Sammendrag: Nærings og fiskeridepartementet har sendt på høring en rapport om «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører».

Transkript

1 Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Byrådssak 1036/18 OSLO KOMMUNES HØRINGSUTTALELSE TIL N/ERINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET OM RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE OM LIKE KONKURRANSEVILKÅR FOR OFFENTLIGE OG PRIVATE AKTØRER Sammendrag: Nærings og fiskeridepartementet har sendt på høring en rapport om «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører». I rapporten foreslår arbeidsgruppens flertall blant annet at det skal innføres en generell plikt til å ha separat regnskap for den delen av offentlig virksomhet som utøver økonomisk aktivitet (kalt separat regnskapsplikt), med en tilhørende skatteplikt for denne delen. Arbeidsgruppen mener at dette er minimumstiltak for å sikre mest mulig like konkurransevilkår for offentlige og private virksomheter. Et mindretall går enda lenger og foreslår en generell plikt til å etablere et selvstendig rettssubjekt for den delen av virksomheten som utøver økonomisk aktivitet (kalt utskillelsesplikt). Utover regnskap og skatteplikt for økonomisk aktivitet anbefaler arbeidsgruppen blant annet begrensninger i skattefritak som pr. i dag gjelder for en rekke offentlige virksomheter. En konsekvens av dette kan være at eventuelle kapitalinntekter og utbytteinntekter m.m. fra offentlig eide selskaper blir skattlagt. Oslo kommune ser ikke noe behov for å innføre verken en generell separat regnskapsplikt, eller en generell utskillelsesplikt. Foreslåtte tiltak vil etter Oslo kommunes mening kunne føre til unødige offentlige kostnader og hindre det offentlige i å levere samfunnsnyttige tjenester på en mest mulig hensiktsmessig måte. De vil dessuten kunne føre til økning i administrative byrder og kostnader for det offentlige som heller ikke anses å være forholdsmessige for å oppnå formålet med tiltakene. Oslo kommune mener videre at foreslåtte tiltak går langt utover det som er nødvendig for å sikre hensiktsmessig etterlevelse av EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Arbeidsgruppen foreslår også å styrke håndhevelsen av EØS-reglene om statsstøtte ved å opprette et nasjonalt tilsynsorgan i tillegg til ESA. (ESA er et europeisk tilsynsorgan som fører kontroll med at land som er medlem av EØS-avtalen, herunder Norge, etterlever EØSavtalens bestemmelser, inkludert statsstøttereglene). Oslo kommune mener at det er unødvendig å opprette et nasjonalt tilsynsorgan som i tillegg til ESA skal føre kontroll med etterlevelse av EØS-avtalens bestemmelser om statsstøtte. Et mer hensiktsmessig tiltak hadde vært å styrke tilbud om rådgivning og veiledning på dette området, slik at både statlige og kommunale virksomheter har tilgjengelig nødvendig spisskompetanse som gjøre dem i stand til å etterleve et komplisert regelverk. De mest sentrale problemstillingene rapporten reiser er løftet frem og diskutert i byrådssaken. Oslo kommunes nærmere syn på arbeidsgruppens foreslåtte tiltak knyttet til disse hovedproblemstillingene fremgår under vedtakspunktet i saken.

