Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Transkript

1 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Høringsutkast

2 Forord Idrett og fysisk aktivitet er det området som engasjerer flest mennesker i fritida. Det krever aktiv planlegging for å ivareta disse interessene i arealforvaltningen og for å få en fornuftig tilrettelegging og organisering av de ulike aktivitetene. Denne planen er ment brukt som et nyttig styringsredskap for å få en god og ikke minst behovsrettet utvikling innenfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Det er ønskelig at planen skal bidra til økt innsikt i kommunens situasjon og utfordringer innenfor fagområdet de neste 4 årene og utviklingstrekkene videre. Fysisk aktivitet som et redskap for å oppnå god helse har høy prioritet. I tillegg til å oppnå gode idrettsresultater og skape gode oppvekst- og bomiljø, vil fysisk aktivitet også kunne bidra til en bedre livskvalitet for den enkelte og skape gode sosiale relasjoner.

3 Sammendrag Det har i de foregående periodene vært en stor utbygging av idrettsanlegg i kommunen. Denne utviklingen har nå flatet ut. Det er bygget færre ordinære idrettsanlegg, mens det er en økning i store og små nærmiljøanlegg. Det synes også som om det er et større fokus på drift og aktivitet. I neste periode vil behovet for rehabilitering av anlegg, spesielt kunstgressbaner aktualisere seg. Økt utbygging av nærmiljøanlegg er i tråd med det fokuset som ble varslet i gjeldende plan. En dreining fra oppbygging og tilrettelegging av ordinære idrettsog friluftsanlegg, til anlegg som dekker flere brukergrupper enn de som er aktive i idretten. Satsingen på skateanlegg er et godt eksempel på dette. Mange nærmiljøanlegg i kommunen både ved idrettsanleggene, i regi av velforeninger og ikke minst i tilknytning til skoleanlegg er bygget. Flere foreldreutvalg ved skolene står klare til videre innsats. På grunn av gunstig finansiering via spillemidlene (50% tilskudd for nærmiljøanlegg) og ikke minst verdien av ivrige dugnadsfolk har kommunale midler rukket langt. Denne satsingen videreføres i kommende periode, ikke minst i lyset av å få en bredest mulig gruppe i mer fysisk aktivitet. Fortsatt er idretten viktig, både fordi den trekker til seg store grupper av barn og unge, for dem som ønsker å satse på idretten og i forhold til det positive sosiale samspillet som står sentralt i idrettslagene. I Karmøy er vi imidlertid kommet så langt at kommunen er rimelig godt dekket av ordinære idrettsanlegg. Nå er det viktig å ta vare på de eksisterende idrettsanleggene og videreutvikle dem samt se på behovene til mindre idretter og nye aktiviteter. En utfordring ved å legge tilrette for nye idretter vil være kapasiteten i idrettshallene våre. Dersom det ikke blir mer hallkapasitet i perioden er enda bedre utnyttelse avgjørende å få til. På bakgrunn av utviklingstrekkene har det på nasjonalt hold vært stort fokus på befolkningens aktivitetsnivå de siste årene, og dermed det fysiske forfallet som følger med. Det skal satses på tilrettelegging av fysiske omgivelser slik at tilgjengeligheten er god for alle. Anbefalinger her er at det offentlige skal bidra til at det finnes lokale lavterskeltilbud og gode muligheter for fysisk aktivitet på fritiden og på viktige arenaer som barnehage, skole og arbeidsplass. Kommunen skal også motivere til en aktiv livsstil. Dette setter planen fokus på. Viktige virkemiddel her vil være å videreføre samarbeidet med Rogaland fylkeskommune om Frisk i friluft. Hovedmålsetningene med prosjektet er: å bedre folkehelsa gjennom å utvikle et godt inkluderende lokalsamfunn der det legges til rette for fysiske aktiviteter i dagliglivet. Enda viktigere er satsingen på folkehelse. Karmøy kommune har gjenopptatt partnerskap for folkehelse med Rogaland fylkeskommune. Folkehelsekoordinator er på plass med virkning fra For å få til bedre folkehelse forplikter

4 kommunen seg gjennom å delta i partnerskap for folkehelse til å prioritere innsats på følgende område: økt fysisk aktivitet rusforebyggende tiltak bedre kosthold forebygging av tobakksskader Det er for tidelig se effekten av dette arbeidet, men det vil bli et tett tverrsektorielt arbeid. Folkehelsekoordinatoren må involveres i oppfølgingen av denne planen. Spesielt på tiltakssiden må det satses på å få godt samarbeid med ulike organisasjoner, frivillige lag og foreninger m.v. for å få til ønsket utvikling. For mange innbyggere i Karmøy er friluftsliv viktig. Den tette nærheten til sjø og mark med gode muligheter for rekreasjon er blant de fremste kvalitetene, ved vårt lokalsamfunn. Både privatpersoner, skoler og ikke minst barnehagene er flinke til å ta i bruk mulighetene som ligger i nærområdene. Mange tiltak som klopper, dagsturhytter, rasteplasser lavvoer og lignende er laget for å gjøre opplevelsene enda bedre. Dette skjer ofte i samarbeid mellom lokale lag /organisasjoner og kommune. Utbygging av friluftsanlegg koster forholdsmessig lite og når mange brukere. Det er viktig at dette arbeidet blir videreført i neste planperiode. Det at friluftsanlegg er prioritert i forhold til spillemidler er også en faktor som bør telle med i prioriteringen av de kommunale midlene.

5 Innholdsfortegnelse FORORD... 1 SAMMENDRAG... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING BAKGRUNNEN FOR PLANEN PLANENS MANDAT UTVIKLINGSTREKK KOMMUNENS IDRETTS- OG FRILUFTSPOLITIKK HOVEDMÅL DELMÅL Anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet Aktivitet RESULTATVURDERING OG MÅLOPPNÅELSE AV FORRIGE PLAN KOMMUNEDELPLANEN SOM ET POLITISK STYRINGSDOKUMENT OG ADMINISTRATIVT HJELPEMIDDEL MÅLOPPNÅELSE Hovedmål Delmål Anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet Aktivitet HANDLINGSPROGRAMMENE I PLANPERIODEN PERIODENS KOMMUNALE BUDSJETTER TIL IDRETTS-/NÆRMILJØ- OG FRILUFTSANLEGG BESKRIVELSE AV SITUASJONEN I KOMMUNEN ORGANISERT IDRETT EGENORGANISERT AKTIVITET FRISK I FRILUFT VIDERE DELTAKELSE /PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSE VURDERING AV ANLEGGS- OG AREALBEHOVET Idrettens anleggs- og arealbehov Friluftslivets anleggs- og arealbehov TILRETTELEGGING FOR FUNKSJONSHEMMEDE DRIFT, VEDLIKEHOLD OG FINANSIERING Drift av idrettsanlegg Evaluering av ordningen Konklusjon og veien videre Opparbeidelse og vedlikehold av anlegg og områder for friluftsliv Konklusjon og veien videre Finansiering av idretts- og friluftsanlegg HANDLINGSPROGRAM IDRETT OG FYSISK AKTIVITET ORDINÆRE OG REHABILITERING AV ANLEGG NÆRMILJØANLEGG PLAN FOR KULTURBYGG, RULLERING AV HANDLINGSPROGRAM FOR VEDLEGG UTARBEIDING OG FRAMDRIFT DEFINISJONER ANLEGG SOM ER BYGGE ELLER REHABILITERT I PERIODEN IDRETTENS ORGANISERING STATUS, ØNSKER OG BEHOV FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I KOMMUNEN... 46

