Fellesnemnda dagar att

Transkript

1 Fellesnemnda dagar att

2 Utsendt dagsorden

3 Orientering om status i arbeidet v/ Ole John Østenstad

4 Personal Krevjande periode Innplassering av alle tilsette Medio mars Organisering av kvar enkelt eining og fysisk organisering bør vere på plass Frist 8. februar Arbeidsgruppe har arbeidd med å få lik struktur på leiarnivået under einingsleiarane Utsending av arbeidskontrakter til alle Utlysing av stillingar Tre kommunalsjefsstillingar Skule Barnehage Kultur og idrett Søknadsfrist 15.februar 12 einingsleiarar Gjennomgang av særskilde lønsordningar og særavtaler

5 Kyrkja Etablert faste dialogmøte med kyrkjeverge/prosjektleiar Inger Hageberg Øvrebø

6 Politiske arbeidsgrupper Politisk organisering Delegeringsreglement ferdig Reglement for politiske utval Finansreglement, økonomireglement og reglement for «råda» - kjem seinare Kommunal eigarskap Eigarskapsstrategien ferdig Vurdering av dei enkelte selskapa mars eller april 2019 Framtidas lokaldemokrati Vurderer forsøk med oppgåveutval og andre ordningar for deltakande demokrati

7 Kommuneval September 2019 Brev til partia om innsending av partilister Frist: 1.april 2019, kl Møte i valstyret

8 Bruk av kommunehusa Intensjonsavtalen Lys i alle fire kommunehusa Tilrettelegge for arbeidsplassar i alle fire kommunehusa Kommunesenter for alle einingane er Førde Arbeidsgruppe Medlemmar Oppgåve Besøkt alle kommunehusa sett mange rom og møtt mange kollegaer Førebelse konklusjonar Gode møterom og tekniske løysingar!! Innbyggartorg i alle kommunehusa Arbeidsplassar Førstelinetenester helse/sosial Ambulante tenester

9 Samtalar med eksterne leigetakarar i Førde rådhus Kartlegg ledige lokale i Førde sentrum Utfordrar kommunedirektør/leiargruppe Husmøte Førde rådhus Møte med alle einingsleiarane frist tilbakemelding Møte med biblioteka Møte med «Framtidas lokaldemokrati» drøfte innhald i innbyggartorga Utsending arbeidskontrakter april juli 2019

10 Prosjektoversikt Utfordringar Elektronisk pasientjournalsystem Ressursfordeling skule Organisering av skuleåret Infrastruktur IKT Eigedomsskatt Fullstending oversikt blir sendt ut som referatsak til neste møte i fellesnemnda

11 Stort arbeidspress store saker I tillegg til kommunesamanslåinga mange store saker i kommunane Førdepakken Indre Øyrane/ Førde vidaregåande skule Moskog/Sunnfjord næringspark Engebø-prosjektet Flyruter Energi-fusjon Store og mange utbyggingsprosjekt Rekneskapsavslutning og årsmelding/-rapport ++++ Mange tilsette har stort arbeidspress og må handtere ulike roller

12 Orientering frå oppvekstområdet v/ Helge Sæterdal Generelt om status i arbeidet til oppvekstnettverket Reglement/vedtekter SFO og barnehage PPT

13 Sunnfjord kommune Prosjektnettverket oppvekst Orientering fellesnemnda

14 Generelt om status i arbeidet til oppvekstnettverket Reglement/vedtekter SFO og barnehage PPT Tidsramme

15 Prosjektnettverket oppvekst Barnehage, skule, PPT og flyktningopplæring Atle Fasteland - kommunalsjef skule/leiar Merete G. Birkeland kommunalsjef Gaular Lise Toverud kommunalsjef Jølster Turi Bruland Oppvekstutviklar Naustdal Helge Sæterdal kommunalsjef Førde/konst. Kommunalsjef barnehage Stian Jakobsen HTV Unio Jetvard Kalland sekretariatet

16 Hovudområda på Oppvekst 3 overordna område som det må arbeidast med fram til Organisering ( mest fordeling av ressursar) 2. Fagutvikling ( skjer mykje sentralt på denne sektoren) 3. Styringsdokument ( samordning for å få lik praksis)

17 Hovudområde Oppvekst. Organisering status Organisering av skuleåret Del 1. Tal skuledagar i veka og skuleruta. Handsama i Fellesnemnda i november Ressursmodell barnehage ( Sunnfjordbarnehagen). Omfattar ikkje dei private barnehagane. Arbeidsgruppa har levert eit forslag. Må tilpassast dei økonomiske realitetane SFO ( ressursar, opptak og vedtekter). Framlegg har vore på høyring Ressursmodell skulesektoren (Sunnfjordskulen). Arbeidet er i sluttfasen. Har m.a. venta på framlegg til organisering av skuleåret. Organisering av skuleåret. Del 2. Fordeling av skuletimar mellom dei ulike årsstega m.m. Arbeidet ferdig i desse dagar. Avhengig av organisering av skuleskyssen

18 . Ressursmodell skulesektoren (Sunnfjordskulen). Skulestruktur, ny modell skuleåret 2019/2020. Spørsmål frå Senterpartiet Den nye modellen er enno ikkje klar, og den er tenkt å starte skuleåret 2019/2020. Er det kartlagt korleis den vil berøre ressursane som er sett av i kvar kommune til skule dette året? Vil det skape meirutgifter for dei fire kommunane i dag å innføre dette før kommunane er slått saman? Kva er grunnen til å ein startar med den nye modellen i 2019/2020, eit halvår før samanslåinga er eit faktum? Og kva villle vore ulempen med å flytte denne starten til 2020/2021? Arbeidet til gruppa som jobbar med skulestruktur skulle vore avslutta i oktober. Kva er grunnen til utsetjinga? Vil utsetjinga føre til tidspress for dei som skal leggje til rette for det nye skuleåret? SP

19 Ressursmodell skulesektoren (Sunnfjordskulen). Meir omfattande arbeid enn berekna og ulike ordningar i dei 4 kommunane. Målet er modell som skal stå seg framover innanfor dei økonomiske rammer som kommunane(sunnfjord kommune) har. Ulik oppfatning av oppstart av modellen. Treng ikkje starte 2019/2020 Ressursane for hausten ligg i kvar kommune sitt budsjett. Ikkje problem å ha overgangsordningar der full effekt frå skuleåret 2020/2021. Legg då premissane i budsjett for Sunnfjord for Kva konsekvensane av å vente til skuleåret2020/2021 vil vere, er avhengig av kvar kommune sine rutinar?

20 Hovudområde oppvekst. Fagutvikling Kompetanseplan Oppvekst. Under arbeid Inkluderande skule og barnehage. Ressurspersonar. Ferdig desember 2019 Fagfornying/Revidert (ny læreplan). Overordna styringsgruppe. Oppstart august Ferdig august 2020 Rammeplan for barnehagen. Gjeld frå og arbeidet er kontinuerleg. Overordna styringsgruppe

21 Hovudområde Oppvekst. Styringsdokument. Status Ordensreglement/Rutinar ny 9A. Vedtak fellesnemnd nov Visma Flyt skule. Prosjektleiar i SYS IKT. I drift frå Vedtekter barnehage. Utgreiing.. Har vore på høyring Flyktningar, opplæring, integrering. Arbeidet i sluttfasen Elevarkiv/barn. Arbeidsgruppe arkiv Barnehageopptak. Rutinebeskriving. Under arbeid

22 Hovudområde Oppvekst. Styringsdokument Tilpassa opplæring og spes.ped skule og barnehage. Arbeidsgruppe. Arbeidet i gang Plan for overgangar. Arbeidsgruppe oppstart august 2019 og ferdig Morsmålsoplæring og særskilt norskopplæring. Rutinebeskriving. Avtale med private barnehagar. Felles kvalitetssystem ( 13.10) Arbeidsgruppe Oppstart Januar Ferdig PPT. Overordna styringsgruppe. Oppstart mai Ferdig ( avhengig av fylkeskommunen) Diverse samordning med personale særleg for lærarar