2 Side 2 Saksfremstilling: Nærings- og fiskeridepartementet har den sendt på høring en rapport om like konkurransevilkar mellom offentlige og private aktører. Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av departementet. Bakgrunn for rapporten er blant annet at [Ålf'fAs overvåkningsorgan ESA. de siste tre årene har behandlet flere klagesaker fra private aktører som mener at offentlige aktører i markedet nyter godt av ulike konkurransefordeler kun i kraft av å være offentlige. liormalet med utredningen. slik det fremgar av rapporten. er at den skal «gi norske myndigheter ei god! grunnlag/or a iver/(selle lil/ak som skal sorgei/or al reguleringen av okonomisk aklit'ilel alovd av sia/en. Ifjlkeskommaner. kommuner. regionale lie/.s'e/orelak og helsefén'elak er i [rad med EUS-arialem regler om oljen/lig slolle. og at offenllige og prim/c ak/orer har like kon/(1irransevilkar. Samtidig er del rik/ig a sikre at de! offenllige er i sland til a lose sine oppgaver pa en god og effeklii' male». Rapporten inneholder en utredning av ulike forhold knyttet til EØS avtalens regler om offentlig støtte. Den presenterer også forslag til ulike tiltak som etter arbeidsgruppens mening kan sikre bedre etterlevelse av EOS-avtalens regler om offentlig støtte og gi like konkurransevilkår for offentlige og private virksomheter. Arbeidsgruppens forslag i rapporten er delt inn i tiltak som arbeidsgruppen anser som nødvendige etter EØS-avtalen. tiltak som kan bidra til å redusere risikoen for overtredelser og tiltak som ikke er påkrevd etter EOS-avtalen. men som kan være ønskelige av andre hensyn. Arbeidsgruppens synspunkter og anbefalinger er ikke enstemmige, og det er dissens på flere punkter. inkludert forslag til virkemidler og tiltak som skal sørge for etterlevelse av HØSavtalen. liøs-avtalens regler om offentlig støtte (statsstøttereglene) skal hindre at aktører som konkurrerer på tvers av landegrensene i EØS-markedet får en urettmessig konkurransefordel på grunn av offentlig støtte. Statsstøttereglene gjelder også i utgangspunktet for støtte til offentlige virksomheter dersom disse virksomhetene utøver «økonomisk aktivitet». slik dette er definert i EOS-avtalen. Statsstøttereglene vil i noen tilfeller også være til hinder for såkalt kryssubsidiering (der tilførsel av ressurser eller fritak fra økonomiske forpliktelser til skjermet virksomhet gir en indirekte økonomisk fordel for virksomhet som konkurrerer i et marked). Kryssubsidiering anses som konkurransevirende. og er en av problemstillingene som er behandlet i rapporten. Arbeidsgruppen har sett på hvilke tiltak som kan iverksettes for å hindre at det offentlige far konkurransefordeler i forhold til kommersielle aktører som følge av kryssubsidiering. for eksempel på grunn av skattefritak og konkursinnnunitet for offentlig virksomhet. Som et minimumstiltak har arbeidsgruppens flertall foreslått å innføre en generell separat regnskapsplikt. som innebærer at den økonomiske virksomheten fortsatt kan drives innenfor samme offentlige virksomhet men med separat regnskap og tilhørende skatteplikt. Mindretallets forslag går enda lenger da mindretallet foreslår å innføre en generell plikt til å skille ut offentlig økonomisk aktivitet/virksomhet i egne rettssubjekter (utskillelsesplikt). Også dette forslaget innebærer en tilhørende skatteplikt. Flertallet mener imidlertid at en plikt til skille ut økonomisk aktivitet i eget rettssubjekt ikke er nødvendig for å etterleve EØSavtalen.

