ÅRSRAPPORT 2009 Finansrapport Samfunnsrapport YARA FINANSRAPPORT Vi gjør utfordringer om til nye muligheter

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2009 Finansrapport Samfunnsrapport i endring byr på nye forretningsmuligheter for globale selskap Globale omgivelser YARA FINANSRAPPORT 2009 Vi gjør utfordringer om til nye muligheter

2 I 2009 søkte verden og det globale næringsliv etter løsninger på finanskrisen, klimakrisen og matkrisen. De tre henger sammen, og Yara er tett knyttet til hver av dem. Vi sto overfor utfordringer i et marked rammet av resesjon, og tilbød samtidig løsninger og søkte muligheter i forhold til matetterspørsel og klimaendringer. NøkkeLfakta 20,1 millioner tonn gjødsel solgt 13,08 NOK i resultat per aksje 37 % reduksjon i klimagassutslipp INNHOLD CEO: Posisjonert for vekst / side 01 Hvem vi er / side 02 Våre resultater / side 04 Hva vi tilbyr / side 06 Styrets årsberetning / side 07 Styring / side 15 Ledelsens gjennomgang & analyse / side 27 Regnskap / side 55

3 KLIMAENDRING er en vesentlig global utfordring som berører alle deler av samfunnet, og som næringslivet må tilpasse seg. Klimaendring er en universell utfordring som samtidig åpner for globale muligheter. Global oppvarming vil ikke minst påvirke verdens landbruk. Sektoren står for utslipp av klimagasser fra energiforbruk og gjennom arealbruksendringer. Gjennom lagring av karbon i jorda, samt produksjon av biomasse, kan imidlertid landbruket bli en del av løsningen. 12 % av de globale klimagassutslipp er knyttet til landbrukets arealbruksendringer +2 C er punktet hvor matproduksjonen i sterk grad vil bli berørt Yara er kn yttet til klimaendring: Effektiv bruk a v Yaras produkter kan styrke effektiviteten i jordbruket, og redusere sek torens utslipp mens avlingene øker, til alles fordel. Samtidig har vi reduser t klimagassutslippene fra vår egen produksjon med 37 prosent. Yara er engasjert i innovasjon: Klimaendring utf ordrer vår virksomhet og oppmuntrer til utforskning av muligheter. Vår FoU har ført til teknologi som øker energieffektiviteten, og som i sterk grad forbedrer jordbrukets produktivitet. Ved å lette presset på udyrket mark, reduseres landbrukets klimaavtrykk.

4 MATSIKKERHET er en vesentlig global utfordring som forsterkes av den kombinerte effekten av finanskrisen og klimaendringer. Å produsere nok mat til å møte fremtidig etterspørsel er en overveldende utfordring som også innebærer nye muligheter. Global vekst er en megatrend som påvirker verdens utvikling. Verdens befolkningsvekst og matforbruk betinger effektive tiltak og krever en storstilet økning av matproduksjonen. Riktig agronomisk ekspertise og integrerte konsepter for plantenæring kan by på bærekraftige løsninger. 48 % 20+ av verdens befolkning lever av mat produsert ved bruk av mineralgjødsel millioner tonn mineralgjødsel leveres årlig av Yara Yara er en leverandør av plantenæring: Yara har en vesentlig rolle å spille i økt matproduksjon. Med vår kunnskap og vårt Crop Nutrition-konsept for bedre utnytting av næringsstoffer, tilbyr vi løsninger for å mette en økende befolkning på begrenset land og med mindre vann. Yara søker hele tiden muligheter: Vi leter konstant etter nye forretningsmuligheter og bedre løsninger. Klimaendring og matsikkerhet krever at vi tenker nytt på nye teknologiløsninger, nye verktøy. Vi utviklinger og deler kunnskap fortløpende; og vi skaper muligheter for oss selv, og for samfunnet. For en redegjørelse omkring Yaras globale samfunnsrolle, -engasjement og -resultater, vennligst se vår Samfunnsrapport 2009 (Citizenship Reort 2009).

5 Yara Finansrapport 2009 CEO / 1 Konsernsjef Jørgen Ole Haslestad Posisjonert for vekst I 2009 ble vår forretningsmodell satt på prøve etter den dramatiske nedgangen i salget av mineral gjødsel mot slutten av Vi reagerte besluttsomt ved å ta i bruk våre stordriftsfordeler, vår unike fleksibilitet og enestående markedsnærvær. Og vi besto prøven. Vi begrenset forsyningene fra andre produsenter, reduserte produksjonen, stengte små og mindre effektive fabrikker, og la stor vekt på å sikre finansiell kapasitet for å opprettholde vår operasjonelle og strategiske fleksibilitet. Gjennom året lyktes vi i å beholde en sterk kapitalstrøm, frigjøre driftskapital og styrke vår konkurranseevne. JØRGEN OLE HASLESTAD Konsernsjef TILBAKEBLIKK Vi ser positive utsikter i mineralgjødselmarkedet, der økt matforbruk er en solid drivkraft. Like fullt er vi mer på vakt enn noen gang og fortsatt forberedt dersom kortvarige svingninger i markedet kommer tilbake. Vi iverksatte flere tiltak i tråd med vår vekststrategi i Den endelige avtalen om det nye samarbeidsselskapet Lifeco i Libya ble inngått, og vi inngikk en avtale om utvidelse av fabrikken i Qatar (Qafco-6). Begge prosjektene bidrar til vårt mål om vekst i områder med tilgang på rimeligere gass. Siden våre europeiske fabrikker har blitt mer konkurransedyktige, startet vi byggingen av den nye fabrikken Urea 7 i Sluiskil i Nederland. Likeså gir oppkjøpet av Balderton oss sterke posisjoner i nøkkelmarkeder, og styrker vårt nærvær og vår tilgang til leveranser. Jeg er også godt fornøyd med resultatene fra industrisegmentet, som hadde en utvikling på tvers av konjunkturnedgangen. I dette markedet var prisene mindre volatile enn i markedet for mineralgjødsel, og etterspørselen holdt seg sterk gjennom UTSIKTER Mot slutten av 2009 gikk produksjonen vår at NPK igjen for fullt, etter en lengre periode med produksjonskutt. Vi står bedre rustet til å være industrilederen enn noen gang før, og gjennom ambisiøs, men samtidig disiplinert vekst har vår totale produksjonskapasitet økt med mer enn 50 prosent siden Vi mener at Industrisegmentet, og særlig våre miljøløsninger, fortsatt vil vokse og utgjøre en enda større andel av Yaras inntekt i tiden som kommer, ettersom regjeringer verden over strammer miljølovgivningen og ønsker løsninger som gir renere luft. Vår virksomhet gir gode resultater for bønder, industrielle kunder og aksjonærer. I en verden med store utfordringer og muligheter holder Yara fast på målet om solid, verdiskapende vekst som styrker vår evne til å levere essensielle løsninger og økt produktivitet, som til sist gir økt avkastning.