6 7.5.1 Idrett Friluftsliv EN ANALYSE AV IDRETTSAKTIVITETEN I KARMØY KOMMUNE Medlemskap i idrettslag i kommunen BEREGNING AV KOSTNAD OG INNTEKT UTEN OG MED MVA ANLEGG SOM ER REGISTRERT I IDRETTSREGISTRET TIL KIRKE- OG KULTURDEPARTEMENTET I KOMMUNEN AKTUELLE LINKER... 82

7 1 Innledning 1.1 Bakgrunnen for planen Kommunen har siden 1994 vært pålagt av daværende Kultur- og kirke departementet (KKD) å utarbeide kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Departementet påla også kommunene å rullere handlingsprogrammet hvert år, og den tematiske delen hvert 4. år. Dette er et pålegg de færreste kommunene har klart å følge opp, men Karmøy kommune har siden pålegget kom hatt oppdaterte planer. Siste gjeldende plan ble vedtatt av kommunestyret den og gjaldt for årene Sist gjeldene handlingsprogram ble vedtatt av kommunestyret Departementet har utarbeidet en veileder for kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet. Veilederen kom i ny revidert utgave februar Veilederen er fulgt i utarbeidelsen av denne planen. Planen er todelt, en tematisk del som rulleres hvert 4. år og et handlingsprogram som rulleres og vedtas av kommunestyret hvert år. Handlingsprogrammet avgjør i hvilke rekkefølge prosjektene vil prioriteres med hensyn til spillemidler og kommunalt tilskudd. I tillegg vil det være et vedlegg som blant annet nærmere beskriver utarbeidelse av planen, oversikt over anlegg, idretten utbredelse, ønsker og behov. 1.2 Planens mandat Planarbeidet skal munne ut i en helhetlig plan for idrett og fysisk aktivitet i Karmøy, der alle gruppers behov for både anlegg og aktivitet utredes. Planen skal bestå av en tematisk del med klare føringer for det videre arbeidet innen feltet. Videre skal det lages et handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftanlegg i perioden. Det er også tatt med et handlingsprogram for kulturbygg. Dette er gjort av hensyn til krav fra fylkeskommunen at det skal være en politisk behandlet prioriteringsliste ved søknad om spillemidler til lokale kulturbygg. Det er ikke en tilskuddsordning for lokale kulturbygg i Karmøy kommune. Det er under utarbeidelse av plan søkt samarbeid med offentlige myndigheter og organisasjoner som har særlig interesse i planarbeidet. Spesielt gjelder det idrettsrådet. For å sikre at alle berørte parter nås legges plan ut til offentlig ettersyn jfr. plan- og bygningsloven 5-2. Saken kommer etter offentlig ettersyn tilbake til hovedutvalget før den vedtas av kommunestyret. 6

8 2 Utviklingstrekk Samfunnet har gjennomgått store endringer med hensyn til daglige krav til fysisk aktivitet. Det er i stadig økende grad mulig å hengi seg til fysisk passivitet. Hverdagsaktiviteten er i stor grad i ferd med å forsvinne. Objektiv registrert fysisk aktivitet viser at bare hver femte voksne oppfyller anbefalingene om i gjennomsnitt 30 minutters daglig moderat fysisk aktivitet. Anbefalingene for barn og unge er variert fysisk aktive minst 60 minutt kvar dag. Objektivt registrert fysisk aktivitet viser at 91 prosent av 9-årige gutter og 75 prosent av 9-årige jenter er aktive nok i henhold til anbefalingene. Kartlegginga viser at aktivitetsnivået går drastisk ned når en kommer i tenårene. Bare halvparten av 15- åringene har et aktivitetsnivå i tråd med anbefalingene. Undersøkelser viser at aktivitetsnivået øker i barneårene og når en topp tidlig i tenårene for å falle mot voksen alder. Spesielt faller tiden en bruker til fysisk aktivitet i skolegården og på skoleveien. Særlig i helgene faller tid brukt på fysisk aktivitet. Tiden brukes til stillesittende aktiviteter som TV, PC og lignende. Det vil derfor være viktig å ha fokus på den tidlige tenåringsgruppen. Å holde denne gruppen i større fysisk aktivitet i ett eller flere år lengre vil legge gode vaner som får positive helsemessige resten av livet. Et tegn på redusert aktivitetsnivå er den vektøkning som har skjedd de siste tiårene. Måling av vekt og høyde blant tredjeklassinger (8-9-åringer) viste at andelen med overvekt eller fedme økte fra 16 prosent i 2008 til 19 prosent i Ifølge målinger av høyde og vekt har andelen med fedme økt fra under 10 til 20 prosent blant voksne i årsalderen i Norge. Tall for voksne, basert på selvrapportert høyde og vekt i Levekårsundersøkelsene fra SSB, viser at andelen med fedme økte fra 4 til 6 prosent i perioden 1973 til 1998, og til 10 prosent fra 1998 til Det er ikke bra nok data til å kunne slå fast om det er endringer i energiforbruket eller energiinntaket i befolkningen som har forårsaket økningen i fedme i senere år. Trolig er det en kombinasjon av begge forhold. Det er derfor av avgjørende betydning å få opp den fysisk aktiviteten. Selv om treningshyppigheten for barn og voksen holder seg relativt stabilt kan ikke treningsaktiviteten kompensere for reduksjonen i hverdags aktivitet. Undersøkelser tyder på at over halvparten av den norske befolkningen har et for lavt aktivitetsnivå. Årsakene til dette er mange, vi kan nevne tidspress, skyss til og fra skole/jobb, TV/data og ikke minst at hverdagsaktivitetene er mye mindre nå enn den var for 30 år siden 7

