Program for overvåkning

Transkript

1 J nr 1722 / 14 - AAN Revidert Program for overvåkning av Kammerfoss elva ved Vafoss 1

2 1 Innledning 1.1 Vafos Pulp AS Vafos Pulp AS startet opp driften i mai 2013 etter konkursen ved Hellevad samme år. I dag eies bedriften av Roar Paulsrud AS og Brink bygg AS. Maskiner og bygninger leies av Vafos Eiendomsselskap AS, som eier produksjonsutstyret. Under full drift vil Vafos Pulp AS ha en produksjonskapasitet på ca tonn med mekanisk slipmasse. Denne kapasiteten utnyttes ikke i dag grunnet et tøft marked. For 2014 ligger det an til å bli en årsproduksjon på snaue tonn. Produktet er mekanisk slipmasse og som råstoff benyttes treslagene gran og osp (5-10 %) som males opp på slipesteiner. 1.2 Forurensingsbelastning fra andre brukere langs vassdraget Kammerfosselva som utgjør nedre deler av Kragerøvassdraget har sitt utspring fra innsjøen Toke (figur 1). Nedbørfeltet til Toke utgjør store deler av Drangedal kommune, samt deler av kommunene Kragerø, Bamble og Gjerstad. Det er noe industri etablert ved sideelver og det er noe jordbruk i disse områdene med de utslipp dette medfører, samt avrenning fra urbane områder mm. Se ellers data hentet ut fra Vannett om Kammerfosselva i vedlegg Status om vannforekomsten Vassdraget karakteriseres som en sterkt modifisert vannforekomst da det er 5 dammer og kraftstasjoner fra Toke til Kilsfjorden (fig. 1). Vannføringen er sterkt varierende og i stor grad bestemt av hvordan kraft-produsent kjører sine aggregater etter manøvreringsreglementet for Toke. Det er i vassdrags- avsnittet forbi bedriften satt en minstevannføring på 4 m 3 /sek, mens det i flomperioder kan gå over 500 m 3 /sek. Utslippet fra bedriftens renseanlegg er samlet til et utslippspunkt nedstrøms fabrikken og er ledet til elvas vestside (figur 2). Hensikten bak denne avløpsplassering i vassdraget er gjort for å sikre at utslipp ledes der strøm-forholdene er sterkest til enhver tid, noe som sikrer en god innblanding. Tidligere avløpsløsning med utslippspunkt nedstrøms Vafoss kraftstasjon på elvens østside er intakt som en beredskap ved produksjonsproblemer. Avløpsmengden fra fabrikken er gjennomsnittlig ved full produksjon på ca 1000 l/min (16,5 liter/sek). Vannforekomsten Kammerfosselva ( R), som omfatter vassdragsavsnittet fra Vafoss kraftstasjon og ned til fjorden, er i vannett gitt en økologisk tilstand som er definert som moderat, mens kjemisk tilstand betegnes som god (se vedlegg 1). Det økologiske potensialet GØP, som det vil være riktig å ta som utgangspunkt mht. fremtidig miljøtilstand er ikke definert i dette sterkt regulerte avsnittet av Kammerfosselva. Vassdraget er her preget av utslippet fra Vafos AS, og da i perioder når vassdraget har en vannføring som er nær minstevannføring. I vedlegg 1 er det gitt en samlet beskrivelse av miljøtilstanden, samt ytterligere informasjon om vassdraget, dataene er hentet fra vann-nett. 1.4 Tidligere undersøkelser Når det gjelder nyere data om miljøtilstanden i det aktuelle vassdragsavsnittet henvises det til resipient undersøkelsen Vafos AS fikk utført etter pålegg fra MD i 2010 og 2011 (Aanes mfl. 2011). Rapporten gir en samlet status over økologisk og kjemisk tilstand. Overvåkningen av Kammerfosselva ble gjennomført av NIVA for å kunne vurdere hvilken betydning utslippet 2

