1 ehelsegruppen Møteinnkalling Fra Departementsråd Bjørn-Inge Larsen Til E-helsegruppen Møteinnkalling E-helsegruppen Vel møtt Med vennlig hilsen Bjørn-Inge Møtetidspunkt og sted Tid: 26. mars 2015, kl. 12:00-15:00 Sted: Helsedirektoratet, Universitetsgata 2, møterom 206 Dagsorden Sak 1/15 Godkjenning av dagsorden og innkalling Saksdok. 2/15 Godkjenning av referat fra møte Endringer under sak 17/14, fra FHI i samråd med HOD Vedlegg 1: Referat fra møte Forslag til vedtak: E-helsegruppen godkjenner referatet fra møte /15 Orienteringer fra HOD Bjørn Inge Larsen, HOD, orienterer om aktuelle saker fra HOD. 4/15 Orientering fra Helsedirektoratet Christine Bergland, Helsedirektoratet, orienterer om aktuelle saker fra Hdir. 5/15 Orientering fra NIKT HF Gisle Fauskanger, NIKT HF, orienterer om: Ingen saksunderlag 10 min ( :10) Vedlegg 2: Statusrapport per min ( ) Vedlegg 3: Saksunderlag sak 5/15 Status arbeidet med felles IKT-strategi for spesilalisthelstjenesten 1

2 ehelsegruppen Møteinnkalling Hovedsatsinger i 2015 og 2016 Vurdering av egen «Kapabilitet» 10 min ( ) 6/15 Orientering fra KS Trude Andresen, KS, orienterer om: Status arbeidet med fremtidig organisering av IKT i kommunesektoren Hovedsatsinger i 2015 og 2016 Vurdering av egen «Kapabilitet» Vedlegg 4: Saksunderlag sak 6/15 10 min ( ) 7/15 Drøfting status nasjonal e-helseportefølje Inga Nordberg, Helsedirektoratet, orienterer om: Nasjonal porteføljestyring Statusoppdatering på nasjonal e-helseportefølje Deretter drøfting rundt hvorvidt porteføljen understøtter målsetting i nasjonal handlingsplan om e-helse og om det er tilstrekkelig gjennomføringskraft i porteføljen. Forslag til vedtak: E-helsegruppen tar til orientering status for nasjonal e- helseportefølje og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre porteføljearbeidet. Vedlegg 5: Saksunderlag sak 7/15 Vedlegg 6: Nasjonal e- helseportefølje (NUIT prioritering) 30 min ( ) 15 min presentasjon 15 min innspillrunde 8/15 Orientering og drøfting «styrket gjennomføringsevne for-ikt utvikling» Roar Olsen, Helsedirektoratet, orienterer om hvordan Helsedirektoratet planlegger å løse oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet med å vurdere og foreslå finansieringsmodeller, beslutningsprosesser/styring og nye eller endrede lov/forskrifter for å øke gjennomføringsevnen for IKT-utvikling i sektoren. Vedlegg 7: Saksunderlag sak 8/15 Deretter innspillrunde knyttet til foreløpig plan og vurderinger. Forslag til vedtak: E-helsegruppen tar informasjon om arbeidet med styrings- og finansieringsmodeller til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. 30 min ( ) 15 min presentasjon 15 min innspillrunde Kaffepause 10 min ( ) 9/15 Orientering nylig vedtatt strategi og veikart DIS Bodil Rabben, Helsedirektoratet, og Øyvind Nottveit, NIKT, orienterer om strategi og veikart for Digitale innbyggertjenester som ble vedtatt av NIKT 11. februar. Vedlegg 8: Saksunderlag sak 9/15 2

3 ehelsegruppen Møteinnkalling Forslag til vedtak: E-helsegruppen ber om at Helsedirektoratet og NIKT tar med seg innspillene i sitt videre arbeid. 10/15 Drøfting infrastruktursatsning på mellomlang sikt (3-5 år) Rune Røren, Helsedirektoratet, innleder med bakgrunn, formål, og organisering av ny satsning på etablering av en nasjonal infrastruktur for samhandling, administrasjon og oppfølging av pasientforløp på tvers av behandlingssteder. 15 min ( ) Vedlegg 9: Saksunderlag sak 10/15 Deretter drøfting og innspill til formål og organisering. Forslag til vedtak: E-helsegruppen støtter Helsedirektoratet sin satsning, og ber om at innkomne innspill tas med i det videre arbeid. 11/15 Orientering om IKT-utfordringsbildet for nasjonale helseregistre (NHRP) Cathrine Dahl, leder for sekretariatet NHRP, gir en orientering om dagens situasjon og det overordnede IKT-utfordringsbildet for helseregisterfeltet. Forslag til vedtak: E-helsegruppen støtter gjennomføring av en nærmere kartlegging av dagens situasjon og fremtidige behov for IKTløsninger innen helseregisterfeltet, og at det videre målbildearbeidet koordineres med utredningsarbeidet knyttet til «Én innbygger én journal». 25 min ( ) Vedlegg 10: Saksunderlag sa k11/15 30 min ( ) 15 min presentasjon 15 min innspillrunde 12/15 Eventuelt Møter mars 23. juni 12. november 3

4 Vedlegg 1 Tul godkjenning i møte 26. mars 2015 Formål Møte i E-helsegruppen Dato, sted Torsdag 20. november 2014, kl Helsedirektoratet, Møterom 206 Universitetsgata 2, Oslo Deltakere Forfall Fra sekretariatet Øvrig deltakelse Bjørn Inge Larsen, Helse- og omsorgsdepartementet (møteleder) Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet Ingelin Killengren, Direktoratet for forvaltning og IKT Jan Hjelle, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Gisle Fauskanger, Nasjonal IKT HF Bjørn Nilsen, Helse Nord (for Lars Vorland) Torbjørg Vanvik, Helse Midt RHF Herlof Nilssen, Nasjonal IKT HF og Helse Vest RHF Thomas Bagley, Helse Sør-Øst (for Peder Olsen) Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet Håkon Grimstad, Norsk Helsenett SF Trude Andresen, KS Grete Strand, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (for Magne Nylenna) Line Linstad, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (for Susann Bäckstrøm) Lars Vorland, Helse Nord RHF Peder Olsen, Helse Sør-Øst RHF Magne Nylenna, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Susann Bäckstrøm, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Truls Korsgaard, Helsedirektoratet Ingvill Eriksen, Helsedirektoratet Bjørn Astad, Helse- og omsorgsdepartementet (bisitter) Vidar Kårikstad, Helse- og omsorgsdepartementet (bisitter) Hege B. Sæveraas, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (bisitter) Christine Bergland, Helsedirektoratet (bisitter) Erik M. Hansen, Helse Vest RHF (bisitter) Cathrine Dahl, Folkehelseinstituttet (bisitter) Line Richardsen, KS (bisitter) Kirsti Kierulf, KS Anders Westlie, Helse- og omsorgsdepartementet Kristian Skauli, Helse- og omsorgsdepartementet Sverre Engelschiøn, Helse- og omsorgsdepartementet Olav Valen Slåttebrekk (sak 18/14 og sak 19/14) Marit Lie Helse- og omsorgsdepartementet (sak 17/14, for Torunn Omland Granlund) Rune Røren, Helsedirektoratet (sak 16/14) Norunn Saure, Helsedirektoratet Lene Skjervheim, Helsedirektoratet Marte Skard, Helsedirektoratet (observatør sak 19/14) Sak 11/14 Godkjenning av dagsorden og innkalling Presentasjon av nye representanter: Gisle Fauskanger - Nasjonal IKT Ingelin Killengren - Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Torbjørg Vanvik - Helse Midt RHF