6 2 / Kort om Yara Yara Finansrapport 2009 Hvem vi er Yara International ASA er verdens ledende kjemiselskap innen omgjøring av energi, naturlige mineraler og nitrogen fra luften til essensielle produkter for gårdbrukere og industrikunder. Med over hundre års erfaring tilfører vi verdi og deler kunnskap. Som den ledende, globale leverandøren av mineralgjødsel, bidrar vi til å produsere mat til en voksende verdensbefolkning. Vår portefølje av industriprodukter inkluderer miljøløsninger for å forebygge luftforurensing. YARA-FABRIKKER 2009 SAMARBEIDSSELSKAP 2009 SALGSKONTOR 2009 SALG 2009 NORD-AMERIKA Vi har etablert en sterk posisjon for å betjene gjødselmarkedet så vel som å spille en viktig rolle i utviklingen av markedet for NOx-rensing i Nord- Amerika. Med over 7500 ansatte i arbeid på seks kontinenter har vi en enestående markedsdekning og lokalkunnskap. Vi utnytter vår størrelse og vår verdensomspennende virksomhet for å levere konkurransedyktige produkter og løsninger, samt til å dele vår kunnskap med kunder i alle verdenshjørner. LATIN-AMERIKA Vi har en sterk stilling i Brasil, et sentralt vekstmarked for gjødselprodukter, og er posisjonert for betjene den ekspansive landbrukssektoren i Latin-Amerika. Hva vi gjør YARAS misjon er å gi bedre avkastning. Vi leverer god avkastning for gårdbrukere, industrielle kunder og våre eiere. Vi vokser gjennom å utnytte stordriftsfordeler, vårt globale nærvær og vår fleksible forretningsmodell, som består av tre segmenter understøttet av den globale funksjonen Forsyning og handel. Nedstrøm NEDSTRØM tilbyr et bredt utvalg gjødselprodukter og tjenester til ulike typer vekster og behov. Produktporteføljen er den mest omfattende i gjødselindustrien, og spenner fra standard nitrogenprodukter til komplette løsninger for plantenæring. Vår historie Scandinavisk pionér Europeisk posisjon Vår historie går tilbake til grunnleggelsen av Norsk Hydro. Yara International ASA ble skilt ut som eget selskap 25. mars Vi viderefører et århundre med pionérånd og kunnskapsutvikling, som har skjedd innenfor tre overlappende faser: Vår historie starter med Norsk Hydro, 2. desember 1905, og produksjon av verdens første syntetiske nitrogenbaserte gjødsel. Regulær produksjon startet på Notodden, 1907; flere anlegg ble så opprettet i Norge: Rjukan 1911; Porsgrunn 1929; Glomfjord Med utgangspunkt i gjødselproduksjonen ble det i 1930-årene utviklet indutriprodukter, inkl. tungtvann 1934 og kullsyre Vi beveget oss så utenlands, først i Skandinavia, med salgskontorer i København 1919, i Stockholm Vår sterke posisjon ble skapt i og 80-årene, med oppkjøp av NSM, Nederland 1979; Supra, Sverige 1981; Fizons, UK 1982; Ruhr Stickstoff, Tyskland 1984; Windmill/Hamm Chemie, Nederland/ Tyskland og Cofaz, Frankrike 1986; DMW Rostock, Tyskland 1991; Enichem Agricoltura, Italia 1996; Phosyn, UK 1997/2006; Kemira GrowHow, Finland 2007; andeler i Rossosh, Russland 2005; Impronta, Italia Vi kjøpte CO2-anlegg i Norge 1972; Sverige 1976; Danmark 1978; åpnet nytt anlegg i Tyskland 2004.

7 Yara Finansrapport 2009 Kort om Yara / 3 EUROPA Vi har vårt utspring, samt vår sterkeste stilling, i Europa, som er vårt største marked for gjødselprodukter og nitrogenløsninger så vel som miljøløsninger. ASIA Vi bygger opp en sterk markedsposisjon for våre plantespesifikke løsninger, og utforsker det økende markedet for industrielle løsninger i Asia. AFRIKA Som verdens eneste globale gjødselsselskap har vi hatt en vedvarende tilstede værelse i Afrika sør for Sahara, rede til å betjene afrikanske vekstøkonomier. MIDTØSTEN Vi har en 25 prosent eierandel i Qafco, verdens største produksjonsanlegg for ammoniakk og urea, og vi styrket vår posisjon i Midtøsten gjennom et nytt samarbeidsselskap i Libya. AUSTRALIA Vi har styrket fotfestet i Australia og gått inn i et samarbeidsselskap for å bygge et produksjonsanlegg av internasjonal toppklasse for tekniske nitrater (TAN) i Burrup. Industri INDUSTRI utvikler og markedsfører kjemiske produkter og CO2 til markeder utenfor gjødselssegmentet. Produkt- og tjenestetilbudet inkluderer nitrogenprodukter til kjemisk industri og sivile eksplosiver, CO2 til næringsmiddelindustrien, og en voksende portefølje av miljøprodukter. Oppstrøm OPPSTRØM utgjør ryggraden i Yaras produksjonssystem. Det omfatter storskalaproduksjon av ammoniakk, urea, nitrater og andre nitrogenbaserte produkter, samt fosforsyre. Produktene selges hovedsakelig gjennom segmentene Nedstrøm og Industri. Forsyning og handel FORSYNING OG HANDEL er verdensledende innen shipping av og handel med ammoniakk, handler gass for å styrke Yaras evne til å levere konkurransedyktige produkter verden over, og følger opp produksjonen og markedsføringen av fosfater til fôr. Global tilstedeværelse Vår globale posisjon vokste, med markedsføring i USA 1949; salgskontor i Rio 1977; partnerskap i Thailand 1982; kontor i Zimbabwe Vi økte produksjonskapasitet og markedstilstedeværelse ved investeringer, inkl. Qafco (JV), Qatar 1969; Tringen, Trinidad 1991; Adubos Trevo, Brasil 2000; Olmeca, Mexico 2006; Fertibras, Brasil 2006/07; Saskferco og Agrico, Canada 2008; Lifeco (JV), Libya 2009; eierandeler i Kynoch, Sør-Afrika 1999; Burrup, Australia 2005; Balderton, Sveits 2006/10. Vi økte produksjon og distribusjon av industriprodukter utenfor Europa, bl.a. med engasjement i Asia fra 1990-årene, inkl. oppkjøp av Ceylon Oxygen Co, Sri Lanka 1990; kjøp av et CO2-anlegg i Malaysia 1999 og i Thailand; ferdigstilling av Yara Praxair JV, Norge/Danmark Vi gikk inn i Kina med Chiwan-terminalen 1982; opprettet et partnerskap med China Blue Chemicals 2006; grunnla Purico JV med Sinofert i Kina Grunnet tilpassinger til strategiske prioriteringer er noen aktiva senere blitt avhendet. Vi har engasjert oss i FoU- og innovasjon for å forbedre produksjonsprosesser og utvide produktporteføljen offentliggjorde vi vår teknologi for en dramatisk reduksjon av N2O-utslipp fra produksjon av salpetersyre. Vi presenterte vår metode for livsløpsanalyse anvendt på jordbruk. N-sensor verktøyet ble introdusert I 2006 markerte vårt agronomiske senter Hanninghof, Tyskland 50 års forskning, som i utstrakt grad har bidratt til vårt Yara Crop Nutrition Concept, presentert i 2009.

8 4 / Kort om Yara Yara Finansrapport 2009 Våre resultater Noter 1) EBITDA: Resultat før rente, skatt, avskrivinger, nedskrivinger og amortisering av merverdi Økonomi Driftsinntekter og annen inntekt NOK millioner i tilknyttede selskaper 2) Investeringer i varige driftsmidler, langsiktige Driftsresultat NOK millioner verdipapirer og immaterielle eiendeler, pluss EBITDA 1) Netto resultat etter minoritetsinteresser NOK millioner NOK millioner egenkapitalinvesteringer i tilknyttede selskaper 3) Netto rentebærende gjeld delt på egenkapital og minoritetsinteresser. 4) Kontantavkastning på brutto investering Investeringer 2) NOK millioner (gjennomsnitt over 12 mnd) Gjeldsrate 3) 5) Avkastning på anvendt kapital (gjennomsnitt % over 12 mnd) Kontantstrøm fra drift NOK millioner ) Yara har i øyeblikket ingen aksjeopsjonsprogrammer CROGI 4) % 8,5 22,9 16,1 14,1 14,4 med utvanningseffekt på ROCE 5) % 7,4 29,0 22,4 20,5 21,3 resultat per aksje Resulat per aksje 6) 7) Fraværsskader for ansatte og kontraktører NOK 13,08 28,27 20,60 13,86 10,20 Egenkapital NOK millioner Aksjekurs på Oslo Børs NOK 31. december 263,70 148,75 251,50 141,75 98,25 Mennesker Ansatte Antall 31. desember Fraværsskadefrekvens 7) Per million arbeidstimer 1,5 1,2 1,7 1,3 0,9 Miljø Utslipp av klimagasser Millioner ton CO 2 -ekv. 12,5 16,0 16,4 18,1 19,5 Energiforbruk Petajoule Nøkkelfakta Opprettet som Norsk Hydro i 1905 Utskilt som eget selskap Yara Inter - national ASA i 2004 Hovedkontor i Oslo Notert på Oslo Børs Konsernsjef: Jørgen Ole Haslestad Mer enn ansatte over hele verden Virksomhet og kontor i mer enn 50 land Salg til mer enn 120 land Strategiske mål Lønnsomhet Relativ konkur- Soliditet Avkastning Vekst i lavransedyktighet kostnadsgass Yaras mål er å levere kontantavkastning på brutto investering (CROGI) på mer enn ti prosent i gjennomsnitt over forretningssyklusen. Resultat 2009: Yara oppnådde CROGI på 8,5 prosent, ned fra 22,9 prosent i Yaras mål er å levere brutto avkastning (EBITDA/sum eiendeler) innen den øverste fjerdedel av en gruppe likeverdige, ledende kjemiselskaper. Resultat 2009: Yaras brutto avkastning (9 prosent) var i siste kvartil i 2009, som følge av en enestående nedgang i gjødselpriser og -etterspørsel. Yaras mål er å beholde en middels investeringsrate, det vil si minimum BBB i henhold til Standard & Poor s rangering. Resultat 2009: Yara opprettholdt rangeringen BBB med stabile utsikter hos Standard & Poor s, og en tilsvarende rangering hos Moody s, gjennom Yaras mål er en kontantavkastning til aksjonærene på prosent i gjennomsnitt av resultatet før skatt, der utbytte står for minst 30 prosent over forretningssyklusen og tilbakekjøp av aksjer utgjør resten. Resultat 2009: Samlede utbetalinger til aksjonærene var på NOK millioner i 2009, om lag 19 prosent av resultatet etter skatt for Yaras mål er å øke sin produksjonsandel i regioner med lavkostnadsgass for å redusere den gjennomsnittlige produksjonsprisen på gjødsel. Resultat 2009: Andelen gassforbruk basert på lavkostnadsgass økte fra 29 prosent i 2008 til 37 prosent i 2008 som følge av Lifeco og økt produksjon i Burrup.» Se også strategiske mål, side 37

