Nærings- og utbyggingstjenesten Klæbu kommune

Transkript

1 Nærings- og utbyggingstjenesten Klæbu kommune

2 Ansatte på landbrukskontoret Skogbruk: Marte Aursand Telefon: E-post: Ferie fra 21. juni 11. juli og 23. aug. 5. sept. Jordbruk: Wenche Aas Myhren Telefon: E-post: Ferie fra aug. og 13. sept. 3. okt Innhold Investeringer i beitelag 2010 side 3 Lammeprodusenter i Sør-Trøndelag ser sauene på datamaskina i sommer side 3 Gårdskart side 5 Konsesjon side 5 Driveplikt side 6 Naturmangfoldsloven side 8 SMIL-midler side 9 Avløsertilskudd ved sykdom mv side 10 Innmarksbeite side 11 Floghavre side 11 Tilskudd til NMSK-midler 2010 side 12 Underordna retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til veg og tilskudd til taubane, hest o.a. i Sør-Trøndelag side 14 Tilskudd til uttak av skogsvirke til bioenergi side 16 Skogforum Nidaros side 18 Skogbruksplan side 18 Gaupeobservasjoner side 19 Skadefellingslag for bjørn i Klæbu side 19 Innsamling av landbruksplast/brom side 20 Siste Landbruksnytt. Side 20 2 Landbruksnytt nr 1 Juni 2010

3 Investeringer i beitelag 2010 Ved jordbruksoppgjøret 2009 ble det avsatt egne midler til investeringer i organiserte beitelag, eller sagt med andre ord, investeringer til beitelag skulle tas ut av SMIL-ordningen. Det skal fastsettes egen forskrift m.m. Vi har nå fått melding om at arbeidet med forskrift har tatt lenger tid enn forutsatt. Fylkesmannen skal behandle søknadene for i år. Søknadene skal behandles i samsvar med SMIL-forskriften. Investeringer i beitelag kan omfatte sperregjerder, sankeanlegg, gjeterhytter, bruer m.m. Søkere nytter samme skjema som til SMIL-søknader. Kryss av for organisert beitebruk slik som tidligere, i tillegg er det ei hjelp for postmottak/arkivet her hvis søknadene merkes med Beitelag investeringer øverst på framsida. Kostnadsoverslag, tegninger/skisser og kartkopi følger som bilag. Beitelaga har meldt fra om behov for investeringer tidligere, i Innmeldt behov har vært lagt til grunn når FM søkte om midler og vil i hovedsak bli fulgt ved tildeling av tilskudd. Har det dukket opp spesielle behov kan det selvsagt søkes om tilskudd som ikke er planlagt tidligere. Det er åpnet for at laga kan søke om tilskudd til kjøp av radiobjeller. Vi ber om at kommunene tar kontakt med beitelaga og får inn søknader så fort som mulig, spesielt dersom det er investeringer som har betydning for utnyttelse av utmarksbeite denne sommeren. Sakset fra Fylkesmannen i Sør Trøndelag Lammeprodusenter i Sør-Trøndelag ser sauene på datamaskina i sommer Sauenæringa og Fylkesmannen samarbeider for å avdekke tapsårsaker til sau. Beitelag i kommunene Agdenes, Holtålen, Oppdal og Selbu blir med i nasjonalt prosjekt med elektronisk overvåking av søyer. Bakgrunnen for prosjektet er at både sauenæringa og Fylkesmannen gjerne vil avdekke hva som er årsak til økte tap på utmarksbeite samtidig med at færre småfe blir dokumentert eller sannsynliggjort drept av rovvilt. Sammenlignet 3 Landbruksnytt nr. 1 Juni 2010

