MANIFEST MOT MOBBING et forpliktende samarbeid for et godt lærings- og oppvekstmiljø TILTAKSPLAN

Transkript

1 MANIFEST MOT MOBBING et forpliktende samarbeid for et godt lærings- og oppvekstmiljø TILTAKSPLAN

2 2 FORORD 23. september 2002 ble det første Manifest mot mobbing undertegnet. Ved undertegnelsen forpliktet partene seg til å arbeide for en felles visjon om nulltoleranse for mobbing. Målsettingen var ambisiøs, men det skal og må den være. Mobbing skal ikke forekomme! Når barn og unge føler seg mobbet eller krenket, skal de voksne gripe inn. Å endre holdninger er et langsiktig arbeid. Det er oppmuntrende å lese at Rogalandsforskning konkluderer med at manifestarbeidet ser ut til å ha ført utviklingen i positiv retning. Samtidig peker forskerne på at to år har vært for kort tid til å realisere visjonen i manifestet. Forskerne har også sett på forekomsten av mobbing over tid og påpeker at etter en lang periode med økning i forekomsten av mobbing viser de nyeste målingene at denne trenden har snudd. Omfanget av mobbing er redusert, særlig blant gutter. Nå er utfordringen å holde engasjementet oppe. Derfor har vi undertegnet et nytt manifest for perioden Arbeidet videre vil favne barn og unges læringsog oppvekstmiljø i barnehage, skole, skolefritidsordning og fritid. For meg er arbeidet mot mobbing et verdispørsmål. Det dreier seg dypest sett om menneskeverd og likeverd. Derfor vil vi ikke bare satse på tiltak rettet mot mobbing, men også på forebyggende innsats og samarbeid mellom flere sektorer. Det viktigste arbeidet og engasjementet mot mobbing og for et godt lærings- og oppvekstmiljø må skje der barn og unge oppholder seg. Vi er derfor opptatt av å motivere og bistå den lokale innsatsen mot mobbing. Det er viktig at alle ansatte i skole og barnehage, foreldre samt personalet i skolefritidsordningen og andre organiserte fritidstilbud arbeider aktivt for at mobbing ikke skal forekomme. Vi ønsker at barn og unge selv skal delta aktivt i arbeidet mot mobbing og for et godt sosialt miljø. Jeg oppfordrer alle til fortsatt å engasjere seg i arbeidet mot mobbing! Kjell Magne Bondevik Statsminister

3 3 MANIFEST MOT MOBBING et forpliktende samarbeid for et godt lærings- og oppvekstmiljø Vi, Samarbeidsregjeringen Bondevik II, Foreldreutvalget for grunnskolen, KS og Utdanningsforbundet, forplikter oss til å arbeide for at alle barn og unge skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø i barnehagen, på skolen, i skolefritidsordningen og andre organiserte fritidsaktiviteter. Vi vil arbeide for at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering eller utestengning. Et godt miljø har avgjørende betydning for barns og unges personlige, sosiale og faglige utvikling. Barnas og de unges egne aktive deltakelse og medvirkning i tiltakene er avgjørende for å motvirke mobbing. Vi legger vekt på at tydelig ledelse er en forutsetning for å forebygge og håndtere mobbing at lokal forankring og handling er avgjørende for at arbeidet skal lykkes at foreldrene inkluderes i arbeidet med å skape et godt miljø i skole, SFO og barnehage at god administrasjon og forvaltning på alle nivåer bidrar til å sikre barns rettigheter at effekten av arbeidet for et godt miljø forsterkes ved at tiltakene våre er koordinerte og langsiktige... KS Halvdan Skard... Utdanningsforbundet Helga Hjetland... Foreldreutvalget for grunnskolen Loveleen Rihel Brenna... Statsminister Kjell Magne Bondevik 0605 :