9 Yara Finansrapport 2009 Kort om Yara / 5 Hva vi gjorde var et turbulent år der redusert etterspørsel etter plantenæring påvirket både produksjon og salg. Samtidig styrket vi vår stilling i markedet for miljøløsninger. Januar Yara åpnet sitt nye senter for plantenæringsforskning i Shandong-provinsen i Kina. Yaras konsernsjef deltok på WEF i Davos, og var blant annet vert for et møte om vekstkorridorer i landbruket. Februar Yara undertegnet den endelige avtalen med statsoljeselskapet (NOC) og det statlige investeringsselskapet (LIA) i Libya, og opprettet samarbeidsselskapet Libyan Norwegian Fertiliser Company (Lifeco). Mars Yara sikret finansiering på NOK millioner i det norske obligasjonsmarkedet. Yara Sluiskil, Nederland, mottok IFAs pris for sine HMS-resultater. Mai Yara kunngjorde permanent stengning av fabrikken i Peremarton, Ungarn. Yaras generalforsamling godkjente et utbytte på NOK 4,50 per aksje. Juni Yara gjennomførte sin andre, tiårige obligasjonsutstedelse på USD 500 millioner, og økte med det selskapets finanselle fleksibilitet August Yara implementerte endringer i konsernledelsen, med Egil Hogna som ny konserndirektør for Nedstrøm, Hallgeir Storvik som konserndirektør for Finans og Strategi, Trond Stangeby som konstituert konserndirektør for Industri, Terje Bakken som konserndirektør for Forsyning og handel, og Håkan Hallén som ny konserndirektør for personal. September Yara startet byggingen av den nye Urea 7-fabrikken i Sluiskil, Nederland. Yara-prisen for en grønn revolusjon i Afrika ble tildelt NASFAM, Malawi og Peter K. Munga, Kenya. Yara inngikk en viktig distribusjonsavtale for DEF med Mansfield Oil i USA. Oktober Qatar Fertiliser Company (Qafco), et samarbeidsselskap der Yara eier 25 prosent, undertegnet en intensjons avtale om utvidelsen av fabrikken Qafco-6. Bente G.H. Slaatten overtok som konserndirektør for kommunikasjon. Desember Yara åpnet en ny CN-fabrikk i Malaysia. 37 % KUTT I KLIMAUTSLIPP Yara har redusert sine utslipp av klimagasser med 37 prosent fra 2004 til Dette inkluderer utslipp fra nylig oppkjøpte fabrikker i Finland, Belgia og Canada. Generell Samfunnsrolle Miljø Sikkerhet Personalvekst ledelse Yaras mål innen en forretningssyklus er å oppnå en markedsandel på ti prosent i det globale gjødselmarkedet og en gjennomsnittlig årlig vekst i Industrisegmentet på prosent. Resultat 2009: Etableringen av samarbeidsselskapet i Libya tilførte 0,9 millioner tonn urea til Yara s gjødselsalg. Byggingen av Qafco-6 vil tilføre 1,3 millioner tonn urea i 2012, hvorav Yara normalt selger minst 50 prosent. Yaras mål er å gjøre sin globale samfunnsrolle til en grunnleggende del av virksomheten og utnytte sin posisjon til å yte et positivt bidrag for å løse store globale utfordringer. Resultat 2009: Yara videreførte sitt engasjement i saker knyttet til klimaendringer og matsikkerhet, tok nye steg i arbeidet med å støtte en grønn revolusjon i Afrika, styrket oppfølgingen av UN Global Compact, og utviklet Yaras Etikkprogram. Yaras mål er å være blant de mest energieffektive selskapene i bransjen, og å redusere virksomhetens totale utslipp av drivhusgasser med 45 prosent fra 2004 til Resultat 2009: Yaras mål var å redusere klimautslippene med 25 prosent fra 2004 til Yara oppnådde en reduksjon på 37 prosent etter justeringer for nye fabrikker og reduserte produksjonsvolumer i Yaras mål er å være ledende på sikkerhet på arbeidsplassen, og selskapet arbeider mot en ulykkesfrekvens så nær null som mulig. Resultat 2009: Yara oppnådde en fraværsskadefrekvens på 1,5 totalt for ansatte og kontraktører. Yara opplevde imidlertid to store ulykker: ett dødsfall da en kontraktør falt ned fra et tak, og en eksplosjon ved ammoniakkfabrikken i Belgia. Yaras mål er å optimalisere personalledelsen for å opprettholde den dyktige og engasjerte arbeidsstokken selskapet vil trenge for å møte framtidige forretningsutfordringer. Resultat 2009: Konsernledelsen vedtok en ny strategi for menneskelige ressurser (HR) for perioden fram mot 2012 og lanserte en restrukturering av selskapets globale HR-organisasjon for å effektivisere og styrke HRaktivitetene.

10 6 / Kort om Yara Yara Finansrapport 2009 Hva vi tilbyr Gjennom vår solide produksjonsplattform og globale distribusjons- og logistikksystem skaper vi kundefordeler. Vi tilbyr pålitelige leveranser av mineralgjødsel, industriprodukter og miljøløsninger til markeder verden over. Mineralgjødsel Vårt mineralgjødselsortiment markedsføres under fem merkenavn. Sammen utgjør de bransjens mest komplette utvalg av plantenæring. Våre produkter ivaretar behovene til de aller fleste nyttevekster, og vi tilbyr kunnskapen og verktøyene som trengs for optimal bruk og økte avlinger. YaraMila (NPK) YaraLiva (CN) YaraVita YaraBela YaraVera (urea) Komplett kilde til Kvalitetsgjødsel (mikronæring) (AN/CAN) Vel- Allsidig gjødsel viktige nærings til salgs- og Mikronærings prøvd løsning for for stor avling stoffer eksportvekster stoffer for optimal god plantevekst kvalitet og vekst Industriløsninger Vår portefølje av industriprodukter omfatter et bredt utvalg nitrogenkjemikalier så vel som CO2 og tørris. Vi samarbeider tett med våre kunder for å skreddersy løsninger og forbedre deres produksjons prosesser, og fremmer en sikker og miljøriktig måte å håndtere produktene på. Nitrogen-kjemikalier Spesial-kjemikalier CO2/tørris Tekniske nitrater Råmaterialer til kjemisk Skreddersydde løsninger Pålitelige leveranser til Komplette løsninger for industri til produksjon av lateks, en rekke ulike anven sivile eksplosiver gummi og sementtilset delser ninger Miljøløsninger Våre miljøløsninger bygger på vår utstrakte kunnskap om produksjon og anvendelse av nitrogen. Vi tilbyr produkter og tjenester for å redusere NOx-utslipp, kontrollere ubehagelig lukt, forebygge dannelse av skadelige gasser, forhindre korrosjon og forbedre vannkvalitet, i tråd med samfunnets behov for renere luft og vann. Air1 NOxCare Nutriox Vann-behandling PetroCare NOx-rensing for NOx-rensing for Forebygging av Løsninger for økt Korrosjonsforebygkjøretøy stasjonære og mar hydrogensulfid kvalitet på drikke ging og forbedring itime anlegg (H2S) i avløpsvann vann av oljeutvinning og kloakk

