.. en likemann er en medgåer som er en god lytter.

Transkript

1 for Personskadeforbundet LTNs likemenn.. en likemann er en medgåer som er en god lytter. Sekretariatet: Telefon: E-post: Adresse: Hausmanns gate 19, 0182 Oslo Vedlegg (bakerste side): eksempel på taushetserklæring

2 Tema: 1. Likemannsarbeid Side: 1.1. Versjon: 2. Dato/år: LIKEMANNSARBEID Personskadeforbundet LTN har etablert et landsdekkende nettverk av likemenn innen kategoriene hode-/nakkeskade (kognitiv svikt), pårørende, etterlatte, ungdom og yrkessjåfører. Noen lag har også likemenn på sykehus. Hensikten med likemannsarbeidet er at den som ønsker skal få snakke med en som har lignende erfaringer og som derfor bedre kan forstå hvordan den hjelpetrengende har det. Alle likemenn har taushetsplikt og er forpliktet til å undertegne taushetserklæring. Likemennene er også forpliktet til å sette seg godt inn i Personskadeforbundet LTNs vedtekter, handlingsplan, medlemstilbud og ulike medlemskapstyper; info om dette finnes på våre hjemmesider: Likemannen er ikke fagperson/terapeut og verken skal eller kan ta ansvar for den hjelpsøkende. Likemannen er en medgåer. Likemannen er heller ingen fagperson på områdene erstatningsrett og helserett, men har egne erfaringer fra like situasjoner. Ved behov; henvis til sekretariatet på telefon eller e-post: post@ltn.no En likemann er et medmenneske og en god lytter. Ofte trenger den som tar kontakt bare å bli lyttet til, andre ganger trengs konkrete råd. Likemannen har egne erfaringer som skadet, pårørende eller etterlatt, og med prosessen etter hendelsen. Likemannen skal sette sin egen sak til side og være opptatt av den andres sak. Likemannens egne erfaringer vil være et bakteppe til forståelse for den andre. Likemannen klarer å sette grenser for eget engasjement, både følelsesmessig og tidsmessig. Likemannsarbeid er frivillig og ulønnet. I Personskadeforbundet er det mest vanlig at man snakker med en likemann på telefon. Noen lag har egne likemannstelefoner. Det er den som søker hjelp som kontakter likemannen. Dersom likemannen trenger støtte/hjelp i sitt arbeid er det viktig at likemannen kontakter sitt eget lag; enten leder i likemannsutvalget eller lagets leder, eller andre likemenn. Kurs for forbundets likemenn arrangeres årlig i regi av forbundet sentralt og i enkelte lag. Hvem kan bli likemann? Alle som er medlemmer i forbundet kan bli det; enten de selv er skadet, pårørende eller etterlatte. Likemenn må gå på kurs og godkjennes av styret i sitt lokal- / fylkeslag, som også har ansvaret for oppfølging av sine likemenn. Likemannsarbeidet er forankret i lagene. Hvert enkelt lokal-/ fylkeslag skal ha oppdatert, skriftlig oversikt over sine likemenn. Det er forbundet sentralt som er ansvarlig for utarbeidelse og oppdatering av denne oversikten, etter informasjon fra lagene. Forbundet sentralt arkiverer alle taushetserklæringene.

3 Tema: 2. Om Personskadeforbundet LTN Side: 2.1. Versjon: 2. Dato/år: Om Personskadeforbundet LTN Forbundets organer er: 1. Landsmøtet 2. Landsstyret 3. Sekretariatet 4. Fylkeslag/fylkesstyret 5. Lokallag Forbundet ble stiftet i 1984 under navnet Landsforeningen for trafikkskadde i Norge (LTN) av mennesker som hadde fått livet endret av trafikkulykker. 8.mai 2012 endret forbundet navn til Personskadeforbundet LTN. Bakgrunnen for navneendringa var at forbundet i mange år har arbeidet for mennesker med alle typer skader, uavhengig av hvordan skaden har oppstått. Forbundet er til for alle med ervervet skade. Vi er der for skadde, pårørende og etterlatte. Ca har fått hjelp siden starten og vi har i dag ca medlemmer. Forbundets fokusområder er realisering av rettigheter knyttet til helse, erstatning, NAV og kommunale helsetjenester samt kognitiv svikt. En viktig del av sekretariatets funksjon er rådgivning innen disse områdene. Forbundet arbeider med forebyggende arbeid generelt og trafikksikkerhet spesielt. Vi bidrar med innspill til lovendringer og er høringsinstans bl.a. innen helse, samferdsel og Statsbudsjettet. Forbundet sentralt har ansvaret for medlemsregisteret. Medlemsbladet Magasinet for Personskadeforbundet LTN kommer ut 10 ganger i året. Forbundet sentralt tilbyr ulike kurs til alle medlemmer i hele landet. Forbundet har 41 lokal- og fylkeslag, og er representert i alle fylker. Lagene drives som selvstendige enheter, har egne styrer og organiserer sitt likemannsarbeid. Lagene har ulike aktivitetstilbud til sine medlemmer; både faglig og sosialt.

