KONKURRANSEREGLEMENT FOR VOLTIGE (KR VII)

Transkript

1 KONKURRANSEREGLEMENT FOR VOLTIGE (KR VII) 2014 Norges Rytterforbund NRYF

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM VOLTIGE 710 Hensikt og generelle prinsipper Voltigører Reservevoltigør Longøren Voltigehester Oppløfter... 4 KAP 2 VOLTIGESTEVNER 720 Stevnekategorier Konkurransetyper Klasser, voltigeprogram Forutsetninger for deltagelse kvalifikasjon Påmelding, starterklæring og startrekkefølge Antrekk Voltigehestens utstyr Voltigetønne Premiering... 8 KAP 3 TEKNISKE OG ORGANISATORISKE KRAV VED STEVNER 730 Konkurransebaner Oppvarmingsbaner Adgang til banen, innløping med mer Organisatoriske og øvrige tekniske krav KAP 4 KONKURRANSEN 740 Gangart og voltestørrelse, oppløfter Halthet og ikke konkurransemessig skikk Inn- og utløping, hilsning Start og avslutning Fall og styrt Ikke tillatt hjelp Musikk Pause mellom omgangene Signalgivning Tidtaking KAP 5 PROGRAMMENE 750 Generelt om programmene Spesielle bestemmelser for individuell konkurranse A-program for tropp A-program individuell konkurranse B-program for tropp og individuell konkurranse C-program for tropp og individuell konkurranse D-program for tropp og individuell konkurranse

4 757 E-program for tropp, par eller individuell konkurranse FEI-program for par (pas-de-deux) FEI-program 3* KAP 6 ØVELSENE 760 Generelt om de obligatoriske øvelsene Opphopp Avgang og avsprang Grunnsits Fane Mølle Sving Saksen Stående, knestående Flanke KAP 7 BEDØMMELSEN 770 Karaktergivning A-program for tropp A-program - individuell konkurranse B-program for tropp og individuell konkurranse C-program for tropp og individuell konkurranse D-program for tropp og individuell konkurranse E-program FEI-program for par (pas-de-deux) FEI-program... 3* KAP 8 OVERDOMMER, DOMMERE OG STEWARD 780 Overdommer Dommernes antall og plassering, hoveddommer Steward KAP 9 NORGESMESTERSKAP 790 Generelt Norgesmesterskap i voltige Utgår Tillegg 1 Voltigehestens utstyr Tillegg 2 Skisse med mål over bane Tillegg 3 Tidsintervaller Tillegg 4 Dommerprotokoller Tillegg 5 Skisser av obligatoriske øvelser

5 KAP 1 GENERELT OM VOLTIGE 710 Hensikt og generelle prinsipper Voltige i sin klassiske form er turn til hest i galopp, der voltigøren(e) utfører gymnastiske øvelser i harmoni med hestens bevegelser og den ledsagende musikken. 711 Voltigører 1. Aldersgrenser for tropp a) Voltigør kan delta troppsprogram f.o.m. det kalenderår han fyller 10 år. b) For D-program uten rangering er det ingen nedre aldersgrense. For D-program med rangering kan voltigør delta f.o.m. det kalenderåret han fyller 10 år. c) For mesterskap er nedre aldersgrense f.o.m. det kalenderår voltigøren fyller 13 år (jfr. KR I 122). d) Det er ingen øvre aldersgrense for troppkonkurranse. 2. Aldersgrenser for individuelle voltigører a) Voltigør kan delta i A-program for individuell konkurranse f.o.m. det kalenderåret han fyller 13 år. b) Voltigør kan delta i B-program for individuell konkurranse f.o.m. det kalenderåret han fyller 12 år. c) Voltigør kan delta i C-program for individuell konkurranse f.o.m. det kalenderåret han fyller 11 år. d) Det er ingen øvre aldersgrense for individuell konkurranse. 3. Aldersgrenser i E-program I E-program uten rangering er det ingen nedre eller øvre aldersgrense. I E-program med rangering kan voltigør delta f.o.m. det kalenderåret han fyller 10 år. Det er ingen øvre aldersgrense. 712 Reservevoltigør 1. I troppkonkurranse kan troppen ha med en reservevoltigør. Reserven må være påmeldt sammen med troppen og komme inn på banen for å hilse sammen med resten av troppen. 2. Dersom en voltigør i troppkonkurranse ikke kan fortsette oppvisningen pga. skade, kan han umiddelbart erstattes av reservevoltigøren. Reserven må da fullføre konkurransen. Hoveddommer kan kreve en attest på skade etter avsluttet konkurranse. 3. En voltigør kan fritt byttes ut med reservevoltigøren etter første omgang (dvs. obligatorisk program) eller etter 1. avdeling. Reserven starter da på plassen til den voltigøren han erstatter, og må fullføre hele konkurransen

6 713 Longøren 1. Longøren er en del av troppen. Longøren skal delta på premieseremoni og mottar eventuelle sløyfer, premier og mesterskapsmedaljer på lik linje med voltigøren(e). Se KR I Longøren behøver ikke å komme fra samme klubb som voltigørene. 3. Det kan meldes én reservelongør for hver longør. Fra starterklæringsfristen er ute og gjennom hele stevnet kan hovedlongøren bare erstattes med påmeldt reservelongør. 4. Longør kan delta i galoppklasser f.o.m. det kalenderåret han fyller 18 år og i skrittklasser f.o.m. det kalenderår han fyller 16 år. For å longere A- eller B-klasser for tropp eller A-klasser for individuelle må longøren ha bestått minimum ett longørkurs. 714 Voltigehester 1. I skrittklasser kan en voltigehest delta fra det året den fyller 5 år. I andre klasser, samt i mesterskap, kan den delta fra det året den fyller 6 år. 2. For hver ekvipasje kan det meldes én reservehest pr klasse. Hovedhesten kan bare skiftes ut med reservehesten, og bare før klassen har startet. Dersom hovedhesten blir skadet, kan denne likevel skiftes ut med reservehesten også mellom hver omgang/avdeling. Veterinærattest som viser at hesten var skadet på det aktuelle tidspunkt, kan kreves fremlagt senest tre dager etter avsluttet stevne 3. Det obligatoriske programmet og kür-programmet må utføres på samme hest. 4. Flere voltigører, også fra ulike klubber, kan bruke samme hest. Hesten kan på samme dag gå med maksimum - to firemannstropper samt to individuelle voltigører, eller - én seksmannstropp samt to individuelle voltigører, eller - seks individuelle voltigører Dersom samme hest starter flere klasser på samme dag, skal det være så lang tid som mulig mellom disse startene. 715 Oppløfter Det kan benyttes oppløfter i E-program, D-program og C-program. Voltigørene kan eventuelt være oppløftere for hverandre. Ellers må oppløfteren være påmeldt sammen med ekvipasjen. Oppløfter som ikke hører til ekvipasjen som voltigør, er ikke en del av ekvipasjen, og rytterlisens kreves ikke. Oppløfter premieres ikke