3 av prosessvann hadde for miljøtilstanden i resipienten. Den startet opp i april 2010 og pågikk frem til mars 2011 med månedlig prøvetaking av fysisk-kjemiske parametere relatert til utslippets sammensetning. I tillegg ble det for å beskrive økologiske effekter hentet inn prøver om bunnfaunaens sammensetning, samt prøver for å dokumentere fekal påvirkning. NIVA rapporten redegjør for resultatene fra dette arbeidet og beskriver miljøtilstanden i resipienten (se vedlegg 2). Kort sammenfattet var inntrykket fra undersøkelsen: Vassdraget har et vannføringsmønster som er sterkt påvirket av regulering, og vannforekomsten betegnes derfor som en sterkt modifisiert vannforekomst etter vannforskriften. Dette er forhold som har stor betydning for biologiske forhold og vassdragets egenskaper som resipient. Resultatene viser at vannkvaliteten på denne strekningen av Kragerø-vassdraget er svakt sur (ph~6,2), moderat humuspåvirket (farge ~35 mg Pt/l), ionefattig (konduktivitet ~2,3 ms/m) og kalkfattig (~1,5 mg Ca/l). Basert på middelverdiene og revidert typologi for norske elve-typer kan vassdraget på den aktuelle strekningen i vanndirektiv sammenheng betegnes som et stort, kalkfattig og humøst vassdrag i lavlandet. Turbiditeten var høyest i sommerperioden når vannføringen er nær minstevannføring, og da på stasjonene nedstrøms bedriften. Resultatene for KOF Mn var i hovedtrekkene samsvarende med tidsutviklingen for turbiditet. Verdiene er generelt høye på grunn av et høyt humusinnhold, noe som er en naturlig egenskap ved dette vassdraget, men som også påvirker miljøtilstanden i resipienten når den skal vurderes Basert på middelverdier for STS, turbiditet og KOF Mn kan vannkvaliteten i vassdraget karakteriseres som meget god og god (tilstandsklasse I og II) med hensyn til suspendert tørrstoff og god og mindre god (klasse II og III) med hensyn til turbiditet. Tilsvarende gir resultatene fra KOF Mn og for vannets egenfarge tilstanden mindre god (III) på alle stasjonene, da med unntak for kjemisk oksygenforbruk på stasjon V-2 (fig. 2), som får miljøtilstand dårlig (tilstandsklasse IV). Det er i ettertid gjort endringer i prosessen ved bedriften (tørrbarking og oppgradering av filtreringsløsningene) slik at disse verdiene ikke er realistiske i forhold til dagens utslipp. Næringsstoffinnholdet i vannmassene er lavt og konsentrasjonene av fosfor og nitrogen var generelt lave. Ut fra middelverdiene kan vannkvaliteten ved alle stasjonene karakteriseres som svært god, med hensyn til tot-p og god mht. tot-n. For tungmetaller viste resultatene at konsentrasjonene lå innenfor intervallet for tilstandsklasse I (ubetydelig forurenset) i henhold til Miljødirektoratets veileder TA-1468/1997 for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann for nær alle metallene og på samtlige av stasjonene. Unntaket var kadmium, krom, kobber og sink og da for st. V-1 oppstrøms Vafos AS og for kadmium og sink på V-2 (fig. 2). Verdiene ga her en moderat tilstand, men verdiene som ble målt lå nær klassegrensen mellom tilstand I og II. Målte konsentrasjoner er i henhold til MD s klassifiseringssystem under gjeldene EQS-verdier. Konsentrasjonen av Hg i vannprøvene var svært lave og under deteksjonsgrensen på 0,1 ng Hg/l. Den hygieniske/ bakteriologiske vannkvaliteten kan karakteriseres som svært god ut fra forekomsten av TKB i vannprøvene. 3

