Søknad om økonomisk støtte og deltagelse i Håpets katedral

Transkript

1 DEN NORSKE KIRKE Borg biskop Østfold fylkeskommune Pb SARPSBORG Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: Søknad om økonomisk støtte og deltagelse i Håpets katedral Håpets katedral er et grensesprengende kunst/kulturarv/miljøprosjekt basert på frivillig innsats som henvender seg til mennesker på tvers av alder, nasjonalitet og tro. Prosjektet bygger fellesskap, møteplasser og handler om et tema som berører, nemlig va rt forhold til havet og naturen. Prosjektet vil gi deltakerne innsikt i havforsøpling, norsk byggeskikk og kulturarv, konseptuell kunst, samt innovativ mobilisering og finansiering gjennom crowdfunding. Ha pets katedral utløser gode krefter. Uansett kunnskapsnivå vil deltakerne oppleve mestring og se konkrete resultater av sitt bidrag. Dypest sett handler prosjektet om hvilken fremtid vi vil ha. FNs Bærekraftmål 14 inkluderer arbeid mot havforurensing i arbeidet for en bærekraftig fremtid og beskyttelse av livet i havet. UN environment er nå blitt partnere i Håpets katedral fordi de anser prosjektet som et samlende symbol i kampen for å redde havet. Borg bispedømme ligger ved kysten og vi er meget bekymret for forsøplingen vi nå er vitne til. Havet er en felles ressurs og en rik kilde som må bevares for de kommende generasjoner. Naturen er menneskehetens felles ansvar å forvalte. Flere og flere erkjenner i dag at våre forbruksmønstre truer vår fremtid. Mange mennesker leter etter et konkret prosjekt hvor de kan bidra for å gjøre håpet om en bærekraftig fremtid levende. Borg biskop og bispedømmeråd tar nå initiativ til en dugnad for å reise et symbolbygg av innsamlet plast fra havet. Bygningen skal hete Håpets katedral. Den blir ca 90 m2, stor nok til å romme mennesker. Katedralen får et reisverk i tre inspirert av stavkirkene, Norges bidrag til verdensarven, mens taket blir et stort «plastmaleri» av plast samlet av folket i strandryddinger. Katedralen skal bygges på en lekter av tre, såkalt mølepram. Møleprammen skal bygges mest mulig autentisk etter gamle tegninger. Hovedplasseringen er tenkt i Ytre Hvaler Nasjonalpark (sted velges av Nasjonalparken), men siden den er på en lekter kan den også flyttes til andre steder. Prosjektet utvikles av kulturrådgiver Solveig Egeland i samarbeid med båtbyggerskolen på Isegran (PLUS)), tradisjonshåndverkere på Maritimt senter og arkitektene Helen & Hard, internasjonalt anerkjent for å sitt miljø-engasjement. Vi legger opp til en prosess med bred medvirkning og deltagelse i samarbeide med offentlig myndigheter, næringsliv, lag og foreninger, nasjonalt og internasjonalt. Her kan alle bli med både i strandrydding, sortering -og i selve byggingen. Katedralen blir et levende symbol og et viktig bidrag til det interreligiøse engasjementet for miljø og skaperverk. Den vil ikke vigsles til kirke, slik at alle trosretninger skal kunne finne sin plass i katedralen. Vi ser for oss en byggefase på i overkant av et år. Det vil bli utviklet pedagogisk materiell om havets tilstand hvor natur og realfag møter kunst og håndverksfag. Målet er å øke kunnskapen til først og fremst barn og unge, men også «vanlige folk», og samtidig stimulere til kreativitet og innovasjon for å gjøre noe med problemene vi står Postadresse: E-post: Borg.bdr@kirken.no Telefon: Saksbehandler Bjarne Aasgt. 9 Web: Telefaks: Solveig Egeland 1606 FREDRIKSTAD Org.nr.:

2 2 av 4 overfor. Vedlagt i det pedagogiske materiellet vil det være et «katedral-kit», med tegninger av katedralen i en minivariant, slik at skoler, institusjoner, lag og foreninger også selv kan bygge sin egen. Vi ønsker bred medvirkning og samskapelse i en prosess knyttet til bevisstgjøring rundt marin forsøpling. Hensikten er å skape breddeforståelse for hva plast på avveie gjør med havet. Det å bygge en katedral av treverk og plast involverer flere sanser og utfordrer hele oss. Det vil være bruk for ulike kompetanser. Her kan mennesker møtes i et tverrfaglig, internasjonalt, interreligiøst samarbeid. Det å bygge noe sammen er i seg selv et symbol, i dette tilfellet ekstra sterkt fordi det vil handle om å bygge HÅP. Slik sett vil Håpets katedral også være et fredsprosjekt. Prosjektet er treårig; forprosjekt i 2017 finansiert av Kavlifondet, Borg bispedømmeråd, Fredrikstad og Hvaler kommuner, og et to-årig hovedprosjekt i 2018 og Vi har i 2017 brukt tiden på å forankre prosjektet bredt. Vi har fått mange viktige og spennende samarbeidspartnere. 15. februar i år hadde vi offisiell lansering med katedralens beskytter H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit tilstede på Isegran. Søker om økonomisk støtte: Vi søker herved om i støtte fra Østfold fylkeskommune til Håpets katedral. Det er mye positivitet og interesse rundt prosjektet, også fra utlandet! En støtte fra fylkeskommunen vil være svært viktig for oss nå. Vi trenger ressurser for å komme i gang, slik at vi får rom til å søke de større pengene. Det er nå nødvendig å få på plass en god organisasjon og få engasjert flere medarbeidere, spesielt innen kommunikasjon og prosjektledelse. Legger ved budsjett og finansieringsplan, samt en prosjektbeskrivelse Hva kan Håpets katedral bety for Østfold: - Nettverksbygging både nasjonalt og internasjonalt - Omdømmemessig positivt, særlig i forhold til klima, miljø og bærekraft - Bruk og synliggjøring av kulturhistorisk tradisjonshåndverk gjennom aktivt bruk av kompetansen på Isegran - Prosjektet inspirerer til å finne smarte løsninger på miljøproblemer - Økt synlighet (prosjektet gir god mulighet for positiv profilering av fylket. Østfold blir hovedsete og sentrum for byggingen. Det vil bli spektakulært og tiltrekke seg media både nasjonalt og internasjonalt). - Økt kunnskap og på sikt holdningsendring blant innbyggerne mht marin forsøpling. Byggingen av selve prammen starter allerede nå i vår med ferdigstillelse løpet av høsten. I 2019 reises katedralen gjennom fortløpende workshoper med publikum som aktive medhjelpere/byggere. Dette blir intenst og historisk!.

3 3 av 4 BUDSJETT Pram Reisverk, materialer, byggeledelse Arkitekt, preproduksjon, animasjon Kunstproduksjon av innsamlet plast Workshops Strandrydding (logistikk, mat, utstyr etc.) Kommunikasjon og markedsføring Utvikling av pedagogisk materiale Lønnskostnader Leie av byggeplass med utstyr, HMS Flytebrygge tilpasset katedralen Reise og representasjon Administrasjon Diverse utstyr, materiell Totalt eks mva FINANSIERINGSPLAN Invilget søker Bergesen Stiftelsen Sparebankstiftelsen Den Norske Kirke Kirkelig studieforbund Privat gave Kavlifondet Østfold Fylkeskommune, klima OceanHope Borg Havn Sparebank Fredrikstad kommune Hvaler kommune Østfold Fylkeskommune Miljødirektoratet Ecboes Legat Private sponsorer/samarbeidspartnere Dugnad Crowfunding Totalt

4 4 av 4 Med vennlig hilsen Atle Sommerfeldt biskop Solveig Egeland kulturrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: haapetskatedral3.04.pdf Mottakere: Østfold fylkeskommune Pb SARPSBORG

5 HÅPETS KATEDRAL Vårt tempel, vår moske, vår synagoge, vår kirke og vårt hellige rom

6 Borg bispedømmes bidrag til flerreligiøst samarbeid for miljø og skaperverk

7

8 Havet er i fare I dag er det 6 ganger mer plast enn plankton i havet. Innen 2050 vil mengden plast overgå mengden fisk dersom vi mennesker ikke endrer måten vi produserer, bruker og deponerer plast (kilde WWF). Verdensamfunnet har løftet dette opp som et av satsingsområdene gjennom FN s bærekraftsmål nr 14, vern om livet i havet.