9 Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er dokumentert. I tillegg til at fysisk aktivitet forebygger en rekke sykdommer er aktiviteten også en kilde til glede, livsutfoldelse og positive mestringsopplevelser. Å gå i trappene i stedet for å ta heisen, sykle i stedet for å bli kjørt, kveldsturer osv. er tiltak som er viktige for å øke den daglige fysiske aktiviteten. Det ser også ut til å utvikle seg et markant skille mellom de som driver regelmessig fysisk aktivitet og de som er passive. Fordi fysisk aktivitet henger nøye sammen med god helse, er det et faresignal å registrere redusert aktivitet i befolkningen. Sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, flere kreftformer, muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser øker i et inaktivt samfunn. Særlig for barn og ungdom er regelmessig og variert fysisk aktivitet nødvendig for normal vekst og optimal utvikling av muskelstyrke, kondisjon og motoriske ferdigheter. Men også senere i livet er det viktig å trene og holde disse ferdighetene ved like. På bakgrunn av utviklingstrekkene har det på nasjonalt hold vært stort fokus på befolkningens aktivitetsnivå de siste årene. Det har blant annet resultert i en tverrdepartemental Handlingsplan for fysisk aktivitet Dette ble videreført av regjeringen i Meld. St. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan Her er det tatt til orde for en ny og bredere nasjonal satsing på fysisk aktivitet med bruk av sterkere virkemidler ut over helsesektorens innsats. Handlingsplanen for fysisk aktivitet skal begrense faktorer som skaper fysisk inaktivitet og fremme fysisk aktivitet i befolkningen. Det settes inn tiltak innen følgende områder: Tilrettelegging av fysiske omgivelser i befolkningen med vekt på tilgjengelighet for alle Bidra til at det finnes lokale lavterskeltilbud og gode muligheter for fysisk aktivitet på fritiden og på viktige arenaer som barnehage, skole og arbeidsplass Motivere til en aktiv livsstil Det er ikke foretatt brede undersøkelser over status for Karmøy kommune. Vi må allikevel kunne gå ut i fra at befolkningen i Karmøy stort sett følger utviklingen som skjer ellers i landet og det dermed er behov for å ha fokus på samme type tiltak. 8

10 3 Kommunens idretts- og friluftspolitikk Karmøy kommune har grei dekning når det gjelder tradisjonelle idrettsanlegg, både i forhold til omkringliggende kommuner og landsgjennomsnitt. Det må derfor være fokus på rehabilitering av anlegg og tilrettelegging også for andre grupper enn de som tradisjonelt bruker idrettsanleggene. Med andre grupper menes barn og ungdom som ikke er fanget opp av den organiserte idretten, funksjonshemmede og voksne og eldre som per i dag ikke finner sin plass i idretten. Det vil her også være nødvendig å se på anleggsbehovene til mindre idretter med spesielle behov for anlegg. Eksempler på anleggstyper som dekker disse kan være nærmiljøanlegg, skoleanlegg, rehabiliteringsbasseng, lysløyper, tilrettelagte stier osv. Vi må også være villig til å rydde plass til nye innendørsidretter i anleggene våre for å nå nye grupper og fange opp endring og trender i tiden. Dette fokuset, som også er i tråd med sentrale myndigheters prioriteringer, bør videreføres og vise igjen i målene for de neste fire årene. Det vil si at hovedfokus rettes mot økt aktivitet. Dette gjøres ved å ta vare på og videreutvikle anleggene som allerede er bygget og legge til rette for andre brukergrupper. Det kan også være å bygge anlegg for uorganisert aktivitet både ved og utenfor idrettsanleggene, enkle tilrettelegginger for å motivere befolkningen til daglige småturer, arbeide for å få opp hverdagsaktivitetene m.v. Karmøy kommune vil videreføre og øke fokuset på samarbeidet med Rogaland fylkeskommune om Frisk i friluft. Hovedmålsetningene med prosjektet er: å bedre folkehelsa gjennom å utvikle et godt inkluderende lokalsamfunn der det legges til rette for fysiske aktiviteter i dagliglivet. Enda viktigere er kanskje satsingen på folkehelse. Karmøy kommune har gjenopptatt partnerskap for folkehelse med Rogaland fylkeskommune. Folkehelsekoordinator er på plass med virning fra For å få til bedre folkehelse forplikter kommunen seg gjennom å delta i partnerskap for folkehelse til å prioritere innsats på følgende område: økt fysisk aktivitet rusforebyggende tiltak bedre kosthold forebygging av tobakksskader Det er for tidelig å se effekten av dette arbeidet, men det vil bli et tett tverrsektorielt arbeid. Folkehelsekoordinatoren må involveres i oppfølgingen av denne planen. Spesielt på tiltakssiden må det satses på å få godt samarbeid med ulike organisasjoner, frivillige lag og foreninger m.v. for å få til ønsket utviklingen Alt det danner et bakteppe for målene som er utarbeidet for planperioden. 9

11 Det er foreslått endring i hovedprinsippene for tildeling av kommunalt investeringstilskudd til idrettsanlegg bygget av lag og organisasjoner. Disse drøftes nærmere her. Hovedregelen har vært 1/3 spillemidler, 1/3 kommunale midler og 1/3 private midler. Med virkning fra innførte staten en ordning for mva kompensasjon for spillemiddelberettigede idrettsanlegg. Det gjør at idrett kan få inntil ¼ av totalkostnaden tilbake i mva kompensasjon ved bygging av anlegg. Dette er en ordning som er avhengig av avsatte midler på statsbudsjett. Dersom det ikke er avsatt nok midler vil alle søkerne få en forholdsmessig avkortning. De to årene ordningen har virket har alle søkere fått full kompensasjon. Det er i dag lang ventetid for å få ut det kommunale tilskuddet. Mange lånefinansierer og bygger. Vi ønsker derfor å få foreslå at kommunen reduserer tilskuddet fra 1/3 til ¼. Dette vil ikke redusere det totale beløpet kommunen bruker på formålet, men sørge for at tilskuddet til den enkelt anleggsbygger kommer tidligere. Det er heller ikke urimelig å pålegge noe egenfinansiering på anleggsbygger. Med gode rabatter og dugnadsinnsats vil det med dagens ordning for enkelt anlegg ikke være kontantutlegg for utbygger, eller i beste fall gå med kontantoverskudd. For å sikre at endringen ikke påvirker forutsetningene for utbyggere som allerede er i gang foreslås dette å gjelde med virkning for anlegg som forhåndsgodkjennes etter Det er vedlagt et regneeksempel som vedlegg 7.7. til planen for å vise hvordan foreslått endring vil slå ut i praksis. På bakgrunn av den store utbyggingen av idrettsanlegg de siste periodene vil det etter hvert vokse frem et stort behov for rehabilitering av idrettsanlegg. Hovedregelen er at rehabilitering er tilskuddsberettiget etter 20 år. 10 år for idrettsdekker og kunstgressbaner. Vi har i dag 10 store og flere mindre kunstgressbaner. Det kan etter regelverket søkes om rehabilitering etter 10 år med kostnader opp til kr ,-. Med en avsatt pott på for tiden kr ,- i tilskudd til investeringstilskudd vil vi i realitet ikke ha råd til andre tiltak enn dette formål i all fremtid. For å hindre full stopp i bygging av nye anlegg og også skape bredde i typen anlegg som bygges foreslås det å sette tak for årlig utbetaling av tilskudd til rehabilitering av idrettsanlegg. Det foreslås at maksimum 50% av kommunalt tilskudd per år kan benyttes til rehabilitering. Anlegg med behov for rehabilitering slippes inn på listen på vanlig måte etter innspill fra anleggseier, men tidligst når anlegget møter det formelle kravene til rehabilitering etter bestemmelsene om spillemidler. Dette vil også medføre noe ventetid også for disse anleggene. Dette vil allikevel ikke være lengre ventetid enn for nye anlegg og det gir også et insitament til godt vedlikehold og drift av anleggene. Det er etter hvert flere idrettslag/miljøer som arbeider med planer om å realisere større idrettsanlegg som for eksempel idrettshaller. Spørsmålet da blir hvor dyre 10

