Utredninger Barnehager

Transkript

1 VERRAN KOMMUNE Utredninger Barnehager Alternativ A; Ved Malm skole Alternativ A1: Barnehage, 5 avdelinger Alternativ A2: Barnehage, 6 avd. inkl. avd. Malmlia Alternativ A3: Barnehage, 6 avd. nybygg Revisjon J02

2 J Alt. A3 som tillegg, kostnadskalkyler samlet anlegg for RT J Utsendelse av forprosjekt RT OR OR Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer n:\513\06\ \5 arbeidsdokumenter\54 pgl\forprosjekt alternativ a revisjon j02.docx Side 2 av 36

3 Innhold 1 Oppdraget 5 2 Organisering 6 3 Arealoversikt 7 4 Grunnlag for kostnadskalkyler 9 5 Kostnadskalkyle 11 6 Utforming 14 7 Byggeteknikk 16 8 Branntekniske forhold 19 9 VVS-anlegg EL-anlegg Utomhusanlegg Tegninger 35 n:\513\06\ \5 arbeidsdokumenter\54 pgl\forprosjekt alternativ a revisjon j02.docx Side 3 av 36

4 Sammendrag Barnehage Alternativ A Plassering ved Malm skole, samlokalisering med dagens barne- og ungdomsskole. Rehabilitering av eksisterende bygg, ungdomsskolefløy, samt tilbygg for tilstrekkelig areal for 5 eventuelt 6 avdelinger. Tilgang til stor nok tomt er et vesentlig punkt ved utbygging ved Malm skole. Det er nødvendig å erverve tilleggsareal for å få nok uteareal med tanke på barnehage- og skole drift. Muligheter for utvidelse av tomt og samlet bruk av uteareal ved barnehage skole, er vurdert for å finne gode løsninger. Det er for alternativ A ikke plass til parkering for barnehagens ansatte innenfor prosjektgrensa. Det er muligheter for parkering på en større parkeringsplass mellom Malm skole og Verraparken. Plasser for hente-bringeparkering for foreldre er prioritert for å få en trafikksikker og praktisk løsning. Ombygging og rehabilitering av eksisterende bygg, gir begrensninger og forhold som det må tas hensyn til. Dette gir økt antall kvadratmeter for å få en tilfredsstillende planløsning. Ombygging av eksisterende bygg gir alltid usikkerheter, dette er det tatt høyde for i kalkylen. Overslag for ervervelse av nødvendig tomteareal er vist under kostnadskalkylen. For utomhusanlegg er det medregnet overflater som er driftsvennlige og holdbare. Tomta for ny barnehage ved Malm skole er i dag delvis bebygd, tomt er flat og solvendt. Det er imidlertid ingen eksisterende beplantning eller naturmiljø, området må opparbeides fra bunnen av. Utstyr for kreativ lek og undring er lagt inn for å legge til rette for gode forhold for barn og ansatte. Kvadratmeterpris utomhusanlegg kan reduseres ved bruk av andre overflater og redusering av mengde og type lekeutstyr. Som en tilleggs-bestilling og revisjon av første versjon, er det utredet et alternativ A3. Det omhandler barnehagebygg, nybygg, som kobles sammen med byggetrinn II, det vil si skole og hall. n:\513\06\ \5 arbeidsdokumenter\54 pgl\forprosjekt alternativ a revisjon j02.docx Side 4 av 36

