Denne holdningen følges opp av sittende regime på statlig nivå.

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse: Reisemål med Olavsarven som plattform Forslag til pilotprosjekt i Miljøverndepartementets verdiskapningsprogram. Samarbeid Trøndelagsrådet og Frostatingssamarbeidet. Bakgrunn Olavsarven som nasjonalt og internasjonalt fyrtårn for regionen. Det definitive gjennombruddet for kristendommen etter slaget på Stiklestad i 1030 og helgenkåringen av Olav Haraldsson i Trondheim året etter, har nasjonalt hatt betydelige konsekvenser både for statsdannelse, kirkeordning og rettsvesen. Stiklestad og Nidaros som nasjonalt symbol er tydeliggjort på flere måter opp gjennom årene og Norges konger har helt siden unionstiden anerkjent Stiklestads og Nidaros sin symbolske funksjon gjennom en rekke besøk på stedet. Men like viktig som det nasjonale aspektet er den internasjonale dimensjonen ved Olavsarven. Olav var en hellig mann for kirka i hele Europa, også for den ortodokse, og kildene omtaler ham som den viktigste helgenen i Norden i middelalderen. Flere hundre kirker ble viet til Olav og Olavskunst av ulike slag ble spredd over store deler av Europa. Statuer, ikoner, maleri på alterskap, olavsbilder på mynter og pilegrimsmerker ble produsert i tusenvis og gjorde St. Olav kjent i brede folkegrupper langt utenfor Norge. Det finnes fremdeles et bilde av Olavus Rex Norvegiae malt ca 1150 på en søyle i fødselskirka i Betlehem. Ser man på aksen fra Stiklestad til Nidaros med omland har man i en enkelt region en konsentrasjon av kulturminner som på en enestående måte kan fortelle historien om nasjonen Norges fødsel og tilknytning til det europeiske kulturfellesskap. I den samme regionen har man et kulturlandskap med driftskontinuitet som gjør at historien kan knyttes fram til dagsaktuelle samfunnsspørsmål. Både biskopen og pilegrimspresten i Nidaros påpeker at Olavsarven er en internasjonal og grensesprengende arv som representerer verdier som er universelle og tidløse. Dette kan underbygges ved at det i våre dager er et økende antall pilegrimer som besøker Nidaros og Stiklestad. Olav den Hellige er vel så kjent internasjonalt i Europa som nasjonalt, og ingen andre regioner i Norge har mulighet til å fortelle denne historien med samme legitimitet som Trøndelag. Trondheim kommune og Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner har et sterkt engasjement for saken, noe som vises gjennom samhandlingsprogrammet for Trøndelagsfylkene og Trondheim kommune som beskriver følgende prioriterte tiltak: - Utvikling av strategier for en felles satsing på kultur- og opplevelsesnæringer. - Satsing på Trøndersk matkultur. - Forsterke innhold og formidling av Olavsarven i aksen Stiklestad - Nidaros. - Øke samarbeidet om arrangement knyttet til Olavsarven i regionen. - Arbeide målrettet for å nå et større nasjonalt og internasjonalt publikum. - Videreutvikle pilgrimstradisjonen gjennom å: Utvikle samarbeid mellom Santiago de Compostela og Nidaros/ Stiklestad. Tilrettelegge for internasjonal pilegrimturisme og støtte pilegrimssenter i Trondheim og på Stiklestad. Videreutvikle Olsokseminaret som arena for dialog om samfunn og kirke. SNK s styre har vedtatt at fokus Stiklestad Nidaros skal være en hovedretning for strategisk satsing framover. Kulturkomiteens budsjettkommentarer fra fjoråret understreker og tydeliggjør det samme aspektet:

2 Flertallet ser svært positivt på de utfordringer Stiklestad Nasjonale Kultursenter står overfor når det gjelder å ivareta og videreformidle den delen av vår nasjonale kulturarv som Olavstradisjonen representerer. I denne sammenheng står en videre utvikling av arrangementene knyttet både til selve arenaen på Stiklestad og langs aksen Stiklestad - Nidaros sentralt. Denne holdningen følges opp av sittende regime på statlig nivå. Verdiskapingsprogrammets intensjon. Miljøverndepartementets har etablert en sentral satsing på pilotprosjekt i forbindelse med kulturminner og kulturmiljø som grunnlag for lokalsamfunnsutvikling og verdiskaping i