Radisson Blu Royal Hotel (Bryggen), Bergen Saknr.: 1/10-18/10. Stad: Kl.:

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Fylkestinget Dato: 09. mars mars 2010 Kl.: Stad: Radisson Blu Royal Hotel (Bryggen), Bergen Saknr.: 1/10-18/10 MØTELEIAR Fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg. Fylkesordføraren opplyste om forfall og møtande varamedlemer. FORFALL MØTANDE VARAMEDLEMER Roald Stenseide Ottar Magnar Tangen Monica Nilsen Inger Signe Ulvund ( ) Dag Helge Hellen ( ) Stig Høgholm Ragnar J. Tyssebotn Berit W. Eldøy Lisbeth Lunde Axelsen Kjartan Haugsnes Ida Karlsen Terje Kollbotn Terje Larsson Gisle Handeland Dag Rune Mo Sekretæren heldt namneopprop. DESSE MØTTE DET NORSKE ARBEIDERPARTI Dag Rune Mo 2. Joril Christensen 3. Sigmund Olsnes 4. Torill Vebenstad 5. Hans Otto Robberstad 6. Nils-Olav Nøss 7. Aud Karin Søilen 8. Toralv Mikkelsen 9. Liv Oda Dale 10. Guro Fosse Haraldsen 11. Terje Hermansen 1

2 12. Anne-Line Innvær 13. Jan Johnson 14. Jette Lunemann Hansen FREMSKRITTSPARTIET 1. Terje Søviknes 2. Ottar Tangen 3. Inger Ulvund Dag Helge Hellen 4. Helge Andre Njåstad 5. Anita Garlid Johannessen 6. Ragnar Tyssebotn 7. Elisabeth Eide Tharaldsen 8. Bjørn Arne Aakvaag 9. Rosalind Fosse 10. Gustav Bahus 11. Dagfinn Vik 12. Karin Groth Gunnar Bakke 13. Petter Kvinge Tvedt 14. Georg Indrevik HØGRE 1. Tom-Christer Nilsen 2. Mona Røsvik Strømme 3. Stein Inge Ryssdal 4. Lisbeth L. Axelsen 5. Einar Lutro 6. Eivind Nævdal-Bolstad 7. Cathrine Schjelderup 8. Torill Eidsheim 9. Dan Stian Femoen 10. Eli Årdal Berland 11. Arne Havnerås KRISTELEG FOLKEPARTI 1. Torill Selsvold Nyborg 2. Pål Kårbø 3. Aslaug Hellesøy 4. Ola Johan Settem 5. Gunvor Sønnesyn 2

3 SENTERPARTIET 1. Magnar Lussand 2. Bente Bondhus 3. Lene Fløysand Sylta 4. Sammy Olsen SOSIALISTISK VENSTREPARTI 1. Mette Holmefjord Olsen 2. Kim Eirik Størksen 3. Aud Karin Oen 4. Ida Karlsen RAUDT 1. Dijana Milicevic Saga 2. Terje Larsson VENSTRE 1. Harald Hove 2. Anne Beth Njærheim 3. Bjørn Magne Hufthammer MERKNADER TIL INNKALLINGA Det var ingen merknader til innkallinga. Fylkesordføraren sa frå om at fylkestinget var lovleg sett. GODKJENNING AV SAKLISTA Fylkesordføraren foreslo at sakene 9/10 og 10/10 vart debatterte under eitt. Med dette vart saklista godkjend utan merknader. MØTEBOKA Til å skriva under møteboka saman med fylkesordføraren vart Mona Røsvik Strømme og Magnar Lussand valde. Fylkesordføraren gjorde framlegg om at møteboka vert godkjend av fylkesordføraren og dei to som vart oppnemnde til å skriva under møteboka. Fylkestinget slutta seg til dette. FYLKESTINGET 09. MARS 2010 Fylkesordføraren heldt minneord om Terje Aas og Inge Børslien. Fylkesordføraren heldt opningstalen sin til fylkestinget. Fylkesrådmannen heldt sin tale. Etter talane var det ordskifte. 10 representantar hadde ordet. 3

4 I samband med ordskiftet etter talane sette Aud Karin Oen fram slikt forslag til fråsegn: U-864- Kvikksølvet må bort frå havet no! Hordaland fylkesting er uroa over at regjeringa sår tvil om ei heving av ubåten på Fedje og går attende på tidlegare lovnader. Stadig utsetjing og uthaling av tid i denne saka gjer at ein kan undrast på om ei slik miljøbombe lokalisert i Oslofjorden ville teke like lang tid. Det er forståeleg at ei heving må gjerast på ein sikker og trygg måte, men må det ta så lang tid? Nullstillinga av prosessen er grunna i ein kvalitetssikringsrapport frå Transportøkonomisk Institutt og Dovre Group som blei levert før jul. Rapporten konkluderer ikkje med at heving er mindre gjennomførleg. Regjeringa har tidlegare lova heving av ubåten med kvikksølvlasta, fordi det er den miljømessig beste løysinga. Kvalitetssikringsrapporten gjev ingen vesentleg ny informasjon som kan rokka ved dette faktum. Dette skapar på ny tvil og sinne blant heile kystbefolkninga i Hordaland. Ei tildekking fjernar ikkje kvikksølvet, heller ikkje den uvissa som vil vera knytt til saka i generasjonar framover. Vi ønskjer å bu ved kysten og kunne hausta av eit reint hav og vi ønskjer at borna våre skal kunna gjera det same! Vi krev derfor at kvikksølvgifta vert fjerna og fjerna raskt! Og vi forventar at regjeringa slår dette fast klårt og tydeleg og handlar. Noreg kan ikkje, verken som fiskerinasjon eller miljønasjon, ha på seg at kvikksølvproblemet ikkje vert løyst ein gong for alle og på ein 100 prosent truverdig måte. Folk som bur og virkar ved kysten, turistane våre og dei som kjøper norsk sjømat har krav på å vita at havet er reint og at norske styresmakter handlar resolutt når situasjonen krev det. Torill Vebenstad sette fram slikt oversendingsforslag; I forkant av anbodsprosessen i vest skal det leggjast fram ei sak for samferdselsutvalet kor ein utgreier eit mogeleg ekspresstilbod mellom Kleppestø-Bergen og Straume-Bergen. I tillegg tettare rutefrekvens for snøggbåt Kleppestø-Bergen i rushtida. Vebenstad sitt forslag vart samrøystes vedteke oversendt til fylkesrådmannen. Dijana M. Saga sette fram slikt forslag til fråsegn: Fylkestinget viser til at Statnett har varslet at det fra 15. mars skal skille ut et nytt markedsområde for strøm på Vestlandet. Det er ventet at strømprisen kan bli mye høyere der enn på Østlandet. Fylkestinget mener at det er uakseptabelt at næringsliv og forbrukere i Norges fremste vannkraftfylke Hordaland skal ha vesentlig høyere strømpris enn for eksempel Osloområdet. Fylkestinget ber om at den varslede opprettingen av et nytt markedsområde Vest- Norge (NO 5) ikke blir satt ut i livet. Fylkestinget viser til erfaringene fra Midt-Norge (NO 3) der rekordhøye strømpriser har vært til stor skade for deler av næringslivet. Det er nødvendig å finne andre metoder for å få samsvar mellom behov for strøm og tilgang til strøm enn å lage særskilte andre høyprisområder til alt overmål i det fylket som er størst i Norge på produksjon av elektrisk strøm. Fylkestinget vedtok samrøystes å realitetsbehandla forslaget frå Saga. Forslaget fekk 24 røyster (R, SV, A, SP) og fall. 4

