NOTAT. 1 Oversikt SAMMENDRAG

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Loe Betongelementer - Endring av reguleringsplan DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen RIA-NOT-001 OPPDRAGSGIVER Sundt & Thomassen AS OPPDRAGSLEDER Christer Aarnæs KONTAKTPERSON Trygve Sundt SAKSBEHANDLER Christer Aarnæs KOPI ANSVARLIG ENHET 1062 Akustikk SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet støy fra aktiviteter ved Loe Betongelementer sitt anlegg på Steinberg i Nedre Eiker kommune. Beregningene er utført i forbindelse med planer om etablering av en lagerhall på område BI3, som i dag er et utendørs lager for ferdig produkt. Følgende kan oppsummeres: - Beregninger/prognoser for fremtidig situasjon viser at grenseverdier for støy er overholdt ved naboene. - Planlagt lagerhall vil fungere som en støyskjerm for bebyggelsen nordøst for anlegget, og her forventes det derfor lavere lydnivåer etter at lagerhallen er bygget. - Høyest lydnivå ved naboer beregnes for boliger sørøst for eksisterende lagerhall. Her forventes lydnivået å forbli uendret etter at lagerhall på BI3 er ferdigstilt. - Det er gitt anbefalinger om enkle grep som kan gjennomføres for å ytterligere redusere lydnivå fra bedriften til omgivelsene. Dette er en revisjon av notat RIA-NOT-001, datert Endringer siden forrige utgave består i at betegnelser på områder er oppdatert i henhold til ny reguleringsplan. Oversiktskart i figur 1 er også endret. 1 Oversikt Sundt & Thomassen AS har engasjert Multiconsult for å beregne og vurdere støy ved nærliggende bebyggelse fra industriområde tilhørende Loe Betongelementer i Nedre Eiker kommune. Beregningene utføres i forbindelse med at reguleringsplan for området endres. Årsaken til endringen er blant annet at område BI3 skal overbygges, og kranen som brukes der i dag skal erstattes med tilsvarende kraner som allerede brukes i de øvrige lagerhallene. Multiconsult har ved tidligere anledninger utført beregninger av støy fra bedriften. Sist gang dette ble gjort var i 2011.Disse beregningene er omtalt i rapport RIA-RAP-003, datert Det ble utført en befaring av anlegget 14. november Befaringen ble utført av ing. Christer Aarnæs. Formålet var å kartlegge endringer ved anlegget som har betydning for utbredelsen av støy til omgivelsene, samt å gjennomføre nærmålinger av relevante støykilder for bruk i beregningsmodell for støy. Dette er en revisjon av notat RIA-NOT-001, datert Endringer siden forrige utgave består i at betegnelser på områder er oppdatert i henhold til ny reguleringsplan. Oversiktskart i figur 1 er også endret Oppdaterte betegnelser for områder. CAA SO CAA fra bedriften CAA SO CAA REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

2 2 Krav og retningslinjer Retningslinje for beahndling av støy i arealplanlegging, T-1442 Klima- og miljødepartementets retningslinje T-1442/2016 [1] legges til grunn for vurdering av støy fra bedriften. Retningslinjen er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. T-1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, bl.a. fylkesmannen. Industrivirksomheten bør ikke gi støy som overskrider støygrensene i vist tabell 1. Støygrensene i tabellen varierer avhengig av om kildene ved anlegget karakteriseres som impulslyd eller ikke. Støygrense for industristøy med impulslyd bør også brukes for støy med tydelig rentonekarakter hos mottaker. Tabell 1: Anbefalte støygrenser ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykeshus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall oppgitt i db, frittfeltsverdier. Støykilde Øvrig industri Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Uten impulslyd: Lden 55 db og Levening 50 db Med impulslyd: Lden 50 db og Levening 45 db Støynivå utenfor soverom, natt kl Lnight 45 db, LAFMax 60 db Støy fra virksomheten ved Loe Betongelementer kommer inn under kategori «Uten impulslyd» i tabell RIA-NOT desember 2017 / Revisjon 01 Side 2 av 12