3 Side 3 Arbeidsgruppens flertall mener at foreslåtte tiltak er minimumstiltak for å sikre mest mulig like konkurransevilkår for offentlige og private virksomheter og etterlevelse av EØS-reglene om statsstøtte. Arbeidsgruppen har også vurdert reglene for konkursimmunitet. men kom frem til at konkursimmunitet ikke innebærer ulovlig statsstøtte. Det er derfor ikke fremsatt forslag i rapporten om gjøre endringer i reglene for konkursimmunitet for offentlig virksomhet. I forlengelse av forslaget om skatteplikt for økonomisk aktivitet foreslår også arbeidsgruppens flertall at det må vurderes hvorvidt det skal innføres skatteplikt pa kapitalinntekter (utbytte, rente. gevinster m.m.). som skal gjelde for de virksomhetene som er skilt ut i eget selskap. Arbeidsgruppen foreslår videre å styrke håndhevelsen av EØS-reglene om statsstøtte ved å opprette et nasjonalt tilsynsorgan i tillegg til ESA (tilsynsorgan opprettet av EFTA (European Free Trade Association) for å kontrollere at EFTA-landene Norge. Island og Liechtenstein gjennomfører og folger reglene i EØS avtalen). Bvrådcn bemerker: Rapporten som Nærings- og fiskeridepartementet har sendt på høring reiser en del prinsipielle politiske spørsmål knyttet til kommunalt selvstyre. herunder organisering av offentlig forvaltning. offentlig tjenesteproduksjon. mulighetene for å produsere tjenester i egenregi og konkurranseutsetting av offentlige tjenestetilbud. Etter byrådens vurdering vil både en innføring av separat regnskapsplikt og en utskillelsesplikt. samt foreslåtte tiltak som medfører økt skatteplikt, kunne medføre næringspolitiske. økonomiske. administrative og sosiale konsekvenser - som ikke står i forhold til eventuelle fordeler. Byråden mener at arbeidsgruppens forslag verken kan anses som nødvendige eller som hensiktsmessige for å oppnå formålet med forslagene. nemlig å bidra til etterlevelse av statsstøttereglene og like konkurransevilkår for offentlig og privat virksomhet. Byråden mener at en generell separat regnskapsføring eller utskillelsesplikt vil kunne føre til unødige offentlige kostnader og vil kunne hindre det offentlige i å levere samfunnsnyttige tjenester som ikke nødvendigvis vil være økonomisk lønnsomme for en kommersiell aktør. Forslagene kan vanskeliggjøre -og i noen tilfeller hindre - det offentliges muligheter til å ivareta sitt samfunnsoppdrag på en god. kostnadseffektiv og samfunnstjenlig måte. Arbeidsgruppens forslag om endringer i skatteplikt vil ha større økonomiske konsekvenser for norske kommuner enn det som arbeidsgruppen anslår i rapporten. Samlet effekt av foreslåtte tiltak vurderes i rapporten å være på NOK 1.2 mrd. for offentlig sektor i Norge. Oslo kommunes anslag tilsier at konsekvensene vil være langt større. da foreslått skattelegging av f.eks. energiselskaper alene r vil redusere Oslo kommunes inntekter med inntil NOK 320 mill. Oslo kommune har et omfattende eierskap. og samlede konsekvenser vil være langt større. Kommunens virksomheter leverer også tjenester som gir betydelige inntekter. Aktiviteter som vil kunne bli berørt av arbeidsgruppens forslag omfatter inntekter fra gravstell 53 mill.. billettinntekter fra badene 28 mill.. billettinntekter og diverse salg ved Munchmuseet 21 mill. og inntekter fra parkeringsautomater 136 mill. Byråden mener videre at dagens nasjonale regler er tilstrekkelige for å sikre etterlevelse av EOS avtalens regler om statsstøtte. og at det er unødvendig å opprette et nasjonalt tilsynsorgan i tillegg til ESA. Etter byrådens oppfatning er hovedutfordringen når det gjelder statsstøttereglene at de byr på vanskelige vurderinger som fortsatt må gjøres selv om man innfører arbeidsgruppens forslag. Byråden er derfor av den oppfatning at et mer hensiktsmessig tiltak ville være å styrke statens rådgivningskompetanse og kapasitet. slik at både stat og kommune kan få god hjelp til å etterleve regelverket på dette området.

