Forvaltningsplan - tilbakemelding fra Miljødirektoratet 27. april 2018 og oppfølging pr. 25. mai 2018

Transkript

1 Forvaltningsplan - tilbakemelding fra Miljødirektoratet 27. april 2018 og oppfølging pr. 25. mai 2018 Svart tekst: Merknader fra direktoratet Grønn tekst: Helt eller delvis fulgt opp Rød tekst: Ikke eller lite fulgt opp, med begrunnelse Generelle tilbakemeldinger Det må ryddes opp i retningslinjer, anbefalinger og informasjonsbokser. Hva er hva? Er definert nærmere på side 11. Ved henvisning til forskriften tekstboksene som beskriver rammer og regler er det nok å vise til adressen i forskriften, hele bestemmelsen trenger ikke å være gjengitt. Har fjernet henvisninger til forskriften som det ikke er retningslinjer eller info til. Har foreløpig ikke fjernet de andre, da det gjør det enklere for leseren å se hvilke tema retningslinjene er knyttet til. Henvisning til adresse i forskriften er greit for byråkratiet, men ikke for mange andre. Ved henvisning til kart eller andre vedlegg, angi vedleggets nummer/navn. Er gjort. Kapittel 1 Innledning Side 8. Tekstboks med gjengivelse av naturmangfoldloven 36 må oppdatertes med gjeldende lovtekst: 36 Er gjort. Side 11. innledninga. Bestemmelsen i 12 er strengt tatt ikke en hjemmel for forvaltningsplanen (det kreves ingen hjemmel for å lage forvaltningsplaner), men et påbud til forvaltningsmyndigheten om å utarbeide forvaltningsplan. Innledninga kan omformuleres til å si at de to verneforskriftene sier at det skal utarbeides forvaltningsplan. Tekstboksen som gjengir 12 kan da strykes. Er gjort. Side 11. Angivelse av juridisk virkning. Verneforskriften har en lovteknisk uheldig utforming ved at det flere steder i de direkte unntakene vises til at unntaket gjelder "i samsvar med retningslinjer i forvaltningsplan". Hva som er den juridisk riktige tolkninga av begrepet "retningslinjer" i en slik sammenheng er uklart. Tolkninga i saken her kan også få betydning for en rekke andre forskrifter, og vi trenger derfor noe tid til å komme fram til en omforent tolkning her. Vi kommer derfor tilbake til dette punktet. Avventer. Side 11. Fargebruk. Flott at det brukes forskjellige farger for å identifisere forskjellige kategorier av informasjon. Vi er imidlertid ikke helt sikre på hva som ligger i de forskjellige kategoriene. Særlig er vi usikre på hva som skiller "retningslinjer" fra "anbefalinger". Dette bør klargjøres. Som vi kommer tilbake til nedenfor er kategorien "anbefalinger" i stor grad brukt om det som i normal juridisk språkbruk kalles retningslinjer. Begrepenes innhold er forsøkt definert nærmere, jf. generelle tilbakemeldinger over. Som vi kommer til nedenfor er vi videre usikre på om det er hensiktsmessig å ha en egen farge for "informasjon". Boksene er beholdt, men uten bakgrunnsfarge. Side 12. Midlene som omsøkes på post 31 heter ikke Bestillingsdialogen lenger. Det kalles helt enkel midler for tiltak i verneområder, evnt. Tiltaksmidler i kortform. Er endret.

