Passivhus-krav blir morgendagens standard. En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 14

Transkript

1 Passivhus-krav blir morgendagens standard En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 14

2 Passivhus-krav blir morgendagens standard Interessen for passivhus er økende i Norge. Dette er ikke en forbigående trend. Passivhus-kravene blir om få år standard. Energieffektivisering i bygg gir de raskeste og største klimagassreduksjonene, ifølge FNs klimapanel. EU fastslår i sitt reviderte bygningsenergidirektiv at alle bygninger skal være nesten nullenergibygg innen utgangen av Et overveldende flertall i Arnstad-utvalget, som har kommet med forslag til energieffektivisering av bygg, mener slike krav bør påbys i Norge allerede fra Det er langt fra bare byggentreprenørene som blir berørt ved å måtte sørge for superisolerte bygningskropper og kuldebrofrie ytterkonstruksjoner. Som teknisk entreprenør vil din bedrift bli sterkt påvirket av det som kommer til å skje enten påbudet kommer i 2015 eller i Regelendringene er dramatiske. Det nye regelverket vil stille omfattende krav til kunnskap og innsikt hos deg og dine medarbeidere om nye energieffektiviserende produkter og løsninger. Dette gjelder både innen elektro, varme, ventilasjon, kjøling, belysning, automatisering og energiforsyning. Også den eksisterende bygningsmassen vil bli sterkt berørt av denne utviklingen. Krav om energimerking av bygg og markedets stadig sterkere ønske om energieffektive bygg, vil være en drivkraft også for modernisering av de ulike tekniske installasjonene i eldre boliger. Denne utviklingen vil dessuten øke behovet for profesjonell bistand innen drift og vedlikehold i privatmarkedet. Med passivhus-kravene og omstilling til lavenergi-standard i eksisterende bygningsmasse åpner det seg et helt nytt marked, der en meget betydelig del vil tilfalle tekniske entreprenører. Det vil derfor lønne seg for din bedrift å bygge opp kunnskap og kompetanse for å sikre utvikling og vekst i morgendagens nye og mer krevende markedssituasjon, der krav til dokumentasjon og kvalitet vil bli skjerpet. Også kontrollen vil bli styrket. Det er ikke utenkelig at det i fremtiden vil bli innført en ordning med EU-kontroll på bygg på samme måte som det lenge har vært for bilparken. Dette heftet vil gi deg et lite innblikk i hva som kommer, konsekvensene for din bedrift og hvordan du kan forberede deg. 2 Faktahefte nr 14

3 Nye forretningsmuligheter I årene som kommer vil det utvikle seg et nytt marked i multimilliard-klassen som følge av passivhus-kravene og omstilling til lavenergi-standard i eksisterende bygningsmasse. En meget betydelig del av dette markedet vil tilfalle tekniske entreprenører. Arnstad-utvalget anslår at nødvendige tiltak totalt vil generere en utvidelse av byggmarkedet på ca 80 milliarder kroner. Både for små og store tekniske entreprenører er det nødvendig å oppdatere kunnskap og kompetanse, for å kunne ta del i den rivende utviklingen som er nær forestående. Både myndighetene og ulike fagmiljøer er inneforstått med at det må satses betydelige midler de nærmeste årene på forskning og utvikling, og på å bygge opp kompetansen innen de ulike bransjene byggenæringen omfatter. Dette gjelder ikke bare den yrkesfaglige opplæringen og læreplanene. Det vil også være påkrevet med systematisk og målrettet kurs for å oppdatere kunnskapen i bedriftene, slik at bransjene får et nødvendig kunnskapsløft. Norsk Teknologi og de tilhørende bransjeforeningene vil være aktive for å informere medlemsbedriftene om aktuelle tilbud, som kan være med på å sikre at ledelsen og de ansatte har nødvendig kunnskap om produkter og løsninger for å møte behovene hos kravstore bestillere og anbudsinnbydere. «Både for små og store tekniske entreprenører er det nødvendig å oppdatere kunnskap og kompetanse for å kunne ta del i den rivende utviklingen som er nær forestående» størst potensial i eksisterende bygg» I dag går 80 TWh til drift av bygningsmassen. Arnstad-utvalget, som har kommet med forslag til energieffektivisering av bygg, mener det er realistisk å redusere dette med 10 TWh per år innen 2020 og en halvering frem til Det er bred enighet om at mesteparten av innsparingen må hentes i den eksisterende bygningsmassen. Energibehovet til oppvarming i en bolig etter lavenergistandard er ca 50 prosent av energibehovet i en vanlig bolig som er bygget etter TEK10, mens det i et passivhus bare utgjør rundt 25 prosent. Faktahefte nr 14 3