5 1 Oppdraget I forbindelse med pågående prosjektering av byggetrinn 2 ved Malm skole, ble prosjekteringsgruppen gitt i mandat å utrede mulig barnehage i tilknytning til skolen, trinn 2. Oppdraget er å utrede et forprosjekt med kostnadskalkyle for ny barnehage basert på bruk av bestående ungdomsskolebygg inkludert «mellombygg» ved Malm skole, samt oppføring av tilstrekkelig nytt areal for å få en tilfredsstillende barnehage. Forutsetning for etablering av barnehage på denne tomta er en samlokalisering av barnehage og skole, et oppvekstsenter. Oppdragsgiver er Verran kommune. Til grunn for oppdraget ligger romprogram for ny samlet barnehage bestående av 3 småbarnsavdelinger, (0-3år), med 9 barn pr. avdeling og 2 storbarnsavdelinger, (3-5år), med 18 barn pr. avdeling. Tilhørende administrasjons- og personalfunksjoner med birom. Det utarbeides to planløsninger, en plan med og en uten en ekstra avdeling, 18 plasser, som en alternativ løsning som inkluderer eksisterende Malmlia barnehage, (privat barnehage i dag, 18 store barn). I arealet skal det også medregnes en buffer på 36m 2 som fordeles på avdelingene (3+2). I forbindelse med samlokalisering av barnehage og skole er det forutsatt en felles administrasjon ved å utvide skolens areal med i alt 6 nye kontorer og møterom, (2 rom som i skolens trinn 1 pr. i dag nyttes til kontorer, forutsettes i denne forbindelse omdisponert til grupperom). I tillegg skal det etableres mulig areal for fremmedspråklig undervisning ved oppvekstsenteret. Tilgang til nok uteareal er et vesentlig punkt ved utbygging ved Malm skole. Muligheter for utvidelse av tomt og samlet bruk av uteareal ved barnehage skole, er vurdert for å finne gode løsninger. I forprosjektfasen er det gjennomført 4 møter med kommunens arbeids-/styringsgruppe. Romprogram, arealbehov osv. er bearbeidet og videreutviklet i denne prosessen. Tegninger er utarbeidet av SilHuett Arkitekter AS. Tegninger og illustrasjoner av utendørsanlegg er utarbeidet av Norconsult AS. Kostnadskalkyler, basert på fremlagte tegninger, er utført av Norconsult AS. AS Planconsult VVS har utarbeidet kostnadsoverslag for VVS tekniske anlegg, og Ryjord AS Nord har utarbeidet kostnadsoverslag for elektro- og heistekniske anlegg. Som en tilleggs-bestilling er et alternativ A3 kostnadsberegnet Det vil si nybygg for barnehage, 6 avdelinger, som bygges sammen med hall og skolebygg, byggetrinn II. Kostnadskalkylene er revidert for alle alternativene med grunnlag i oppdeling av barnehage, byggetrinn II skole inkludert hall. Alternativ A3 er ikke utredet i samme detaljeringsgrad som alternativ A1 og A2, det er ikke beskrevet i samme omfang med hensyn på materialbruk, utforming etc. n:\513\06\ \5 arbeidsdokumenter\54 pgl\forprosjekt alternativ a revisjon j02.docx Side 5 av 36

6 2 Organisering Funksjon: Firma Kontaktinformasjon Prosjektleder Verran kommune Jacob Br. Almlid Liaveien 1 jacob.br.almlid@verran.kommune.no 7790 Malm Prosjekteringsgruppeleder Norconsult AS Randi Torås Rådgivende ing. byggeteknikk Kongens gate 27 randi.toras@norconsult.com 7713 Steinkjer Arkitekt SilHuett Arkitekter AS Roald Sexe Kongens gate 28 roald.sexe@silhuett-ark.no 7713 Steinkjer Rådgivende ing. VVS AS Planconsult AS Torbjørn Landsem Verftsgata 11 torbjorn.landsem@planconsult.no 7800 Namsos Rådgivende ing. EL Ryjord AS Nord Svein Kristiansen Kongens gate 28 svein@ryjord.no 7713 Steinkjer Rådgivende ing. brann Norconsult AS Ole Jørgen Bragstad Kongens gate 27 ole.jorgen.bragstad@norconsult.com 7713 Steinkjer Landskapsarkitekt Norconsult AS Siri Alette Aurstad Kongens gate 27 siri.alette.aurstad@norconsult.com 7713 Steinkjer n:\513\06\ \5 arbeidsdokumenter\54 pgl\forprosjekt alternativ a revisjon j02.docx Side 6 av 36

7 3 Arealoversikt Følgende arealer er lagt til grunn for kostnadsberegningene: Alternativ A1- uten arealer for Malmlia barnehage: Nybygg Ombygg. barnehage Nybygg skole Ombygg. skole Kjeller 15 m m 2 1.etg. 447 m m m 2 2.etg. 22 m m m 2 99 m 2 Samlet 484 m m m 2 99 m 2 Utvendig vognbod 60 m 2 Alternativ A2- med Malmlia barnehage: Nybygg Ombygg. barnehage Nybygg skole Ombygg. skole Kjeller 15 m m 2 1.etg. 512 m m m 2 2.etg. 22 m m 2 171m 2 99 m 2 Samlet 549 m m m 2 99 m 2 Utvendig vognbod 60 m 2 n:\513\06\ \5 arbeidsdokumenter\54 pgl\forprosjekt alternativ a revisjon j02.docx Side 7 av 36

8 Alternativ A3- med Malmlia barnehage: Nybygg Nybygg skole 1.etg. 966 m m 2 2.etg. 35 m m 2 Samlet 1001 m m 2 Utvendig vognbod 60 m 2 Tegninger utarbeidet av arkitekt som viser arealene og fordelingen av disse ved hjelp av fargesymboler, er lagt ved. n:\513\06\ \5 arbeidsdokumenter\54 pgl\forprosjekt alternativ a revisjon j02.docx Side 8 av 36