7 KAP 2 VOLTIGESTEVNER 720 Stevnekategorier Stevnekategoriene for voltigestevner fremgår av KR I 140. For klubbstevner gjelder KR I Tillegg Konkurransetyper 1. Troppkonkurranse a) En voltigetropp består av longøren og et antall voltigører med eventuelt en reservevoltigør, som utfører sin oppvisning med én voltigehest. Det skal dessuten være en troppleder, og eventuelt en oppløfter ( 715). Antall voltigører: A-program 6, B-, C-, D- og E-program 3-6. b) Konkurransen består av to omganger: Ved A-, B-, C- og D-program et obligatorisk program og en kür. I E-program vises bare én omgang i kür. c) Voltigørene i en tropp starter i samme rekkefølge innen troppen i begge omganger og begge avdelinger. 2. Par (pas-de-deux) Paret består av to voltigører av samme eller forskjellig kjønn, som utfører sin oppvisning sammen med longøren og voltigehesten. 3. Individuell konkurranse a) En individuell voltigør utfører sin oppvisning bare sammen med longøren og voltigehesten, og eventuelt en oppløfter ( 715). Konkurransen består av to omganger: Et obligatorisk program og en kür. I E-program vises bare én omgang kür. Kvinnelige og mannlige voltigører kan konkurrere i samme eller forskjellige klasser. b) Et lag av individuelle voltigører består av 3 eller 4 ekvipasjer. De 3 beste regnes med i sluttresultatet. Laget skal ha oppnevnt en lagleder. 722 Klasser, voltigeprogram 1. Det konkurreres i følgende klasser: E-program (LE) På hest og på voltigetønne. Troppkonkurranse og individuell konkurranse D-program (LD) Troppkonkurranse og individuell konkurranse C-program (LC) Troppkonkurranse og individuell konkurranse B-program (Middels) Troppkonkurranse og individuell konkurranse Tilsvarer FEI obligatorisk test 1* A-program (Vanskelig) Troppkonkurranse, individuell konkurranse. Tilsvarer FEI obligatorisk test 2* - 5 -

8 FEI-program for par (pas-de-deux) (Vanskelig) FEI-program med obligatorisk test 3* (Vanskelig) FEI-program, teknisk test (Vanskelig) FEI-program med obligatorisk test 3* settes bare unntaksvis opp på norske stevner. Programmene er nærmere omtalt i Kap Konkurransen arrangeres normalt over én avdeling, men kan også arrangeres over to avdelinger. I troppkonkurranse kan 2. avdeling bestå av bare kür. I individuell konkurranse kan det obligatoriske programmet erstattes med en teknisk test i FEI-program i 2. avdeling. 723 Forutsetninger for deltagelse kvalifikasjon 1. a) Generelle bestemmelser om bl.a. ryttere og hester, herunder ansvarlig person, er gitt i KR I Kap 2. Aldersgrenser for voltigører se 711. b) Generelle bestemmelser om adgang til stevner, bl.a. om rytterlisens og hesteregistrering, rytters plikter, antrekk, reklame m.v. er gitt i KR I Kap. 3. For en voltigetropp har tropplederen de plikter vedrørende hesten som er omtalt i KR I 131. c) Rytterlisens og Grønt kort Det kreves at både longøren og voltigøren(e) har rytterlisens og Grønt kort. Kravet til rytterlisens og Grønt kort følger hovedregelen i KR I med følgende tilpasninger: For E-program og D-program kreves det ikke lisens eller Grønt kort For B- og C-program kreves det grunnlisens For start i A-program i Norge (nasjonale stevner) kreves det hovedlisens For tropp kreves at hver enkelt utøver har tropplisens voltige Longøren må ha egen lisens i hht klassen han skal longere. 2. Generelle bestemmelser om kvalifikasjon er gitt i KR I 126. For å kunne starte B-program må voltigøren, resp. troppen, minst ha oppnådd godkjent resultat i D-program. For å kunne starte A-program må voltigøren, resp. paret eller troppen, minst ha oppnådd godkjent resultat i C-program. Oppnådd godkjent resultat i én avdeling gjelder som godkjent resultat for kvalifisering, så sant avdelingen inneholdt både obligatorisk program og kür. For tropp er det mulig å bytte ut opptil 2 voltigører og likevel beholde kvalifiseringen. 3. Ved troppkonkurranse og konkurranse for par (pas de deux) må alle voltigørene komme fra samme klubb (mens longøren kan komme fra en annen klubb se 713). Blandede tropper med voltigører fra flere klubber kan delta, dersom en av klubbene ikke har nok kvalifiserte voltigører til å stille en tropp. I NM må alle voltigørene i troppen komme fra samme klubb. 4. Utøvere kan delta i både troppkonkurranse, par (pas de deux) og individuell konkurranse samme år, også innen samme stevne, så sant aldersgrensene i pkt. 1 og 2 er overholdt. Hver voltigør kan imidlertid bare inngå i én tropp og/eller ett par på samme stevne

9 724 Påmelding, starterklæring og startrekkefølge 1. Generelle bestemmelser om påmelding og starterklæring fremgår av KR I Egen påmeldingsblankett for voltigestevner skal brukes. 2. Enkeltvoltigører som skal bruke samme hest i samme klasse, skal starte i rekkefølge etter hverandre. Det samme gjelder for hhv par og tropp. 3. Tidsskjema for klassen skal slås opp på stevneplassen senest 1 time før klassens start. 725 Antrekk 1. Voltigørens antrekk må være ufarlig, kroppsnært og passende for hestesport Bruk av drakter ut over dette medfører eliminering. Ved usikkerhet angående antrekk må utøver konferere med overdommeren før klassens start. Smykker og klokker tas av, og langt hår flettes/settes opp. Voltigesko anbefales, men turnsko kan benyttes. I troppkonkurranser må antrekket være enhetlig. Ikke enhetlig antrekk medfører trekk i karakteren for helhetsinntrykk. 2.a) I troppkonkurranser må hvert troppmedlem ha hver sitt individuelle nummer fra nr 1 og oppover. Hvert troppmedlem skal ha en lett synlig nummerlapp, cm stort, med sitt individuelle nummer på høyre arm, høyre ben eller ryggen. Troppen må selv holde individuelle nummerlapper b) Individuelle voltigører må bære en nummerlapp lett synlig på utvendig arm eller ben. Arrangøren skal holde nummerlapper. 3. Longøren bærer ikke turndrakt, men antrekket må harmonisere med troppen. Oppløfter må være antrukket som longøren. 4. Bruk av hjelm er valgfritt, unntatt under vanlig ridning av hesten, der sikkerhetshjelm i hht KR I 135 er påbudt. 726 Voltigehestens utstyr 1. Voltigehesten skal være utstyrt som følger: - hodelag med neserem i hht Tillegg 1.c). Neseremmen må være flat og kun av lær. En liten lapp med saueskinn er tillatt på kryssnesebånd der remmene krysser hverandre. - trinsebitt i hht Tillegg 1.b) - kapsun kan erstatte hodelag med trinsebitt - to innspenningstøyler - voltigepad - voltigegjord med gjordunderlag ("pølse") og bukgjord i hht Tillegg 1.a). Gjordunderlaget skal være like langt som gjorden. - longeline og longeringspisk (teleskoptype) Følgende utstyr er dessuten tillatt: - bandasjer og/eller stryksokker - ørehette og ørepropper - 7 -