3 3 Situasjon Figur 1 gir en oversikt over hvordan området er plassert i forhold til nærliggende bebyggelse. Figur 1: Oversiktskart over bedriftens plassering i forhold til nærliggende bebyggelse Industriområdet er vist med lilla i figur 1, mens nærmeste bebyggelse ligger i områder markert med gult. Det foreligger planer om å bygge en ny hall, som vil dekke område BI3 i figur 1. Dette tiltaket vil også medføre at kranen som brukes på dette området i dag vil bli fjernet. Kranen erstattes med kraner av tilsvarende type som i dag er i bruk i de øvrige lagerhallene. Det ble utført støyberegninger også i Siden dette er det også gjort terrengendringer i østre og nordøstre del av industriområdet. Endringene består i at terrenget rundt lagerhallene er planert ut, og at det er bygget en støttemur med skjerm på toppen langs anleggets ytterkant. Utenfor denne støttemuren er det bygget en voll, som gir skjerming av støy fra anlegget mot bebyggelsen mot øst og nordøst RIA-NOT desember 2017 / Revisjon 01 Side 3 av 12

4 Det er på bakgrunn av opplysningene som ble innhentet på befaring gjort en vurdering av støykilder som er relevante å inkludere i en beregning av støy fra anlegget. Følgende støykilder er inkludert: - Kran (inkl. lasting på trailer) for ny lagerhall mot nord (område BI3). - Kran (inkl. lasting på trailer) for lagerhall mot øst. - Kran (inkl. lasting på trailer) utendørs øst for produksjonshall på område BI2. - Lydlekkasjer gjennom åpninger i tak i eksisternde lagerhall mot øst. - Hjullaster som frakter biter av betongelementer på område BI1. - Lasting av betongelementer på trailer på område BI1. - Dumping av ødelagte betongelementer på område BI1 Detaljert beskrivelse av hver støykilde er gitt i avsnitt 4.2. I tillegg til de overnevnte kildene foregår det diverse aktiviteter av uregelmessig karakter på ulike steder ved anlegget. Slike hendelser vil kunne medføre økt lydnivå en kort periode (dunk, smell, kjøretøypassering o.l.), men forventes ikke å gi et bidrag av betydning til det døgnveide lydnivået, og er derfor ikke inkludert i beregningsgrunnlaget. Både eksisterende lagerhall og den planlagte hallen vil ha åpninger der trailere kan kjøre inn for lasting av betongelementer. Det er forutsatt at all støy fra aktivitetene inne i hallene vil komme fra disse åpningene. Støy fra lagerhallene er derfor modellert som vertikale flatekilder ved eksisterende og planlagte åpninger i lagerhallene. Kildeplassering som ligger til grunn for beregningene er vist i figur RIA-NOT desember 2017 / Revisjon 01 Side 4 av 12

5 Figur 2: Plassering av støykilder / åpninger i lagerhaller. Åpninger er vist med røde linjer. Kassering av ødelagte betongelementer, utendørs lasting av betongelementer og lastebiler på tomgang er vist med røde ovaler RIA-NOT desember 2017 / Revisjon 01 Side 5 av 12