4 2 Bedriftens utslippstillatelse I driftstillatelsen til Vafos Pulp AS har miljømyndighetene gitt bedriften følgende krav til utslipp av prosessvann. Kravene med hensyn til utslippsbegrensninger er vist i tabell 1. Tabell 1. Vafos Pulp AS Utslippsbegrensninger Utslippsgrenser Utslippskomponenkilde Årsmiddel Utslipps- Månedsmiddel Årsmiddel Gjelder fra Flytende Kg/tonn 1800 kg/døgn 1500 kg/døgn 6 kg/tonn Dags dato Suspendert Produksjon 900 kg/døgn 750 kg/døgn 3 kg/tonn 1. jan stoff, SS av tremasse 180 kg/døgn 150 kg/døgn 0,6 kg/tonn 1. jan ,5 tonn/døgn 6,2 tonn/døgn 25 kg/tonn Dags dato Produksjon KOF 4,8 tonn/døgn 4,0 tonn/døgn 16,0 kg/tonn 1. jan av tremasse 2,70 tonn/døgn 2,30 t/døgn 9,0 kg/tonn 1. jan Olje 15 mg/l Dags dato Videre er det i utslippstillatelsen nevnt at : For å tilfredsstille kravene i utslippstillatelsen har Vafoss Pulp AS etablert et internt program for overvåkning av utslippet. Dette er vist i tabell 2. 3 Nye resipientundersøkelser Når det gjelder et fremtidig tiltaksrettet program for overvåkning av resipienten på den aktuelle strekningen er det i lagt opp til prøvetaking på 3 st. i vassdraget (fig. 2) og med fokus på kjemisk oksygenforbruk (KOF), suspendert stoff (SS) (NS4733), fosfor- og nitrogeninnhold (Tot-P og Tot-N) samt vannets fargeverdi og ph. Med bakgrunn i resultatene fra vannprøver hentet inn månedlig ved NIVAs forrige undesøkelse (perioden ) så viste analysene av tungmetaller at disse var lave (se tabell 4). Vi ser derfor ingen grunn til å ta denne parameter-gruppen med i dette programmet for tiltaks-rettet overvåkning av resipienten. Parametergruppen er med i bedriftens egen kontroll av utslippet, og dette skulle være tilstrekkelig til å få et bilde av dagens belastning. Når det gjelder AOX, er denne parameteren ikke en del av bedriftens krav mht. kontroll av avløpsvannet. Parameteren er utelatt i denne overvåkningen av Kammerfosselven. Det fremtidige overvåkningsprogrammet er nærmere beskrevet i avsnitt 3.1. Sedimentprøver I kommentarer til utkastet til fremtidig overvåkning ønsker Miljø Direktoratet at det, om mulig hentes inn sedimentprøver nedstrøms bedriften for å dokumentere graden av metall forurensing fra tidligere aktivitet ved Vafos AS. Det er særlig kvikksølv som en er interessert i å få mere informasjon om. I inntaksmagasinet til Kammefoss kraftverk bør det være mulig å finne egnete lokaliteter for slik prøvetaking. Standard metoder benyttes og det analyseres på metallene Fe, Mn, Cd, Pb, Cr, Cu, Zn, Ni, og Hg. 4

5 Tabell 2. Vafos Pulp AS. Prøve- og analyseprogram mht. krav gitt i utslippstillatelsen for egenkontroll av bedriftens avløpsvann til Kammerfosselven. 3.1 Fysisk kjemiske overvåkning Stasjonsplassering I et fremtidig overvåkningsprogram vil vi foreslå at det legges en referansestasjon oppstrøms bedriften (st. V 1) og to stasjoner for vannkjemi prøvetaking nedstrøms fabrikken (se fig. 2). Vi foreslår å plassere en stasjon relativt nær utslippet (st. V 2) og supplere denne med en st. noe lengre nede i reguleringsmagasinet for Kammerfoss kraftverk. Dette for å få et bilde av eventuelle endringer i vannkvaliteten på denne strekningen som dels vil være knyttet til utslipp av prosessvann fra Vafos AS og dels fra andre aktiviteter som drenerer til magasinet. Data fra FM og NIVAs tidligere prøvetaking benyttes som en referanse for å dokumentere endringer i vannkvalitet over tid. Vannprøvene som hentes inn fra referansestasjonen vil gi data som gjør det mulig å dokumentere eventuelle endringer i den fysisk-kjemiske vannkvaliteten nedstrøms bedriften og som kan kobles til utslippet av prosessvann. Prøvetakingsfrekvens Vi vil foreslå en prøvetakingsfrekvens med 4 g. pr år og at dette samkjøres med eventuelle andre overvåkningsopplegg i Kammerfosselven. Innsamling av vann- og sedimentprøver gjøres av NIVA i forbindelse med den biologiske prøvetakingen vår og høst. Prøvetaking i mellom disse turene gjøres av en ansatt ved bedriften etter opplæring fra NIVA og sendes til NIVA s lab. i Oslo. Analyseparametere Aktuelle parametere er kjemisk oksygenforbruk (KOF), suspendert stoff (NS4733), fosfor- og nitrogeninnhold (Tot-P og Tot-N) samt fargeverdi og ph. Med bakgrunn i data fra NIVAs forrige undesøkelse, som var basert på månedlig prøvetaking viste dette lave konsentrasjoner 5