4 Tema: 3. Hva bør gjøres når ulykken er ute? Side: 3.1. Versjon: 2. Dato/år: Hva bør gjøres når ulykken er ute? Umiddelbart etter: Så snart som mulig: Kontakt politiet. Alle trafikkulykker med personskade skal meldes til politiet! Oppsøk lege snarest mulig, få journalført alle symptomer nøyaktig. 16 dager etter sykmeldingsdato vil du få en kontaktperson/saksbehandler hos NAV. Husk å skrive ned navn og kontaktinfo. Kontakt Personskadeforbundet for å komme i kontakt med rådgiver og eventuelt advokat. Finn alle forsikringer du har tegnet/er tilknyttet: ulykke, arbeidsgiver, organisasjoner, ektefelle/samboer, ferie og fritid, pensjon, gjeld og lignende. Alle forsikringsselskapene du har forsikring i må ha melding om ulykken og skaden. NB! En trafikkskade kan også være en yrkesskade hvis personen er på reise i forbindelse med jobb! Generelt: En erstatningssak etter personskade tar tid. Først når du vet hvordan framtida blir kan du få et så korrekt oppgjør som mulig. En likemann skal ikke vurdere erstatningssaker, men henvise til Personskadeforbundet LTNs rådgivere. Rimelige og nødvendige advokatutgifter er dekket av bilansvarsforsikringen ved trafikkulykker og av yrkesskadeforsikringen ved yrkesskader. Dersom du har vedvarende eller får nye smerter/vansker: gå til lege jevnlig for å få det journalført.

5 Tema: 4. Å holde oversikt over egen sak. Side: 4.1. Versjon: 2. Dato/år: Å holde oversikt over egen sak Ta vare på alle kvitteringer, vedtak og andre papirer relatert til ulykken/skaden. Få egne kopier av epikriser, testresultater og papirer fra helsevesenet til å ha i permen. Ved en varig skade blir det mye papirer som det er nyttig å ha et godt system for. Bruk for eksempel en A4- perm for hvert tema: Helse/diagnose for epikriser, testresultater m.m. NAV for vedtak og informasjon fra NAV Hjelpemidler for søknader og vedtak vedr. hjelpemidler Advokat for korrespondanse til og fra advokat Skatt for papirer til og fra ligningskontoret Forsikringer Økonomi for kontoutskrifter, lån og lignende Før oversikt over saksbehandlere og behandlere innen de forskjellige temaene, og oppdater ved bytte. Pass på at brev du sender ut er datert, ta kopi og sett inn i permen under rett tema. Arkiver papirene slik at nyeste dato ligger øverst. Almanakk: Forutsatt at almanakken blir ført og brukt gir den en komplett oversikt over det som allerede er gjort og hva som skal gjøres fremover. Almanakken bør være så stor at det er plass til å skrive, men ikke større enn at den er enkel å ha med seg rundt.

6 Tema: 5. Samarbeid med det offentlige Side: 5.1. Versjon: 2. Dato/år: Samarbeid med det offentlige Skadde mennesker vil vanligvis komme i et samarbeidsforhold til det offentlige hjelpeapparatet. Det kan bety lege, helsesøster, NAV, sykepleier, hjemmehjelp, tannlege med flere. Slike forhold innebærer både å gi og ta og kunne ta hensyn til andre. I tillegg er det en stor fordel å kunne begrunne egne behov på en god måte. Skriftlig presentasjon Det er viktig å kunne presentere seg, spesielt hvis sykdommen eller skaden ikke synes utenpå. En skriftlig presentasjon strukturerer informasjonen. Den sikrer at alt viktig er med, og den kan brukes i ulike situasjoner: overfor saksbehandlere, terapeuter, venner, kollegaer og andre. Maksimum 1 A4 side. Pass på at den skriftlige presentasjonen alltid er oppdatert! Forbered deg skriftlig til møter. Skriv ned det du vil si, og gi til den du har møte med. Ta en kopi selv og sett i permen, så vet du når du har tatt opp hva. Individuell plan Brukere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester (for eksempel fysioterapeut, ergoterapeut, hjemmesykepleie osv.) har rett til å få utarbeidet individuell plan. Barn, og pasienter under psykisk helsevern, har rett til individuell plan uavhengig av de 2 ovennevnte forutsetningene. Fremgangsmåte Brukeren kan selv be om individuell plan. Henvendelse kan rettes til behandler som har plikt til å informere kommunen om behovet. Man kan også henvende seg til koordinerende enhet i kommunen. Behovene vurderes, og hvis man har krav på individuell plan oppnevnes en koordinator. Brukeren kan selv komme med forslag om hvem man ønsker som koordinator. Koordinatorens oppgave er å innkalle de som bør være med, kartlegge behov og følge opp planen. Andre etater (for eksempel NAV) kan bes om å delta, men er ikke pålagt å stille. Alle involverte er underlagt lov om taushetsplikt og man må gi skriftlig samtykke før reelt samarbeid kan starte. For mer informasjon om Individuell plan; se Helsedirektoratets sider på