2 Kapittel 3 Historisk bruk Kapittelet om historisk bruk kan tas ut ettersom det ikke er relevant for forvaltningen av verneverdiene. Det er kun historisk bruk med relevans for skjøtsel som skal være med i forvaltningsplanen. Mener at både kapittel om landbruk og fiskeri er relevant for forvaltningen av verneverdiene. Er derfor ikke tatt ut. Har også tatt med litt om tema som er med på å tegne et kulturhistorisk bakteppe. Har kuttet og redigert, er litt over tre sider. Kapittel 4 Tidligere verneområder Kapittelet er litt for snevert til å understøttes som eget kapittel. Kan du se om det kan passe inn under Kapittel 5? Er flyttet dit. Kapittel 5 verneverdier Side 26 og 27. Truslene mot de marine verneverdiene i Jomfruland Nasjonalpark er helt klart betinget av ytre faktorer som er av regional karakter. Men forvaltningsmålene i denne planen må likevel være direkte knyttet til forskriften, ikke til mer overordnede førende dokumenter/lovverk som det vises til; stortingsmld 37, vanndirektivet eller vannforskriften. Se tredje avsnitt nedenfor. Innledningsvis, før målene, bør det være en tekstboks som viser til rammeverket: forskrift for Jomfruland nasjonalpark og formålsparagrafen, også følger forvaltningsmål direkte knyttet til denne. Formålsbestemmelser og omtale av forvaltningsmål og bevaringsmål er flyttet dit. Avsnitt om vanndirektivet kan tas ut ettersom det ikke har direkte relevans for styrets ansvarsområde i forvaltningen av verneområdene. Innholdet i forvaltningsplanen må begrenses til styret sine rammer for å utøve forvaltning, og det er verneforskriften. Målsettingene i forvaltningsplan for Skagerrak er gjengitt i kortform og tatt ut som forvaltningsmål. Mål i forvaltningsplan for kystsel er omgjort tilsvarende. Forvaltningsmål som er relevante i forhold til forvaltningsplan etter vannforskriften er beholdt. Begrunnelsen framgår av teksten. Nasjonalparkstyret har flere ganger bedt om at forvaltningsplanen må dekke sjøområdene og ikke bare på land, noe som er forsøkt fulgt opp. Se også kommentarer til tekst side 51 - regelverk for fiske av hummer og krabber. Er endret, se under brukerinteresser. Et forvaltningsmål skal si noe om hva man ønsker å oppnå. "Beiting andre steder enn i sone A, herunder havstrandvegetasjon som har blitt beitet tidligere, skal være til fordel for verneverdiene" er litt vanskelig å tolke som et mål. Men hvis det omformuleres til "Beiting er ønskelig også utenfor sone A for å ivareta biologisk mangfold knyttet til kulturlandskapet i disse områdene" blir det en lettfattelig målsetting. Mulig det oppklares i retningslinjen til 4, andre ledd a. Foreslåtte mål blir feil, da det kan oppfattes som om beiting er ønskelig generelt utenfor sone A. Det gjelder noen få områder som ble beitet for lenge siden, dessuten er begrepet kulturlandskap vanskelig, jf. diskusjonen i verneprosessen. Har endret til: I områder utenfor sone A der det har blitt beitet tidligere, slik som på Stråholmen, Styrmannsholmen, Larsholmen, Fengesholmen, Soddaskholmen og Flesa, bør beiting gjenopptas hvis det er til fordel for verneverdiene. Side 36, 37 og 39. Tiltakene og forvaltningsmålene er for detaljerte for en forvaltningsplan. Lag mer generelle forvaltningsmål og tiltak for områdene, og flytt detaljene angående skjøtsel over i en egen skjøtselsplan. Et tiltak for sone A kan f.eks. være at det skal utarbeides en skjøtselsplan. I forvaltningsplanen er det nok å formulere seg i generelle vendinger som beskriver et overordnet forvaltningsmål for sone A, sone B og resten av verneområdet. Det er igangsatt arbeid med skjøtselsplan for Tårnskogen og Tårntjenna (to