4 4 MANIFEST MOT MOBBING september 2002 ble det første Manifest mot mobbing undertegnet av KS, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnskolen, Barneombudet og Regjeringen ved statsminister Kjell Magne Bondevik. Manifestpartene har i denne perioden stått sammen om ett felles mål: nulltoleranse mot mobbing. Partene har videre satt lederskap på dagsordenen både gruppeledelse, skoleledelse og ledelse i barnehagen. Manifestarbeidet har særlig rettet oppmerksomheten mot de voksnes ansvar i barnehage, skole, hjem og fritidsmiljø. Manifest mot mobbing ( ) er evaluert av Rogalandsforskning (Tikkanen, T. og A. Junge: Realisering av en visjon om et mobbefritt oppvekstmiljø for barn og unge, Rogalandsforskning 2004). Positiv utvikling Forskerne konkluderer med at manifestarbeidet ser ut til å ha styrt utviklingen på dette feltet i positiv retning. Samtidig mener de at to år har vært for kort tid til å realisere manifestpartenes felles mål og visjon om et mobbefritt oppvekstmiljø. Forskerne peker i rapporten blant annet på n at manifestet har vært mest vellykket i den forstand at det har ført til en bevisstgjøring rundt mobbeproblematikken. n at tiltakene og programmene først og fremst har vært rettet mot skole. n at nærmere 800 skoler har tatt i bruk enten Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd i skolen eller Senter for atferdsforsknings mobbeprogram Zero. Evalueringer har vist at programmene har effekt og reduserer forekomsten av mobbing på de skolene som bruker dem systematisk. n at det ser ut til at det er barneskolene som har best kjennskap til manifestet. Det er også der det har vært flest aktiviteter i manifestperioden. n at foreldrene er blitt mer inkludert i lokalt samarbeid og i utviklingen av bedre sosialt miljø for barn og unge generelt. n at arbeidet mot mobbing har fått ytterligere legitimitet gjennom den nye paragrafen i opplæringsloven, 9a om elevenes fysiske og psykososiale skolemiljø. Paragrafen forplikter skolene til å arbeide systematisk for å oppnå en mobbefri skole. Forekomsten av mobbing i perioden den negative trenden har snudd Etter en lang periode med økning i forekomsten av mobbing i skolen viser de nyeste målingene at trenden er snudd. Omfanget av mobbingen er redusert, særlig blant guttene.

5 Forskernes forslag til videre arbeid mot mobbing: n Arbeidet bør fortsette, og det bør foregå nærmere sluttbruker. n Effekten av ulike tiltak bør evalueres, og utviklingen bør følges med regelmessige oppvekstmiljøundersøkelser. n Innsatsen mot mobbing bør i sterkere grad inkludere arbeidsmiljøutviklingen i skolene og barnehagene. n Det bør satses på kompetanseheving, blant annet gjennom lærerutdanningen. n Det bør satses på økt foreldreinvolvering. n Det bør satses på at ungdomsskolene blir sterkere involvert i dette arbeidet. 5 Alle har rett til et lærings- og oppvekstmiljø uten mobbing Barnekonvensjonen, rammeplan for barnehagen, opplæringsloven, forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole og likestillingsloven gir forpliktelser og rettigheter knyttet til barn og unges lærings- og oppvekstmiljø. FNs barnekonvensjon er ratifisert av Norge i 1991 og inkorporert i norsk lov i Barnekonvensjonens artikler omhandler blant annet barnets rett til utvikling, omsorg og selvrealisering. Det pekes spesielt på utvikling av respekt for barnas personlighet, kulturell identitet, språk og verdier. Mobbing kan hemme en slik utvikling. Rammeplan for barnehagen angir forpliktende mål som barnehagen skal arbeide i retning av, krav til kvalitet i det sosiale samspillet i hverdagen og fem fagområder som alle barn i barnehage skal ha erfaring med i løpet av barnehageåret. Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode muligheter for utvikling og aktivitet i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal gi barna et miljø som sikrer dem individuell og gruppevis omsorg og støtte, stimulering, utfoldelse, læring og etisk veiledning. Opplæringsloven kapittel 9a og Læringsplakaten slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Alle elever har en individuell rett til ikke å bli sjikanert gjennom krenkende ord og handlinger som mobbing, vold, rasisme og diskriminering. Det betyr at alle som arbeider i skolen, plikter å sørge for at elevene ikke blir utsatt for slike ord og handlinger. De plikter også å reagere hvis de får kunnskap eller mistanke om at elever blir utsatt for dette. Loven gir elever og foreldre stor grad av brukermedvirkning og klageadgang. Skoleeier (kommuner og fylkeskommuner) har plikt til å sørge for at det blir fastsatt et ordensreglement for den enkelte grunnskole eller videregående skole, jf. opplæringsloven 2 9 og 3 7. Ordensreglement skal gi bestemmelser om elevenes rettigheter og plikter, regler om atferd