11 Yara Finansrapport 2009 Styrets årsberetning / 7 Styrets årsberetning Kort oversikt I LØPET AV 2009 begynte etterspørselen etter gjødsel å ta seg opp igjen. Etter et overgangsår med svakere resultater pga. lavere priser og marginer i et presset market, er Yara godt posisjonert for å levere i tråd med sin vekstambisjon i 2010 og deretter. Strategiske initiativ vil øke produksjonsvolum og markedsandeler. YARA tar til orde for økt produktivitet i landbruket for å bedre matsikkerheten og dempe klimaendringene. SALG FORDELT PÅ PRODUKT - GRUPPE Kilotonn Gjødsel Industriprodukter GLOBALT SALG: Yara solgte nær 23,9 millioner tonn mineralgjødsel og industriprodukter på verdensbasis i Gjødsel sto for ca. 20,1 millioner tonn. Side 8 / Strategi og utførelse Side 9 / Markedsforhold Side 9 / Finansielle resultater og drift Side 10 / Risikostyring Side 10 / Samfunnsrolle Side 11 / Helse, miljø og sikkerhet Side 12 / Medarbeiderutvikling Side 13 / Styret og konsernledelsen Side 13 / Eierstyring og selskapsstyring Side 13 / Yara International ASA Side 13 / Utbytte og tilbakekjøp av aksjer Side 14 / Fremtidsutsikter

12 8 / Styrets årsberetning Yara Finansrapport 2009 Godt posisjonert for et attraktivt marked Yaras resultater ble i 2009 redusert fra foregående år som følge av det kraftige fallet i gjødselleveranser og -priser som fulgte etter den finansielle uroen, som startet andre halvår Yara dempet følgene av nedbremsingen ved å redusere forsyningen fra andre produsenter, begrense egen produksjon og redusere faste kostnader. Den finansielle fleksibiliteten ble opp rettholdt ved å redusere driftskapitalen og sikre mer langsiktig finansiering. I løpet av 2009 levde Yara opp til sine vekstambisjoner gjennom flere viktige initiativ, inkludert etableringen av et samarbeidsselskap for gjødselproduksjon i Libya og beslutningen om ytterligere utvidelser i Qatar. Veksten i kornetterspørsel forble solid gjennom den økonomiske nedbremsningen i 2009, og etterspørselen etter mineralgjødsel tok seg opp. Styret anser at det langsiktige grunnlaget for gjødseletterspørselen vil forbli sterkt, og at Yara er godt posisjonert for å levere i 2010 og påfølgende år. STRATEGI OG UTFØRELSE Yara er et kjemiselskap med hovedfokus på produksjon, distribusjon og salg av nitrogenbaserte kjemikalier. Hovedanvendelsen er til mineralgjødsel, med industriell bruk som et annet viktig og raskere voksende område. Yara utnytter sine stordriftsfordeler og sin fleksibilitet for å sikre pålitelige leveranser av mineralgjødsel og relaterte industriprodukter til kunder over hele verden. Som verdens største produsent av ammoniakk, nitrat og fullgjødsel, og med over en fjerdedel av den globale ammoniakkhandelen, drar Yara nytte av sine stordriftsfordeler. Historisk sett har hovedtyngden av selskapets produksjonssystem vært lokalisert til Europa; de senere år har ny vekst utvidet nærværet til å omfatte andre markeder og regioner. Yara har utviklet en global tilstedeværelse som er enestående i gjødselindustrien. Selskapets globale distribusjons- og markedsføringsnettverk omfatter mer enn 200 terminaler, lagerbygninger, blandingsanlegg og pakkerianlegg, lokalisert i mer enn 50 land. Lokale salgs- og markedsføringsenheter tilbyr kundeservice så vel som agronomisk støtte. Yara deler kunnskap og samarbeider med gårdbrukere over hele verden for å øke størrelsen, så vel som kvaliteten og næringsverdien, på avlingene. Yaras forretningsmodell har innebygd fleksibilitet, slik at selskapet raskt kan tilpasse seg endrede markedsforhold. Størsteparten av driftskostnadene er variable ved at innkjøp og produksjon kan stanses på kort varsel ved fall i etterspørselen. Yara kan kompensere for økte energikostnader i Europa ved å importere billigere ammoniakk, ettersom mesteparten av selskapets europeiske produksjon har tilgang på skipsterminaler for import og eksport av ammoniakk, og fordi Yara er ledende innen handel og skiping av ammoniakk på verdensbasis. Yara disponerer verdens største lagerkapasitet for mineralgjødsel, noe som gir selskapet mulighet til å bygge opp varebeholdningen før høysesonger, takle variasjoner i leveransene og dra fordel av geografiske arbitrasjemuligheter. Yara har et langsiktig mål om en betydelig økt global markedsandel for å utnytte kapasiteten til markedsførings- og distribusjonssystemet optimalt. Å nå dette vekstmålet vil kreve produktivitetsgevinster i den nåværende virksomheten så vel som organisk og videre trinnvis vekst. Veksttiltakene vil fokusere på å øke Yaras produksjon i lavkostregioner, utvide tilstedeværelsen i markeder med høy vekst, samt å delta i konsolideringen av industrien i modne markeder. For alle vekstkategorier vil storskala, synergi og timing være viktige faktorer, i tillegg til kapitaldisiplin. Yara forsatte å etterleve sine vekstambisjoner i 2009 gjennom flere viktige initiativ: I februar 2009 ble Lifeco, et samarbeidsselskap i Libya, etablert, noe som øker Yaras produksjon i områder med konkurransedyktig gass. Yara bidro med USD 225 millioner kontant, mot det libyske bidraget som besto av eksisterende fabrikker med en årlig kapasitet på tonn urea og tonn ammoniakk. Den gunstige verdivurderingen gjenspeiler premien som de libyske partnerne anser ligger i tilgangen til Yaras