6 av tungmetaller (tabell 4). Vi foreslår derfor at denne parameter-gruppen ikke tas med i dette programmet for tiltaksrettet overvåkning, men at sedimentprøver tas med denne gangen. 3.2 Økologiske parametere Det biologiske kvalitetselementet som er best egnet til å gi en status mht økologisk tilstand er undersøkelser av bunndyrsamfunnenes funksjonelle og strukturelle sammensetning. Dataene som kommer ut fra bearbeidelsen gir her et godt bilde av eventuell påvirkninger fra sentrale komponenter i avløpet som fiberrester, lett nedbrytbart organisk materiale og eventuell næringsanrikning, samt informasjon om oksygenforhold i resipienten. Det siste avdekkes ved at deler av bunndyrfaunaen lever i sedimentet og vil reagere raskt på om det er endringer i oksygen konsentrasjonen i sedimentet. Responsen vil være en endret struktur der oksygenfølsomme organismer vil mangle/avta. Vi har også for dette kvalitetselementet tidligere data som gjør det mulig å følge eventuelle endringer i vannkvaliteten. Materialet som hentes inn for å få et bilde av bunndyrfaunaen i Kammerfosselven gjøres etter nasjonale metoder og i henhold til veilederen utarbeidet i forbindelse med innføring av vannforskriften (DG 2013) i norsk vannforvaltning. Resultatene som fremkommer fra bearbeiding av bunndyr-materialet vurderes etter kriterier utviklet i forb. med EUs vanndirektiv og i henhold til veilederen for vannforskriften. I forslaget til vedlagte utkast til resipientundersøkelse har vi fulgt samme opplegg som ved NIVAs forrige undersøkelse som ble rapportert i desember 2011 med bunndyr prøvetaking vår og høst. Dette gir oss mulighet for å overvåke eventuelle økologiske endringer over tid. Stasjonsplassering. Stasjonene for bunnfauna prøvetaking er vist på kartutsnittene i figur 2, og lokalisert med en stasjon i bassenget oppstrøms Vafoss kraftverk (St. Va 0). Denne fungerer som en referansestasjon. Videre er det plassert en stasjon nedstrøms bedriften (Va 1) samt stasjoner både i i øvre og nedre del av i bassenget oppstrøms Kammerfoss kraftverk (St. Va 2 og Va 3). Prøvetaking Den biologiske prøvetakingen gjøres av eksperter fra NIVA. Innsamlingsmetoden på V 1 gjøres ved bruk av standard bunndyrhåv med maskevidde 0,25 mm og etter kriterier gitt i DG Fra de andre stasjonene hentes det inn sediment prøver (fem enkeltprøver pr stasjon) og samfunnet av bunndyr i disse analyseres. 4 Resultater fra tidligere undersøkelser Behov for nye undersøkelser Relevante data for denne resipienten finnes i en relativt nylig gjennomført og ganske omfattende resipient-undersøkelse, som ble gjennomført for Vafos AS av NIVA i perioden 2010 til 2011 (Aanes mfl 2011). Det bør vurderes om det er behov for en ny tilsvarende undersøkelse nå så kort tid etter forrige vurdering av resipienten, eventuelt benytte denne som et underlag og supplere med nye undersøkelser der det er behov for nye data. Det henvises til denne rapporten for data om resipientforholdene på vassdragsavsnittet ved Vafos Pulp AS. I tabell 3 og 4 er det gitt en sammenstilling av resultatene fra den forrige resipientundersøkelsen. I vedlegg - 2 er sammendraget fra denne rapporten gjengitt. 6