23 Kommunale vedtekter for barnehagane i Sunnfjord kommune. Framlegg vore på høyring i dei 4 kommunane Barnehagelova fastset mykje av rammene for kva som skal vere med. Punkt som må sjåast ekstra på. 4.2 Opptaksmynde. 4.3 Opptakskrets 4.4 Opptakskriterier 7 Foreldrebetaling 8 Opningstider 9 Arealnormer

24 4.2 Opptaksmynde Framlegg: Delegert til rådmann som kan delegere vidare til styrar Høyringa: Ingen merknader

25 4.3 Opptakskrets Framlegg: Kommunen er opptakskrets, men barnet vil i utgangspunktet verte teke opp i næraste barnehage i den skulekrinsen barnet høyrer til. Opptaksmyndet kan gjennom samordna opptak utvise skjønn ved fordeling av barn mellom barnehagane. Høyringa: Mange er opptekne av at avstanden til barnehagen ikkje bør vere for lang og at kommunen ikkje nyttar høve til å sende ungane langt for å oppfylle retten til barnehageplass. Men det er også peika på at foreldra bør kunne velje plass ut frå kva som er mest praktisk for dei. T.d. nær arbeidsplass eller nær heimen. Også teke opp dette om skulekrets er absolutt. T.d. Skilbrei høyrer til Bygstad men må kunne søke i Førde dersom dei jobbar der.

26 4.4 Opptakskriterier Framlegg: 1. Barn med nedsett funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal gjerast ei sakkunnig vurdering for å vurdere om barnet har nedsett funksjonsevne, jamfør Lov om barnehagar Barn som det er fatta vedtak om etter lov om barneverntenester 4-12 og 4-4 andre og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage, jamfør Lov om barnehagar 13. Ved søknad om opptak etter prioritert kriterium skal det leggast ved dokumentasjon av nyare dato frå sakkunnig instans som barnevern, helsestasjon, lækjar, PPT. I dokumentasjonen skal det klårt gå fram kvifor barnet har særleg trong for barnehageplass. Søkjarar som ikkje kjem inn under kriteria over, vert prioritert etter alder. Når barn er tildelt barnehageplass, vil barnet bli prioritert inn i same barnehage som søsken.

27 4.4 Opptakskriterier Høyringa Bør minoritetsbarn ha prioritet? Bør presiserast kva som kjem først av alder og søsken

28 7 Foreldrebetaling Framlegg: Rådmann fastset foreldrebetalinga og søskenmoderasjon inkl. reduksjon p.g.a. låg inntekt innanfor ramma av lov og forskrift. August er betalingsfri (11 mnd betaling). Høyringa: Nokre påpeikar at det må vere lik foreldrebetaling i heile kommunen. Greitt med august som betalingsfri månad.

29 8 Opningstider og ferie Framlegg: maks 10 timar og drift heile året men stengt jule og nyttårsafta. Borna skal ha 3 veker samanhengande ferie mellom 1.juni og 1.september. Må vere 6 born for å halde oppe drifta Høyringa: Nokre meiner at 10 timar er for lenge og at tida kvar unge er i barnehagen bør avgrensast. Positivt med stengt jule og nyttårsafta. Bør ferien til ungane avgrensast til skuleferien. Små barnehagar har utfordring med å halde opp og avvikle ferie samstundes. Nokre påpeikar at talet på 6 born vil skape utfordringar for grendene.

30 9 Arealnormer Framlegg: Minimumsnorma på 4.0 kvm pr barn over 3 år og 5.3 kvm for barn under 3 år. Utearealet 6 gonger leike- og opphaldsarealet inne. Høyringa: Mange vil ha arealnormer på 4,5 og 6 slik Førde har i dag.

31 Kommunale vedtekter for skulefritidsordningane i Sunnfjord kommune 3 4 Styring, ansvar og medverknad Søknad 5.1 Opptaksmynde 5.2 Opptakskriterier 6 8 Opphaldstid Foreldrebetaling 10 Tilsetjing og personale

32 3 Styring, ansvar og medverknad Framlegg: SFO skal ha dagleg leiar. 100% stilling med 60 born eller meir. Høves mindre ved færre born men minst 20%. Eige foreldreutval ved SFO. Ved få born ligg den daglege leiinga til rektor Høyringa: Er det naudsynt med eige FAU?. Korleis dekke kostnadane med 100%SFO leiar ved Sjølvkost? Organisasjonane vil på tydlegare krav til stillingsprosent ved færre enn 60 born. Må presisere kva som ligg i få born

33 4 Søknad Framlegg: Søknadsfrist 1.mars. Oppstart den 1. i kvar månad. Høyringa: 1.mars er for tidleg

34 5.1 Opptaksmynde Framlegg: Rektor gjer opptak Høyringa:

35 5.2 Opptakskriterie Framlegg: Alle barn på 1.-4.klasse og barn med særskilde behov på 5.-7.steget har rett til plass på den skulen dei går på. Må vere minst 6 born for at det vert gjeve tilbod Høyringa: Det er utfordrande for små skular med grensa på 6 born for å starte opp. Framlegg også om grense på 5

36 6 Opphaldstid Framlegg: Opningstid frå Opningstid tilpassa lokale tilhøve Minste tilbod er 10 timar. Samordning mellom skular i skuleferiar. Seier ikkje noko om sommarstenging. Tilbod ved dei store skulane i delar av sommarferien. Høyringa: Dårleg erfaring ved å legge tilbodet i feriar til ukjende skular. Må kunne legge ferietilbod ved dei lokale skulane. Kunne gje mindre enn 10 timarstilbod. Kortare opningstid, Utfordring å få personalkabalen til å gå opp ved lenger opningstid.

37 8 Foreldrebetaling Framlegg: Kostnaden skal delast mellom kommune og foreldre. Kan kjøpe heile og halve dagar Høyringa: Kva med ordninga med søskenmoderasjon? Min kommentar: Store økonomiske ulikskapar i det økonomiske bidraget frå dei 4 kommunane. Utfordrande å finansiere dei små tilboda innan sjølvkostprinsippet. Førde har sjølvkost. Dei 3 andre kommunane har kommunale bidrag på til saman 2 mill. Bruttobudsjettet i Førde er på ca 12 mill finansiert av foreldrebetaling. Høg foreldrebetaling pr time samanlikna med barnehage.

38 10 Tilsetjing og personale Framlegg: 1 vaksen pr 15 barn Høyringa: Det må presiserast at dette gjeld 1 vaksen pr 15 barn og ikkje pr plass. Min kommentar: Ved sjølvkostprinsippet er det tal tilsette som er den kritiske faktoren. Tal barn pr vaksen vil vere avhengig av økonomien i SFo tilbodet

39 FRAMTIDIG PP-TENESTE I VESTLAND FYLKE OG SUNNFJORD KOMMUNE

40 PPT i dag 2.avdelingar 1. PPT for kommunane Førde, Jølster, Gaular og Naustdal (Sunnfjord kommune) og Sogn og Fjordane fylkeskommune. Gjennomgåande teneste (0-20+) Slik sidan før Førde kompetanseteam. (Berre for Førde kommune) Etablert i 2005 ( Erstata A6 som dreiv spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslova)

41 Finansiering og stillingsheimlar Førde kompetanseteam 4 st inkl 0,5 leiarstilling Førde kommune: kr

42 Finansiering og stillingsheimlar PPT PPT 11,1 stillingsheimlar inkl 0,5 leiarstilling og merkantile stillingar (1,5) Fylkeskommunen: Førde kommune: Naustdal, Jølster og Gaular: (Fond brukt i 2019: )

43 VEDTAK I FYLKESTINGET I SOGN OG FJORDANE HAUST 2018 Oppseiing av avtalane om kjøp av PP-tenester Fylkesrådmannen rår hovudutvalet for opplæring til å gje slik tilråding: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Avtalar med kommunar om kjøp og sal av PP-tenester vert vidareførte slik at avtalane er gyldige til Avtalar med kommunar om kjøp og sal av PP-tenester vert sagt opp frå

44 Fellesnemnda sitt vedtak i Vestland fylke Saksprotokoll i fellesnemnda Røysting Innstillinga vart samrøystes vedteken. Vedtak 1. Vestland fylkeskommune skal eige eiga PP-teneste. 2. Vestland fylkeskommune kan inngå avtalar om sal av PP-tenester til kommunar. Prosjektleiaren får fullmakt til å inngå slike avtalar.