3 delområder) som tjenestekjøp. Arbeid med to andre skjøtselsplaner settes i gang i sommer. Det er ikke definert behov for ytterligere skjøtselsplaner med det første, og det blir feil å starte et arbeid med det. Det er mange detaljerte mål og tiltak i delområdene. De fleste er hentet fra fire tidligere gjeldende skjøtselsplaner og det er viktig å ha med seg detaljeringsnivået videre, da det ligger mye innsikt bak. Følgende er gjort: Det er satt generelle forvaltningsmål for sone A og B, og mål og tiltak for delområdene er flyttet over til nye vedlegg nr. 12 og 13. I forbindelse med forvaltningsmålene kan du gjerne ha en tekstboks som beskriver retningslinjer for forvaltning og bruk jf. 13, det bidrar til å oppklare styrets rolle i skjøtselsarbeidet. Er lagt inn under kapittel om retningslinjer med mer for forvaltningen, der det antakelig hører mest hjemme. Side 50. Forvaltningsmål knyttes til forskriftene for verneområdene, ikke stortingsmeldinger. Er endret, jf. tredje avsnitt i dette kapittelet. Kapittel 6 Brukerinteresser Som nevnt over vil vi komme med en avklaring om hvordan begrepet "retningslinjer" skal forstås når det brukes i en bestemmelse om direkte unntak fra et forbud. Alt etter hva konklusjonen vår blir, kan dette medføre at retningslinjene i forvaltningsplanen må omarbeides. Avventer. Dette kapittelet er blitt relativt langt, delvis fordi enkelte tekstbokser med forskriftstekst og retningslinjer/anbefalinger osv. gjentas flere ganger under forskjellige delkapitler. Her bør det vurderes om en kan korte ned ved å heller henvise til tidligere tekstboks der samme forskriftsbestemmelse har betydning for flere brukerinteresser. Er erstattet med henvisninger en god del steder. Med temainndeling er det vanskelig å holde tunga rett i munnen. Får håpe det meste er med. Henvisningene til forskriftene må videre presiseres. Forskriftsbestemmelsene er bygd opp med flere ledd (avsnitt) som igjen er delt opp i bokstaver som begynner med bokstav a under hvert ledd. Der en paragraf har flere bokstav a'er, må henvisningene dermed også oppgi ledd. Viser til generelle tilbakemeldinger og avsnittet over. Etter rydding nå skal det ikke være et problem for leseren. Det må videre foretas en opprydding i hvilken informasjon som står i de forskjellige tekstboksene: 1. "retningslinjer" brukes som betegnelse på det som kalles retningslinjer i forskriften og på hensyn som forvaltningsmyndigheten vil vektlegge ved søknader om tillatelser eller i andre vurderinger forvaltningsmyndigheten gjør. Eksempel på riktig bruk: tekstboks på s.56 retningslinjer til 13. Eksempel på feil bruk: tekstboks på side 56 om retningslinjer til 9 d, dette er en anbefaling. Hvis det gjelder transport av stein, kan jeg ikke se det, men retningslinjene er gjennomgått. Skal og kan bør nå være på stell. 2. "Anbefaling" bør brukes som betegnelse på oppfordringer til brukerne om å forholde seg på en bestemt måte som går ut over det vi har hjemmel i forskriften til å pålegge dem. Eksempel på riktig bruk: anbefaling på side 57 om når kjemiske plantevernmidler bør brukes. Eksempel på feil bruk: anbefaling på side 56 om at det kan gis tillatelse til beite ved langvarig tørke dette er en retningslinje for forvaltningsmyndigheten. Er rettet til bør på de stedene der det var brukt andre begreper.

4 3. I utgangspunktet er all tekst som ikke er retningslinjer eller anbefalinger informasjon, og det bør derfor vurderes om det er hensiktsmessig å ha en egen tekstboks for "informasjon". Ja, mener det - se tilbakemelding om det samme over. Ordlyden i de forskjellige anbefalingen og retningslinjene bør også gås igjennom med tanke på at de ikke skal gå lenger enn det forskriftens ordlyd gir adgang til. Dere bør derfor vurdere om "skal" bør skiftes ut med "bør" i mange av bestemmelsene. Se to avsnitt ovenfor. Side 51. Her gjengis regelverk for fiske av hummer og krabber som er fastsatt i medhold av havressursloven. Dette er ikke regler som gjelder spesielt for verneområdene under forvaltningsplanen og som forvaltningsmyndigheten ikke har noe ansvar for. Erfaringsmessig kan dette være uheldig, ettersom denne typen forskrifter regelmessig blir endret. Informasjonen i forvaltningsplanen kan da fort bli feilaktig. Vi anbefaler derfor at detaljene i annet regelverk ikke gjengis, men at forvaltningsplanen kun viser til at annet regelverk gjelder også innenfor verneområdet. Er endret (tidligere i vår). Dersom dere også ønsker at vi skal gi innspill til formuleringer i enkeltbestemmelser, ber vi om at dere oversender en versjon av forvaltningsplanen i Word-format slik at vi kan legge kommenterer/forslag direkte inn i teksten. Formen er grei nok, men sender også i word samtidig med at