13 Yara Finansrapport 2009 Styrets årsberetning / 9 markedsføringsnettverk gjennom en langsiktig markedsføringsavtale, samt Yaras ekspertise innen drift og prosjektledelse. Yaras produksjon i områder med konkurransedyktig gass vil øke ytterligere med det pågående ekspansjonsprosjektet Qafco-5, som startet i 2007 med byggingen av to ammoniakkfabrikker og en ureafabrikk i Qatar til en samlet kostnad på USD 3,2 milliarder. Forventet ferdigstillelse er i første halvår I oktober 2009 annonserte vi Qafco-6-prosjektet, som legger til nok en ureafabrikk, denne til en kostnad på USD 610 millioner, og med forventet ferdigstillelse omkring slutten av tredje kvartal Ved å velge samme byggekonsortium og design for Qafco-6 som for Qafco-5, oppnås betydelige kostnadsbesparelser ved at det allerede er etablert på byggeplassen og kan gjenbruke erfaring. Yara eier 25 prosent av Qafco og markedsfører minst 50 prosent av selskapets ureaproduksjon. Ved utgangen av 2009 ble forsyningen av fosfatstein til Yaras produksjon av NPK bedret gjennom en utvidelse av den årlige kapasiteten i Siilinjärvi-gruven i Finland med tonn. Utvidelsen innebar en investering på EUR 60 millioner i modifisering av oppgraderingsanlegget for fosfatstein. I januar 2010 kjøpte Yara den gjenværende eierandelen på 51 prosent i Balderton Fertiliser for USD 142 millioner: kjøpesum med fradrag for kontantbeholdning. Balderton er et ledende europeisk selskap innen gjødselhandel, og handlet 2,9 millioner tonn gjødselprodukter i For Yara vil fullt eierskap forenkle integreringen og øke optimaliseringen av Balderton. I januar 2010 avtalte Yara å selge sin eierandel på 15,5 prosent i brasilianske Fosfertil til Vale for USD 785 millioner, som gir et resultat før skatt på om lag USD 550 millioner ved forventet salg i andre kvartal Brasil er fortsatt et viktig marked for gjødsel og Yara, men en minoritetsposisjon i Fosfertil gir ikke optimal integrasjon med Yaras gjødselmarkedsføring i Brasil, en markedsaktivitet som Yara vil fortsette å utvikle. I februar 2010 signerte Yara en fusjonsavtale med oppgjør i kontanter med Terra Industries Inc som medførte en verdsetting av Terra på USD 4,1 milliarder. Fusjonen ville gitt Yara en forbedret posisjon i USA. I mars 2010 lanserte CF Industries et konkurrerende bud som Terra konkluderte var bedre enn Yaras tilbud. Yara besluttet å ikke øke sitt bud, og mottok en oppbruddsgodtgjørelse på USD 123 millioner da fusjonsavtalen ble terminert. MARKEDSFORHOLD 2009 var et overgangsår. Sterk økonomisk vekst forsterket etterspørselen etter mat, fôr og energi fram til tredje kvartal 2008, da den finansielle uroen eskalerte, og den positive markedsutviklingen stanset. Fallet i leveranser og gjødselpriser i andre halvår 2008 var uten sidestykke. Leveransene tok seg opp gjennom 2009, men var fortsatt begrensede fram til fjerde kvartal på grunn av lagernedbygging og lavere risikovilje hos kundene. Fallet var størst for fosfat og kali, hvor bøndene kan utarme jordsmonnet på kort sikt, og spesielt for kali, hvor prisene beveget seg sakte ned til et nivå som avspeilet den svakere etterspørselen. Prisene på nitrogen reflekterte gjennom det meste av 2009 et midlertidig overforsynt marked, og ble derfor bestemt av produksjonskostnader i Øst-Europa og kinesiske eksportkostnader. Dette ga Yara en kostnadsfordel ettersom vesteuropeiske gasskostnader har hatt en gunstig utvikling. På slutten av 2009 snudde det globale nitrogenmarkedet til å bli etterspørselsdrevet, og produksjonskapasiteten utenfor Kina ble utnyttet nærmest til fulle. De langsiktige, grunnleggende forutsetningene for etterspørsel etter mineralgjødsel er sterke, ettersom verdens kornforbruk har vist seg å være robust mot det siste årets makroøkonomiske nedbremsning. Dette understreker behovet for kontinuerlig forbedring av jordbrukets produktivitet framover. FINANSIELLE RESULTATER OG DRIFT Årets resultat var i 2009 på NOK millioner (NOK 13,08 per aksje), ned fra NOK millioner (NOK 28,27 per aksje) i Yaras kontantavkastning på brutto investering, CROGI (cash return on gross investment), var på 8,5 prosent, mot et mål NETTO RESULTAT ETTER MINORITETS INTERESSER NOK milliarder, Graph text (GJENNOM SNITT OVER 12 MND.) Prosent, Graph text Graph text 2 Graph text 5 Graph text Graph text

14 10 / Styrets årsberetning Yara Finansrapport 2009 på minimum ti prosent i gjennomsnitt over forretningssyklusen. Driftsresultatet var på NOK millioner, ned fra NOK millioner i EBITDA falt til NOK millioner, fra NOK millioner i Yaras omsetning og andre inntekter var på NOK 61,4 milliarder i 2009, ned fra 88,8 milliarder i På grunn av lavere priser og marginer falt Yaras resultat for 2009 betydelig sammenlignet med Leveransene av gjødsel falt med to prosent sammenlignet med Europeiske volum var ned elleve prosent, mens volum utenfor Europa var opp åtte prosent fra forrige år. Realiserte nitratpriser var i gjennomsnitt 50 prosent lavere enn i 2008, mens ureaprisene falt med om lag 40 prosent. Nedstrømsegmentet leverte en EBITDA på NOK 963 millioner, et svakt resultat påvirket av lavere salg og markedspriser samt posisjonstap knyttet til fallende priser. Globale gjødselsalg falt med to prosent sammenlignet med 2008, med NPK salg ned 18 prosent. Industrisegmentet leverte et sterkt resultat med en EBITDA på NOK millioner. Justert for spesielle poster var resultatet mer enn doblet sammenlignet med 2008, primært på grunn av sterke marginer på kontrakter inngått til høyere priser. Til tross for en vanskelig konjunktursituasjon var totale salgsvolumer bare fire prosent lavere enn i Oppstrømsegmentet oppnådde en EBITDA på NOK millioner, et svakt resultat preget av lave marginer for all ferdiggjødsel og lavere salg spesielt av NPK. Olje- og gasskostnadene i Europa falt betydelig grunnet både lavere oljerelaterte priser og lavere hub-gasspriser, og Yaras beslutning om å maksimere spoteksponeringen i sine energikontrakter. Yaras produksjonssystem opererte på om lag 84 prosent av full kapasitet for ammoniakk, 91 prosent for nitrater og 67 prosent for NPK. Den store reduksjonen av NPK var et svar på lavere etterspørsel etter fosfat og kali. Etterspørselreduksjonen skyldes at den kortsiktige effekten på avlinger som følge av å redusere bruken av disse næringsstoffene i gjennomsnitt er mindre enn for nitrogen. I 2009 var netto kontantstrøm fra driften på NOK millioner, mot NOK millioner i Dette gjenspeiler en betydelig frigjøring av driftskapital, hovedsakelig fra lavere priser på gjødsel og råmaterialer, men også fra reduserte lagervolum som følge av begrenset produksjon og reduserte innkjøp fra andre produsenter. Ved utgangen av 2009 var Yaras lagerbeholdning i volum 43 prosent lavere enn ett år tidligere. Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter var i 2009 på NOK millioner. Yara styrket sin finansielle stilling i Forholdet mellom gjeld og egenkapital ble redusert fra 0,84 til 0,56 som følge av frigjøring av driftskapital. Ved utgangen av året var Yaras netto rentebærende gjeld på NOK millioner, mens summen av eiendelene utgjorde NOK millioner. Egenkapitalen per 31. desember 2009 var på NOK millioner totalt. Ved utgangen av året hadde Yara NOK 974 millioner i kontanter og likvide midler, og om lag NOK millioner i ubenyttede trekkfasiliteter. Vi anser selskapets likviditet og finansielle styrke for å være tilfredsstillende. Yara oppnår en kompetansemargin i markedet basert på selskapets kunnskap om lokale markeder, nære kundeforhold, agronomisk kompetanse og evne til å utvikle nye produkttilbud fra den eksisterende produksjonsbasen. For å opprettholde kompetansemarginen og gripe mulighetene som ligger i noen av dagens presserende globale utfordringer er Yaras forskning og utvikling rettet mot agronomiske aktiviteter så vel som mot produkt- og prosessforbedringer. Flere av de sistnevnte har ført til kommersialisering av miljøløsninger, som Yaras N2O-katalysator og teknologi for reduksjon av NOx-utslipp. I 2009 utgjorde Yaras FoU-kostnader NOK 88 millioner, mot NOK 126 millioner i Styret er av den oppfatning at konsernregnskapet gir et riktig og rettvisende bilde av konsernets økonomiske resultat i 2009 og økonomiske stilling per 31. desember I henhold til paragraf 3-3 i regnskapsloven bekrefter vi at årsregnskapet for morselskapet og den konsoliderte virksomheten er utarbeidet i samsvar med forutsetningen om fortsatt drift. GJELDSRATE Prosent, Graph text RISIKOSTYRING Yaras totale risikoeksponering analyseres og vurderes på konsernnivå. Risikovurderinger integreres i all forretningsvirksomhet, både på konsernnivå og i de enkelte forretningsenheter, for å øke Yaras evne til å dra fordel av forretningsmuligheter. Yaras mest betydelige markedsrisiko ligger i marginen mellom prisene på nitrogengjødsel og naturgass. Selv om det på lang sikt er en positiv sammenheng mellom disse prisene, påvirkes marginene av balansen mellom tilbud på og etterspørsel etter mat i forhold til energi. Graph text 20 Graph text Yara har et godt etablert system for kreditt- og valutarisikostyring med definerte grenser for eksponering på både kunde- og landnivå. Yaras geografisk varierte portefølje reduserer selskapets

