Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Styret i Dyrøyseminarsenteret KF. Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Styret i Dyrøyseminarsenteret KF Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon. -1-

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 15/15 Referatsak RS 21/15 Tidsbegrenset arbeidsavtale 2013/212 ST 16/15 Driftsorientering IV-2015 Dyrøyseminarsenteret KF 2015/71 ST 17/15 Budsjett Dyrøyseminarsenteret KF 2015/71 ST 18/15 Strategi Dyrøyseminarsenteret KF 2015/71 ST 19/15 Dyrøyseminaret /71 Marit A. Espenes styreleder Innhold Lukket Arkivsaksnr -2-

3 ST15/15Referatsak -3-

4 -4-

5 -5-

6 Dyrøy kommune Den lærende kommune Dyrøyseminarsenteret KF Arkiv: 031 Saksmappe: 2015/71 Saksbehandler: Ragnvald Storvoll Dato: Saksframlegg Driftsorientering IV-2015 Dyrøyseminarsenteret KF Utvalg Utvalgssak Møtedato Styret i Dyrøyseminarsenteret KF 16/ Vedlegg 1 Sluttrapport Stedsuavhengig arbeid 2 Veileder beitebruk i utmark 3 Stillingsannonse prosjektleder fra Saksopplysninger Daglig leder vil med dette gi tilbakemeldinger til styret i Dyrøyseminarsenteret KF om drifta i senteret pr. november Viser for øvrig til driftsorienteringer I/2015, II/2015 og III/2015. Dyrøyseminarsenteret KF har i 2015 hatt en tjenestekjøpsavtale mellom foretaket og Dyrøy kommune. Alle større og mindre oppdrag/oppgaver er gjennomført i henhold til avtalen. «Sammen om en bedre kommune» og oppfølging av HMS prosjektet innenfor PLO tar 0,5 stilling i Fokus er fremdeles å implementere de tiltakene som er initiert tidligere i prosjektet. Prosjektet avsluttes høsten «Byregionprogrammet» Fase 1 ble avsluttet 1. mai, og det ble utarbeidet en samfunnsanalyse på om lag 140 sider til vår oppdragsgiver Lenvik kommune. Denne dannet grunnlaget for søknad om opptak i fase II. Vi har nok brukt større ressurser på dette programmet enn det vi i utgangspunktet tenkte når vi leverte inn tilbud, men det har gitt avkastning, vært en god læringsprosess for foretaket på anbudsrunder og å jobbe med en omfattende samfunnsanalyse, og det har også vært et viktig bidrag til å heve kompetansen. Det ble gitt tilsagn for fase II i slutten av juni, og Dyrøyseminarsenteret KF v/ Ragnvald Storvoll har fått oppdraget med prosjektledelsen i dette programmet fra Dette er et stort oppdrag der flere prosjektledere vil trekkes inn i konkret arbeid. Målet med byregionprogrammet er å styrke samspillet mellom byen og omlandet for å fremme økonomisk vekst i hele regionen. -6-

7 Med bakgrunn i samfunnsanalysen prioriterer byregionprogrammet følgende temaområder i fase II: Tydelig næringsfokus: Det er stort potensial for fremtidig økonomisk vekst i flere næringer i Midt-Troms. Sjømat, forsvar og reiseliv får særskilt fokus i fase 2. I dette ligger også kommunal tilrettelegging for utvikling. Utdanning/kompetanse: Hvordan parre næringslivets behov for arbeidskraft med riktig kompetanse? Hvordan kan Midt-Troms stå sammen om å tilpasse utdanningstilbud til de behovene de regionale vekstnæringene har? Rekrutterings/integreringsstrategier: Hvordan kan Midt-Troms samlet forbedre sitt rekrutterings og integreringsarbeid. Hvordan kan Midt-Troms jobbe bedre sammen med informasjon og omdømmearbeid. I fase 2 skal byregionprogrammet Midt-Troms utarbeide konkrete strategier og gjennomføre tiltak innenfor de temaområder som er prioritert i den helhetlige samfunnsanalysen som alle deltakerkommunene har sluttet seg til. Programmets oppgave kan kort sammenfattes gjennom følgende ligning: Ny kunnskap + ny samhandling = økonomisk vekst Byregionprogrammet skal bidra til å forsterke satsinger i regionen som er igangsatt innenfor de valgte temaområdene. Byregionprogrammet skal samhandle med aktører både i og utenfor regionen gjennom en trippel heliks-modell: Næringsliv, akademia og myndigheter. Byregionprogrammet skal kunne initiere igangsetting av nye delprosjekter som bidrar til byregionprogrammets målsettinger. Byregionprogrammets rolle skal være å fremme økonomisk vekst både i byen og omlandet basert på samspillet. Byregionprogrammet skal bygge videre på muligheter og utfordringer som er avdekket i Samfunnsanalysen. Byregionprogrammet skal ha også ha fokus på nordområdene / internasjonal dimensjon. Bakgrunn er at eksport fra regionalt næringsliv i stor grad er rettet mot utlandet, reiseliv i regionen er en voksende næring med mange internasjonale besøkende og forsvaret har sterkt samhandling over landegrensene. «Samarbeidsprosjekt Villfisk Oppdrettsnæringen» Forprosjektet som ble avsluttet i utgangen av april, endte, som styret kjenner til, i en søknad om hovedprosjekt der mange parter er involvert. Hovedmålet med hovedprosjektet er å medvirke til ei bærekraftig utvikling av bestanden av anadrom laksefisk, noe som igjen kan være med på å sikre både ei bærekraftig villfisknæring og ei bærekraftig havbruksnæring. De fleste kommuner har valgt å støtte prosjektet. I løpet av kort tid vil en ta bestemmelser for å igangsette et stort hovedprosjekt. «Beitebruk i utmark» Dyrøyseminarsenteret KF er innleid som prosjektledelse på beitebruk i utmark på tredje og siste året fra FM Troms/Troms Landbruksfaglige Senter. Vi har utarbeidet forslag til beitebruksplan som skal kunne benyttes av kommunene. Prosjekter avsluttes ved nyttår. -7-

8 Helseprosjekter DSS fikk som kjent tilsagnet på flere oppdrag knyttet til helse, og Karl Johan Olsen jobber med utviklingsprosjekter i USH og Løkta, samt er superbruker i journalsystemet Profil i Sørreisa og Dyrøy. Disse avtalene er nå videreutviklet og pr i dag har prosjektleder helse 50% USH, og 20% Sørreisa. Prosjektleder Katl Johan har i løpet av høsten vært på reise i hele Troms for opplæring i elektronisk pasientjournal. Videre har han deltatt på flere sentrale konferanser/workshoper for tema knyttet til elektroniske journalsystem. HMS- «På bedringens vei»: Mål: Økt nærvær. Økt kompetanse utarbeidelse og iverksettelse av ny turnus 3+3. Turnuskurs/veiledning videreføring. Oppfølging og tilpasning av turnus. Brukerundersøkelse det søkes om nytt prosjekt: «Opptur i lag» Mål: Økt nærvær.økt handlingskompetanse. Dyrøy kommune en helsefremmende arbeidsplass. Kartlegge sykefraværet: ansatte i rød sone (høyt sykefravær) og ansatte i grønn sone (fare for overgang til rød sone). Fokus på helsefremmende oppfølgingssamtaler med ansatte i rød og grønn sone. Heldagsseminar/HMS-Oppturkurs. S@mspill Dyrøys kommune har gjennomført et prosjekt med støtte fra Helsedirektoratet knyttet til barn og unge med sammensatte hjelpebehov psykisk helse og rus. Fokus har vært på å øke kompetansen og samhandling mellom aktørene i hjelpeapparatet og å styrke foreldrerollen for forebygging av barn og unges psykiske helse. Aktivitetssenteret Prosjektleder Nina har skrev søknad og oppfølgingsrapport, og senteret har bidratt til koordinering-/informasjonsmøter med frivillige lag og foreninger. Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom Initiativtaker, søking om såkalt preklasifisering og koordinering og søking på midler for å motvirke barnefattigdom. Dyrøyseminarsenteret KF v/ prosjektleder Kjell Sverre har, sammen med flere aktører, utformet to søknader. Den ene er kalt «Ung og aktiv i Dyrøy», der fokus er på friluftsskole og -aktiviteter og den andre er kalt «En god start på dagen» og retter seg mot skolefrokost på Elvetun skole. Tiltakene skal bidra til økt integrering og å utjevne sosiale forskjeller. Felles for disse søknadene er at tilbudene retter seg særlig til sårbare grupper av barn og unge. Interreg Forprosjekt: Coworking og entrepenørskap Dyrøy har satt stedsuavhengig arbeid på kartet. Vårt kontorhotell var det først som ble etablert i Nord- Norge. Siden er ca 20 nye Coworking-spaces (noen kaller det kontorhotell) etablert. Dyrøyseminarsenteret har jobbet fram et interreg-prosjekt for nordområdene der vi tar dette arbeidet videre. (Se vedlagt søknad) Dyrøyseminarsenteret KF ønsker å etablere et nettverk i nordområdene (primært Norge og Sverige) av coworking-spaces. Målet er en felles nettverksarena der næringsliv, studenter, kultur -8-