5 Sigmund Olsnes sette fram slikt forslag til fråsegn: U-864, heving seinast i 2012! Fylkestinget registrerer med uro at den vedtekne hevinga av U-864 og fjerninga av kvikksølvet no vert stoppa. Fylkestinget kan akseptera at dei alvorlege innvendingane mot hevingsplanen som er reist i rapporten frå Transportøkonomisk Institutt og Dovre Group treng oppfølging og nærare vurdering. Av Stortingsproposisjon 81 ( ) kan det likevel sjå ut som om det no er god tid til det nye utgreiings- og kvalitetssikringsarbeidet. Eit slikt syn stiller fylkestinget seg sterkt avvisande til. Fylkestinget vil minna Regjeringa om at det no er gått heile 7 år sidan vraket av U-864 vart lokalisert på havbotnen ved Fedje. Kvikksølvlekkasjen frå lasten i ubåten er no rekna til om lag 3 kilo i året. Det er i seg sjølv urovekkjande. Ingen kan heller gi garanti for at ikkje lekkasjen raskt kan auka dramatisk. Fylkestinget krev at arbeidet vert gjort i høgt tempo og med metodar og ressursar som sikrar mot meir spill av tid. Vedtaket om heving ligg fast, og fylkestinget krev no rask og effektiv handling slik at arbeidet med å fjerna kvikksølvet frå havbotnen kan vera i gang seinast i 2012, i tråd med fiskeri- og kystministerens klårt uttalte mål. FYLKESTINGET 10. MARS 2010 Interpellasjon av 3. mars 2010 frå Magnar Lussand til fylkesordføraren: Underteikna er kjend med at Fylkesmannen i Hordaland har sendt Fylkesplan for små vasskraftverk til Miljøverndepartementet for vurdering og med bøn om at dep. endrar planen, og gjennom det syta for at dei nasjonale interessene vert ivaretekne. Dette er lagt ut på heimesida til Fylkesmannen den 2. mars Fylkesmannen er særleg oppteken av at INON-omgrepet er teken ut av dei fylkespolitiske retningslinene. INON-omgrepet er så vidt eg kjenner til ikkje heimla i noko lovverk, men er eit verkty for naturbyråkratar som ynskjer å innføra vern i område som ikkje er verna gjennom lovlege vedtak. Fylkesmannen er også ottefull for at sårbare artar i bekkekløfter og fossesprøytsoner skal verta borte om ein tillet utbygging av småkraftverk i slike område. Slik eg kjenner desse naturtypane (bekkekløfter og elvagjel), er det av dei mest utilgjengelege stadene i naturen vår, mange stader er det uråd for folk å ferdast. Etter mi vurdering kan ein med rette stilla seg spørsmål om naturverdiane i desse områda er større enn verdien av den reine og fornybare energien ein kan få ut av det vatnet som heilt naturleg renn på desse stadene. Dette bør også vurderast i eit klimaperspektiv. Med bakgrunn i det som er skrive ovanfor stiller eg fylgjande spørsmål til fylkesordføraren: 1. Kva synest fylkesordføraren om at embetsverket ved Fylkesmannen sitt kontor på dette viset prøver å få overprøvd fylkestinget sitt lovleg fatta vedtak knytt til ein fylkesplan? 2. Har fylkesordføraren tenkt å gjera noko med saka? I svar et sitt viste fylkesordføraren mellom anna til Fylkesmannen i Hordaland sin heimel til å bringe planen inn for departementet, jf. plan- og bygningslova (PBL), 8-4. Ho viste og til fylkesmannen sitt 5

6 brev av 1. mars 2010 til Miljøverndepartementet med oppmoding om endring av Fylkesdelplan for små vasskraftverk i Hordaland ( Fylkesordføraren hadde slik merknad: Fylkesmannen har i medhald av PBL høve til å bringe fylkesdelplanen inn for departementet, i og med at dei meiner planen er i strid med nasjonal politikk. INON er ikkje lovfesta, men det går fram av diverse stortingsmeldingar at det er eit innarbeidd omgrep i gjeldande miljøvernpolitikk dei siste ti åra. Vern av biologisk mangfald og naturtypar er lovfesta, men her kan det nok vera ei skjønnsmessig vurdering om i kva grad vern skal skje på kostnad av menneskeleg aktivitet. Som fylkesordførar er eg opptatt av det regionalpolitiske handlingsrommet, og likar sjølvsagt ikkje å bli overprøvd av staten. I dette tilfellet trur eg nok at Fylkesmannen er i sin rett til å bringe planen inn for departementet, ut i frå at INON er eit innarbeidd omgrep i nasjonale politikkdokument. Punkt 2 i interpellasjonen gjeld om eg har tenkt å gjera noko i saka. Eg gjer rekning med at Miljøverndepartementet vil kontakta Hordaland fylkeskommune. Dersom dette ikkje skjer innan rimeleg tid, vil eg be administrasjonen om å følgje opp saka og be om eit møte med departementet. Vi treng å drøfte kor grensa går mellom regionalt sjølvstyre og nasjonal politikk. Om vi klarar å bli samde med departementet er eg meir usikker på, desto meir viktig er det å ta tak i denne diskusjonen. Fylkesordføraren opplyste at ho vil ta problemstillinga opp med miljø- og utviklingsministeren i næraste framtid. Spørsmål av 4. mars 2010 frå Pål Kårbø til fylkesordføraren: Gruppeleiarane frå dei fleste partia i Kvinnherad har sendt fylkesutvalet eit brev der dei er uroa over mangelen på framdrift i Fjellbergsambandet. Ingen av alternativa er utan motsegn. Fylkeskommunen har peika på alt 2 A som har større nærleik til prestegarden og kyrkja enn det alternativet som dei i Kvinnherad ønskjer (alt 2E1). I alt 2E1 vert ingen fortidsminne øydelagt, men det vert ein nærleik til kulturminne på ca 30 meter. Kanskje kan nærleiken til fortidsminne nyttast til noko positivt. Ein flott rasteplass kan slik eg ser det vera med å vitalisera fortidsminna. Eg deler synet til gruppeleiarane i Kvinnherad om å arbeida for realisering av traseèn 2E1, også avdi den alternative traseen vil kunne gje stygge skjeringar og gjera det planlagde veganlegget mykje dyrare. Det er ein økonomisk skilnad på dei 2 prosjekta på heile 80 mill kroner. Mitt spørsmål er: Vil fylkesordføraren arbeida for å finna ei løysing som ivaretar ønskje om ei snarleg og økonomisk realiserbar løysing på det nye Fjellbergsambandet? Fylkesordføraren svarte slik: Fylkesordføraren vil først minna om at området for kommunedelplanen er eit landskap med høge kulturminneverdiar. Langs leia her finn vi til dømes ei av dei største samlingane med kystrøyser på Vestlandet. Hordaland fylkeskommune har tidlegare i planprosessen gått til motsegn på grunnlag av konflikt med automatisk freda kulturminne, både når det gjeld alternativ 2A og 2E1. Hordaland fylkeskommune har samstundes vedteke at ein skal arbeida vidare med alternativ 2A for å finna løysingar som ikkje er til skade for kulturminneinteressene. Slik alternativ 2A står i dag vil til dømes Krekjahaugen, ein unik gravhaug frå eldre jernalder som inneheld ei 6