4 Side 4 Byråden slutter seg dermed ikke til arbeidsgruppens forslag. og anbefaler at kommunen avgir høringsuttalelse i tråd med det som fremgår av saksfremstillingen og vedtakspunktet i denne saken. Økonomiske og administrative konsekvenser Høringssaken har ikke Økonomiske eller administrative konsekvenser (men arbeidsgruppens forslag kan få flere økonomiske og administrative konsekvenser for offentlig virksomhet hvis de blir innført). Ved/akskompelanse [ bystyresak 218/01 av delegerer bystyret til byrådet å avgi høringsuttalelser på kommunens vegne. Byråden for finans innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: Byrådet avgir i henhold til delegert fullmakt følgende høringsuttalelse om rapporten «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører» som Nærings og fiskeridepartementet har sendt på høring : l. Prinsipielle bemerkninger Bakgrunnen for at Nærings- og fiskeridepartementet har bestilt den aktuelle rapporten. oppgis å være en verserende sak der ESA foretar en gjennomgang av klager på Norges etterlevelse av EØS-avtalens statsstøtteregler på områdene helse- og omsorg. utdanning. avfallshåndtering og sport/trening. Det dreier seg om i underkant av 10 saker over en periode på 20 år. Etter Oslo kommune vurdering gir ikke disse sakene grunnlag for a innføre nye nasjonale regler som foreslått. Oslo kommune er av den oppfatning at foreslåtte regler heller ikke er hensiktsmessige tiltak for å bidra til mer effektiv etterlevelse av statsstøttereglene. [ tillegg vil lbrslåtte regler kunne medføre negative konsekvenser for langt flere enn de som i praksis vil kunne rammes av statsstøtteforbudet. unødige offentlige kostnader og ha uheldige virkninger for offentlig sektors samfunnsoppdrag. Rapporten reiser en del prinsipielle spørsmål knyttet til kommunalt selvstyre. herunder organisering av offentlig forvaltning. offentlig tjenesteproduksjon. mulighetene for a produsere tjenester i egenregi og konkurranseutsetting av offentlige tjenestetilbud. Rapporten omfatter imidlertid ikke en tilstrekkelig vurdering av disse viktige problemstillingene. Både flertallets forslag om innføring av plikt til separate regnskap og mindretallets forslag om innføring av utskillelsesplikt. samt foreslåtte endringer i reglene for skatteplikt. kan ha næringspolitiske. økonomiske. administrative og sosiale konsekvenser. Disse kan være både uhensiktsmessige og tyngende. og veier ikke opp for eventuelle fordeler. Forslagene kan vanskeliggjøre og i noen tilfeller hindre -det offentliges muligheter til å ivareta sitt samfunnsoppdrag på en god. kostnadseffektiv og samfunnstjenlig mate. Oslo kommune registrerer dessuten at arbeidsgruppen ikke har synliggjort hele handlingsrommet norske myndigheter har etter EOS avtalens regler om offentlig støtte..»txrbeidsgruppen har for eksempel ikke foretatt en selvstendig vurdering av hvorvidt skattefritak og konkursimmunitet for offentlig virksomhet reelt sett utgjør ulovlig offentlig støtte. (Arbeidsgruppen har således ikke besvart hele mandatet fra departementet.) Oslo kommune savner også en erkjennelse av at «mer konkurranse» ikke er et mål i seg selv. Det offentlige har et samfunnsoppdrag og må forholde seg til en rekke forutsetninger og forventninger som ikke gjelder for kommersielle aktører. f.eks. en forventning om at det Saksnr.:

5 Side 5 offentlige sørger for en rekke tjenestetilbud som ikke nødvendigvis kan eller skal være lønnsomme dersom de blir utsatt for konkurranse. Forslagene innebærer at en rekke tjenester som det offentlige pr. i dag leverer i egenregi. selv om det kommersielt sett ikke er lønnsomt. vil kunne bli redusert eller forsvinne helt dersom de blir behandlet som kommersielle tjenester -uten at det er nødvendig for etterlevelse av statsstøttereglene i EOS avtalen. Eksempler på tjenester som kan bli berørt er tilbud i» svømmehaller. idretts faktivitetstilbud. praktiske hjemmetjenester. en del skolefritidstjenester og kulturtilbud. Rapporten legger opp til at det offentlige i Norge vil kunne bevege seg i retning av en slags «minimumsstat» eller «minimumskommune» dersom forslagene blir gjennomført. Etter Oslo kommunes mening er dette verken hensiktsmessig eller ønskelig. Oslo kommune slutter seg derfor ikke til de tiltak som foreslås i arbeidsgruppens rapport. 