10 Martingal eller hjelpetøyler er forbudt. Longelinen må være festet til innerringen på bittet eller direkte til kapsunen (ikke over hodet på hesten eller i ytterringen på bittet). 2. Voltigepad Voltigepad må ha følgende mål: - maks 80 cm lang bakover fra bakkanten av voltigegjorden - maks 25 cm lang forover fra forkanten av voltigegjorden - maks 90 cm bred - maks 3 cm tykk inkludert trekk - maks 1,10 m total lengde "Gele-pad" er tillatt. Alt annet hjelpeutstyr er forbudt. 3. Bruk av alt annet slags utstyr og utstyr festet på noen annen måte enn beskrevet ovenfor, medfører eliminering. 4. I FEI-program kan voltigegjord og voltigepad byttes ut mellom det obligatoriske programmet og kür-programmet, og mellom 1. og 2. avdeling. 5. På oppvarmingsbanen er hjelpetøyler tillatt. 6. På oppvarmingsbanen er det tillatt å arbeide hesten under rytter. Kravet til ridehjelm, sporer og pisk i KR I samt gjelder. 727 Voltigetønne 1. Voltigetønnen er en viktig del av treningsutstyret, som gir mulighet til å innøve øvelsene før de utføres på hesten. Voltigetønne brukes også til konkurranse i E-program. 2. En voltigetønne kan f.eks. lages av et helt og et halvt standard 250 liters fat og skal være utformet som følger: a) Kroppen består av en ca 130 cm lang sylinder med en diameter på ca 55 cm. b) Håndtakene består av runde 4/8"-3/4" rør eller metallstenger, formet til halve ringer med en indre diameter på 15 cm og med 7,5 cm lange ben, slik at den innvendige høyden blir 15 cm. Håndtakene er sveiset fast 1/3 fra tønnens forkant, med 15 cm avstand mellom dem, og heller forover i en vinkel på 35 o. Alternativt brukes en voltigegjord. c) Bena må gi god nok stabilitet til å tåle kraftige bevegelser, uten å hindre voltigøren, og må ikke stikke utenfor tønnens bredde. Toppen av tønnen skal være 120 cm over gulvet/bakken. d) Voltigepaden kan bestå av to eller tre lag med tepper, eller et lag med skumgummi, som dekker hele tønnen og gir en jevn, stoppet overflate. Utenpå ligger et trekk av lær, skai/plast eller kraftig stoff. e) Underlaget består innendørs av turnmatter, utendørs av vanlig ridebanebunn. 728 Premiering 1. Det premieres etter bestemmelsene i KR I

11 2. Alle voltigører som ikke blir plassert, skal ha en deltakerrosett og/eller en liten gavepremie. 3. Det deles ut premie for beste hest i galoppklassene på stevnet, i hht hestekarakter på dommerprotokollene

12 KAP 3 TEKNISKE OG ORGANISATORISKE KRAV VED STEVNER 730 Konkurransebaner Konkurransebanen må være minst 20 x 25 m stor og avgrenset mot publikum med vant, gjerde eller rail. Underlaget må være mykt med svikt. Innendørs må høyden under taket være minst 5 m. Midten av longeringsvolten bør være markert med et synlig merke. Publikum må være minst 11 m fra sentrum av longeringsvolten og i god avstand fra dommerne. Se Tillegg 2. Dommerne anbefales plassert på en platting cm over bakken og i god avstand fra publikum. 731 Oppvarmingsbaner 1. Det skal være oppvarmingsbaner. Disse skal fylle samme krav som konkurransebanen, men bør være store nok til å gi plass til minst 3 longeringsvolter samtidig. 2. Ved større stevner og mesterskap bør det i tillegg være en egen oppvarmingsbane for ridning. 732 Adgang til banen, innløping mm 1. Etter at voltigebanen er satt i stand til konkurransen, kan ikke deltagerne gå inn på banen med hest før klassen starter, og banen skal være stengt. 2. Under konkurransen skal porten inn til banen være stengt og kun åpnes når hoveddommeren gir signal for innløping og når ekvipasjen skal forlate banen etter avsluttet program. 3. Etter tur oppholder de startende seg utenfor banen klar til innløping så snart startsignal blir gitt. Ekvipasjer som ikke er kommet inn på banen innen 60 sekunder etter at signal er gitt, blir eliminert. Starttid i følge oppsatt tidsskjema skal gjelde. 733 Organisatoriske og øvrige tekniske krav 1. Generelle bestemmelser for stevner fremgår av KR I Kap Det skal ved voltigestevner være følgende personell: a) dommere i h.h.t b) skriver til hver dommertidtager c) steward d) person for oppsetting av startliste e) personell for innsamling av protokoller og utregning av resultater (med nødvendig utstyr) f) personell til betjening av musikkanlegg g) personell til raking av banen h) personell med ansvar for oppvarmingsbanen(e) i) portvakt 3. Ved voltigestevner skal det foreligge følgende: a) bord med stoler for dommerne og skriverne b) pledd til beskyttelse mot kulde c) godt med skrivesaker

13 d) dommerprotokoller ferdig utfylt e) tidtagningsur hos hoveddommer f) tavle for startlister og resultatlister g) startliste ved oppvarmingsbane og hos hver dommer h) bjelle for signalgivning i) høyttaleranlegg med CD-spiller j) eventuelt voltigetønne

14 KAP 4 KONKURRANSEN 740 Gangart og voltestørrelse, oppløfter 1. I E-program og D-program er gangarten skritt. I C-program for tropp er gangarten skritt i kür. I alle andre klasser er gangarten galopp. Alle øvelser må utføres med hesten i riktig galopp (ikke kontragalopp). Før oppvisningen starter, må hesten vises i trav minst en runde på volten. Hesten skal ikke settes i galopp før dommeren gir klarsignal for start. 2. Under utførelsen av programmet skal hesten gå på en volte med 15 m i diameter. I D- og C- program kan diameteren være 13 til 15 m. Samme diameter må holdes gjennom hele programmet. I B- og C-program tropp og individuelt, D-program tropp og E-program er det valgfritt å starte til høyre eller venstre. Det samme gjelder for FEI-program tropp, par (pas-de-deux) og individuelt med unntak for mesterskap, hvor utførelsen skal være til venstre i alle omganger. Det kan ikke byttes hånd under utførelsen av programmet. 3. Oppløfters plassering er bak longøren, unntatt under oppløft. 741 Halthet og ikke konkurransemessig skikk Dersom hoveddommeren finner at en hest viser tydelig halthet, som ikke kan oppfattes som en mer eller mindre tilfeldig urenhet i gangen, skal ekvipasjen elimineres. Det samme gjelder om hesten viser seg å ikke være i konkurransemessig skikk. Hoveddommeren avbryter på en vennlig, men bestemt måte oppvisningen og ber ekvipasjen forlate banen. Denne beslutningen kan ikke ankes. 742 Inn- og utløping, hilsning Når hoveddommeren gir signal, må ekvipasjen komme inn på banen og hilse innen 60 sekunder. Både voltigør(er), longør og eventuell oppløfter skal hilse. Individuelle voltigører som bruker samme hest, løper inn og hilser samtidig, mens de voltigørene som ikke skal starte med det samme, løper ut igjen og venter samlet utenfor sirkelen i påvente av sin tur. Dette gjelder for både troppvoltigører og individuelle voltigører. Voltigøren(e) bestemmer selv hvordan han/de skal komme inn på og forlate banen og hvordan hilsning før og etter oppvisningen skal utføres, men dette må foregå uten show-effekter. Hoveddommeren skal hilse tilbake. Musikk under inn- og utgang er tillatt hvis ikke hoveddommeren bestemmer noe annet. 743 Start og avslutning Ekvipasjen har startet i det voltigøren(e) hilser før første omgang i første avdeling og avslutter i det voltigøren(e) har hilst etter å ha fullført siste omgang i siste avdeling. Første voltigør må påbegynne første øvelse innen 60 sek etter gitt startsignal