15 Yara Finansrapport 2009 Styrets årsberetning / 11 samlede kreditt- og valutarisiko. Ettersom gjødselindustriens inntekter og råvarekostnader stort sett er fastsatt i amerikanske dollar, holder Yara fortrinnsvis mesteparten av sin gjeld i US dollar for å redusere sin samlede eksponering mot denne valutaen. Yara har en konservativ finansieringsstrategi og tar sikte på å ha mesteparten av sin netto rentebærende gjeld i langsiktige obligasjoner med fast rente. Det vises til side i årsrapporten for en mer omfattende beskrivelse av Yaras risiko og risikostyring. SAMFUNNSROLLE Bevissthet rundt egen samfunnsrolle er en integrert del av Yaras overordnede strategi og en driver i selskapets søken etter forretningsmuligheter. Yaras tilnærming til vår globale samfunnsrolle legger vekt på den virkning som viktige megatrender, spesielt vekst, globalisering og urbanisering, har på selskapets markeder. Selskapets engasjement bygger på dets kjernevirksomhet og -kompetanse, og fokuserer på fire viktige globale utfordringer; matsikkerhet, klimaendringer, energiforsyning og helse. Med denne tilnærmingen er Yara beredt til å bidra med løsninger til viktige globale utfordringer. Ett eksempel på samfunnsengasjementet er selskapets program til støtte for en grønn revolusjon i Afrika. Det partnerskapsbaserte konseptet for vekstkorridorer i jordbruket, som er initiert av Yara, mottok i 2009 støtte fra FN, afrikanske regjeringer og privat sektor. Styret anerkjenner også den aktive rollen Yara spilte på den globale arena i 2009, spesielt knyttet til klimaendringer og matsikkerhet. Selskapets kunnskap om og konsept for plantenæring bidrar til økt jordbruksproduktivitet som gjør det mulig å mette en voksende befolkning uten å utvide jordbruksarealet, og derigjennom lette presset på gjenværende skogsområder. Yara har også fått internasjonal oppmerksomhet for sin katalysatorteknologi for å redusere N 2 O- utslipp, en teknologi som har redusert klimagassutslippene fra selskapets nitratgjødsel kraftig, og som har et stort potensial for å redusere globale utslipp. I tillegg har markedet svart positivt på miljøløsningene som markedsføres av Yaras Industrisegment, slik som produktene for rensing av NOx-utslipp. Yara deltar i FNs Global Compact-initiativ, og har forpliktet seg til å innføre og etterleve dets ti prinsipper, inkludert overholdelse av internasjonalt anerkjente menneskerettigheter og ansattes rettigheter. Yaras fokus på etisk adferd er blitt forsterket gjennom selskapets etiske retningslinjer, etableringen av en egen «compliance»-enhet og etikkprogrammet som ble utviklet i For detaljer om selskapets samfunnsrolle og -praksis henviser styret til den separate Corporate Citizenship Review 2009, basert på G3-retningslinjene i Global Reporting Initiative (GRI). Yaras retningslinjer og praksis på området anses å være i samsvar med den norske regjeringens stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Gode resultater har plassert Yara blant bransjens ledende selskaper innen helse, miljø og sikkerhet. Yara er av den oppfatning at enhver ulykke kan unngås, og denne oppfatningen danner grunnlaget for selskapets målrettede sikkerhetsprogram. Likeledes er miljøutfordringene, spesielt knyttet til utslipp av klimagasser, et viktig element i Yaras HMS-aktiviteter. I 2009 oppnådde Yara en fraværsskadefrekvens (antall fraværsskader per million arbeidsstimer) på 1,5 for ansatte og entreprenører under ett; opp fra 1,2 i Skadefrekvensen er fortsatt på nivå med de beste resultatene Yara har oppnådd, og ligger på en tredel av frekvensen blant andre gjødselprodusenter i Europa. I 2009 endte totalt antall registrerte skader (per million arbeidstimer) for Yara-ansatte på 2,7; ned fra 3,5 i Dette inkluderer skadefravær, skader som tillater omplassering til alternativt arbeid og tilfeller som krever medisinsk behandling. Sykefraværet ved Yaras produksjonsanlegg var i 2009 på 4,3 prosent; opp fra 3,8 prosent i I 2009 inkluderer resultatene for første gang Yara Belle Plaine i Canada. Lifeco i Libya vil bli inkludert i Yaras statistikk fra begynnelsen av SKADE- FREKVENS Antall fraværskader per million arbeidstimer, Graph text Graph text Graph text 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Yara opplevde én dødsulykke i 2009, da en kontraktør som arbeidet på et nøkkelferdig prosjekt i Finland falt 20 meter ned fra et tak. Videre fant det sted en eksplosjon i ammoniakkfabrikken i Yara Tertre i Belgia, der primærreformeren ble totalskadet, men hvor det ikke kom til alvorlige skader på mennesker. Fabrikken er under gjenoppbygging, og vil bli startet opp igjen i andre kvartal I erkjennelsen av at slike ulykker ikke skal skje, og på bakgrunn av alvoret i flere andre nylige hendelser, har Yara etablert en arbeidsgruppe for å identifisere nødvendige forbedringer i selskapets sikkerhetsarbeid. Som et resultat av dette styrker selskapet sitt fokus på prosessikkerhet gjennom (1) analyser av sikkerhetsnivå (SIL) ved alle farlige prosessoperasjoner, (2) økt oppmerksomhet mot operasjonell disiplin, og (3) gjennomgåelse av kompetansekrav til operatører og ledere. Yara tar også lærdom fra internasjonale selskap (DuPont og Alcoa), og har introdusert et sett av gylne regler («Golden Rules») for et utvalg arbeidsaktiviteter med høy risiko. Samtidig fortsatte

16 12 / Styrets årsberetning Yara Finansrapport 2009 implementeringen av det adferdsbaserte sikkerhetsprogrammet i 2009, støttet av sikkerhetskampanjen «Think Ahead», for å gjøre ansatte og kontraktører mer oppmerksomme på sikkerhetsrisikoer og på individuelt ansvar for sikkerhet. Disse aktivitetene forventes å føre Yara nærmere ambisjonen om å oppnå null ulykker. I 2009 ble ledelsen av Yaras forretningsenheter og fabrikker trent i krisehåndtering, og to håndbøker ble distribuert; Yaras sikkerhetshåndbok og Yaras håndbok for krisehåndtering. For utslipp av klimagasser har Yaras mål vært å redusere karbonavtrykket med 25 prosent fra 2004 til Resultatet per 2009 er en reduksjon på 37 prosent medregnet nylig oppkjøpte fabrikker i Finland, Belgia og Canada, og justert for markedsrelaterte kapasitetsreduksjoner i Reduksjonen er oppnådd gjennom installasjon av Yaras teknologi for å redusere lystgassutslipp (N 2 O) fra salpetersyreanlegg. Ved utgangen av året var teknologien installert i 19 av selskapets salpetersyreanlegg; tre fabrikker gjenstår. I 2009 hadde Yara direkte utslipp av 12,5 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter; ned fra 16,0 millioner i Karbonavtrykket i form av tonn CO 2 -ekvivalenter per tonn produsert gjødsel er redusert fra 1,4 tonn i 2004 til 0,9 tonn i Målet for 2013 er å redusere klimagassutslippene med 45 prosent sammenlignet med KLIMAUTSLIPP VS MÅL Millioner tonn CO2-ekvivalenter, justert for nye fabrikker og markedsforhold i 2009 Mål Justert til full produksjon Faktisk Mål 2009: 25 % reduksjon fra Mål 2013: 45 % reduksjon fra 2004 I 2009 var Yaras totale energiforbruk i produksjonen på 208 millioner GJ, om lag det samme som i I form av energiforbruk per tonn ferdig gjødsel steg forbruket med elleve prosent fra 2008 til Dette forklares med redusert kapasitetsutnyttelse i flere fabrikker i løpet av 2009 som følge av markedssituasjonen. Selv om Yaras produksjon gir utslipp av drivhusgasser, må dette avveies mot at moderne jordbruk og gjødselteknikker bidrar med viktige løsninger for å redusere klimautslipp. I 2009 videreførte Yara sitt fokus på å bistå jordbrukere med verktøy og kunnskap for å skape et lønnsomt og miljømessig bærekraftig jordbruk. Yaras virksomheter er underlagt en rekke miljøkrav i henhold til de lover og forskrifter som gjelder der selskapet utøver sin virksomhet. Disse regulerer blant annet utslipp til luft og utslipp av avfallsvann, håndtering av fast og farlig avfall, transport av farlige stoffer og opprydding etter tidligere virksomhet. Det ble ikke fremmet noen vesentlige rettskrav mot Yara i 2009 vedrørende helse, miljø og sikkerhet eller driftstillatelser. Yara har en rekke anlegg som har vært i drift i flere år. Det er vanlig at grunnen, grunnvannet og andre forhold påvirkes i slike områder, og dette kan kreve skadeoppretting eller medføre rettslige forpliktelser i henhold til lovene som gjelder der anleggene befinner seg. Yara har søkt å fastslå om det foreligger slik påvirkning der det er indikasjoner på det, og har tatt initiativ til skadeoppretting eller iverksatt tiltak for skadebegrensning i samråd med ansvarlige myndigheter. Ingen betydelige kostnader som følge av dette forventes. MEDARBEIDERUTVIKLING Yara har reorganisert sin personalfunksjon for å styrke evnen til å sikre den kunnskap og ekspertise som trengs for å svare på nye utfordringer og levere på framtidige forretningsmål. Yaras personalfunksjon har tradisjonelt vært desentralisert og fragmentert. Yaras selskaper rundt om i verden har hatt en stor grad av uavhengighet med hensyn til å formulere og utøve personalretningslinjer og -prosesser. I første kvartal 2010 blir en ny struktur introdusert for å gi et klarere, sentralisert rammeverk for denne funksjonen. Målet er en mer enhetlig modell hvor den distribuerte, globale personalfunksjonen rapporterer sentralt. Dette er ment å gjøre funksjonen mer effektiv, og å sikre et mer konsistent forretningsfokus. Under ledelse av en styrket, sentral personalfunksjon er det utviklet og vil bli introdusert mer harmoniserte og standardiserte retningslinjer og prosesser som vil bedre effektiviteten til funksjonen. Dette vil bli understøttet gjennom introduksjonen av en serviceplattform for å levere sentrale administrative personaltjenester til ansatte i hele selskapet. Ved utgangen av 2009 hadde Yara ansatte; en reduksjon på 342 ansatte fra 2008, til tross for at selskapet fortsatt opplevde global vekst. Reduksjonen skyldes hovedsakelig realiserte synergier fra oppkjøpet av Kemira GrowHow og stengningen av fabrikkene i Peremarton i Ungarn og Kedainiai i Litauen. Som et globalt selskap med virksomhet i mer enn 50 land har Yara en svært mangfoldig arbeidsstyrke. Selskapet anser mangfoldet i arbeidsstokken for å være en styrke. Yaras mål er å sikre selskapet de beste talentene i alle dets markeder og å skape en gruppe talenter av ulik nasjonalitet, bakgrunn og kultur på global basis. Ved alle sine virksomheter verden rundt søker Yara å dyrke fram talenter, uavhengig av alder, kjønn, rase, etnisitet, funksjonshemming eller seksuell legning. I Yara får folk anerkjennelse og blir verdsatt basert på de bidragene de yter til virksomheten. Yara er