2. Separate regnskap og skatteplikt Arbeidsgruppens flertall har foreslått å innføre en generell plikt til å ha separate regnskap og skatteplikt for den delen av offentlig virksomhet som gjelder økonomisk aktivitet. Dette angis å være et minimumstiltak for å hindre brudd på reglene om statsstøtte (herunder kryssubsidiering) i de tilfeller der et offentlig organ også utøver økonomisk aktivitet. Et flertall av arbeidsgruppen mener at ovennevnte plikt er et minimum som må gjøres for å tilpasse seg statsstøttereglene som følger av EØS-avtalen. Oslo kommune mener at en potensiell ulempe både med flertallets og mindretallets forslag er at det kan være svært vanskelig å skille mellom økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet. Dette gjelder særlig på områder der den økonomiske aktiviteten er en integrert del av det totale tilbudet eller hvor kommunen forfølger sektorpolitiske målsetninger gjennom sin aktivitet og sine tilbud. f.eks. ved ulike hjelpetiltak til innbyggere slik som praktisk hjelp i hjemmet. Oslo kommune ønsker å påpeke at selv om man ikke innfører en generell plikt til separat regnskap eller utskillelsesplikt. så er det ikke noe som hindrer kommunen i å ha atskilte regnskap eller etablere egne rettssubjekter med skatteplikt i de tilfeller der dette anses som hensiktsmessig for å unngå brudd på statsstøttereglene eller anskaffelsesreglene. Oslo kommune har for eksempel skilt ut håndtering av næringsavfall i eget selskap som betaler skatt. Når det gjelder andre typer tjenester som for eksempel velferdstjenester. så er det opp til kommunen å bestemme om disse tjenestene skal produseres i egenregi eller kjøpes fra private aktører. jf. prinsippet om kommunalt selvstyre som drøftes nærmere i punktet om utskillelsesplikt. Oslo kommune mener at det både på velferdsområdet og andre områder er viktig at det offentlige står fritt til å tilby samfunnsnyttige tjenester til innbyggerne som ikke nødvendigvis er kommersielt lønnsomme. Forslaget til separat regnskapsplikt vil også ha en skattemessig utfordring for kommunen. som kan resultere i en betydelig nedgang i kommunens inntekter. Arbeidsgruppens forslag om endringer i skatteplikt vil ha større økonomiske konsekvenser for norske kommuner enn det som arbeidsgruppen anslår i rapporten. Samlet effekt av foreslåtte tiltak vurderes i rapporten å være på NOK 1,2 mrd. for offentlig sektor i Norge. Oslo kommunes anslag tilsier at konsekvensene vil være langt større. da foreslått skattelegging av f.eks. energiselskaper alene vil redusere Oslo kommunes inntekter med inntil NOK 320 mill. Oslo kommune har et omfattende eierskap. og samlede konsekvenser vil være langt større. Kommunens virksomheter leverer også tjenester som gir betydelige inntekter. Aktiviteter som vil kunne bli berørt av arbeidsgruppens forslag omfatter inntekter fra gravstell 53 mill.. billettinntekter fra Saksnr.: 20180l001-3

6 Side 6 badene 28 mill.. billettinntekter og diverse salg ved Munchmuseet 21 mill. og inntekter fra parkeringsautomater 136 mill. Arbeidsgruppens forslag vil i praksis bety at kommunen vil miste betydelige inntekter som følge av skatteleggingen. med en tilsvarende økning i inntekter for staten. llvis balansen skal opprettholdes, må kommunen kompenseres for nedgang i tilgjengelige midler via økte statlige tilskudd. da medfører forslagene ingen endring i realiteten. men derimot betydelig økning i byråkrati. administrasjonskostnader og mer uforutsigbarhet for hvilke tjenester kommunen skal være i stand til a tilby befolkningen. Når det gjelder situasjoner der det offentlige deltar som tilbyder i anbudskonkurranser. så folger det allerede av gjeldende rett at det skal være en reell konkurranse mellom tilbydere. uten en generell plikt. ] mange tilfeller innebærer dette at det offentlige må ha et separat regnskap eller skille ut den økonomiske aktiviteten i egen juridisk enhet for å kunne levere et tilbud. Det kan imidlertid ogsa treffes andre tiltak for å sikre at tilbudet er basert på reelle kostnader. Hva som skal til for å sikre en reell konkurranse kan variere i hvert enkelt tilfelle. og hva som er egnede tiltak bør kunne vurderes konkret av den enkelte offentlige virksomhet. Oslo kommune støtter dermed ikke flertallets forslag om tiltak som baserer seg på innføring av en generell plikt til separate regnskap og skatteplikt. 