15 744 Fall og styrt Individuell konkurranse: Enhver berøring av bakken som ikke er foreskrevet, regnes som fall. Ved fall under det obligatoriske programmet må oppvisningen fortsette innen 30 sek. med nytt Opphopp og neste obligatoriske øvelse. Ved fall under kür må oppvisningen fortsette innen 30 sek etter at signal for fall er gitt. Ved styrt blir ekvipasjen eliminert, og hesten får ikke brukes igjen under stevnet uten mønstring og godkjenning av overdommer. 745 Ikke tillatt hjelp Ekvipasjen får ikke motta hjelp etter at den har startet, uavhengig av om utøverne har bedt om det eller ikke. Ved fall eller styrt eller uforutsette problemer med utstyret, der hoveddommeren avbryter oppvisningen, er det likevel tillatt å motta hjelp til å fange inn hesten, ta hånd om utøvere samt rette på bekledning og hestens utrustning. Overtredelse av forbudet mot ikke tillatt hjelp medfører eliminering. 746 Musikk 1. For FEI-programmene skal både obligatorisk program og kür utføres til musikk. Også for andre program anbefales musikk. Musikk skal være innspilt på CD hvis ikke annet medium er angitt i stevneinvitasjonen. Musikken kan sendes sammen med påmeldingen eller leveres direkte til arrangøren. Arrangøren må ha mottatt musikken senest 1 time før første klasse starter. 2. Voltigøren(e) er selv ansvarlig for at musikken er i orden (riktig musikk, godt merket, klar til avspilling m.m.). Både CD og cover skal være merket med klasse, utøvernavn, obligatorisk/kür og spornummer. Kun rene tekniske feil i forbindelse med avspillingen kan lastes arrangøren. Dersom musikken svikter, avgjør hoveddommer om ekvipasjen skal stoppes og vente til feilen kan rettes, eller om ekvipasjen skal fortsette uten musikk. 747 Pause mellom omgangene I A-program må det være en pause på minst 1 time mellom det obligatoriske programmet og kür. I B-program er det anledning til å starte de to omgangene fortløpende dersom dette er mest hensiktsmessig. I D-program individuelt og C-program starter voltigøren(e) de to omgangene fortløpende, men må vente på nytt signal fra dommer for å starte andre omgang. I D-program tropp er det naturlig med et opphold mellom omgangene for å skifte fra omgang en på hest til omgang to på tønne

16 748 Signalgivning Til signalgivning brukes en stor bjelle, ikke fløyte. Hoveddommeren gir signal i følgende tilfeller: 1. Signal til ekvipasjen om å komme inn på banen. 2. Signal for å starte det obligatoriske programmet og kür. For individuell konkurranse gjelder: Dersom mer enn én voltigør bruker samme hest, gis det bare signal til første utøver til å starte det obligatoriske programmet. Neste utøver begynner sin oppvisning straks den forrige har hoppet ned uten å vente på nytt signal. I kür får hver voltigør nytt signal. 3. Ved utløp av maksimumstiden. 4. For å stoppe utøveren eller oppvisningen ved uforutsette hendelser som krever reparasjon eller justering av utstyr, eller andre situasjoner som krever øyeblikkelig oppmerksomhet. 5. For å sette i gang oppvisningen igjen etter et avbrudd. Oppvisningen må fortsette innen 30 sekunder etter at signal er gitt. 6. For å stoppe tiden ved fall der voltigøren har landet på annen måte enn på begge føtter og ikke er i stand til å fortsette med det samme eller vende tilbake til oppstilling sammen med resten av troppen. 749 Tidtaking 1. For det obligatoriske programmet starter tidtakingen i det (den første) voltigøren berører bøylene. Den slutter i det (den siste) voltigøren lander etter siste øvelse i blokk to. 2. For kür starter tidtakingen i det (den første) voltigøren berører bøylene og slutter i det maksimumstiden går ut. 3. Dersom hoveddommeren av en eller annen grunn gir signal til å avbryte oppvisningen, stoppes klokken. Klokken startes igjen i det voltigøren berører bøylene etter å ha fått signal om å fortsette

17 KAP 5 - PROGRAMMENE 750 Generelt om programmene 1. Generell beskrivelse Som hovedregel går et program over to omganger. Første omgang går i et obligatorisk program i 1 eller 2 blokker, mens andre omgang går i kür. FEIs program for pas-de-deux går over to omganger i kür. E-program går i bare en omgang med kür. Med unntak for show-klasse er det ikke tillatt å utføre gymnastiske øvelser eller dans på bakken. 2. Obligatorisk program Det obligatoriske programmet består av gitt antall faste øvelser, som vises i en fast rekkefølge. Voltigøren skal vise at han behersker grunnelementene i voltige og et utvalg av statiske og dynamiske øvelser. Øvelsene er nærmere beskrevet i Kap Kür a) I kür kan voltigørene vise sitt artisteri. De kan planlegge et originalt program bygget over sine egne ferdigheter, ideer og spesialiteter i enkle, doble og tredoble selvvalgte øvelser. Et kür-program skal være satt sammen av øvelser og overganger med en interessant innledning, flere høydepunkter og en interessant avslutning. b) En kür består av statiske og dynamiske øvelser, som bedømmes etter vanskelighetsgrad, komposisjon, utførelse og dessuten hesten og generelt inntrykk. c) Øvelsene er gruppert i 4 vanskelighetsgrader. For å regnes med under vanskelighetsgrad, må en statisk øvelse holdes i minst 3 galoppslag. En dynamisk øvelse kan bare regnes med under vanskelighetsgrad hvis voltigørenes tyngdepunkt forflyttes i en annen retning enn tyngdekraftens. d) Under komposisjon bedømmes variasjon i utvalget av øvelser, variasjon i voltigørens posisjon på hesten, om øvelser og overganger er tilpasset hesten og i harmoni med hesten, koreografi, tolking og bruk av musikken, kreativitet og originalitet. e) Under utførelse bedømmes kvaliteten i voltigøren(e)s utførelse av øvelsene og harmonien med hesten. f) En liste over mulige øvelser og deres relative vanskelighetsgrad er å finne i FEIs "Guidelines for Judges". 4. Teknisk test a) Teknisk test består av 5 tekniske øvelser og fritt valgte øvelser satt sammen til et program. De tekniske øvelsene er i følgende kategorier: balanse, timing/ rytme, styrke, spenst og harmoni. b) FEI bestemmer året før VM hvilke øvelser som skal bruke i kommende toårsperiode. c) De tekniske øvelsene vises i valgfri rekkefølge. En teknisk øvelse kan gjentas senere i programmet uten fradrag. Andre gang øvelses vises, settes det karakter, men første visning av øvelsen teller i utførelse og komposisjon. Hvis en teknisk øvelse ikke blir vist, får den karakteren 0. d) Maksimumstiden er 1 minutt