7 Tabell 3. Middelverdier for ph, farge, konduktivitet og kalsium (variasjonsbredder i parentes). ph Farge Konduktivitet Kalsium mg Pt/l ms/m mg Ca/l Va 0 6,28 (6,03 6,56) 35,0 (22,1 43,0) 2,64 (1,88 8,35) 1,44 (1,34 1,49) Va 1 6,27 (6,05 6,62) 35,1 (22,1 41,8) 2,30 (1,87 2,30) 1,43 (1,33 1,50) Va 2 6,26 (6,06 6,79) 37,5 (28,3 44,9) 2,40 (1,99 3,21) 1,52 (1,42 1,59) Va - 3 6,24 (6,03 6,47) 37,5 (30,2 45,3) 2,13 (1,92 2,33) 1,50 (1,39 1,58) Tabell 4. Metaller: Resultater fra i Kammerfossvassdraget ved Vafos AS. Klassifisering ut fra Klifs (tidligere SFTs) system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Vanndirektivets- /vannforskriftens grenseverdier (EQS) er også gitt. Va 0 Va 1 Va 2 Va 3 Grenseverdier, EQS Middel (maks) Middel (maks) Middel (maks) Middel (maks) Årsgj.sn. Maks Arsen µg As/l 0,20 (0,20) 0,18 (0,23) 0,19 (0,26) 0,17 (0,22) Kadmium µg Cd/l (0.028) (0,086) (0,100) (0,031) 0,08 0,45 Krom µg Cr/l 0,20 (0,20) 0,3 (0,4) 0.20 ()0, (0,20) Kobber µg Cu/l 0,50 (0,56) 0,81 (0,95) 0.59 (0,72) 0,58 (0,62) Kvikksølv ng Hg/l 1.5 (3,5) <1.0 <1.0 <1.0 Nikkel µg Ni/l 0,40 (0,50) 0,43 (0,56) 0,42 ()0,53 0,39 (0,56) 20 Bly µg Pb/l 0,20 (0,20) 0,29 (0,39) 0,35 (0,55) 0,21 (0,22) 7,2 Sink µg Zn/l 4,74 (5,21) 6,23 (6,85) 5,76 (6,01) 5,04 (5,50) Jern µg Fe/l 100 (110) 105 (120) 103 (110) 98 (100) Mangan µg Mn/l 11,3 (12,4) 11,3 (13,0) 13,7 (16,6) 11.9 (14,2) Tilstandsklasser (forurensningsgrad): I, ubetydelig II, moderat III, markert IV, sterkt V, meget sterkt 4.1 Andre kilder til forurensning i samme vannforekomst I figur 1 er utstrekningen av Kragerøvassdraget vist, og på strekningen fra Toke og ned til Vafoss er det flere mindre aktiviteter, bebyggelse samt land- og skogbruks aktiviteter som kan tenkes å påvirke vannkvaliteten. Dataene fra referansestasjonen oppstrøms Vafoss AS indikerte ikke noen markert belastning mht forurensing fra lokale aktiviteter i nedbørfeltet oppstrøms bedriften. Derimot er vassdraget sterkt påvirket av vannkraftanlegg og noe forsuring. 4.2 Annen relevant overvåking Vi er ikke kjent med at det pågår eller skal iverksettes noen annen relevant overvåking som i denne vannforekomsten i nærmeste fremtid. 7

