UTFORSKENDE LÆRING OG KOMPETANSE FOR FRAMTIDEN

Transkript

1 «INGEN PÅTVUNGET LÆRING BLIR NOENSINNE SJELENS VARIGE EIE» - PLATON ÅSLAUG HUSEBY & KATHINKA BLICHFELDT UTFORSKENDE LÆRING OG KOMPETANSE FOR FRAMTIDEN

2 PLAN Skriving: samarbeid, strategier og forståelse Elevaktiv læring: læreren som tilrettelegger Skjønnlitteratur: relevans, opplevelse og analyse Praksiseksempler i lys av fagfornyelsen

3 «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.» - - Formålet med opplæringen, Opplæringsloven 1-1, sitert i overordnet del

4 «Den overordnede delen beskriver det grunnsynet som skal prege pedagogisk praksis i hele grunnopplæringen.» - Fra «Om overordnet del»

5 1. OPPLÆRINGENS VERDIGRUNNLAG 2. PRINSIPPER FOR LÆRING, UTVIKLING OG DANNING 3. PRINSIPPER FOR SKOLENS PRAKSIS «SKOLENS GRUNNLOV»

6 dybdelæring kreativitet kompetanse sosial læring og utvikling kritisk tenkning innovasjon og entreprenørskap verdigrunnlag tilpasset opplæring kjerneelementer progresjon læringstrategier tverrfaglige temaer kompetansemål grunnleggende ferdigheter profesjonsfelleskap SENTRALE BEGREPER

7 TEKST I KONTEKST - Elevene skal lese tekster for å få estetiske opplevelser, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser. [ ] De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa [...]. Tekstene kan knyttes både til kulturhistorisk kontekst og elevenes egen samtid. SKRIFTLIG TEKSTSKAPING - Elevene skal få oppleve glede ved å skape tekster. De skal kunne skrive på hovedmål og sidemål i ulike sjangrer og med ulike formål, og kombinere skrift med andre uttrykksformer. De skal kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger. SPRÅKLIG MANGFOLD - Elevene skal ha kunnskap om dagens språksituasjon i Norge og utforske dens historiske bakgrunn. De skal ha innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge. MUNTLIG KOMMUNIKASJON - Elevene skal få oppleve glede ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser. SPRÅKET SOM SYSTEM OG MULIGHET - Elevene skal utvikle kunnskaper om og et begrepsapparat for å beskrive grammatiske og estetiske sider av språket. De skal beherske etablerte språk- og sjangernormer, men også kunne leke, utforske og eksperimentere med språket på kreative måter. KRITISK TILNÆRMING TIL TEKST - Elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har. De skal kunne bruke og variere språklige og retoriske virkemidler hensiktsmessig i egne muntlige og skriftlige tekster. De skal utøve digital dømmekraft og opptre etisk og reflektert i kommunikasjon med

8 EKSEMPEL FRA VØYENENGA SKOLE, 9.TRINN PRAKSISEKSEMPEL ELEVENES KJERNEELEMENTER Hva er norskfaget?

9 EKSEMPEL FRA VØYENENGA SKOLE, 9.TRINN PRAKSISEKSEMPEL

10

11 Å SORTERE INNTRYKK - KLASSESAMTALE

12 UTFORSKENDE LÆRING GJENNOM DIALOG OG SAMARBEID Forskjell på dialog og diskusjon

13 TEKST HVORDAN FÅ TILGANG TIL ELEVENES TANKER/ SKAPE RELEVANS GJENNOM GODE DIALOGER? 2-3 min

14 RELEVANS - FORUTSETNING FOR VARIG LÆRING & DYBDELÆRING (HVA ER DET EGENTLIG?)

15

16 Dybdelæring i fag innebærer å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter, slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre. - - Prinsipper for læring, utdanning og danning, 2.2 Kompetanse i faget OVERORDNET DEL

17 Bakgrunn? Hva er behovet? Hvorfor dybdelæring nå?

18 2035-TESTEN Gjennom samarbeidslæring Gjennom arbeid med læringsstrategier Gjennom arbeid med kritisk tenkning Gjennom arbeid med metakognisjon Gjennom arbeid med problemløsning