45 Konklusjon Vestland Fylke eiga PP-teneste for vidaregåande skule Kan selje tenester til kommunane Vil ikkje kjøpe tenester frå kommunane. Dette medfører: Sunnfjord kommune eiga PP-teneste frå Vestland fylke eiga PP-teneste for vidaregåande skular. Regionkontor ( truleg 3 i Sogn og Fjordane. 3,6 mill fell vekke i tilskot for Sunnfjord PPT. NB! Det siste er at det politisk er teke opp at fylket (Vestland) framleis må kunne kjøpe tenester frå kommunane. Ventar på avklaring for å kunne tilsetje nye p.g.a. naturleg avgang.

46 DEN SOM SLUTTAR Å BLI BETRE SLUTTAR Å VERE BRA.

47 PPT i dag 2.avdelingar 1. PPT for kommunane Førde, Jølster, Gaular og Naustdal (Sunnfjord kommune) og Sogn og Fjordane fylkeskommune. Gjennomgåande teneste (0-20+) Slik sidan før Førde kompetanseteam. (Berre for Førde kommune) Etablert i 2005 ( Erstata A6 som dreiv spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslova)

48 Finansiering og stillingsheimlar PPT PPT 11,1 stillingsheimlar inkl 0,5 leiarstilling og merkantile stillingar (1,5) Fylkeskommunen: Førde kommune: Naustdal, Jølster og Gaular: (Fond brukt i 2019: )

49 Finansiering og stillingsheimlar Førde kompetanseteam 4 st inkl 0,5 leiarstilling Førde kommune: kr

50 Sogn og Fjordane Fylkeskommune sine planar Starta utgreingsarbeid og sette ned arbeidsgruppe 2017/2018 Dialogmøte med kommunane januar 2018 Rapport frå arbeidsgruppa april 2018 Nytt møte med kommunane 28.juni 2018

51 Arbeidsgruppa sitt mandat og samansetjing Margrethe Eikrem Aarset, leiar PP-tenesta Eid og Vågsøy, Frode Grøttebø, rådgjevar opplæringsavdelinga, og Siri Merete Nedland, seniorrådgjevar opplæringsavdelinga har hatt ansvaret for arbeidet. Frode Grøttebø har leia arbeidet. Arbeidsgruppa fekk følgjande mandat: Med bakgrunn i delmål frå God-betre-best om pedagogisk psykologisk teneste, og fylkesdirektøren si evaluering av desse i samband med nytt mål og strategidokument, set fylkesdirektøren for opplæring i gang eit arbeid som skal analysere og kartlegge om PP-tenesta har kompetanse, kapasitet og er organisert slik at brukarane er sikra høg kvalitet på tenestene, både på individ- og systemnivå. Arbeidet skal særleg vurdere: - om alle elevar og lærlingar har tilgang til likeverdige PP-tenester - om PP-tenesta stettar dei vidaregåande skulane og bedriftene sine behov - organisering av tenesta

52 Arbeidsgruppa si tilråding Arbeidsgruppa ønskjer ikkje å komme med ei tilråding om korleis PP-tenesta i den nye fylkeskommunen bør organiserast. Det må arbeidast for ein modell som gjev like tenester for alle elevar, lærlingar og lærekandidatar, uavhengig av kvar dei bur og i kva skule eller bedrift dei får opplæringa si Arbeidsgruppa vurderer kunnskapsgrunnlaget slik at PP-tenesta i dag i for lita grad har innverknad på den ordinære opplæringa og arbeidet med å auke kvaliteten på denne. Skal vi nå det overordna målet om at elevar og lærlingar har den kvalitativt beste opplæringa må fylkeskommunen legge til rette for at PP-tenesta har kompetanse og får legitimitet til å bidra i utviklinga av den ordinære opplæringa. Fylkeskommunen må, i tillegg til opplæringslova, definere PP-tenesta sine arbeidsoppgåver, funksjon, og rolle. Fylkesdirektøren for opplæring må gjennom sitt ansvar for PP-tenesta i vidaregåande opplæring syte for at PP- tenesta får legitimitet til å vere ein aktør i kvalitetsarbeidet.

53 Arbeidsgruppa si tilråding 7.2. Vestlandsregionen Frå vert Sogn og Fjordane og Hordaland fylkeskommune ein ny organisasjon. Dei to fylka har i dag ulik organisering av PP-tenesta. Hordaland har ei ikkje gjennomgåande PP-teneste, eigd av fylkeskommunen og organisert saman med oppfølgingstenesta (OT). Sogn og Fjordane fylkeskommune har ei gjennomgåande PP-teneste, i hovudsak regulert i samarbeidsavtalar med kommunar. Det blir i løpet av våren 2018 sett i gang eit arbeid der dei to fylkeskommunane skal samarbeide om nye modellar for dei ulike rettleiingstenestene.

54 VEDTAK I FYLKESTINGET I SOGN OG FJORDANE HAUST 2018 Oppseiing av avtalane om kjøp av PP-tenester Fylkesrådmannen rår hovudutvalet for opplæring til å gje slik tilråding: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Avtalar med kommunar om kjøp og sal av PP-tenester vert vidareførte slik at avtalane er gyldige til Avtalar med kommunar om kjøp og sal av PP-tenester vert sagt opp frå

55 Fellesnemnda sitt vedtak i Vestland fylke Saksprotokoll i fellesnemnda Røysting Innstillinga vart samrøystes vedteken. Vedtak 1. Vestland fylkeskommune skal eige eiga PP-teneste. 2. Vestland fylkeskommune kan inngå avtalar om sal av PP-tenester til kommunar. Prosjektleiaren får fullmakt til å inngå slike avtalar.

56 DIALOGMØTE JANUAR 2019 Saksliste: Oppfølging av vedtak i fylkestinget Organisering av PP-tenesta for vidaregåande opplæring i Vestland fylkeskommune. - Sak i fellesnemnda Saksframlegg blir publisert på vlfk.no Overgang til nye strukturar Korleis sikrar vi gode PP-tenester i overgangsperioden? Korleis kan vi hjelpe kvarandre om ein av partane ikkje får oppretta ei forsvarleg PP-teneste innan

57 DIALOGMØTE JANUAR 2019 Desse møtte: Helge Sæterdal, Kommunalsjef og ansvarleg eigar av PPT Indre Sunnfjord Asbjørn Knapstad, PPT leiar Atle Fasteland, Kommunalsjef skule og ansvarleg for PPT frå Fylkeskommunen: Bekka Skaasheim, Fylkesdirektør opplæring Frode Grøttebø, sakshandsamar

58 Konklusjon Vestland Fylke eiga PP-teneste for vidaregåande skule Kan selje tenester til kommunane Vil ikkje kjøpe tenester frå kommunane. Dette medfører: Sunnfjord kommune eiga PP-teneste frå Vestland fylke eiga PP-teneste for vidaregåande skular. Regionkontor ( truleg 3 i Sogn og Fjordane. 3,6 mill fell vekke i tilskot for Sunnfjord PPT.