6 6 og om hvilke tiltak skolen skal kunne benytte overfor elever som bryter ordensreglementet, samt regler om refsingstiltak som skal kunne brukes ved brudd på reglement. Kommunehelsetjenesteloven hjemler forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skoler mv. Forskriften har som formål å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold og dessuten å forebygge sykdom og skade. Likestillingsloven 8a fastslår at det ikke er tillatt å utsette en annen for seksuell trakassering. Arbeidsgivere og ledelse i organisasjoner eller utdanningsinstitusjoner har ansvar for å forebygge og søke å hindre seksuell trakassering innenfor sine ansvarsområder. Mål Manifestpartene skal sammen og gjennom innsats rettet mot egne målgrupper medvirke aktivt til at barn og unge ikke blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, vold, rasisme, diskriminering eller utestengning. Barne- og familiedepartementet (BFD) vil arbeide for n å øke kompetansen i forebygging og håndtering av mobbing n å utvikle barn og unges sosiale kompetanse n å øke bevisstheten om betydningen av verdi- og holdningsskapende arbeid n å styrke barn og unges medvirkning i barnehage, skole og organisert fritidsvirksomhet Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vil i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet arbeide for n å øke kompetanse om betydningen av god fysisk og psykisk helse n å øke kompetanse om forebygging og håndtering av mobbing n å øke barns, unges og foreldres bevissthet om betydningen av verdi- og holdningsskapende arbeid Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) vil i samarbeid med Utdanningsdirektoratet arbeide for n å ivareta elevenes rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring n å øke skolens kompetanse i forebygging og håndtering av mobbing n å øke bevisstheten om betydningen av verdi- og holdningsskapende arbeid n å øke skolens kompetanse, slik at skolens personale fremstår som tydelige voksne og ledere

7 n å legge til rette for barn og unges aktive medvirkning og medbestemmelse n å oppmuntre foreldrene til å involvere seg i arbeidet for et godt skolemiljø n å bidra til at det nasjonale kvalitetssystemet brukes som verktøy for å styrke skolenes læringsmiljø n å bidra til nordisk og internasjonalt samarbeid 7 Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) vil medvirke til n at foreldre tar ansvar for å forhindre mobbing n å informere om elevers og foreldres rettigheter og plikter n å bevisstgjøre foreldre om deres betydning og ansvar i arbeidet for et godt læringsmiljø n å gi ideer og forslag til hvordan hjem og skole kan samarbeide mot mobbing n at voksne sammen danner gode nettverk for barn og unges trivsel og trygghet i hverdagen n at voksne bevisstgjøres på sin rolle som forbilder for barn og unge KS vil medvirke til bevisstgjøring om mobbing ved n å informere den politiske og administrative ledelsen i kommuner og fylkeskommuner om manifestarbeidet n å ta opp emnet i møter, på seminarer og konferanser og i nettverk med medlemmene n å innlemme emnet i våre kompetanseutviklingstilbud til medlemmene n å bidra til å legge til rette for at barnehager, skoler og fritidsordninger gir personalet og lederne gode muligheter til å lykkes i arbeidet mot mobbing n å gjennom samarbeid med FUG bidra til informasjon til foreldre Utdanningsforbundet vil medvirke til n at pedagoger i barnehagen og på skolen tar ansvaret for å forebygge og slå ned på mobbing n at barnehagen og skolen har en beredskap i form av kunnskap og strategier for å gripe tak i mobbingen og samarbeide om å motvirke den n at kompetansen til den enkelte lærer og førskolelærer styrkes n at barnehagen og skolen legger vekt på at alle i kollegiet skal opptre samlet og som medspillere for hverandre n at barnehagen og skolen vektlegger samarbeidet med foreldrene n at voksne i barnehage og skole fremstår som tydelige og positive rollemodeller n at foreldre, barn og unges rettigheter blir allment kjent