9 4 Grunnlag for kostnadskalkyler Generelt er krav i gjeldende tekniske forskrift (TEK 10) lagt til grunn. Det er utarbeidet 2 alternative kostnadsoverslag der forskjellen er at det ene er med en ekstra avdeling for Malmlia barnehage og det andre uten. Ny barnehage etableres ved at dagens ungdomsskolebygg inkl. mellombygg (garderobebygg) ombygges samt at det foreslås oppført et tilbygg mellom disse byggene og fylkesvegen. Da skolen og barnehagen skal fremstå som en enhet ferdig utbygget (oppvekstsenter), forlenges korridor fra gymsal/garderober (i skolens trinn 2) slik at skole, SFO og barnehage knyttes sammen også med en god innvendig forbindelse. Skolens uteareal blir ved en slik sammenbygging delt i to adskilte områder. Skolens mellomtrinn og ungdomstrinn disponerer indre skolegård, mens barnetrinn og barnehage vil få sine uteområder sør og vest for bygningsmassen. Utvidet behov for administrasjonsfasiliteter for et samlet oppvekstsenter, bestående av 6 kontorer og 1 møterom, planlegges i tilknytning til og som en utvidelse av byggetrinn 2 ved skolen. Som en følge av dette må planlagt garderobe for gymsal flyttes/dras noe nærmere bestående ungdomsskolebygg, og dagens bygg mellom ungdomsskolebygget og gymsalen rives for å gi plass for denne utvidelsen. Disponeringen av arealene fremgår nærmere i egen beskrivelse og tegninger utarbeidet av landskapsarkitekten. Garderober/innganger til de enkelte barnehageavdelingene er direkte orientert mot barnehagens uteoppholdsareal, og er godt synlig og lett tilgjengelig fra tilkomstområdet/ parkeringsarealet (bringe-/hentesone). Personalinngang til barnehagen er plassert ved sørenden av bestående u-skolebygg, og herfra er det gode innvendige forbindelser både til barnehage og skole/sfo. Mellom ungdomsskolebygget og planlagt ny gymsal etableres areal for Malmlia barnehage (1storbarnsavdeling, alt. A2), alternativt at dette arealet nyttes til rom for undervisning for fremmedspråklige elever samt et baseareal for funksjonshemmede elever i barnehagen (alt. A1). Kalkylen er basert på utarbeidede tegninger. Eksisterende bygninger er ikke kartlagt i detalj, noe som tilsier en betydelig usikkerhet. Det er derfor lagt inn 15% i reserver og marginer. For nybygg 13%. Kvadratmeter vognbod er ikke inkludert i bruttoareal barnehage, men inngår som en kostnad under bygning. I generelle kostnader er prosjektering, byggeledelse, prosjekteringsledelse, forsikring, gebyrer og avgifter lagt inn. n:\513\06\ \5 arbeidsdokumenter\54 pgl\forprosjekt alternativ a revisjon j02.docx Side 9 av 36

10 I spesielle kostnader er 25% mva. og finansiering lagt inn. Som grunnlag for finansieringskostnader er det lagt inn 5% byggelånsrenter og 12 måneder byggetid. Kostnadskalkylene er utført med programmet Calcus med prisnivå pr Det er ikke lagt inn prisstigning fram til byggestart og i byggeperioden. Det er benyttet normale enhetspriser for denne type bygningsarbeider, og hovedmengder er beregnet ut fra vedlagte tegninger. Det vises til egne beskrivelser fra VVS og elektro som er grunnlag for kalkylen av de tekniske fagene. Som en revisjon av første utkast av forprosjektrapport, er alternativ A3 lagt til. For alternativ A3 forutsettes det at eksisterende ungdomsskolefløy og administrasjonsbygg rives. Nytt barnehagebygg bygges sammen med skole, byggetrinn II, inkludert hall. Byggetrinn II er tidligere utvidet for alternativ A1 og A2 med hensyn på økt behov for administrasjonsfasiliteter. Kalkylen for alternativ A3 er basert på utarbeidet skisseforslag, hvor hall vendes 90 grader i forhold til for alternativ A1 og A2. Kostnader som gjelder byggetrinn II inkludert hall og ombygging for skolebygg i de to alternativene A1 og A2, kommer fram i en egen kolonne i kalkylen. For alternativ A3 gjelder dette byggetrinn II inkludert hall. Riving av nødvendig bygningsmasse på tomta er inkludert i kostnadskalkylen. Ervervelse av naboeiendom samt bygning bestående på egen tomt, er vist som en note under kostnadskalkylen. Kostnadskalkylen for byggetrinn II, forprosjekt, datert , er benyttet som grunnlag for nybygg skole. Kostnadstallene er indeksjustert. Kun fastmontert utstyr i hall er inkludert i kostnaden for bygg. Fast innredning i skole er også inkludert i kostnadstallene. Angående tallfesting av arealet mellom skole og kirke, derav fortau og kjørebane samt steinsatt rundkjøring og fire trær i belegg: det beløper seg til ca ,-. (Asfaltert inngangsparti fra fortau og hovedinngang er ikke med i dette beløpet). Alt er inkludert i kostnadsoppsettet for skolen. n:\513\06\ \5 arbeidsdokumenter\54 pgl\forprosjekt alternativ a revisjon j02.docx Side 10 av 36