18 5. Hesten a) Puss og utstyr Hesten skal være velpusset. Manen kan være flettet. Alt utstyr skal være korrekt tilpasset. Hesten skal være korrekt innspent med nakken som høyeste punkt og nesen foran loddplanet. b) Bevegelser og lydighet Hesten skal bevege seg i en løsgjort og balansert arbeidsgalopp med smidig og regelmessige gang, samt god bydning og selvbæring. Den skal være lydig, bøyd til innvendig side og med stabil kontakt på longelinen. Den skal la seg styre av korrekte og knapt synlige hjelpere. 751 Spesielle bestemmelser for individuell konkurranse 1. Under oppvisningen må ingen annen enn voltigøren og longøren, og eventuelt oppløfter der dette er tillatt, befinne seg inne i voltigevolten. 2. Flere deltagere på samme hest a) Alle voltigører som bruker samme hest, kommer inn på banen sammen. b) Alle voltigørene utfører det obligatoriske programmet rett etter hverandre uten å vente på startsignal. Voltigørene utfører det obligatoriske programmet og kür i samme rekkefølge. c) Neste voltigør må ikke komme inn på voltigevolten før forrige voltigør har fullført sin siste Avgang. Overtredelse av dette medfører eliminering av innkommende voltigør. 752 A-program for tropp 1. Obligatorisk program Programmet består av 8 øvelser, som vises i en fast rekkefølge. 1. Opphopp 2. Grunnsits 3. Fane 4. Mølle 5. Saks første del 6. Saks andre del 7. Stående 8. Avsprang til innsiden 2. Kür Hver voltigør må vise minst én øvelse i kür-programmet Det kan ikke være flere enn 3 voltigører samtidig på hesten. Minst 1 av voltigørene må hele tiden være i kontakt med hesten i 2-mannsøvelser og minst 2 voltigører i 3-mannsøvelser. Øvelser hvor disse kravene ikke oppfylles, gir ikke poeng. Bare tropp som har oppnådd 5,0 to ganger med inntil 2 voltigører samtidig på hesten, kan ha 3 voltigører samtidig på hesten. Troppen kan bytte ut inntil 2 troppmedlemmer uten å miste kvalifiseringen. 3. Maksimumstid a) For det obligatoriske programmet er maksimumstiden 7 minutter. b) For kür er maksimumstiden 4 minutter

19 753 A-program individuell konkurranse 1. Obligatorisk program Programmet består av 8 øvelser, som vises i en fast rekkefølge. 1. Opphopp 2. Grunnsits 3. Fane 4. Mølle 5. Saks første del 6 Saks andre del 7. Stående 8. Avsprang til innsiden 2. Kür Se generelt om kür i Maksimumstid a) For det obligatoriske programmet er det ingen maksimumstid. b) For kür er maksimumstiden ett minutt. 754 B-program for tropp og individuell konkurranse 1. Generelt a) B-program består av et obligatorisk program og en kür. b) Maksimumstiden for tropp i obligatorisk er like mange minutter som antall voltigører i troppen. For kür er maksimumstiden 3 minutter. For individuelle voltigører er det ingen maksimumstid i obligatorisk, mens maksimumstiden i kür er 1 minutt. 2. Obligatorisk program Programmet består av 7 øvelser, som vises i en fast rekkefølge. 1. Opphopp 2. Grunnsits 3. Fane 4. Stående 5. En sving med lukkede ben 6. Halv mølle (baklengs) 7. En baklengs sving med åpne ben, etterfulgt av en kvart mølle til innsiden, avgang til innsiden 3. Kür a) Tropp Hver voltigør må vise minst en øvelse i kür-programmet. Det kan være maksimum 6 øvelser med 3 voltigører på hesten samtidig. Bare tropp som har oppnådd 5,0 to ganger med inntil 2 voltigører samtidig på hesten, kan ha 3 voltigører samtidig på hesten. Troppen kan bytte ut inntil 2 troppmedlemmer uten å miste kvalifiseringen. b) Individuelle voltigører Individuelle voltigører skal vise både dynamiske og statiske øvelser. Opphopp og avgang teller

20 755 C-program for tropp og individuell konkurranse 1. Generelt a) C-programmet består av et obligatorisk program og en kür som vises fortløpende. b) Opphopp kan skje i skritt eller galopp og bedømmes ikke. En separat oppløfter skal være med hvis voltigøren(e) skal hoppe opp i skritt. Avgang/avsprang skjer i galopp. c) Maksimumstiden er for tropp 3 min til sammen. Ved individuell konkurranse er det ingen maksimumstid. 2. Obligatorisk program Programmet består av 6 øvelser, som vises i en fast rekkefølge. 1. Grunnsits 2. Fane (ben strekkes før armen) 3. Halv mølle 4. To svinger 5. Knestående med armene utstrekt 6. Avsprang til innsiden 3. Kür a) Tropp Voltigørene utfører en kür i skritt. Maksimumstiden er 3 minutter med maksimum to voltigører på hesten av gangen. b) Individuell konkurranse Voltigøren utfører maksimalt 5 statiske øvelser, som holdes i 3 galoppsprang. Det kan være maksimalt 2 D-øvelser. Øvelsene må være forskjellige for å få karakter for vanskelighetsgrad. 756 D-program for tropp og individuell konkurranse 1. Generelt a) D-programmet for tropp består av et obligatorisk program til hest og et kür-program på tønne. Første omgang vises i skritt til hest på høyre eller venstre hånd. Deretter vises annen omgang som kür på tønne. Maksimaltiden for kür er 3 minutter. Det skal være maksimalt to voltigører på tønnen samtidig. D-programmet for individuell konkurranse består av to omganger i skritt på hest på høyre eller venstre hånd. I kür utfører voltigøren maksimalt 5 statiske øvelser, som holdes i 3 steg. Det kan være maksimalt 2 D-øvelser. Øvelsene må være forskjellige for å få karakter for vanskelighetsgrad. b) Opphopp bedømmes ikke. En separat oppløfter skal være med i troppen. Avgang bedømmes heller ikke. c) Det er ingen maksimumstid i obligatorisk program