19 Elevene stiller spørsmålene De har ferdigheter og språk til å undersøke selv og sitter ikke passivt og tar imot svarene fra lærerne. Spørsmål anses som viktigere enn svar Prosessen med å lære, oppdage og formidle er like viktig som sluttresultatet. Varierte læringsmodeller Utvalget av tilnærminger er tilpasset elevens behov og interesser. Tydelige koblinger til praktisk bruk i virkelighetens verden Læringsdesign er ikke overlatt til tilfeldighetene, men bygget på relevans og mening. Samarbeid Elevene har ferdigheter til å samarbeide i og utenfor klasserommet. DYBDELÆRING - KJENNETEGN PÅ SKOLER SOM ER PÅ VEI Vurdering som er integrert, transparent og autentisk Elevene definerer personlige mål, overvåker fremskritt og gi og får tilbakemeldinger fra medelever og andre (Kilde: Fullan & Quinn, 2017)

20 LÆRERENS ROLLE FRA KUNNSKAPSFORMIDLER TIL TILRETTELEGGER Hva betyr dette i praksis?

21 PRINSIPPER FOR GOD SKRIVEOPPLÆRING

22 Skriving på tvers av fag skriving som læring, refleksjon og kunnskapsutvikling Skriving på fagets premisser - hvert fag sine teksttyper, terminologi og skrivemåter God skriveopplæring henter elementer fra begge retninger! PRINSIPPER FOR GOD SKRIVEOPPLÆRING

23 PRAKSISEKSEMPEL UKE Tverrfaglig krle/samfunnsfag Messe for 8.trinn

24 NORSKFAGET Skriveprosess - over tid, revisjon Skrive sammen Deltrening Femavsnittsmetoden

25 EKSEMPEL FRA VØYENENGA SKOLE, 9.TRINN DELTRENING UKE 38: DELTRENING

26 EKSEMPEL FRA VØYENENGA SKOLE, 9.TRINN UKE 38: DELTRENING DELTRENING

27 Ja, jeg gjorde det! Ja, jeg gjorde det! Jeg skal gjøre det. Jeg kan gjøre det. Jeg skal prøve å gjøre det. Hvordan gjør jeg det? Jeg vil gjøre det. Jeg kan ikke gjøre det. Jeg kommer ikke til å gjøre det. HVILKET TRINN HAR DU NÅDD I DAG?

28 TO ULIKE TANKESETT Dette har jeg aldri gjort før, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare! Det handler om læring Jeg kan prøve en annen strategi Jeg må jobbe hardere Jeg kan det ikke - ennå Jeg må forbedre meg Det å gjøre feil, gir meg mulighet til å lære bedre Dette får jeg aldri i verden til! Det handler om meg Jeg gir opp! Skjuler feil og mangler De andre er smarte, jeg skjønner ingenting Jeg vil bruke mindre tid på dette Hjernen min fatter det ikke

29 KRAFTEN I Å TRO AT DU KAN FORBEDRE DEG!

30 Elever som lærer å formulere spørsmål, søke svar og uttrykke sin forståelse på ulike måter, vil gradvis kunne ta en aktiv rolle i egen læring og utvikling. - - Prinsipper for læring, utdanning og danning, 2.4 Å lære å lære OVERORDNET DEL

31 EKSEMPEL FRA VØYENENGA SKOLE, 9.TRINN UKE 41: FORSLAG TIL SKRIVERAMME - DISPOSISJON INNLEDNING Avsnitt Hva gjelder saken? Beskriv artikkelen og prosjektet. Tips s. 118 HOVEDDEL Avsnitt Forklar hva du har lært i prosjektet. Avsnitt Hvorfor er det viktig å bruke tid på dette i skolen? Forklar skolens betydning for framtiden. (Vinkling kan være at de unge er framtiden, og at respekt for menneskerettigheter kan bli etablert i ung alder, i skolen.) Avsnitt Hvordan klarte dere å nå publikum? Beskriv hvilke virkemidler dere brukte i utstillingen for å påvirke publikum. AVSLUTNING Avsnitt Hvordan synes du prosjektet gikk? Er det noe du ville gjort annerledes neste gang? Tips s. 119

32 EKSEMPEL FRA VØYENENGA SKOLE, 9.TRINN EGENVURDERING/ SELVREGULERING UKE 41: SJEKKLISTE - STRUKTUR OG SPRÅK

33 EKSEMPEL FRA VØYENENGA SKOLE, 9.TRINN EGENVURDERING/ SELVREGULERING SJEKKLISTE - STRUKTUR OG SPRÅK

34 KJERNEELEMENT SKRIFTLIG TEKSTSKAPING - Elevene skal få oppleve glede ved å skape tekster. De skal kunne skrive på hovedmål og sidemål i ulike sjangrer og med ulike formål, og kombinere skrift med andre uttrykksformer. De skal kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger.