7 av dei største hellekistene på Vestlandet, vera eit av kulturminna som vil verta sterkt påverka av vegtraséen. Når det gjeld alternativ 2E1, så har Hordaland fylkeskommune fått tydelege signal frå Riksantikvaren om at ei realisering av dette alternativet vil gje ein barriereverknad på innseglinga til Fjelbergsundet som vil vera til stor skade for kulturlandskap og kulturminneinteressene på staden. Fylkesordføraren vil informera om at prosessen er i gang med å greia ut moglege løysingar. Det vart i møte mellom Kvinnherad kommune, Statens vegvesen, samferdselsavdelinga og kultur- og idrettsavdelinga ved Hordaland fylkeskommune , vedteke å ha ei samla synfaring i regi av Statens vegvesen for å prøva å finna løysingar til vegframføring for alternativ 2A der konflikt med kulturminneinteressene i dag er størst. Dette let seg først gjera når snøen er faren. Hordaland fylkeskommune har òg bede Statens vegvesen om å visualisera delar av alternativ 2A med skråfoto slik at ein betre kan ta stilling til tiltaket sin verknad på kulturminne og kulturlandskap. Fylkeskommunen har mange ansvarsområde og interesser. Fylkesordføraren vil slik arbeida for at både kulturminneinteressene vert tekne vare på, og at ein prøver å finna løysingar som er akseptable og realistiske innanfor økonomiske rammer. Fylkesadministrasjonen ved avdelingsdirektørane Gerd Ingunn Opdal, Jan Per Styve, Magnus Vestrheim, Anna Elisa Tryti, Svein Erik Fjeld, Johnny Stiansen og fylkesrådmann Paul M. Nilsen orienterte om forvaltningsreforma og konsekvensar for Hordaland fylkeskommune. Tor Prøitz og Arild I. Søland frå Institutt for bedriftsutvikling (IBU) heldt føredrag om styrearbeid, styreforståing, habilitet, etikk m.m. Aud Karin Oen og Sigmund Olsnes sette fram slikt samordna forslag til fråsegn til Fiskeri- og kystministeren, Miljø- og utviklingsministeren og Finansministeren: U-864 Kvikksølvet må bort frå havet no! Hordaland fylkesting er uroa over at regjeringa sår tvil om ei heving av ubåten ved Fedje og går attende på tidlegare lovnader. Fylkestinget kan forstå at dei alvorlege innvendingane mot hevingsplanen som er reist i rapporten frå Transportøkonomisk Institutt og Dovre Group, treng nærare vurdering. Men rapporten konkluderer ikkje med at heving er mindre gjennomførleg. I Stortingsproposisjon 81 ( ) kan det sjå ut som om det er god tid til det nye utgreiings- og kvalitetssikringsarbeidet. Eit slikt syn stiller fylkestinget seg sterkt avvisande til. Fylkestinget vil minna regjeringa om at det er gått 7 år sidan vraket av U-864 vart lokalisert på havbotnen ved Fedje. Kvikksølvlekkasjen frå lasta i ubåten er no rekna til om lag 3 kilo i året. Det er i seg sjølv urovekkjande, og ingen kan heller garantera at ikkje lekkasjen raskt kan auka dramatisk. Fylkestinget krev at kvikksølvgifta vert fjerna raskt, på ein tryggast mogleg måte og med dei ressursane som er naudsynte for å sikra ei god framdrift. Vedtaket om heving ligg fast, og fylkestinget krev no rask og effektiv handling slik at arbeidet med å fjerna kvikksølvet frå havbotnen er i gang seinast i 2012, i tråd med Fiskeriog kystministerens klårt uttalte mål. 7

8 Fylkestinget vedtok samrøystes å realitetsbehandla forslaget, og vedtok deretter samrøystes forslaget. Torill Selsvold Nyborg sette fram slikt forslag til fråsegn til Samferdselsdepartementet: Nye rasdøgn på Vestlandet understrekar behovet for auka satsing på rassikring Hordaland fylkesting vil på det sterkaste oppfordra om at rammene til rassikring i Nasjonal transportplan fullt ut vert følgde opp med løyvingar i statsbudsjettet for 2011 og i åra framover. For 2011-budsjettet, som regjeringa no startar arbeidet med, må det bety at løyvinga vert på minst 1 milliard kroner. Det har dei siste døgna, 9. og 10. mars, vore ei lang rekkje ras på riksvegar og fylkesvegar i Hordaland, og i nabofylka Rogaland og Sogn og Fjordane. Tysdag 9.3. fekk eit ras på Rv 13 i Ryfylke ein tragisk utgang då ein mann omkom. I Hordaland har det vore kortare og lengre stengingar både på E16, E39, Rv 7 og fleire fylkesvegar. Den urovekkjande rassituasjonen er omtalt i fleire media, som vi og håpar har nådd fram heilt til statsråden. Viktige vegsamband vert stengde og innbyggjarane føler seg utrygge. Dette er ein svært vanskeleg situasjon for trafikantane som skal til og frå skule eller arbeid og for næringslivet sine godstransportar. Næringstransporten med tunge køyretøy, vogntog og bussar, er omfattande på dei rasutsette vegane. På E16 med teljepunkt Vinje passerer det dagleg over 650 tunge køyretøy. Tilsvarande tal (ÅDT) for E39 Romarheimsdalen er 280 og for E134 ved Seljestad vel 330. Det er berre tilfeldig at rashendingane ikkje i større grad går ut over liv og helse til dei som ferdast på vegnettet vårt. Denne tilfeldige risikoen for liv og helse kan aldri aksepterast. Som politiske styresmakter på alle nivå har vi ansvar for å setja oss inn i situasjonen med å ferdast dagleg på eit vegnett med overhengande rasfare. Eller kanskje tilsvarande som foreldre å måtta senda eigne barn av garde med skuleskyss på det same vegnettet. Ras på riks- og fylkesvegar kostar samfunnet store summar årleg. Nytteverdien av rassikring er stor. Rassikringstiltak for minst 2 milliardar kroner årleg kan forsvarast, viser ein rapport som Møreforsking har utarbeidd for Nasjonal rassikringsgruppe. I Nasjonal transportplan vart dei økonomiske rammene for framtidig rassikring fastsett til ein milliard kroner årleg. I statsbudsjettet for 2010 vart det løyvd 850 mill. kr til rassikring fordelt med 350 mill. kr til riksvegane og 500 mill. kr til fylkesvegane. Hordaland har fleire akutte og prioriterte rassikringsprosjekt på riks- og fylkesvegnettet som vi ser fram til kan realiserast med den planlagde auka satsinga på rassikring. Vi har ikkje råd til at eit einaste av dei vert utsett i tid på grunn av manglande årlege løyvingar i dei komande statsbudsjetta. Fylkestinget vedtok samrøystes å realitetsbehandla forslaget, og vedtok deretter samrøystes forslaget. 8