59 Strategisk Næringsplan for Sunnfjord Perioden Presentasjon for Fellesnemnda 6. februar 2019

60 Mykje positivt som skjer i Sunnfjord! - FUNN STRATEGISK NÆRINGSPLAN SUNNFJORD «Frå skipsbygging til utdanning» 60

61 Innhald Samandrag 1. Om strategisk næringsplan 1.1 Føremål 1.2 Utvikling og gjennomføring 2. Om planarbeidet 2.1 Organisering, innspel og forankring 3. Utviklingstrekk for Sunnfjord 3.1 Utviklingsanalyse - hovudkonklusjon 3.2 Utvikling i folketal 3.3 Alderssamansetjing, framskriving 3.4 Utvikling i sysselsetting 3.5 Oppsummering 4. Mål og prioriterte satsingsområder 5. Satsingsområde og strategiar Næringsoffensiv kommune 5.2 Attraktiv kommune 5.3 Utdanning og kompetanse 5.4 Helse og innovasjon 5.5 Naturressursar 5.6 Reiseliv 6. Vedlegg 6.1 Handlingsplan STRATEGISK NÆRINGSPLAN SUNNFJORD

62 Utviklinga av planen Kartlegging og analyse Mål og strategiske moglegheiter Prioritering av satsingsområde og strategiar Behandling og godkjenning av planen Juni - Oktober 2017 November - Desember 2017 Januar - Oktober 2018 November 2018 April 2019 Arbeidsmøte med politikarar og administrativ leiing i fire kommunar (haust 2016) Kartlegging og gjennomgang av skriftlege kjelder Utviklinganalyse (samfunn og næring) Næringskveld Mål for strategisk næringsplan Strategiske moglegheiter Val av satsingsområde og strategiar Utforming av strategisk næringsplan og handlingsplan Behandling i Sunnfjord Utvikling sitt styre Presentasjon og forankring i Fellesnemnd Presentasjon for planutval/formannskap i fire kommunar, i forbindelse med at planen vert lagt til høyring Presentasjon og behandling i fire kommunestyrer Intervju av 30 næringslivsleiarar SWOT analyse STRATEGISK NÆRINGSPLAN SUNNFJORD Den nye strategiske næringsplanen er utvikla gjennom brei forankring og mange personlege intervju med aktørar i etablert næringsliv, offentleg og privat. 62

63 Overordna bilde Hovudutfordring: - FUNN Folketalsveksten er minkande, det blir færre unge og vi står framfor ei eldrebølgje. 1. Den demografiske utviklinga o 2. Tilgang på arbeidskraft o Næringslivet har potensiale for vekst, men vår største utfordring er tilgang på arbeidskraft og rett kompetanse. STRATEGISK NÆRINGSPLAN SUNNFJORD

64 Framskriving av folketal og alderssamansetning TOTALT NAUSTDAL JØLSTER GAULAR FØRDE Framskrive folketal for Sunnfjord kommune Vekst på 6,5% som er svakare enn regionen har hatt dei siste 10 åra (9%). Veksten kjem i Førde og i Gaular. Framskrive folketal i 2040 (MMMM, 2018) Folketal i 2018 Det vert betydeleg færre tilgjengelege arbeidstakarar i 2040 samanlikna med i dag. Rekruttering vert avgjerande for vidare vekst. Vi må få fleire til å ville flytte til Sunnfjord. Endring i % 0-24 år: - 20% år: - 3% år: + 11% år: + 7% år: + 68% 80 år eller eldre: + 134% STRATEGISK NÆRINGSPLAN SUNNFJORD

65 Sysselsetting Mange arbeidsplassar i høve folketal Avhengig av innpendling Velfungerande bu- og arbeidsområde Variert og mangfaldig næringsstruktur Vekst i sysselsette på 6% siste 10 år Offentleg sektor er den største næringa i Sunnfjord med 43% sysselsetting, men flest arbeidsplassar er det i privat næringsliv (6.905). STRATEGISK NÆRINGSPLAN SUNNFJORD

66 Overordna bilde Hovudutfordring: 1. Den demografiske utviklinga o Folketalsveksten er minkande, det blir færre unge og vi står framfor ei eldrebølgje. 2. Tilgang på arbeidskraft o Næringslivet har potensiale for vekst, men vår største utfordring er tilgang på arbeidskraft og rett kompetanse. - FUNN Fokus i næringsplanen: Rekruttering vert avgjerande for vidare vekst. o Vi må jobbe med attraktiviteten vår! Attraktivitet som arbeidsregion Nye arbeidsplassar er viktig for å auke tilflyttinga og folketalet. Sunnfjord sine naturlege føremon som lokaliseringsstad for bedrifter, eksisterande og nye, skal utviklast og forbetrast. STRATEGISK NÆRINGSPLAN SUNNFJORD o o Attraktiv som bustadregion Det skal bli meir attraktivt å busetje seg i Sunnfjord. Vekst i arbeidsplassar skal resultere i auka tilflytting og folketalsvekst. Attraktivitet som besøksregion Sunnfjord skal utvikle seg som besøksstad. Tiltak og arrangement som aukar tal besøkande og som gjer det meir attraktivt å bu i Sunnfjord skal vere i fokus. Ein strategi for utvikling av reiselivet, handel og kultur/arrangement er ein føresetnad for vekst som besøksregion. 66

67 Overordna mål og seks prioriterte satsingsområde Overordna mål Sunnfjord kommune skal vere ein sterk vekstregion i nye Vestland fylke Mål strategisk næringsplan 1. Sunnfjord skal vere ein næringsoffensiv kommune. Vi skal vere eit naturleg fyrsteval for nyetableringar og vi skal utvikle eksisterande næringar. 2. Sunnfjord skal vere ein kommune med urbane og landlege kvalitetar som er attraktiv for tilflytting 3. I Sunnfjord kommune skal næringslivet sitt behov for arbeidskraft med rett kompetanse bli tilfredstilt. 4. Sunnfjord kommune skal bidra til å styrke Helse Førde sin posisjon som sentralsjukehus, og legge til rette for auka innovasjon i tråd med statlege føringar. 5. Sunnfjord kommune skal utnytte naturressursane på ein berekraftig måte for å skape fleire arbeidsplassar i landbruket, i mineralnæringa og innan fornybar energi. 6. Reiselivet skal vere ei berekraftig vekstnæring i Sunnfjord kommune, bygd på aktivitetar knytte til kultur og natur. Satsingsområder Næringsoffensiv kommun e Attraktiv kommun e Utdanning og kompetans e Helse og innovasjo n Naturressursar Reiseliv Strategiar og tiltak STRATEGISK NÆRINGSPLAN SUNNFJORD

