Samiske stedsnavn på Helgeland. Ved Leif Elsvatn

Transkript

1 Samiske stedsnavn på Helgeland Ved Leif Elsvatn

2 Det språklige grunnlaget. Finsk ugriske språk Samisk er et finsk- ugrisk språk Andre finsk- ugriske språk er finsk. ungarsk, estisk og karelsk Mange små språkgrupper i Russland Disse språka har noen fellestrekk, først og fremst ord som er felles, men som skrives og uttales litt forskjellig Store strukturelle forskjeller Har noen eldre låneord felles

3 De samiske språka/dialektene Det er tre samiske hovedspråk i Norge; nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Store forskjeller mellom språka. Nordsamisk og sørsamisk som norsk og tysk. Men samtlige språk er kasusspråk Sørsamisk mest arkaisk Også flere mindre språk umesamisk, pitesamisk og så videre

4 Språkhistorie Historikere hevder at de samiske språka skilte lag i de første hundreåra etter Kristi fødsel Sørsamisk har flest felles trekk med det samiskefinske opphavsspråket De første tekstene på sørsamisk kom i åra. Den samiske presten Olaus S. Graan oversatte en katekismus og ei kirkelig handbok til samisk På tallet skreiv presten Nensen ned et antall tekster og gloser Fra åra fram til 1920 ble sørsamisk undersøkt vitenskapelig av en rekke forskere, blant anna Just Knut Qvigstad og finnlenderen Eliel Lagercrantz

5 Vokalene i sørsamisk Mange ord og begreper i sørsamisk har lange vokaler. Aahka; bestemor er et eksempel på lang a Båårke; fjellpass har lang å Tjeepes; svart har lang e Ae- lyden i aehtjie; far uttales som lys æ

6 Grammatikk En kan bøye substantivet i 8 ulike kasus. Jeg skal nevne noen av disse: Gåetie er hus (nominativ), gåetien er genitiv (husets), gåetesne er inessiv (på/i huset), gåetese er illativ, (til huset), gåeteste er elativ (av eller fra huset). Genitiv er mye brukt i stedsnavn. Et eksempel: Vaapsten-jeanoe

7 Låneord i sørsamisk Alle levende språk har eldre og yngre låneord. Det gjelder både norsk og sørsamisk Mange norrøne og norsk/svenske ord i sørsamisk. Gruvhte i Gruvhtegenvaerie; Krutfjellet er et låneord: gryte Muffie Mo i Mosjøen er et ord som er innlånt i vikingtid Vaapste for Vefsn innlånt i vikingtid

8 Bakgrunn for de eldste låneorda Forskere forutsetter at det har vært en viss kulturell symbiose mellom samer og norrøne folk Utveksling av religiøse symboler Ingen stigmatisering av samer før ut på tallet De kulturelle impulsene gikk begge veger Benevnelsen rev for Mikkel er nok lånt fra nord- eller sørsamisk. Reban eller riepie

9 Stedsnavnet Grubben Dette stedet ble i åra kalt for Ole Pedersen- Viken Benevnelsen Grubben kommer fram i kildene fra ca 1860 I følge Norsk stadnamnleksikon er ei grubbe et søkk (grunn dal) Den samiske parallellforma er Grobpoe. Termen opptrer flere steder i Hattfjelldal Ble låneordet lånt tilbake til norsk dialekt på tallet?

10 Sørsamiske landskapstermer Aaha, stille stekning i elv Baarmoe, kanten av lågfjellet Boelte; bjørkeskogområde Bririe; skogli, bratt skogvokst helling Burrie;snau knaus på fjellet Båvloe; brei åpen dal med bjørkeskog Båvne; åsrygg. Lågfjell uten skog Båårke; fjellpass Deava; bakke, haug også mark Durrie; skar, dal mellom fjell Gielese; langstrakt skogvokst høgdedrag

11 Flere landskapstermer Jaevrie; vatn, innsjø Jeanoe; stor elv Johke; bekk, lita elv Luspie; elveutløp Loekte; bukt Pluevie; myr Tjahke; fjelltopp Tjåelmie; sund Tjårroe; fjellrygg Vaerie; fjellområde Vealma; stille strekning i elv Vaajja; fjelldal

12 Registrering og forskning Da gradteigskarta ble utarbeidd fra ble de samiske navna registrert Just Knud Qvigstad tolka disse navna. De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker Samme forfatter gav ut De lappiske appellative stedsnavn i 1944 Ny innsamling og kartfesting på begynnelsen av tallet Knut Bergsland var navnekonsulent. Skreiv flere artikler som han publiserte

13 Fornorskning av samiske stedsnavn NGO foreslo alt i 1886 fornorskning av samiske stedsnavn Formalisert i instruks av 1905 De samiske navna skulle oversettes til norsk De samiske navna skulle settes i parantes I enkelte tilfeller (begrepslikhet) kunne de samiske navna sløyfes helt De norske navna ble hovedformer

14 Konsekvenser av fornorskninga Gav opphav til noen merkelige, og til dels, latterlige konstruksjoner Hjemmeluft (kobbebukta) i Alta mest kjent Luspievaardoe (Storburstinden) i Hattfjelldal ble til Fossefjellet Elsvatnet ble til Elgsvatnet Mange navn som ikke har rot i lokale tradisjoner

15 Samiske stedsnavn, hovedsakelig fra Hattfjelldalen og omegn Aalesjaevrie (Elsvatnet). Aales betyr fredelig, lite rovdyr. Jaevrie er vatn Aarborte (Hattfjelldal). Fra aare; tidlig og borte av baertie; kant eller egg Aarpije (Hatten) aarpije er enke, den som står aleine Garsemehkie (Garsmark) garse er fors, mehkie er krok eller krå i lanskapet Gråpbpoe (Grubben). Ei grop eller et søkk i landskapet Vaapsten- jeanoe (Vefsna). Jeanoe er ei stor elv

16 Flere stedsnavn Njaarke; Øyfjellet og fjella sørover. Betyr opprinnelig d. s. s. nordsamisk Njarge;halvøy Maaje- tjahke. Majaklumpen i Grane. Maaje; lang avstand, en ser langt Dåeriesvaerie i Vefsn Tørresfjellet. Dåeries; tverrstilt. Vaerie; fjellområde Mussere (Mosjøen) Luktvatnet i Vefsn: Loektejaevrie. Loekte er bukt i vatn og innsjøer

17 Litteratur Bergsland, Knut Samiske perspektiver i Helgelands historie Bergsland, Knut og Mattson Magga, Lajla Åarjelsaemien-daaroen baakoegærja Lagercrantz, Eliel Wörterbuch des südlappichen. Nach der mundart von Wefsen Sandnes, Jørn og Stemshaug, Ola Norsk stadnamnleksikon Qvigstad, Just Knud De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker Qvigstad, Just Knud De lappiske appellative stedsnavn