9 MELDINGAR Periode: 25. februar mars 2010 Nr. Arkivsak Referatsakstittel 1/ Amalie Skram videregående skole - nybygg - svar på forslag i oktobertinget / Strandebarm Tannklinikk - Nedlegging 3/ Nedlegging av Strandebarm tannlegekontor 4/ Planleggings- og byggeprogrammet for fylkesvegnettet 2010, inkl. Bergensprogrammet - spørsmål om utsett handsaming 9

10 SAKNR. 1/10 FYLKESVEGNETTET - PLANLEGGINGS- OG BYGGEPROGRAM 2010 VEDTAK ( ) Fylkestinget vedtek planleggings- og byggeprogram for 2010 slik det er presentert i vedlegg 1 og 2, inkludert prioriteringar for perioden /10 DRIVSTOFFLØYSINGAR OG TEKNOLOGIAR FOR BUSSTRAFIKKEN I BERGENSOMRÅDET Det var 56 representantar til stades. Terje Søviknes sette på vegner av Frp H, og KrF fram slikt forslag: Alternativt til punkt 3 i innstillinga: Fylkestinget ber fylkesrådmannen om at det i rutepakke Bergen sentrum blir lagt inn opsjon på 50 gassbussar og 25 hybridbussar. Fylkesrådmannen får fullmakt til å avgjere om og i så fall kva opsjonar som skal utløysast. I resterande rutepakkar ber fylkestinget fylkesrådmannen om å stille krav om omlag 25 gassbussar. Nils-Olav Nøss sette fram slikt forslag: Punkt 2 Fylkestinget ber fylkesrådmannen syte for å vidareføra gassbussprosjektet i påvente av avklaringar knytt til levering av biogass. Fylkestinget føreset at talet på gassbussar ikkje skal reduserast i høve til dagens nivå, og med ei maksimalramme på 100 gassbussar. Endring i framlegget til punkt 3 Fylkestinget ber fylkesrådmannen om at det i rutepakke Bergen sentrum blir sett krav om 50 gassbussar og 25 hybridbussar. I resterande rutepakkar ber fylkestinget fylkesrådmannen om å stille krav om 50 gassbussar. Kim Eirik Størksen sette fram slikt forslag: Punkt 2 Fylkestinget ber fylkesrådmannen syta for å vidareføra gassbussprosjektet i påvente av nærare avklaringar knytt til levering av alternative drivstoff som biogass, E95, bioetanol, hydrogen, metan eller hybrid. Fylkestinget vidarefører ikkje ein busspark som baserast på fossil gass. Punkt 3 Fylkestinget ber fylkesrådmannen om at det i rutepakke Bergen sentrum blir lagt inn opsjon på 25 bussar på biodrivstoff, 25 hybridbussar og 10 trolleybussar. Kva opsjonar som skal utløysast skal tilbake til samferdselsutvalet og fylkesutvalet til endeleg avgjerd. I resterande rutepakkar ber fylkestinget fylkesrådmannen om å stille krav om omlag 25 bussar på biodrivstoff. 10

11 Harald Hove sette fram slikt forslag: Punkt 1 Fylkesrådmannen får fullmakt til å framforhandle avtale med Tide Buss om vidareføring av kvalitetsavtale på linje 2 fram til , og at drifta skal fortsetje etter Linje 2 vert forlenga til Paradis som trolleybuss. Nytt punkt 5 Anbodsgrunnlaget bør utformast slik at det gjev moglegheit for tilpassing basert på ei eventuell utviding av linjenettet for trolleybussar. Røysting Punkt 1 Innstillinga vart vedteken med 34 røyster mot 22 røyster (2 V, A, SV, R) for Hove sitt forslag. Punkt 2 Størksen sitt forslag fekk 6 røyster (SV, R) og fall. Nøss sitt forslag fekk 18 røyster (A, SP) og fall. Punkt 3 Størksen sitt forslag fekk 6 røyster (SV, R) og fall. Nøss sitt forslag fekk 18 røyster (A, SP) og fall. Søviknes sitt forslag vart vedteke mot 4 røyster (SV). Innstillinga fekk ingen røyster. Punkt 4 Hove sitt forslag til nytt punkt 5 fekk 26 røyster (2 V, SP, A, SV, R) og fall. VEDTAK ( ) 1. Fylkesrådmannen får fullmakt til å framforhandle avtale med Tide Buss om vidareføring av kvalitetsavtale på linje 2 fram til Fylkesutvalet ber om at det også vert vurdert ei tidlegare avslutning av denne avtalen. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen syte for å vidareføre gassbussprosjektet i påvente av nærare avklaringar knytt til levering av biogass (leveringsmengde, pris, kvalitet) innanfor ei maksimalramme på 75 bussar, jf. punkt 3 nedanfor. 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen om at det i rutepakke Bergen sentrum blir lagt inn opsjon på 50 gassbussar og 25 hybridbussar. Fylkesrådmannen får fullmakt til å avgjere om og i så fall kva opsjonar som skal utløysast. I resterande rutepakkar ber fylkestinget fylkesrådmannen om å stille krav om omlag 25 gassbussar. 4. Når det gjeld bussparken for øvrig ber fylkestinget fylkesrådmannen om å stille krav om dieselbussar som tilfredstiller utsleppskrava Euro 5 eller betre. 3/10 UTGREIING OM KØPRISING I BERGENSOMRÅDET Anne Beth Njærheim sette på vegner av V og R fram slikt forslag : 11