9 og offentlig virksomhet og investorer bygger en plattform for innovasjon, stedsutvikling og entrepenørskap som skal gi økt verdiskaping og livskraftige småsamfunn i nordområdene. Tjenestekjøpsavtale Dyrøy kommune På styremøtet i februar ble det fremlagt forslag til avtale mellom Dyrøyseminarsenteret KF og Dyrøy kommune. En del av avtalen for 2015 har vært knyttet opp mot videreføring av kontorhotellet fra senteret første halvår Avtalen innbefattet husleie, oppfølging av studenter og utvikling av felles bookingløsninger for Dyrøy kommune og kompetansesenteret for Stedsuavhengige arbeidsplasser. De fleste av de digitale løsningene er nå på plass. Disse er oversendt Dyrøy kommune, og vil bli implementert etter godkjenning fra kommunen. Det må avklares med Dyrøy kommune hva som skal skje videre med kontorhotellet fra sommeren av. Det har vært kontakt mellom Dyrøyseminarsenteret KF og rådgiver plan og næring om utarbeidelse av saksdokument på dette til kommunestyremøtet Denne saken er ikke kommet til saksbehandling i kommunestyret, og det er knyttet kostnader til dette som Dyrøyseminarsenteret vil kreve dekket utover tjenestekjøpsavtalen. Viser for øvrig til budsjettregulering II/2015. Videre ble det lagt inn to ekstrabestillinger i avtalen; Det ene er oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak 66/14 Boliger i 2 etasje på utleiebygget. Her jobber daglig leder i Dyrøyseminarsenteret KF/nå prosjektleder for å sikre fremdrift i prosjektet, og fungerer som sekretær for Dyrøy boligstiftelse. Kommunereformen er tatt inn i ettertid, og tidligere daglig leder var prosjektleder på «statusbildet» for Dyrøy kommune. Dette har vært en hektisk, men spennende oppgave. Statusbildet ble vedtatt i kommunestyret Karl J Olsen deltok på vegne av kommunen i det regionale arbeidet innenfor helse. Tjenestekjøpsavtalen er i sin helhet oppfylt. Ansatte: Pr i dag er det 4 ansatte på 3,3 stillinger knyttet til senteret. Ansatte og oppgaver pr Ragnvald Storvoll, Daglig leder, 100 % stilling - Personell og økonomiansvar - Overordnet prosjektansvar - Sekretær og saksbehandler for styret - Ansvar for oppfølging av nye/eksisterende samarbeidspartnere. - Salg av tjenester, kundebehandling. - Ansvarlig for oppfølging av tjenestekjøpsavtale med Dyrøy kommune - Foredragsholder og bidragsyter - Foredrag og ansvarlig for eksterne nettverk - Nestleder i Fagrådet / aktør i referansegrupper - Prosjektleder Byregionprogrammet Karl Johan Olsen, Prosjektleder 80 % stilling: -9-

10 - 10 % stilling knyttet til «Dokumentasjon av Helse» ved Undervisningssykehjemmet i Troms - 40 % Stilling knyttet til innomed prosjekter ved undervisningsykehjemmet i Tromsø - 20 % stilling knyttet til superbrukerfunksjon IKT/Helse i Sørreisa Kommune - 10 % stilling knyttet til helseprosjekter i Dyrøyseminarsenteret KF Nina Jørgensen Nikolaisen, prosjektleder 50 % Stilling - 25 % knyttet til sammen om en bedre kommune - 10 % knyttet til HMS prosjekt i PLO - 15 % knyttet til studenter og kontorhotellet i Dyrøy - Vil få ansvar for arbeid i Byregionprogrammet når sammen om en bedre kommune er ferdigstilt. Kjell Sverre Myrvoll, prosjektleder 100 stilling (Jmf kontrakt, ) - Overlapping / kunnskapsdeling med daglig leder o Regnskap, budsjett, saker til styret mv. - Ferdigstilling av rapporter og avslutninger av prosjekter o Stedsuavhengig arbeid, Sammen om en bedre kommune, Beitebruk - Sekretariatsfunksjon for Dyrøy boligstiftelse - Ansvaret for lokalt sekretariat for kommuneplanarbeidet og lederutviklingsprogrammet - Etablering av Dyrøyseminaret Etablering av prosjektet Samarbeid mellom havbruksnæringa og villaksnæringa i Midt- Troms/Sør-Troms - Etablering av struktur og organisasjon i Dyrøy for å kunne søke prosjektmidler Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom Noen eksterne oppdrag i perioden Dyrøyseminarsenteret KF har mange eksterne oppdrag knyttet til prosjekter vi representerer, i tillegg til eksterne roller. Samtidig ønsker vi å ha høg bevissthet om at vi også er et ansikt utad for Dyrøy kommune og en nettverkskobler både til kommunen og regionen. Foredrag Stand Foredrag Foredrag Foredrag Fagrådsmøte Foredrag Prosessledelse Samarbeid Finnsnes /Harstad Eget Midt-Troms arrangement for studenter, 09 09, Driv, Tromsø (Ragnvald) Arbeidslivsdagen, UiT, 10 09, Tromsø (Ragnvald) Forskningsdagene i Midt-Troms, 17 09, Kunnskapsparken Finnsnes. Målgruppe: 3. klassinger vgs i Midt-Troms (til stede 130) (Ragnvald) Yrkes- og utdanningsmessa i Midt-Troms, 21 10, Silsand idrettshall Målgruppe: 10. klassinger med foreldre i Midt-Troms (til stede 300) (Ragnvald) HMS prosjektet "På bedringens vei", 27 10, Oslo. Deltakere: andre kommuner som har gjennomført HMS-prosjekt. Arbeidsmiljølabben 2015 KLP (Nina) Fagrådsmøte sammen med KMD/Distriktssenteret, 05 11, Oslo (Ragnvald) Regionrådet i Midt-Troms, 09 11, Nordavindshagen (Ragnvald) Regionrådet i Ofoten, , Narvik (Ragnvald) Ordførere/næringssjefer/rådmenn og prosjektledere Byregionprogrammet Mulig framtidig satsinger sammen i disse to regionene?16 11, Finnsnes (Ragnvald) -10-

11 Samordningsmøte Alle Byregionprogrammene møter Troms fylke til samordning, 20 11, Tromsø (Ragnvald) Samordningsmøte 5 større prosjekter på BLÅTT (fisk) i Midt-Troms, 24 11, Finnsnes koordinering/samordning (Kjell Sverre / Ragnvald) Foretakets vurdering: Som saksutredningen viser er det stor aktivitet ved Dyrøyseminarsenteret KF. Vi har gjennom de siste årene hatt større prosjekter som har gitt stor grad av forutsigbarhet og sikkerhet rundt foretaket. Utviklingen i 2015 har vært ei omstilling til i større grad å selge tjenester, og også påtatt oss mer fragmenterte oppdrag som trenger en stor grad av oppfølging fra prosjektlederne, men ikke minst fra daglig leder. Dette har vært en krevende, men en helt nødvendig oppgave for å sikre kontinuitet og videreutvikle Dyrøyseminarsenteret KF. På flere måter synliggjør dette et kontinuerlig arbeid, og noen grader et dilemma, for fokus og drift. Nå har vi en del større oppgaver jfr. Byregionprogrammet og innenfor helse. Dette gir sikre inntekter som i sin tur sikrer drifta og kompetansen ved Dyrøyseminarsenteret fremover. Videre bidrar det til mulige koblinger og synergier for Dyrøysamfunnet. Det påligger daglig leder et stort ansvar for å tilpasse utgiftene etter inntektene, og vi må hele tiden forsøke å gjøre driftstilpasninger. Samtidig er det avgjørende å ivareta sentrets mål som intern utviklingsaktør i Dyrøy og eksternt samarbeidsverktøy både i regionen, fylket og resten av landet. Det er utfordringer at flere ansatte har mange sammensatte oppgaver der arbeidsbelastning i perioder blir svært ujevnt fordelt. Dette er i stor grad prosjektets natur, men når en leder flere prosjekt parallelt med at frister for nye satsinger kommer, må ansatte ha stor grad av fleksibilitet. Når daglig leder er prosjektleder i stort program, Byregionprogrammet, vil det i perioder kreve alle ressursene, samtidig som en skal ivareta daglig drift, alle henvendelser og den strategiske ledelsen i foretaket. I visse perioder vil det derfor være avgjørende at en prosjektleder kan bidra i oppgaver til daglig drift. Pr. i dag er det viktig å få på plass en faglig prosjektleder i et langsiktig perspektiv. Stillingen er lyst ut. Vedlegg. Pr i dag vurderes aktiviteten i 2016 i Dyrøyseminarsenteret KF til dreie seg om salg av prosjektledertjenester i Byregionprogrammet, i helseprosjekter, Dyrøyseminaret 2016 og oppfylling av driftsavtalen med Troms fylkeskommue. Daglig leder legger videre til grunn en tjenestekjøpsavtale med Dyrøy kommune på samme nivå som i Samtidig er det endringer også i organisering og oppgaver internt i Dyrøy kommune som åpner for andre typer driftsoppgaver, også i Dyrøyseminarsenteret KF. Det er avgjørende å jobbe strategisk og proaktivt i forhold til prosjektutvikling, nye oppgaver og driftstilpasninger. Daglig leders forslag til vedtak: Styret slutter seg til de betraktninger om drifta i Dyrøyseminarsenteret KF fra daglig leder. Styreleders innstilling: -11-

12 Marit Alvig Espenes styreleder Ragnvald Storvoll daglig leder -12-

13 BOLYST Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid Prosjektets tre faser har bidratt til utvikling av en fysisk modell for etablering av kontorhotell (coworking-space), nasjonal nettside med fagartikler og forskning, samt en digital bookingløsning som er kommersialisert. Disse verktøyene har flere andre tatt i bruk. Stedsuavhengig er etablert som begrep og den nye organiseringen av arbeidsliv og studier brer om seg internasjonalt. Gjennom studiebesøk, seminarer og aktiv publisering er et stort nettverk etablert, spesielt i Nord-Norge. -13-

14 Innhold 1 Innledning Bakgrunn og oppsummering Hvem har prosjektet rettet seg mot? Informasjon og involvering Mål og delmål Organisering Forankring Prosjekteier Prosjektansvarlig og prosjektledelse Om Dyrøyseminarsenteret Resultater og måloppnåelse Infrastruktur og nettverk... 6 Coworking-spaces i Norge... 6 Etablering av nettverk... 7 Nettstedet 7 Kommersialisering av bookingløsning... 8 Kontorhotellet... 8 Servicefunksjon/vertskap/veileder for leietakere og studenter... 9 Samarbeid med biblioteket om studentservice Synlighet og overføringsverdi Forskning Stedsuavhengig på dagsorden Overføringsverdi Profilering og aktiviteter Internasjonalt samarbeid Status Kontorhotell (pr ) Avslutning hva nå?