4 «De tekniske entreprenørene vil få en mye mer sentral rolle i byggeprosessen og må komme inn på et tidlig tidspunkt i planleggings- og prosjekteringsfasen» Den nye hverdagen i din bedrift Konsekvensene av de dramatiske endringene i regelverket vil påvirke din bedrift, enten du er i elektro, varme, ventilasjon, kjøling, belysning, automatisering eller energiforsyning. Virkningsgrad av utstyr og installasjoner må dokumenteres, og det er også sannsynlig at det gradvis vil bli økt fokus på oppnådde resultater. Dette vil blant annet gi drift, service og vedlikehold økt betydning. Regelendringene vil også påvirke måten å jobbe på innenfor byggebransjen. Alle aktører i byggeprosessen må samhandle og integreres i prosjektene på en helt annen måte enn man tradisjonelt har vært vant til. Det gjelder planlegging, prosjektering, alle deler innenfor utførelse, samt drift og vedlikehold. Det vil bli stilt høye krav til presisjon i samhandlingen mellom de ulike aktørene i et byggeprosjekt. Dette vil medføre at de tekniske entreprenørene vil få en mye mer sentral rolle i byggeprosessen og må komme inn på et tidlig tidspunkt i planleggings- og prosjekteringsfasen. I takt med de skjerpede kravene vil det også fortløpende bli lansert nye produkter og tekniske løsninger. Dette vil medføre at det blir svært viktig å følge med argusøyne utviklingen innen fagområdet din bedrift representerer for å være oppdatert på de mest energieffektive løsningene. Det er for tiden et økende trykk på øko-design og utvikling av produkter som skal effektivisere energibruken i bygg. 4 Faktahefte nr 14

5 Tekniske installasjoner i fokus Tekniske installasjoner har stått for en stigende andel av de totale byggekostnadene de senere årene, først og fremst innen yrkesbygg. Sterkt skjerpede krav til energieffektivitet vil medføre ytterligere markert forsterkning av rollen til de tekniske entreprenørene og deres fagområder i så vel store som små byggeprosjekter. De tekniske installasjonene vil være av avgjørende betydning for å tilfredsstille de kommende standardkravene både i boliger og yrkesbygg. For å klare fremtidens energikrav vil utvilsomt blant annet varmepumper være en meget god løsning, men de må kunne imøtekomme behovene for oppvarming av tappevann. Dette betyr blant annet at varmepumpene også må kunne produsere høy temperatur ved lav temperatur ute. Her er det utviklingsarbeider i gang, blant annet på SINTEF. Nyttiggjort varmeenergi fra varmepumper som oppfyller gitte minimumskrav, er i følge EUs fornybardirektiv definert som fornybar. Bruk av styringssystemer for å overvåke, kontrollere, styre og regulere forbruket etter tid og bruk vil likeledes være installasjoner som blir viktige i energieffektiviseringen. Innenfor belysning kan dette for eksempel være teknologi, som sørger for å skru av og på avhengig av belysningsnivå og om det er noen i rommet eller ikke. sentrale områder for å oppfylle kravene vil for eksempel være:» Ventilasjon og inneklima» Oppvarming» Belysning» Varmtvann og sanitæranlegg» Energiovervåking» Styrings- og reguleringsteknikk» Kjøling» Solfangere» Lokalprodusert elektrisitet (sol og vind)» Distribusjon og lagring» Varmepumpesystemer Faktahefte nr 14 5

6 «Med ABK som pådriver var Toshiba først ute med en splitt luft-til-vannvarmepumpe for nordisk klima og som både varmer boligen og tappevannet» Sikrer både oppvarming og tappevann -Vi imøteser at passivhus-kravene blir satt ut i livet. Dette er en situasjon vi er godt forberedt på, sier administrerende direktør Daniel Kristensen i ABK AS Standardløsninger som sikrer det lave energiforbruket, er for lengst på markedet. De siste årene har ABK levert rundt tilsvarende varmepumper i norske boliger. Den klimamessige betydningen av en slik løsning er stor. Bruk av lokale fornybare energikilder som varmepumper, vil bidra til så vel reduserte klimagassutslipp som økt andel fornybar energi. ABK er leverandør av luft-til-vann-varmepumper til OBOS første passivhus-prosjekt, Rudshagen på Mortensrud i Oslo. 16 av de 17 eneboligene i borettslaget får slike varmepumper, som sikrer både oppvarming og det som trengs av varmt tappevann. Den siste boligen blir utstyrt med solpaneler, slik at OBOS kan høste erfaringer også med en slik løsning. God økonomi Økonomien ved en slik løsning er også meget god, ifølge Kristensen. Administrerende direktør Daniel Kristensen (til høyre) og prosjektleder Christian Othman Arnesen i ABK AS ser lyst på iverksettelsen av passivhus-kravene. 6 Faktahefte nr 14