11 5 Kostnadskalkyle Note: Ervervelse av nabotomt, Gnr.7 bnr.2 fnr.22 og Gnr.7 bnr.22, «Senteret», anslås til kr n:\513\06\ \5 arbeidsdokumenter\54 pgl\forprosjekt alternativ a revisjon j02.docx Side 11 av 36

12 Note: Ervervelse av nabotomt, Gnr.7 bnr.2 fnr.22 og Gnr.7 bnr.22, «Senteret», anslås til kr n:\513\06\ \5 arbeidsdokumenter\54 pgl\forprosjekt alternativ a revisjon j02.docx Side 12 av 36

13 Note: Ervervelse av nabotomt, Gnr.7 bnr.2 fnr.22 og Gnr.7 bnr.22, «Senteret», anslås til kr n:\513\06\ \5 arbeidsdokumenter\54 pgl\forprosjekt alternativ a revisjon j02.docx Side 13 av 36

14 6 Utforming Beskrevet av SilHuett Arkitekter AS PLANLØSNING Det vises til vedlagte tegninger av plan, snitt og fasader. Med hensyn til planløsning av barnehage har vi lagt til grunn prinsippløsninger som er mest mulig arealrasjonelle og samtidig funksjonelle/fleksible i bruk. Bestående ungdomsskolebygg inkl. mellombygg ombygges/renoveres, og disponeres som følger; 1. etasje disponeres til grovgarderobe/inngang og 2 avdelinger for store barn (3-5 år, 18 barn). 2. etasje disponeres til arbeidsrom, personalrom, møterom og garderober for ansatte. I tillegg nyttes 2. etasje i bestående mellombygg til undervisningsareal for fremmedspråklige elever (alt. A2), eventuelt areal som fritt kan benyttes av skolen eller barnehagen. (alt. A1). U-skolebyggets kjeller nyttes til teknisk rom, tørrvarelager/kjølerom samt disponibelt lager (for skole og/eller barnehage). For å overvinne nivåforskjeller i og mellom etasjene i eksisterende bygningsmasse bygges ny heis i overgang mellom ungdomsskolebygget og eksisterende mellombygg. Heis går også ned til kjeller. Det etableres ny korridor/innvendig forbindelse mellom skolens planlagte trinn 2 til barnehagens lokaler, noe som fra oppdragsgivers side har vært et uttrykt ønske. Det oppføres nytt tilbygg for småbarnsavdelingene, i direkte tilknytning til bestående mellombygg ved u-skolebygget. Det etableres felles inngang/grovgarderobe for småbarnsavdelingene og tilsvarende for storbarnsavdelingene. Grovgarderobene plasseres ved siden av hverandre med intern innvendig forbindelse slik at det enkelt kan organiseres et felles mottak om morgenen. Hver avdeling har fingarderobe, stellerom, avdelingsrom (oppholdsrom) samt tilliggende grupperom. Avdelingsrommene kan eventuelt også deles opp i mindre enheter med mobile/hengslede innredninger hvis det er ønskelig. I begge avdelingene (for hhv. små og store barn) er det et sentralt plassert felles kjøkken og spise- /oppholds-rom for ungene. n:\513\06\ \5 arbeidsdokumenter\54 pgl\forprosjekt alternativ a revisjon j02.docx Side 14 av 36