8 Kragerøvassdraget: Kraftverk: på strekningen fra fra Tokes utløp og ned til havet: Suvdøla kraftverk (1960) 30 GWh, Suvdal kraftverk (2004) 10 GWh, Dalsfoss kraftverk (1907) 126 GWh, Tveitereidfoss kraftverk (1955) 14 GWh, Langfoss kraftverk (1955) 12 GWh, Vafoss kraftverk (1954/2008) 26 GWh og Kammerfoss kraftverk (1958) 10 GWh. Figur 1. Kartskisse av Kragerøvassdraget fra innsjøen Toke og ned til utløpet i Kilefjorden. Undersøkelsesområdet er avmerket. (Kilde: Aanes mfl. 2011) 5 Vassdragsovervåkning 2015 I figur 2 er det vist et kartutsnitt med stasjoner for fysisk kjemisk prøvetaking. Det er også i kartet avmerket lokaliteter for biologisk prøvetaking og prøvetaking av sedimenter. Sediment prøver vil bli hentet inn fra en stasjon i inntaks-magasinet til Kammerfoss kraftverk (Va 3) og i inntaksmagasinet til Lanfoss kraftverk (referansestasjon). Under feltarbeidet knyttet til biologisk og sediment prøvetaking vil en visuelt vurdere forhold som oksygensvinn sediment/substrat karakterer og heterotrof vekst. Stasjonene vil være plassert der det er egnet substrat og for at dataene skal gi et representativt bilde av påvirkningen i resipienten. Undersøkelsen pågår over ett år. 5.1 Vannmiljø Resultatene rapporteres i en egen rapport og aktuelle data registreres i databasen Vannmiljø. Tabell 5. Tiltaksrettet overvåkning av Kammerfosselva ved Vafos Pulp AS. Oversikt over: Stasjoner, fysisk-kjemiske støtteparametere og biologiske kvalitetselementer, samt frekvens. Parametere Stasjoner Frekvens Fysisk-kjemiske KOF, SS, Tot-P, Tot-N, farge og ph. V 1, V 2 og V 3 4 g / år Biologiske Vassdragets bunndyrsamfunn Va 0, Va 1, Va 2 og Va 3 2 g / år Sediment Fe, Mn, Cd, Pb, Cr, Cu, Zn, Ni, og Hg VS 1 og VS 2 1 g / år 8

9 St. VS 1 St. V 1 Avløp RA St. Va 1 St. Va 3 St. Va 0 A St. V 2 St. VS 2 St. Va 2 St. V 3 0,07 km Figur 2. Kartutsnitt med lokaliteter for uttak av vannprøver (V) og prøver fra bunndyrsamfunnene (Va) i Kammerfosselva ved Vafos Pulp AS 9

10 6. Litteratur Andersen, J.R., Bratli, J.L., Fjeld, E., Faafeng, B., Grande, M., Hem, L., Holtan, H., Krogh, T., Lund, V., Rosland, D., Rosseland, B.O. og Aanes, K.J Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Statens forurensningstilsyn, SFT. Veiledning 97:04. TA 1468/ s. DG Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet Veileder: Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. SFT Veileder for klassifiering av miljøkvalitet i ferskvann: Virkninger av miljøgifter- Tungmetaller nye klassegrenser Revidert 17/ Aanes, K., J., T.E. Eriksen og J. E. Løvik Resipientundersøkelse av Drammenselva ved Hellefoss NIVA rapport s. Aanes, K., J., T.E. Eriksen og J. E. Løvik Resipientundersøkelse av Kammerfosselva ved Vafos AS NIVA rapport s. 10

11 7. Vedlegg Vafos Pulp AS: Program for overvåkning av Kammerfosselven Vedlegg 1 : Data fra vannett om vannforekomst: R. Dato B 11