4 med 80-åra blir saueholdet i dag bedre drevet med blant annet bedre fôring av sauene. En burde forventet lavere tap av sau på utmarksbeite. De fleste sauene i Sør-Trøndelag beiter i fjellet der det ikke er problemer med sykdom, slik som det er påvist i ytre områder i Møre og Romsdal. Målet med prosjektet er å komme raskere til når det oppstår rovviltskade, få dokumentert tapsårsaker og vurdere betydning av radiobjellene ved utmarksbeiting. Erfaringer fra utprøvingen vil komme saueholdet i hele fylket til gode. Nasjonalt ble det i 2009 startet opp et beiteprosjekt der en så på ulike sider ved utmarksbeiting. Et av områdene var utprøving av radiobjeller og saltsteinavlesere. I år ble samtlige fylkesmenn kontaktet for å delta i utprøving av radiobjeller. Først og fremst gjaldt det beiteområder som hadde erfaring med bruk av bjellene. De som ble med er tre ulike beitelag i Selbu, Haltdalen beitelag, Nordskogen beitelag i Oppdal og Agdenes beitelag. Disse beitelagene slipper i alt ca sauer og lam. Tapsprosenter for sau og lam varierer fra 6,9 til 29,5 og er høyere enn det som er normaltap. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag støtter også opp om prosjektet med bruk av skjønnsmidler, i tillegg til at det også benyttes tilskuddsmidler fra potten til forebyggende og konfliktdempende tiltak etter søknad fra de aktuelle beitelagene. To av områdene hadde kjøpt radiobjeller tidligere og har erfaring med bruk av bjellene. I alt utstyres minst 810 søyer med radiobjeller. Teknisk fungerer prosjektet slik at enheter for elektronisk overvåking av søyer, radiobjeller, overfører data om posisjonen til søyene via telekommunikasjon posisjonen til lammeprodusentenes datamaskiner eller mobiltelefoner. Hvis dyret blir liggende i ro over et gitt tidsrom går en alarm. På grunnlag av denne teknikken kan tilsynspersoner følge sauene på utmarksbeite både i friluft og via datamaskina. Bruk av radiobjeller letter dermed vanlig tilsyn og gjør sankinga av sauene mer effektiv. Prisen på utstyret er imidlertid så høy at det blir for kostbart til utstrakt bruk i sauedrift. Foreløpig kan ikke teknikken følge opp lam og gi alarm når lam dør på beite. Systemet er derfor best egnet for å overvåke voksen sau. Kommuner kan søke Fylkesmannen om skjønnsmidler til radiobjeller. Om det innvilges kommer an på hva Fylkesmannen tildeles i midler, samt om kommunen kommer innenfor prioritert område for tiltaket. Søknadsfrist for 2011 er 15. oktober Beitelag kan også søke om midler gjennom Organisert beitebruk. Her er øknadsfristen er 1. november. 4 Landbruksnytt nr 1 Juni 2010

5 Gårdskart Klæbu kommune har siden høsten 2008 arbeidet med gårdskart. Og dette arbeidet er nå i stor glad sluttført, selv om endringer nok vil skje jevnlig framover. Fra neste runde med søknader om produksjonstilskudd 20. august vil arealet på gjeldende gårdskart bli lagt til grunn for arealet på eiendommene. Konsesjon Konsesjonslovens formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom, for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) trådte i kraft 1. Januar Ved lov av 19. Juni 2009 nr 98 om endring i lov om odelsretten og åsetesretten, lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom, lov om jord mv., ble det gjort endringer i konsesjonsloven, odelsloven og jordloven. De fleste endringer trådte i kraft 1. Juli Formålet med endringene er bl.a å forenkle og tydeliggjøre reglene om bo og driveplikt. Utformingen av reglene er slik at de kan ivareta hensynet til de landbrukspolitiske målene på den bedre måte enn tidligere. Dette gjelder særlig reglene om bosetting 5 Landbruksnytt nr. 1 Juni 2010