5 Vedlegg 1 Vedtak: Godkjent. Sak 12/14 Godkjenning av referat fra møtet Vedtak: Godkjent, med følgende presisering fra Erik M. Hansen angående endring i representasjon for henholdsvis Nasjonal IKT og Helse Vest RHF: Nasjonal IKT har så langt vært representert i E-helsegruppen ved leder av styringsgruppen, Herlof Nilssen, og med Erik M. Hansen som bisitter. De sitter begge også i gruppen for Helse Vest RHF. Herlof Nilssen vil fremdeles representere både Helse Vest RHF og delta som styreleder for styringsgruppen til Nasjonal IKT HF. Ny administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger, representerer Nasjonal IKT HF. Erik M. Hansen er bisitter for Helse Vest RHF. Sak 13/14 Orienteringer fra HOD Bjørn Inge Larsen, HOD orienterte kort om oppdrag til Helsedirektoratet fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det er behov for å se på finansiering av fellestiltak, organisering og hvordan man i felleskap kan treffe beslutninger som omslutter hele helsetjenesten. Bjørn Astad, HOD orienterte om overordnet status på statsbudsjett, meldinger, rapporter og evaluering av E- helsegruppen. Statsbudsjett 2015 Øker med om lag 90 mill. kr (til 690 millioner kroner) Nye hovedtiltak/midler Én innbygger én journal Informasjonssikkerhet Administrative registre mhealth Reservasjonssaken/Pasient- og brukerrettighetslov Nøytral MVA for forvaltningen Effektiviseringsreform Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Innspill fra utvalget: - Spørsmål angående evaluering av E-helsegruppen og om utvalget vil bli involvert i videre prosess og utvikling for E-helsegruppen. Utvalget understreker viktigheten av at det i forkant bør defineres hva man ønsker å oppnå, og at mandatet skal representere utvalgets sammensetting. Utvalget setter pris på om det inviteres til meningsutveksling hva gjelder både evaluering og annen organisering på IT-området, for å kunne bidra til gode løsninger. Svar fra HOD om at rapporten foreløpig ikke er mottatt formelt fra Helsedirektoratet, og at det på nåværende tidspunkt ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag til å ta noen avgjørelser. Når det gjelder mandater til underliggende grupper (NUIT, NUFA) må disse gås opp i egne runder. Sak 14/14 Orienteringer fra Helsedirektoratet Christine Bergland, Helsedirektoratet orienterte om Hvordan rammer og føringer i statsbudsjettet treffer Helsedirektoratet og nasjonale e-helseprosjekter Oppdrag fra HOD Foreløpige forslag til nasjonale innsatsområder i 2016 fra Helsedirektoratet

6 Vedlegg 1 Koordinering med Helse Midt-Norge RHF Samfinansiering mellom RHF-ene, KS og Helsedirektoratet gjør at budsjettet for 2015 tiltak er solid. En vesentlig del av budsjettet er rettet mot mellomlang sikt, og innebærer for kommende år å videreføre Helsenorge.no, kjernejournal og meldingsutveksling/opprydding i administrative registre. På lengre sikt er fokus på den videre utredningen av Én innbygger én journal, og hvordan få dette arbeidet til å henge sammen med tiltak som planlegges på mellomlang sikt. Innspill fra utvalget: - Utvalget er enige i behovet for nasjonale fellesløsninger, men er bekymret for at kommende arbeid ikke koordineres godt nok med Helse Midt-Norge RHF, og at virksomhetene dermed kan bli pålagt å gå inn i et anskaffelsesløp de ikke har planlagt for. De andre RHF-ene har de siste årene foretatt store investeringer i innføring av DIPS og at man før man eventuelt går til nye anskaffelser må sikre at DIPS kan breddes mot kommunesektoren. Svar fra Helsedirektoratet at beslutninger må tas i enighet. Felles innsats i løpet av 2015 skal ende i et helhetlig og langsiktig felles målbilde. Vedtak: E-helsegruppen tar Helsedirektoratets forslag til satsingsområder til orientering. Sak 15/14 Nasjonal styring, koordinering og prioritering tilslutning prioriteringer i NUIT Christine Bergland, Helsedirektoratet orienterte om status og planer for videre arbeid, samt presenterte NUIT`s innstilling til prioriteringer og budsjett for e-helsetiltak/prosjekter i NUIT har i 2014 oppnådd: 1. Etablert oversikt over nasjonal e-helseportefølje 2. Etablert prinsipp om samfinansiering av nasjonal IKT- tiltak 3. Sektoren har gitt føringer for prioritering og NUIT har gjennomført en reell prioritering for 2015 NUIT vektlegger: 1. Kompenserende tiltak på kort/mellomlangsikt for å styrke samhandling mellom virksomheter 2. Digitale innbyggertjenester som en drivkraft i e-helseutviklingen 3. Sektor felleskomponenter som understøtter realiseringen av Én innbygger én journal, uansett konseptvalg et konsolideringsår vedrørende elektroniske meldinger, fokus på å gjennomføre NUIT- prioriteringer for 2014 Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Innspill fra utvalgene: - Utvalget mener at organisering og tankegang i NUIT`s prioriteringer er riktige. - Utvalget er positive til samfinansiering og mener at man ikke vil få gevinst dersom dette ikke foreligger. - Antall prioriteringer er en bekymring. Det er ønskelig at E-helsegruppen sender et signal til NUIT om dette, og at det bør prioriteres tøffere/færre tiltak. - HOD kommenterte at de er meget positive til at RHF-ene og KS bidrar til finansiering og stiller med ressurser. Videreutvikling av organisering, finansieringsmodeller og beslutningsmodeller skal gjøres i parallell. Kommentar fra Helsedirektoratet om at en del av tiltakene er i utredningsfase og ikke vil belaste leverandører. Det jobbes med å tydeliggjøre dette i den nasjonale porteføljeoversikten. Vedtak: E-helsegruppen gir sin tilslutning til NUIT-prioriteringer for Sak 16/14 Kjernejournal evaluering av pilot og videre innføring