68 Næringsoffensiv kommune Status Ei av dei viktigaste oppgåvene til kommunane er å leggje til rette for vekst og utvikling i næringslivet. Det inneber å vere utviklingsorienterte, og møte næringslivet med ei positiv innstilling. Ei ja-haldning. Arbeidet med strategisk næringsplan har vist at kommunane kan bli betre på dette området gjennom meir effektive og profesjonelle planprosessar, eit betre samarbeid med næringslivet og ved eit sterkare fokus på rolla som samfunnsutviklar Førde har i dag ei viktig rolle som vertskommune for store offentlege verksemder og utdanningsinstitusjonar, som Helse Førde, Lotteri- og stiftingstilsynet, Norec, NVE, HVL m/fleire. Slike verksemder tilfører mange arbeidsplassar, kompetanse og innbyggjarar til regionen. Det er viktig at kommunen vidareutviklar ei positiv vertskapsrolle for å styrke Førde som lokaliseringsstad for fleire offentlege kompetansearbeidsplassar. Rekruttering av arbeidskraft blir ei viktig oppgåve framover. Men det betyr ikkje at kommunen ikkje skal ha fokus på å skape fleire arbeidsplassar. Nyskaping og vekst skjer gjennom utvikling i eksisterande næringsliv, og gjennom grûnderar og knopskyting. Mål Sunnfjord skal vere ein næringsoffensiv kommune. Vi skal vere eit naturleg fyrsteval for nyetableringar og vi skal utvikle eksisterande næringar. - FUNN Strategiar Kommunen skal møte næringslivet med ei JA haldning Utvikle kommunen si rolle som vertskommune for offentleg verksemd slik at Sunnfjord er attraktiv for etablering av nye offentlege etatar Sunnfjord Utvikling si rolle som serviceapparat for etablerarar og eksisterande næringsliv skal vidareutviklast Sunnfjord Utvikling skal legge til rette for fleire klynger Sunnfjord Utvikling (SU) har ei viktig rolle i dette arbeidet som førstelinjeteneste for kommunen mot nye etablerarar og eksisterande næringsliv. Selskapet skal og leggje til rette for samarbeid i næringslivet gjennom møteplassar og nettverk, og dette er særleg viktig i ei tid med store endringar. Digitaliseringa skjer i alle bransjar og krev kunnskap og vilje til omstilling. I ein kommune med mange små- og mellomstore bedrifter vil klynger, gode nettverk og møteplassar vere effektive verkemiddel for å få til samarbeid, kunnskapsdeling, innovasjon og vekst. Peak Sunnfjord AS vart etablert i Førde sentrum i Dette er den første klynga som samlar grûnderar og kunnskapsbedrifter på tvers av ulike bransjar under same tak. Å leggje til rette for fleire klynger i Sunnfjord er eit prioritert satsingsområde. STRATEGISK NÆRINGSPLAN SUNNFJORD

69 Handlingsplan - Næringsoffensiv kommune Mål: Sunnfjord skal vere ein næringsoffensiv kommune. Vi skal vere eit naturleg fyrsteval for nyetableringar og vi skal utvikle eksisterande næringar. Strategi Kommunen skal møte næringslivet med ei JA haldning. Tiltak Utvikle ein kultur for kundevenleg og effektiv saksbehandling, basert på kommunikasjon og samarbeid for å finne gode løysingar og positiv utvikling. Jobbe for at kommunen har planar som sikrar føreseielege rammer og naudsynt fleksibilitet for næringsliv og investorar. Vidareutvikle eit tett og godt samarbeid med næringsforuma som representerer næringslivet i nye Sunnfjord kommune. Gjennomføre dialogmøter mellom representantar frå næringslivet og kommuneleiinga ein til to gongar i året. Etablere ein årleg møteplass mellom næringsliv og politikarar. Utvikle kommunen si rolle som vertskommune for offentleg verksemd slik at Sunnfjord er attraktiv for etablering av nye offentlege etatar. Sunnfjord Utvikling si rolle som serviceapparat for etablerarar og eksisterande næringsliv skal vidareutviklast. Sunnfjord kommune skal engasjere seg aktivt for å få fleire statlege arbeidsplassar til Sunnfjord. Skape faste møtepunkt mellom leiinga i dei offentlege etatane og kommunen. Legge til rette for at tilsette som flyttar til Sunnfjord raskt blir ein del av lokalsamfunnet. Utvikle ein digital velkomstpakke og andre inkluderingstiltak som kan legge grunnlag for ei langsiktig busetting. Utvikle eigne servicetenester. Utvikle samarbeidet med dei andre aktørane i virkemiddelapparatet som Kunnskapsparken og Innovasjon Norge. Bistå næringslivet med å finne fram i virkemiddelapparatet og tilgang til privat kapital. Marknadsføre moglegheitane som ligg i det kommunale næringsfondet i Sunnfjord. Stimulere til fleire nyetableringar og bidra til at etableringane greier å vekse. Vere ein støttespelar for eksisterande næringsliv i ei utviklingsfase. Vere aktiv i arbeidet med å tiltrekke ny næringsverksemd. Skape gode nettverk og møteplassar, som kan kople kompetanse, teknologi og kapital (frukostmøter, pitchekonkurransar osv). Sikre nok og variert næringsareal i heile kommunen. Utvikle Sunnfjord Næringspark, legge til rette for fleire etableringar på Skei, vidareutvikling av meir areal på Sande og utvikle attraktive næringsareal knytt til aksen Førde-Florø i Naustdal. Arbeide for å få fram næringsareal nær sjø. Legge til rette for internasjonalt samarbeid for å hjelpe bedrifter som ynskjer å utvide marknaden. Utarbeide ein internasjonaliseringsstrategi. Sunnfjord Utvikling skal legge til rette for fleire klynger. STRATEGISK NÆRINGSPLAN SUNNFJORD Stimulere og legge til rette for utvikling av fleire små og større klynger i ulike næringar. Finne gode drivarar med innovasjonskraft som kan etablere sterke klynger. Arbeide for å finne grunnlag for NCE eller liknande klyngeetablering i Sunnfjord. 69

70 Attraktiv kommune Status Interessante arbeidsplassar kombinert med høg bustadattraktivitet er avgjerande for ein region si utvikling. Arbeidsplassveksten har vore god i mange år, men Sunnfjord har scora lågt på bustadattraktivitet. Av kommunane i nye Sunnfjord kommune er det berre Gaular som har positiv bustadattraktivitet. Derfor er det avgjerande for Sunnfjord å betre attraktiviteten for å ha ei positiv utvikling i framtida. - FUNN Mål Sunnfjord skal vere ein kommune med urbane og landlege kvalitetar som er attraktiv for tilflytting Infrastruktur er også særdeles viktig for folk som bur her, besøkande, turistar og ikkje minst næringslivet. Utbetring av vegane, særleg E39, digital infrastruktur, rutetilbodet på Førde lufthamn og kollektivtilbodet er prioriterte oppgåver i dag, og i framtida. Førde er med alle sine arbeidsplassar motoren i Sunnfjord kommune. Skal vi lukkast i å få til vekst i heile kommunen er vi avhengig av å utvikle dei urbane kvalitetane i Førde sentrum. Slike kvalitetar er attraktive for tilflyttarar. Samtidig må vi utvikle tettstadane som attraktive buplassar med kort avstand til arbeidsplassane i kommunesenteret. Førde har på få år utvikla seg til å blir det største handelssenteret i Sogn og Fjordane mellom Bergen og Ålesund. Men arbeidet med å byggje eit urbant sentrum med fortetting, sosiale møtepunkt, gode parkeringsløysingar, tilrettelegging for syklande og gåande og andre nødvendige løysingar er i startgropa. Ein ny sentrumsstrategi vart nyleg utarbeidd og vedteken, og den har i seg konkrete tiltak til løysingar på ulike utfordringar. Strategiar Profilere og styrke omdømmet til Sunnfjord Vidareutvikle infrastrukturen som bidreg til at regionen er attraktiv for næringsliv, arbeidskraft, buande og besøkande Styrke regionsenterfunksjonane og handel- og servicenæringa sitt tilbod i Førde Auke bustadattraktiviteten i heile kommunen, gjennom å vidareutvikle eit sterkt og berekraftig bysenter med urbane kvalitetar. vidareutvikle berekraftige tettstader og bygder Sunnfjord er kjent som ein plass med mange arrangement og gode kulturtilbod. Dette bør vidareutviklast slik at vi får fleire besøkande til Sunnfjord. Handel er ei næring i kraftig endring med nye handelsmønster (både netthandel og storhandel). I handlingsplanen er det sett fokus på tiltak som skal styrke og vidareutvikle Førde som handelssenter på kort og lang sikt. Naustdal, Gaular og Jølster har kvalitetar som er viktige for å auke attraktiviteten i kommunen. Naustdal med tilgang til fjorden. Gaular med kompakt sentrum i Sande og positiv bustadattraktivitet. Jølster med sin natur, kultur og sentrale geografiske plassering. Attraktive bustadtomter og lokale infrastrukturtiltak som møteplassar, idrettsanlegg, vegar, gatelys mv. er viktige faktorar for å gjere tettstadane og bygdene meir attraktive for busetting. STRATEGISK NÆRINGSPLAN SUNNFJORD