6 Driveplikt Formålet med driveplikten. De globale utfordringene knyttet til matsikkerhet, klima og befolkningsøkning gjør det stadig viktigere å styrke virkemidler som kan bidra til matproduksjon. Dyrka og dyrkbar jord er en grunnleggende, men begrenset ressurs, og det er også en viktig del av kulturlandskapet. Eiere av jordbruksareal har et viktig forvalteransvar i denne sammenheng. De nye bestemmelsene, som trådte i kraft 1. juli 2009, innebærer at driveplikten er en personlig og varig plikt som ikke er knyttet opp mot ervervet av en eiendom. Plikten innebærer at jordbruksareal skal drives kontinuerlig og ivaretar ønsket om å sikre produksjon av mat samtidig som jordbruksarealets produksjonsegenskaper og kulturlandskapet blir ivaretatt. Hvilke eiendommer omfattes av driveplikten? Den nye drivepliktsbestemmelsen i jordloven 8 fastslår av jordbruksareal skal drives. Begrepet jordbruksareal omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite, slik disse er definert i AR5, arealklassifisering fra Skog og Landskap.. Driveplikten er heller ikke knyttet til noe vilkår om lønnsom drift. Hvem er ansvarlig for å oppfylle driveplikten? Driveplikten er en personlig plikt. Eieren kan imidlertid velge om han selv vil drive eiendommen eller leie bort jordbruksarealene på de vilkår loven setter. Drivepliktens varighet. Eier har plikt til å drive eiendommens jordbruksareal så lenge vedkommende er eier. Driveplikten gjelder for alle eiere fra 1. Juli 2009, da bestemmelsene trådte i kraft. Drivepliktens innhold når eier selv velger å drive jordbruksarealet. Eier som velger å oppfylle driveplikten personlig må stå faktisk og økonomisk ansvarlig for driften. Dette innebærer ikke at eieren egenhendig må forestå driften. Eier må være den som legger planer for driften og står ansvarlig for innkjøp av driftsmidler og salg av produkter. Det er adgang til å drive ved hjelp av ansatte, men eiendommen kan ikke forpaktes eller leies bort. 6 Landbruksnytt nr 1 Juni 2010

7 Drivepliktens innhold når eieren velger å leie bort jordbruksarealet. Når en avtale om bortleie av jordbruksareal er inngått skal den sendes til kommunen, som dermed får mulighet til å kontrollere om vilkårene for bortleie etter jordloven er oppfylt. Jordlovens 8 fastslår av avtalen om bortleie må gjelde jordbruksarealet på eiendommen, jorda må leies bort som tilleggsjord til en annen landbrukseiendom. Avtalen må ha en varighet på minst 10 år om gangen, den må være skriftlig og føre til driftsmessig gode løsninger. Det er dessuten uttrykkelig slått fast at eieren ikke skal ha adgang til å si opp avtalen i 10-års perioden. Avtalen kan imidlertid heves ved mislighold, Det er landbruksmyndigheten som må ta stilling til hva som er en driftsmessig god løsning. Eier eller leier kan forelegge spørsmålet for kommunen, som skal gi rettledning før avtale om bortleie blir opprettet. Det beror på et konkret skjønn hvorvidt avtalen gir en driftsmessig god løsning. Avstanden, veistandard, trafikktetthet og naturgitte forhold er eksempelvis momenter det kan legges vekt på. Fritak for driveplikt. Jordlovens 8 er en ny bestemmelse med regler om adgangen til å søke om fritak fra driveplikten. Drivepliktens formål står sentralt ved vurderingen av fritakssøknad. Det skal foretas en individuell og konkret vurdering. Om det er søkt om fritak fra driveplikten, er fristen for å starte drift suspendert. Dette er i samsvar med gjeldende praksis og blir videreført med de nye reglene i jordloven. Ved fritaksavgjørelsen skal det legges vekt på følgende momenter: Hvor viktig er det å holde jordbruksarealet i hevd? Størrelsen på arealet. Avkastningsevnen på arealet. Om det i området der eiendommen ligger er bruk for jordbruksarealer som tilleggsjord, og Søkerens livssituasjon. Mer informasjon om driveplikten finner du her: 009_Driveplikten_etter_jordloven.pdf 7 Landbruksnytt nr. 1 Juni 2010