6 4 Forutsetninger Generelt om driften ved industriområdet Driften ved anlegget vil være avhengig av hvor mange betongelementer som i løpet av en dag skal kjøres ut, og det er derfor ikke mulig å utføre beregninger av en situasjon som vil være representativ for driften ved anlegget alle dager. Ved bestemmelse av driftstider og utregning av lydeffektnivå for kildene er det lagt vekt på å ta konservative valg, slik at situasjonen som beregnes kan sies å representere driften når det er høy aktivitet ved anlegget, et såkalt «verste døgn» etter angivelse i støyretningslinjen. Normalt vil derfor lydnivået fra anlegget være lavere enn det som vises av støykartene. Støykilder som er i bruk ved den daglige driften av anlegget er kartlagt og inkludert i beregningsmodellen. Det er mulig at støy fra andre hendelser også kan forekomme ved nærmeste boliger, men dette forventes i så fall å forekomme sporadisk, og vil derfor ha minimal innvirkning på totalt lydnivå over et døgn. Det er planlagt en utvidelse av lagerhallen på område BI3. Denne utvidelsen vil føre at boligene nærmest anlegget blir bedre skjermet mot en del av de støyende hendelsene som driften medfører. Grunnlag for beregninger av støy fra industriområdet Forutsetninger for beregningene er basert på observasjoner under målinger utført på området, og på bakgrunn av informasjon mottatt av oppdragsgiver. Det er identifisert i alt seks ulike støykilder og aktiviteter i forbindelse med arbeidet som utføres: - Kraner som løfter/senker betongelementer på lastebil eller til lagerplass (foregår inne i hallene og utendørs på område BI2). - Hjullaster som kjører kasserte betongelementer på område BI1 - Dumping av ødelagte betongelementer med hjullaster på område BI1 - Trailere som går på tomgang mens de lastes med betongelementer I utgangspunktet er anleggets driftstid mellom kl På grunn av stor etterspørsel er det imidlertid ikke mulig å kjøre ut nok elementer i dette tidsrommet, og det vil derfor ofte være behov for å utvide driftstiden til ca. kl I noen få tilfeller starter også arbeidet opp kl Det er derfor utført en egen beregning av støy for nattperioden (Ln), med drift i timen fra kl Det er forutsatt at driften ved anlegget i denne perioden er tilsvarende som den driftssituasjonen som er lagt til grunn for de øvrige beregningene. Lydnivå fra støykilder inkludert i bergninger I dette kapittelet er det gitt en kort beskrivelse av hver kilde som er inkludert, og hva som ligger til grunn for lydeffektnivået som er benyttet. 1) Kran som løfter/senker betongelementer på lastebil eller til lagerplass Arbeidet går ut på å laste betongelementer på trailer eller på stabel på lagringsområdet ved hjelp kraner som går på skinner oppunder himlingen i lagerhallene. Aktiviteten vil pågå i hele lagerhallens lengde, som er aksjonsområdet for kranene. Det er i beregningene antatt at kranene i lagerhall på områder BI1 og BI3 er i arbeid en fjerdedel av driftsperioden både på dagtid (kl 07-19) og i kveldsperioden (kl 19-20). Samme driftstid er satt for kran utendørs på område BI2. Støy fra kranene er modellert som vertikale flatekilder der det er åpninger i lagerhallene. Lydnivået ved åpningene vil variere avhengig av hvor kranen til enhver tid arbeider inne i lagerhallen. Dette er RIA-NOT desember 2017 / Revisjon 01 Side 6 av 12