næringslivet. Formålet med satsingen er å: - Bidra til at kulturminner og kulturmiljøer blir tatt i bruk i utviklingen av lokalsamfunn og næringsliv. - Utvikle modeller for samarbeid mellom eiere, rettighetshavere, næringslivet, offentlige aktører, museer og frivillige organisasjoner. - Spre kunnskap om hvordan en bærekraftig bruk av kulturminner og kulturmiljøer fremmer næringsutvikling og styrker lokalsamfunn og regioner. - Klargjøre hvilke forutsetninger som må være til stede, og avdekke eventuelle flaskehalser som må fjernes, for å fremme verdiskaping. Det gis rom for etablering av inntil 10 pilotprosjekter på lokalt/regionalt nivå. Pilotprosjektene kan ha inntil 4 års varighet. Pilotprosjektene bør inngå i en lokal eller regional strategi for verdiskaping og innovasjon. Målsettingen er å få til spleiselag hvor midlene i verdiskapingsprogrammet fungerer i samspill mellom andre typer offentlige og private ressurser. Det vil dermed kreves 50 % finansiering fra lokalt/regionalt hold. Prosjektide Det etableres en felles reiselivssatsing for Trøndelag med formål å øke antall besøkende til regionen ved å utvikle og tilby reiselivsprodukter med Olavsarven som plattform. Prosjektet anbefales fra både Nord og Sør Trøndelag fylkeskommune som forslag til pilotprosjekt i Miljøverndepartementets verdiskapningsprogram. Prosjekteiere Trøndelagsrådet og Frostatingssamarbeidet Målbilde for satsingen Dette skal resultere i at det om 4 5 år er etablert tydelige og tilgjengelige produktpakker i nasjonalt feriemarked og internasjonalt pilegrimsmarked. Produktpakkene skal ha tematikk rundt Olavsarven med kulturminnene som kan knyttes til denne historien som hovedfokus, men skal ta med seg de øvrige produkter/attraksjoner som Trøndelag har å by på når det gjelder øvrig kultur og historie, natur, lokal mat og opplevelser for å supplere og skape en god totalopplevelse for de besøkende. Vurderinger opp mot kriterier for verdiskapingsprogrammets intensjon. Pilotprosjektet vil ha vesentlig potensiale for verdiskaping både lokalsamfunnsmessig og næringsmessig ved at det setter kulturminner som i dag står enkeltvis inn i en større historisk sammenheng som skaper en attraktiv historiefortelling som har nasjonal og internasjonal interesse. Dette gjelder både istandsetting av kulturminner og produksjon av program rundt 2 av 6

3 hvert enkelt kulturminne slik at det fungerer inn i den overbyggende historiefortellingen. Istandsetting av det enkelte kulturminne vil kunne gjøres gjennom bruk av SMIL-midler og kulturminnefondet. Næringsmessig for reiselivsnæringen har det mulighet for å gi et stort løft for Trøndelag. Utvikling i reiselivsbransjen generelt viser at man får gode resultater ved å knytte produktpakking til sentrale attraksjoner i en region. Olavsarven kan være det fyrtårn som landsdelen trenger i reiselivssammenheng. Det har overføringsverdi til andre regioner i Norge mht. hvordan en hel region i samarbeid kan utvikles sin historie som attraksjon. Prosjektet vil skape og utvikle et samarbeid mellom offentlig sektor, kulturinstitusjoner og private eiere av kulturminner i trøndelagsregionen. Lokal/regional forankring. Det er både i Nord og Sør-Trøndelag allerede under planlegging en del enkelt-tiltak innenfor temaet Olav og reisemålsutvikling. I Nidaros er kirkemiljøet i gang med etablering av Pilegrimssenter og Pilegrimsvandringer. Pilegrimspresten i Nidaros har i samarbeid med flere aktører under arbeid et prosjekt for istandsetting og skjøtsel av pilegrimsleden mellom Nidaros og Stiklestad. Videre har Norsk Kulturarv i samarbeid med Stiklestad Nasjonale Kultursenter og Nidarosdomens Restaureringsarbeider under planlegging et nordisk fundert prosjekt for dokumentasjon av Olavsarven på nett, med billedlegging og beskrivelse av Olavskirker, Olavskilder, Olavskunst i Europa. Det var kommunene i Frostatingssamarbeidet som i konkret ga SNK oppdraget å utarbeide et forslag til reiselivssatsing med Olavsarven som plattform. Dette er i samarbeid med Nord Trøndelag fylkeskommune bearbeidet til et mulig