7 Vedlegg 1 Rune Røren, Helsedirektoratet presenterte erfaringer fra pilotprosjektene og planer for videre utprøving. Det var ønskelig med innspill fra utvalget dersom de så eventuelle utfordringer eller problemstillinger med allerede gjennomført arbeid. Nøkkeltall for kjernejournal per 16. november 2014: 990 stk helsepersonell har bestått godkjenningsprøven 1480 registreringer er gjort om til kritisk info 78 % av fastlegekontorene i Trondheims-området er i gang 65 % av fastlegekontorene i Stavanger-området er i gang 4900 oppslag er gjort siden mai 7850 registreringer er gjort av innbygger via helsenorge.no Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Ingen innspill fra utvalget. Vedtak: E-helsegruppen som styringsgruppe støtter Helsedirektoratets planer for videre innføring av kjernejournal. Sak 17/14 Nasjonalt helseregisterprosjekt (NHRP) status og tiltak i 2015 Cathrine Dahl, FHI presenterte hvordan FHI og SKDE vil jobbe videre med realisering av prioriterte tiltak i 2015, herunder opprettelsen av et eget arbeidsutvalg. Gjeldende handlingsplan for ble vedtatt i E-helsegruppen i mai 2014, se Øremerkede midler til arbeidet bevilges over kapittel 782 i statsbudsjettet. Bevilgningen for 2015 er foreslått økt med 30 mill. kroner til utvikling av kommunalt helse- og omsorgsregister. Selv om arbeidet med modernisering og samordning av helseregisterfeltet har gitt viktige resultater de senere årene, gjenstår det fortsatt store utfordringer. På lang sikt krever dette en ny IKT-arkitektur for helsesektoren, som gjør at vi i størst mulig grad kan basere oss på systematiske analyser av rutinemessige innsamlede data og unngå merarbeid i forbindelse med innrapportering. På kort til mellomlang sikt, legger strategien opp til følgende grep: - Hovedgrep 1: å konsolidere helseregistrene innenfor ulike fagområder, i den såkalte fellesregistermodellen («samle registrene i klynger innenfor ulike fagområder») - Hovedgrep 2: å ta i bruk en økende grad av enhetlige og felles teknologiske løsninger («velge likere tekniske løsninger») Aktørene vil i 2015 videreføre oppdrag/tiltak påbegynt tidligere år, og vil i tillegg arbeide spesielt med oppfølging av hovedgrepene i strategien (plan for nye fellesregistre og målbildearbeid felles løsninger for de nasjonale helseregistrene). Representasjon arbeidsutvalg: Helsedirektoratet, Nasjonal IKT, SKDE, FHI Arbeidsutvalget skal: Følge opp den tiårige strategien for helseregisterfeltet Utarbeide forslag til handlingsplaner Oppfølging og gjennomføring av tiltak i handlingsplanen Bidra til forankring av strategi og handlingsplaner i egen organisasjon Bjørn-Inge Larsen presiserte at opprettelsen av arbeidsutvalget ikke endrer sekretariatets rolle og funksjon. Det er sekretariatet som fremmer saker for E-helsegruppen.

8 Vedlegg 1 Innspill fra utvalget: - KS og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ønsker begge å delta i arbeidsutvalget. Svar fra FHI om at de gjør en endelig vurdering om hvem som bør delta. - Utvalget berømmer FHI for å ha laget en tydelig plan på både kort og mellomlang sikt. Marit Lie, HOD orienterte så kort om hovedelementene i Riksrevisjonens rapport. Ingen innspill fra utvalget. Vedtak: E-helsegruppen som styringsgruppe slutter seg til forslag om etablering av arbeidsutvalg i Nasjonalt helseregisterprosjekt (NHRP). Arbeidsutvalget får en rådgivende og utførende funksjon i oppfølgingen av strategien. Tekniske og koordinerende funksjoner i Nasjonalt helseregisterprosjekt (NHRP) beholdes ved FHI og SKDE. E- helsegruppen som styringsgruppe støtter FHI/SKDEs prioriteringer og planer for realisering av tiltak i Sak 18/14 Orientering om utredningen av et nytt kommunalt helse- og omsorgstjenesteregister (KHOR) Olav Valen Slåttebrekk, Helsedirektoratet orienterte om status for utredning av innholdet i KHOR, og foreløpige planer for realisering av det utvidete oppdraget i statsbudsjettet. Utfordringsbildet oppsummert: For lite kunnskap om forekomst og resultat av behandling for de store sykdomsgruppene i førstelinjen For lite kunnskap om pasientforløpene når flere tjenester og forvaltningsnivå er involvert Ulike formål og hjemmelsgrunnlag for eksisterende data begrenser mulighetene for bruk og analyse Varierende kvalitet Fragmenterte datakilder fra kommunehelsetjenesten, med til dels viktige mangler Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Innspill fra utvalget: - Både finansierings- og styringsmodell må gjennomgås. - Spørsmål fra utvalget om det foreligger felles utfordringer for dette arbeidet og Nasjonalt helseregisterprosjekt (NHRP). Svar fra Helsedirektoratet om at det jobbes for at alt arbeid som gjøres koordineres godt. - Innspill fra KS om viktigheten av nytteverdi, ikke bare på styringsnivå, men også på virksomhetsnivå. Det bør legges opp til i størst mulig grad automatiserte innrapporteringsprosesser, for å skåne kommunene for merarbeid. Vedtak: Helsedirektoratet tar innspillene med seg i sitt videre arbeid. Sak 19/14 Oppfølging av endringer i pasient- og brukerrettighetsloven Fritt behandlingsvalg (FBV) Olav Valen Slåttebrekk, Helsedirektoratet presenterte to viktige og generelle behov/mangler som har blitt avdekket gjennom utredningen av FBV, og forslag til hvordan dekke disse via IKT-løsninger. Prosjektutløsende behov: 1. Til enhver tid å vite hvor ansvar ligger i et pasientforløp 2. Tilgjengeliggjøring av helseopplysninger som er nødvendig for å overføre ansvar for helsehjelp I større grad enn tidligere legges det nå opp til integrerte IKT-løsninger som gjør pasienter og helsepersonell i stand til å dele informasjonsgrunnlag med hverandre. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon.