12 12

13 13

14 Vedlegg 2 Sammendrag fra NIVA rapport: Aanes, K., J., T.E. Eriksen og J. E. Løvik Resipientundersøkelse av Kammerfosselva ved Vafoss AS NIVA rap s. Kammerfosselven er et gjennomregulert vassdrag med flere elvekraftverk med tilhørende reguleringsmagasin. Nedstrøms dammen for Vadfoss kraftverk ligger treforedlingsbedriften Vafos AS som benytter vassdraget som resipient for prosessavløpsvann. Vassdraget er også resipient for et gammelt barkdeponi som ligger like oppstrøms bedriften. Etter pålegg fra SFT (nå Klif) er det gjennomført en overvåkning av vannkvaliteten for å få frem en oppdatert status av resipientforholdene på dette vassdragsavsnittet. Undersøkelsene var knyttet til endringer i bedriftens utslippskonsesjon. Karakteristisk for vassdraget er et vannføringsmønster som er sterkt påvirket av regulering, og vannforekomsten betegnes derfor som en sterkt modifisiert vannforekomst etter vannforskriften. Dette er forhold som har stor betydning for biologiske forhold og vassdragets egenskaper som resipient. NIVA befarte dette vassdragsavsnittet den 29. april 2010 og fastla plassering av prøvetakingsstasjoner. Det ble lagt en referansestasjon oppstrøms bedriften og like nedstrøms Langfoss kraftverk (st. Va-0) og ovenfor barkdeponiet. Den neste stasjonen ble plassert på dammen ved Vadfoss kraftverk (st Va-1) oppstrøms bedriften. Vannprøvene herfra gir informasjon om vannkvaliteten i vassdraget etter at det har mottatt eventuell avrenning fra barkdeponiet og før det mottar avløpsvann fra Vafos AS. Det ble tilsvarende nedstrøms bedriften plassert en stasjon i Kammerfosselva på vestsiden og like nedstrøms veibroen (Va-2) og en siste stasjon noe lengre nede i vassdraget, like før innløpet til Kammerfoss kraftstasjon (Va-3). Vannprøver for å beskrive de fysisk-kjemiske forholdene ble hentet inn en gang hver måned. Disse ble supplert med tungmetaller - og bakterieranalyser (E.coli) hver 4 måned i perioden fra april 2010 til og med mars Følgende parametre ble målt: ph, konduktivitet, turbiditet, suspendert tørrstoff (STS), farge, total-fosfor, total-nitrogen og kjemisk oksygenforbruk (KOF Mn ), samt metallene arsen, kalsium, kadmium, krom, kobber, jern, kvikksølv, mangan, nikkel, bly og sink. Undersøkelser for å få et bilde av bunndyrsamfunnets oppbygning ble gjennomført den 29. april Prøvene ble samlet inn ved bruk av båt og ved hjelp av en Van Veen grabb. Resultatene viser at vannkvaliteten på denne strekningen av Kragerø-vassdraget er svakt sur (ph~6,2), moderat humuspåvirket (farge ~35 mg Pt/l), ionefattig (konduktivitet ~2,3 ms/m) og kalkfattig (~1,5 mg Ca/l). Basert på middelverdiene og revidert typologi for norske elve-typer kan vassdraget på den aktuelle strekningen i vanndirektiv sammenheng betegnes som et stort, kalkfattig og humøst vassdrag i lavlandet. I følge SFTs (nå Klifs) vurderingssystem for miljøkvalitet i ferskvann karakteriseres den generelle tilstanden i vassdraget som god. Midlere verdi for turbiditet dobler seg fra Va-1 til Va-2 og vassdraget endrer her miljøtilstand fra god til mindre god, men den høyeste verdien i undersøkelses-perioden ble målt på st. nederst i vassdraget ved Kammerfoss. Turbiditeten var høyest i sommerperioden når vannføringen er nær minstevannføring, og da på stasjonene nedstrøms bedriften. Resultatene for KOF Mn var i hovedtrekkene samsvarende med tidsutviklingen for turbiditet. Verdiene er generelt høye på grunn av et høyt humusinnhold, noe som er en naturlig egenskap ved dette vassdraget, men som også påvirker miljøtilstanden i resipienten når den skal vurderes. Det var små forskjeller oppstrøms Vadfoss i konsentrasjonen av organisk materiale. Midlere verdi øker fra Va-0 til Va-1 med 3,7 % mens økningen videre i vassdraget er på 40,2 %. Fra stasjon Va-2 til Va-3 avtar verdiene for KOF Mn med 11 %. Ut fra analyseresulttatene for farge og KOF kan det ikke spores noen markert avrenning fra barkdeponiet oppstrøms stasjon Va-1 til vassdraget. Basert på middelverdier for undersøkelsesperioden for STS, turbiditet og KOF Mn kan vannkvaliteten i vassdraget karakteriseres som meget god og god (tilstandsklasse I og II) med hensyn til suspendert 14