17 Yara Finansrapport 2009 Styrets årsberetning / 13 overbevist om at en mangfoldig arbeidsplass som utvikler og tar i bruk alt tilgjengelig talent, gavner de ansatte så vel som selskapet og aksjonærene. Mangfoldet setter selskapet bedre i stand til å forstå og komme tettere på kunder og leverandører, og til å fungere effektivt innenfor ulike juridiske rammer og nasjonale kulturer. En godt ledet arbeidsplass med mangfold er en kilde til større kreativitet og innovasjon, som øker selskapets fleksibilitet og evne til å svare på og forutse muligheter og utfordringer. Yaras bredt sammensatte arbeidsstyrke bindes sammen av selskapets fire kjerneverdier, ambisjon, tillit, troverdighet og samarbeid. Disse verdiene styrer Yaras virksomhet, vurdering av resultater, samt utvelgelse og utvikling av ledere. I flere viktige markedet peker demografiske trender på behovet for å sikre at selskapet effektivt kan rekruttere og beholde flere kvinnelige ansatte. Kvinner utgjør i dag en betydelig andel, og i noen land flertallet, av alle som fullfører høyere utdanning. Yara opererer imidlertid i en tradisjonelt sett mannsdominert bransje. Kvinner utgjør omtrent 20 prosent av Yaras totale arbeidsstyrke og ledelse. For å ta i bruk hele spekteret av tilgjengelig kunnskap og evner, må Yara i mye større grad enn tidligere være i stand til å engasjere denne viktige kilden til talent. Selskapet vil intensivere innsatsen for å skape en arbeidsplass og kultur som vil tiltrekke, beholde og utvikle et økende antall kvinner til viktige roller i selskapet. STYRET OG KONSERNLEDELSEN Yaras fem aksjonærvalgte styremedlemmer ble gjenvalgt for to år i Ved utnevnelsen til konsernsjef i Yara, gikk Jørgen Ole Haslestad av som styremedlem 1. oktober Ved den ordinære generalforsamlingen i mai 2009 ble han erstattet av Bernt Reitan. Alle de fem aksjonærvalgte medlemmene har omfattende ledererfaring fra internasjonale industriselskaper. De tre ansattevalgte styremedlemmene ble valgt i januar Frank Bakke, ansattevalgt styremedlem siden Yaras børsnotering i 2004, døde i mai 2009 og ble erstattet av varamedlem Karl Edvard Juul. Styret ønsker å uttrykke sin takknemlighet for Frank Bakkes betydelige bidrag til Yara helt til det siste. To av de åtte styremedlemmene er kvinner, begge valgt av aksjonærene. Styret avholdt ti møter i Yara har besluttet ikke å etablere en bedriftsforsamling. Styret er følgelig direkte ansvarlig overfor generalforsamlingen og aksjonærene. Det ble nedsatt et kompensasjonsutvalg i april 2004 og et revisjonsutvalg i desember EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE En proaktiv og åpen eierstyring og selskapsledelse er nøkkelen til bedre harmonisering av interessene til aksjonærer, ledelse, ansatte og andre interessenter. Det er Yaras oppfatning at god eierstyring og selskapsledelse danner grunnlaget for bærekraftig forretningsdrift og langsiktig verdiskapning. Yara har som mål å utøve god eierstyring og selskapsledelse på en måte som avspeiler selskapets posisjon som et ambisiøst og ansvarlig multinasjonalt selskap, og har etablert en praksis som er tilpasset de konkrete utfordringene Yara har som verdens største globale gjødselselskap. Yaras styre har besluttet å etterleve Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Disse retningslinjene inneholder bestemmelser ut over hva loven krever. YARA INTERNATIONAL ASA Morselskapet, Yara International ASA, er hovedsakelig et holdingselskap med finansielle aktiviteter og kun ubetydelig driftsvirksomhet. Yara International ASA hadde et resultat etter skatt på NOK millioner i 2009, opp fra NOK 206 millioner i 2008 etter et valutatap på om lag NOK 3,2 milliarder i 2008 knyttet til lån i USD. UTBYTTE OG TILBAKEKJØP AV AKSJER Yara forventer å utbetale prosent av resultatet etter skatt til aksjonærene, målt som summen av utbytte og tilbakekjøp av aksjer, i gjennomsnitt over forretningssyklusen. Så lenge Yara kan opprettholde lønnsomheten på samme gunstige nivå som de fem siste årene, er det ikke ønskelig med et utbyttenivå som begrenser selskapets vekst. Yaras utbyttepolitikk er å utbetale minst 30 prosent av gjennomsnittlig resultat etter skatt over en forretningssyklus. Yara tror det vil være til aksjonærenes beste at selskapet etterstreber en gradvis økning og forutsigbarhet i det absolutte utbyttenivået over tid, uavhengig av forretningssyklusen. I tråd med dette forventer selskapet å utbetale noe mer enn 30 prosent av resultat etter skatt i år der kontantstrøm fra driften er svakere enn gjennomsnittet, og mindre enn 30 prosent i år der kontantstrøm fra driften er sterkere enn gjennomsnittet. Styret foreslår et utbytte på NOK 4,50 per aksje for 2009, totalt en utbetaling på NOK millioner. Kombinert med resultatet i Yara International ASA og andre effekter gir dette en økning i egenkapitalen på NOK 749 millioner. Per 31. desember 2009 var fri egenkapital i morselskapet på NOK millioner etter foreslått utbytte. Yara vil kjøpe tilbake aksjer når visse vilkår er oppfylt. Tilbakekjøp av aksjer er mer fleksibelt enn utbytte. For de fleste aksjonærer er det også skattemessig gunstig sammenlignet med utbytte. I 2009 kjøpte Yara ikke tilbake aksjer, men innløste aksjer fra Den norske stat for totalt NOK 240 millioner og kansellerte aksjer kjøpt tilbake i Yara betalte totalt NOK millioner i utbytte og innløsing av aksjer i 2009, tilsvarende 19 prosent av konsernresultatet etter skatt i Foreslått utbytte for 2009 utgjør 34 prosent av konsernresultatet etter skatt.