8 Naturmangfoldsloven Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. Juli Den gir regler om bærekraftig bruk og vern av all natur. Hvorfor Naturmangfoldsloven? Naturens mangfold har en egenverdi. Den er ikke bare til for oss mennesker. Vi har et etisk ansvar for å ta vare på den, helt uavhengig av at den er en ressurs for oss. Naturen gir oss opplevelser, rekreasjon og uante muligheter for naturopplevelser av mange slag. Naturen gir oss en rekke ting vi er helt avhengig av: Økosystemtjenester: mat, ferskvann, trær, fiber, brensel med mer Tjenester: sirkulasjon av næringsstoffer, dannelse av jord, primærproduksjon Dessuten regulerer naturen klima, flom, sykdom og rensing av vatn. Naturen er grunnlaget for menneskets helse, trivsel, økonomi, sikkerhet og liv. En mangfoldig natur er mer robust, slik at den f.eks i større grad kan tåle klimaendringer. Tap av genetisk mangfold, arter og leveområder gir en mer sårbar og dermed mindre robust natur. Tap av naturmangfold Tap av naturmangfold er en av de største miljøtrusler verden står ovenfor. Tapet skjer 100 til 1000 ganger raskere enn det som har vært naturlig de siste millioner år % av jordas pattedyr, fugl og amfibier er truet av utryddelse. Tropisk skog hogges ned hvert år i et omfang tilsvarende halve Norges areal. Arter som går tapt, kommer aldri tilbake. Norge har en fantastisk natur, og vi er så heldige å ha mye natur igjen. Men også her hos oss er naturen utsatt for stort press. I underkant av 2000 arter er truet av utryddelse i Norge. Av disse trues ca 85 % av ulike arealendringer, mens ca 25 % trues av opphørt bruk i jordbruksområder, både i innmark og utmark I dag fremstår fysiske inngrep og endret arealbruk som den viktigste negative påvirkningen på det biologiske mangfoldet. 8 Landbruksnytt nr 1 Juni 2010

9 Naturmangfoldsloven er en omfattende lov: Den omfatter all natur og alle instanser som forvalter natur. Fullmaktslov. Nye virkemidler Ikke en overordnet lov, men en lov som utfyller plan og bygningsloven og særlovgivningen. En tverrgående lov (jfr. Forvaltningsloven) Loven sier blant annet noe om den generelle aktsomhetsplikten, om krav til kunnskap før beslutninger tas, om føre-var-prinsippet ved mangelfull kunnskap om naturmiljøet, om artsforvaltning og mange andre viktige momenter. Naturmangfoldsloven i sin helhet finner du på denne linken: 9 SMIL- midler Formålet med SMIL-ordninga er å fremme natur og kulturverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensing fra jordbruk, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Tilskudd kan innvilges til foretak eller eiere som driver/eller eier en landbrukseiendom, eller som til enhver tid er registrert i Enhetsregisteret. Kommunale tiltaksstrategier settes opp i samarbeid med Klæbu bondelag. Tilskudd innvilges på grunnlag av godkjent kostnads-overslag for gjennomføring av tiltaket. Det kan ytes engangs-tilskudd med en viss prosentsats etter hvilke tiltak det er snakk om. Tilskuddssatsene er fastsatt i samråd med Klæbu bondelag.. Merk. Miljøplan trinn 2 skal være med i søknaden for søkere som er pålagt å ha miljøplan (søkere på produksjonstilskudd). Det er søkers oppgave å innhente nødvendige tillatelser etter gjeldende lovverk som angår prosjektet, Alle tiltak skal være godkjent av Klæbu kommune i forkant. Vi oppfordrer alle som tenker på aktuelle prosjekter, om å ta kontakt med landbrukskontoret for informasjon og søknadsskjema. Søknadsfristen for 2011 er 15. oktober Landbruksnytt nr. 1 Juni 2010

10 Avløsertilskudd ved sykdom mv. Satsene i ordningen økte fra 1. Januar Maksimal dagsats økte fra kr 1130,- til kr 1200,-. Tabellen under viser maksimalt tilskudd pr dag og pr foretak for de ulike intervallene av avløsertilskudd ferie og fritid gjeldende fra 1. Januar Husdyr og planteprodusenter Sats, kr Maksimalt avløsertilskudd ferie og fritid/ Maksimalt beløp Maksimalt grunnlag for planteprodusenter * Kr Kr Kr Kr Over kr Maksimalt avløsertilskudd for ferie og fritid 2010 er kr ,-. For at du skal kunne benytte deg av denne ordninga må foretaker være registrert i Enhetsregisteret, registrert som merverdiavgiftspliktig og hatt en samla omsetning på minimum kr ,- i løpet av de siste 12 månedene før den registreringsdato som er fastsatt i medhold av jordbruksoppgjøret for søknad om tilskudd. I tillegg må du, når du skal søke om tilskudd: Ha en næringsinntekt fra jordbruk/gartneri mv. fra foretaket på minimum ½ G, som for 2010 tilsvarer kr ,-. Være sykmeldt mv. utover den delen som Ta i mot mindre enn 75 % attføring/rehabilitering og/eller uførepensjon Være under 70 år I ordninga kan du søke om tilskudd til følgende: Tilskudd til sykdom. Tilskudd ved svangerskap, fødsel og adobsjon av barn under 15 år. Tilskudd ved sykt barn. Tilskudd ved dødsfall. Søknad sendes kommunen på eget søknadsskjema som du kan få ved å kontakte landbrukskontoret, eller du kan ta det ut selv her: 10 Landbruksnytt nr 1 Juni 2010