9 Vedlegg 1 Innspill fra utvalget: - Utvalget kommenterte at det er vanskelig å skille dette arbeidet fra det som pågår i utredningen av Én innbygger én journal, og understreket viktigheten av at det videre arbeidet gjøres sammen, i samsvar med de enkelte virksomheters målbilder, og koordinert med det videre løpet i utredningen av Én innbygger én journal, og dennes styringsgruppe. Helsedirektoratet understreket at alle målbildene som er tegnet skal omforenes og løftes inn i NUFA og «Utredningen». - Det er viktig at det tydeliggjøres hva dette vil kreve av endringer i eksisterende systemer og arbeidsprosesser lokalt. - Det er ønskelig fra Helsedirektoratets side at virksomhetene tør å satse både penger og ressurser på kort og mellomlang sikt, og ikke venter på «Utredningen». Tiltak på kort og mellomlang sikt vil bidra til å øke modenheten i sektoren. - HOD minner utvalget om at FBV foreløpig kun har vært på høring, og at endelig beskrivelse vil legge føringer for hva slags type løsning som velges. Vedtak: E-helsegruppen gir sin støtte til at Helsedirektoratet jobber videre med vurdering og konkretisering av de identifiserte behovene. E-helsegruppen ber Helsedirektoratet komme tilbake med mer gjennomarbeidete prosjektforslag på neste E-helsegruppemøte 26. mars Sak 20/14 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Standardiseringsarbeidet Bjørn Astad, HOD innledet kort om bakgrunnen for velferdsteknologiprogrammet, som skal bidra til tjenesteutvikling og standardisering. Oppdraget om å se på egnet rammeverk (Continua) er gitt av HOD, og Helsedirektoratet har hovedansvaret for arbeidet. Roar Olsen, Helsedirektoratet orienterte om status for: Hvor arbeidet står i dag 1. Velferdsteknologi-programmet 2. SAVE-anbefalinger Aktiviteter i Generelle endringer som følge av de nye rammebetingelsene foreslått i statsbudsjettet 2. Endringer i SAVE-prosjektet spesielt Det legges fortsatt opp til nasjonal tilnærming for velferdsteknologiområdet for 2015, men med følgende endring for 2015: Det foreslås å flytte tilskudd ut til kommunene/fylkesmann for utprøving. Det anbefales at Nasjonalt velferdsteknologiprogram opprettholdes som beskrevet i saksunderlaget. Fylkesmennenes forvaltning av tilskuddsmidlene gjøres innenfor målsettinger og rammer beskrevet i programplanene. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Innspill fra utvalget: - KS uttrykte prinsipiell bekymring for prosjektets innovasjonsdel, en rolle de mener ikke er tiltenkt fylkesmennene i kommunene. Svar fra HOD og Helsedirektoratet at de forstår bekymringen, men at det ler god dialog mellom HOD og Helsedirektoratet i dette arbeidet, og at det skal vektlegges i stor grad hvilke regler som gjelder. Trude Andresen, KS presenterte så kommunenes foreløpige vurderinger, med vekt på: Behov for nasjonal koordinering og styring generelt Standardisering spesielt (SAVE) KS opplever at det er en ryddig organisering i SAVE-prosjektet. KSAVE støtter Helsedirektoratets anbefaling juni 2014, som peker på Continua som rammeverk for hele velferdsteknologiområdet. KSAVE støtter en gradvis tilnærming ved å anbefale Continua fra 2016 og at Continua skal vurderes

10 Vedlegg 1 obligatorisk fra Delprosjekter i velferdsteknologiprosjektet: Tjenesteinnovasjon; metodeutvikling og utprøving i praksis Standardiseringsarbeid (digitale trygghetsalarmer, Continua m.m.) Forskningsnettverk bidra til praksisnær forskning i, med og for kommunene Dokumentere effekter på tjenestekvalitet og ressursbruk Innovative anskaffelser Videreutvikling av Veikart for velferdsteknologi Opplæringspakke Velferdsteknologiens ABC Innspill fra utvalget: - Utvalget stilte spørsmål om det foreligger finansiering fram til Svar fra HOD om at det skal tegnes en helhet i arbeidet før man går i detalj om investeringene. Vedtak: HOD, Helsedirektoratet og KS tar innspillene med seg i sitt videre arbeid. 21/14 Eventuelt Neste møte Torsdag 26. mars 2015 kl , i Helsedirektoratets lokaler

11 Vedlegg 2 Til: E-helsegruppen Dato: Saksnr: 3/15 Fra: Helsedirektoratet Notat Status nasjonale prosjekter eid av Helsedirektoaret (Forankret i Statsbudsjettet) Program for felles infrastruktur på mellomlang sikt Prosjekteier: Christine Bergland Prosjektleder: Rune Røren Felles samhandlingsplattform Prosjektet er i en oppstartfase for å se på ulike løsninger for å bedre samhandling i sektoren på mellomlang sikt. Følgende temaløp vil bli vurdert utredet. 1. AppRec Spesifisere og bestille en endring i samtlige EPJ er for å sikre riktig, lik og brukervennlig håndtering av AppRec. Vil sees i sammenheng med EPJ-løftet. 2. Meldingsplattform Etablere en sentral meldingsforvaltning og meldingsplattform, slik at virksomhetene i større grad kan forholde seg til én samhandlingspartner 3. Felles drift av EPJ Etablere én installasjon av dagens EPJ er hos Norsk Helsenett. 4. Universalmelding Spesifisere og bestille sikker e-post i samtlige EPJ er, slik at det kan benyttes når alternativet er faks, drosje eller feil bruk av eksisterende strukturerte meldinger 5. Felles legemiddelliste Helsesektoren trenger samhandling rundt en felles legemiddelliste, men dette bør trolig etableres som et eget program 6. Klinisk dokumentasjonsdeling Etablere en sentral dokumentasjonsoversikt og mekanismene for å automatisk utlevere disse mellom virksomhetene 7. Forløpskomponent Etablere en sentral komponent som følger med hvor pasienten er i behandlingsforløpet Det er utlyst etter konsulenter som i oppstarten vil utgjøre kjernegruppen av prosjektet. De vil være sterkt avhengig av arbeidsgrupper med deltakere fra sektoren for å sikre kvalitet på løsningsvalg og planer. Det er trolig kun budsjett til å utrede 2-3 temaløp i år. Nasjonal Sikkerhetsinfrastruktur (NSI) Prosjektet har pågått en stund, men re-etableres nå med et sterkere fokus på mellomlang sikt. Følgende temaløp vil bli vurdert utredet: PKI-leverandørmodell Avklare hvilken leveransemodell sektoren bør ha på PKI fremover. eid Avklare om fødselsnummer/d-nummer er mest hensiktsmessige identifikasjon av helsepersonell fremover Autentiseringstjenester etablere en felles autentiseringstjeneste i helsesektoren Autoriseringskilder etablere pålitelige autoriseringskilder og retningslinjer for automatisk tilgang på tvers Personverntjenester etablere felles personverntjenester for innbygger, slik som felles reservasjonsregister, samtykkeregister m.m. 1