planen går til styret (ca. 5 8 juni), slik at dere om ønskelig kan legge inn der før 18. juni. Side 60. Dette kapiteler omhandler bygninger. Tekstbokser med retningslinjer og anbefalinger for andre tema må derfor flyttes til det kapitelet i hører hjemme i. Tekstbokser som angår 7 flyttes til kapittel 6.6 Ferdsel og friluftsliv. Tekstbokser som omhandler motorferdsel flyttes til kap. 6.9 Motorferdsel. Er gjort jf. merknader til kapittel om brukerinteresser. Det bør være et eget avsnitt om tilrettelegging; Hvorfor gjør man det? Hvilken type tiltak omfatter det? Hva er rammer og regler knyttet til temaet? Nåværende tekstbokser med retningslinjer etc. knyttet til temaet kan da flyttes til et slikt kapittel. Beskrivelse av tilrettelegging er lagt inn. Lagt inn etter retningslinjene, slik at oppbygningen er den samme som for blant annet telting og organisert ferdsel. Det bør være et eget avsnitt om organisert ferdsel, med tilhørende rammer og regler, dagens status kort oppsummert, samt retningslinjer. Det er henvisning til forskriften, retningslinjer og informasjon i kapittel om friluftsliv. Dagens status er lagt inn. Side 69. Tekstboks angående dekke på veier hører hjemme under kapittel om inngrep ettersom retningslinjen er knyttet til vei. Det er ikke kapittel om inngrep. Er lagt inn under kapittel om anlegg og innretninger, med henvisning dit i kapitlene om landbruk og friluftsliv, jf. andre avsnitt i dette kapittelet. Side 69 retningslinjer for camping og teltslaging. Utgangspunktet etter forskriften er at forvaltningsplanen kan forby camping bestemte områder. I normal språkbruk er dette ikke ei retningslinje, og forskriften kaller den heller ikke det. Tittelen på tekstboksen bør derfor endres til "bestemmelser om camping og teltslagning". Videre må det som står om at grunneier kan anvise areal til telting strykes. En slik myndighet til å gjøre unntak kan ikke delegeres til privatpersoner. Er gjort (det var imidlertid ikke lagt opp til å delegere, men å kunne avtale med forvaltningen hvis forvaltningen mener det er greit i forhold til verneverdiene). Et situasjonsbestemt poeng blir borte, men det får stå sin prøve. Har brukt begrepet bestemmelse som anbefalt, men ut fra tidligere veiledning har retningslinjene juridisk virkning når de er vist til i forskriften, og betyr vel egentlig det samme? Synes vi enten

5 bør bruke bestemmelse eller retningslinje og at det er gjennomgående. Det blir det ikke her. Er en generell problemstilling dere bør avklare. Side 69 retningslinjer for camping og teltslaging. Telting på innmark dekkes av friluftsloven og trenger ikke å kommenteres i retningslinjer for forskrifter for verneområdene. Hva er grunnen til teltforbudet nord for Øitangen gård? Begrunnelse er lagt inn. Det er ikke gitt spesifikke begrunnelser for andre retningslinjer, men telting er omdiskutert lokalt og det er klokt å begrunne i dette tilfellet. Regelverket på området er vanskelig tilgjengelig for folk flest og litt info om friluftsloven er nødvendig om planen skal ha en viss oppklarende funksjon - men er tatt ut av infoboksen da det også er beskrevet i teksten over. Side 70. Presiser bestemmelse 3 kan etter søknad gi tillatelse til: a). En retningslinje i forvaltningsplanen skal angi hva som menes med "mindre konstruksjoner for friluftsliv" og si noe om vilkår for å få tillatelse. A) gjelder bygninger, og regner med at det er ment f) Oppføring av konstruksjoner og installasjoner for å legge til rette for friluftsliv. Merk at bestemmelsen ikke bare gjelder mindre konstruksjoner. Det er en retningslinje til f) under friluftsliv med vilkår for tillatelse som heter: Det kan gis tillatelse hvis tiltaket ikke har vesentlig negativ landskapsvirkning eller kan være til skade for naturverdier. Det er samme retningslinje som er brukt for byggetiltak, med unntak av allmenn ferdsel som en skulle tro slike tiltak er til fordel for. Ny boks er lagt inn med info: Med konstruksjoner og installasjoner menes tilrettelagte rasteplasser, sitteplasser og fugletårn/ utkikkstårn, eventuelle klopper og bruer eller annen tilsvarende tilrettelegging. Kan nevne at klopper og bruer er en perifer problemstilling. Det