7 ikke hensyntatt i beregningene, fordi kranene har et stort aksjonsområde, og det er ikke mulig å fastslå eksakt hvor lenge en kran vil være i drift ved et gitt punkt inne i lagerhallen. Ved alle kildeplasseringene (åpninger i lagerhaller) vist i figur 2 er det forutsatt at kran arbeider tett på den aktuelle åpningen, noe som representerer en «worst case» situasjon. I realiteten vil lydnivået i mange tilfeller være lavere ved én gitt åpning. Dette fordi kranene ofte arbeider et stykke unna åpningen, og at man dermed vil få en reduksjon i lydnivået som følge av skjermende objekter og avstand mellom kran og åpning. Dette, kombinert med forutsetninger for driftstid for kranene, gjør at valgene som er gjort for modellering av støy fra disse kildene er å anse som konservative. Kran på område BI2 er modellert som en linjekilde i et område der det normalt foregår lasting av betongelementer på lastebil. Tabell 2 viser lydeffektnivå for kilden. Tabell 2: Lydeffektnivå for kilde Aktivitet Type kilde Lydeffektnivå, LW,A Kran i drift Spekter hentet fra nærmålinger 103 db Benyttet lydeffekt er basert på nærmåling av kran som henter et veggelement og plasserer dette på en lastebil. Måleavstand ca meter. 4) Hjullaster som kjører inne på industriområdet En hjullaster er i bruk inne på industriområdet. Primært er oppgavene til hjullasteren å flytte ødelagte elementer til mellomlagring før bortkjøring, samt å fylle opp lastebiler når elementene skal kjøres bort. Hjullasteren kjører i all hovedsak på område BI1. Det er antatt at hjullasteren kjører mellom lagerhall og plass for oppbevaring av kasserte betongelementer fem ganger i timen i hele anleggets driftstid. Hastigheten er satt til 20 km/t. Tabell 3 viser lydeffektnivå for kilden. Tabell 3: Lydeffektnivå for kilde Aktivitet Type kilde Lydeffektnivå, LW,A Hjullaster i drift Spekter hentet fra nærmålinger 98 db Benyttet lydeffekt er hentet fra en nærmåling som er utført ca. 2 meter fra kilden (måling utført i 2007). 5) Dumping av ødelagte betongelementer med hjullaster Hjullasteren dumper ødelagte betongelementer på bakken ca. 50 meter vest for planlagt hall på område I3. Her slippes også elementene senere ned i et lasteplan for bortkjøring. Det er i beregningene tatt utgangspunkt i at hver av disse aktivitetene pågår i alt 5 minutter hver dag. Kildene er kun inkludert i perioden , fordi aktiviteten kun pågår i dette tidsrommet. Tabell 4 viser lydeffektnivå for kilden RIA-NOT desember 2017 / Revisjon 01 Side 7 av 12

8 Tabell 4: Lydeffektnivå for kilde Aktivitet Type kilde Lydeffektnivå, LW,A Dumping av ødelagte elementer Spekter hentet fra nærmålinger på bakken 107 db Dumping av ødelagte elementer Spekter hentet fra nærmålinger i lasteplan (tomt) 109 db Benyttet lydeffekt for dumping på bakken er hentet fra tre nærmålinger som er utført ca. 3 meter fra kilden (målinger utført i 2011). Benyttet lydeffekt for dumping i lasteplan er hentet fra 4 nærmålinger som er utført ca. 4 meter fra kilden (målinger utført i 2011). 6) Trailere på tomgang Trailere vil gå på tomgang mens de lastes med betongelementer. Det er forutsatt at det står trailere på tomgang den samme tiden kranene er i drift. Trailerne er modellert ved å plassere fem punktkilder i modellen, der det forventes at de vil stå mens lasting foregår. Tabell 7 viser lydeffektnivå for kilden. Tabell 5: Lydeffektnivå for kilde Aktivitet Type kilde Lydeffektnivå, LW,A Trailer på tomgang Spekter hentet fra nærmålinger 93 db Benyttet lydeffekt er hentet fra TA-2115, veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Verdien representerer et typisk gjennomsnitt for denne type kilde. Andre støykilder i området Det er ikke identifisert andre støykilder i området som forventes å ha betydning for totalt lydnivå hos anleggets nærmeste naboer. Andre forutsetninger Beregning er utført etter Nordisk beregningsmetode for ekstern industristøy, ved hjelp av programmet Cadna/A versjon 2018 (build ). Beregningene er utført med 2. ordens refleksjoner. Markabsorpsjon er satt til 0,7 (myk mark) i boligområdet. På den asfalterte delen av anlegget er markabsorpsjon satt til 0 (hard mark). Samtlige bygninger er antatt reflekterende. Støykart er beregnet i rutenett på 2x2 meter, 1,5 meter over terreng. Det er beregnet L den, L evening og L night for sammenligning med grenseverdier. Maksimalt lydnivå (L AFMax) anses ikke å være et problem i nattperioden, og er derfor ikke inkludert i beregningene RIA-NOT desember 2017 / Revisjon 01 Side 8 av 12

9 5 Beregningsresultater Beregnet døgnveid utendørs lydnivå, Lden Figur 3: Beregnet døgnveid lydnivå (L den) på uteområder. Tekstbokser viser beregnet lydnivå i utvalgte punkter. Krav: < 55 dba RIA-NOT desember 2017 / Revisjon 01 Side 9 av 12