12 Vedlegg 2 Loggtjenester etablere felles loggtjenester for helsetjenesten Det er trolig kun budsjett til å utrede 2-3 temaløp i år. Helseadministrative registre (AdmReg): Ansvaret og ressursene som jobber med prosjekt- og forvaltningsaktiviteter under AdmReg ble flyttet til samme avdeling som e-resept og kjernejournal (EHDH) tidlig mars d.å. AdmReg omfatter forvaltning av de helseadministrative registrene, samt flere prosjektaktiviteter. Det er et generelt fokus på å robustifisere forvaltningen og øke datakvaliten i registrene. Prosjektaktiviteter: Strakstiltak for adresseregisteret (AR): - Leverer ihht plan, og har levert 6 av 10 tiltak. De øvrige 4 er planlagt ferdigstilt medio Tiltakene er selvforsterkende og krever gjennomføring fra A-Å. Krav til integrasjon og bedre datakvalitet i AR gir færre feil, økt tillit og økt bruk - Planlagte leveranser inkluderer elementer som vil øke kontroll og oppfølgingsmuligheter generelt og vil være viktig verktøy i forvaltningen fremover Nytt fastlegeregister: - Fastlegeregisteret skal flyttes fra NAV og til Norsk Helsenett - Prosjektet i oppstart Andre prosjektaktiviteter: - Fritt behandlingsvalg (ny tjeneste på helsenorge.no): Skal bruke informasjon fra AdmReg (RESH) som datagrunnlag. Vil øke datakvaliteten og ivareta løpende forvaltning av datakvalitet fremover. Dette gjelder også tjenesten Mine Pasientreiser, som skal lanseres som en ny tjeneste på helsenorge.no. KHOR Prosjekteier: Olav Slåttebrekk Programleder: Nina V. Aulie Helse- og omsorgsdepartementet(hod) har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å etablere et helseregister for kommunale helse- og omsorgstjenester (KHOR). Herunder å konkretisere en plan for dette arbeidet. Arbeidet vil bli utført i nært samarbeid med FHI. Hovedformålet med registeret er å gi grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester for sentrale og kommunale myndigheter. KOHR vil også være en viktig datakilde for statistikk, helseanalyser, lokalt kvalitets-forbedringsarbeid og forskning. KHOR skal gjennom dette danne grunnlag for å yte bedre helse- og omsorgstjenester, gi mer kunnskap om sykdom og årsaker til sykdom og fremme befolkningens helse og levekår. KHOR er organisert som et program og er under etablering. Beskrivelse av prosjekter som inngår i programmet medtilhørende hovedmilepeler pågår. HOD har tildelt Helsedirektoratet 28 mill kroner til dette formålet. HOD forbreder høringsunderlag for hjemmel for KHOR. 2

13 Vedlegg 2 Utredning av Én innbygger én journal Prosjekteier: Christine Bergland Prosjektleder: Are Muri Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan mål i stortingsmelding 9 ( ), Én innbygger én journal, kan realiseres. Utredningen gjennomføres i tett samarbeid med helse- og omsorgssektoren. Det er etablert en styringsgruppe med topplederrepresentasjon fra de regionale helseforetakene, kommunesektoren, NHN, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og utvalgte pasient- og brukerorganisasjoner. Plan er at utredningen skal levere rapport ved utgangen av Utredningen ferdigstilte behovsanalysen i Den siste perioden har arbeidet vært innrettet mot utvikling av mål og krav, samt identifisering av ulike konseptalternativer for realisering av ambisjonen om «én innbygger én journal». I styringsgruppemøte mars legger utredningen frem forslag om mål og krav for tiltaket, samt forslag til hvilke 3-4 konseptalternativer som skal vurderes videre i alternativanalysen frem til en planlagt foreløpig innstiling i slutten av august. I tillegg videreføres arbeidet med vurdering av internasjonale erfaringer og det gjennomføres et besøk til Danmark i slutten av mai. Helsedirektoratet har fått et tilleggsoppdrag til utredningen av «Én innbygger én journal» om å vurdere virkemidler for styrket gjennomføringsevne på IKT-feltet. Oppdraget skal gjennomføres i samarbeid med sektoren og omfatte forslag til nye finansieringsmodeller på tvers av aktørene i sektoren, felles beslutningsprosesser som omfatter hele sektoren, samt nye og/eller endrede lov- og forskriftshjemler for å kunne iverksette statlige føringer. Det er etablert en møteserie for arbeidsgrupper fra regionale helseforetak og NHN og kommunesektoren. Arbeidet ledes av Roar Olsen. Leveransefrist for oppdraget er 30. juni Fritt behandlingsvalg (FBV) Prosjekteteier: Olav Slåttebrekk Prosjektleder: Marte Skard Regjeringens mål om Fritt behandlingsvalg (FBV) og bruk av private aktører skal fungere som et tiltak for å øke kapasitet og bidra til at de eksisterende tjenestene blir bedre. Prop 56 L ble fremlagt Stortinget 23. januar og behandles i april. Det tas sikte på at forskrift vedtas og innføring skjer i løpet av Helsedirektoratet, i samarbeid med RHF ene, jobbet med å utrede og fremme forslag til departementet om den konkrete utformingen av ordningen av fritt behandlingsvalg. Rapporten ble levert 1. desember Prosjektet er nå inne i gjennomføringsfasen med klargjøring av forvaltningsorganisasjoner ved HELFO og Helsedirektoratet, den nye nettjenesten velg behandlingssted på helsenorge.no og telefontjeneste i samarbeid med RHF-enes pasientrådgivere. 3

14 Vedlegg 2 Nasjonal kjernejournal og e-resept Prosjekteier: Rune Røren Prosjektleder(e): Flere Nasjonal kjernejournal: Totalt er det opprettet kjernejournal for innbyggere. 1. mars ble kjernejournal opprettet for innbyggere knyttet til Helse Fonna, Helse Førde og Helse Bergen. En rekke kommunikasjonstiltak er gjennomført. Dette har resultert i at nye unike brukere har logget seg inn på Min Helse på helsenorge.no, og innbyggernes egne registreringer har økt fra til Det er nå helsepersonell i Sør-Trøndelag og Rogaland som har tatt godkjenningsprøven og kan benytte kjernejournal ved tjenstlig behov. Helsepersonell i de nye områdene (Fonna, Førde og Bergen) vil ta kjernejournal i bruk i april/ mail. Det planlegges nå videre innføring til resten av Helse Midt i løpet av Innbyggerne vil få sine kjernejournal tidlig høst og helsepersonell tar løsningen i bruk etter dette. I Helse Sør-Øst er det besluttet en utprøving ved AHUS som følger samme tidsplan som Helse Midt. Helse Nord er postive til en utprøving i 2015, men har prosjektfrys til 1. april. Tiltakene som ble påpekt i evalueringsrapporten er førende for overordnede strategier og planer. De er en forutsetning for å sikre en vellykket nasjonal innføring, herunder; 1. Etablere en mer robust løsning og forvaltning 2. Innføre kjernejournal nasjonalt til sykehus, legevakt og fastleger 3. Tilby strukturert informasjon til helsetjenesten (tilby strukturet informasjon fra kjernejournal til EPJ) 4. Innføre kjernejournal til nye aktører, f.eks. pleie- og omsorgstjenesten 5. Tilby funksjonalitet som er planlagt på sikt i kjernejournral til helsetjenesten (eksempelvis referanse til epikrise og annen klinisk informasjon) 6. Etablere reservedrift 7. Vurdere å etablere én felles legemiddelliste Finansiering av alle tiltakene er ikke prioritert for 2015, men følges opp i budsjettprosessen for Utviklingsleveransene i prosjektet er i henhold til plan: Leveranse 4 ble produksjonssatt i henholdt til plan i november. Leveranse 5 er ferdig utviklet henhold til plan og er planlagt produksjonssatt mai (Funksjonalitet knyttet til visning av legemidler i bruk (LiB/multidose) er utviklet, men produksjonssetting forskyves til neste leveranse grunnet forsinkelser i e-resept-kjeden. Leveranse 6 er under utvikling i henhold til plan, og forventes i produksjonssatt nov Risikoen i prosjektet overordnet sett er under kontroll, men det er medium-høy risiko knyttet til gjennomføring av integrasjonstest fra EPJ ved nye versjoner av EPJ systemene. Årsaken er manglende tilgang til alle EPJ systemer og versjoner av disse, samt manglende forvaltningsavtale med EPJleverandørene for gjennomføring av regresjonstest, feiloppfølging og godkjenning. Det er risiko for at helsepersonell ikke tar løsningen i bruk, hovedsakelig grunnet en travel hverdag med liten tid foran PC. Det er nær dialog med aktørene og det gjennomføres en rekke tiltak for å redusere denne risikoen. 4