21 2. Obligatorisk program Programmet består av 5 øvelser, som vises i en fast rekkefølge. 1. Grunnsits (som C-program) 2. Fane 2 takter i benk, 2 takter med strekt ben 3. Halv mølle 4. To sving 5. Knestående (som C-program) - Avgang (bedømmes ikke) 757 E-program for tropp, par eller individuell konkurranse 1. Generelt a) E-program er rekrutteringsklasser for nybegynnere som kun består av én runde i kür. b) Klassene kan settes opp på tønne eller på hest i skritt, dette må angis i stevneinvitasjonen. 2. Troppkonkurranse a) 3-6 voltigører, maks 2 voltigører på hesten/tønna av gangen. b) Kür-program på maksimalt 3 minutter, uavhengig av antall voltigører 3. Pas-de-deux (parkonkurranse) a) Kür-program på 2 minutter b) Under programmet (mellom opphopp og avgang) må begge voltigørene hele tiden være i kontakt med hesten, bøylene eller hverandre. c) Dersom klassen arrangeres på tønne, kan klassen arrangeres som en showklasse der showeffekter er lov, for eksempel kostymer, pynt, osv. Det er ingen rangering her, men anledning til å kåre beste kostyme. 4. Individuell konkurranse Kür-program på 1 minutt. 758 FEI-program for par (pas-de-deux) 1. Generelt a) FEI-program for par (pas-de-deux) går over én runde i kür med varighet maksimum 2 minutter. b) Under programmet må begge voltigørene hele tiden være i kontakt med hesten, bøylene eller hverandre. Avhopp og opphopp som en del av programmet er tillatt og anbefales. 759 FEI-program 3* 1. Generelt FEI-program med obligatorisk test tilsvarende FEI 3* tilsvarer A-program, men har med flanke som en obligatorisk øvelse i stedet for grunnsits. Programmet settes unntaksvis opp på nasjonale stevner

22 2. Obligatoriske øvelser Programmet består av 8 øvelser, som vises i en fast rekkefølge. 1. Opphopp 2. Fane 3. Mølle 4. Saks første del 5. Saks andre del 6 Stående 7. Flanke første del (tilbake til ridesete) 8. Avsprang til utsiden

23 KAP 6 ØVELSENE 760 Generelt om de obligatoriske øvelsene Hver øvelse skal følge rett etter den foregående. De ulike delene av øvelser som består av mer enn ett element, skal følge straks etter foregående element. Statiske øvelser (Grunnsits, Fane, Knestående og Stående) skal holdes i 4 galoppslag. Se illustrasjoner i Tillegg Opphopp 1. I galopp Hver blokk med øvelser begynner med et Opphopp. Voltigøren springer langs longelinen frem til hestens skulder. På vei mot hesten begynner han å galoppere i takt med hestens forben. Før han griper bøylene, skal voltigørens skuldre og hofter være parallelle med hestens skuldre og overkroppen rett. Etter å ha grepet bøylene, hopper voltigøren frem på samlede ben, så nær hestens innvendige forben som mulig, for å skape energi til opphoppet. Hodet senkes, og høyre ben svinges straks opp så høyt som mulig, mens bekkenet løftes høyere enn hodet med venstre ben strukket nedover. Når bekkenet er høyeste mulige posisjon, senker voltigøren det utstrakte høyrebenet og lander mykt, opprett og midt på skrevs over hesten med loddrett overkropp. 2. I skritt I skritt løftes voltigøren opp av en oppløfter. Grepet i bøylene er som i galopp. Oppløfteren tar tak i voltigørens venstre ben, som er bøyd. Voltigøren hopper selv opp og får kun nødvendig hjelp av oppløfteren. 762 Avgang og avsprang 1. Avgang Fra en stilling overskrevs svinger voltigøren det strake høyre benet over hestens nakke i en høy, vid bue (som en halvsirkel). Overkroppen holdes opprett og nesten loddrett, mens venstre ben holdes strukket nedover og i kontakt med hesten uten å skifte stilling. Hvert håndtak blir sluppet og grepet igjen etter som benet passerer. Når høyre ben peker mot der hestens indre forben treffer marken, løftes og strekkes venstre ben, slik at bena samles uten å nøle på hestens innvendige side. Voltigøren strekker bena nedover og skyver litt fra oppover i det han slipper bøylene. Han lander med nesten samlede ben og løper straks i samme retning som hesten. 2. Avsprang Fra Grunnsits svinger voltigøren seg opp i håndstående for så direkte å skyve fra innover og bakover for innvendig avsprang, og utover og bakover for utvendig avsprang. Landingen er med samlede ben. 763 Grunnsits 1. Mekanikk Voltigøren sitter overskrevs, opprett og midt på hesten rett bak voltigegjorden, med bena strukket nedover og i kontakt med hesten, slik at linjen gjennom skulder, hofte og hæl er loddrett. Voltigørens skuldre er parallell med bøylene. Armene er strukket rett ut til sidene med fingertuppene i øyehøyde. Bena er strukket nedover, og forsiden av knær, ankler og tær danner en rett

24 linje og peker nesten rett forover. Denne statiske øvelsen avsluttes ved å gripe tak i begge bøylene samtidig. 2. Å bedømme Smidigheten (spesielt i midje og hofter) og stillingen. 764 Fane 1. Mekanikk Fra å sitte overskrevs kommer voltigøren opp i knelende stilling på begge ben samtidig og fører straks begge ben diagonalt over hestens rygg. Forsiden av voltigørens knær, ankler og føtter er i kontakt med hestens rygg med vekten fordelt over hele benet fra knær til tær. Hodet holdes oppe med ansiktet forover. Høyre ben og venstre arm løftes samtidig og holdes utstrakt henholdsvis bakover og forover høyere enn voltigørens hode og med foten høyere enn hånden. Høyre hånd holder håndtaket. Skuldrene er rett over bøylene, og hofter og skuldre er parallelle med bakken. Voltigørens kropp tegner en jevn bue fra hånden til foten. Denne statiske øvelsen avsluttes ved å gripe håndtaket med venstre hånd og samtidig strekke begge ben ned for å gli mykt tilbake til å sitte overskrevs. I C-program løftes benet før armen løftes. I D-program løftes bare benet, mens begge hender beholder grepet i bøylene. 2. Å bedømme Balanse og smidighet. 765 Mølle 1. Mekanikk a) Fra å sitte overskrevs utfører voltigøren en full vending på hesteryggen gjennom fire like lange faser. Hvert ben strekkes og føres over hesten i en høy, vid bue (som en halvsirkel). Det motsatte benet holdes rolig, strukket ned og i kontakt med hesten. Overkroppen holdes opprett, midt over hesten og nesten loddrett. Hode og kropp roterer for hver gang benet flyttes. Møllen har fire faser og utføres med fire galoppslag pr. fase. Fase 1: Høyre ben føres over hestens hals. Hver bøyle slippes og gripes igjen etter som benet passerer. Fase 1 slutter med voltigøren sittende vendt inn mot volten og med hodet og skuldrene vendt innover, med bena sammen og i kontakt med hesten. Fase 2: Venstre ben føres over hestens kryss. Hendene skifter grepet i bøylene. Fase 2 slutter med voltigøren sittende overskrevs og baklengs på hesten. Fase 3: Høyre ben føres over hestens kryss. Hendene skifter grepet i bøylene. Fase 3 slutter med voltigøren sittende vendt ut av volten med hodet og skuldrene vendt utover, med bena sammen og i kontakt med hesten. Fase 4: Venstre ben føres over hestens hals. Hver bøyle slippes og gripes igjen etter som benet passerer. Fase 4 slutter med voltigøren sittende overskrevs og vendt forover. Avgang på innvendig side følger straks etter uten å nøle og i løpet av 4 galoppslag