15 I nybygget etableres en klimatisert vognbod med direkte utgang til en avskjermet/sikret og overdekket (uisolert/kald) vognbod for sovende barn. Hvis Malmlia barnehage skal inkluderes i ny barnehage (alt. A2), plasseres denne avdelingen (for store barn) i et tilbygg langs/ved korridorforbindelsen mellom skole og barnehage. De vil benytte felles grovgarderobe og spiserom/kjøkken i u-skolebygget. For å gi plass for utvidet administrasjon for et samlet oppvekstsenter utvides planlagt areal for byggetrinn 2 ved Malm skole. Planlagte grupperom i det samme området omdisponeres til 1 møterom samt kontor for rektor. Utvidelsen omfatter 5 nye kontor samt interngang med muligheter for sittegrupper/kopiering o.l. Forannevnte arealer vil ligge meget godt plassert både i forhold til skolens planlagte nye hovedinngang, samt også sentralt plassert både for skole/sfo og barnehage. Uteområdet for ny barnehage beskrives og illustreres i egen tegning fra landskapsarkitekt. UTFORMING/MATERIALBRUK Nye tilbygg er planlagt i en etasje med flate tak, som en fortsettelse og tilpasning til skolens planlagte trinn 2. Materialbruk og farger tilpasses også, slik at samlet bygningsvolum for oppvekstsenteret lettere oppfattes som en enhet. Nytt heisbygg over 2 etasjer ved barnehagen brukes som en visuell markering, og gis en overflatebehandling og farge tilsvarende heis/trappehus på skolen (trinn1). Nybygg er planlagt oppført med grunnmurer og plasstøpte gulv på grunn (med gulvvarme). Bærekonstruksjoner i en kombinasjon av betong/betongelementer og stålkonstruksjoner. Yttervegger utføres som plassbygde trevegger, utvendig kledd med i hovedsak liggende trepanel. Eventuelt mindre partier med fasadeplater eller tilsvarende. Tak utføres i hovedsak av profilerte stålplater, eventuelt betongelementer med overliggende isolasjon og papptekking. Eksisterende bygg (ungdomsskolebygg) renoveres og opprustes for å tilfredsstille dagens forskriftskrav m.v., noe som bl.a. innebærer tilleggsisolering av vegger og tak, ny utvendig kledning (stående trepanel), nye vinduer og dører, ny taktekking osv. Vinduenes form og størrelse tilpasses barnehagens bruk. I u-skolebyggets 1. etasje får gulvet ny påstøp med innlagt gulvvarme. n:\513\06\ \5 arbeidsdokumenter\54 pgl\forprosjekt alternativ a revisjon j02.docx Side 15 av 36

16 7 Byggeteknikk Beskrevet av Norconsult AS GENERELT Alternativ A omfatter etablering av barnehage i eksisterende ungdomsskolebygg og nytt bygg i tilknytning til øvrige skoleanlegg. Deler av eksisterende skolebygg skal rives. Bestående del rehabiliteres og sammenbygges med nytt bygg, som består av byggetrinn II ved Malm skole. Byggetrinn II inneholder garderobeanlegg, basishall, spesialrom som sløyd-, data- og musikkrom samt kantine. Byggetrinn II ved Malm skole er under planlegging. Byggetrinn II utvides i dette tilfellet med kontorlokaler for administrasjon. I tillegg er det nødvendig med tilleggsareal i form av nytt tilbygg i en etasje. Av hensyn til funksjonalitet og bygningsmessig tilstand, anses det som fornuftig å rive deler av eksisterende bygningsmasse. Administrasjonsbygget og mellombygg som har inneholdt musikkrom, planlegges fjernet. Eksisterende gymnastikksal må rives og ny basishall som en del av byggetrinn II etableres, for å få en fornuftig sammenkobling og overgang mellom skolearealet og barnehagedel. Eksisterende bygningsmasse som skal benyttes, består av to etasjer og kjeller. Oppført ca I bestående bygg mot nord, er det et senere tilbygg, ca 2005, oppført i to etasjer uten kjeller. Det er i forprosjektet antatt at eksisterende konstruksjoner lar seg bygge sammen med nybygg. Nybygg oppføres i en etasje. BELASTNINGER De nye bygningene dimensjoneres for følgende laster i henhold til NS 1990 og : Snølast på mark: 5,0 kn/m2 Vindlast: Etter NS : Referansevindhastighet: 26 m/s (Q kast =1,0 kn/m2) Nyttelast: Generelt: 3,0 kn/m2 Ankomstområder areal: 5,0 kn/m2 All nye konstruksjoner dimensjoneres og utføres etter gjeldende norske standarder. n:\513\06\ \5 arbeidsdokumenter\54 pgl\forprosjekt alternativ a revisjon j02.docx Side 16 av 36