15 1 Innledning 1.1. Bakgrunn og oppsummering Prosjektet Stedsuavhengige arbeidsplasser startet opp som forprosjekt i 2009 og har gått gjennom tre ulike faser (5 år) med finansiering fra KRD/KMD sin Bolystsatsing, Troms fylkeskommune og Dyrøy kommune. I perioden er det etablert et Nasjonalt kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid. Dette er et virtuelt senter for hele landet med en fysisk base i Dyrøy. Kompetansesenteret deler erfaringer, utvikler verktøy og modeller for kommuner, arbeidsgivere og arbeidstakere som ønsker assistanse ved etablering av stedsuavhengige arbeidsplasser eller studieplasser. Prosjektet sitter på unik erfaring og kompetanse. I tillegg er etablert som kunnskapsbase for vertskommunene, arbeidsgivere og arbeidstakere. Her er dokumentasjon og erfaringer fra stedsuavhengig arbeid (metodikk og sjekklister) samlet. Faginnholdet i nettstedet må vedlikeholdes etter prosjektperioden for å fortsatt være relevant. Kompetansesenteret har bidratt til å systematisere og fremskaffe ny kunnskap og forskning på området; hva skaper arbeidsflyt, produktivitet og tilhørighet. Her har vi erfart at det er viktig å finne balansen mellom digitale hjelpemidler og menneskelige tiltak. Det er avlevert en oppgave på masternivå med tittelen Stedsuavhengig stedsutvikling - en studie av handlingsrom for lokalsamfunnsutvikling, og en stipendiat på doktorgradsnivå følger fortsatt satsinga. I hans doktorgrad står stedsuavhengig tankegang som strategi for stedsutvikling sentralt. Nettverksarbeid mot FoU-miljøer har vært prioritert. Gjennom aktiv formidling, seminarer, studiebesøk og deltakelse på konferanser har kompetansesenteret bidratt til at flere har etablert kontorhoteller/coworking spaces etter modell av Dyrøy. Da vi åpnet i 2012 med begrepet «flyt» som en del av markedsføringsstrategien, var vi de første i nord. Nå er det vel 20 coworking spaces i nord som har viktige funksjoner både i byer og i distrikter, herunder gründerhuset «Flow». Kompetansesenteret er lokalisert i en Læringshage i Dyrøy som i seg selv er en utprøving av virkemidler for stedsuavhengige arbeidere, studenter og forskere. Her knyttes næring og læring tett sammen i et kontormiljø med høyhastighets fiber og fellesfunksjoner. Målet har vært å tilrettelegge for kunnskapsdeling og flere kompetansearbeidsplasser i distriktskommuner i hele landet. Det vet vi at skaper bolyst! 1.2. Hvem har prosjektet rettet seg mot? 1. Enkeltindivider/familier som kan ta jobben med på flyttelasset 2. Arbeidsgivere/bedrifter 3. Kommuner i Norge 4. Kompetansemiljøer/FOU-miljøer/masterstudenter/stipendiater -15-

16 Ikke prioritert rekkefølge 1.3. Informasjon og involvering Gjennom nettstedet Samling av artikler, lenker og publikasjoner om stedsuavhengig arbeid, læring og ledelse. Dialogforum (grupper, forum, blogg). Booking av kontorplass (kontorhotell) via digital bookingløsning som også finnes som app. Gjennom aktiv publisering og annonsering: Magasinet «FLYT» spredt i alle relevante kompetansemiljøer. Produsert og spredt artikler i fagtidsskrifter, media og egne publikasjoner. Reklamekampanjer og annonsering rettet mot ulike målgrupper. Gjennom sosiale medier: Strategisk bruk av sosiale medier. Stedsuavhengig-prosjektet har vært aktiv på bl.a SlideShare, Flickr, Twitter, Facebook, LinkedIN Gjennom deltakelse i nettverk/foredrag: Troms fylkeskommune, KRD/KMD, Innovasjon Norge og andre har ved flere anledninger brukt Dyrøyseminarsenteret i foredrag, i paneler, seminar osv. Deltakelse i fagråd/forskningsgrupper i regi av Distriktssenteret og internasjonal Coworking conference i Barcelona. Gjennom samarbeidspartnere: Eksempelvis Karrieresenteret ved Universitetet i Tromsø som er bindeledd mellom studenter og regionalt arbeidsliv 1.4. Mål og delmål Prosjektet har jobbet etter følgende mål: At flere skal kunne bo og arbeide der de ønsker Prosjektet har jobbet etter følgende delmål: Flere kompetansearbeidsplasser i distrikts-norge. Skape attraktive lokalsamfunn. Kompetanseflyt mellom regioner i landet. Nye arbeids- og læringsformer. Øke bevissthet om reell valgfrihet for bosetting. Økt kunnskap om fjernjobbing og fjernledelse (eliminere eller kompensere for følelsen av avstand) -16-

17 I et nasjonalt perspektiv har følgende vært viktige indikatorer på måloppnåelse: Stabilisere eller øke befolkningen Høy kompetanse til lokalsamfunnene, som også brukes på stedet i frivillig arbeid, lag, organisasjoner Kunnskapsflyt Tydelige gevinster av bredbåndsutbyggingen Andre arbeidsmetoder i kommuneorganisasjonene Andre læringsmetoder i skolen (stedsuavhengige studier/bruk av digitale verktøy), som motvekt mot frafall i videregående skole. Nyetableringer (i attraktive arbeidsmiljø) Kvalitet i tjenesteproduksjonen Skape nye identiteter for distrikts-norge Stolthet Fokus på miljø-/ressursbesparende arbeidsmetoder, spare reisetid/penger Skape et miljø og nettverk rundt de lokale ungdomsforskerne 2 Organisering 2.1. Forankring Hvordan har målene vært forankret i lokale/regionale styringsdokumenter? Målene har vært solid forankret på alle nivå; lokalt i foretak (Dyrøyseminarsenteret KF) og Dyrøy kommune, regionalt i Midt-Troms regionråd og Troms fylkeskommune og nasjonalt. Målene er forankret i Dyrøyseminarsenterets rolle som lokal utviklingsaktør og regional samarbeidspart. Fra vedtektene: «samtidig er vi en pådriver for økt kontakt og utviklingsrettet samarbeid mellom Dyrøysamfunnet og omgivelsene, for eksempel stat, fylkeskommune, FoU-miljøer og næringsliv.» Målene er forankret i Dyrøy kommune som valgte ut tre næringsfyrtårn i forrige periode, derav «Kompetansesenteret for stedsuavhengig arbeid». I vedtaket står det: «Et viktig mål er å senke terskelen for arbeidsgiver og arbeidstaker til å prøve flytting av jobb. Dette senteret trenger forutsigbarhet og legitimitet, det bør forankres i noe mer varig enn en prosjektorganisasjon slik at man har trygge rammer for å prøve ut modeller.» Målene er også forankret i Midt-Troms regionråd (åtte kommuner) som «felles satsingsprosjekt for regionen». Målene er forankret i fylkesrådet i Troms sin tiltredelseserklæring fra desember 2009, der de sier at «fylkesrådet vil arbeide for å frigjøre ressurser til nye måter å jobbe på», og videre: «må den videregående skolen også gjennom omstilling og fornying», samt i betoning av viktigheten av desentralisert struktur, der også kunnskapsparker og studiesentre holdes fram. -17-

18 Forankret i NOU 2011:3 «Kompetansearbeidsplasser, drivkraft for vekst i hele landet» Prosjekteier Dyrøy kommune, som har etablert «Læringshagen» med kontorhotell i eget utleiebygg 2.3. Prosjektansvarlig og prosjektledelse Dyrøyseminarsenteret KF, som har hatt flere prosjektledere 2.4. Om Dyrøyseminarsenteret Dyrøyseminarsenteret har siden 1997 vært en regional utviklingsaktør, med Dyrøyseminaret som nasjonal arena for småsamfunnssatsing. Gjennom mange år har vi synliggjort resultater fra utviklingsprogrammer og prosjekter. Senteret har siden 2010 hatt en fylkeskommunal status på linje med næringshagene, med særlig ansvar for læring, inspirasjon og erfaringsdeling. De siste årene har vi bygget opp under begrepet Digitale Dyrøy gjennom etablering av det største digitale senteret i Nord- Norge (utenom UiT). Vi har sterkt fokus på digitale verktøy i læring og næring. 3 Resultater og måloppnåelse 3.1. Infrastruktur og nettverk Ny teknologi, høyhastighets bredbånd og annen organisering av arbeidslivet, har åpnet for at det mulig å løse en rekke arbeidsoppgaver stedsuavhengig. Parallelt med denne utviklingen har behovet for alternative, fleksible arbeidsplasser økt. Det første «Coworking space» som vi kjenner det i dag, ble startet opp i San Francisco av Brad Neuberg og Chris Messina i Bevegelsen har siden vokst mye. Coworking-spaces i Norge Coworking-spaces var ved oppstart av prosjektet Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid (2009) fremmed i Norge, men mange etableringer har skjedd i løpet av disse årene. I mange av våre større byer er det de siste fem årene etablert coworking-spaces, Digs i Trondheim (november 2013) og Flow i Tromsø (mai 2014) og flere coworking-spaces er etablert i Oslo, Mesh, 657OSLO og CoworkingOslo. -18-

19 Gjennom prosjektet Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid ble kontorhotellet (coworking-space) i Dyrøy åpnet i februar 2012, både som en modell og utgangspunkt for inspirasjon og læring. Dette var det første coworking-space i Nord-Norge. Gjennom prosjektet har prosjektledelsen møtt mange miljø, inspirert og bidratt i etableringer av nye coworking-spaces, primært i Nord-Norge. Nærmere 20 coworkingspaces har sett dagens lys etter dette. Kjært barn har mange navn; kontorhotell, coworking-space, hub, gründerrom, inkubator og entreprenør. Forskjellige navn brukes da også om enhetene for fleksible arbeidsfellesskap som er etablert (eller under etablering) i Nordland, Troms og Finnmark. Eksempler kan være Flow (Tromsø, mai 2014), Verk Hub (Hammerfest), Kontorhotell (Bardu, Dyrøy, Salangen m. fl.), Eventyrhuset (Bø, juni 2013), Arbeidskontoret (Kabelvåg), Prosjektrom/Gründerverksted (Digermulen, juni 2015), Trevarefabrikken (Henningsvær, åpnes 2016) mv. Her samles studenter, hyttefolk, grûndere og arbeidstakere i heterogene arbeids- og læringsmiljø som kan vise seg viktig i relasjon til mobilitet og steder som gjenoppdages. Etablering av nettverk Siden 2010 har det vært Coworking-konferanser der en etablerer sterkere nettverk mellom land, kontinent og også nå som ei videreføring av stedsuavhengige arbeidsplasser i nordområdene. Coworking Europe (konferanser) ble avholdt for første gang i 2010, i år (2015), gjennomføres den første Coworking Africa og i forlengelse av Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid, etableres et nettverk i nord, Coworking North (Nord-Norge og Nord-Sverige i første omgang, det søkes interreg-midler), der det tas sikte på oppstart i I Troms ønsker Troms fylkeskommune å satse videre med etableringer av flere stedsuavhengige enheter. Salangen kommune går nå i gang med ei satsing inspirert av modellen i Dyrøy. Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid har ikke bare vært et prosjekt, men har vist seg som en modell som videreføres og gir ny utvikling flere steder. Nettstedet Nettstedet www,stedsuavhengig.no har i løpet av prosjektperioden blitt det foretrukne sted for informasjons- og erfaringsutveksling omkring stedsuavhengig arbeid. Nettstedet har et tilhørende Facebookside. Nettstedets aktualitet vil raskt kunne forringes om man ikke jobber aktivt med produksjon og deling av innholdet. Nettstedet har potensial for kommersialisering, om man skulle velge en slik vei videre. Dyrøyseminarsenteret vil med bakgrunn i sin regionale og nasjonale rolle, kunne ivareta flere oppgaver i det videre arbeidet. Dyrøyseminarsenteret leder i dag Kompetansesenteret for stedsuavhengig arbeid. -19-