12 anlegg skal vi godkjenne for kommunale tilskudd? Med en årlig kommunal bevilging på kr.1,2 millioner de siste årene vil hele systemet stoppe om ved for eksempel bygging av en idrettshall til 21 millioner. En kommunal andel på 1/4 (evt.1/3) vil da låse midler for opptil 5-6 år. Vi har i dag godkjent kunstgressbaner med kostnader opp til kr. 7.5 millioner. Det foreslås at maksimal sum som godkjennes lagt inn på listen settes til kr.7.5 milioner. For private anlegg med høyere kostnadsramme lages det særskilte saker som blir vurdert i budsjettsammenheng. Det vil også medføre store driftskostnader for lag/organisasjoner å etablere anlegg i denne størrelsesorden. En særskilt vurdering av vil også i så hensende være riktig for å sikre at ikke lagene pådrar seg for store forpliktelser. 3.1 Hovedmål 1. I Karmøy skal det finnes anlegg og områder for idrett, mosjon, lek og friluftsliv i et omfang som gir alle grupper i befolkningen muligheter for fysisk aktivitet der de bor. Dette gjelder både i organisert og uorganisert form. 2. I tillegg skal det arbeides for at det finnes tilbud for fysisk aktivitet for alle deler av befolkningen. 3. På sikt er det et mål at de to ovenstående målsettingene skal bidra til: Figur 1 God helse i alle livsfaser God livskvalitet Reduserte helsebudsjetter 11

13 3.2 Delmål Anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet Delmål Sikre allmennheten tilgang til område for fysisk aktivitet gjennom aktiv bruk av kommuneplanen. Følge opp lokale initiativ for utbygging av nærmiljøanlegg både i tilknytning til boområder, idrettsanlegg og skoler. Bygge lysløyper i de sonene som ikke har. Vurdere mulige traseer for turvei/lysløype på Åkra og Kolnes. Ved bygging av nye, ordinære anlegg skal flerbruksanlegg og løsninger som tar hensyn til flest mulig brukergrupper prioriteres. Samarbeide interkommunalt om anlegg Der det er naturlig og ønskelig er det viktig å se tilrettelegging for friluftsliv og kulturminner i sammenheng. Foreta gjennomgang av enkelte Ansvar og strategi Administrativt forum idrett, friluft har spesielt fokus på dette i forbindelse med planlagt rullering av kommuneplan. Involvere aktivt idrettslag som eier anlegg rundt i kommunen. Oppvekst - og kulturetaten sammen med Teknisk etat. Bidra til søknad om spillemidler, kommunale tilskudd og praktisk bistand. Teknisk etat ved friluftsansvarlig og Oppvekst- og kulturetaten. I samarbeid med lokale lag/organisasjoner Teknisk etat v/friluftsansvarlig og oppvekst- og kulturetaten. Arbeide for å få til samarbeid med lokale lag/organisasjoner Administrativt forum idrett og friluft. Der det er et idrettslag som eier anlegget, er det de som har hovedansvaret. Utspillet bør komme fra Interkommunalt Utvalg Idrett (IUI) og behandles fra sak til sak. Interkommunale løsninger bør vurderes ved bygging av anlegg for spesielle grupper eller at de har spesiell regional verdi på grunn av funksjon, størrelse, med mer. Teknisk etat og Oppvekst- og kultur. Det er viktig å ta dette med i planleggingen, både for å ta vare på kulturminnene og for å gjøre turen til en enda større opplevelse. Avhenger av å få til samarbeid med lokale aktører. Tekniske etat ved eiendomsavdelingen 12

14 anlegg i forhold til tilrettelegging for funksjonshemmede. Hovedfokus på kommunale idrettsog svømmehaller. Utrede behovet for ekstra varmtvannsbasseng for person med spesielle behov. Tildele kommunalt tilskudd med 1/4 av godkjente kostnader for spillemiddelanlegg til private idrettsanlegg. Maksimalbeløp for godkjent kostnad settes til kr.7.5 millioner. For anlegg med høyere totalkostnad lages det egen sak som fastsetter det kommunale tilskuddet. Maksimal 50% av det kommunale investeringstilskuddet hvert år tilskuddet hvert år avsettes til rehabilitering Anlegg med behov for rehabilitering tas inn på listen når det formelle kravene iht. spillemiddelordningen er til stede Revidere retningslinjer for tilskudd til friluftslivsanlegg. Utplassere utetreningsapparater ved sentral friluftsanlegg Kartlegge og sikre allmenninger/båtutsettingsplasser Oppdatere turkart Oppvekst- og kulturetaten, Teknisk etat ved eiendomsavdelingen og helse- og omsorg. Oppvekst- og kulturetaten. Ved å begrense det kommunale tilskudd til ¼ vil ventetiden reduseres og det bli noe mer egenbetaling for utbygger (men mindre enn for 2010). Oppvekst- og kulturetaten. Oppvekst- og kulturetaten. For å sikre at det avsettes midler til nye anlegg som fanger opp nye behov. Oppvekst- og kulturetaten. Sikre en rettferdig og forutsigbar tildeling av midler Tekniske etat ved friluftsansvarlig Oppvekst- og kulturavdelingen og Tekniske etat ved driftavdelingen. Øke aktiviteten ved å gjøre våre kommunale uteanlegg mer allsidige og attraktive for egentrening. Administrativt forum idrett, friluft. Legge til rett for aktivt friluftsliv. Teknisk etat v/friluftsansvarlig 13