17 GRUNNFORHOLD OG GEOTEKNIKK Geotekniske forhold Det er ikke foretatt geotekniske undersøkelser i forbindelse med dette prosjektet. Grunnforholdene er vurdert ut fra NGU`s kvartærgeologiske kart. Grunnen består sannsynligvis av elveavsetning av sand og grus over morenemasser. Bæreevne antatt 200 kpa. Grunnen er ut fra foreliggende antakelser ikke setningsømfintlig. Massene bør inspiseres i forbindelse med utgraving av tomta for å kontrollere om antagelsene er korrekte. Tomt Det bygges på omtrent samme område som eksisterende bygningsmasse som skal rives er plassert. Det er i kostnadene medregnet fjerning av eksisterende bygg samt oppfylling av områdene med bæremasser som underlag for nye fundamenter og golv. Grunn og fundamenter Det er forutsatt direkte fundamentering i løsmasser med fundamenter i plasstøpt betong. Utføres generelt som grunne fundamenter. Grunnmurer isoleres utvendig og innvendig i tillegg til kuldebruisolasjon mot golv. Over terreng påføres puss som beskyttelse av isolasjonen. Fundamentene frostsikres i henhold til aktuell frostmengde på stedet. Det er forutsatt at de stedlige massene er av en slik karakter at de kan brukes til å fylle utvendig langs byggene. Det sikres tilstrekkelig fall fra grunnmurene. Eksisterende kjellervegger isoleres på yttersiden. Over terreng påføres puss som beskyttelse av isolasjonen. Det må forventes at eksisterende drenering må skiftes og legges om. BÆRESYSTEM I eksisterende ungdomsskolebygg forutsettes et nytt bæresystem i eksisterende yttervegg i 1.etg., mot skolegård. Bæresystem form av søyler og bjelker i stål for opplegg av etasjeskille av hulldekke-elementer og kompakt tak-konstruksjon bestående av korrugerte stålplater med varmeisolasjon over. Tilsvarende bjelke/søylesystem i ny yttervegg. Heissjakt i betong som isoleres på yttersiden. I ny del som føres opp i to etasjer sammen med heissjakt, benyttes samme system med bjelke/søylesystem i stål, for opplegg av samme type takkonstruksjon som for over plan 1. For nytt bygg i en etasje og mellombygg mot skoledel og hall, benyttes bæresystem i form av søyler og bjelke av stål i ytterveggene, langveggene, for opplegg av tak-konstruksjonen. Stålkonstruksjonene blir innebygget og skjult i veggene. n:\513\06\ \5 arbeidsdokumenter\54 pgl\forprosjekt alternativ a revisjon j02.docx Side 17 av 36

18 Kjellervegger Heissjakt føres ned til kjeller-etasje i eksisterende bygg. Sjakt og vegg som omslutter adgangsområde foran heis i kjeller, utføres i plasstøpt betong. Under terreng isoleres veggene mot terreng med utvendig drenerende isolasjon. Over terreng skal veggene utlektes, isoleres og kles. Innervegger Seksjoneringsvegg, lokalisert mellom eksisterende ungdomsskolefløy og nybygg, støpes i betong. Denne vil også delvis være yttervegg. Utlektes, isoleres og kles. Foruten vegger i heissjakt som utføres i plasstøpt betong, etableres øvrige vegger som ikke bærende vegger i trekonstruksjoner. Dekker Dekke over kjeller og dekke over 1.etasje ved heissjakt utføres i plasstøpt betong. Det skal legges vannbåren gulvvarme på alle dekkene i 1.etasje. Dette gjelder både nye og eksisterende dekke. Dette er i forprosjektet foreslått utført med for eksempel A-plan eller tilsvarende løsning. Systemet består av 30mm trinnlydplate og utstøping med ca. 50mm selvutjevnende masse som gulvvarmerørene er lagt i (medtatt av RIV). Gulv på grunn Gulv på grunn utføres som nettarmert plasstøpt betong som stålglattes og isoleres med 200mm EPS. Gulvene som skal ha belegg påføres tynnavretting for å klare toleransekravene. Gulv på grunn skal ha gulvvarme og utføres med tykkelse 120mm. Gulv i kjeller skal ikke ha gulvvarme og utføres i tykkelse 100mm. Yttertak Alle yttertak utføres som kompakte tak. Tak-konstruksjon over garderober ved hall, er tenkt utført med hulldekke-elementer med varmeisolering og tekking over. Dette valgt på grunnlag av spennets lengde og ekstra belastning på grunn av snøopphoping ved hall. Betong er også godt egnet over lokaler med høy fuktbelastning. Denne konstruksjonen er også fornuftig å videreføre i tak for mellombygg. For oppbygging av kompakt tak over nytt bygg i en etasje vil man ved bruk av hulldekke-elementer som spenner over hele bredden, få en fleksibel romløsning og slipper innvendige bærevegger. Også gunstig for brannseksjonering mot eksisterende bygg i to etasjer. Varmeisolering og tekking over. For ny del langs yttervegg eksisterende bygg, kan bærekonstruksjon av plateprofiler i stål benyttes som hovedbæring. Over innganger utføres tak som tretak opplagt på frittstående søyler samt innfestet på yttervegg i bygget. Ved å bruke trekonstruksjoner unngås problemer med kuldebroer i overgangen mellom utvendige og innvendige konstruksjoner. Trapper og ramper Ny trapp for evakuering fra 2.etasje etableres som utvendig trapp langs fasaden mot skolegården. Eksisterende rømningstrapp fra 1. og 2.etasje på gavlvegg, erstattes og kobles sammen med nødvendig trapp for evakuering fra kjelleretasjen. Trapper som standard rømningstrapper i varmgalvanisert stål. n:\513\06\ \5 arbeidsdokumenter\54 pgl\forprosjekt alternativ a revisjon j02.docx Side 18 av 36