20 I april 2014 ble nettstedet utvidet med en egen side om forsking rundt temaet. ( Kommersialisering av bookingløsning I avslutningsfasen på prosjektet har vi på grunn av interessen fra omgivelsene valgt å sette inn ressurser på å videreutvikle bookingløsningen. Systemet vil også etter at prosjektet er avsluttet, bli videreutviklet og tilbudt til også andre brukere, men med en link inn mot Stedsuavhengig. Bookingsystemet er utviklet av Dyrøyseminarsenteret KF og er laget som et eget program i regi av Stedsuavhengig-prosjektet. Det ble i utgangspunktet etablert som et verktøy for å organisere og dokumentere bruken av kontorhotellet. I første rekke var det bare tilrettelagt for kontorhotellet i Brøstadbotn, men etterhvert ble det også tatt i bruk for booking av andre møtelokaler, blant annet i Nordavindshagen og etter hvert andre møterom/aktivitetshus/idrettshall i Dyrøy kommune (høsten 2015). Systemet er laget slik at det kan brukes av alle kontorhotell, og andre som ønsker å administrere bruk av lokaler. I slutten av prosjektperioden er det også utviklet en mobil-app med brukergrensesnitt tilpasset «smarttelefoner». Denne vil gjøre bookingen enklere for brukerne av kontorhotellene. Den vil også være med å markedsføre konseptet med mange kontorhotell spredd i regionen. Hvordan dette skal arbeides med etter prosjektets slutt, er en av flere viktige avklaringer som må gjøres. Kontorhotellet Kontorhotellet åpnet 23. februar Lokalet er moderne og praktisk innredet, et lokale vi er veldig stolt av. Det gjennomføres møter i det digitale studioet, både av leietakere og i regi av Dyrøy kommune. Digitale overføringer av forelesninger til studenter gjennomføres. Ulike grupper av frivillige organisasjoner/lag-og foreninger har også benyttet seg gratis av lokalene. Ungdomsarbeid, politisk arbeid osv. Mange gode tilbakemeldinger på fasilitetene: Gleder meg til å jobbe i så flotte lokaler!, Her finner jeg den rolige atmosfæren for å kunne jobbe konsentrert med mine oppgaver, Dette tilbudet gjør at man slipper å sitte hjemme med studier og bli distrahert av husarbeid, TV osv, Det er en stor fordel for meg som er på omskolering i voksen alder å kunne bruke kontorhotellet, fordi det ikke er et alternativ å jobbe hjemmefra, Når jeg går inn døra her føles det som å gå på jobb, jeg har kollegaer rundt meg som jeg kan utveksle erfaringer og kompetanse med, samt spise lunsj sammen med. I prosjektets oppstartfase var fokuset sterkt på Stedsuavhengig arbeid og vi har i disse årene leid ut flere av våre kontor. Men vi kan se at den største effekten av prosjektet har vært økt stimulering på å ta utdannelse. Stedsuavhengig læring gjør det mulig for unge småbarnsforeldre og andre å kunne studere på bygda. Det har vært et gratis tilbud til studenter om å benytte seg av Kontorhotellet. Vi ser at vi har et større potensial i -20-

21 fremtiden, når det gjelder samarbeid med Studiesentrene og tilbud mot gruppen; lærlinger og personer i kategorien omskolering (NAV). Et sterkere samarbeid med videregående skoler og opplæringskontoret vil også vært viktig. Det blir i større grad viktig å legge til rette for stedsuavhengig læring i fremtiden. Til tross for at dette ikke vil generere nye arbeidsplasser lokalt i første omgang. Kompetanseheving i distriktet vil ha langtidseffekter og bidra til lokal utvikling blant bygdas egne. Til tross for at studentene ikke er inntektsbringende som leietakere, vil det generere effekter i kommunen i form av kompetanseheving og ressurser som kan løse fremtidige oppgaver. Utdanning bli nok i mye mindre grad stedsavhengig i framtida. Bruk av digitale verktøy vil gi oss tilgang til de aller beste ressursene, uavhengig av hvor vi befinner oss seg. Å studere hjemmefra krever stor disiplin og god struktur på hverdagen, og manglende miljø kan være en utfordring. Dyrøy kommune har gjennom sitt prosjekt Stedsuavhengig bygd opp et kontorhotell der studenter kan benytte seg av fasilitetene helt gratis. Opprinnelig tenkt til arbeidstakere, men vi ser at prosjektet i større grad har generert et voksende studentmiljø der flere tar utdanning på ulike nivå. Studentene gir uttrykk for at det er verdifullt å ha et sted å dra til når de skal studere, og et miljø der fag, oppgaver og annet kan diskuteres, og der arbeidstakere og studenter møtes som likeverdige parter. Dette miljøet har også bidratt til å få flere som «har vært i tenkeboksen» til å starte på en utdanning de kanskje har drømt om lenge. De mulige gevinstene for lokalsamfunnet er åpenbare. Studentene som tar stedsuavhengig utdanning vil i neste omgang representere stabil arbeidskraft med rett kompetanse. Vi ser at prosjektet forhindrer fraflytting på den måten at kommunen beholder innbyggerne som i realiteten har måttet flyttet bort for å studere. En småbarnsmor med tre barn velger å bli i bygda fordi hun kan studere herifra og vi tror at denne muligheten gjør at hun velger å bli boende her. Vi har ingen garanti for at de som flytter bort for å studere, kommer tilbake for å bruke sin kompetanse her. I en etableringsfase hvor barna er små er det avgjørende at studietilbudene for voksne fins i nærheten. Vi mener at et godt synlig resultat i Stedsuavhengig-prosjektet er at flere kan ta utdanning der hvor de bor og det gir en direkte effekt i å forhindre fraflytting fra bygd til by. I løpet av prosjektettiden har det i gjennomsnitt vært studenter som årlig har benyttet seg av studie-arbeidsplass på Kontorhotellet. Vår digitale bookingløsning viser oss at Kontorhotellets arbeidsstasjoner for studenter har vært booket i gjennomsnitt ca. 446 dager årlig, de siste tre årene. Vi har i dag 9 studenter som benytter seg av tilbudet. Det er et spennende studentmiljø med ulike studier som representeres; vernepleier, sykepleien, rådgivning, sosionom, Stipendiat UiT, barnevernspedagog, master i samfunnsplanlegging, voksenopplæring og miljøarbeider. Noen forelesninger foregår digitalt mens andre studier er samlingsbasert og studentene bruker tiden imellom samlingene på å jobbe med studiet fra Kontorhotellet. Servicefunksjon/vertskap/veileder for leietakere og studenter -21-

22 I løpet av prosjektperioden har det vært behov for å ivareta studentene i form av veiledning. Denne servicefunksjonen har fungert som en kontaktperson og veileder for studentene i Kontorhotellet. Mange studenter som starter med utdanning i voksen alder, er fremmed for studenttilværelsen. De trenger støtte og veiledning for å føle seg trygg i fortsettelsen. Mange studenter opplever å bli kastet ut i det, uten å ha særlig erfaringer eller kunnskap rundt for eksempel det å skulle skrive en oppgave, studieteknikk, bruk av Fronter, Word-dokument/Excel og bruk av digitalt studio. Kontorhotellets serviceperson har her vært en viktig ressurs, og mange telefoner og kontakter er blitt imøtekommet, også på kveldstid og i helger. Servicepersonen har også fungert som et «bindeledd» mellom høyskolene og studiesentrene hvor studentene hører til. Det være seg digitale overføringer eller viten rundt de studietilbudene som fins i området og som en formidlingskanal mellom studentene og Studiesentrene. I ettertid ser vi at vår kontakt med disse instansene har skapt god dialog og kan i fremtiden være viktige samarbeidsparter. Servicepersonene har også veiledet flere av de som har vært i «tenkeboksen» for å starte på studier. De har hatt behov for det lille ekstra «puffet» for å tørre å ta «steget» fra å være i tenkeboksen til og faktisk søke på skole. Servicepersonene har fanget opp aktuelle nye studenter i nærmiljøet og via sosiale medier, og tatt kontakt med dem for en uformell prat. Studentene ser gleden i å være en del av studentmiljøet i Kontorhotellet, det skaper trygghet og tilhørighet for den enkelte. På Kontorhotellet har servicepersonen bidratt til å skape samhold, i form av felles lunsj/temalunsjer, satt studentene i kontakt med hverandre. Alle studentene er medlem av «studenter i Dyrøy» - gruppen på Facebook. Denne kanalen har vært brukt som en formidlingskanal i form av å spre nyheter og felles sosiale treffpunkt. Temalunsjene har vært lagt opp etter studentenes ønske om faglig påfyll. Temalunsjene har hatt et innhold av: foredragsholdere innenfor oppgaveskriving, kildehenvisninger osv. Dette har vært godt mottatt av studentene. Servicepersonen har vært en pådriver for å rekruttere flere studenter til Kontorhotellet. Det har skjedd via de studentene som allerede har vært etablert i Kontorhotellet, via bekjente/folkemunne og via kontakt på Facebook. En fordel er at servicepersonen er kjent i og med bygdemiljøet. Også når det gjelder utleie av kontorplass har servicepersonen vært kontaktperson. Dersom noen har ønsket å booke kontorplass i helgene eller kvelder, når de for eksempel har vært på besøk i bygda eller på hytta, har de vært i kontakt med servicepersonen. Kontorhotellet er et viktig møtested og kunnskapsmiljø for studenter i bygda. Vi ser at en veileder rettet mot studenter, med oppfølging og rekruttering av studenter vil være en nyttig servicefunksjon i fremtiden, med tanke på kompetanseheving i bygda. Flere og flere tar høyere utdanning og de kunnskapsintensive funksjonene samler seg i byene. Ei fremtidig utfordring i bygda blir å bygge lokal identitet blant de unge, framstå som et godt vertskap og formidle mulighetene som fins innenfor kompetanseheving, i bygda der de bor. Det blir avgjørende å finne en løsning på hvordan denne veilederrollen skal ivaretas i framtida. -22-