12 Med grunnlag i rapporten ber fylkestinget om at det vert tatt initiativ til å få innført køprising snarast mogleg. Mette Holmefjord Olsen sette fram slikt forslag: Punkt 1 Fylkestinget tek rapporten Køprising i Bergensområdet til etterretning. Punkt 2 Rapporten Køprising i Bergensområdet vert lagt inn som eit grunnlag for ein 4-årig søknad om belønningsmidlar Operasjonalisering av rapporten sine konklusjonar må inngå som ein del av forhandlingane med Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet. Dijana M. Saga sette fram slikt tilleggsforslag: Forutsetningen for å innføre køprising i Bergensområdet, er at inntektene i sin helhet går til et bedre og rimeligere kollektivtilbud. Røysting Njærheim sitt forslag med Saga sitt tilleggsforslag fekk 13 røyster (V, R, SV, SP) og fall. Holmefjord Olsen sitt forslag fekk 27 røyster (SV, R, A, SP, V) og fall. VEDTAK ( ) Fylkestinget tek rapporten Køprising i Bergensområdet til orientering. 4/10 INVESTERING I EKSTRA BYBANEVOGNER VEDTAK ( ) 1. Fylkestinget vedtek å investera i 5 nye bybanevogner á 32 meter frå Stadler Pankow GmbH. 2. Fylkesrådmannen får fullmakt til føra forhandlingar med Stadler Pankow GmbH og inngå turvande avtalar slik at framdrifta i bybaneprosjektet ikkje vert seinka. 5/10 PLAN FOR TANNHELSETENESTER I HORDALAND Saksordførar Guro Fosse Haraldsen presenterte planen. Hans Otto Robberstad sette fram slikt oversendingsforslag: Ingen tannklinikk skal leggjast ned utan at det har vore sak om dette i fagutvalet og vore drøfta med vertskommunen. I ei slik saksutgreiing skal det greiast ut om alternativ, ulemper for befolkning, tidsbruk og økonomisk belastning for einskildpersonar og næringsliv i området. Hans Otto Robberstad sette fram slikt forslag: 1. Fylkestinget ser framlegget til tannhelseplan som eit godt grunnlag for vidare utvikling av den offentlege tannhelsetenesta i Hordaland. Analysedelen i planen viser oss ei gledeleg utvikling når det gjeld tannhelsa mellom dei yngste i fylket vårt. Tannhelsa i Hordaland er 12

13 ikkje lengre på ein klar jumboplass nasjonalt sett. Tannhelsetenesta har som mål å vera den beste i landet. For å nå målet er det viktig å levera likeverdige tenester av høg kvalitet til alle våre prioriterte grupper uavhengig av bustad og sosiale tilhøve. Dette er ei satsing og målsetjing som fylkestinget sluttar seg til. 2. Satsing på tannhelse er peika ut som eit nasjonalt satsingsområde, og dette må prega arbeidet i åra frametter. Det er også vist ein samanheng mellom tannhelse og hjartekarsjukdomar, slik at tannhelsa har sterke element av førebygging når det gjeld folkehelse i vidare forstand. 3. Ei sterk sentralisering, i strid med målsetjinga, kan verta eit resultat av planen om dei klinikkane som skal vurderast vert lagt ned. Fylkestinget vil difor at det vert ført drøftingar med vertskommunane før framlegg til nedlegging. Ingen klinikk skal leggjast ned utan det har vore sak om dette i fagutvalet. Aud Karin Oen sette fram slikt oversendingsforslag: Fylkestinget ber om at det vert utarbeidd eit punkt i Plan for tannhelsetenester i Hordaland der ein gjer greie for korleis ein vil ivareta asylsøkjarar og flyktningar. Røysting Robberstad sitt forslag fekk 27 røyster (SV, R, A, SP, V) og fall. Oen sitt oversendingsforslag vart samrøystes vedteke oversendt til fylkesrådmannen. Robberstad sitt oversendingsforslag vart samrøystes vedteke oversendt til opplærings- og helseutvalet. VEDTAK ( ) Fylkestinget sluttar seg til Plan for tannhelsetenester med følgjande endring: 1. Før eit tilbod vert lagt ned skal kvar enkelt klinikk vurderast som eiga sak. 2. Det bør i tilfelle der det er føremålstenleg forhandlast med dei kommunane som vert involverte. Dette for å sjå på moglegheit for å finna ei felles løysing. Her må økonomi så vel som rekruttering av personale verta vurdert. 3. Utvalet ser det også som viktig at tilbodet til rusavhengige målgruppe E vert teke i vare. 6/10 ÅRSMELDING KLAGENEMNDA Aud Karin Oen sette fram slikt oversendingsforslag: Fylkestinget ber om at Transportordninga for funksjonshemma vert gjennomgått for å gje eit meir likeverdig tilbod til menneske med psykiske lidingar som pr. i dag ikkje kjem inn under ordninga. Røysting Oen sitt oversendingsforslag vart samrøystes vedteke oversendt til samferdselsutvalet. VEDTAK ( ) Fylkestinget tek klagenemnda si årsmelding for 2009 til orientering. 13

14 7/10 EKSTERN REVISOR - VURDERING AV OPSJONSTID VEDTAK ( ) 1. Fylkestinget vil nytta første opsjonsår, jmf. avtale med ekstern revisor, noko som inneber at Deloitte AS sitt oppdrag vert lenga t.o.m Vurdering av andre opsjonsåret vert å ta stilling til i desembertinget /10 FORVALTNINGSREVISJON "ORGANISERING AV OT/PPT I HORDALAND FYLKESKOMMUNE" - REVISJONSRAPPORT Gunvor Sønnesyn sette på vegner av KrF, H og Frp fram slikt forslag: Nytt punkt 4, framskyving av punkt 4-6 til å bli 5-7. Hordaland fylkeskommune må sikra rutinar for samarbeid mellom PPT for grunnskulen og OT/PPT om elevar med særskilt behov. Dette skal vera del av samarbeid mellom skuleslaga i overgangen mellom grunnskule og vidaregåande skule. Røysting Sønnesyn sitt forslag vart samrøystes vedteke. VEDTAK ( ) 1. Tilrådingane i punkt 9 i rapporten vert følgt opp, med slikt tillegg: Nytt punkt 4, framskyving av punkt 4-6 til å bli 5-7. Hordaland fylkeskommune må sikra rutinar for samarbeid mellom PPT for grunnskulen og OT/PPT om elevar med særskilt behov. Dette skal vera del av samarbeid mellom skuleslaga i overgangen mellom grunnskule og vidaregåande skule. 2. Det vert laga ein handlingsplan innan som viser kva tiltak som skal setjast i verk for å retta opp situasjonen, når tiltaka skal setjast i verk, og kven som skal ha ansvaret for iverksetjinga. 9/10 FORVALTNINGSREVISJON OM FRÅFALL OG BORTVAL I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING Dijana M. Saga sette fram slikt oversendingsforslag: Endringer i Deloitte sin rapport, punkt 12: 1. Tilleggssetning til punkt 15 (som utdyper punktet): I løpet av de neste fem årene skal alle veiledere ved videregående skoler i fylket få tilbud om etter- eller videreutdanning. Nytt punkt 16 Hordaland fylkeskommune ber fagopplæringskontoret opprette egen ombudsfunksjon for lærlinger. I tillegg til oppfølging av enkeltsaker skal ombudet drive kvalitetssikring av lærlingplasser og være en ressurs for lærlingbedriftene. 14