15 3.2.2 Aktivitet Delmål Stimulere idrettslagene til å få større bredde på aktivitetene og dra flere aktivt med i idrettslagene. Foreningsregister: Lage en lett tilgjengelig oversikt over foreninger som tilbyr fysisk aktivitet. Videreføre ordningen med tilskudd til daglig leder i idrettslagene. Stimulere andre organisasjoner til å starte tiltak for å få flere i aktivitet med vekt på lavterskel. Arbeide for å få en større del av hverdagsaktiviteten tilbake. Det vil si i form av å gå til skolen, sykle/gå til jobben, gå i trapper, være bevisst på å bruke bilen mindre osv Arbeide for at enkelte grupper funksjonshemmede som ikke har et tilbud får et tilfredsstillende tilbud om å være fysisk aktive på sitt nivå. Barn og unge bør være prioritert. Ansvar og strategi Oppvekst- og kulturetaten i samarbeid med idrettslagene. Initiativet må komme fra idretten, men det er viktig at kommunen arbeider i forhold til motivasjon, informasjon og legger forholdene til rette der det er mulig. Oppvekst- og kulturetaten. Oppvekst- og kulturetaten i samarbeid med idrettslagene. Dette vil større grad frigjøre de tillitsvalgte til å arbeide med aktiviteten for medlemmene. Folkehelsekoordinator og Oppvekst- og kulturetaten i samarbeid med organisasjonene. Både gjennom å følge opp initiativet utenfra, men også gjennom at kommunen aktivt oppsøker samarbeidspartnere og legger forholdene til rette der det er mulig. Oppvekst- og kulturetaten i samarbeid med skoler, barnehager, helsevesenet, arbeidsplasser, bedriftsidrettsforbundet, fylkeskommunale, statlige organer, mm. Dette arbeidet bør gjennomsyre hele organisasjonen, slik at det administrative leddet som står nærmest, for eksempel den enkelte skole, barnehage, helsestasjon, med mer, må ta hovedansvaret for sin del. I og med at denne gruppen er begrenset, bør det arbeides interkommunalt for å få til et slikt tilbud. Kommunen tar et større ansvar for grupper som det er vanskelig å starte et frivillig tilbud til. 14

16 Faste gjennomganger av utnyttelsen av tildelte timer i idrettshallene. Prioritere tilskudd til nye og voksende aktiviteter. Utvikle partnerskapet for folkehelse med fylkeskommunen Her er et av hovedfokusene fysisk aktivitet. Arbeide aktivt for å markedsføre turmålene som finnes i kommunen, bl.a. i Frisk i friluft Markedsføre åpne tilbud om anlegg Oppvekst- og kulturetaten i samarbeid med Teknisk etat. Grad av utnyttelse må legges til grunn ved nye tildelinger. Oppvekst- og kulturetaten skal gi aktiv oppfølging og opplæring til nye lag og foreninger. Folkehelse koordinater. Skole- og kultur i samarbeid med Teknisk Etat. Videreutvikle opprettet internettside samt utarbeide og oppdatere kart der det er nødvendig. Oppvekst- og kulturetaten i samarbeid med Teknisk etat. Dette kan gjøres gjennom f.eks. bedre skilting, bruk av kommunal nettside og informasjonsskjermer 15

17 4 Resultatvurdering og måloppnåelse av forrige plan 4.1 Kommunedelplanen som et politisk styringsdokument og administrativt hjelpemiddel Det har vært aktiv bruk av planer i arbeidet innen idrett og etter hvert friluftsliv i mange år i Karmøy. Arbeidet har hatt høy prioritert og det er innarbeidet gode rutiner for rullering av planen. Det skjer imidlertid lett at fokus rettes mest mot handlingsprogrammet og mindre mot den tematiske delen av kommunedelplanen. Her har administrasjonen et ansvar for at langsiktige mål følges opp. Dette gjelder ikke minst for å sikre tilgjengelige areal til formålet. Kommuneplanens arealdel har ikke vært revidert i gjeldende periode så det har naturlig nok ikke vært så høyt fokus på dette som en normalt skulle hatt. Oppnåelse av hovedmål og delmål vil også i høy grad være avhengig av tilgjengelige budsjettmidler. I forrige periode var det høy fokus på bygging av nye til dels store idrettsanlegg. Ikke minst ble det bygget en rekke kunstgressbaner. Det har avtatt noe selv om det i denne perioden også ble bygget flere større og mindre baner. Alle idrettslagene med fotballavdelinger har nå en eller flere kunstgressbaner. Det som har vært gledelig i denne perioden er satsingen på mindre nærmiljøanlegg, deriblant skoleanlegg. Både lag og foreninger og Karmøy kommune, på egen hånd eller i samarbeid med foreldreutvalg, foreninger eller frivillige har bygget en rekke nærmiljøanlegg. Spesielt kan de nevnes at ved inngangen til perioden var det ingen større utendørs skateanlegg i kommunen. Nå finnes det flere gode og allsidige anlegg fra Skudeneshavn i sør til Norheim i nord. I og med at planens handlingsprogram rulleres hvert år, er dette en plan som i høyeste grad har stor betydning og danner grunnlaget for utvikling av anlegg og satsing på aktivitet. Mange idrettslag og friluftsorganisasjoner, lag og foreninger m.v. som er aktive i idretts- og friluftsarbeidet, bidrar til at verken administrasjon eller politikere glemmer planen. Behandlingen av handlingsprogrammet og budsjettdebatten hvert år viser dette. 16

18 4.2 Måloppnåelse Måloppnåelsen er vurdert i henhold til den forrige vedtatte planen, Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Målsettingene kan deles i tre; Hovedmål, delmål og handlingsprogram. Hovedmål og delmål ble vedtatt ved forrige hovedrullering, mens handlingsprogrammene er blitt rullert og vedtatt hvert år av kommunestyret. Det kommer et eget punkt 6. om handlingsprogram Hovedmål 1. I Karmøy skal det finnes områder for idrett, mosjon, lek og friluftsliv i et omfang som gir alle grupper i befolkningen muligheter for fysisk aktivitet der de bor. Dette gjelder både i organisert og uorganisert form. 2. I tillegg skal det arbeides for at det finnes tilbud for fysisk aktivitet for alle deler av befolkningen. Dette tilbudet kan være organisert i gjennom idrettslag, helselag, pensjonistforeninger, friluftsorganisasjoner, med mer. For enkelte grupper kan det være aktuelt at kommunen alene eller i interkommunalt samarbeid står for oppstart/organisering av et tilbud. 3. På sikt er det et mål at de to ovenstående målsettingene skal bidra til: Figur 2 God livskvalitet God helse i alle livsfaser Reduserte helsebudsjetter 17

19 4.2.2 Delmål Anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet Delmål Ved utarbeiding av kommuneplan, kommunedelplaner og reguleringsplaner skal det sikres arealer med tilgang til områder for lek, idrett og friluftsliv. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge skal følges. Nærmiljøanlegg ved skolene har høy prioritet Det planlegges lysløyper i de sonene som ikke har. Ved bygging av nye, ordinære anlegg skal flerbruksanlegg og løsninger som tar hensyn til flest mulig brukergrupper prioriteres. Der det er naturlig at det samarbeides interkommunalt om anlegg, stiller Karmøy kommune seg i utgangspunktet positiv. Der det er naturlig og ønskelig er det viktig å se tilrettelegging for friluftsliv og kulturminner i sammenheng. Måloppnåelse Ikke foretatt revidering av kommuneplan i perioden. Det utarbeides retningslinjer for friområde og lekeplasser ved boligbygging. Fokus på bruk av rekkefølgekrav for å sikre god oppvekstmiljøer. Det har vært en barnas representant i teknisk hovedutvalg det meste av perioden. Sterkt fokus rundt dette hos de kommunale planleggerne. Utbygging av større og mindre anlegg gjennom hele perioden. Avsatt ressurser til planlegging og bistand ved dugnad. Tett og godt samarbeid med foreldreutvalgene ved mange av skolene. Planlagt og finansiert lysløyper rund Allmannamyr og Revur i samarbeid med lokale lag/organisasjoner. Noen avtaler med grunneiere gjenstår. Det har vært en svært tidkrevende og vanskelig prosess å få til frivillige avtaler med grunneiere. Håp om oppstart i løpet av Administrativt forum idrett, friluft. Det bygges fortsatt mest tradisjonelle idrettsanlegg. Dette kompenseres noe av at det etableres nærmiljøanlegg med nye tilbud i tilknytning til eksisterende anlegg. Karmøy kommune har i perioden bidratt til realisering av Ishall i Haugesund og Tysvær arena. Det er gitt støtte til lokallag som har satt opp skilt på turveier. Det blir også fulgt opp i Frisk i friluft, der turområder har en egen presentasjon 18

20 Foreta gjennomgang av enkelte anlegg i forhold til tilrettelegging for funksjons hemmede. Bør starte med kommunale anlegg. Ingen anlegg blir godkjent før det er gjennomført vurdering av universell utforming. Utvikle svømmehallene til å nå en bredere gruppe Fokus hos Tekniske etat ved Eiendomsavdelingen. Spesielt vektlagt tilkomst til de fem største idrettshallene i perioden. Fokus ved forhåndsgodkjenning av spillemiddelberettigede anlegg. Oppgradert Karmøyhallen med ny vannrutsjebane, boblebad og handikapgarderobe Aktivitet Delmål Stimulere idrettslagene til å få større bredde på aktivitetene og dra flere aktivt med i idrettslagene. Stimulere andre organisasjoner til å starte tiltak for å få flere i aktivitet. Eksempler kan være, turgrupper, trimgrupper, den gylne spaserstokk, postkasser på topper, med mer. I enkelte tilfeller er det viktig at også det sosiale aspektet er vektlagt. Arbeide for å få en større del av hverdagsaktiviteten tilbake. Det vil si i form av å gå til skolen, sykle/gå til jobben, gå i trapper, være bevisst på å bruke bilen mindre osv. Arbeide for at enkelte grupper funksjonshemmede som ikke har et tilbud i dag får et tilfredsstillende tilbud om å være fysisk aktive på sitt nivå. Barn og unge bør være prioritert. Det bør tas en gjennomgang av Måloppnåelse Flere idretter er kommet til. Et godt eksempel er innebandy. Kommunen har tilrettelagt innkjøp av vant og nødvendig ombygging. Kommunen har bidratt med midler til miljøtiltak og annonsering. Flere ny tilbud et etablert. Det er fokus på sykkel og gangstier i reguleringsplaner. Det er gjennomført aksjoner for å gå til skolen, Beintøft, i samarbeid med Grønn Hverdag. I og med at denne gruppen er begrenset, bør det arbeides interkommunalt for å få til et slikt tilbud. Kommunen bidratt med midler til prosjekt i regi av turistforeningen. Engen støtte til foreninger i Karmøy samt satt i gang eget tiltak. Flere gjennomganger i siste periode. Grad 19

21 utnyttelsen tildelte timer i idrettshallene. Prioritere tilskudd til ny og voksende aktiviteter. Utvikle partnerskapet for folkehelse med fylkeskommunen Arbeide aktivt for å markedsføre turmålene som finnes i kommunen. av utnyttelse er lagt til grunn ved tildelinger. Oppvekst- og kulturetaten har gitt aktiv oppfølging og opplæring til nye lag og foreninger. Fokusert spesielt på å få opp mindre aktivitetsanlegg i samarbeid med lokale foreninger. Kommunen har ikke hatt partnerskapet for folkehelse i det meste av perioden. Månedens turforslag er opprettet på kommunens hjemmeside. Dette markedsføres også i lokalavis, bruker da turforslagene i Frisk i friluft. 20

22 4.3 Handlingsprogrammene i planperioden Bygging av nye anlegg har vært lavere enn i forrige perioden. Dette må ansees som naturlig da det var en veldig stor utbygging i da. Byggingen i regi av lag og foreninger var i stor grad lånefinansiert. De har derfor måtte hatt større fokus på drift og tilbakebetaling i denne perioden. Den kommunale investeringsviljen/evnen er også redusert. Dette må sees i sammenheng med anstrengt kommuneøkonomi med lite mulighet for nye tiltak. Det kan allikevel trekkes frem at det i perioden er avsatt midler til to nye lysløyper samt etterlengtet rehabilitering av friidrettsanlegget på Torvastad. Av større tiltak kan det nevnes at de to siste idrettslagene uten kunstgressbane, Ferkingstad IL og Skudenes UIL fikk baner i perioden samt at Avaldsnes IL, Torvastad IL og Kopervik IL økte sin banekapasitet. Det har også vært en aktiv bruk av ordningen for nærmiljøanlegg i perioden. Mange skoler og lokalmiljø har fått kostnadseffektive anlegg som genererer mye aktivitet. Det gjennomføres fortløpende rehabilitering/vedlikehold av innendørsanleggene, både idretts- og svømmehallene. Dette gjør at Karmøy etter hvert har en bra standard på anleggssiden og det er nok ikke så veldig mange kommuner som kan måle seg med Karmøy når det gjelder kvalitet på idretts- og svømmehallene. For eksempel har det på nasjonalt plan vært et stort fokus på basseng uten vann. I Karmøy kommune har alle seks svømmebassengene hatt vann i hele perioden. Oversikt over hvilke anlegg som er påbegynt og ferdigstilt i perioden finnes i vedleggsheftet. 4.4 Periodens kommunale budsjetter til idretts-/nærmiljø- og friluftsanlegg Tilskudd til idrettslag , Kommunale anlegg: Nye/Rehabilitering Nærmiljøanlegg velforeninger Nærmiljøanlegg skoler Tilskudd til friluftsanlegg Erverv, opparbeidelse av friområder

23 5 Beskrivelse av situasjonen i kommunen For å ha noen holdepunkter for hvordan aktivitetsbehovet er for innbyggerne i Karmøy kommune kan en blant annet se på ungdomsundersøkelsen for Karmøy. Denne gjennomføres annen hvert år av alle 8. klassingene i Karmøy kommune. Tall fra 2011 viser at i overkant av 46 % av gutter og jenter jevnlig deltar i en fritidsaktivitet i regi av et idrettslag. Dette er en liten oppgang fra tallene fra Hvis en ser helt tilbake til 2001, da ungdomsundersøkelsen startet, lå andelen tett opptil 50 %. Dette viser en stabil deltakelse. Tallene fra idrettens egen registrering viser veldig stabile tall for deltagelse i idrettslige aktiviteter (dette er aktive og ikke antall medlemmer). År Antall Tallet ligger jevnt i rundt Det er positivt at idretten holder stand når det er stadig kamp om oppmerksomheten til både barn, unge og voksen. Det som allikevel er bekymringsfullt er at andelen som deltar i aktivitet i regi av idrettsalgene fortsatt er betydelig lavere blant gruppen år enn gruppen 6-12 år. Tallene viser at idretten i snitt mister hver tredje deltaker når barna når tenårene. Trenden er heldigvis ikke forsterket siste periode. Grunnene til at folk slutter med aktiv idrett er oftest at de får andre interesser eller at idretten blir for alvorlig. Idrettslagene må fortsatt bli bedre til å differensiere tilbudet for å hindre frafall. Tallene fanger kun opp tallene til idretten. Det er positivt at det i perioden har vokst frem sterke levedyktige aktiviteter i regi av KRIK (kristen idrettskontakt) nettopp til denne gruppen. Det er lagt til rette fra kommunen side ved å slippe disse inn i hallene. De har også bidratt til bruk av hallene på tidspunkt det ellers er vanskelig å få til aktivitet. Fotball og håndball er fortsatt idrettene som står sterkest i Karmøy. Det er små endringer i deltakelsen i de ulike idrettene. Det som spesielt kan nevnes er sterk vekst i innebandy med aktive grupper både i Åkra il, Kopervik il, Torvastad il og Kolnes il. Dette setter større press på bruk av idrettshallene våre. Det er spesielt merkbart i Kopervik og på Norheim. I tillegg til den organiserte idretten vokser det stadig frem treningsstudioer. Det er en rekke treningsstudioer med et variert tilbud over hele kommunen. Det finnes ikke offentlig tilgjengelige tall over hvor mange som aktivt bruker treningsstudioene, men antallet treningsstudioer indikerer en stor aktivitet. 22

24 Alle har sine ønsker for hvilke anlegg de vil ha. Ved bygging av nye anlegg er det viktig å få anlegg som skaper eller opprettholder aktivitet. Det er også viktig at det finnes tilbud som gjør at flest mulig har en mulighet til å finne spennende aktiviteter som passer. Gjennom skriftlige innspill og kontakt med idrettens aktører har en kommet fram til at idretten ikke ser for seg den store utbyggingen av anlegg de nærmeste årene. Det store løftet vil måtte komme når det er på tide med rehabilitering av alle kunstgressbanene som er bygget. Det som allikevel er gjennomgangstonen er at begrensningen i hallkapasitet hindrer idrettslag å sette i gang nye idretter eller gi tilbud om ofte nok trening til gruppene som allerede er i aktivitet. Som et eksempel på dette kan en nevne innbandy som må kjempe med den allerede etablerte aktiviteten og dermed få mindre tid i hallene enn det de ønsker. 5.1 Organisert idrett Idrettslagene står sterkt i Karmøy. Det viser antallet medlemmer. Over hver fjerde karmøybu er medlem av et idrettslag. Tallene nedenfor viser antall medlemmer i idrettslagene. Tallene sier ikke noe om aktivitet. Viser derfor til tabellen i punkt 5. gir derfor et bedre bilde av aktiviteten. År Antall Egenorganisert aktivitet Treningssentrene har vokst seg store i løpet av den siste planperioden og antall medlemmer er klart stigende. Det er allikevel ikke mulig å få eksakte tall på dette av konkurransehensyn. Svømmehallene i Karmøy kommune har vi også gode registreringer av antall brukere på. Nå kan det tenkes at det kommer brukere fra andre steder også til Karmøy, på samme måte som det sikkert også er Karmøybuer som f. eks bruker Haraldshallen og Tysværtunet. Vormedal svømmehall Hall Karmøyhallen Sum

25 Tallene viser god og stabil økning i begge de offentlig åpne bassengene. Årsakene er helt sikkert mange. Det som kan nevnes er oppgradering av Karmøyhallen med boblebad og vannrutsjebane i 2011 samt satsingen på søndagsåpning i Karmøyhallen. Offentlig bading i de tre mindre svømmebassengene er opphørt. Besøket der lå på kun på mellom per år. Økningen i de andre bassengene oppveier dette. Barn og ungdom driver utstrakt uorganisert fysisk aktivitet, både i barnehagene, skolene, i nærmiljøene, på idrettsanleggene og i forbindelse med friluftsliv. I siste planperiode har det blitt satset på å bygge ut nærmiljøanlegg der hovedmålet er å få flere i aktivitet. Dette er ofte mindre prosjekter som det er mulig å få til i samarbeid med lokal initiativtakere, noe vi ser har lykkes. Dette er tydelig på skolene, der det er helt klar sammenheng mellom graden av fysisk aktivitet og den tilrettelegging som er gjort de siste årene. Også velforeninger, idrettslag og andre lag og foreninger opplever større aktivitet ved bygging av nærmiljøanlegg som f. eks ballbinger, skateanlegg og sandvolleyballbaner. Blant voksne er turgåing den viktigste formen for uorganisert aktivitet. En ser også en betydelig økning i sykling, men dette er vanskelig å måle. 5.3 Frisk i Friluft videre deltakelse /partnerskap for folkehelse Karmøy kommune har i hele perioden hatt partnerskap med Rogaland fylkeskommune gjennom deltakelse i prosjektet Frisk i Friluft. Hovedintensjon her er å få flere i fysisk aktivitet. I vedtak 153/07 av vedtok kommunestyret å inngå partnerskap for folkehelse med Rogaland fylkeskommune. På grunn av budsjettmessig forhold ble dette avsluttet i Stillingen var også i praksis uten bemanning i Partnerskapet ble gjenopptatt i Ny folkehelsekoordinator var på plass f.o.m Her er en av målsetningene å stimulere til økt fysisk aktivitet. 24

26 5.4 Vurdering av anleggs- og arealbehovet Idrettens anleggs- og arealbehov Det meldes inn betydelig færre anlegg på de kommunale handlingsprogrammene. For ordinære anlegg er listen siden forrige hovedrullering redusert med 1/3. Mens det i flere år ble meldt inn behov for nye kunstgressbaner i regi av de store fleridrettslagene er det nå i større grad mindre anlegg eller rehabiliteringer av eksisterende anlegg som planlegges. Det er kunstgressbane på prioriteringslisten enda, men de fleste er bygget og venter nå på spillemidler eller kommunalt tilskudd. Det eneste kunstgressprosjektet som står på listen som ikke er bygget er kunstgress II på Norheim i regi av Sk Nord. Det er nok to hovedårsaker til at det er færre anlegg på listen. Dekning av anlegg er bedre og mange av idrettslagene har fortsatt betydelig gjeldsbelastning etter store satsinger på anlegg de foregående årene. Det begrenser viljen og evnen til satsing på nye anlegg. Ellers bør arbeidet med å legge til rette for uorganisert aktivitet på både skoleanleggene og idrettsanleggene fortsette. Både velforeninger, idrettslag og foreldreutvalg ved skolene er godt i gang med dette arbeidet, det blir bygget ballbinger, skateanlegg, sandvolleyballbaner og satt opp basketballkorger rundt omkring på anleggene. Dette er med på å øke aktiviteten på anleggene som allikevel ligger der, drar flere til anlegget og kan være med på å skape et større og bredere miljø. Motorsportanlegget på Helganes er fortsatt i vekst og skaper mye aktivitet og er ikke minst et godt alternativ til en del ungdommer. Motororganisasjonene har organisert seg i Fjord Motorpark a/s for å arbeide for å betydelig utvidelse av anlegg til å også gjelde anlegg for motorsport på asfalt. Karmøy kommune har ytt kr.1. million til formålet. Fjord Motorpark a/s er etablert med formålet å etablere et interkommunalt og regionalt senter for motorport og kjøreopplæring. Anlegget er planlagt på vestsiden av flyplassveien. Ca. 540 mål er ferdig regulert til formålet. Det er planlagt bane for: supermotard, asfaltbane, gokartbane, dragbane og driftingbane samt anlegg for trafikkopplæring. Noen av de planlagte anleggene er inne på handlingsprogrammet. Når det gjelder inneidrettene, er etterspørselen etter tid i hallene stor. Det er vanskelig å få innpass for nye idretter. Den sterke veksten i innbandy gir økt press i hallene og miljøet får ikke vokse i den grad det kunne gjort. Det er heller ikke mulig å etterkomme ønsker fra voksne som ønsker et tilbud om mosjon. Det være seg innebandy, volleyball eller fotball. En går glipp av mye aktivitet. Spesielt stort er 25

27 presset på Norheim og i Kopervik. Ny minihall ved Mykje skole har avlastet Norheimshallen noe. Ut fra et idrettsfaglig synspunkt hadde det vært gunstig med en storhall på Torvastad. Hall på Vea står også på prioriteringslisten, men er per dags dato ikke finansiert. Fremover er det viktig å se spesielt på behovene ved utbygging av Kolnesområdet og Kopervik-Vea-Åkra, hvor det er stor vekst i folketallet. Det er ulike idretter som er framtredende i hallene, med håndball som den mest dominerende. Når det gjelder idrettslagenes behov for mer areal, er det flere idrettslag som ber kommunen spesielt se på idrettens behov ved rullering av arealdelen i kommuneplanen. Rullering av kommuneplan starter nå opp. Det er viktig at med et sterkt fokus både på behovene til den organiserte idretten og den uorganiserte aktiviteten. Mer detaljer om de enkelte idrettene finnes i kapittel 7, vedlegg Friluftslivets anleggs- og arealbehov Det har i flere år vært et politisk mål om å ha turvei med lys i alle soner i kommunen. På bakgrunn av dette er det i forrige planperiode avsatt midler til turvei både i Skudesnes og på Vea. Det har vist seg tidkrevende å vanskelig å få til skriftlige avtaler som gjelder i 40 år med alle grunneiere. Dette arbeidet videreføres, og det er fortsatt tro på at man skal få det til. Sett i lys av utbygging av Asalheim, med ca 350 nye boliger tett opptil Fotvatnet, er det behov for oppgradering av turområdene der. Parkering og tursti langs østsiden av vatnet er viktigst. I Kopervik er det behov for å tenke langsiktig for å sikre friluftsinteressene i Stangelandsmarka, og videreutvikle dette turområdet. I Kolnesområdet blir det også stort behov for arealer til friluftsanlegg, når det i fremtiden blir bygget 1700 nye boliger. Det er behov for å knytte tur- og sykkelveier inn mot Raglamyr og Norheim. Det bør sees på turmuligheter langs Aksnesvatnet. Turmulighetene bør sees i sammenheng med områdene i Haugesund. Det bør også lages et turkart for hele Fastlandssiden. På Åkra er en belyst turvei ønskelig, gjerne langs Årvollsånå. En sikring av friluftsinteressene rundt Åkrasanden er også viktig. En må bevare kulturlandskapet rundt sanden, som en buffer inn mot bebyggelsen. Det er behov for et nytt turkart for fastlandssiden. 26

28 5.5 Tilrettelegging for funksjonshemmede I kommunen finnes det ingen god oversikt over i hvilken grad de forskjellige anleggene er tilrettelagt for funksjonshemmede. Mye arbeid er gjort på tilgjengelighet. Spesielt i de største idrettshallene. For nye anlegg er det et krav når det søkes om spillemidler om at anlegget er tilrettelagt også for denne gruppen. Dette gjør at de fleste anleggene, særlig de som er bygget de senere årene, er rimelig godt tilrettelagt. Selvsagt kan dette gjøres mye bedre og skal være et område som har fokus når anlegg bygges eller rehabiliteres. Når det gjelder friluftsanlegg, har dette fokus ved etablering av nye anlegg. Det generelle kartleggingsarbeidet over tilgjengelighet må ha høyere fokus i kommende periode. 5.6 Drift, vedlikehold og finansiering Drift av idrettsanlegg I perioden er ordingen for drift av de største idrettsanleggene i kommunen videreført. Ordningen ble vedtatt av kommunestyret i KST 13/01, og går ut på at det inngås avtaler med de idrettslagene som er knyttet til ordningen. Avtalene er todelt, en gjelder drift av selve anlegget der idrettslaget tar på seg det meste av det som gjelder driften og mottar anleggstilskudd for denne jobben. Unntatt er klipping og gjødsling av grasbanene. Årsaken er at dette krever spesielle og dyre maskiner og kompetanse. Den andre avtalen er tilskudd til daglig leder. Idrettslaget påtar seg i gjennom denne en del oppgaver, og forebyggende arbeid blant barn og unge er svært sentralt. Slik ordningen er nå henger disse avtalene tett sammen og er idrettslaget med på den ene delen, følger også den andre med. 9 idrettslag er knyttet til ordningen. De som er med er: Kolnes IL Sk. Nord Torvastad IL Avaldsnes IL Kopervik IL Sk. Vedavåg, Karmøy Åkra IL Ferkingstad IL Skudenes UIL 27