fellesprosjekt for Trøndelagsfylkene. Med et felles pilotprosjekt mellom Nord-, Sør- Trøndelag og Trondheim utnyttes det en naturlig avgrenset region for den store historien om Olav, med aksen Stiklestad Nidaros som kjerne. Prosjektet bygger på en helhetlig historieforståelse som gir mulighet for tilknytning av naturlige side- og grunnlags-historier for kjernehistorien. Dette være seg historiene rundt Egge, Mære, Frosta, Lade, Kalvskinnet, Skaun, for å nevne noen muligheter. Alle parter har mye å tjene på å stå sammen for å skape tilstrekkelig tyngde, kompetanse og oppmerksomhet rundt en eventuell reisemålssatsing framfor enkeltvise og mindre satsinger. Styringsgruppe Følgende aktører foreslås inn i styringsgruppe for prosjektet. Nord Trøndelag Fylkeskommune Sør Trøndelag fylkeskommune Trondheim kommune. Frostatingssamarbeidet SNK Nidaros bispedømme Nidarosdomens Restaureringsarbeider Olavsfestdagene. Trøndelag Reiseliv AS NHO- Reiseliv Oi Private næringsaktører er ikke tatt med inn i eierstrukturen for å unngå en mulig habilitetsdikusjon når det praktiske arbeid skal gjennomføres. Prosjektledelse Stiklestad Nasjonale Kultursenter er satt opp som utførende prosjektledelse. 3 av 6

4 Dette fordi SNK har status som nasjonalt knutepunkt i forhold til formidling av Olavsarven. SNK har siden etablering arbeidet aktivit både i museumsutvikling regionen og med kulturbasert næringsutvikling i reiselivsmarkedet. SNK har helårlig drift med ca 60 årsverk innenfor Stiklestadmuseene som helhet - med stor kompetanse og erfaring både innenfor kulturminner, formidling, vertskap, markedsføring, salg og distribusjon innenfor samme bedrift. Gjennom den konsoliderte enhet Stiklestadmuseene som ledes av SNK, er det allerede etablert et stort faglig nettverk og samhandlingsplattform langs aksen Stiklestad Nidaros, som kan utnyttes og videreutvikles gjennom et reisemålsprosjektet. Det ble konkret uttrykt ønske om at SNK skulle ha en prosjektleder/koordinerende rolle i samarbeidet for å styrke aksen Stiklestad Nidaros under samhandlingsmøte arrangert på Stiklestad 9.februar i år av ordførerne i Trondheim og Verdal. Prosjektstruktur Ut fra erfaringer som allerede er gjort gjennom forprosjekt Reisemålutvikling Innherred og forprosjekt Internasjonalisering Stiklestad vil vi argumentere for å opprette to prosjektstrukturer: 1. Nasjonal satsing med tilhørende prosjektgruppe 2. Internasjonal satsing med tilhørende prosjektgruppe Dette fordi fokus, innholdstenkning, produkt og distribusjon vil måtte innrettes svært forskjellig avhengig av målgruppe. Sammenfallende interesser og samarbeids-effekter foreslås ivaretatt ved at prosjektene har felles prosjektleder. Samarbeid med regionale aktører. Prosjektet vil arbeide tett opp mot næringsselskapene i regionen. Det er også viktig å skape en koordinering opp i mot tilgrensende prosjekt, både for å ha gode medspillere for produktutvikling og mulige distributører for produkter som lages. Destinasjonsprosjekt både fra Innherredsregionen, Stjørdalsregionen og Trondheim bør trekkes inn i det operative arbeid. Denne funksjonen er derfor lagt inn i budsjett med 30% stillingsressurs for de tre regionene og vil være med på å sikre videreføring og koordinering av det arbeid som gjøres i de pågående prosjektene. Oppgaveomfang I første fase vil oppgaven bestå i å rekruttere prosjektleder, etablere prosjektgrupper og diskutere seg fram til felles samarbeidsplattform. Intensjonen er imidlertid at man så raskt som mulig skal i gang med produksjon av produktpakker. Dette består i å velge ut aktuelle tema for interessante pakker og finne opplevelser som kan passe inn i valgte tema. Dette kan også dreie seg om opplevelser som pr. i dag ikke er helårlig tilrettelagt for turister og i disse tilfellene må opplevelsene produseres fra grunnen av. Det er viktig at salgs/distribusjons-leddets kompetanse trekkes inn i utviklingen av pilotproduktene. Deretter må opplevelsene settes i produksjon og testes på et marked. Det må lages informasjons og presentasjonsmateriell. Det må organiseres en visningstur pr år hvor aktuelle turoperatører får oppleve temapakkene og kan vurdere hvorvidt dette er noe som de kan tenke seg å selge. Temapakkene må presenteres på reiselivsmesser. 4 av 6