15 Nytt punkt 17 Hordaland fylkeskommune vil gå i dialog med høyskolene i fylket for å kartlegge behov for samarbeid om utvikling av nye Y-vei-tilbud basert på lokalt kompetansebehov. HFK vil gå i dialog med andre fylker om deres erfaringer med Y-veien (yrkesveien). Nytt punkt 18 Hordaland fylkeskommune vil legge om inntaksordningen slik at elever skal komme inn på nærmeste skole som tilbyr den aktuelle linjen. Harald Hove sette fram slikt oversendingsforslag: Innstillingen fra yrkesopplæringsnemnda vurderes i det videre arbeid med handlingsplanen. Røysting Saga sitt oversendingsforslag vart samrøystes vedteke oversendt til opplærings- og helseutvalet. Hove sitt oversendingsforslag vart samrøystes vedteke oversendt til opplærings- og helseutvalet. VEDTAK ( ) Fylkestinget ber fylkesrådmannen syta for at 1. Tilrådingane i punkt 12 av rapporten vert følgt opp. 2. Det vert laga ein handlingsplan innan , som syner kva tiltak som skal setjast i verk for å betra situasjonen, når tiltaka skal setjast i verk og kven som skal ha ansvaret for iverksettinga. 10/10 FORVALTNINGSREVISJON OM FRÅFALL OG BORTVAL I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING. KOMMENTARAR OG PLANAR 2010 VEDTAK ( ) Fylkestinget tar rapporten og opplæringsavdelinga sine kommentarar til orientering, og sluttar seg til opplæringsavdelinga sine følgjande forslag til tiltak retta mot auka gjennomføring i vidaregåande opplæring for 2010: Etablere prosjekt: Utvikling av samarbeid grunnskole/vidaregåande skole. Dagskonferanse om fråfall i Hordaland 23. mars Kompetanseheving av kontaktlærarar ved dei vidaregåande skolane. Etablere tiltak retta mot fag med særleg høg stryk/ikkje vurdering. Stimulere til lokale tiltak ved skolar med høgt fråfall. 11/10 REGIONAL FORSKINGSSTRATEGI HORDALAND Mette Holmefjord Olsen sette fram slikt oversendingsforslag: Nytt punkt For å auka demokratiet kring løysing og bruk av offentlege regionale forskingsmidlar, ønskjer fylkestinget at tilhøva kring utlysing, søknader og tildeling av forskingsprosjekt skal vera mest mogeleg opne. 15

16 Også bruken av midlane, og forskingsresultat bør rapporterast attende til regionalpolitisk nivå. Røysting Holmefjord Olsen sitt oversendingsforslag vart samrøystes vedteke oversendt til fylkesutvalet. VEDTAK ( ) 1. Fylkestinget sluttar seg til Regional forskingsstrategi Hordaland og framlegget om å nytte regionale forskingsfond, VRI programmet og andre ressursar i det regionale verkemiddelapparatet som verktøy for å stimulere til meir forsking og utvikling med regional relevans. 2. Fylkestinget sluttar seg til at det at det for å fremje regional utvikling i Hordaland særleg blir arbeidd med å utvikle relevante prosjekt innan følgjande prioriterte tema for forsking med verknad for regional utvikling i Hordaland: Energinæringa Maritim næring Mat, grøn og marin næring Reiseliv Næringsutvikling og omstilling Riktig kompetanse Samfunnstrygging og beredskap Regionalt ansvar for folkehelse Lokalsamfunnsutvikling og fornying av offentleg sektor Transport og kommunikasjon Kultur og kulturnæringar Areal, miljø og klimaforsking 3. Fylkestinget vil arbeide for å styrke samarbeid mellom forskingsmiljøa og næringsliv/offentleg sektor i Hordaland ved å leggje til rette for strukturelle endringar, program og prosjekt som kan stimulere gode relasjonar mellom forskingsmiljøa og bedrifter/offentlege verksemder i Hordaland. Viktige innsatsområde vil vere: a) Styrke instituttsektoren i Hordaland med mål om minst fire nye forskingsinstitutt i Hordaland med basisløyving frå Forskingsrådet i perioden b) Få tre nye norske ekspertsenter (NCE) eller klyngeutviklingsprosjekt (ARENA- prosjekt) samt tre nye Senter for forskingsdriven innovasjon (SFI) eller Forskingssenter for miljøvenleg energi (FME) til Hordaland i perioden c) Vidareutvikle VRI- programmet ved å fokusere meir på kompetansemekling mellom forskingsmiljø og bedrift, auka tilbod om utvekslingsordningar/personmobilitet og tilbod om metoden Dialog og brei medverknad i arbeid med forsking og utvikling innan og mellom bedriftene i Hordaland. d) Vidareutvikle dei regionale innovasjonssystema mellom anna ved å arbeide for å etablere ei maritim forskingsklynge i Hordaland, eit kompetansesenter for drift og vedlikehald innan maritim/energifeltet og ei styrking av den teknisk høgare utdanninga i Bergen. e) Styrke forskingskompetansen til høgskulane i fylket og medverke til at høgskolane kan utøve ansvaret sitt for å nytte forskingsresultat gjennom utdanning av eigne kandidatar og gjennom direkte samarbeid med samfunns- og næringslivet. f) Auke Universitetet i Bergen si deltaking i regionalt nærings- og samfunnsliv med 16

17 utgangspunkt i universitet sin nyleg vedtekne Handlingsplan for samarbeidet mellom UiB og omverda. g) Sikre sterkare medverknad i utvikling av nasjonalt forskingsarbeid ved å arbeide for at Hordaland til ei kvar tid har kompetente representantar i Forskingsrådet sitt arbeid med programplanar, utlysing og fagpanel m.m. h) Auka internasjonalt forskingssamarbeid ved å stimulere aktørane i Hordaland til deltaking i faglege nettverk i andre europeiske regionar. 4. Næringsliv og offentleg sektor kan vere med å påverke innsatsområde og kompetanse innan forskingsmiljøa i Hordaland gjennom bestilling og finansiering av konkrete oppdrag, og i enkelte tilfelle gjennom økonomisk støtte til etablering av professorat innan nye fagområde. Fylkeskommunen vil kome tilbake til slike eventuelle tiltak i årsbudsjetta. 5. Fylkestinget viser elles til at det er viktige forskingsmiljøa i dei andre Vestlandsfylka. Også desse kan vere viktige bidragsytarar for regional utvikling og næringsutvikling i Hordaland. Det er viktig å styrke samarbeid og arbeidsdeling mellom forskingsmiljøa på Vestlandet. 12/10 DELEGASJON AV MYNDE I FORVALTNINGSREFORMA. ENDRINGAR I REGLEMENTET Magnar Lussand sette fram slikt forslag: I Delegasjonsreglement for Hordaland fylkeskommune vert det gjort slike endringar/tillegg i A. Reglement for folkevalde organ/reglement for fylkesutvalet og i C. Delegasjon etter særlov: REGLEMENT FOR FYLKESUTVALET Fylkesutvalet har det daglege samordningsansvaret for planlegging og økonomiforvaltning innan fylkeskommunen sitt ansvarsområde. Det har eit særskilt ansvar for fylkesplanprosessen. Som samordningsorgan har det eit særskilt ansvar for områda likestilling, demokrati og samarbeid. Fylkesutvalet har ansvar for næringspolitiske saker og saker som gjeld regional utvikling og folkehelse. Fylkesutvalet har ansvar for enkeltsaker som gjeld fylkeskommunen si daglege drift så langt dei ikkje er lagt til anna organ. Fylkesutvalet skal til ei kvar tid ta omsyn til heilskapen i den fylkeskommunale verksemda. C. DELEGASJON ETTER SÆRLOV Fylkeskommunen sitt mynde etter særlover vert delegert slik: Veglov av nr , 4. ledd Fylkesutvalet har fullmakt til å gi retningslinjer for plassering av skogsvirke ved fylkesveg. 51, 1. ledd Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) av nr 38 17