71 Handlingsplan - Attraktiv kommune Mål: Sunnfjord skal vere ein kommune med urbane og landlege kvalitetar som er attraktiv for tilflytting. Strategi Profilere og styrke omdømmet til Sunnfjord. Tiltak Utarbeide ein merkevarestrategi for nye Sunnfjord kommune. Drive historieforteljing frå Sunnfjord ved å løfte fram gode historier på ulike digitale plattformer. Ha eit tett samarbeid med næringsdrivande som tek eit samfunnsansvar ved å framsnakke tilbod og moglegheiter i Sunnfjord. Vidareutvikle infrastrukturen som bidreg til at regionen er attraktiv for næringsliv, arbeidskraft, buande og besøkande. Jobbe for å styrke Førde Lufthamn sin posisjon i regionen. Vere i tett dialog med flyoperatøren, samferdsledepartementet og Avinor for å få det beste rutetilbodet. I samarbeid med IT-forum jobbe for ein godt utbygt digital infrastruktur og eit fullgodt tilbod om breiband til heile kommunen. Jobbe for betre vegar og utvida kollektivtilbod, som styrkar pendlings- og besøksmoglegheitene i nye Sunnfjord kommune. Styrke regionsenterfunksjonane og handel- og servicenæringa sitt tilbod i Førde. Samarbeide med næringa for å styrke og utvikle Førde som handelssenter. Jobbe for å sikre vilkår som gjer det attraktivt å drive butikk i sentrum og som skapar ein levande by. Utarbeide ein handlingsplan for prioriterte tiltak som skal bidra til fornying, kompetanseheving og samarbeid innan handel og service i Førde. Utarbeide ein arrangementsstrategi for Sunnfjord i samarbeid med næringa, som tilbyr opplevingar til eigne innbyggjarar og tilreisande. Auke bustadattraktiviteten i heile kommunen, gjennom å vidareutvikle eit sterkt og berekraftig bysenter med urbane kvalitetar. vidareutvikle berekraftige tettstader og bygder. Legge til rette for attraktive bumoglegheiter ved å regulere områder der folk ynskjer å bu. I samarbeid med kommunen sørgje for smart arealplanlegging som skapar kompakte buområde i nær tilknyting til skular, fritidstilbod og tenestetilbod. Med utgangspunkt i sentrumsstrategien, arbeide aktivt og legge til rette for eit meir urbant, kompakt, levande og attraktivt bysentrum i Førde. Realisere ambisjonane i Tettstadutviklingsprosjektet om levande tettstader i ny kommune (Skei, Vassenden, Sande, Bygstad og Naustdal). Vurdere grunnlaget for nye utviklingsprosjekt i mindre bygder som til dømes i Viksdalen, Haukedalen og Vevring. STRATEGISK NÆRINGSPLAN SUNNFJORD

72 Utdanning og kompetanse Status Tilgang på arbeidskraft med rett kompetanse er ein kritisk faktor både for næringslivet og offentleg sektor i dag, og i åra framover. Manglande rekruttering kan hemme vekstpotensialet i bedriftene, og gjere det vanskeleg for offentleg tenesteyting å yte god nok kvalitet. For å møte desse utfordringane må skulane og næringslivet samarbeide om rekruttering, utdanning og kompetanseheving. Regionen sitt utdanningstilbod må innrettast etter næringslivet og det offentlege sine behov. Analysar viser at dei fleste som tek utdanninga si i fylket blir verande her. Med Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Fagskulen i Førde, i tillegg til fleire vidaregåande skular og folkehøgskule, har vi ein klar fordel i Sunnfjord. Eit godt tilbod av etter- og vidareutdanning kan i tillegg sikre kompetanseheving av eksisterande arbeidskraft. I dag er det stor mangel på fagutdanna arbeidskraft i bransje etter bransje, både i regionen og i fylket. Rekruttering gjennom ulike lærlingordningar er viktig framover. God rådgjeving og rettleiing til ungdom samt tilgang på fleire lærebedrifter vil bidra til å bygge meir relevant kompetanse. Høgskulen på Vestlandet har i dag ulike studietilbod i Førde, og eit godt samarbeid med fagskulen. Særleg studietilboda knytt til bygg, it- og ingeniør er sårbare og treng årleg påfyll av nok studentar og tilgang på kvalifisert undervisningspersonale. Næringslivet har spelt ei viktige rolle i etableringa av nye studietilbod på Campus Førde, og vi er avhengige av bidrag frå næringslivet i framtida for å utvikle studietilbodet og sikre rekrutteringa av studentar, og ikkje minst arbeidskraft til lokalt næringsliv. Dette er eit samspel som må fungere i Sunnfjord kommune. - FUNN Mål I Sunnfjord kommune skal næringslivet sitt behov for arbeidskraft med rett kompetanse bli tilfredstilt. Strategiar Samarbeide med næringsliv og offentleg sektor for å rekruttere rett arbeidskraft til regionen Vidareutvikle eksisterande utdanningstilbod og utvikle nye tilpassa tilbod i tett dialog med næringsliv og offentleg sektor. Fokus på auka FoU, innovasjon og entreprenørskap. Styrke Høgskulen på Vestlandet sin posisjon i Sunnfjord og styrke samhandlinga med fagutdanninga Styrke Førde som ettertrakta student- og høgskule by HVL har mål om å bli universitet frå For å få universitetsstatus for profesjonsutdanningane er det krav til satsing på forsking og utvikling (FoU). HVL og Fagskulen jobbar med ei Campusutvikling i Førde der FoU, innovasjon og entreprenørskap står sentralt. Samarbeidet mellom HVL og fagskulen er unikt og vil bidra til å sikre rekruttering av fleire studentar til dei tekniske utdanningane. Campus Førde Verftet vil også ha eit tilbod som næringslivet kan bruke. Det er avgjerande at elevane og studentane trivst i Sunnfjord og marknadsfører Førde som ein god studieplass. Då vert tilrettelegging med servicetilbod, studentleilegheiter og aktivitetstilbod viktig arbeid, i tillegg til attraktive studieplassar. STRATEGISK NÆRINGSPLAN SUNNFJORD

73 Handlingsplan - Utdanning og kompetanse Mål: I Sunnfjord kommune skal næringslivet sitt behov for arbeidskraft med rett kompetanse bli tilfredstilt. Strategi Samarbeide med næringsliv og offentleg sektor for å rekruttere rett arbeidskraft til regionen. Tiltak Kartlegge framtidig kompetanse- og arbeidskraftbehov i Sunnfjord kommune. Samle representantar frå næringsliv og offentleg sektor for å talfeste behovet. Utarbeide ein kompetanse- og rekrutteringsstrategi i samarbeid med utdanning, næringsliv og offentleg sektor. Arbeide for eit auka tilbod av lærebedrifter, og at desse har eit mål om 10% lærlingar til ei kvar tid. Dette gjeld og i stor grad offentleg sektor. Vidareutvikle eksisterande utdanningstilbod og utvikle nye tilpassa tilbod i tett dialog med næringsliv og offentleg sektor. Fokus på auka FoU, innovasjon og entreprenørskap. Legge til rette for samarbeid mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonane for å få retta utdanningstilboda i Sunnfjord inn mot den kompetansen næringslivet etterspør. Etablere nye tilbod og styrke eksisterande etter- og vidareutdanningar. Bidra til at Campus Førde Verftet blir realisert, i samarbeid med Fagskulen, HVL og Fylkeskommunen. Styrke Høgskulen på Vestlandet sin posisjon i Sunnfjord og styrke samhandlinga med fagutdanninga. Jobbe med rekrutteringstiltak for å få fleire studentar og fagpersonell til HVL og Fagskulen. Delta aktivt i prosjekt RekrutterING Sogn og Fjordane. Tett dialog med HVL og Fagskulen for å sikre eksisterande studietilbod og få opp fleire utdanningar i Førde. Styrke Førde som ettertrakta student- og høgskule by. Bidra til at Førde vert ein levande studentby med studentbustader, service- og aktivitetstilbod og sosiale møteplassar. STRATEGISK NÆRINGSPLAN SUNNFJORD