7 Tema: 6. Helsetjenester og offentlige tjenester. Side: 6.1. Versjon: 2. Dato/år: Helsetjenester og offentlige tjenester Norges helsetjenester er delt i 1. linjetjenesten og 2. linjetjenesten. 1. linjen er kommunehelsetjenesten som har ansvar for forebygging, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg. Det er den enkelte kommune som har ansvar for å ha denne tjenesten, og den er regulert i lover og forskrifter. Det er lovpålagt at kommunen skal ha lege, helsesøster, fysioterapeut og hjemmetjenester. Mange kommuner har også jordmor og ergoterapeut knyttet til kommunehelsetjenesten. Fastlegen er det viktigste leddet i rehabiliteringen i kommunene. Fastlegeordningen sikrer at alle har en lege. Fastlegen får tilskudd fra det offentlige, og er den som skal henvise pasienten videre til spesialisthelsetjenesten ved behov. Spesialisthelsetjenesten omfatter stort sett alle andre helsetjenester og er organisert i sykehus og private legespesialister. Øyeblikkelig medisin og andre tjenester som krever spesiell kvalitet/kapasitet er for det meste organisert under sykehusene. Mange private virksomheter har avtale med det offentlige, og blir på den måten en del av spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at private virksomheter har avtale for å komme under frikort. Lov om pasientrettigheter gir pasienter fritt sykehusvalg, det vil si rett til å velge sykehus eller behandling på samme nivå. Du kan lese mer om fritt sykehusvalg her:

8 Tema: 7. Økonomi Side: 7.1. Versjon: 2. Dato/år: Økonomi Ved skade vil de fleste oppleve en betydelig endring i egen økonomi. Det første året man er sykemeldt har man rett på sykepenger, med en maks. grense på 6 ganger grunnbeløpet. Etter året med sykepenger søker man over på arbeidsavklaringspenger og inntekten blir redusert til 66 % av sykepengegrunnlaget. Man har ikke mulighet som før til å ta ekstrajobber eller å spe på inntektene på annet vis. Det er egne regler ved yrkesskade i forhold til trygdeytelser! Oversikt over finansene Mange holder oversikten ved å bruke nettbank for betaling av regninger og løpende oversikt over kontoer. Bankene har også en telefontjeneste. Økonomisk oversikt Lag perm! Ta vare på alle økonomiske oversikter og kvitteringer (for eksempel reiseregninger, km-stand). Sett dem fortløpende inn i perm (etter dato med det nyeste øverst). Årsplanen er viktig for oversikten. Skaff deg hjelp hvis nødvendig Man kan søke hjelp for å få oversikt over privatøkonomien. Banken vil kunne gi noe rådgivning, i enkelte tilfeller også NAV. For noen kan det være nødvendig å bruke regnskapsfører. Av og til fører en hjerneskade til at personen mister evnen til å styre pengebruken. Andre kan bli så sparsomme at de ikke engang tar seg råd til å betale faste utgifter. Begge varianter er svært ødeleggende for privatøkonomien, og man trenger hjelp. Lån/refinansering Ved langvarig sykdom/skade bør man kontakte bank eller forsikringsselskap for å diskutere betingelsene rundt eventuelle lån. Ikke la det gå for lang tid før banken kontaktes!