9 Skaperverket lider Hva kan vi gjøre? Vi trenger et felles uttrykk for håp - et symbol som samler oss, på tvers av alder, nasjonalitet og religion

10 La oss bygge Håpets katedral!

11 Konsept - grensesprengende kunstprosjekt der tre møter plast Bygge verdens første katedral med plast fra havet og trekonstruksjon inspirert av stavkirkene Taket består av innsamlet plast montert som et plastmaleri (på håndbearbeidede lekter av tre) Mobilisere til nasjonal dugnad og bevisstgjøring rundt marin forsøpling. Organisere og gjennomføre rydding av strender i samarbeid med lag og foreninger Forvandle søppel fra hav og strender til byggesteiner til katedralen Åpen for alle religioner. Bygges i interreligiøst samarbeid for miljø og skaperverk Vigsles ikke til kirke, men kan brukes til dåp, gudstjenester og bryllup Stor nok til å romme mennesker Mobil. Bygges på en lekter av tre (mølepram) Prosjektperiode på halvannet år med arrangerte workshop hvor ulike målgrupper deltar. Legger opp til bred medvirkning Utvikle pedagogisk materiell med blant annet tegninger av katedralen i en minivariant, slik at folk også kan bygge sin egen Prosjekteier: Borg bispedømmeråd

12 HÅPETS KATEDRAL Et møte mellom verdensarv og moderne kunst. Et åndelig sted med rom for refleksjon - som speiler nåtiden, og samtidig gir håp og tro på framtiden.

13 Mål Reise Håpets katedral for å redde liv i havet gjennom mobilisering av enkeltpersoners innsats til strandrydding og ved hjelp av crowdfunding. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Langsiktig mål: Sørge for at det i 2050 blir umulig å finne plastmaterialer i havet til en ny katedral

14 Håpets katedral handler om å; FORVANDLE VONDT TIL GODT vise at det skapes HÅP når vi gjør noe sammen

15 Hvorfor skal vi bygge Håpets katedral v De fleste begynner å forstå at dagens måte å leve på rammer naturen. Vi forbruker langt over det som er bærekraftig. Skaperverket er vårt felles ansvar og vi opplever at mange mennesker leter etter et prosjekt hvor de konkret kan bidra i en positiv retning. v Håpets katedral er et slik prosjekt. Prosessen med innsamling og bygging vil engasjere bredt. Det ferdige resultatet vil være et symbol på hva som er mulig når vi samarbeider. Vi må aldri miste håpet om at det nytter å gjøre noe. v Håpets katedral blir en plattform for samarbeid i stadig mer polarisert verden. v Katedralen vil stråle som et fyrtårn. Lyse opp leia, varsle fare og vise vei; det finnes HÅP når vi samarbeider og evner å forvandle vondt til godt.

16 Et KONKRET prosjekt. Lett å kommunisere, lett for de fleste å forstå.

17 Kongelig deltagelse HÅPETS KATEDRAL H.K.H. Kronprinsesse Mette- Marit er Håpets katedrals beskytter

18 Stavkirkene, vår nasjonale stolthet, som inspirasjon Stavkirkene er vår nasjonale kulturarv og Norges bidrag til verdensarven. Stavkirkene er knyttet til havet gjennom båtbyggertradisjonen og vikingskip. Håpets katedral får reisverk i solid tre, inspirert av stavkirkekonstruksjonen. Katedralen bygges av frivillige under ledelse av landets beste fagfolk innen tradisjonshåndverk. I taket vil gammel og ny tid møtes i et storslagent plastmaleri. Her skal plast fra havet, samlet inn gjennom nasjonal strandryddedugnad, pryde taket og slippe lyset gjennom. Arkitekt og kunstner Katedralen utvikles av kulturådgiver og kunstner Solveig Egeland i samarbeid med det anerkjente arkitektkontoret Helen & Hard.

19 Slik vil lyset skinne gjennom plasten I taket vil gammel og ny tid møtes i et storslagent plastmaleri. Under strandrydding leter vi etter fiskekasser og kanner som sages til en størrelse på ca X 34 cm. På denne plastbiten skriver vi navn og håp for havet og sender til prosjektet. På denne måten kan mange bidra til katedralens tak, både med plast og håp!.

20 Mølepram Katedralen blir flytende fordi den skal bygges på en såkalt Mølepram. Dette er en lekter i tre. I forrige århundre var det tradisjon for bygge slike. På Isegran var det sågar et eget prambyggeri. Prammen har spanter av røtter og dekke av plank, nesten som en båt. Når katedralen blir bygget på en mølepram så blir den samtidig en tradisjonsbærer og kulturarvperspektivet forsterkes ytterligere. Byggeprosessen blir filmet og publikum inviteres også her til å delta.

21 Skisse Helen & Hard AS arkitekter

22 Hvordan? I fellesskap! 3- delt medvirkning 1. Nasjonale strandryddedugnader 2. Bygging av katedralen gjennom workshops 3. Crowdsourcing og crowdfunding I dette prosjektet ønsker vi å samarbeide bredt. Her er det plass til alle - lag og foreninger, menigheter, NAV, folkehelsetiltak, inkluderingstiltak og andre frivillige. Søppel i havet engasjerer bredt og problemstillingene er lette å forstå.