74 Helse og innovasjon Status Helse er ein bransje i vekst både her hjå oss og elles i landet. Folk blir eldre, nye folkesjukdommar gir nye pasientgrupper og fleire av tenestene skal løysast utanfor sjukehusa. Behovet for helsetenester aukar og denne utviklinga blir også underbygd i framskriving av folketalet for Sunnfjord. Aldersgruppa over 80 år er den gruppa som aukar mest mot år 2040 med +134%. I Sunnfjord er helse ei betydeleg og sentral næring med over sysselsette. Helse Førde og sentralsjukehuset utgjer den største arbeidsplassen i fylket med omlag tilsette. I tillegg til mange arbeidsplassar og eit sterkt kompetansemiljø, er det og store ringverknader av Helse Førde sin aktivitet i Sunnfjord. Gjennom etablerte innovasjonsmiljø, knopskyting og ikkje minst for handel- og servicenæringa. Det er dagleg tilreisande pasientar som brukar tilboda i Førde, i tillegg til alle som jobbar ved sjukehuset. På Vie skjer det kvar dag forsking og innovasjon av høg kvalitet som skal forbetre helsetenestene. Det har til no resultert i kommersialisering av fleire forskingsprosjekt, mellom dei Norse Feedback AS. Helse Førde ynskjer å få opp fleire slike forskings- og innovasjonsprosjekt, og det er fleire idear under utvikling. Fram til no har miljøet på Vie «levd sitt eige liv». I næringslivet er det eit ynskje om å få til meir samhandling og kunnskapsdeling, og at kompetansemiljøet i Helse Førde skal bli ein større del av miljøet i Sunnfjord. Også leiinga i Helse Førde meiner potensialet for knopskyting og auka verdiskaping gjennom eit tettare samarbeid er stort. - FUNN Mål Sunnfjord kommune skal bidra til å styrke Helse Førde sin posisjon som sentralsjukehus, og legge til rette for auka innovasjon i tråd med statlege føringar. Strategiar Tettare samarbeid mellom Helse Førde og næringslivet for å legge til rette for auka innovasjon, som skal oppretthalde eksisterande arbeidsplassar og skape nye. Bidra til å styrke Helse Førde sin posisjon som sentralsjukehus og behalde flest moglege funksjonar. Legge til rette for ynskt utvikling i tråd med Helse Førde sin eigen utviklingsplan for Førde sentralsjukehus som den største arbeidsplassen i fylket er viktig, og vil vere viktig i åra framover. I ein ny region og eit nytt fylke er det avgjerande at sjukehuset framleis har funksjon som sentralsjukehus med dei arbeidsoppgåvene det krev. Behovet for helsepersonell kjem til å auke, og rekrutteringa av arbeidskraft med rett kompetanse er ein kritisk faktor vi må løyse i fellesskap. I dette bildet er bustadattraktivitet vesentleg. Styra i Helse Førde/Helse Vest har vedteke at sjukehuset skal moderniserast og byggast ut, og at nye Førde Sjukehus skal stå ferdig i I denne prosessen må kommunen vere ein god, effektiv og løysingsorientert tilretteleggjar av areal og nødvendige planverk. STRATEGISK NÆRINGSPLAN SUNNFJORD

75 Handlingsplan - Helse og innovasjon Mål: Sunnfjord kommune skal bidra til å styrke Helse Førde sin posisjon som sentralsjukehus, og legge til rette for auka innovasjon i tråd med statlege føringar. Strategi Tettare samarbeid mellom Helse Førde og næringslivet for å legge til rette for auka innovasjon, som skal oppretthalde eksisterande arbeidsplassar og skape nye. Tiltak Leggje til rette med faste møtepunkt der Helse Førde møter næringslivet for å dele kunnskap som kan bidra til knopskyting og auka verdiskaping. I samarbeid med Kunnskapsparken vere ein bidragsytar for å få opp fleire forskings- og innovasjonsprosjekt gjennom Helse Førde. Etablere ein tettare dialog og samhandling mellom Sunnfjord Utvikling og leiinga i Helse Førde, gjennom halvårlege møtepunkt. Bidra til å styrke Helse Førde sin posisjon som sentralsjukehus og behalde flest moglege funksjonar. Legge til rette for ynskt utvikling i tråd med Helse Førde sin eigen utviklingsplan for Samarbeid med kommune og Helse Førde om rekrutteringstiltak for å få tak i nødvendig kompetanse. Jobbe for at kommunen leggje til rette for gode og effektive løysingar for utbygging av sjukehuset på Vie. STRATEGISK NÆRINGSPLAN SUNNFJORD

76 Naturressursar Status I Sunnfjord er vi rike på naturressursar. Dette har bidrege til eit variert næringsliv med landbruk, næringsmiddelindustri, energisektor og etter kvart mineral. Landbruk: Sunnfjord kommune blir den største landbrukskommunen i Vestland fylke målt i areal. Næringsmiddelindustrien er den største industrien i Sunnfjord (Nortura i Førde) og i fylket (Nordfjord Kjøtt, Gilde, Tine og Lerum, m/fleire) og heilt avhengig av landbruket. Det er ei prioritert oppgåve framover å jobbe for at produksjon og areal vert oppretthalde. Landbruket er ein viktig drivar for andre næringar i vår region, og det er ei viktig oppgåve å synleggjere den betydninga landbruket har i vår region, også for busetnaden i bygdene. Fornybar Energi: Det er stor produksjon av fornybar energi i Sunnfjord, i regi av den lokale drivkrafta Sunnfjord Energi. Det er og nye store utbyggingsprosjekt på gang som vil auke verdiskapinga og utnytte meir av ressursane på ein berekraftig måte. Næringa sysselset mange og er ein viktig kompetansearbeidsplass. I tillegg sikrar den verdiskaping for lokale leverandørar gjennom utbyggingsprosjekta, spesielt for bygg/anlegg, tekniske tenester etc. Næringa har og gjeve opphav til fleire spin-off selskap, som Enivest, Enoro og Tibber,. Det er potensiale for fleire nye etableringar. Med rik tilgang på fornybar energi har framvekst av ny industri og teknologi basert på slik energi eit stort potensiale i Sunnfjord. Mål Sunnfjord kommune skal utnytte naturressursane på ein berekraftig måte for å skape fleire arbeidsplassar i landbruket, i mineralnæringa og innan fornybar energi Strategiar Styrke vår posisjon som den største landbrukskommunen målt i areal i Vestland fylke Legge til rette for fleire etableringar i og med utspring frå energisektoren, med særleg fokus på ny teknologi Bidra til ei berekraftig realisering av mineralutvinninga i Engebøfjellet, med fokus på lokal verdiskaping Mineral: På Engebø i Naustdal er det store mineralressursar som gir Sunnfjord potensiale til å utvikle mineralnæringa i vår region, og i heile landet. Heilt sidan 2007 har Nordic Mining jobba med ei industrisatsing som etter planen skal gi 107 direkte arbeidsplassar, og mellom 300 og 500 indirekte arbeidsplassar i byggje- og driftsperioden (Sintef-rapport). Selskapet skal investere over to milliarder kroner på Engebø og dette gir den lokale leverandørindustrien eit godt grunnlag for utvikling og vekst. Etter planen skal arbeidet starte kring Det er ei prioritert oppgåve for Sunnfjord Utvikling å legge til rette for prosjektet, sikre mest mogeleg lokal næringsutvikling, infrastruktur, relevante studietilbod og elles jobbe i tråd med vedteken mineralstrategi for Naustdal og Askvoll kommune. STRATEGISK NÆRINGSPLAN SUNNFJORD