7 Et borettslag med varmepumper vil typisk redusere energikostnadene til oppvarming og varmtvann med to tredeler sammenlignet med alternative oppvarmingsmetoder, sier han. Utvendig ser ikke disse varmepumpene annerledes ut enn en hvilken som helst luft-til-luft-varmepumpe. Det er en ren standardløsning med enkel fjernkontrollbetjening og på alle måter brukervennlig, også når det gjelder lyd, påpeker prosjektleder Christian Othman Arnesen i ABK, ansvarlig også for leveransen til OBOS. Han anbefaler sterkt at kundene installerer energimålere, slik at besparelsene kan dokumenteres. Dette blir for eksempel gjort i OBOS-prosjektet, der både et hus med solpanel og et med varmepumpe skal måles. Først ute Med ABK som pådriver var Toshiba først ute med en splitt luft-til-vann-varmepumpe for nordisk klima og som både varmer boligen og tappevannet. Vårt nære samarbeid med Toshibas utviklingsavdeling medfører at vi også skal være i front fremover når det gjelder effektive og brukervennlige løsninger. Derfor er vi ikke redd for innføringen av passivhus-standarden. Vi har kompetansen, løsningene og produktene for å møte de nye energikravene til bygg og boliger, fremholder Kristensen. Stor interesse Han sier at ABK merker stor interesse for luft-til-vannvarmepumper og for kompetanse og kunnskap om denne løsningen både fra utbyggere og husprodusenter. Vi skal for eksempel levere slik løsning til et boligprosjekt i Stavanger. Der er vi inne i prosjektet allerede før gravingen har startet, forteller han. Kristensen poengterer at med nye krav til energieffektive boliger og bygg vil utviklingen stille høye krav til leverandørenes og de tekniske entreprenørenes kompetanse om løsninger og styringssystemer. Det vil også kreve at de tekniske entreprenørene kommer inn allerede i planleggingsfasen av prosjektene og får en mye mer sentral rolle enn bransjen tradisjonelt har hatt. Tappevann ABK-sjefen understreker at tappevannforbruket blir en stadig større del av en boligs samlede energiforbruk. I flerboliger og blokker med felles varmtvannsberedning er det store besparelser å hente med varmepumpe. Det er ikke uvanlig med en tilbakebetalingstid på to-tre år, sier Daniel Kristensen. Fotograf John Petter Reinertsen Kontrollert ventilasjon gir godt inneklima Fra enkelte hold er det reist spørsmål ved om passivhus-kravene vil medføre en viss helserisiko på grunn av økt omfang av fuktskader ved økt isolasjonstykkelse. Det er en forutsetning at passivhus skal ha et godt inneklima. SINTEF fremholder i en fersk rapport (SINTEF Byggforsk Prosjektrapport ) at risikoen for fuktskader i teorien øker risikoen for muggvekst. Samtidig understreker rapporten at de positive effektene av bedre og mer kontrollert ventilasjon, som følge av kravene, er større. I praksis vil krav til varmegjenvinning og balansert, mekanisk ventilasjon gi en mer kontrollert ventilasjon. Minimumskravet vil i større grad enn tidligere bli oppnådd. Bedre ventilasjon vil dessuten gi lavere innhold av fukt i inneluften og redusere risikoen for muggvekst. SINTEF-rapporten fremholder at de positive effektene trolig er større enn de negative inneklimavirkningene av at den ytre delen av konstruksjonen blir kaldere. Faktahefte nr 14 7