23 Workshops på Isegran i Fredrikstad Isegran ligger sentralt plassert i Fredrikstad. Her holder landets fremste fagmiljø innen tradisjonshåndtverk til og det finnes gode muligheter for overnatting og matservering. Det meste ligger til rette for lærerike workshops med bred medvirkning fra folket.

24 Mobilisering - Direktekontakt med lag og foreninger, organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner - Crowdsourcing og crowdfunding via sosiale medier nasjonalt og internasjonalt Vi trenger å utfordres. Hva betyr vårt levesett for miljøet? Hva kan vi gjøre? Bør noe endres? Hva? Hvordan? Ved å selv delta i strandrydding får vi problemstillingene nærmere. Ønske om forandring oppstår i kontakt med ødeleggelsene, og i dette skjæringspunktet tennes HÅP. Ved dagens slutt sorterer vi ut den plasten som er stor nok til å bli takplast og formulerer vårt håp for havet. Vi rydder ikke bare en strand, vi bygger en katedral!

25 Fra strandrydding og undervisning i marin forsøpling på Utsira. Foto: Ocean Hope

26 Plast som kommer fra dunker, kanner og fiskekasser kan brukes til taket.

27 HÅPETS KATEDRAL Under ledelse av erfarne kunstnere og pedagoger får barna konkrete oppgaver. De opplever gleden av å se at deres bidrag blir en viktig del av den store helheten. Detgirstolthet!

28 Idé: Solveig Egeland Solveig Egeland har erfaring i å lede prosjekter innen kunst, arkitektur og kultur. Hun er mest kjent for miljøkunstprosjektet OceanHope som har engasjert bredt og høstet oppmerksomhet både i inn og utland. Siden 2008 har hun vært kunstnerisk leder for 19 ulike installasjoner. Hennes siste kunstverk er et fyrtårn av plast som står på Bygdøy, bygget på oppdrag for Norsk Maritimt Museum. Våren 2012 ble Egeland presentert i Nasjonalmuseet for arkitektur, Architecture of Consequence, i en utstilling som viste bærekraftige løsninger. Ocean Hope prosjektet ble valgt ut av Arts & Business som representant for en nyskapende retning av kreativitet: «Freshthinking» (Fremtidsforskning i København) sendte NRK dokumentaren Underveis om kunstnerens miljøengasjement. Egeland og OceanHope er med i barnetv- serien Flaskepost fra Stillehavet (2017). Youtube: OCEANHOPEart Nettside: og Egeland er utdannet arealplanlegger fra Norges miljø- og biovitenskaplige universitet og cand. mag. (med fagene nordisk språk og litteratur og sosilogi) fra universitetet i Bergen og Reykjavik. Hun jobber i dag som kulturrådgiver i Borg bispedømme. Foto: Adrian Øhrn Johansen

29 Sted Ytre Hvaler nasjonalpark Ytre Hvaler nasjonalpark er Nord- Europas største marine nasjonalpark. Det kan være et viktig signal å forankre dette symboltunge kunstverket her. Men i og med at det bygges på en lekter, kan den også fraktes til andre steder.

30 Flerreligiøst Utgangspunktet er havet som er grenseløst, og binder oss sammen; både nasjoner, kontinenter og mennesker uavhengig av hvilken religion vi tilhører eller ikke. Havet er livgivende og vår felles arv. Denne arven er nå truet. Skal vi redde havet må vi gjøre det i felleskap. Håpets katedral er et initiativ til et slikt samarbeid. Initiativet kommer fra Borg bispedømme, og invitasjonen går ut til alle. Vi ønsker bred medvirkning på tvers av nasjonalitet, alder og tro - både til strandrydding og bygging. På den måten blir Håpets katedral også et fredsprosjekt. Det er den senere tid utviklet et interreligiøst nettverk (der Norges kristne råd, Mellomkirkelig råd og Kirkens Nødhjelp er de sentrale kirkelige aktørene) innenfor natur og miljøvern, med blant annet deltagelse på klimatoppmøtet, som vi vil dra veksel på. Vi samarbeider med Dialogforum Østfold, en forening som eies av flere moskeer og menigheter. Vi har videre gode relasjoner til flere buddhistiske templer og disse inkluderes også i prosjektet. Fordi vi samarbeider så bredt, både i prosessfasen, men også planlegger en felles bruk når den ferdigstilles, vil Håpets katedral ikke bli vigslet. Arbeidsgruppen til Håpets katedral vil ha representanter fra ulike trossamfunn. Bygget skal hete Håpets katedral, fordi det handler om at vi nå lever i en verden hvor vi trenger å bygge håp. Katedral forstås som en metafor over noe som er stort, mektig og favner vidt. Håpets katedral er havet og skaperverkets sin katedral og et felles symbol for håp.