18 Fylkesutvalet har fullmakt til å godkjenna fastsetjing av skotpremie. Lov om vassdrag og grunnvann (vannressurslova) av nr 82 8 jfr. brev frå Olje- og energidepartementet Fylkesutvalet har fullmakt til å gje konsesjon for kraftutbyggingar under 1 MW med dei avgrensingar som departementet har sett. Lov om planlegging og byggesaksbehandling av nr Fylkesutvalet har fullmakt til å vedta å overta heilt eller delvis dei oppgåvene planadministrasjonen i kommunen og fylkeskommunen har med å organisera planarbeidet og utarbeida planforslag. 4-1 Fylkesutvalet har fullmakt til å utarbeida forslag til og vedta planprogram for regionale planar. Fylkesrådmannen har fullmakt til å gje fråsegn til planprogram for kommunale planar. 5-4 Fylkesutvalet har fullmakt til å fremja motsegn til forslag til kommuneplanen sin arealdel og reguleringsplan. Fylkesrådmannen har fullmakt til å trekkja motsegn når grunnlaget for motsegn ikkje lenger er til stades. 7-2 Fylkesordføraren har fullmakt til å drøfta endringar i regional planstrategi med Kongen. 8-3 Fylkesutvalet har fullmakt til å utarbeida forslag til og vedta planprogram. Fylkesutvalet har fullmakt til å utarbeida forslag til planprogram for plan med retningslinjer for framtidig utbygging og konsekvensar av planen for miljø og samfunn. Fylkesutvalet har fullmakt til å utarbeida forslag til regional plan. 9-1 Fylkesutvalet har fullmakt til, etter innstilling frå kultur- og ressursutvalet/samferdselsutvalet i vegsaker, å be kommunar om samarbeid om planlegging når det er nødvendig for å ivareta omsyn og løysa oppgåver som går ut over den enkelte kommunen. 9-4 Fylkesutvalet har fullmakt til, etter innstilling frå kultur- og ressursutvalet/samferdselsutvalet i vegsaker, å be kommunar om at arbeidet vert vidareført som regional plan når det er nødvendig for å ivareta omsyn og løysa oppgåver som går ut over den enkelte kommunen. 9-6 Fylkesutvalet har fullmakt til, etter innstilling frå kultur- og ressursutvalet/samferdselsutvalet i vegsaker, å vedta endring av ein plan som er blitt til i interkommunalt samarbeid. 9-7 Fylkesutvalet har fullmakt til, etter innstilling frå kultur- og ressursutvalet/samferdselsutvalet i vegsaker, å vedta oppstart av planarbeid Fylkesrådmannen har fullmakt til å gje fråsegn til forslag til planprogram for kommuneplan

19 Fylkesutvalet har fullmakt til å gi fråsegn og fremja motsegn til planforslag Fylkesutvalet har fullmakt til å fremja motsegn til kommuneplanen sin arealdel. Fylkesrådmannen har fullmakt til å trekkja motsegn når grunnlaget for motsegn ikkje lenger er til stades Fylkesrådmannen har fullmakt til å gje fråsegn til planprogram for reguleringsplan Fylkesutvalet har fullmakt til å gje fråsegn til reguleringsplan der fylkeskommunen er tiltakshavar. Fylkesutvalet har fullmakt til å fremja motsegn til reguleringsplan. Fylkesrådmannen har fullmakt til å gje fråsegn til reguleringsplan der fylkeskommunen ikkje er tiltakshavar Fylkesrådmannen har fullmakt til å gje fråsegn til søknad om dispensasjon frå planar, plankrav og forbodet i 1-8. Røysting Innstillinga vart vedteken med 50 røyster mot 7 røyster (SP, V) for Lussand sitt forslag. VEDTAK ( ) I Delegasjonsreglement for Hordaland fylkeskommune vert det gjort slike endringar/tillegg i A. Reglement for folkevalde organ/reglement for fylkesutvalet og i C. Delegasjon etter særlov: REGLEMENT FOR FYLKESUTVALET Fylkesutvalet har det daglege samordningsansvaret for planlegging og økonomiforvaltning innan fylkeskommunen sitt ansvarsområde. Det har eit særskilt ansvar for fylkesplanprosessen. Som samordningsorgan har det eit særskilt ansvar for områda likestilling, demokrati og samarbeid. Fylkesutvalet har ansvar for næringspolitiske saker og saker som gjeld regional utvikling og folkehelse. Fylkesutvalet har ansvar for enkeltsaker som gjeld fylkeskommunen si daglege drift så langt dei ikkje er lagt til anna organ. Fylkesutvalet skal til ei kvar tid ta omsyn til heilskapen i den fylkeskommunale verksemda. C. DELEGASJON ETTER SÆRLOV Fylkeskommunen sitt mynde etter særlover vert delegert slik: Veglov av nr , 4. ledd Fylkesutvalet har fullmakt til å gi retningslinjer for plassering av skogsvirke ved fylkesveg. Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) av nr 38 51, 1. ledd Fylkesutvalet har fullmakt til å godkjenna fastsetjing av skotpremie. 19