15 tørrstoff og god og mindre god (klasse II og III) med hensyn til turbiditet. Tilsvarende gir resultatene fra KOF Mn og for vannets egenfarge tilstanden mindre god (III) på alle stasjonene, da med unntak for kjemisk oksygenforbruk på stasjon Va-2, som får miljøtilstand dårlig (tilstandsklasse IV). Transportestimater som er gjort kan tyde på at Vafoss- Kammerfosselva på årsbasis basert på data fra denne undersøkelsesperioden ble tilført ca. 900 tonn suspendert tørrstoff og organisk stoff tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk på ca tonn på strekningen fra Va - 1 til Va - 2. Påslaget på denne strekningen utgjør en økning på ca. 150 % av transporten for STS og ca. 30 % for KOF. Resultatene bør anses som grove estimater ettersom de bygger på relativt få konsentrasjonsmålinger. Videre er dette en elv som er sterkt regulert, og som gjennom året har til dels store variasjoner i vanntransporten. Selv små forskjeller i konsentrasjonen oppstrøms og nedstrøms bedriften vil resultere i et stort påslag i stofftransporten. Beregninger bedriften selv har gjort og som er basert på data fra eget program for utslippskontroll gir transportverdier som er betydelig lavere enn de estimatene som er fremkommet i denne undersøkelsen. Forhold ved hvordan prøvetakingen ble gjort på ved stasjon Va-1 kan ha påvirket resultatet da en ved denne stasjonen tok overflatevann fra magasinet mens prøvene fra stasjonen oppstrøms (Va-0) ble tatt i utløpet av kraftstasjonen. Ellers ble det gjort endringer i prosessen ved bedriften (det ble etablert tørrbarking og oppgradert filtreringløsningene) slik at verdiene vi presenterer her ikke er realistiske i forhold til dagens utslipp. Næringsstoffinnholdet i vannmassene er lavt og konsentrasjonene av fosfor og nitrogen var generelt lave. Ut fra middelverdiene kan vannkvaliteten ved alle stasjonene karakteriseres som svært god, tilstandsklasse I, med hensyn til tot-p og god mht. tot-n. For tungmetaller viste analyseresultatene at konsentrasjonene lå innenfor intervallet for tilstandsklasse I (ubetydelig forurenset) i henhold til Klifs (tidligere SFTs) reviderte system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann for nær alle metallene og på samtlige av stasjonene. Unntaket var kadmium, krom, kobber og sink og da for st. V-1 og Va-2. Verdiene ga her en moderat tilstand, men verdiene som ble målt lå nær klassegrensen mellom tilstand I og II. Den hygieniske/ bakteriologiske vannkvaliteten kan karakteriseres som svært god ut fra forekomsten av E. coli i vannprøvene. Undersøkelser av vassdragets bunndyrsamfunn ble begrenset av vanskelige prøvetakings-forhold, og dataene representerer kun en enkelt prøvetaking. Videre er vassdraget sterkt påvirket av regulering noe som også preger utformingen av bunndyrsamfunnet. Størst mandfold var det i materialet fra stasjonen oppstrøms Vafoss AS. Her ble det bl.a. registrert bunndyrgrupper som livnærer seg ved å filtrere ut næringspartikler som kommer med strømmen. Dette er organismer som blir borte når belastningen med partikler/trefiber blir for stor. Like nedstrøms bedriften er faunaen redusert, en spesiell vassdrags-utforming og store variasjoner i vannstand og vannføring er her en viktig årsakssammenheng. Det ble i materialet fra Va 2A like nedstrøms Vafoss AS registrert to taksa av vårfluer som ikke trives hvis den organiske belastningen blir for stor. Prøvene som ble tatt noe lengre nedstrøms bedriften (Va 2B og Va-3) var fra et substrat som bestod av silt og relativt mye trefiber. Faunasammensetningen var her som forventet og indikerer påvirkning knyttet til organisk belastning, som i dette tilfellet tilskrives utslipp av prosessvann fra treforedlingsindustri og hvor sedimentet har en fiberbelastning. 15