23 Samarbeid med biblioteket om studentservice For alle som tar desentraliserte studier i Dyrøy, er det lagt opp til et samarbeid med Dyrøy folkebibliotek. En slik studentservice har vært ytt fra Nordavindshagen ved Dyrøy folkebibliotek, samt kommunens servicetorg på kommunehuset. Prosjektets ledelse har også tilbudt en kursrekke for studenter, beskrevet ovenfor. Dyrøy kommune har, i tillegg til Kontorhotellet, tilbudt egnede lokaler til disposisjon i biblioteket (Studierommet) med plass til en, maks to personer. Kommunen har også flere digitale senter for lyd og bilde: Både kontorhotellet og Nordavindshagen har digitale senter med plass til ca. 8 personer. Med studentkontrakt har disse fritt kunnet benyttes. Nordavindshagens andre rom (Bibliotekets sittegrupper, festsalen og Pusterommet) har også vært disponible så lenge de har vært ledige, og aktivitet ikke har vært til sjenanse for husets øvrige brukere. Folkebiblioteket har tilbudt: Fagbøker til utlån. Fjernlån av pensum og tilvalgslitteratur. Studierom. Søking og forlenging av lån over Internett. Møteplass og sosialt rom. Oppslagsverk. Eksamensvakt for desentralisert eksamen. Oversikt over grupperom/studierom/videokonferanserom i andre kommuner i Midt- Troms Synlighet og overføringsverdi Forskning Nettstedet er etablert med informasjon rundt stedsuavhengig arbeid, både for arbeidstakere og arbeidsgivere. En egen del om relevant forskning ble lagt til i En engelsk del er også under utarbeiding. Selv om kompetansesenteret er et nasjonalt senter, er det viktig å kunne kommunisere med miljø internasjonalt som jobber med mange av de samme tankene som dette prosjektet. Prosjektlederne har bidratt med mange foredrag, både digitalt og fysisk, om prosjektet og om stedsuavhengig arbeid, både nasjonalt og internasjonalt (Skottland, England, Sverige). Vi har også kommunisert ut tankegangen om stedsuavhengig arbeid og læring gjennom studiebesøk. Dette bidrar ikke minst til nettverksbygging mellom miljøene som er i kontakt med kompetansesenteret for stedsuavhengig arbeid. Som eksempel fikk miljø fra Salangen, Andørja og Bø møtes fysisk og digitalt under en felles studietur til Dyrøy i januar Det er satt i gang forskning med basis i prosjektet stedsuavhengig arbeid. En doktorgrad er påbegynt og en masteroppgave er levert. Disse bidrar sterkt til -23-

24 kunnskapsdeling og erfaringsutveksling. En forskningsartikkel er utgitt av Universitetet i Tromsø/Studiesenteret Finnsnes i ei bok. Forfattere av artikkelen er Ragnvald Storvoll (PhD-student) og Marit Alvig Espenes (medforfatter). Begge finnes under Stedsuavhengig på dagsorden Å jobbe eller lære stedsuavhengig er ikke nytt av dato. Begrep som telearbeid, hjemmearbeid og fjernstudium har eksistert lenge, og den eldste varianten er kanskje industrielt hjemmearbeid. Stedsuavhengig i «Distriktsmeldinga»: Det har lenge vært norsk politikk å bidra til lokalsamfunnsutvikling gjennom å etablere statlige arbeidsplasser på mindre steder i hele landet. Stortingsmeldingen «Ta heile Noreg i bruk» (13/ ) tar opp tematikken. Som tidligere er plassering av institusjoner i hele Norge poengtert, men det har nå kommet til et nytt perspektiv (kap. 9): Muligheten for å jobbe stedsuavhengig på individnivå, altså at den statlig ansatte skal ha muligheten til å jobbe der han eller hun ønsker. Kommuner som legger til rette med gode fasiliteter for denne type arbeid har et fortrinn her kan folk komme og jobbe etter plug and play-metoden, uten noe mer forarbeid. Kontorhotellet i Brøstadbotn og nettstedet for stedsuavhengig arbeid er nevnt som eksempel i et eget avsnitt. Stedsuavhengig arbeid trenger gode tekniske løsninger. Digit-utvalget har i NoU 2013:2 tidligere slått fast at «Sammenlignet med andre land er de norske målene for bredbåndsdekning og båndbredde lite ambisiøse og legger for dårlig til rette for utbygging.» Den nye stortingsmeldingen presiserer viktigheten av å ha en god fysisk og digital infrastruktur også der befolkningstall i utgangspunktet tilsier at utbygging ikke vil være lønnsom (kap. 4). Overføringsverdi Prosjektet har overføringsverdi, og fortsatt ser vi resultatet av dette. Kontorhotell er nå åpnet i Bø i Vesterålen, Salangen, Finnsnes (2 st), Sørreisa og Sørstraumen for å nevne noen. Det jobbes med etableringer også i Tjeldsund og Bardu. Dette følger en internasjonal trend der bevegelsen «coworking» og åpning av såkalte «coworkingspaces» har skutt i været de siste årene. Prosjektet har knyttet flere kontakter internasjonalt under den 4. europeiske coworking- konferansen i Spania, nov På vår blogg finnes flere artikler med tema fra konferansen. Stedsuavhengig tankegang og interkommunale stillinger: Prosjektet har spilt inn til Midt-Troms regionråd muligheten for at folk i interkommunale stillinger kan benytte seg av flere kontorhotell i regionen i sitt arbeid. Det finnes en del interkommunale stillinger i Midt-Troms. Stedsuavhengig utdanning som mulighet for befolkningsgrupper: Stedsuavhengige studier er en god løsning for blant annet småbarnsmødre i ulike lokalsamfunn. Det gjør -24-

25 det mulig å innhente kompetanse til disse samfunn, gjennom god tilrettelegging for nettopp denne gruppen. En annen aktuell gruppe er unge menn som har droppet ut av den videregående utdanninga, og er i en alder der retten til videregående skole ikke gjelder lenger, og retten til voksenopplæring ikke har trådt inn enda. Prosjektet har vært i en dialog med blant annet NAV om muligheter for denne gruppen. Profilering og aktiviteter Det er tidligere levert flere delarapporter om aktivetetene i prosjektet. Her nevnes noe av det siste som er gjennomført: I perioden fra mai til og med desember i 2014 har stedsuavhengig arbeid vært i fokus i ulike sammenhenger. Prosjektet er profilert på arrangement på Finnsnes i regi av Midt-Troms regionråd, på Dyrøyseminaret og på Arbeidslivsdagen ved Universitetet i Tromsø/Norges arktiske universitet. På Midt-Troms regionråd sitt arrangement i mai 2015 var målsettingen å synliggjøre mangfoldet i regionen, og medvirke til økt bosetting. Arrangementet ble besøkt av rund 350 personer. For bedriftene var dette en mulighet til å rekruttere nye medarbeidere og synliggjøre seg selv. Bedriftene representerte fiskeri og havbruk, undervisning og opplæring, industri, reiseliv og forsvaret. På Dyrøyseminaret i september 2014 ble Stedsuavhengig arbeid og stedsuavhengig tankegang diskutert både generelt og under en egen bolk. Der sto stedsuavhengig tankegang som strategi for lokalsamfunnsutvikling i fokus, og innledningene på seminaret omfattet både næringsutvikling, arbeid, utdanning og internasjonalt samarbeid. Seminaret om stedsuavhengig arbeid hadde ca. 30 deltagere. Dyrøyseminaret 2014 hadde i overkant av 200 deltagere pr. dag. Under Arbeidslivsdagen ved Universitetet i Tromsø 2015 deltok prosjektet og Dyrøy kommune sammen med Midt-Troms regionråd for å synliggjøre Midt-Troms som en attraktiv region for studenter ved Universitetet i Tromsø/Norges arktiske universitet. Næringsliv, forsvar og kommuner i hele Midt-Troms sto sammen om arrangementet. I prosjektperioden har det også vært arrangert en del møter med representanter for andre kontorhotell i regionen. Her var tema knyttet til videre arbeid med stedsuavhengig arbeid og utdanning og felles markedsføring for kontorhotell som ønsker dette. På ei avslutningssamling for kontorhotell som ble arrangert i Tromsø i november 2014 var det en enighet om at Dyrøyseminarsenteret KF skulle utvikle ett konsept med felles bookingsystem og en mobil-app. Dette vil gjøre det enklere for brukarene å få oversikt over tilgjengelige kontorhotell og bestille seg kontorplass ved behov. Internasjonalt samarbeid Foruten tidligere omtalt samarbeid med universitetene i Southampton og Aberdeen, har Dyrøyseminarsenteret som følge av prosjektet inngått et samarbeid med organisasjonen Izara og kommunen Zagorje ob Savi i et EØS-prosjekt (i søknadsfasen) med tema stedsuavhengig arbeid/coworking og likestilling. Den andre -25-