8 GK Norges nye miljøbygg på Ryen i Oslo. Miljøhuset GK tilfredstiller fremtidens krav Miljøhuset GK, det nye hovedkontoret til GK Norge, står ferdig våren 2012, og vil være et av Norges mest moderne og energieffektive bygg, et passivhus med energimerking A. Bygget får de beste tekniske og energimessige løsningene og produktene som finnes på markedet i dag. Dette blir et utstillingsvindu for hvordan energi kan spares uten at det går på bekostning av bedriftsøkonomiske prinsipper, sier prosjektleder Espen Aronsen i GK Norge. Han understreker at byggingen av det nye hovedkontoret på Ryen i Oslo er basert på vanlige forretningsmessige vurderinger og vil gi god lønnsomhet. Å bygge etter Enovas definisjon av «passivhusstandard» er dyrere enn for «lavenergistandard». «Bygget blir et utstillingsvindu for hvordan energi kan spares uten at det går på bekostning av bedriftsøkonomiske prinsipper» Prosjektleder Espen Aronsen i GK Norge Et passivhus utløser imidlertid betydelig høyere støtte fra Enova enn et lavenergibygg, og inntjeningen ble for vårt bygg best med «passivhusstandard», sier prosjektlederen. Minimalt energibehov Det nye GK-bygget vil ha et beregnet netto årlig energibehov ned mot 60 kwh per kvm, ca en firedel av energibehovet i eksisterende bygg. Dette blir oppnådd ved riktig materialbruk, isolering av potensielle kuldebroer og effektive tekniske løsninger basert på produkter som er i markedet. Varmepumper, gode automasjons- og styringssystemer og energioppfølgingssystem skal sikre optimal drift og en lav energibruk. Samtidig blir inneklimaet godt. Vinduene er meget godt isolert og er brukt på en slik måte at det gir optimalt tilskudd av dagslys og utsyn der folk oppholder seg. De totale vindusarealene er allikevel lavere enn på tradisjonelle bygg. 8 Faktahefte nr 14

9 Tett samarbeid Etter at GK Norge AS vedtok at det nye hovedkontoret skulle bygges i henhold til passivhusstandard, har det vært et tett og godt samarbeid mellom de ulike aktørene i prosjektet. Jeg tror passivhus-kravene blir innført før 2020, fremholder han og peker blant annet på at Oslo kommune har tilkjennegitt at de vil gjennomføre disse kravene for sine bygg fra Som ansvarlig for den totale tekniske entreprisen har vi brukt all vår tekniske ekspertise for å tilfredsstille de høye målsettingene som ligger i oppføringen av et slikt bygg, sier Aronsen. De foreløpige erfaringene med byggeprosessen er meget positive. Det gjennomføres løpende bygningsmessig trykktesting av bygget. Resultatene er til nå meget oppløftende. Det ligger an til et luftlekkasjetall som er betydelig bedre (ca 50 prosent) enn kravene fra Enova til passivhus. Han opplyser at det ledende europeiske miljøklassifiseringssystemet BREEAM og den norske tilpasningen BREEAM-NOR blir brukt for å sikre at det kvm store bygget oppfyller kravene. Økt interesse Aronsen sier at markedet i økende grad er opptatt av energieffektivitet og ikke bare av leieprisen. - Markedet er i økende grad opptatt av energieffektivitet og ikke bare av leiepris, sier prosjektleder Espen Aronsen i GK Norge. Dette er et kraftig signal om hvor raskt utviklingen går, sier Aronsen. Han understreker at implementeringen av de nye kravene stiller både de tekniske entreprenørene og leverandørene overfor betydelige utfordringer med hensyn til å holde seg løpende oppdatert om nye produkter og løsninger. Mange gode løsninger finnes i utlandet, men har ikke funnet veien hit ennå fordi markedet hittil har vært for lite. Men dette endrer seg raskt, mener han. Aronsen er ikke i tvil om at passivhus-kravene også vil føre til bedre sluttprodukt. Kvaliteten på bygg vil bli langt høyere. Kravene til dokumentasjon, beregninger og kontroll vil sikre dette på en mye bedre måte enn i byggeprosessene vi tidligere har vært vant til, sier han. Faktahefte nr 14 9