15 Vedlegg 2 E-resept utvikling/multidose: Multidose i e-resept (innføring av «Legemidler i bruk-meldingen) har pågått siden mai 2014 (på dagens e-resept meldingsversjon; 2.4), og det er nå i ca 60 leger i kommunene Jevnaker, Sandnes, Time, Klepp og Gjesdal samt 2 apotek som er involvert i piloten. Det er kun Forskrivningsmodulen som per nå er tilrettelagt med denne funksjonaliteten. Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant pilotrekvirentene. Tilbakemeldingene er gode! Eksempelvis oppgir; 94 % oppgir at de i stor eller noen grad vurdere at løsningen fører til at apotek og rekvirent får bedre samstemte LIB 94 % oppgir at de i stor eller noen grad vurderer at løsningen fører til at kvaliteten på dokumentasjon av endringer og gjeldende LIB blir bedre 94 % oppgir at de i stor eller noen grad vurdere at løsningen fører til bedre pasientsikkerhet enn med dagens papirordinasjonskort 80 % oppgir at de i stor elle noen grad vurderer at løsningen fører til redusert antall uønskede hendelser relatert til medikamentforskrivning ift dagens papirordinasjonskort 94 % oppgir at de i stor eller noen grad vurderer at løsningen gjør kommunikasjon med apotek og samhandling mer effektiv 86 % oppgir at de i stor eller noen grad vil anbefale leger til å gå over fra papirbasert ordinasjonskort til multidose i e-reseptløsningen Undersøkelsen viste imidlertid at det var utfordringer knyttet til ytelse. Det er nå gjort tiltak på dette både i Reseptformidleren og Forskrivningsmodulen, og tiltakene har hatt god effekt. Piloteringen har videre avdekket at det med dagens papirrutiner har vært avvik i legemiddellistene mellom lege og apotek hos så mye som 70 % av pasientene! Elektronisk multidose i e-reseptløsningen med samstemt legemiddelliste er således et viktig pasientsikkerhetstiltak! Overgang til e-resept meldingsversjon 2.5 var planlagt fra mai 2015, men vil bli forskjøvet til august 2015, da to aktører ikke er i henhold til plan for bredding innen mai. Videre pilotering av multidose i e- resept med nye EPJ-leverandører (utvikler kun støtte for dette på meldingsversjon 2.5) vil da starte opp med målsetning om bredding innen utgangen av Imidlertid har en av EPJ-leverandørene meldt at de ikke er klare med funksjonaliteten før i 2016, med den konsekvens at løsningen ikke vil være breddet nasjonalt før i løpet av helsenorge.no Prosjekteier: Bodil Rabben Prosjektleder(e): Flere Statistikk for bruk av helsenorge.no siste tre måneder i 2014/2015: Desember: besøk Januar : besøk Februar: besøk 5

16 Vedlegg 2 Utvikling i bruk for tjenester i som krever pålogging: Innlogging til tjenestene siste 3 måneder Mine resepter Min helse* Mine vaksiner Desember Januar Februar *Min helse samler tjenester som Mine egenandeler, kjernejournal og timeavtaler for innbyggere i Helse vest. «Min helse» med innsyn i kjernejournal I februar 2015 ble første versjon av innsyn i egen Kjernejournal på Min Helse helsenorge.no produksjonssatt I denne leveransen fikk innbyggere mulighet til å opprette egen kjernejournal. Dette er relevant for innbyggere utenfor utprøvingsområdene for kjernejournal. I mai 2015 er det planlagt å etablere mulighet for innbygger til å skru på et varsel når det blir gjort oppslag i kjernejournal. Visning av nasjonale kvalitetsindikatorer På helsenorge.no publiseres nå tall for 68 nasjonale kvalitetsindikatorer innen somatikk, psykisk helse og rus, samt kommunale pleie- og omsorgstjenester. Indikatorene oppdateres 3 5 ganger pr. år. Det er under oppstart arbeid med flytting av til helsenorge.no, som grunnlag for etablering av tjeneste for valg av behandlingssted (Fritt behandlingsvalg) (Velg behandlingssted på helsenorge.no) Digital dialog mellom pasient og fastlege (Digital dialog mellom fastlege og pasient) Verdikjeden for digital dialog med tjenestene timebestilling, reseptfornyelse, e-kontakt og e- konsultasjon ble satt i produksjon 8. februar I denne leveransen inngår også «Innbyggers helsearkiv», en arkivløsning basert på Documentum som muliggjør visning av historiske data i den digitale dialogen mot fastlegen. Arkivet vil også kunne brukes av innbygger for å laste opp og lagre egne helsedokumenter for bedre oversikt, ved å kunne samle dette på ett sted. Tjenesten er i pilot på et fastlegekontor, OS (en EPJ-leverandør i pilot). Teknisk løsning er under vurdering og stabilisering. Dette vil kunne medføre en endringer av planer og en forsinket utrulling til andre fastlege kontor. DIS 2015 (NIKT Tiltak 2002) (prosjektdirektiv) Prosjektet skal bidra til realisering av nasjonalt målbilde for digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten, som definert i Forprosjekt DIS. (Sluttrapport for forprosjektet, framlagt for vedtak i styringsgruppen finnes her: 6