8 8 TILTAK I vil manifestpartene følge opp arbeidet fra den første manifestperioden. Her ble verdi- og holdningsskapende arbeid knyttet sammen med arbeidet med å forebygge og motvirke mobbing og annen problematferd. Elevene har nå fått en lovfestet rett til et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Manifestpartene vil arbeide for at alle barn og unge får et godt fysisk og psykososialt miljø i barnehage, skole, skolefritidsordning og andre fritidsmiljø, hvor de ikke skal utsettes for krenkende ord eller handlinger som mobbing, vold, rasisme, diskriminering eller utestengning. Det viktigste arbeidet og engasjementet mot mobbing og for et godt lærings- og oppvekstmiljø må skje der barn og unge oppholder seg. Det er viktig at alle foreldre, ledelse og ansatte i barnehage og skole samt personalet i skolefritidsordning og andre organiserte fritidstilbud arbeider aktivt for at mobbing ikke skal forekomme. Vi er derfor opptatt av å motivere og bistå den lokale innsatsen mot mobbing. Lokalt arbeid Manifestpartene vil sammen og hver for seg støtte de lokale og regionale aktørene. Målet er styrket innsats på lokalt og regionalt nivå. Partene vil systematisk innhente informasjon om aktiviteter lokalt. Fylkesmannsembetene, fylkeskommunene og kommunene er sentrale videreformidlere mellom de nasjonale og de lokale initiativene i Manifest mot mobbing. Informasjons- og pressearbeid Det legges vekt på kontakt med lokalpressen og synliggjøring av det arbeidet som skjer lokalt, i barnehagen, skolen, SFO og andre organiserte fritidsmiljø for barn og unge. Manifestpartene vil være aktive i forhold til media for å markedsføre de gode lokale eksemplene som partene er involvert i eller får kjennskap til. Felles tiltak Manifestpartene vil i fellesskap arbeide for n å følge opp kapittel 9a i opplæringsloven om elevenes skolemiljø og skolenes arbeid med skolemiljøutvalg n å følge opp forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler n å sette fokus på barnehage- og skoleeiers ansvar for et godt lærings- og oppvekstmiljø n å sette fokus på voksenrollen n å legge vekt på samarbeid med hjemmene