35 EKSEMPEL VØYENENGA SKOLE, 9. TRINN HVERANDREVURDERING UKE 44: Hverandrevurdering i responsgrupper på tre - Les en og en tekst høyt - Lytt godt til responsen du får, og noter ned - ikke forklar. Slik gir du respons - Nevn minst en ting som du likte ved teksten (må være noe konkret: en formulering, et avsnitt, et argument...) - Still spørsmål hvis noe er uklart i teksten (den som har skrevet må skrive om) - Bruk sjekklista i showbie til å komme med forslag til hvordan teksten kan bli enda bedre. Velg gjerne ut noe i sjekklista som du vil ha tilbakemelding på.

36 EKSEMPEL VØYENENGA SKOLE, 9. TRINN LÆRERRESPONS/VURDERING UKE 44: Lærerrespons/lærervurdering Mens elevene fortsatt er i prosessen Skriftlig før siste versjon Muntlig dialog under skrivingen av siste versjon

37 EKSEMPEL VØYENENGA SKOLE, 9. TRINN VURDERING AV VURDERING ETTER INNLEVERING

38 EKSEMPEL VØYENENGA SKOLE, 9. TRINN VURDERING AV VURDERING

39

40 EKSEMPEL VØYENENGA SKOLE, 9. TRINN RESPONS-OPPLÆRING

41 Skolen skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis. - - Prinsipper for læring, utdanning og danning, 2.4 Å lære å lære OVERORDNET DEL

42 TILBAKEMELDING FRA LÆRER «Ville aldri gitt en tilbakemelding samtidig med karakter, under noen omstendighet. Faktisk.»

43 OVERORDNET DEL TILBAKEMELDING FRA LÆRER Vurderingen av elevenes faglige kompetanse skal gi et bilde av hva elevene kan, men et sentralt formål med vurderingen er også å fremme læring og utvikling. Kartlegging og observasjon av elevene er virkemidler for å følge opp den enkelte og for utvikling av skolens praksis. Det har imidlertid liten verdi dersom det ikke følges opp med konstruktive tiltak. Skolen og lærerne må balansere behovet for god informasjon om elevenes læring og uønskede konsekvenser av ulike vurderingssituasjoner. Uheldig bruk av vurdering kan svekke den enkeltes selvbilde og hindre utviklingen av et godt læringsmiljø. - - Prinsipper for skolens praksis, 3.2 Undervisning og tilpasset opplæring

44 HVORDAN OG NÅR GIR DERE KARAKTERER? Hva er praksis på skolen/i norskfaget?

45 UTVIKLE SELVREGULERT LÆRING - OVER TID GODE RAMMER/SJEKKLISTER EGENVURDERING SKRIVE SAMMEN DIALOG I SKRIVEPROSESSEN ØVE PÅ Å GI OG FÅ RESPONS

46 Verdien av å lære å lære: Evnen til å lære, tenke over og utvikle, være bevisst sine egne læringsprosesser, ekstremt viktig i seg selv! Derfor må vi sette av tid til og alltid ha med oss dette blikket. Evnen til å lære må være til stede hele livet. Kanskje noe av det viktigste vi utruster elevene våre med?

47 PAUSE!

48 LYDBOK Frank Kjosås-opplevelse (og nynorsk) inn i klasserommet Kun leseopplevelse (ikke analyse) Koble elevene på - hva skjedde sist? Hva tror dere kommer til å skje? Hva vet dere nå om

49 SKJØNNLITTERATURENS ROLLE Praksisglimt/idébank fra klasserommet Relevant Motiverende Utforskende I TILLEGG: For framtida - hvilken rolle skal skjønnlitteraturen ha? På skolen, i livet, i verden? DANNING OG UTDANNING!

50 2-3 HVORFOR ER DET VIKTIG AT ELEVENE LESER SKJØNNLITTERATUR?

51 KJERNEELEMENT LAGE PUNKTER - vise til den? Visualisere TEKST I KONTEKST - Elevene skal lese tekster for å få estetiske opplevelser, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser. [ ] De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa [...]. Tekstene kan knyttes både til kulturhistorisk kontekst og elevenes egen samtid.