17 Vedlegg 2 _digitale_innbyggertjenester_i_spesialisthelsetjenesten_dis/.) Hovedoppgaver for DIS-2015 er: 1. Utvikling og implementering av nasjonale felleskomponenter på helsenorge.no inkl. videreutvikling og detaljering av innbyggertjenester i målbildet (ny brukerflate, løsninger for å involvere pårørende (personvernkomponent), infrastruktur for dokumentutveksling) 2. Operasjonalisering av styrings- og forvaltningsmodell for helsenorge.no 3. Samarbeid og koordinering for å sikre realisering av målbildet i samarbeid med helseregionene lage veikart for regionens bruk av digitale tjenester Oppsummering og synliggjøring av gevinster 5. SAMVEIS Nasjonalt Velferdsteknologiprogram Prosjekteier: Kristin Mehre Programleder: Lasse Frantzen Assisterende programleder: Astrid Nyeng Helsedirektoratet er fra og med 2015 gitt ansvar for gjennomføring av tre velferdsteknologiske oppdrag: Nasjonalt velferdsteknologiprogram Nasjonalt prosjekt for utprøving av velferdsteknologiske løsninger for personer med kroniske sykdommer M-helseprosjektet Be Healthy Be Mobile Nasjonalt velferdsteknologiprogram skal sikre at nasjonale satsinger innenfor velferdsteknologiområdet sees samlet og at synergieffekter realiseres. Det er etablert et program for å ivareta nødvendig nasjonal koordinering på det velferdsteknologiske området. Hovedansvaret for programmet er lagt til Helsedirektoratet, primærhelsedivisjonen. Avdeling omsorgstjenester er eier av programmet. Budsjettet for programmet er i mill (totalt for de tre oppdragene). Programmet består av tre delprosjekter 1. Tjenesteutvikling og pilotering (prosjektleder Kristine Brevik) Delprosjektet omfatter oppdragenes behov for utprøving og utvikling av tjenestemodeller, etablering av kunnskap via utprøving, utarbeidelse av anbefalinger mv. Viktige leveranser i 2015 er valg og oppstart av utprøvingsprosjekter for oppfølging av kronisk syke (inkl. m-helse), foreløpig gevinstrealiseringsrapport for utviklingskommunene og en rapport som gir foreløpige vurderinger av forhold som hindrer skalering av velferdsteknologiske løsninger. Status og risiko: delprosjektet følger opp 31 utviklingskommuner og skal starte 2-3 nye prosjekter innen oppfølging av personer med kronisk sykdom. Største risiko er knyttet til kvaliteten på utprøvingsprosjektene. 7

18 Vedlegg 2 2. Arkitektur og infrastruktur (tidligere SAVE) (prosjektleder Astrid Nyeng) Delprosjektet skal ta frem arkitektur, infrastruktur og standarder for det velferdsteknologiske området. Teknisk pilotering inngår i arbeidsområdet. Til delprosjektet ligger også etablering av Continua Service Center. Viktige leveranser i 2015 er en referansearkitektur for velferdsteknologi med veikart for etablering av den nasjonale delen av arkitekturen. Status og risiko: Prosjektet jobber nå med en 05-versjon av arkitekturen som skal presenteres for referansegruppen i mai. Continua Service Center er under etablering. Risikoen er spesielt knyttet til forankring og samspill med øvrig arkitekturarbeid i sektoren. 3. Innføring og skalering Delprosjektet omfatter utvikling av verktøy som er viktig i innførings- og skaleringsfasen opp mot kommuner og spesialisthelsetjenesten. Delprosjektet har også ansvar for tiltak i selve innførings- og skaleringsfasen. Viktigste leveranser i 2015 er Veikart for velferdsteknologi og første versjon av en implementeringsstrategi. Status og risiko: Prosjektet jobber nå med en ny versjon av veikart for velferdsteknologi frem til sommeren. Risikoen i prosjektet er knyttet til utfordringer med å gå fra pilotering til implementering i drift og spredning. I tillegg til de tre ovennevnte delprosjektene vil følgeforskningen stå sentralt. Alle oppdrag skal etableres med følgeforskning. 8

19 Vedlegg 3 Til: E- helsegruppen Kopi: Fra: Nasjonal IKT Dato: Saksnr: 5/15 Orientering fra Nasjonal IKT Felles IKT- strategi for spesialisthelsetjenesten Bakgrunn Bruk av IKT innad i spesialisthelsetjenesten er relativt velutviklet, men det er en tydelig forventning om at systemene i større grad understøtter kliniske behov for prosess-støtte og sekundær bruk av helseopplysninger som rapportering og forskning og utvikling. Et sentralt utfordringsområde er samhandlingen på tvers av tradisjonelle organisatoriske grenser i helse- og omsorgssektoren. Samhandlingen og informasjonsflyten rundt det enkelte pasientforløp er i dag langt fra tilfredsstillende. Et annet sentralt utfordringsområde er digital samhandling med pasient og pårørende. Pasienten er i dag svært lite involvert gjennom elektroniske løsninger og man har ikke tatt ut potensialet for involvering, kvalitetssikring, innsyn og samhandling som kan skapes gjennom elektroniske løsninger for pasient og pårørende. Dagens utfordringsbilde er beskrevet i rapportene «IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren» og «Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKTområdet» av september 2014 utarbeidet av Helsedirektoratet på oppdrag av Helseog omsorgsdepartementet. Rapportene legges til grunn for strategiarbeidet. Strategi Nasjonal IKT skal gi retningslinjer for IKT-utvikling i helseregionene gjennom felles strategi, samarbeid og samordning. IKT-strategien som utarbeides i dette prosjektet vil således være en felles IKT-strategi for hvordan helseregionene skal bidra til å realisere nasjonale føringer om samordning og samarbeid, herunder det langsiktige målbildet for IKT for helse- og omsorgssektoren som utarbeides av prosjektet «Én innbygger én journal». Strategien skal ikke erstatte IKT-strategiene i det enkelte regionale helseforetak, men vedtak av ny felles IKT-strategi kan innebære at de regionale helseforetakene må utarbeide egne handlingsplaner for hvordan hver region skal delta i gjennomføringen av den felles strategien. Strategien vedtas i Nasjonal IKT HF sitt styre for deretter å legges frem for behandling i styrene til de fire regionale helseforetakene. Strategien må bygge på allerede vedtatte felles strategier og initiativer for spesialisthelsetjenesten. Nasjonal IKT skal bidra til å realisere det langsiktige målbildet for IKT i helse- og omsorgssektoren gjennom å: 1. Lede arbeidet med å utarbeide og realisere helseforetakenes felles IKTstrategi 2. Bidra til å identifisere og realisere felles IKT-initiativer på tvers av regionale helseforetak (to eller flere). 1