9 n å heve kompetansen hos ansatte og ledere i barnehage og skole n å stimulere høyskolene til praksisrettet utviklingsarbeid og kunnskapsutvikling i lærerutdanningen n å stimulere til bruk av Elevinspektørene, Skoleporten.no, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen n å innhente og spre erfaringer fra forpliktende samarbeid mot mobbing lokalt n å innhente og spre lokale eksempler på hvordan barn, unge og foreldre deltar i arbeidet mot mobbing 9 Manifestpartenes egne tiltak Barne- og familiedepartementet vil overfor barnehagesektoren og organiserte fritidsaktiviteter n ivareta sosial kompetanse som et viktig område når rammeplan for barnehagen revideres n følge opp barns rett til medvirkning n oppfordre til å bruke heftet om mobbing i barnehagen n spre informasjon til foreldre i barnehagen om forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler n følge opp forsknings- og utviklingsarbeid som har med sosial kompetanse å gjøre n støtte arbeid i regi av frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og fritidsklubber n informere på Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets nettportal Ung.no for offentlig informasjon rettet mot ungdom n skape møteplasser og konferanser om fritidstiltak og oppvekstmiljø for barn og unge n følge opp aktuelle fellestiltak Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vil i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet arbeide for n å øke helsestasjons- og skolehelsetjenestens kunnskaper om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever n å følge opp samarbeidsprosjektet Psykisk helse i skolen n å bidra til at helsestasjons- og skolehelsetjenestens kompetanse i forebygging og håndtering av mobbing bedres n å spre informasjon om Helsefremmende skoler til ungdomsskoler og videregående skoler n å følge opp aktuelle fellestiltak

10 10 Utdannings- og forskningsdepartementet vil i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og overfor skolesektoren n utarbeide veiledning om utforming av skolereglement n videreføre og spre erfaringer fra verdiprosjektene n stimulere til arbeid mot rasisme og diskriminering (jf. strategiplan for likeverdig utdanning i praksis og handlingsplan mot rasisme og diskriminering) n utarbeide veiledningsmateriell om voksenrollen i skolen n implementere en modell for læringsmiljø og problemløsning ( LP-modellen ) og programmet Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen (PALS) n implementere program mot mobbing (Olweus og Zero) n følge opp samarbeidsprosjektet Psykisk helse i skolen n spre Bry deg! tiltakspakken mot mobbing for videregående skole n etablere og koordinere et internasjonalt OECD-nettverk om mobbing og vold i skolen n følge opp aktuelle fellestiltak FUG vil overfor foreldre, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og kommunale foreldreutvalg (KFU) n bidra til at foreldre danner nettverk for foreldre med barn i samme gruppe eller på samme trinn n bidra til å avklare forventninger og fellesansvar mellom hjem og skole n holde foredrag om foreldrenes oppgaver og ansvar n gi råd og hjelp til foreldre n spre aktuell informasjon og relevant materiell, blant annet Stopp mobbing gode råd til foreldre n følge opp aktuelle fellestiltak

11 KS vil overfor kommuner og fylkeskommuner n utvikle verktøy for å lette arbeidet for et bedre skolemiljø n oppmuntre til å drive systematisk arbeid for et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø gjennom Skoleeierprisen n inspirere til aktivt forebyggende arbeid gjennom Bergenskonferansen og KS' utdanningskonferanser n gjennom vårt arbeid med arbeidsgiverutvikling og program for folkevalgte ta opp betydningen av godt arbeidsmiljø for alle og det kommunale ansvaret som ligger til grunn for å lykkes med dette n følge opp aktuelle fellestiltak 11 Utdanningsforbundet vil overfor styrere, skoleledere og lærere n arbeide videre med å utvikle profesjonsidealer for pedagoger n oppfordre til å bruke heftet Samarbeid mellom skole og hjem n oppfordre til å bruke programmet Mangfold og Dialog (MOD) mot mobbing og de øvrige MOD-programmene n spre informasjon om Utdanningsforbundets utviklingsprosjekt Lokalt arbeid mot mobbing n følge opp aktuelle fellestiltak

12 Postboks 8119 Dep., 0032 Oslo Tlf.: E-post: Nettadresse: Postboks 8036 Dep., 0030 Oslo Tlf.: E-post: Nettadresse: Postboks 2924, 0608 Oslo Tlf.: E-post: Nettadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf.: e-post: Nettadresse: Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Tlf.: E-post: Nettadresse : Postboks 8199 Dep., 0030 Oslo Tlf.: E-post: post@fug.no Nettadresse: design og trykk : 0605 :