10 Beregnet utendørs lydnivå på kveld, Levening Figur 4: Beregnet lydnivå for kveldsperioden (L evening) på uteområder. Tekstbokser viser beregnet lydnivå i utvalgte punkter. Krav: < 50 dba RIA-NOT desember 2017 / Revisjon 01 Side 10 av 12

11 Beregnet utendørs lydnivå på natt, Ln Figur 5: Beregnet lydnivå for nattperioden (L night). Tekstbokser viser beregnet lydnivå i utvalgte punkter. Krav: < 45 dba, gjelder utenfor soverom RIA-NOT desember 2017 / Revisjon 01 Side 11 av 12

12 6 Konklusjoner På grunn av at driften ved anlegget kan variere veldig fra en dag til den neste, er det vanskelig å gi et helt nøyaktig bilde over hvordan lydutbredelsen er i nærområdet over tid. De følgende konklusjoner er derfor gitt under forutsetning av at driften ved anlegget er på tilnærmet full kapasitet. - I forhold til anbefalte krav gitt i T-1442, forventes det ingen overskridelser av grenseverdier for lydnivå L den eller L evening på uteområder ved anleggets nærmeste naboer de dagene det er høy aktivitet ved anlegget (se figur 3 og figur 4). Lydnivå ved naboer i nordøst forventes å bli lavere etter at lagerhall på område BI3 er ferdig bygget, og eksiterende utendørs kran ikke lenger er i bruk. - Anbefalt grense for nattperioden (L night) forventes ikke å bli overskredet såfremt det bare foregår aktivitet i tidsrommet fra kl til i nattperioden (se figur 5). - Beregnet lydnivå ved naboer er høyest for boligene sørøst for eksisterende lagerhall. Lydnivået her vil være avhengig av hvor lenge det arbeides lengst øst i eksisternde lagerhall, der denne er åpen. Om mulig anbefales det å minimere arbeid i denne enden av hallen, og da spesielt i nattperioden. - I enkelte perioder må det forventes at naboer tidvis kan oppleve enkelte styøyende aktiviteter ved anlegget. Dette vil først og fremst skyldes enkelthendelser i form av slaglyder og lignende. Dette er hendelser som gjerne inntreffer over kort tid, og som derfor ikke gir noe betydelig bidrag til døgnveid lydnivå. Eksempler på en slik type hendelse ved dette anlegget er dumping av kasserte betongelementer på bakken, og videre forflytning av disse til lastebil. - Det bemerkes at beregningene som er utført representerer en «worst case» situsajon ved bedriften. Dette begrunnes ved at det er søkt å utføre beregninger for en dag med mye aktivitet, og at lydnivå fra dominerende støykilder er vurdert konservativt. Sannsynligvis vil lydutbredelsen fra bedriften for et gjennomsnittsdøgn være noe lavere enn det som er vist i figur 3. Mulige forbedringspunkter Basert på observasjoner under befaring av anlegget anmerkes følgende: - Det var åpne porter i lagerhallens fasade mot øst på befaringsdagen. Selv om lydbidraget gjennom portene sannsynligvis er begrenset med tanke på samlet lydnivå ved naboer, bør disse holdes lukket så mye som mulig så lenge det er drift ved anlegget. - Det er en åpning oppunder tak i eksisterende lagerhall, der hallen har et høydesprang. Åpningen er inkludert i beregningene. Denne kan likevel med fordel tettes, for å redusere spredning av lyd fra lagerhall til naboer. - Det er ikke nødvendig å stille spesifike krav til lydredukjson for vindusfelt i østfasaden på eksisterende lagerhall. Med tanke på lydutbredelse fra hallen, vil det være tilstrekkelig at vinduene er tette. For at fasaden skal være tett mot bebyggelsen i øst, forutsettes det imidlertid at også portene nevnt to punkter over også er lukket så mye som mulig i driftstiden RIA-NOT desember 2017 / Revisjon 01 Side 12 av 12