5 I fase 2 må erfaringene fra fase 1 evalueres. Dette gjelder vurderinger både av organisering, programinnhold, distribusjonsmåte og vurderinger av hvor langt ned i verdikjeden arbeidet skal gjennomføres; om man skal sette ut deler av produksjonen eller om man skal gå så langt at man arrangerer reisene selv. Ut fra evalueringen skal man foreslå overfor prosjekteierne hensiktsmessig form og inntektsgrunnlag for produktpakkingen og tilrettelegge for igangsetting av hovedprosjekt. Det bør gjennomføres salg av pakkene som ble produsert i fase 1 også i denne perioden slik at arbeidet ikke stopper opp overfor markedet. Tidsrammer Prosjektets varighet 4 år. Dette fordi det i et prosjekt med mange samarbeidsparter må brukes tid til å etablere en felles plattform før det konkrete arbeidet kan iverksettes. Det er også viktig at etableringen får tid til å feste seg i markedet. Budsjett Kostnader år 1 år 2 år 3 år 4 Personalkostnader 1) Rekruttering % Prosjektleder % prosjektmedarbeider Kontoretablering/kontorhold Programskaping 2) Programskaping Produktleverandørers egeninnsats Presentasjon mot salg/distr 3) Presentasjonsmateriell Visningsturer (nasj. Internasj) Messedeltakelser Samarbeidsressurser 4) Utviklingsinnsats Frostatingskomm % koordinering Innherredsreg % koordinering Stjørdalsreg % koordinering Trondheim Kompetansehevende tiltak Reiser og opphold Møter Div uforutsett Totale kostnader Finansiering Utviklingsmidler NTFK Utviklingsmidler STFK Utviklingsmidler TK Utviklingsmidler Frosatingskomm Miljøverndep verdiskapn.program Andre bidragsytere Produktleverandører Total finansiering av 6

6 Forklaring til de enkelte poster 1) Personalressurser: Det foreslås en 75% prosjektleder og en 50 % prosjektmedarbeider. To stykker både fordi oppgavene vil kreve mye reiser og behov for å være flere steder på en gang (mange samarbeidspartnere). Prosjektet blir også mer robust på denne måten, både ved et faglig samarbeid mellom personene og at de kan erstatte hverandre ved behov. Det er satt opp deltidsstillinger fordi resterende andel av prosjektlederens stilling er tenkt brukt av SNK i direkte programskapingsarbeid Begge stillingene må rekrutteres. Det er også lagt inn kostnader til kontoretablering det første året for å opprette kontorplasser i tilknytning til salgs og markedsføringsfunksjonene ved SNK. Denne plasseringen er viktig for erfaringsutveksling og nettverk. 2) Programskaping: Her er det lagt inn betydelige ressurser i forhold til at det ved mange av kulturminnene må produseres opplevelser fra grunnen av. Dette gjelder både produksjon av tekstgrunnlag, regi og produksjon. Her er det viktig å trekke inn kvalitetskompetanse. I tillegg er det lagt inn betydelig egeninnsats fra produktleverandørene. 3) Presentasjon mot salg og distribusjonsledd: Det er viktig at produktutvikling foregår i nært samarbeid med salg og distribusjonsleddet som kjenner markedet godt. Det er derfor lagt opp til 2 visningsturer (en nasjonalt og en internasjonalt) pr år samt deltagelse på messer. 4) Samarbeidsressurser: Det er lagt inn at prosjektet skal dekke tjenester tilsvarende 30 % stillingsressurs for at ulike destinasjonsprosjekt i regionen skal kunne trekkes inn i arbeidet. Det er også lagt inn betydelig reisekostnader og møtekostnader for å ivareta nødvendig netteverksbygging. Videre ligger det her inne midler til felles kompetansehevende tiltak som kan gå på opplæring innenfor kvalitetssikring og vertsskapsrolle. Framdrift Denne prosjektbeskrivelsen er ment som et diskusjonsgrunnlag. Dersom samarbeidspartnerne finner denne skissen interessant for videre utvikling, så foreslås det at våren 2006 brukes til å finne en omforent prosjektbeskrivelse og å skape grunnlag for økonomisk grunnfinansiering. Videre at det fremmes en konkret søknad til verdiskapingsprogrammets supplerende uttak i juni av 6