18 14 / Styrets årsberetning Yara Finansrapport 2009 FREMTIDSUTSIKTER De grunnleggende forutsetningene for etterspørsel etter mineralgjødsel er gode. Veksten i det globale kornforbruket er sterk, noe som krever fortsatte forbedringer av produktiviteten i jordbruket. Takket være gode værforhold endte kornproduksjonen i 2009 marginalt høyere enn kornforbruket. Til tross for et fall i kornprisene sammenlignet med toppåret 2008, er prisene på et høyt nivå historisk sett, noe som gjenspeiler behovet for fortsatt vekst i kornproduksjonen ettersom etterspørselen ventes å vokse videre. Etterspørselen etter gjødsel har tatt seg opp fra forrige sesong, da finanskrisen og redusert risikovilje hos distributører og gårdbrukere resulterte i lagernedbygging og lavere forbruk. De globale markedene for nitrogen og fosfat snudde til å bli etterspørselsdrevne mot slutten av 2009, og det var kun en liten andel nitrogenkapasitet utenfor Kina som ikke produserte for fullt. Kalipriser som ikke var konkurransedyktige, og som fikk kjøperne til å avvente kjøp i påvente av videre prisfall, dempet Yaras salg av NPK i Fosfatmarkedene bedret seg imidlertid kraftig mot slutten av 2009 og gjorde at NPK-etterspørselen begynte å ta seg opp. Kinas kalikontrakt for 2010 reduserte nedsiderisikoen for prisen og bidro også til at etterspørselen etter NPK økte. Det gjenstår imidlertid å se om det nye prisnivået for kali er lavt nok til at NPK-etterspørselen tar seg opp igjen til et normalt nivå for resten av sesongen. Yara har siden begynnelsen av 2010 produsert for fullt ved alle sine NPK-fabrikker, uten tegn til lageroppbygging. I løpet av 2009 ble oppsiden for globale nitrogenpriser dempet av kinesisk ureaeksport. På kort sikt er taket løftet betydelig siden en eksportskatt på 110 prosent ble innført i Kina 1. februar Det forventes at denne vil bli holdt uforandret til slutten av juni Utviklingen gjennom fjerde kvartal 2009 demonstrerte også at taket for ureaprisen etter 2010 vil være fleksibelt ettersom eksportprisene da fortsatte å øke selv med kun 7 10 prosent eksportskatt, som følge av stram kinesisk energiforsyning og sterk innenlandsk etterspørsel etter gjødsel. I perioder med overkapasitet i 2009 ble den globale ureaprisen satt av et gulv som avspeilte ukrainske gasskostnader. Prisen for russisk gass til Ukraina har økt betydelig fra begynnelsen av 2010, men det virker som ukrainske gjødselprodusenter fortsatt ikke betaler en gasspris som reflekterer den nye prisen ved den russiske grensen. På lenger sikt er det sannsynlig at en økning i gassprisen må bæres også av gjødselprodusentene, noe som vil innebære at gulvet for ureaprisen ut fra Svartehavet vil øke betydelig. Nødvendig investeringsnivå for å opprettholde dagens kapasitet og å gjennomføre grunnleggende produktivitetsinvesteringer er beregnet til NOK millioner per år. Yaras samlede investeringer i 2010 vil være betydelig høyere på grunn av den pågående utvidelsen av ureaproduksjon i Nederland og kjøpet av de gjenværende aksjene i Balderton. Styret i Yara International ASA Oslo, 24. mars 2010 Øivind Lund Styreleder Elisabeth Harstad Styremedlem Leiv L. Nergaard Styremedlem Lone Fønss Schrøder Styremedlem Bernt Reitan Styremedlem Frank Andersen Styremedlem Karl Edvard Juul Styremedlem Svein Flatebø Styremedlem Jørgen Ole Haslestad Konsernsjef

19 Yara Finansrapport 2009 Styring / 15 Styring Kort oversikt I 2009 forsterket Yara sin selskapsstyring. Et forbedret risikostyringssystem ble utviklet og en compliance-enhet etablert; prosedyrer for å overvåke risikoeksponering og vurdere risikonivå ble innført. Yaras nye etikkprogram understøtter fokuset på etikk og ansvarlighet i forretningsdriften. YARA har satt seg høye klimamål, og øker sin energieffektivitet og reduserer klimagassutslippene. YARAS GLOBALE ARBEIDSSTOKK Prosent Oseania 0,1 % Afrika 5,7 % Nord-Amerika 3,5 % Asia 2,4 % Latin-Amerika 21,9 % Europa Side 16 / Styret Side 18 / Konsernledelsen Side 20 / Eierstyring og selskapsledelse Side 24 / Risikostyring 66,3 % GLOBAL ARBEIDSSTOKK: Ved utgangen av 2009 hadde Yara medarbeidere på seks kontinenter. Yara er overbevist om at bredde i arbeidsstokken vil tiltrekke og beholde de beste talentene.

20 16 / Styring Yara Finansrapport 2009 Styret 2009 Øivind Lund Styreleder siden 2004 / Leder for kompensasjonsutvalget Øyvind Lund (født 1945) har bred internasjonal næringslivserfaring. Han var administrerende direktør og landsjef i ABB Holding AS, Tyrkia, ; Senior VP og Group Function Manager for ABB Brown Boweri Ltd., Sveits, ; konsernsjef for ABB AS, Norge, Tidligere har han hatt overordnede stillinger hos ABB National Transformer AS i Norge, ABB Transformers AB i Sverige, Tanelec Ltd. i Tanzania og National Industri AS i Norge. Lund er sivilingeniør og har en doktorgrad i elektroteknikk fra NTH, samt eksamen i næringsøkonomi fra BI. Han er også styreleder for Maracc ASA. Lone Fønss Schrøder Medlem av revisjonsutvalget Lone Fønss Schrøder (født 1960) har siden 2005 vært konsernsjef i Wallenius Lines AB i Sverige. Fra 1982 og ut 2002 hadde hun forskjellige ledelsesoppdrag hos A.P. Møller-Maersk A/S i Danmark. Hun har juridisk embetseksamen fra Universitetet i København og en mastergrad i økonomi fra Handelshøjskolen i København. Fønss Schrøder er styremedlem i en rekke selskaper, deriblant Bioneer A/S (leder), Aker Solutions ASA (nestleder), Vattenfall AB, Svenska Handelsbanken AB, og Det Norske Oljeselskab ASA. Leiv L. Nergaard Styremedlem siden 2004 / Leder for revisjonsutvalget Leiv L. Nergaard (født 1944) er partner i konsulentselskapet Norscan Partners AS i Norge. Han har tidligere innehatt en rekke lederstillinger i Norsk Hydro, inkludert som rådgiver for konsernledelsen, ; administrerende direktør for Hydro Germany, Tyskland, ; økonomi- og finansdirektør i Norsk Hydro, Norge Han er siviløkonom fra NHH. Nergaard er styremedlem i Endeavour International Corporation, USA og styreleder i flere mindre selskap. Han er også leder av Næringslivets Aksjemarkedsutvalg styremedlem i Norsk-tysk handelskammer. Elisabeth Harstad Styremedlem siden 2006 / Medlem av kompensasjonsutvalget Elisabeth Harstad (født 1957) har siden 2006 vært Senior VP og administrerende direktør i DNV Research & Innovation i Norge, med ansvar for selskapets strategiske forsknings- og innovasjonsaktiviteter. I perioden hadde hun ansvaret for forretningsområdet Teknologitjenester, og i 2001 ansvaret for dette området innen DNV Consulting. Fra var hun ansvarlig for olje, gass og prosessindustrisegmentet i DNV; innehadde hun ledende stillinger innen området miljø og sikkerhet i forskjellige deler av selskapet. Hun er sivilingeniør fra NTH. Harstad er styremedlem i KapNord og TGS-NOPEC.