11 Innmarksbeite Innmarksbeite er jordbruksareal som kan nyttes til beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Arealet må være dominert av gras og urtevekster, og minst 50 % av disse skal være kulturgrasarter og beitetålende urter. Arealet skal være dominert av kulturgrasarter og beitetålende urter. Dette er arter som blir fremma av kultivering, som f.eks. engkvein, rapparter og sølvbunke. Arter som finnskjegg, blåtopp og smyle skal ikke regnes inn. Dekning av beitetålende urter som f.eks. hvitkløver, ryllik og løvetann bør regnes med sammen med dekning av gras. Innmarksbeite skal ha et tydelig kulturpreg. Dette innebærer at arealet skal være rydda for kratt og hogstavfall slik at arealet er godt tilgjengelig for beitedyr. Tresetting kan være i form av enkelttre eller mindre treklynger, eller være heldekkende. I det siste tilfellet skal skogen ha en glissen tresetting, være oppkvista, og være uten nevneverdig buskskikt. Innmarksbeite vil normalt ha inngjerding mot utmark, naboeiendom og andreareal, eller ha naturlig avgrensing. I løpet av sommeren satser vi på et gårdsbesøk hos gårdbrukere med innmarksbeite. Aktuelle gårdbrukere vil få telefonbeskjed i forkant. Floghavre I Norge regnes floghavren som et så skadelig ugress at den har fått egen forskrift, som du finner på: For mer generell informasjon om floghavre, viser vi til artikkel i Landbruksnytt nr , evt at du søker på internett for mer informasjon. I løpet av sommeren satser vi på gårdsbesøk hos korndyrkere i forhold til floghavre. Aktuelle gårdbrukere vil få telefon i forkant av besøket. 11 Landbruksnytt nr. 1 Juni 2010

12 Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2010 Fra og med 2007 overtok Fylkesmannen godkjenningsmyndigheten over skogsbilveier og drifter i bratt terreng etter forskriftens 5 Tilskudd til veibygging og 7 Tilskudd til drifter med taubane, hest oa. Tilskudd til tynning administreres fra Fylkesmannen og tildeles de kommuner som i sine virkemiddelbudsjett søker om dette. Kommunen kan fatte vedtak om tildeling av tilskudd etter 4 Skogkultur, 6 Tilskudd til miljøtiltak og 8 Tilskudd til andre tiltak i skogbruket. Tilskuddssatsene Det ble budsjettert med et forbruk i 2010 på kroner ,- Fjorårets tilskudds satser ble da lagt til grunn. Etter fylkesmannens tildeling tidligere i år fikk kommunen kroner Dette gjør at vi må redusere tilskuddene ytterligere. Men bruk av skogfond til å dekke restbeløpene vil også gi en tilskuddseffekt på grunn av 85% skattefordel. Alle kommunene i Sør Trøndelag fikk mindre enn budsjettert. I møte med våre nærmeste kommuner ble det enighet om en minimumssats. Det er denne som er retningsgivende for Klæbu. Satsene for skogkultur for 2010 blir: Planting og plantekjøp: 1 kr/plante maks 20% Ungskogpleie: 30 % av kostnad maks 110 kr/da Markberedning 30 % av kostnad maks 75 kr/da. Nyplanting: 1 krone per plante inkludert - arbeid. Frist for innlevering av søknad 1 oktober. Vilkår for utbetaling av tilskudd: 1. Plantetetthet skal følge rådene i Tilrådinger for skogetablering i Trøndelag. Anbefalt tetthet varierer med bonitet og treslag. I tabellen nedenfor er det satt opp anbefalt utsatt plantetall pr. dekar for ulike 12 Landbruksnytt nr 1 Juni 2010