25 b) Halv mølle Halv mølle er en forberedende øvelse til mølle og utføres på samme måte, med følgende faser: Fase 1: Utvendige ben føres over hestens hals slik at voltigøren blir sittende vendt inn mot volten og med hodet og skuldrene vendt innover, med bena sammen og i kontakt med hesten. Fase 2: Utvendige ben føres tilbake over hestens hals til grunnsits med begge hender i bøylene. Fase 3: Innvendige ben føres over hestens hals slik at voltigøren blir sittende vendt ut mot volten og med hodet og skuldrene vendt utover, med bena sammen og i kontakt med hesten. Fase 4: Innvendige ben føres tilbake over hestens hals til grunnsits. 2. Å bedømme Smidighet, luft og presisjon. 766 Sving 1. Mekanikk Sving er en forberedende øvelse til saksen Fra å sitte overskrevs svinger voltigøren de strake bena bakover og oppover for å slå bena sammen over hestens rygg, for deretter å gli mykt ned igjen til å sitte opprett og midt på, overskrevs på hesten. Voltigøren bør komme så nær håndstående som mulig. For å få godkjent (5) kreves det 45 o mellom hest og voltigør. Ved to svinger utføres disse rett etter hverandre uten å slippe taket i bøylene. 2. Å bedømme Høyden og kontrollen 767 Saksen 1. Mekanikk Saksen består av en rotasjon omkring den loddrette kroppsaksen samtidig som bena strekkes ut. Saksen består av to deler, som blir bedømt som to ulike øvelser, og i begge deler er rotasjonen av kroppen avsluttet før voltigøren lander mykt, opprett og midt på, overskrevs på hesten. Første del: Andre del: Fra å sitte over skrevs svinger voltigøren de strake bena bakover og oppover til han når en tilnærmet håndstående stilling med strake armer for å oppnå maksimal høyde. Uten avbrudd i bevegelsen vris hoften mot venstre slik at bena passerer hverandre tett sammen og krysser nær det høyeste punktet. Voltigørens ben beskriver en høy bue med begge bena like langt fra bakken. Første fase avsluttes ved at voltigøren lander mykt, opprett og midt på, baklengs og overskrevs på hesten. Fra å sitte baklengs overskrevs svinger voltigøren de strake bena forover og oppover i det han hever de bøyde hoftene så høyt som mulig. Armene strekkes ut

26 for å oppnå maksimal høyde, og vinkelen mellom armer og kropp er så stor som mulig. Uten avbrudd i bevegelsen vris hoftene mot høyre slik at bena passerer hverandre tett sammen og krysser nær det høyeste punktet. Voltigørens ben beskriver en høy bue med begge bena like langt fra bakken. Den andre fasen avsluttes ved at voltigøren lander mykt, opprett og midt på, forlengs og overskrevs på hesten. 2. Å bedømme Høyden, løftet og kontrollen. 768 Stående, knestående 1. Mekanikk a) Stående Fra å sitte overskrevs kommer voltigøren opp i knelende stilling på begge ben samtidig for så å hoppe direkte og mykt opp på begge føtter. Hodet holdes løftet med blikket rettet fremover. Føttene holdes rolig med vekten likt fordelt over hele fotsålen gjennom hele øvelsen. Bena holdes tett sammen, og føttene peker forover. Bøylene slippes samtidig i det voltigøren reiser seg til full stående stilling med en rett linje gjennom skuldre, hofte og hæl. Armen strekkes straks ut til sidene med fingertuppene i øyehøyde. Den statiske øvelsen avsluttes i det voltigøren tar tak i bøylene samtidig med begge hender. Hodet holdes løftet med blikket rettet fremover, mens voltigøren glir mykt ned med strak ben til han sitter overskrevs på hesten. b) Knestående Fra å sitte overskrevs kommer voltigøren opp i knelende stilling på begge ben. Hodet holdes løftet med blikket rettet fremover. Bena holdes rolig med bena sammen, føttene pekende bakover og vekten likt fordelt over forsiden av leggene og føttene gjennom hele øvelsen. Bøylene slippes samtidig i det voltigøren reiser seg til full knelende stilling med en rett linje gjennom skulder, hofte og kne. Armene strekkes straks ut til sidene med fingertuppene i øyehøyde. Den statiske øvelsen avsluttes i det voltigøren tar tak i bøylene samtidig med begge hender. Hodet holdes løftet med blikket rettet fremover, mens voltigøren glir mykt ned med strak ben til han sitter overskrevs på hesten. 2. Å bedømme Balanse og stilling. 769 Flanke 1. Mekanikk Fra å sitte over skrevs på hesten svinger voltigøren de strake bena oppover og går opp i håndstående med strake armer for å oppnå maksimal høyde. I høyeste stilling bøyes hoftene brått, uten avbrudd i bevegelsen, slik at bena kommer ned i nesten loddrett stilling og det dannes et "spyd" der hoftene et øyeblikk er over voltigegjorden. Voltigøren glir deretter mykt ned i en opprett stilling sittende med begge ben på innsiden, i det han først berører hesten med utsiden av den høyre leggen. Etter utført flanke setter voltigøren seg tilbake til ridesete (over skrevs) på hesten. 2. Å bedømme Løft og kontroll

27 KAP 7 BEDØMMELSEN 770 Karaktergivning 1. De obligatoriske øvelsene, kür-programmet og alment inntrykk karaktersettes i henhold til følgende karakterskala: Utmerket 10 Ikke tilfredsstillende 4 Meget bra 9 Ganske dårlig 3 Bra 8 Dårlig 2 Ganske bra 7 Meget dårlig 1 Tilfredsstillende 6 Ikke utført, eller Godkjent 5 "pga. fradrag" 0 2. Høyeste karakter er 10,0. En desimal er tillatt. 3. Hver enkelt karakter skal skrives ned på dommerskjemaene. Det samme gjelder for vanskelighetsgrad i kür og alle fradrag. 4. Bedømmingskriterier for øvelsene er beskrevet i FEIs "Guidelines for Judges". 5. Bedømming av hest Karakteren for hesten etter følgende kriterier: 1. Galoppkvaliteten (55%) Rytme, løsgjorthet, kontakt, energi/bakbensaktivitet, retthet og samling 2. Voltigeegenskaper (20%) Jevnhet i tempo og voltestørrelse, lydighet, reaksjon på voltigøren(e) 3. Longeringen (15%) Longørens posisjon (posisjon i forhold til hesten, står stille underveis) Korrekt tilpassede innspenningstøyler Bruk av hjelpere (pisk og longeline) 4. Helhetsinntrykk (10%): Innløping og hilsning for longør og hest Presentasjon og kontroll i travrunden Longørens klær og hestens utstyr Voltigøren(es) innløping og hilsning Se for øvrig beskrivelse av bedømming av hest i FEIs "Guidelines for Judges". 771 A-program for tropp 1. Obligatorisk program a) Hver øvelse utført av hver voltigør får en karakter. Alle voltigørene i en tropp må utføre det obligatoriske programmet. For hver øvelse legges karakterene for alle voltigørene sammen. Summen for hver øvelse legges igjen sammen og deles på antall voltigører på troppen. Dessuten gis det en karakter for "Hesten". Sluttresultatet for øvelsene og karakteren for hesten x 2 legges igjen sammen og deles på