19 8 Branntekniske forhold Beskrevet av Norconsult AS Barnehage medfører risikoklasse 3. Med 2 tellende etasjer medfører dette brannklasse 1. For alternativ A, tilbygg ved nye Malm skole utføres barnehagedelen med 2 etasjer. Plan 1 inneholder barnehagearealene. Med utgangspunkt i brannklasse 1 skal bæresystemet utføres med klasse R30. Brannskiller utføres med klasse EI30. Oppdeling er angitt på vedlagte planer. Da barnehagen har et areal pr plan over 600 m2 skal barnehagen seksjoneres, seksjoneringsskille etableres mellom nybygg og eksisterende bygg. Skille utføres med både vegg og dekke klasse REIM90 [A90]. Barnehagen skal utføres med brannalarmanlegg kategori 2 som er koblet sammen med anlegget i skolen. Anlegget skal utføres med direktevarsling til brannvesenet. Arealene skal også utføres med ledesystem og være dekket av brannslanger. Rømning tilrettelegges med 7 utganger til terreng i plan 1 samt flere vindu som er tilrettelagt for rømning. Fra plan 2 er det 3 trapper. 2 utvendige skjermede trapper og en lukket trapp Tr1. n:\513\06\ \5 arbeidsdokumenter\54 pgl\forprosjekt alternativ a revisjon j02.docx Side 19 av 36

20 9 VVS-anlegg Beskrevet av AS Planconsult VVS E3 VVS 30 GENERELT. Forprosjektet for de VVS tekniske anlegg inngår som en naturlig del av det tverrfaglige prosjekt med alle fag, hvor også alle prinsipielle valg med hensyn til bygningsmessige tilpasninger skal være tatt. Det forutsettes at alle utførte anlegg overleveres med komplett dokumentasjon og drift- og vedlikeholdsinstruks. Dette forprosjektet omhandler alternativ A1 og A2 ved Malm skole uten og med avdeling Malmlia Overordnede premisser. I tilknytning til de VVS tekniske anlegg skal disse utføres i h.h.t. en rekke krav fra myndighetene. De viktigste krav, lover og forskrifter er som følgende: Plan- og bygningsloven av Rett og slett, veiledning til byggeforskriften. Arbeidsmiljøloven av Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. Veiledning til Arbeidsmiljøloven nr.444. Normalreglement for sanitæranlegg, 4.utgave av 1998, utgitt av Kommunenes Sentralforbund. Våtromsnormen 30.2 Dokumentasjon. Forprosjekt med systemløsninger er basert på følgende: Arkitekttegninger datert fra SilHuett Arkitekter AS. Prosjekteringsmøter med referater. Brukeruttalelser. Befaring med vaktmester Dimensjonerende uteforhold. Anbefalte temperaturer innendørs ved lett aktivitet. Vinter: C. Sommer: C. Minimum vinter: -22 C. Maksimum sommer: +26 C Som dimensjonerende utetilstand sommer legges til grunn den tilstand som normalt ikke overskrides med enn 50 timer i året. n:\513\06\ \5 arbeidsdokumenter\54 pgl\forprosjekt alternativ a revisjon j02.docx Side 20 av 36