13 bonitetsklasser og hovedtreslag, forutsatt jevn fordeling på arealet. NF angir at naturlig foryngelse bør prioriteres. Bonitet Gran Furu Lauv (NF) 200 (NF) (NF) 170 (NF) (NF) 140 (NF) (NF) 80 NF 8 NF 1) NF NF 6 NF NF NF 1)Naturforyngelse forutsetter gjensetting av nok frøtrær. Ved barblanding anbefales planting ved hver stubbe i tillegg til markberedning. Anbefalt plantetall; Planting skal være utført innen tre år etter hogst. 3. Hovedtreslag skal tilpasses de naturgitte forhold og skal kunne gi tilfredsstillende virkesproduksjon med hensyn til både kvalitet og volum. 4. Planlagt naturlig foryngelse på hogstfelt varsles kommunen ved å anvise feltet på kart. Markberedning 30% maks 75 kr. per da. Frist for innmelding av tiltak 1. oktober. Vilkår: 1. Tilskudd gis kun til markberedning av arealer med bonitet G14, G11, F11 og F8. Dette gjelder om arealet skal naturlig forynges og /eller tilplantes. 2. Tiltaket må utføres med bakgrunn i Levende Skog standardene og i tråd med faglige anbefalinger med hensyn til antall og utforming av flekker. 3. Markberedning med tanke på naturlig foryngelse må planlegges i forhold til frøår for både gran og furu. Gjensetting av frøtrær (furu) og utforming av hogstflater er viktige faktorer for å lykkes. Feltet må være forynget innen fem år. I tilfelle dårlig tilslag skal feltet suppleres til tilfredsstillende tetthet. Melding om planlagt naturlig foryngelse sendes kommunen samtidig som søknaden om tilskudd. Ungskogpleie - bartredominerte bestand 30 % tilskudd maks. 110 kroner/da Frist for innmelding av tiltak er 1. oktober. 13 Landbruksnytt nr. 1 Juni 2010

14 Vilkår: Arbeidet skal følge faglige retningslinjer. Eksempel: Skogbrukets Kursintitutt sine retningslinjer. Tettheten i et bestand skal etter ungskogpleie være følgende: Antall gjenstående trær =bonitetstallet * 11 (+/- 20%) for gran bonitetstallet * 14 (+/- 20%) for furu 10% av de fristilet trær må om mulig være lauv. Boniteten på feltet må være G11/F11 eller bedre. Foryngelsen av bartrær skal ikke være mer enn 4 meter i snitt. Ved foryngelse over 4 meter i snitt godkjennes kun fristilling av framtidstrær. OBS OBS! Vi gjør oppmerksom på at fristene 1 oktober gjelder innlevering av søknad om tilskudd til planting, men innmelding av planlagt areal for markberedning og ungskogpleie. Fristen er satt for å kunne gi tilbakemelding til Fylkesmannen om forventet totalt forbruk. Utdrag fra: Overordna retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til veg og tilskudd til taubane, hest o.a. i Sør-Trøndelag. Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskudd kan gis til: Avvirkning med taubane. Taubane må vurderes som den mest rasjonelle driftsmetoden for det aktuelle driftsområdet Transport i forbindelse med taubanedrifter fram til leveringssted der framkjøringslengden er over 2 km. Driftstilskudd i vanskelig terreng som ikke dekkes av taubane Ordinær drift med traktor og vinsj dekkes ikke av ordningen Tilskuddet skal være en kompensasjon for merkostnader der terrengvanskelighetene er vesentlig større enn normalt og der taubane ikke er en rasjonell driftsmetode. 14 Landbruksnytt nr 1 Juni 2010