77 Handlingsplan - Naturressursar Mål: Sunnfjord kommune skal utnytte naturressursane på ein berekraftig måte for å skape fleire arbeidsplassar i landbruket, i mineralnæringa og innan fornybar energi. Strategi Styrke vår posisjon som den største landbrukskommunen målt i areal i Vestland fylke. Legge til rette for fleire etableringar i og med utspring frå energisektoren, med særleg fokus på ny teknologi. Tiltak Arrangere møte/seminar for å dele kunnskap om landbruket og næringsmiddelindustrien, og bidra til auka rekruttering. Bidra til utvikling av bærekraftige tilleggsnæringar i landbruket, som produksjon av lokalmat og reiseliv. Utnytte potensialet i «energi-klynga» i Energihuset på Øyrane til å utvikle ny aktivitet. I større grad utnytte kraftproduksjon som konkurransefortrinn for å etablere ny industri og teknologi basert på grøn energi. Leggje til rette for eit forprosjekt som kan posisjonere Førde lufthamn, Bringeland, til ein test-flyplass for nye elfly. Bidra til ei berekraftig realisering av mineralutvinninga i Engebøfjellet, med fokus på lokal Verdiskaping. Jobbe etter vedteken mineralstrategi innanfor dei seks hovudområda; framtidsretta mineralforvaltning, mineralretta næringsutvikling, mineralretta utdanning, samla infrastruktursatsing, berekraftig utvikling, vidareforedling og handtering av restmasse. Sunnfjord Utvikling skal ha tett dialog med Nordic Mining og andre aktørar for å bidra til lokal verdiskaping. Sunnfjord Utvikling skal vere ein aktiv støttespelar for selskap som vil posisjonere seg for å utføre oppdrag for mineralnæringa. STRATEGISK NÆRINGSPLAN SUNNFJORD

78 Reiseliv Status Sunnfjord er ein del av Fjord Norge, den sterkaste reiselivsregionen i Norge. Fjord Norge slår fast at den raskast veksande turistgruppa i verda i dag er aktivitets- og opplevingsturisme. Altså mindre grupper eller individuelle reisande som vil oppleve meir og betale for skreddarsydde feriar. Slike reiselivstrendar tilseier at det er eit stort potensiale for å vidareutvikle reiselivet som ei større næring i Sunnfjord. Sunnfjord har naturlege fortrinn som tilgjengeleg natur og tilgjengeleg kultur med korte avstandar til fjell, fjord, bre og vatn. Sunnfjord ligg også sentralt plassert midt mellom store turistattraksjonar i Geiranger, Loen, Flåm og Nærøyfjorden. Geografisk plassering har utvikla Førde til å bli fylkessenteret i Sogn og Fjordane. Geografisk plassering kan og utvikle reiselivet til å bli ei stor næring i Sunnfjord i framtida. I dag er det fleire lokale aktørar som ønskjer å satse målretta i reiselivet på dei kvalitetane vi har i Sunnfjord. Ikkje masseturisme, men heilårsturisme, high-end-marknaden, matkultur, aktivitetar og opplevingar. - FUNN Mål Reiselivet skal vere ei berekraftig vekstnæring i Sunnfjord kommune, bygd på aktivitetar knytte til kultur og natur. Strategiar Utvikle ein sal- og marknadsstrategi retta mot forbrukar og distribusjonsledd Utvikle fysisk og digital infrastruktur for gode gjesteopplevingar Legge til rette for ei god organisering, meir samarbeid og møteplassar for næringa Utfordringa er å utvide sesongen og få på plass fleire aktørar som tilbyr varierte opplevingar til ulike turistgrupper, og koordinere arbeidet med marknadsføringa av våre kvalitetar. Reiselivsnæringa er også inne i ei tid med store endringar. Rolla til destinasjonsselskapa er under diskusjon. Sunnfjord Utvikling AS er i ferd med å lage ein reiselivsstrategi som skal gi retning for reiselivsarbeidet i vår region framover, organiseringa av arbeidet og klargjere våre kvalitetar og våre utfordringar. Vår klare ambisjon er å utvikle reiselivsnæringa i Sunnfjord til å bli ei større og viktigare næring. Dette arbeidet vil ta tid, og derfor krev det ein eigen reiselivsstrategi og ei forståing for at næringa er viktig. Reiselivet betyr ikkje berre turistar og besøkande. Reiselivet er også viktig for dei som bur i Sunnfjord. For attraktiviteten og stoltheita vår. Reiselivet er meir enn natur, det er og arrangement. Derfor blir det også satsa på ein arrangementsstrategi som skal profesjonalisere Sunnfjord som arrangementsstad. STRATEGISK NÆRINGSPLAN SUNNFJORD Foto: Atle Lunde 78

79 Handlingsplan - Reiseliv Mål: Reiselivet skal vere ei berekraftig vekstnæring i Sunnfjord kommune, bygd på aktivitetar knytte til kultur og natur. Strategi Utvikle ein sal- og marknadsstrategi retta mot forbrukar og distribusjonsledd. Utvikle fysisk og digital infrastruktur for gode gjesteopplevingar. Tiltak Tiltaka vert omtalt i ny reiselivsstrategi som vert vedteken i Tiltaka vert omtalt i ny reiselivsstrategi som vert vedteken i Legge til rette for ei god organisering, meir samarbeid og møteplassar for næringa. Tiltaka vert omtalt i ny reiselivsstrategi som vert vedteken i STRATEGISK NÆRINGSPLAN SUNNFJORD

80 Nærare om roller og ansvar - kven skal gjere jobben? Sunnfjord Utvikling: Ansvar for å følgje opp og koordinere gjennomføring av tiltak i handlingsplanen Gjere ei årleg prioritering av tiltak og fordele ansvar Evaluere og revidere handlingsplanen årleg, evn justere om nye behov oppstår Rapportere til kommunen Kommune, fylkeskommune og statlege aktørar Samhandlin g Samarbeidsaktørar for gjennomføring av handlingsplanen: Sunnfjord kommune Stab for næring og samfunnsutvikling Næringsforuma i kommunen Vestland Fylkeskommune Næringslivet i Sunnfjord Helse Førde Høgskulen på Vestlandet Fagskulen med fleire Næringsliv Utdanning/ forsking Skal vi få auka vekst må offentleg og privat sektor jobbe saman. STRATEGISK NÆRINGSPLAN SUNNFJORD

81 Lunsj

82 Saker til handsaming Orientering: Eventuell informasjon frå den enkelte kommune v/ ordførar/rådmann

83 Eigarskapsmelding

84 Eigarskapsmelding del I Vår eigarrolle Korleis vi som Sunnfjord kommune skal utøve vårt eigarskap Offentlege oppgåver Samfunnsansvar Etikk Kapital

85 Ulike selskapsformer ulik eigarrolle

86 Styre i aksjeselskap Skal ordføraren sitje i mange styre? Skal styreverv vere ein del av den politiske konstitueringa? Kva kompetanse treng eit styre? Korleis kan vi styre gjennom eigarmøte og valnemnd?

87

88 Økonomi - uttale frå fellesnemnda Inndelingslova Fellesnemnda skal gje fråsegn til departementet (Fylkesmannen) om årsbudsjett og økonomiplan for samanslåingskommunane Presisering frå Fylkesmannen s. 4 i rapporten