20 Vedlegg 3 3. Være de regionale helseforetakenes koordinerende aktør mot E-helse divisjonen i Helsedirektoratet. Strategiprosjektet skal beskrive regionenes mål og strategier for bedre samordning på 0-3 års sikt. Sentrale tema i strategiprosessen vil være: Styringsmodell. Finansieringsmodell. Arkitektur. Anskaffelser. Porteføljestyring. Felles tjenester og løsninger. Strategiprosessen vil pågå i hele Hovedsatsinger i 2015 Nasjonal IKT HFs oppdragsdokument for 2015 gir føringer for satsingene i Foretaket skal blant annet: Utvikle strategi: Nasjonal IKT HF skal operasjonalisere vedtatt strategi og forankre denne i de regionale helseforetak og Helsedirektoratet. Videre skal Nasjonal IKT HF utarbeide forslag til ny felles overordnet IKT- strategi for de regionale helseforetakene for perioden Utvikle porteføljestyring: Nasjonal IKT skal utvikle porteføljestyring i spesialisthelsetjenesten, i samarbeid med Helsedirektoratet, basert på felles prioriteringer og avhengigheter. Porteføljestyring, ansvar og finansieringsansvar skal være avklart i budsjett 2016 for Nasjonal IKT HF. Bistå de regionale helseforetakene i følgende: o o o o o o o bidra i Helsedirektoratets arbeid med organisering og styrket virkemiddelbruk for å øke gjennomføringsevnen på IKT-området etablere digitale tjenester for kommunikasjon med pasienter og innbyggere, herunder samordne helseforetakenes nettsider og legge dem på samme plattform som sørge for at det er etablert løsninger for elektronisk kommunikasjon mellom sykehus og med andre aktører i helse- og omsorgstjenesten sørge for effektiv overvåkning og forvaltning av IKT-systemer og nødvendig infrastruktur samordne det strategiske arbeidet på IKT-området innenfor spesialisthelsetjenesten slik at IKT-tiltak i størst mulig grad realiseres på nasjonalt nivå, herunder sørge for at Nasjonal IKT HF tar en aktiv rolle i utvikling og gjennomføring av nasjonale IKT-tiltak sikre at det gjennomføres felles anskaffelse i forbindelse med nye IKTløsninger ved AMK-sentralene implementere elektronisk oppgjørsløsning for h-resepter i løpet av

21 Vedlegg 3 Nasjonal IKT gjennomfører flere prosjekter som skal svare på disse bestillingene, herunder: Meldingstiltak: Nasjonal IKT har flere pågående prosjekter I sin portefølje knyttet til meldingsutveksling, herunder Henvisning mellom HF, Dialogmelding og Automatisk melding om fødsel. Anskaffelse av teknologi til AMK- sentraler: Nasjonal IKT gjennomfører et nasjonalt anskaffelsesprosjekt på vegne av de regionale helseforetakene. Elektronisk oppgjørsordning for H- resepter: prosjektet gjennomføres av Nasjonal IKT Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS). Gjennomføres av Helsedirektoratet på vegne av de regionale helseforetakene. Nasjonal IKT har en koordinerende rolle som bestiller. Styret i Nasjonal IKT HF er prosjektets styringsgruppe. I tillegg vil Nasjonal IKT i 2015 fokusere på å bygge egen organisasjon gjennom rekruttering, etablering av rutiner og styringssystemer og utvikling av samarbeidsarenaer med de relevante aktørene i sektoren. Hovedsatsinger i 2016 Nasjonal IKT HF vil i 2016 blant annet: Begynne realisering av ambisjoner i tråd med ny strategi. Videreføre påbegynte prosjekter fra 2015, herunder DIS og anskaffelse av teknologi til AMK- sentraler. Utøke felles prosjektportefølje og leveranser. Videreutvikle Nasjonal IKT HF som spesialisthelsetjenestens hovedarena for samhandling innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette gjelder både samhandling innad i spesialisthelsetjenesten (mellom de ulike helseforetakene og de regionale helseforetakene) og samhandling med andre sentrale aktører som kommunehelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett og Norsk Helsenett. Vurdering av egen kapabilitet Nasjonal IKT HF er fortsatt i en oppbyggingsfase, og vil i tillegg til de overnevnte satsingene bruke tid og ressurser på gode rekrutteringsprosesser i Videre skal foretaket jobbe på overordnet og strategisk nivå. Vesentlige stikkord her er program- og porteføljestyring, arkitekturforvaltning, generell samordning og videreutvikling av prosess- og beslutningsstøtte for klinikere. Kommende rekruttering vil også bære preg av dette. 3

22 Vedlegg 4 Til: E-helsegruppen Dato: Saksnr: 6/15 Fra: Trude Andresen, KS Notat Orientering fra KS om arbeidet med fremtidig organisering av IKT i kommunesektoren og de største og viktigste satsingene i 2015 Status for arbeidet med videreføring av KommIT KS skal i løpet av våren 2015 utrede framtidens utviklings- og forvaltningsenhet og forberede et vedtak i Hovedstyret om dette. Innen juni i år vil vi ha to eksterne utredninger om videreføring av KommITs oppgaver. Den første vurderingen ble gjennomført av Rambøll på oppdrag fra KS høsten Rambøll peker på at det gjennomgående bildet av KommITs virksomhet er at den er velfungerende, og har vært en viktig bidragsyter til den økende takten i digitaliseringen av kommunal sektor som man har sett de siste årene. Det pekes på forbedringspunkter ved den nåværende organiseringen, blant annet at grenseflatene mellom KommIT og KS er uklare på det IKT-strategiske området. Rambølls rapport ligger tilgjengelig på KS nettsider. For den andre vurderingen skal A-2, i samarbeid med Agenda Kaupang og Føyen Advokatfirma utrede framtidig organisering av «det nye KommIT». Her skal det foretas et dypdykk i aktuelle modeller for en permanent organisering. Utredningen skal berede grunnen for et vedtak i KS Hovedstyre. Utredningsarbeidet omfatter dokumentanalyse og intervjuer og skal omfatte vurdering av hva et framtidig digitaliseringsarbeid skal inneholde av oppgaver og roller, organisering og eierskap, juridiske forhold samt finansiering. KS satsninger for 2015 IKT-arkitektur Prosjektet skal bidra med ressurser fra KommITs arkitekturgruppe inn i det nasjonale veikartarbeidet (Skate). Arbeidet skal også sikre at den felles kommunale IKT-arkitektur holdes oppdatert i henhold til dette arbeidet. Prosjektet gir kommunesektoren tilgang til oppdaterte verktøy (metoder, standarder, rutiner, løsninger mm.) for samordning og digitalisering av kommunal sektor. KommITs arkitekturgruppe får viktig erfaring gjennom arbeidsform og forvaltning av den felles kommunal IKTarkitektur. Tilrettelegging av SvarUT for videreformidling til Sikker digital post SvarUT er den komponenten i FIKS som har størst spredning i kommunesektoren. I 2015 vil KommIT fokusere på enda større utbredelse til kommuner og fylkeskommuner, samarbeid med statlige aktører for integrasjon til nasjonale løsninger og kobling av SvarUt til Sikker Digital Post Programmet. En målsetting for 2015 er å øke antall kommuner som benytter SvarUt til opp mot 200. Denne utrullingen vil bidra til økt volum for utsendelse av digital post, både til virksomheter og