15 Tilskuddet skal ikke kompensere for manglende tilskudd til vegbygging Bruk av vinsj er en forutsetning Det er et krav at tilskuddet løser ut hele bestand/naturlig avgrensede skogområder Tilskuddet er begrenset til salgsvirke av bar og lauvtre som det trekkes skogfond av. Dette omfatter også virke som selges til egen sagbruksvirksomhet. Søknad. Søknad på eget skjema fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skal sendes kommunen før drifta settes i gang. Søknaden skal vedlegges følgende dokumenter: Kart som viser planlagt areal for avvirkning og anslått kvantum det søkes tilskudd for. Dokumentasjon av miljøverdiene knyttet til området og ivaretakelse av disse Kommunens vurdering og innstilling til Fylkesmannen. Kommunen sender søknaden med innstilling til Fylkesmannen. Fylkesmannen fatter vedtak om innvilging av tilskudd på bestemte vilkår, eller gir avslag. Det kan innvilges tilskudd når: Det foreligger et hensiktsmessig driftopplegg som gir mulighet for framtidig drift og behandling av driftsområdet og de tilstøtende områdene. Forholdene er lagt til rette for at hogstfeltet, etter en skogfaglig vurdering, vil bli tilfredsstillende forynget, jfr. LOV nr 31:Lov om skogbruk, og Forskrift om bærekraftig skogbruk av 7. juni Det er foretatt miljøregistreringer i området. Hvis ikke skal det stilles krav om gjennomføring av de føre var tiltak som er nedfelt i Levende Skogs standarder. Det skal ikke innvilges tilskudd: Dersom skogsdriften kan motvirke utbyggingen av et rasjonelt og lønnsomt vegnett innen et naturlig avgrenset driftsområde. I vernskog uten at hogsten er gjennomført i samsvar med de fastsatte retningslinjer for forvalting av vernskog som gjelder for området. Til drifter som ikke ivaretar miljøhensynene knyttet til områder der det er innført meldeplikt etter skogbrukslova. 15 Landbruksnytt nr. 1 Juni 2010

16 Til drifter som vanskeliggjør foryngelse på avvirket areal og eventuelle tilstøtende områder. Til områder som skal brukes til andre formål enn skogproduksjon. Tilskuddssatser Tilskudd til drift med taubane gis som et tilskudd pr framdrevet kubikkmeter. Ordinære taubanedrifter Tilskuddssatsen er kr 115,-/m3. Vanskelig terreng Tilskuddssatsen er kr 75,- Rene furu- og lauvtredrifter med taubane Tilskuddssatsen er kr 140,-/m3 Tilskudd til lang transport gis som et tilskudd pr framdrevet kubikkmeter. Tilskuddssatsen er kr 30,-/m3. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller innvilge tilskudd til andre tiltak. Utbetaling av tilskudd Anmodning om utbetaling gjøres fra skogeier til kommunen. Utbetaling kan finne sted når drifta er avsluttet og kommunen har mottatt kopi av målenota eller annen dokumentasjon over avvirket og solgt kvantum. Hele dokumentet er å finne på Fylkesmannens hjemmeside under Landbruk og bygdeutvikling, videre under Skogbruk og så under Retningslinjer - tilskudd til vei og taubane. Tilskudd til uttak av skogsvirke til bioenergi Hvilke tiltak kan det søkes tilskudd til? Tilskuddsordningen dekker skogsvirke/skogflisråstoff for energiproduksjon som tas ut fra: Førstegangstynning Lauvskoghogster Ungskogpleie 16 Landbruksnytt nr 1 Juni 2010

17 Hogstavfall (GROT) Veikantrydding Kulturlandskapspleie Tilskuddsordningen dekker ikke uttak av skogsvirke til produksjon av ved. Hogst av skjøttet ungskog i hogstklasse II/III ansees ikke som tilskuddsberettiget kulturlandskapspleie, ordningen gjelder for arealer som er gjengrodd på grunn av manglende skjøtsel eller opphørte driftsformer. Hvem kan søke? Følgende målgrupper kan søke om tilskudd: Skogeiere Eiere av landbrukseiendommer uten produktiv skog Prosjekter der flere skogeiere samarbeider kan søke om tilskudd, etter nærmere avtale med kommunen Tilskuddssatser i 2010 For å få størst mulig effekt av tilskuddsmidlene, baseres utbetaling til skogeier på utdrevet energivirke omregnet til det antall løskubikkmeter skogsflis (kr/lm 3 ) som tiltakene genererer. I praksis innebærer dette at søkeren må oppgi mengden fliset skogsflis for det ubehandlede energivirke som er lagt i haug. En enkel omregningsformel fra løskubikkmeter Heltre og GROT (ferskt) liggende i velta og over til løskubikkmeter fliset skogsflis: Rundvirke fra førstegangstynning 1 lm 3 heltre eller oppgis GROT i fastkubikkmeter = 0,8 lm 3 skogsflis etter gjeldende regelverk for måling av rundvirke. 17 Landbruksnytt nr. 1 Juni 2010