20 Lov om vassdrag og grunnvann (vannressurslova) av nr 82 8 jfr. brev frå Olje- og energidepartementet Fylkesutvalet har fullmakt til å gje konsesjon for kraftutbyggingar under 1 MW med dei avgrensingar som departementet har sett. Lov om planlegging og byggesaksbehandling av nr Fylkesutvalet har fullmakt til å vedta å overta heilt eller delvis dei oppgåvene planadministrasjonen i kommunen og fylkeskommunen har med å organisera planarbeidet og utarbeida planforslag. 4-1 Fylkesutvalet har fullmakt til å utarbeida forslag til og vedta planprogram for regionale planar. Fylkesrådmannen har fullmakt til å gje fråsegn til planprogram for kommunale planar. 5-4 Kultur- og ressursutvalet har fullmakt til å fremja motsegn til forslag til kommuneplanen sin arealdel og reguleringsplan. Fylkesrådmannen har fullmakt til å trekkja motsegn når grunnlaget for motsegn ikkje lenger er til stades. 7-2 Fylkesordføraren har fullmakt til å drøfta endringar i regional planstrategi med Kongen. 8-3 Fylkesutvalet har fullmakt til å utarbeida forslag til og vedta planprogram. Fylkesutvalet har fullmakt til å utarbeida forslag til planprogram for plan med retningslinjer for framtidig utbygging og konsekvensar av planen for miljø og samfunn. Fylkesutvalet har fullmakt til å utarbeida forslag til regional plan. 9-1 Fylkesutvalet har fullmakt til, etter innstilling frå kultur- og ressursutvalet/samferdselsutvalet i vegsaker, å be kommunar om samarbeid om planlegging når det er nødvendig for å ivareta omsyn og løysa oppgåver som går ut over den enkelte kommunen. 9-4 Fylkesutvalet har fullmakt til, etter innstilling frå kultur- og ressursutvalet/samferdselsutvalet i vegsaker, å be kommunar om at arbeidet vert vidareført som regional plan når det er nødvendig for å ivareta omsyn og løysa oppgåver som går ut over den enkelte kommunen. 9-6 Fylkesutvalet har fullmakt til, etter innstilling frå kultur- og ressursutvalet/samferdselsutvalet i vegsaker, å vedta endring av ein plan som er blitt til i interkommunalt samarbeid. 9-7 Fylkesutvalet har fullmakt til, etter innstilling frå kultur- og ressursutvalet/samferdselsutvalet i vegsaker, å vedta oppstart av planarbeid Fylkesrådmannen har fullmakt til å gje fråsegn til forslag til planprogram for kommuneplan Kultur- og ressursutvalet har fullmakt til å gje fråsegn og fremja motsegn til planforslag

21 Kultur- og ressursutvalet har fullmakt til å fremja motsegn til kommuneplanen sin arealdel. Fylkesrådmannen har fullmakt til å trekkja motsegn når grunnlaget for motsegn ikkje lenger er til stades Fylkesrådmannen har fullmakt til å gje fråsegn til planprogram for reguleringsplan Kultur- og ressursutvalet har fullmakt til å gje fråsegn til reguleringsplan der fylkeskommunen er tiltakshavar. Kultur- og ressursutvalet har fullmakt til å fremja motsegn til reguleringsplan. Fylkesrådmannen har fullmakt til å gje fråsegn til reguleringsplan der fylkeskommunen ikkje er tiltakshavar Fylkesrådmannen har fullmakt til å gje fråsegn til søknad om dispensasjon frå planar, plankrav og forbodet i /10 UTLÅN TIL BYBANEN AS VEDTAK ( ) Fylkestinget godkjenner opptak av lån på 20 mill. kr og vidare utlån av summen til Bybanen AS. Budsjettet for 2010 vert endra slik: Utlån Bybanen AS Bybanen AS - lån Fylkesrådmannen får fullmakt til å godkjenna låneavtale mellom Bybanen AS og Hordaland fylkeskommune. 14/10 AUSTEVOLL BRUSELSKAP AS. SJØLVSKULDNARGARANTI. Røysting Innstillinga vart vedteken mot 2 røyster (R). VEDTAK ( ) Fylkestinget viser til tidlegare vedtak om å gje simpel garanti for lån til Austevoll Bruselskap AS på inntil 255 mill. kr og godkjenner at garantien no vert gjeven som sjølvskuldnargaranti. 15/10 EVALUERING AV "HANDLINGSPLAN MOT DISKRIMINERING AV HOMOFILE OG LESBISKE" Aslaug Hellesøy sette fram slikt forslag: Hordaland fylkesting ser det ikkje som ei fylkeskommunal oppgåve å abonnere på blada BLIKK og SKRÅSKRIFT ved dei fylkeskommunale biblioteka ved dei vidaregåande skulane. 21

22 Røysting Hellesøy sitt forslag fekk 14 røyster (5 KrF, 9 Frp) og fall. VEDTAK ( ) Saka vert teken til orientering. 16/10 ANONYME JOBBSØKNADER VED FYLKESKOMMUNALE TILSETTINGAR VEDTAK ( ) Det vert ikkje innført ID-nummer for å anonymisere søknader ved tilsettingar i Hordaland fylkeskommune 17/10 OM ORGANISERING AV ARBEIDET MED FORVALTINGSPLAN FOR VASSREGION HORDALAND Det var 56 representantar til stades. Joril Christensen gjorde framlegg om Sigmund Olsnes som leiar. Mette Holmefjord Olsen gjorde framlegg om Kim Eirik Størksen som vara. Røysting Punkt 1 Leiar: Innstillinga vart vedteken med 29 røyster mot 27 røyster (A, SV, R, SP, V) for Christensen sitt forslag. Vara: Innstillinga vart vedteken med 29 røyster mot 27 røyster (A, SV, R, SP, V) for Holmefjord Olsen sitt forslag. Punkt 2 VEDTAK ( ) 1. Fylkestinget oppnemner Tom-Christer Nilsen til leiar av Vassregionutvalet, og Torill Selsvold Nyborg som vara. 2. Fylkesutvalet er vassregionstyresmakt etter Forskrift om rammer for vannforvaltning. 18/10 FYLKESKOMMUNALE VERV - NYVAL OG SUPPLERINGSVAL Det var 56 representantar til stades. VEDTAK ( ) 1. Ny medlem i fylkestinget etter opprykk: Bjørn Magne Hufthammer 2. Som ny varamedlem i fylkesutvalet vert vald: 22

23 Bjørn Magne Hufthammer 3. Som ny varamedlem i administrasjonsutvalet vert vald: Bjørn Magne Hufthammer 4. Som ny varamedlem i fylkesvalstyret vert vald: Bjørn Magne Hufthammer 5. Som ny varamedlem i samferdselsutvalet vert vald: Arild Raftevoll som 3. vara 6. Som ny varamedlem i valnemnda vert vald: Idun Bortne 7. Som ny varamedlem i Vestlandsrådet vert vald: Harald Hove 8. Som ny varamedlem i styret for Bergen Sjøfartsmuseum vert vald: Bjørn Magne Hufthammer 9. Som ny varamedlem i styret for I/S Fjordvegen vert vald: Sverre Kleivkås 10. Som ny varamedlem i styret for Jondalstunnelen AS vert vald: Anne Marit Buer 11. Som ny varamedlem i styret for Kvam bompengeselskap AS vert vald: Mona Haugland Hellesnes 12. Oppnemningane under pkt gjeld for resten av valperioden Bjørn Magne Hufthammer går inn på varamedlemsplassen etter Inge Børslien i fylkesutvalet, administrasjonsutvalet og fylkesvalstyret Torill Selsvold Nyborg Mona Røsvik Strømme Magnar Lussand Gro Stien Thorvaldsen sekretær 23