kan dukke opp søknader om andre rimelige tiltak, av den grunn «tilsvarende tilrettelegging». Side 71. Tekstboks om småbåter hører ikke hjemme under delkapittel om ferdsel og friluftsliv, men skal inn under 6.5 eller evt Ved gjennomgang i januar 2018 anbefalte direktoratet å flytte et eget kapittel om småbåter til kapitlene om ferdsel og friluftsliv eller jakt og fiske. Ble flyttet til ferdsel og friluftsliv. I realiteten er bruken av småbåter i området mest friluftsliv og lite fiske. Velger å la det bli værende der. Side 73. retningslinjer til 4 bokstav d. Tittelen på tekstboksen bør endres til bestemmelser om planter som det er ulovlig å plukke. Utvalget av plantearter bør begrunnes. Bestemmelse og forbud er lagt inn, selv om begrepet bestemmelse reiser samme problemstilling som i fire avsnitt ovenfor. Status i Norsk rødliste er lagt inn i infoboks. Begrunnelse er lagt inn som tillegg på slutten av kapittelet. Side 63. Retningslinjer til 3d) Med mindre gravearbeider menes.. Tekst under i rosa tekstfelt kan regnes som en retningslinje og kan stå sammen med tekst i gul boks. Fant ikke den (kan ha blitt tatt ut tidligere), men en formulering er lagt inn. Kapittel 7 Besøksforvaltning Besøksstrategi. Ved gjennomlesning fremstår mye av innholdet i strategien som uavklart. Det bør vurderes, det bør være, det bør etableres, osv. er mye brukte vendinger. Avgjørelser om valg av innfallsporter, informasjonspunkter og annen tilrettelegging må være avklart før besøksstrategien sendes ut på høring slik at høringspartene vet hva de må forholde seg til. Det må altså legges inn konkrete planer i dette dokumentet. Er enig i at planen kan virke noe utydelig, men det har sin forklaring i forutsetningene på Jomfruland som har desidert mest besøk og er det området en eventuell besøksøkning primært vil komme. Mesteparten av Jomfruland, anslagsvis 80 prosent ligger utenfor nasjonalparken, mye på privat eiendom. Der er det mange aktører med forskjellige formål og nasjonalparkforvaltningen er ikke i posisjon

6 til å «legge kortene», men er avhengig av felles forståelse og godt samarbeid. Av den grunn går mye av besøksstrategien på informasjon og oppfordringer til besøkende og godt samarbeid med andre aktører. Valg av innfallsporter, infopunkter med mer er tydeliggjort en del og bør være tilstrekkelig på dette stadiet, selv om begrepet bør fortsatt er brukt. Når det gjelder konkrete planer, er vurderingen at tiltak på informasjon, kommunikasjon og samarbeid er tilstrekkelig konkrete. Det samme gjelder fysiske tiltak hvis en ser besøksstrategien i sammenheng med de andre kapitlene, for eksempel om friluftsliv. Kapittel om besøksforvaltning bør være hovedtema på møte i nasjonalparkstyret 15. juni med sikte på flere forbedringer. I beskrivelsen av innfallsporter må det komme fram at tilrettelegging ved disse ikke utgjøre noen konflikt med verneverdiene. Planen legger opp til kun en «komplett» innfallsport i denne omgang (Tårnbryggaområdet). Vurdering av forholdet til verneverdiene er lagt inn. Tiltakslista må inneholde en prioritert rekkefølge med tidsplan for de ulike tiltakene. Samlet tiltaksplan i vedlegg 4 er gjennomgått og supplert. Det er lagt inn tentativt år for gjennomføring også av prioritet 2 og 3 tiltak med summer der det er mulig. Tiltak som er relevante for besøksstrategien er vist i forenklet form i siste kapittel under besøksforvaltning. Blir dobbelt opp for de tiltakene, men det er ikke aktuelt å fjerne dem fra vedlegget. Da forsvinner oversikten og det må være en plan å jobbe med videre framover. Side 89: DNT har lansert en ny håndbok: Merkehåndboka som erstatter den det henvises til i forvaltningsplanen. Merkehåndboka er standarden for stimerking i verneområder, se Avsnitt om merking av stier kan erstattes med en henvisning til Merkehåndboka. I litteraturlista er det henvist til Merkehåndboka Finnes det en nyere utgave? Har henvist og kuttet ned, men beholdt spesielle anbefalinger for området. Materialer til skiltstativ og lignende skal følge standarden i Designmanualen. Men det er (blir) mulig å bruke eik. Det er bra. Så langt har stålet i nasjonalparkportalen for det meste skapt dårlig stemning.