10 «TEK 10 henviser til Byggforskserien med hensyn til å dokumentere at krav til funksjon og ytelsesnivå er oppfylt» Her finner du de nye kriteriene NS 3700, som innholder kriteriene for boligenes utførelse som passivhus og lavenergihus, er vedtatt, mens tilsvarende standard for yrkesbygg, NS 3701, er under utarbeidelse og ventes å foreligge i løpet av våren I NS 3700 er det tre nivåer for energieffektive bygninger:» Passivhus» lavenergihus klasse 1» lavenergihus klasse 2 Det årlige oppvarmingsbehovet i et passivhus skal ikke overstige 15 kwh/m² i året, og det maksimale effektbehovet til oppvarming skal ikke være mer enn 10 W/m². Tilsvarende tall for de to lavenergiklassene er henholdsvis 30 kwh/m² og 45 kwh/m². økonomiske stimulanser» Arnstad-utvalget foreslår at myndighetene iverksetter økonomiske tilskuddsordninger, som skal bidra til å utløse energieffektiviserende tiltak i den eksisterende bygningsmassen. Utvalget anbefaler en enkel, forutsigbar ordning med entydige kriterier. Ordningen må kombineres med andre virkemidler, som for eksempel energimerkeordningen og rådgivningstilbud. NS 3700 dekker alle typer boligbygg fra eneboliger til rekkehus og boligblokker. Standarden kan brukes til å vurdere om boligen tilfredsstiller kravene til passivhus eller lavenergihus. Et annet bruksområde er å stille krav til produkter som anvendes og til den arbeidsmessige utførelse av et oppdrag. Den nye tekniske byggforskriften, TEK 10, representerer en innskjerping av en rekke krav blant annet når det gjelder energirammer, vindusareal og virkningsgrad for varmegjenvinning. De norske kriteriene har sin opprinnelse i de europeiske standardene som ble utviklet i forbindelse med EUs bygningsenergidirektiv, og er harmonisert med disse. På kap-02/2 finner du verifiseringsmetoder for å se om ytelser er i samsvar med Norsk Standard eller likeverdig standard. På 02/3 finner du Byggforsk-serien. Dette er byggenæringens kvalitetsnorm og angir dokumenterte løsninger som kan 10 Faktahefte nr 14

11 Massiv satsing på utdanning I forbindelse med de nye energikravene blir det stort behov for etterutdanning innenfor de tekniske entreprenørfagene for å sikre at alle har tilstrekkelig kompetanse om energieffektive løsninger. benyttes for å tilfredsstille kravene i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. TEK 10 henviser til Byggforsk-serien med hensyn til å dokumentere at krav til funksjon og ytelsesnivå er oppfylt. Per i dag har regelverket fokus på beregnede verdier med normale forutsetninger. Norsk Teknologi regner imidlertid med at det vil skje en utvikling i retning av fokus på oppnådde resultater. Arnstad-utvalget foreslår at det etableres en systematisk videreog etterutdanning i byggenæringen og at det stilles lovkrav om minimumskompetanse til alle bedrifter som skal etablere seg i bransjen. Energikravene vil også skape behov for fornyelse av læreplanene innen de tekniske yrkesfagene og etterutdanning av lærere. Norsk Teknologi vil være en pådriver i disse prosessene. Faktahefte nr 14 11

12 Norsk Teknologi er en landsforening i NHO Norsk Teknologi har ca 1700 medlemsbedrifter med ca ansatte og har en samlet omsetning på ca 40 milliarder kroner. Bransjeforeningene i Norsk Teknologi er: HLF, Heisleverandørenes landsforening organiserer bedrifter som arbeider med montasje, service og vedlikehold av heiser, rulletrapper og rullefortau. Medlemmene omsetter for ca 1,1 milliarder kroner og har ca 950 ansatte. INTEGRA, foreningen for tekniske systemintegratorer, organiserer integrasjonsmiljøene innen bygg, industri, skip, offshore og samferdsel. Medlemsbedriftene i INTEGRA omsetter for ca 1 milliard kroner og har 600 ansatte. NELFO er bransjeforeningen for EL og IT Bedriftene. De medlemsbedriftene omsetter for ca 32 milliarder kroner og har ca ansatte. NELFO har 27 lokalforeninger som dekker hele landet. Lokalforeningene bistår medlemmene med råd, veiledning, kompetanse, bransjeinformasjon, medlemsmøter, kurs og seminarer og nettverksbygging. VKE Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi. VKE er en nyetablert, landsdekkende og ledende bransjeorganisasjon for ventilasjons-, kulde- og varmepumpebransjen. Foreningen organiserer for tiden 85 medlemsbedrifter med samlet 2850 ansatte og 6,5 milliarder i årlig omsetning. Norsk Teknologi Fridtjof Nansens vei 17, 0369 Oslo Pb 7175 Majorstuen, 0307 Oslo T: F: post@norskteknologi.no Norsk Teknologi en landsforening i NHO