26 norske prosjektpartneren i dette er KUN Senter for kunnskap og likestilling. Her er det søkt midler gjennom the Norwegian Financial Mechanism Programme and the EEA Financial Mechanism Programme Prosjektet har også fått en forespørsel fra Tsjekkia (v/petra Verflová fra Centre of Promoting Entrepreneurship Prague Ctiborova 3091 i Kladno, Tsjekkia). Begge kontaktene er et resultat av deltagelse på den europeiske coworking-konferansen i Barcelona, høsten Status Kontorhotell (pr ) Arena Bardu Kontorhotellet i Bardu ble etablert i privat regi våren 2014 og er drevet av Gunnar Bergholdt i Arena Bardu. Markedsføringen har ifølge Bergholdt ikke vært særlig god, og responsen har så langt vært dårlig. Men det har vært litt aktivitet. Blant annet så har kontorhotellet i Bardu vært vertskap for kurs i regi av Folkeuniversitetet. Videre har Bardu kommune leid ett av kontorene i en periode. I tillegg har Arena Bardu inngått en intensjonsavtale med Bardu kommune om utleie av to faste studieplasser. De har også fått en forespørsel om 15 kontorplasser, men det har pr dags dato ikke kommet en konkret bestilling på dette. Leietakerne ved Arena Bardu får tilbud om møterom med lyd og bildesystem. (Lifesize) Gunnar Berghold vurderer det som vanskelig å si noe om framtida for kontorhotellet. Han etterlyser ett større engasjement fra kommunen og fra regionrådet, og håper de kan fungere mer som drahjelp. Han ønsker også at ordføreren i Dyrøy kan ta saka opp i Midt-Troms regionråd. Bergholdt tror også det vil være lurt å ta debatten om framtida for stedsuavhengig arbeid og utdanning opp med elev og studentorganisasjoner i fylket. Kontorhotellet i Salangen Salangen kommune har i 2015 fått regionale utviklingsmidler fra Troms Fylkeskommune, en del av midlene brukes til å øke aktivitet i kontorhotellet. Salangen har gjennom søknaden forpliktet seg til å samarbeide med Dyrøyseminarsenteret/kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid. De har i dag 12 kontor og to av disse er i bruk på fast basis. Noen kontor har vært brukt i forbindelse med ferie/fritidsopphold, og i tida framover vil ett par studentkontor bli brukt av masterstudenter. I følge ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo skal kommunen jobbe mer med markedsføring og rekruttering av nye leietakere. Målet er å få opp aktiviteten og få etablert et miljø som er selvrekrutterende. Salangen vil samarbeide med Dyrøy om markedsføringen ved hjelp av den nye kontorhotell-appen og ei felles bookingløsning. Hun tror også at tilretteleggingen for masterstudenter vil gi ringvirkninger fordi det vil være med å skape et godt miljø på kontoret. Senja Næringshage -26-

27 Senja Næringshage har to ledige kontor som blir brukt til kontorhotell. Målgruppen er folk som nylig har starta bedrift, eller bedrifter som ikke trenger mye plass. Nå er det en bruker som er der annenhver uke. I tillegg er det en del som bruker kontorhotellet av og til. Bookinga skjer via Næringshagen sin egen nettside. Så langt har tilbudet ikke vært godt markedsført, men i følge Linda Ødegård er dette noe de skal jobbe mer med i tida som kommer. KUN- senter for kunnskap og likestilling i Steigen kommune i Nordland Styret for KUN har nå bestemt at senteret skal etablere kontorhotell, og i tiden som kommer vil de jobbe med markedsføringen. Kontorhotellet har tilgjengelig 4 kontor, 6 studieplasser, ett møterom for 12 og ett for 40 personer. Det er også lagt til rette for salg av dagspakker når det blir arrangert konferanser ved senteret. Dyrøyseminarsenteret KF Læringshagen/Kontorhotellet i Dyrøy Kontorhotellet i Dyrøy ble etablert i februar 2012 som en del av Kompetansesenteret for stedsuavhengig arbeid og Læringshagen. Det består av fem kontor og 12 arbeidsstasjoner i tillegg til møterom med digitalt studio. En del av kontorene har vært utleid i perioder, men i dag er det i hovedsak i bruk for studenter på høgskole/universitetsnivå som bor i Dyrøy. Dyrøyseminarsenteret KF legger til rette for studentene med temalunsj og faglig rådgiving i forbindelse med oppgaveskriving. De fleste studentene som benytter kontorhotellet er etablerte familiefolk fra kommunen, og det å være med å skape ett godt studiemiljø og en god læringsarena, blir vurdert som ett viktig tiltak for å sikre at en klarer å dekke behovet for kompetanse i kommunen og i regionen. Studentene som bruker kontorhotellet/læringshagen tar barnevernspedagogikk, pedagogisk rådgjeving, regnskap, vernepleie, psykisk helse og rusarbeid, legesekretær og sykepleie. I tillegg blir kontorhotellet brukt av en stipendiat og en som tar studiekompetanse. Læringshagen har vært brukt av Dyrøy kommune til felles møter for aktører i landbruket, i næringsarbeid (møter mellom Innovasjon Norge, Senja Næringshage og gründere) m.fl. Studiesenteret på Finnsnes Studiesenteret på Finnsnes, tidligere Kunnskapsparken, har i utgangspunktet noen kontor tilrettelagt for Kontorhotell. Men dersom de kopler seg til bookingsystem som Dyrøyseminarsenteret KF har utviklet er det mulig å få leid ut flere av kontorene og møterommene på senteret på kortidsbasis. Organisering av dette er nå tatt inn som en del av en søknad om kommunale utviklingsmidler. Det er i dag mange som bruker både kafeen, biblioteket og andre åpne areal for korttidsarbeid, blant annet mens de venter på båten. Det er mange ulike grupper som i dag bruker studiesenteret/ kunnskapsparken på kortidsbasis. Dersom Studiesenteret skal satse på konseptet med kontorhotell må det -27-

28 tilrettelegges slik at en utnytter fleksibiliteten i bygge, på samme tid som studentene også har fri tilgang til leseplasser og møterom. Kvænangshagen Verdde I Kvænangshagen Verdde har de totalt ni kontorplasser, møterom, konferansesal og kantine til utleie. Fire av kontorene er leid ut på fast basis, mens fire er ledig for utleie. En av de ni plassene vert leid ut på dagbasis. Arbeidskontoret, Kabelvåg ARBEIDSKONTORET består av 10 arbeidsplasser, hvorav 8 individuelle plasser i åpent landskap med tilgang til WIFI/skriver, møterom og spiserom. Eventyrhuset i Bø i Vesterålen I første rekke var Eventyrhuset etablert som et kontorhotell, men etter en omlegging i drifta er det mer et redaksjonelt kontor for lokalavisa Yderst. Men de leier fortsatt ut to kontor på fast basis. I tillegg har de videokonferansefasiliteter som er tilgjengelig for brukere og leietakere i Eventyrhuset. Grunderhuset Flow i Tromsø Målet til FLOW er å skape en naturlig ettverksarena der næringsliv, studenter, kultur, offentlig virksomhet og investorer bygger en plattform for innovasjon og entreprenørskap som skal gi økt verdiskapning for oppstartsbedrifter i Tromsø og Nord-Norge. Følgende tre coworkingspaces åpnes fra sommeren prosjektrom/grunderverksted, Digermulen Trelastfabrikken, Henningsvær Grunder huset Flow, Ofoten, Narvik 4. Avslutning hva nå? Det er etablert samarbeid med miljøer i Nord-Sverige om coworkingspaces, og det vil høsten 2015 søkes om interregprosjekt for Nord-Norge og Nord-Sverige der stedsuavhengig arbeid og læring vil være en sentral del av prosjektet. Det er også startet et eget stedsuavhengigprosjekt i Salangen der kompetansesenteret for stedsuavhengig arbeid skal bidra. Sammen skal kontorhotellene og utviklingsprosjektene utgjøre et omfattende og fleksibelt tilbud som kan brukes til å sy pakker på opplevelse av utdanning, og jobbmuligheter i distriktskommunene. Det skal gi økt verdiskapning for oppstarsbedrifter i Salangen og Nord- Norge, og medlemmene kan bestille kontorplass og møterom etter behov. Det skal også være med på å utvide nettverket mot de som ønsker å jobbe mer stedsuavhengig i fremtiden. - Markedsføring av og rekruttering til arbeidsplassene er viktige oppgaver i prosjektperioden, -28-

29 De etablerte kontorhotellene/coworkingspaces driftes på forskjellig måter og videreutvikles i tråd med de erfaringer som prosjektet har gitt. Det er utviklet internasjonale arenaer som f.eks coworking Europe, Coworking Africa og det vil høsten 2016 bli arrangert Coworking conference North. Vi ser i dag en endring både nasjonalt og intenasjonalt en trend der reiseliv, ferie og arbeid smeltes sammen i begrepet Workation og bidrar til å øke stedsuavhengig arbeid. Det videreføres også forskningen på bachelor, master og doktorgradsnivå innenfor tematikken. -29-

30 Veileder: BEITEBRUKSPLANLEGGING I KOMMUNEN Utarbeidet av Beitebruk i utmark et prosjekt i regi av Fylkesmannen i Troms -30-

31 Beitearealplanlegging i kommunen Dette er en veileder for prosessen rundt utarbeiding av en beitearealplan og selve beitearealplan i kommunene, som er utarbeidet av prosjektet beitebruk i utmark. Veilederen legger til grunn at beitearealplan er en del av kommuneplanens arealdel. Da mener vi at man ivaretar prosessen med involvering og utarbeidelsen samtidig som man arbeider med kommuneplanens arealdel, og vil dermed oppnå større forankring av beitebruk i kommuneplanen. Det er også mulig å utarbeide en egen beitearealplan som et eget planverk, men den bør likevel sees i sammenheng med kommunens samlede arealbehov. Det kan også vurderes fra kommune til kommune hvor omfattende en slik beitearealplan skal være. Vi legger derfor opp til at denne planen kan utarbeides etter et må-bør-kanprinsipp. -31-

32 Formål med en beitearealplan Synliggjøre beiteinteresser og ivaretakelse av de mest optimale og naturgitte forhold for utmarksbeitene i kommunen. Skape gode vilkår for beitedyr i kulturlandskapet Synliggjøre verdien som beitebruk utgjør i kulturlandskapet for næringsliv, fastboende og tilreisende. Sikre aktiv bruk av beitearealplan i den kommunale saksbehandlingen. Planprosess Prosessen vil være lik som ved annen kommunalt planarbeid og bør gjerne ses i sammenheng med kommuneplanens arealdel Vi mener at det må sikres bred involvering i utarbeidelsen av en beitearealplan, og det er viktig at følgende aktører er med i prosessen: Egen administrasjon v/landbruksansvarlige og skogansvarlige Bondeorganisasjoner: Bondelag, Bonde-og småbrukerlag, Troms sau og geit Reinbeitedistrikt Beitelag(ene) i kommunen Andre interesser: f.eks: Friluftsråd, Jeger og fisk, hytteeierlag, fjellstyre(r) -32-

33 Hvordan involvere: Sende ut informasjon om planoppstart på likt grunnlag som ved øvrige kommunale planprosesser Avholde fysiske møter, der aktørene får komme med innspill på prosessen og utformingen av planverket Det kan også utarbeides digitale løsninger der interessenter kan involvere seg og gi innspill til kommunal planlegging generelt og til beitearealplan spesielt. En slik løsning kan føre til lavere terskel for gi innspill Fremdriftsplan: Initiativ og vedtak i kommunestyret i planstrategien. Oppstart av planprosess og utarbeidelse av planprogram. Involvering av berørte parter Utarbeiding av planutkast Høring Ev. endringer Politisk forankring i kommunen gjennom vedtak -33-