28 b) Fradrag for feil Karakteren reduseres med 1 poeng: - for hvert galoppslag mindre enn 4 under øvelsene Grunnsits, Fane, Knestående og Stående. Galoppslagene telles ikke før øvelsen blir vist, og travsteg regnes som manglende galoppslag. - for hver rytmefeil i Møllen - for manglende kneling før Fane eller Stående - for å støtte seg mot hestens hals uten å miste stillingen i Fane - for hver landing (Avgang, Flanke) som ikke utføres med samlede ben. Karakteren reduseres med 2 poeng: - ved å gjenta en obligatorisk øvelse uten å forlate hesten - for å ta nytt tak i bøylene (tap av balanse) under Grunnsits, Fane og Stående - feil rekkefølge av øvelser fulgt av korrekt gjentagelse uten å forlate hesten. Karakteren blir 0: - for hver obligatoriske øvelse som helt eller delvis ikke blir vist - for å forlate hesten under en obligatorisk øvelse uten foreskrevet avgang - for hver obligatorisk øvelse som vises i feil rekkefølge uten å bli rettet - for å gjenta en obligatorisk øvelse 2 ganger - for å ta nytt tak i bøylene 2 ganger - for hver øvelse som helt eller delvis blir vist bare i trav - for å utføre Saksen i feil retning - for øvelser utført av reservevoltigøren uten gyldig grunn 2. Kür a) Det gis 4 karakterer: - Vanskelighetsgrad x 1 - Komposisjon x 2 - Utførelse x 2,5 - Hesten x 1,5 Karakterene legges sammen og deles med 7. b) Utgått maksimumstid Hvis en øvelse påbegynnes rett før utløpet av maksimumstiden, kan øvelsen eller kombinasjonen fullføres. Hvis avgangene følger straks etter uten andre øvelser imellom, blir avgangene inkludert i vurderingen av vanskelighetsgrad, komposisjon og utførelse uten fradrag. Hvis andre øvelser eller kombinasjoner blir påbegynt etter øvelsen eller kombinasjonen som er i gang når signal blir gitt, ut over de avsluttende avgangene, blir det et fradrag på 1 poeng fra karakteren for Komposisjon, og ingen øvelser etter at signal ble gitt, inkludert avgangene, blir regnet med under Vanskelighetsgrad, Komposisjon eller Utførelse. Ingen flere statiske øvelser kan vises etter at signal er gitt. c) Vanskelighetsgrad Bare de 25 øvelsene som har høyest vanskelighetsgrad får poeng som følger: D (difficult) vanskelige øvelser 0,4 poeng M (Medium) middels vanskelige øvelser 0,3 poeng E (easy) lette øvelser 0,1 poeng

29 Det gis ikke poeng for: - gjentagelse av øvelser (se FEIs "Guidelines for Judges") - øvelser fra det obligatoriske programmet d) Komposisjon - Det trekkes 1 poeng dersom det vises øvelser etter at signal for utgått maksimumstid er gitt. - Det trekkes 2 poeng for hver voltigør som ikke utfører minst én øvelse i tillegg til Opphopp. e) Utførelse For hvert fall trekkes det 0,3 poeng, uansett hvor mange voltigører som faller av hesten. Ved alvorlige fall eller fall som har betydning for hestens velferd skal det gjøres et fradrag på 0,5 til 1 poeng for hvert tilfelle. For fall etter Avgang pga. dårlig landing eller dårlig teknikk trekkes ca 0,1 poeng for hvert tilfelle. 3. Sluttresultat a) Sluttsummene for det obligatoriske programmet og for kür legges sammen og deles på to. Resultatet avrundes til 3 desimaler. b) Ved lik poengsum er den troppen vinner som har høyest poengsum for det obligatoriske programmet. c) Ved konkurranser over to avdelinger legges poengsummene for begge avdelinger sammen. Ved lik poengsum er den troppen vinner som har høyest sammenlagt poengsum for begge obligatoriske program. Er poengsummen fremdeles lik, er den troppen som har høyest poengsum for det obligatoriske programmet i annen avdeling vinner. 772 A-program - individuell konkurranse 1. Obligatorisk program a) Hver øvelse får en karakter, i alt 9 karakterer. Dessuten gis en karakter for "Hesten". Karakterene for hver øvelse og karakteren for hesten x 2 legges sammen og deles på 11. b) Fradrag for feil Se b). I tillegg gjelder: Ved fall under en øvelse gis karakteren 0 ikke utført for den aktuelle øvelse. Ved fall mellom to øvelser får bare den følgende øvelsen poeng. Dersom to øvelser vises i omvendt rekkefølge, gis første øvelse karakteren 0. Se også FEIs "Guidelines for Judges". 2. Kür a) Det gis 4 karakterer: - Vanskelighetsgrad x 1 - Komposisjon x 1 - Utførelse x 2 - Hesten x 1 Karakterene legges sammen og deles med

30 b) Vanskelighetsgrad Kürprogrammet må bestå av minst 7 øvelser. De 10 beste øvelsene teller i bedømming av vanskelighetsgraden. Maksimal karakter pr dommer for 10 øvelser er 10,0. Hvis det vises færre øvelser enn det som kreves, blir det ikke gitt karakter for vanskelighetsgrad. I dette tilfellet må dommerne kalles sammen av hoveddommeren. Beslutningen om ikke å gi karakter kan bare tas av hoveddommeren. Det gis følgende poeng for vanskelighetsgrad: R (risk) risikoøvelser 1,3 poeng D (difficult) vanskelige øvelser 0,9 poeng M (medium) middels vanskelige øvelser 0,4poeng E (easy) lette øvelser 0,0 poeng Det gis ikke poeng for: - hver statisk øvelse som holdes mindre enn 3 galoppslag - hver øvelse som påbegynnes etter oppnådd maksimumstid - øvelser fra det obligatoriske programmet - øvelser som ikke utføres i galopp - gjentagelse av øvelser. c) Komposisjon Kriterier: Se FEIs "Guidelines for Judges". Fradrag: Det trekkes 1,0 poeng dersom Avgang ikke er påbegynt innen 3 galoppslag etter at signal for maksimumstid er gitt. d) Utførelse For hver øvelse og overgang trekkes det: - 0,1 0,5 poeng for mindre feil - 0,6 0,9 poeng for middels store feil - 1,0 poeng for store feil Fradrag for fall: - For hvert fall hvor klokken blir stoppet trekkes det 2,0 poeng. For fall hvor klokken ikke blir stoppet trekkes det opp til 2,0 poeng. For fall som påvirker hestens velbefinnende og fall ned på marken, kan det trekkes opp til 2,0 poeng avhengig av alvorlighetsgrad og årsak. - For fall etter siste Avgang trekkes det 0,5 poeng. - Tredje fall medfører eliminering. 3. Teknisk test Det gis totalt 10 karakterer: - En for hver av de 5 gitte øvelsene - Komposisjon x 2 - Utførelse x 1 - Hesten x 2 Totalsummen deles på Sluttresultat a) Poengsummen for det obligatoriske programmet og for kür legges sammen og deles på 2. Resultatet rundes av til 3 desimaler