52 MENTI-FILM

53 LK06 Dagens kompetansemål samtale om form, innhold og formål i litteratur lese og analysere et bredt utvalg tekster gjenkjenne virkemidler presentere tema og uttrykksmåter (Etter revidering 2013)

54 LK FAGFORNYELSEN Fra de nye kjerneelementene få estetiske opplevelser bli engasjert undre seg få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser lese og oppleve tekster utforske og reflektere over skjønnlitteratur Skisse til kompetansemål lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk og kunne sammenligne og tolke tekstene ut fra historisk kontekst og elevens samtid

55 PRAKSISEKSEMPEL Praksisglimt/idébank fra klasserommet Orkanger Vår. av Johan Mjønes - novelle, felleslesing Dvele ved det utforskende før nærmere analyse

56 FØR LESING Koble på Hva tenker dere om tittelen? Assosiasjoner Omslaget, illustrasjoner Forventninger, hva tror dere den handler om? Hva slags type tekst er dette? Hva er en novelle? Hva har skjedd før? Hvis fortsettelse/fellesroman

57 EKSEMPEL VØYENENGA SKOLE, 9. TRINN TENKESKRIVING

58 EKSEMPEL VØYENENGA SKOLE, 9. TRINN TENKESKRIVING

59 EKSEMPEL VØYENENGA SKOLE, 9. TRINN UTFORSKENDE AKTIVITET M/VALGMULIGHET

60

61

62 ETTER/VIDERE Felles stopp dele, felles refleksjon Videre dypdykk fagsamtaler (fra fagdager) Videovurdere deler av teksten

63

64 Ressursbank for lærere på Nye Kontekst Kan brukes til mer enn fagdager..

65 UNDER LESING Tips til lesestopp-aktiviteter Finn en setning du liker les m/innlevelse - Fortell hvordan hovedpersonen har det Hva tror du kommer til å skje? Hvilke personer handler boka om? Hvordan er omgivelsene? Dagbok/tankene til en av personene i boka Fellestekst: Noe dere lurer på? Lyst til å diskutere? Ikke forstår? Har lyst til å spørre om?

66 Lesesenteret - rollekort Filmer og tips på lesesenterets sider: articleid=82964&categoryid=13439 UNDER LESING ETTER LESING

67 ETTER LESING Utforskende aktiviteter - samarbeid og valgmuligheter? Videoblogg, dagbok Fagsamtaler, litteratursirkel, podcast Adapsjon: kreativ skriving, tegning, tegneserier, sammensatte tekster, trailere, dramatisering Videoanalyse med tekst - ett utdrag fra teksten, peke, forklare Skriveaktiviteter: skrive videre, endre synsvinkel, analyse, bokblogg, anmeldelse FELLES: Dele med hverandre

68 SLUTTVURDERING 10.TRINN Muntlig indviduelt eller par Videoblogg Digital presentasjon - med krav til innhold (form, innhold, virkemidler, språk, egen opplevelse, refleksjon, tolkning Talenotat - om løgn og sannhet Dannelse, utforskende + norskfaglig analyse

69 KJERNEELEMENT MUNTLIG KOMMUNIKASJON - Elevene skal få oppleve glede ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.

70

71 UTFORSKENDE LÆRINGSPROSESSER HVORDAN OG HVORFOR?

72 TAKK FOR OSS!

73 KILDER: PRINSIPPER FOR GOD SKRIVEOPPLÆRING: grunnleggende-ferdigheter/skriving/# KJERNEELEMENTENE: kjerneelementer-i-fag-for-utforming-av-lareplaner-for-fag-i-lk20-og-lk20s-fastsatt-av-kd.pdf RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER: 3d659278ae55449f9d8373fff5de4f65/retningslinjer-for-utforming-av-nasjonale-og-samiske-lareplaner-forfag-i-lk20-og-lk20s-fastsatt-av-kd.pdf OVERORDNET DEL: overordnet-del---verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf

74 FILMTIPS CAROL DWECK, Kraften i å tro at du kan forbedre deg/ fixed vs growth mindset: talks/carol_dweck_the_power_of_believing_that_you_can_improve?language=nb#t AUSTIN S BUTTERFLY, Critique and feedback:

75 BILDER