34 Innhold i planen Dokumentet må inneholde en kartdel og en tekstdel. Kartdelen skal vise områder med prioritert og ikke prioritert beiteområde, i 2 eller flere kategorier, mens tekstdelen skal ha forklarende opplysninger rundt de valgte kriteriene for soneinndeling samt informasjon om prosessen og rullering av planen. Det legges til grunn følgende kriterier for sonering: Geologisk/klimatisk/botanisk grunnlag (Skog og landskap kan utarbeide en «bruksanvisning» på hvordan eksisterende kart kan brukes til å estimere beitekvalitet i utmark der det ikke er gjort registreringer i felt) Arrondering Ev. områder som pr i dag og i fremtid er uaktuelle for beitedyr på tross av god botanisk kvalitet og arrondering, eks. pga bebyggelse, forurensing, militær aktivitet eller annet Innholdet i planen kan utarbeides etter et MÅ BØR KAN prinsipp. Dette avgjøres av om planen skal være en del av kommuneplanens arealdel eller være en frittstående plan. Kartdelen MÅ inneholde: Meget viktige beiteområder Viktige beiteområder Mindre viktige beiteområder Områder som er uaktuelle for beitebruk -34-

35 Kartdelen BØR inneholde: Større utmarksgjerdeprosjekter i kommunen Ferdselsårer i kommunen Kartdelen KAN inneholde: Beitelagsgrenser Installasjoner for beitebruk som f.eks: o Saltingsplasser o Sankegjerder o Beitebuer o Ferist(er) o Med videre Tekstdelen MÅ inneholde: Lovverk/rettslige forhold Planprosessen Forankring av planen Målsetninger med planen Valg av kriterier Handlingsplan med tidfestede tiltak som skal sikre muligheten til å utøve en moderne og fremtidsrettet beitebruk i utmark. Rullering av planen Tekstdelen BØR inneholde: Historikk og fakta om beitebruk i kommunen/regionen Verdisetting av beitearealet -35-

36 Tekstdelen KAN inneholde: Rovdyrrelaterte utfordringer Tap av sau på beite Tall for bruk historikk Andre interesser som friluftsliv, næringsvirksomhet mm. Avhengig av om det eksisterer andre planer for disse interessene eller ikke Beiterett, detaljerte juridiske bestemmelser Kulturlandskap Gjengroingsproblematikk Radioaktivitet Lokale bestemmelser om båndtvang for hund Annet som bør være en del av beitearealplan: Beredskapsplan beitebruk (Eksempel fra NSG). Kartlegging av reserveareal dersom en større mengde dyr må flyttes på kort varsel. -36-

37 Nyttige nettsteder: - Beitebruk i utmark - Troms Landbruksfaglige senter - Norsk Institutt forbioøkonomi Skriv «Beite», eller alternativt «Beite Troms» i søkefeltet. - Norsk Sau og Geit

38 Dyrøy kommune er en kystkommune i Midt-Troms med ca innbyggere. Dyrøy kommune har ca. 105 stillinger fordelt på ca. 150 ansatte. Sentraladministrasjonen er samlokalisert på Dyrøytunet, hvor også sykehjem og omsorgssenter er lokalisert. Det er gode oppvekstsvilkår i Dyrøy med en flott barnehage, god skole med stor lærertetthet, vann i bassenget og en fantastisk idrettshall. Det er mange aktive lag og foreninger som bidrar til at det skjer mye i bygda. Dyrøy kommune har bygd ut et fibernett som dekker hele kommunen. Dette leverer høyhastighets internett, digital-tv og IP-telefoni mm. Dyrøy kommune kjennetegnes med mange gode prosjekt. Flest er initiert av Dyrøyseminarsenteret, som hvert andre år arrangerer Dyrøyseminaret. Dyrøyseminarsenteret KF er et heleid kommunalt foretak som ble opprettet i Senterets rolle er lokalsamfunnsutvikling, deriblant fornying og modernisering av organisasjoner, innføring av digitale verktøy, erfaringsformidling gjennom foredrag og publisering, samhandling, eksterne nettverk og forskning. Internt i kommunen skal senteret være et utviklingsredskap og eksternt et samarbeidsverktøy. Prosjektleder i Dyrøyseminarsenteret Vi søker etter en prosjektleder som kan bidra til lokalsamfunnsutvikling i en lærende kommune. Dyrøyseminarsenteret KF søker en faglig dyktig og motivert prosjektleder for tiltredelse snarest i et 1 års engasjement, med mulighet for forlengelse. Prosjektstillingen vil være 100% stilling knyttet til flere løpende prosjekter. Blant arbeidsområdene er: Drive fram og gjennomføre Dyrøyseminaret 2016 som er en nasjonal arena for lokalsamfunnsutvikling. Utviklingsarbeid og samhandling med regionalt næringsliv Oppfølging av løpende prosjekter og kunder og en del strategisk/administrativt arbeid Alt arbeid gjøres i team og er organisert gjennom PLP-metoden (prosjektmetodikk). Stillingen ønskes besatt av person med høyere relevant utdanning/prosjektledererfaring, arbeidserfaring fra næringslivet eller offentlig sektor, regnskapsforståelse og med resultater som (prosjekt)leder. -38-

39 Vi ønsker en person som er initiativrik, selvstendig og som kjenner seg igjen i Dyrøy kommunes verdigrunnlag og værebegrep; faglig dyktig, imøtekommende og nyskapende. Vedkommende må ha god skriftlig og muntlig kommunikasjonsevne. Lønn etter avtale. Pensjonsordning i KLP. Vi er behjelpelig med å skaffe bolig. Kommunestyret har vedtatt retningslinjer for bruk av sosiale medier i Dyrøy kommune. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til daglig leder i Dyrøyseminarsenteret KF, Ragnvald Storvoll, tlf: Les mer om Dyrøyseminarsenteret på Det vil bli foretatt intervju av søkere. Kopi av vitnemål/attester leveres ved innkalling til intervju. Navn på søkere vil bli offentliggjort selv om søkeren har bedt om å ikke bli ført opp på søkerlista. Søknadsfrist Epost: postmottak@dyroy.kommune.no Adresse: Dyrøyseminarsenteret KF Dyrøytunet BRØSTADBOTN -39- Side 2 av 2

40 Dyrøy kommune Den lærende kommune Dyrøyseminarsenteret KF Arkiv: 031 Saksmappe: 2015/71 Saksbehandler: Ragnvald Storvoll Dato: Saksframlegg Budsjett Dyrøyseminarsenteret KF Utvalg Utvalgssak Møtedato Styret i Dyrøyseminarsenteret KF 17/ Kommunestyret Vedlegg 1 Budsjett Talldel, Dyrøyseminarsenteret KF Saksopplysninger Virksomheten i Dyrøyseminarsenteret i 2016 preges av at virksomheten har dreid fokus over på salg av konsulenttjenester og prosjektledelse, der vi har rammeavtale en rammeavtale med Lenvik kommune som går ut juli Det er også lagt inn salg av konsulenttjenester på helse til USH, Sørreisa kommune og KomUt-prosjektet. Videre bærer budsjettet preg av at det skal arrangeres Dyrøyseminar 2016, der det pr i dag er knyttet stor usikkerhet til finansieringen av tiltaket. Dyrøyseminarsenteret KF kjenner til at Dyrøy kommune er sammen med fem andre kommuner i Troms er blitt definert som kommuner med omstillingsbehov. I årets rapport fra Telemarksforskning dokumenteres næringsmessige og demografiske omstillingsbehov. Dyrøyseminarsenteret KF vil kunne ha en rolle i det videre omstillingsarbeidet. Det ligger videre an til at oppdrettsnæringen og de offentlige samarbeidspartene er klar til å starte opp samarbeidsprosjektet «Villfisknæring Oppdrettsnæring». Dette er et stort prosjekt på i underkant av 7 millioner kroner i perioden Det vil samtidig kreve 1,4 stillinger ved Dyrøyseminarsenteret for å kunne gjennomføres. Etablerte prosjekter o Samarbeid villfisknæring Oppdrettsnæring for 2016 o Dyrøyseminaret 2016, Prosjektet har en kostnadsramme på kr, men er pr i dag ikke fullfinansiert. Etablerte kontrakter: By og-regionprogrammet i Midt-Troms. budsjett kr for 2016 Diverse helseprosjekter, USH, Sørreisa kommune etc: kr for 2016 Tjenestekjøpsavtale med Dyrøy kommune: kr for 2016 Samarbeidsavtale Troms Fylkeskommune: kr for 2016 Ønskede prosjekter -40-

41 Interreg forprosjekt «Coworking og entreprenørskap» Prosjekt knyttet til nasjonal satsing på barnefattigdom Videreføring av HMS-prosjekt i KLP Foretakets vurdering Dyrøyseminarsenteret KF ønsker å være en fleksibel organisasjon som vil bidra til å fylle rollen som intern utviklingsaktør. Da må en kontinuerlig være opptatt av å løyse lokalsamfunnsoppgaver som til en hver tid er viktig for Dyrøy kommune. En ber om signaler på viktige innspill f.eks. til å fylle tjenesteavtalen med Dyrøy kommune for 2016 med. Det må skapes rom for prosjektutvikling og søknader. Dette er et arbeid som krever tid og er avgjørende for at både utviklingsarbeid og innovasjonsarbeid kan finne sted. Et faglig grundig arbeid er avgjørende for økonomisk støtte, men like viktig i en slik prosess er dokumentasjon av behov i organisasjonen, samarbeid internt og beskrivelser av mål en vil oppnå. Slik daglig leder ser det er det avgjørende for Dyrøyseminarsenteret KF å ha en form for grunnlagskostnader til prosjektutvikling, muligens kan deler av den kommunale finansieringen sees i lys av dette. Foretaket har i 2015 påtatt seg flere interne kommunale oppdrag som å være utvikler og tilrettelegger av internt kompetansehevingsprogram og kafédialoger/temamøter med innbyggerne. Behovet for denne type tilrettelegging vil ikke bli mindre i tida som kommer. Senteret har kompetanse og erfaring på denne type prosesser og kan være sentral i tjenestekjøpsavtalen mellom Dyrøy kommune og Dyrøyseminarsenteret KF. Dyrøyseminaret 2016 er en stor del av drifta i kommende år. Det påhviler foretaket og daglig leder et stort ansvar med å skaffe fullfinansiering av Dyrøyseminaret. Pr dato har en hentet manglende økonomisk inndekning fra fond. Senteret ønsker å se Dyrøyseminaret 2016 i tråd med satsingene med «Byregionprogrammet» der Dyrøyseminaret er en av de ni tiltakene. Det foreslåes i egen sak at seminaret i 2016 skal ha fokus på Sjømat og Reiseliv i tråd med programmets satsinger. Det er i strategien for Dyrøyseminarsenteret KF vedtatt at foretaket skal få flere inntektskilder enn prosjektfinansiering. Foretaket skal selge tjenester mot offentlige og private aktører. Dette er en jobb som daglig leder mener vi er kommet langt med og der vi ser at 1,8 stillinger pr i dag er knyttet opp mot denne typen salg. Med bakgrunn i usikkerheten knyttet til finansieringen av Dyrøyseminaret vil vi legge opp til bruk av fondsmidler for å komme i balanse for budsjettåret 2016, men undertegnede vil komme tilbake med budsjettregulering til styret når finansieringen av Dyrøyseminaret er sikrere i løpet av 1. kvartal Daglig leders forslag til vedtak: Styret vedtar forslag til budsjett for 2016 for Dyrøyseminarsenteret KF. Styreleders innstilling: -41-