21 Maksimal temperatur: +26 C Relativ fuktighet ved maksimal temperatur, RH: 60 %. På dager med høye utetemperaturer er det vanskelig å unngå at temperaturen innendørs blir noe høyere enn de anbefalte verdier uten å installere kjøleanlegg. Overskridelse av den høyeste grensen bør derfor, ihht Plan- og bygningsloven, kunne aksepteres i varme sommerperioder med 50 timer. For å avhjelpe høye romtemperaturer må det vurderes å installeres utvendig solavskjerming mot øst og sør. Som dimensjonerende utetilstand vinter regnes 3-døgnsmiddeltemperatur: Minimumstemperatur: -22 C. (DUT) VVS- tekniske rom og føringsveier. For nye og ombygde arealer er teknisk rom plassert i eksisterende kjeller. Teknisk rom kjeller: Teknisk rom for henholdsvis ventilasjonsaggregat for system , varmepumpe med varmeinstallasjoner samt installasjoner for varmtvannsberedning. Tekniske føringer vil i hovedsak føres vertikalt i sjakter og horisontalt over himlinger fortrinnsvis i korridorer. De ventilasjonstekniske anleggene har slik oppdeling: - System Nybygg og ombygging for barnehage og skole. 31 SANITÆRANLEGG 31.1 Generelt. Generelt omfatter sanitæranlegget systemene tappevann, spillvann, overvann, sanitærutstyr samt noe spesialutstyr inne i bygget. Normer I hovedsak er anlegget dimensjonert og basert på normalreglementet for sanitæranlegg, tekniske bestemmelser og offentlige lover og normer. Innvendige anlegg Spillvann. Avløpssystemet for spillvannet vil bli utført som separatsystem og vil i sin helhet utføres som et selvfallsanlegg innvendig i bygget. Det etableres separat avløpsnett som tilkobles eksisterende ledningsnett på tomten. For nye bunnledninger benyttes PP- grunnavløpsrør, mens det for rør over gulv benyttes støpejernsrør på grunn av brann- og lydkrav Overvann. Avløpssystemet for overvannet vil bli etablert som separatsystem som tilkobles eksisterende ledningsnett på tomten. For bunnledninger benyttes PP- grunnavløpsrør, mens det for rør over gulv benyttes støpejernsrør på grunn av brann- og lydkrav. n:\513\06\ \5 arbeidsdokumenter\54 pgl\forprosjekt alternativ a revisjon j02.docx Side 21 av 36

22 31.4 Vannledninger. Vanninntaket forsynes med stengeventiler, filter, by - pass samt vannmåler som leveres av Verran kommune. Behovet for varmt forbruksvann dekkes via beredersentral som plasseres i teknisk rom. På beredersentral installeres blandeventil slik at skolding ved tapping unngås. Fra rommet føres varmt- og kaldtvannsledninger til ulike utstyr via sjakter og føres videre over himling i korridorer og frem til alt sanitærutstyr. Samtlige hovedledninger utføres i stive kobberrør, mens ledninger som blir lagt skjult frem til utstyr utføres som rør i rør anlegg. Kaldtvannsledninger isoleres med neoprencellegummi, mens varmtvannsledninger isoleres med mineralull. For å opprettholde varmtvannstemperaturen i ledningsnettet og besørge kort tappetid frem til utstyr etableres egen sirkulasjonsledning på varmtvannet. I spesielle tilfeller hvor rørene må legges synlig på grunn av bygningsmessige forhold, vil disse bli utført som forkrommede kobberrør Armatur Det medtas stoppekraner i anlegget for effektiv avstenging av seksjoner ved feil i anlegget. Stoppekranene skal være kuleventiler. Forøvrig skal det være kuleventiler foran hvert utstyr, alternativt plassert i sanitærskap i tilknytning til rør i rør systemet, for enklere servise på det enkelte utstyr. Alle stoppekraner monteres på slik måte at de er tilgjengelig og evt. merket dersom de er skjult over himling. Armatur i sanitærutstyr skal være ettgrepsarmatur med keramiske skiver i. h. til vanlig standard. Dusjer utføres med trykkstyrt armatur i vandalsikker utførelse. Sluker i dekker utføres i rustfritt stål tilpasset overflate på gulv. Brannskap med 30 m slange er medtatt i nødvendig omfang slik at alle rom kan nås. Berederne oppvarmes primært av det sentrale varmeanlegget, men det må tilføres EL- varme for å sikre tilstrekkelig temperatur på varmtvannet, blant annet for å sikre seg mot Legionella- bakteriene. Beredersystemet er bygget på slik måte at det lar seg gjøre å heve temperaturen i selve berederne samt hovedstrekkene i varmtvannssystemet. Dette for å gardere seg mot Legionella- bakterien Utstyr. Det er medregnet sanitærutstyr som ivaretar bygget med de romløsninger slik det framgår av arkitektens tegninger. Med hensyn til sanitærutstyr vil dette generelt bli installert av hvit porselen for klosetter og servanter, mens utslagsvasker og vaskekar/renner leveres av rustfritt stål. Der hvor det er praktisk mulig vil det bli montert veggklosett for å lette renholdet. Med hensyn til brannskap vil dette bli installert i hver etasje i nødvendig antall i hht forskriftskrav. I tillegg monteres håndslukkeapparater i tekniske rom i hht krav fra brannvesenet. I tilknytning til rør i rør systemet vil det bli installert sanitærskap hvor det kan plasseres avstengningsventiler til hvert enkelt utstyr. n:\513\06\ \5 arbeidsdokumenter\54 pgl\forprosjekt alternativ a revisjon j02.docx Side 22 av 36