31 Forprosjekt jan mars 2018 HÅPETS KATEDRAL Kostnad Arkitektskisser, prosjektbeskrivelse, kommunikasjon, forankringsarbeid, utviklingsarbeid, møter med partnere Finansiering: Den Norske Kirke (innvilget) Fredrikstad kommune (innvilget) Hvaler kommune (forprosjektmidler) (Innvilget) Kavlifondet (innvilget)

32 Crowdfunding HÅPETS KATEDRAL Va rt ma l er a hovedfinansiere prosjektet ved crowdfunding, fordi vi mener at det da vil skapes større medvirkning og eierskap fra folket. Ha pets katedral har en stor og bred ma lgruppe. Vi vet at det er mange som ønsker a bidra. Noen ved a samle inn plast, andre gjennom a støtte økonomisk, flere vil gjøre begge deler. Gjennom Ha pets katedrals engasjerende kampanjefilmer pa internett og sosiale medier kan folk fa informasjon og bli inspirert til a delta i dette spesielle og fremtidsrettede prosjektet. Pa en enkel ma te kan de selv opprette egen kampanje, rydde en strand og bidra med penger. Alt kan registreres pa Ha pets katedrals hjemmeside med bilder, film og resultat. De kan videre oppfordre andre i sitt nettverk til a gjøre det samme og slik vokser kampanjen. Crowdfunding passer for mange; her er terskelen lav for a bli med. Alt fra menigheter, foreninger som speidere, kor, idrettslag til bedrifter. Vi skal redde livet i havet og reise Håpets katedral gjennom mobilisering av enkeltpersoners innsats til strandrydding og ved hjelp av crowdfunding. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.

33 Samarbeidspartnere Vi ønsker en bred forankring av Håpets katedral og antall samarbeidspartnere øker ettersom vi får gjennomført møter og presentasjoner av prosjektet. Pr idag ser bildet slik ut. Sparebankstiftelsen Kavlifondet Norsk interreligiøst klimanettverk FN UN environment UD (er i dialog) Sjømannskirken Gøteborg Stift Klima Østfold Dialogforum Østfold Norsk Budistforbund Kirkelig dialogsenter Kirkerådet Kirkens bymisjon Fredrikstad Domprosti Kulturdråpen Visit Østfold Oslofjordens friluftsråd (er i dialog) Ytre Hvaler nasjonalpark Østfold fylkeskommune Fredrikstad kommune Hvaler kommune NAV Hold Norge Rent Kystlotteriet Korsvei Helene Bøksle Miljøagentene Speiderforbundet KFUK,KFUM Knif funding SALT concepts WWF Greenpeace Naturvernforbundet Fyrlykta

34 Framdrift Forprosjekt Januar mars 2018: forankring lokalt, nasjonalt, interreligiøst. Presentasjon, møter med mulige samarbeidspartnere, utvikling, og formulering av prosjektskisse, organisasjonsmodell, Skrive søknader om støtte, kravspesifikasjon bemanning, avtaler med partnere, lanseringsstrategi Hovedprosjekt Va r 2018: Softlansering og startskudd for folkefinansiering, utlysning og ansettelse av prosjektledere. Kommunikasjon, PR. Jobbe aktivt med informasjonskampanjen i ulike medier/plattformer, film. Strandrydding i samarbeid med lag og foreninger. Innsamling av plast til bruk. Høst 2018: Rigging Isegran, bygge hall, bygge pram (lekter), strandrydding, kommunikasjon, utvikle pedagogisk materiale. Vår 2019: gjennomføre workshop Isegran. Ba de kunst og arkitektur/kulturarv. Strandrydding. Kommunikasjon. Utrede ulike modeller for drift. Sommer/høst 2019: Offisiell åpning av Håpets katedral Høst 2019 og framover: Drift inngå avtaler om besøk til aktuelle konferanser, nasjonalparker, utstillinger etc.

35 HÅPETS KATEDRAL Borg bispedømmes bidrag til flerreligiøst samarbeid for miljø og skaperverk