18 I tabellen nedenfor oppgis de tilskuddsberettigede skogtiltakene og satsene: Sortiment Tiltak Tilskuddssatser Rundvirke Førstegangstynning 20 kr/fm 3 rundtømmer 1 øre/kwh 1 Heltre Hogstavfall - GROT Førstegangstynning Ungskogpleie Lauvskoghogst Kulturlandskapspleie Veikantrydding Vanlig uttak Opprydding etter katastrofer (brann, storm, insektangrep og snøbrekk) 70 kr/lm 3 skogsflis 8 øre/kwh 2 35 kr/lm 3 skogsflis 4 øre/kwh 2 Mer informasjon om ordningen finnes på Statens Landbruskforvaltning sine internettsider under tema Skogbruk og videre Energiflis. Skogforum Nidaros Kommunen er fortsatt med i dette nettverkssamarbeidet med Selbu, Tydal, Meråker, Stjørdal, Malvik og Trondheim. Målene med samarbeidet er å øke graden av skogsbilvegbygging og stimulere til økt innsats innen skogkultur, spesielt planting og ungskogpleie. For å nå disse målene ble det opprettet en 3 årig prosjektlederstilling fra og med mars i år. Trønderen Borgar Østerås ble ansatt i stillingen. Det er beregnet at Klæbu kommune kan disponere han ca 8 uker i løpet av disse tre årene. Det er foreløpig ikke avklart hva han skal bidra med her i Klæbu. Skogbruksplan Planen ventes ferdig for utsending i midten av juni. 18 Landbruksnytt nr 1 Juni 2010

19 Gaupeobservasjoner. Kommunen vil gjerne ha rapporter eller en skriftlig henvendelse om observasjoner av gaupe og sportegn etter gaupe. Dette for å kunne dokumentere et behov for en eventuell fellingstillatelse. Observasjonene bør konsulteres med Arnfinn Tanem som er rovviltkontakt her i distriktet. Han kan kontaktes på telefon Skadefellingslag for bjørn i Klæbu Det er nå klart at det skal etableres et skadefellingslag for bjørn i Klæbu kommune. Det presiseres at dette ikke er et jaktlag, men et kommunalt fellingslag som skal rykke ut ved behov etter at fellingsløyve er gitt fra Fylkesmannen. Fellingsleder for det kommunale laget blir Gunnar Bostad og han har fått i oppdrag av administrasjonen å knytte til seg egnede personer til laget. Laget består av 8-10 jegere som skal kurses spesielt på bjørnejakt, noe som også innebærer en obligatorisk skyteprøve. Disse vil etter hvert få tilbud om kurs og øvrig opplæring. Kurset vil bli avholdt så fort som kursstedet er ledig. Gunnar Bostad er også tilknyttet det interkommunale skadefellingslaget. Dette laget er et nettverkssamarbeid mellom Selbu, Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus, Rennebu, Tydal, Røros og Klæbu og administreres av Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Vi håper med dette at uklarhetene om fellingslag for bjørn i Klæbu nå er avklart. 19 Landbruksnytt nr. 1 Juni 2010

20 Har du landbruksplast og/eller BROM? Innsamling vil bli tirsdag 8. Juni. Innsamlingen er gratis for medlemmer av Klæbu bondelag, ikke medlemmer betaler kr 250,- ved henting. Gi beskjed til Landbrukskontoret telefon innen madag 7. Juni, så formidler vi det videre. Siste Landbruksnytt. Informasjonsskrivet Landbruksnytt har de siste 3 4 årene blitt sendt ut til grunneiere i Klæbu ca 2 3 ganger i året. Det sier seg selv at Klæbu kommune ikke kan få ut all nødvendig /nyttig informasjon på denne måten. Tidligere utgaver kan fås ved å ta kontakt med Landbrukskontoret. For at du skal kunne holde deg mest mulig oppdatert om hva som skjer med hensyn til landbruksnæringa og Klæbu kommune, anbefaler vi derfor at du følger med på kommunens hjemmeside: Her satser vi på å legge ut nyheter/informasjon vi mottar fra aktuelle instanser, bl.a Fylkesmannen, Landbruks og matdepartementet og Statens Landbruksforvaltning. 20 Landbruksnytt nr 1 Juni 2010