9 Tema: 8. NAV Side: 8.1. Versjon: 2. Dato/år: NAV NAV (Arbeid og Velferdsetaten) innvilger bistand etter Lov om folketrygd. De skal gi økonomisk hjelp ved sykdom, skader, arbeidsløshet, uførhet med mer. Folketrygden dekker også utlegg til medisinsk behandling og rehabilitering og til yrkesmessig attføring, som vil si tilbakeføring til arbeidslivet. NAV skal hjelpe og følge opp personer som har falt ut eller står i fare for å falle ut av arbeidslivet. Saksbehandler i NAV skal sammen med bruker jobbe for at det blir satt sammen et helhetlig og individuelt tilpasset tilbud frem mot avklaring. Under følger en kort innføring i de ytelsene som er mest vanlige for våre medlemmer. Sykepenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Som arbeidstaker har man rett på sykepenger fra første dag. Sykepengene utgjør 100 % av arbeidsinntekt opp til 6 ganger grunnbeløpet. Du kan motta sykepenger i inntil ett år. Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre arbeidstakere inntekt i perioder de er uten inntekt på grunn av sykdom eller skade og har behov for bistand for å komme i arbeid. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV. Arbeidsavklaringspengene utgjør 66 % av inntektsgrunnlaget. Som hovedregel kan man motta AAP i fire år. Uførepensjon (også kalt uføretrygd) er en pensjon som skal sikre inntekt til livsopphold for den som har fått arbeidsevnen langvarig nedsatt med minst 50 % på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Grunnstønad kan søkes dersom du har visse ekstrautgifter som har oppstått på grunn av sykdom, skade eller lyte. Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har. Grunnstønad gis ikke til engangsutgifter, men til utgifter som er stadig tilbakevendende. Hjelpestønad kan gis til personer som har et særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller har en medfødt funksjonshemming. For barn og unge under 18 år som har et vesentlig større tilsynsbehov kan det søkes forhøyet hjelpestønad. Se mer om NAV på Her kan man også finne sitt lokale NAV-kontor og informasjon om forskjellige tjenester. Henvis den hjelpsøkende videre til rådgiver i Personskadeforbundet LTN.

10 Tema: 9. Erstatningen Side: 9.1. Versjon: 2. Dato/år: Erstatningen Alle registreringspliktige kjøretøy skal være forsikret. Den som er blitt påført skade i en trafikkulykke har krav på erstatning fra det forsikringsselskapet hvor den ansvarlige bil er forsikret (ansvar). Dette er pålagt i lovs form gjennom bilansvarsloven (BAL). Loven gir rett til erstatning uansett skyldspørsmål, et såkalt objektivt ansvar. Det rettslige utgangspunkt er at skadelidte skal gis full erstatning for de tap som oppstår. Etter en trafikk- eller yrkesskade har man en frist på 3 år til å melde skaden. Ved private ulykkesforsikringer er fristen 1 år. Hvis man har opptrådt uaktsomt og på den måten "med vilje eller aktløshet har medvirket til skaden", kan erstatningen avkortes i henhold til 7 i bilansvarsloven. Avkorting kan være aktuelt ved grove brudd mot vegtrafikkloven. Ved kjøring i ruspåvirket tilstand faller retten til erstatning ofte helt bort. Kollektive transportmidler, herunder også trikk og tog, omfattes også av det objektive ansvar. Det gjør ikke rene sykkelulykker. Hvis man blir skadet på eller av sykkel er man avhengig av private ulykkesforsikringer. I enkelte tilfeller kan man reise krav mot den som har forvoldt skaden, og dennes private ansvarsforsikring. Yrkesskader Arbeidsgiver plikter å tegne yrkesskadeforsikring for alle ansatte. Den som har blitt skadet i arbeidsuhell har krav på erstatning i henhold til regler i folketrygdloven (ftrl) og yrkesskadeforsikringsloven (ysfl) uten hensyn til skyld; såkalt objektivt ansvar. Det rettslige prinsippet er som ved bilansvaret at skadelidte skal ha full erstatning. Reglene for utmåling av erstatning ved yrkesskader er på noen områder standardiserte. Fritidsulykker Dersom man er skadet i en fritidsulykke er man avhengig av private forsikringer. Erstatningsprosessen En personskadesak tar lang tid. Det kan være frustrerende for personen det gjelder og de rundt. Det er viktig at man ikke godtar et oppgjør før man vet hvor frisk man blir, da det er vanskelig å få gjenopptatt en sak. Det er viktig at man får riktig advokat til å hjelpe seg. Det bør sendes inn advokatvalgskjema til sekretariatet, som har egen rådgiver på dette området, og som samarbeider med forbundets advokatnettverk. Likemannen skal ikke selv sette vedkommende i kontakt med advokat.

11 TAUSHETSERKLÆRING FOR LIKEMANN i Som likemann i Personskadeforbundet LTN lover jeg å følge vedtektenes 11: Tillitsvalgte har taushetsplikt i samsvar med Lov om personvern, og skal underskrive en egen taushetserklæring. Taushetsplikten er bindende også etter at den tillitsvalgte har fratrådt. Taushetsplikten gjelder all informasjon jeg som likemann får om de som kontakter meg for å få hjelp. Jeg kan drøfte med andre likemenn i Personskadeforbundet LTN min veiledning og prinsipielle/generelle sider ved det å være likemann. Fyll ut tydelig, helst med blokk-bokstaver: Navn: Adresse: Telefon: Fødselsdato/år: E-post: Jeg er medlem i LTN-laget i: Sted, dato og år: Underskrift: