Seiling med fembøring

Transkript

1 Seiling med fembøring Og tilsvarende råseilbåter 2002 Anders Øgsnes

2 Hvorfor? Spennende friluftsliv med høy adrenalinfaktor

3 Hvorfor? Handverket og teknologien

4 Hvorfor? Historien - Tradisjon og tilhørighet

5 Hvorfor? Sosialt samvær med trivelige folk i godt sammenspleisa miljø

6 Nordlandsbåten

7 Nordlandsbåten Gustav Peder Blom 1827: De Nordlandske Baade ere unegteligen de fuldkommendske Baade paa den hele Vestenfjeldske og nordenfjeldske kyst, selv Søndmørs-Baadene ei undtagne, da de forene den fordel at roe let og seile godt, med den, at være stærke og bære godt last, samt at være gode Søebaade Colin Archer i forkant av Harstadregattaen 1889: Nordlandsbaaten er ikke mere enn Bunden av en Baad

8 Nordlandsbåter gjennom tidene Bårsetbåten funnet på Kvaløya datert 700 e. kr. Nordlandsbåt ca oppmåling på Horten Marinemuseum. Dagens Hildringstimen bidalsfæring. - Anders Øgsnes

9 Stevnprofiler Stevnprofiler gjennom tiden Ca

10 Trønder vs Nordlending

11 Fot ? Romsystemet 2-roms, kjeks, sjun 2 ½-roms, halvtrierømming 3-roms 3 ½-roms - Halvfjerrømming 4-roms - 4 ½-roms Halvfemtrømming, kobbromsbåt, skottkeiping 5-roms 6-8 rom (fembøring) Storfembøring Slagbåt Komse (Spiel/veng) Tendring (Spiel/veng) Jekt (Spiel/veng) Størrelser Åre/lastsystemet 1 lest=12 tønner 4-æring Færing Hundromsfæring 6-æring Seksring Opprinnelig åttring? Kobbring 8-æring Åttring (stor-) 2-4 lester 3-10 lester 3-5 lester lester Mer enn 18 lester Rorsystemet 2-roring 3-roring 4-roring - 5-roring 6-roring Karvebåten fra Ofoten på tallet (Karffi lite føringsfartøy i sagatid) Knarr fra sagatiden (knorr i Troms fram til 1800)

12 Størrelsessammenligning Meter Måle båt Røyslengde, LOA, utvendig/innvendig Fot, tommer, alen Norske eller internasjonale?

13 Fembøringen bygget i Rana Råseilrigget

14 Sneseilriggen

15 Slektning-schnjaka

16 Fønix tilhørte oberst Fougner i Levanger. Foruten drakehodet hadde den jernkjøl og Beqvem liggeplass For 4 sportsmænd under seildukstelt Fønix -Fikk diplom i gull ved utstillinga i Trondheim 1896 og annenklasse i sin klasse i kappseilingen

17 En ranværing for en konge

18 Fembøringen Benevnelser Stående rigg Masta Vantene Staget Løpende rigg Bras Drag Priar Pent Boline Skaut Smett Stikka - halsen Seilet Råa Telnene/likene Rev/søftband Medpriar Klør Seilkloa

19 Aerodynamikk Seilet suges i hovedsak frem F F Bidevind styrbord hals Bidevind babord hals Halv vind babord (med)hals

20 Aerodynamikk bortsett fra slør, da.. F

21 Aerodynamikk bak øret Buen i seilet Ikke for mye, da lufta må slippe løs Mer vind (større lufthastighet) mindre bue tåles F Lukket seil for stramt baklik?... F Åpent seil

22 Aerodynamikk bak øret Lufthastigheta er større høyere opp En liten vridning i seilet (twist) er bra. Se bare på flypropellen. Spesielt viktig på råbrede seil! Øverkant Nedkant

23 Aerodynamikk bak øret Snesegl med fokke bruker vinden TO ganger!

24 Aerodynamikk bak øret Vær ikke foran seilet dette ødelegger luftstrømmen Se etter at seilet er slett og fint unngå rukker Stiv duk? Knyt fra råa på midten! For tett knytt rå, gjør at duken ikke får den buen den skal ha høyt oppe i seglet Rett ballastet? Plasser folk riktig i båten Fell litt av, og stikk i skaut for bedre fart og mindre avdrift bedre WMG ( way made good ) Når stryker du toppseil? Nordlandsbåten skal segle fortest på om lag graders kregning. Kjenn din båt!!! Konsentrer deg om jobben!!

25 Aerodynamikk bak øret Geithals Luft som slipper under seilet lager turbulens bak, og ødelegger luftstrømmen som skal dra båten frem. Råa Pikreistrå Mindre av seilets bue ødelegge når det dras inn mot staget Redusert vortex-effekt Bjønn på råa Stiv duk med mye innsydd bus seilet lukker Feil skjøtepunkt akterliket strammes når skautet hales stramt bak

26 Jobbene ombord Høvedsmann Atterst i båten, fremst i kjerka og inst i helvete Halskar Nestkommanderende. Passer halsen. Har ansvar for utkikk fremover. Setter boline, pent og priar.

27 Jobbene ombord Skottkar Jobber i fremskotten. Hjelper halskaren i halsen. Hjelper til med bolina og penta. Midtromskar/Klobèr Kan være to forskjellige jobber. Passer toppseilskaut, nedhalar. Hjelper med å bære fram halsen ved vendinger. Hjelper til med setting av seil. Skaut/bakromskar Passer skautet. Hjelper med draget ved setting. Hva er du? Vi deler opp i lag!