42 Marit Alvig Espenes styreleder Ragnvald Storvoll daglig leder -42-

43 Konto Faktisk pr 23.9 Reg Budsjett 2016 Regulering Reg.budsjett Kommentarer Kontormateriell og -rekvisita Faglitteratur/tidsskrifter/aviser Matvarer DYRØYSEMINARET Bevertning DYRØYSEMINARET Diverse forbruksmateriell Arrangementsutgifter DYRØYSEMINARET Oppholdsutgifter ved reise Leie av utstyr DYRØYSEMINARET Varekjøp for videresalg Øredifferanse Telefon Internett Porto Bankgebyrer Annonser DYRØYSEMINARET Reklameutgifter DYRØYSEMINARET Trykkingsutgifter Kursavgifter og oppholdsutgifter Villfisk Flyttegodtgjørelse Reiseutgifter (ikke oppgavepliktig) Motpost på inntekter Husleie Leie av lokaler Diverse avgifter og gebyrer Lisenser/brukerstøtteavtaler Kjøp av inventar og utstyr Maskinelt utstyr og instrumenter Datautstyr Leie av transportmidler Leie av driftsmidler Tjenester vedr. vedlikehold bygninger/anlegg Serviceavtaler teknisk utstyr/anlegg 5 000

44 Serviceavtaler kopieringsmaskiner Serviceavtaler brukerstøtte Rep. og vedlikehold datamaskiner Konsulenthonorar DYRØYSEMINARET/villfisk Kjøp fra kommuner * Lønnskostnader m fellesutgifter Kjøp fra andre (private) Merverdiavgift som gir rett til mva.kompensasjon Overføring til kommuner Forsinkelsesrenter Betalingsgebyr Ikke disponert netto driftsresultat Brukerbetaling *SO1BK * Overflødig etter regulering Annet salg av varer og tjenester, gebyrer Andre gebyrinntekter Refusjon fra staten Kompensasjon mva påløpt i driftsregnskapet Refusjon fra fylkeskommuner Villfisk Refusjon fra kommuner *Frikjøp, politiske verv 2016 (30000) Refusjon fra andre (private) Brukerbetalinger Dyrøyseminar Andre statlige overføringer (1a) Overføring fra fylkeskommuner *Driftstøtte, Dyrøyseminaret Overføring fra kommuner * Tjenestekjøpsavtale Dyrøy kommune Renteinntekter Bruk av bundne fond Bruk av fond Salgsinntekt, avgiftspliktig Midlertidig konto

45 Dyrøy kommune Den lærende kommune Dyrøyseminarsenteret KF Arkiv: 031 Saksmappe: 2015/71 Saksbehandler: Ragnvald Storvoll Dato: Saksframlegg Strategi Dyrøyseminarsenteret KF Utvalg Utvalgssak Møtedato Styret i Dyrøyseminarsenteret KF 18/ Vedlegg 1 Vedtekter Dyrøyseminarsenteret 2 Samarbeidsavtale Troms fylkeskommune - Dyrøyseminarsenteret KF Saksopplysninger Viser til tidligere driftsorienteringer og vedtatt strategi for 2015, jr. styresak 21/14. Saka løftes fram nå særlig fordi at det er hensiktsmessig å se den i tilknytning til budsjett for Videre foreslås det at den behandles i større bredde i neste styremøte i Dyrøyseminarsenteret KF. Da kan saka vises mer tid og ikke minst sees i sammenheng med øvrige strategier i Dyrøy kommune. Det er viktig å ha en kontinuerlig diskurs mellom ansatte i Dyrøyseminarsenteret KF og styret knyttet til strategi. En står overfor prinsipielle avveiinger hele tida, f.eks. mellom eksterne jobber og interne jobber. Foretakets vurdering Strategiplanen for bygger på at Dyrøyseminarsenteret skal fortsatt ha de hovedmålsettingene som ble valgt når selskapet ble opprettet i Intern aktør Det vil si at Dyrøyseminarsenteret fortsatt skal ha en viktig rolle som Dyrøy kommunes utviklingsredskap, og samtidig være et Kommunalt Foretak. Foretaket vil videre ta mål av seg til å jobbe mer med den lokale næringsutviklinga i kommunen og å videreutvikle «utviklingsredskaps»-tanken til også å dreie seg mot næringslivet i kommunen, som på sikt kan avlaste og supplere den kommunale næringsavdelingen hvis dette er ønskelig fra Dyrøy kommune. Det er viktig at nye prosjekter innenfor de kommunale tjenesteområdene blir forankret og drevet frem av den enkelte tjenesteenhet i et samarbeid med Dyrøyseminarsenteret KF. -45-

46 Ekstern aktør Dyrøyseminarsenteret KF skal videreutvikle rollen som en ekstern aktør. Foretaket skal spisse satsingen mot de regionale og nasjonale satsingene som kommer fremover. Foretaket skal videre følge samfunnsutviklingen slik at Dyrøyseminarsenteret skal utvikles i tråd med de til enhver tids nasjonal- og regionale føringer. Derfor skal vi fortsette det gode samarbeidet innenfor de regionale og nasjonale nettverkene som Dyrøy kommune er en del av. Det vil være viktig at prosjekter som senteret skal inn i fremover, skal ha større regional forankring enn det vi kanskje har sett de siste årene. Dyrøyseminarsenteret KF har i sine målsetninger pr i dag å jobbe med småsamfunnssatsing. Det er viktig å samhandle sterkt med eksterne parter slik at senteret kontinuerlig fanger opp nasjonale føringer og dermed kan være et utviklingsverktøy lokalt og regionalt. Som en del av videre strategiarbeid er det viktig å drøfte nye muligheter og koblinger som kan åpne seg i forhold til næringslivsetableringer eller ringvirkninger. I dag er Dyrøyseminaret KF gjennom prosjekter i sterk inngrep med næringsaktører i sjømat, reiseliv og også helse/ikt. Her bør en se på sammenfall mellom kommunes næringsstrategier og planverk. Fram til oktober 2015 var det en fletting mellom Dyrøyseminarsenteret KF og enhet for Kulturog fritid. Marit Alvig Espenes var ansatte i 20 % stilling i Dyrøyseminarsenteret KF, primært på kommunikasjon. Hvordan er det hensiktsmessig å løse stadig større behov for god informasjon og kommunikasjon, både internt og eksternt, så vel i Dyrøyseminarsenteret KF som i Dyrøy kommune? I en videre strategidebatt er det avgjørende hvilke valg Dyrøy kommune gjør iht organisering og struktur. Daglig leder betrakter også fokus barn og unge som et sentralt område å ha en diskusjon på. Dyrøyseminarsenteret har vært bidragsyter i oppstart (søknad og etablering) av flere satsinger på barn- og unge. Eksempler kan være Samsn@akk, S@mspill og søknader på nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom mv. I en videre dialog er det ønskelig fra vår side å ha en dialog om hvordan vi i Dyrøyseminarsenteret KF kan bidra til å realisere Dyrøy kommunes strategier på dette feltet. I det forrige styret har navneendring til Dyrøyseminarsenteret KF vært oppe flere ganger. Daglig leder ønsker at dette kommer til behandling i strategisak første halvår i Daglig leders forslag til vedtak: Det utarbeides Strategiplan for Dyrøyseminarsenteret KF til neste styremøte. Innspill fra styret tas med i denne prosessen. Styreleders innstilling: -46-

47 Marit Alvig Espenes styreleder Ragnvald Storvoll daglig leder -47-

48 Dyrøy kommune Den lærende kommune DYRØYSEMINARSENTERET KF Vedtekter 1. Navn og rettslig stilling Foretakets navn er Dyrøyseminarsenteret KF, et kommunalt foretak registrert av Dyrøy kommune. 2. Forretningskontor Foretaket har sitt forretningskontor og adresse i Brøstadbotn i Dyrøy kommune. 3. Formål Foretaket har til formål å: - fremme, tilrettelegge og drive erfaringsformidling mellom distriktskommuner - gjennom samarbeid med interesserte forskningsmiljøer i landsdelen, arbeide for å styrke forskning som dokumenterer distriktskommuners situasjon og muligheter - på oppdragsbasis utføre erfaringsformidling, utviklingsarbeid, undersøkende og rådgivende arbeid for distriktsbasert næringsliv, offentlig myndighet, organisasjoner og andre. 4. Organisasjon Foretaket ledes av et styre bestående av fem medlemmer som velges for en periode på fire år som følger kommunestyrets valgperiode. Foretakets styre skal bestå av de til en hver tid faste medlemmer i formannskapet i Dyrøy kommune valgt av Dyrøy kommunestyre, med ordfører som styreleder og varaordfører som styrets nestleder. 5. Styrets oppgaver og myndighet Styret skal forestå de oppgaver som i hht lov eller forskrift tilligger styret, herunder: a. utarbeide regelmessige reviderte retningslinjer for foretakets virksomhet b. utarbeide strategiplan, handlingsprogram og budsjetter c. påse at foretakets organisasjonsform og ansatte er tilpasset de oppgaver foretaket skal gå inn for i framtiden d. kontrollere foretakets arbeid, herunder faglig virksomhet e. se til at regnskap og forvaltning er i samsvar med offentlige lover og forskrifter for et kommunalt foretak f. påse at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter, kommunens økonomiplan og årsbudsjett foretaket skal være selvfinansierende og andre vedtak fattet av Dyrøy kommunestyre. g. være tilsettingsmyndighet for ansatte i foretaket -48-