3. Utskillelsesplikt Arbeidsgruppens flertall mener at utskillelsesplikt (plikt til å skille ut økonomisk aktivitet i egen juridisk enhet underlagt alminnelig konkurs- og skattelovgivning) ikke er nødvendig for a etterleve EØS-avtalen. F.t mindretall på to medlemmer har likevel foreslått å innføre generell plikt til å skille ut økonomisk aktivitet i egne virksomheter. noe mindretallet anser som en hensiktsmessig løsning for å hindre brudd på reglene om statsstøtte (herunder kryssubsidiering) og sikre etterlevelse av markedsaktørprisnippet. Oslo kommune støtter ikke mindretallets forslag på dette punkt. og ønsker å kommentere forslaget på grunn av at de prinsipielle. økonomiske ogjuridiske spørsmål det reiser. Grunnlovens 49 slar nå fast at innbyggere har rett til a styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer. og at nærmere bestemmelser om det lokale folkevelgate nivaet fastsettes ved lov. 1 forslaget til den nye kommuneloven (Prop. 46 L ( ) har regjeringen ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslått å innføre bestemmelser som vil lovfeste prinsippet om kommunalt selvselvstyre. Departementets forslag til den nye kommuneloven gar blant annet ut på at loven skal inneholde omtale av enkelte prinsipper for forholdet mellom nasjonale myndigheter og det kommunale selvstyret. Ifølge lovforslaget skal dette bidra til a «A'/yrke de! kommunale selvstyre/». Videre fremgår det av departementets uttalelser i lovproposisjonen at den nye kommuneloven viderefører «kommunens vide adgang lil selv (i bes/einine egen organisering. Kommunene og./fylkeskornrnunene skal i.s'lor grad selv kunne velge hvordan de organiserer (leit-folkevalgte og den administrative delen av kommunen ellerfj*lkeskon'nnunen.» lin utskillelsesplikt vil etter Oslo kommunes oppfatning gripe direkte inn i kommunenes og fylkeskommuners selvstyre. herunder kommunenes og fylkeskommunenes frihet til å organisere seg slik de finner mest hensiktsmessig. Utskillelsesplikt reduserer med dette også etter Oslo kommunes mening kommunenes og fylkeskommunenes frihet til å organisere sitt tjenestetilbud på en samfunnstjenlig måte. Saksnr.: 20180l001-3

7 Side 7 Oslo kommune mener at det bor vises forsiktighet med a foresla tiltak som griper inn i prinsippet om kommunalt selvstyre. Oslo kommune anser også at det bør vises forsiktighet med å innføre tiltak som kan få store konsekvenser for organisering av offentlig sektor når vurderingene i hovedsak har sin bakgrunn i ESAsrc/opigc og generelle uiiu/elser som ikke har vær! gjenstand/or li'/.s'lrekkc/ig kon/rudiks/on. l,?tskillelse kan også bli uforholdsmessig tyngende og fa utilsiktede konsekvenser på andre mater. Det kan for eksempel oppsta utfordringer knyttet til arbeidstakeres rettigheter. inkludert ansettelsesforhold. lønns og arbeidsvilkår. pensjon etc. Det er uheldig dersom utskillelse resulterer i at arbeidstakere som blir en del av den utskilte virksomheten risikerer bortfall av sine rettigheter. dårligere lønns- og arbeidsvilkår eller en mindre forutsigbar arbeidssituasjon med på grunn av bortfall av konkursimmunitet. Utvalget har heller ikke omtalt det scenario at arbeidstakere kan bli nødt til å utføre oppdrag for begge virksomheter. dvs. bade den som skilles ut og den som det skilles ut fra. pa grunn av utilstrekkelig oppdragsmengde eller for stor oppdragsmengde i den ene delen. eller fordi det oppstår behov for overføring av kompetanse m.m. Oslo kommune anser det som viktig at kommuner har rett til a bestemme hvilken organisasjonsform som er mest hensiktsmessig