28 Standardrutiner under seiling Dag 1 Klargjøring Greie ut seilet, tre tauverk, rakke åt Sette riktig hals Evt. Sette klør Årer? Sette seil Halskar setter seg i halsen, passer på at seglet klyver vinden. Skottkar hjelper til gjerne holde i bolina, og hjelpe til med å sette denne. Båten på tvers av vinden, høvedsmannen braser råa slik at vinden ikke fanger seglet. Midtromskar/bakromskar setter med draget. Bakromskar haler inn skaut, evt hjulpet av midtroms (hals)karen på priaren. Høvedsmann styrer til ønsket kurs Ta i hop seil Halskar drar ned i liket. Skottkar haler ned i bolina Midtromskar drar i nedhaler dersom det trengs. Hvis ikke hale seglet/tauverk inn i båten Klober haler seglet/tauverk inn i båten Høvedsmann braser råa slik at ikke seglet fanger vind Bakromskaren betjener dragen. Bremser med dragnaggel. Fortøye, beslå og avslutte Rakke fra 2 mann legge seglet i folder over råa. Det er viktig at vann ikke kan renne inn i seglet ved regn Brasene/toppseilskaut brukes til å bensle seglet. Tauverk kveiles opp og henges på sine plasser

29 Standardrutiner under seiling Kuvending - Pass på, vi går under Hals-/Framromskar passer priar. Viktig! (Gjør fri halsen - Gjer fri pent og boline!) Halskaren frir halsen, penta og bolina. Skottkar flytter pentkrokene over til motsatside, og henger dem over ripa, klar til å settes Høvedsmannen dreier seglet med brasene Halskaren får fram halsen setter på motsatt side Med stikke: Klober bærer fram. Med smett: Halskar/skottkar haler fram. Rope FAST! Halskar/skottkar setter boline og pent Høvedsmann setter bras og styrer opp

30 Kuvending

31 Standardrutiner under seiling Stagvending Klar til vending Høvedsmann feller litt av for å få fart dersom den er for lita Skottkar tar pentkrokene og henger i motsatt side. Høvedsmann: Vi går over! dreie hardt over, løse brasen. Skautkar Løser ut når seglet er bakk Midromskar/klobær dra fram skautet foran vantene hold inntil masta mens vi dreier Halskar følg på med smetten Baksegling: Høvedsmannen legger roret om til andre sida. Nok dreid for ny hals: Høvedsmannen: La gå! Braser over Ikke for mye bare skjevert Midromskar/Klober: Få halsen frem, og hjelpe halskar med settinga Halskar: Hale frem smett Skottkar: Hjelpe halskaren ved å henge i bolina for å få halsen godt nedpå. Halskar sette halsen - Rope FAST Skautkar Hale att skautet ikke foreter enn at båten tar gradvis fart. Høvedsmann: Sette bras I trange bakrom KAN det være hensiktsmessig at høvis og skautkar hjelpes med skaut og bras

32 Stgvending - småbåt

33 Stagvending - storbåt

34 Et norsk og et japansk firma bestemte seg for å utkjempe en årlig roregatta med hvert sitt åttemannslag. Begge mannskapene trente systematisk og dagen før regattaen var begge lagene i toppform. Japanerne vant med et forsprang på 1 kilometer... Etter nederlaget var moralen på bunn-nivå hos det norske laget Toppledelsen besluttet straks at til neste år skulle de vinne regattaen, og etablerte en prosjekt-gruppe som skulle undersøke hva som egentlig var problemet. Med utgangspunkt i en rekke omfattende analyser oppdaget prosjektgruppen at japanerne brukte 7 mann til å ro og en til å styre, mens det norske laget hadde en mann som rodde og syv mann som styrte. Da krisenble oppdaget, viste det norske firmaet sin beundringsverdige handlekraft; De engasjerte et konsulentfirma som skulle undersøke strukturen i det norske laget nærmere. Etter flere måneders arbeid kom ekspertene frem til en konklusjon; Det var for mange som styrte og for få som rodde. På bakgrunn av konsulentrapportenble det umiddelbart gjennomført forandringer i lagstrukturen. Nå fikk det norske laget fire styrmenn, to overstyrmennen, en styreformann og en roer. Dessuten ble det innført et poengsystem for å motivere roeren, ut fra den tanken at han ville yte bedre dersom man utvidet arbeidsområdet hans og gav ham mere ansvar. Neste år vant japanerne med et forsprang på 2 kilometer... Det norske firmaet sparket roeren med henvisning til dårlig arbeidsinnsats og betalte deretter bonus til ledelsen for anstrengelsen som de hadde lagt ned i prosjektet. Konsulentfirmaet utarbeidet deretter en ny analyse hvor de konkluderte med at taktikk-valget hadde vært riktig, og at motivasjonen var god, og at det derfor var materiellet som måtte forbedres. Nå er det norske firmaet i ferd med å få utviklet en ny båt...

35 Vi takker for velvillig sponsing av materiell skriver og papir til kompendiet, projektor, plass til Hildringstimens nettsider, og (ikke si det til noen) litt av min arbeidstid.. for velvillig sponsing av materiell bord, benker, parafinlykter, Øksekasteutstyr, transport m.m. for at hun ennå ikke har kastet meg ut, etter 2 år med denne betennelsen på hjernen!