ut ifra behovet for sektorpolitiske målsetninger. eierskapsstyring og kontroll. effektivitetsbetraktinger og hva som er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt. En utskillelsesplikt vil kunne innebære store administrative og økonomiske kostnader. Dette vil også kunne medføre bortfall av tjenestetilbud og dyrere tjenester til befolkningen. Samtidig er det ikke noe i veien for at utskillelse i konkrete tilfeller kan gjennomføres der dette anses som en bedre løsning. som Oslo kommune har gjort ved flere anledninger. ()slo kommune støtter av de grunner som er anført ovenfor ikke eventuelle tiltak som innebærer utskillelsesplikt. 4. Mer om forslaget angående skatteplikt for kapitalinntekter ] forlengelse av forslaget om skatteplikt for økonomisk aktivitet. foreslår arbeidsgruppen at kommunens kapitalinntekter fra selskaper de selv eier (allerede utskilt virksomhet) skal vurderes for beskatning. Arbeidsgruppens anvisninger for hvordan slik skatteplikt kan gjøres gjeldende. mangler etter Oslo kommunes oppfatning den symmetri man ellers har i skattesystemet ved at det ikke åpnes for skattefradrag for renteutgifter og tap. Arbeidsgruppens forslag er for eksempel ikke i trad med nøytralitetsprinsippet som ellers gjelder ved beskatning. ved at kapitalinntekter fra passive finansielle investeringer far en annen skattemessig behandling enn inntekter fra aktivt eierskap. Oslo kommune kan heller ikke se at det er gjort noen kvalifisert vurdering av om betydelige endringer i skattesystemet er nødvendige og hensiktsmessige for å iv areta konkurransehensyn. Her er det naturlig å papeke at sammenligning mellom privatpersoner og kommunens skatteposisjon. slik det fremgår av rapporten. er unyansert. De eneste det kan være relevant å sammenligne det offentlige med i ovennevnte Skattespørsmål er institusjonelle investorers skatteposisjon. Majoriteten av sistnevnte vil i realiteten ha tilsvarende skattefrihet for kapitalinntekter som kommunene har i dag. Arbeidsgruppens forslag vil etter Oslo kommunes vurdering bidra til å svekke kommunenes mulighet for å forvalte det offentlige eierskapet på samme vilkår som institusjonelle og store private eiermiljøer. Dette vil igjen kunne undergrave offentlig eierskap og føre til mer. ikke mindre. ulikhet både i konkurransevilkar mellom offentlige og private og som ytterste konsekvens mer ulikhet i samfunnet ellers.

8 Side 8 Oslo kommune slutter seg dermed ikke til arbeidsgruppens anbefalinger på dette punkt. 5. Kontrollregime Arbeidsgruppen foreslår a innføre et nytt. nasjonalt organ som skal fore tilsyn med offentlige aktørers etterlevelse av statsstotteregelverket (dvs. et overvakningsorgan i tillegg til ESA). Slik Oslo kommune ser det. er det verken nødvendig eller hensiktsmessig å etablere et nytt. nasjonalt tilsvnsorgan for å kontrollere etterlevelse av statsstøttereglene. Etter Oslo kommunes oppfatning håndheves EOS-avtalens forbud mot offentlig støtte (EOS avtalen artikkel 61) i tilstrekkelig grad allerede i dag av overvåkningsorganet ESA. Oslo kommune mener forslaget om ytterligere et kontrollorgan ikke loser de reelle utfordringene knyttet til etterlevelse av EOS reglene om statsstøtte. Utfordringene dreier seg nemlig slik Oslo kommune ser det først om fremst om lite tilgjengelige og kompliserte statsstøtteregler - og lite pedagogisk veiledning til reglene. Et mer hensiktsmessig tiltak hadde vært å styrke tilbud om rådgivning og veiledning på statsstotteomradet. slik at både statlige og kommunale virksomheter kan stå bedre rustet til a foreta de vurderinger og grep som i konkrete saker er nødvendige for å sikre etterlevelse av statsstøttereglene. Oslo kommune støtter av de grunner som er nevnt ovenfor ikke arbeidsgruppens forslag om innføring av et nytt. nasjonalt tilsynsorgan for etterlevelse av EØS-avtalens statsstøtteregler. Byråd ', ely/g for finans. den U a MÅ; 201B ',, l), Byrådet tiltrådte innstillingen fra byråden for finans. &yrådet. de 1 5 MA} 2018 k/vxa/ Vedlegg tilgjengelig på Internett: ingen Vedlegg ikke tilgjengelig på Internett: ingen