PATOLOGI (PAT) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PATOLOGI (PAT) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)"

Transkript

1 Temahefte PATOLOGI (PAT) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 ( ) Innhold INNLEDNING... 2 KLINISKE LÆRINGSMÅL PATOLOGI (PAT)... 4 PROSEDYRELISTE KURS VEDLEGG 1: STRUKTUR I KOMPETANSEPORTALEN/DOSSIER

2 2 Innledning Dette dokumentet gir oversikt over de kliniske læringsmålene for spesialiteten «Patologi (PAT)». Hensikt: Målgruppe: Bidra til at leger som skal gjennomføre spesialistutdanning innen «Patologi (PAT)» har oversikt og kunnskap om: Innholdet i læringsmålene for spesialiteten, inkl utdypende tekst Hvilke nasjonale kurs som skal gjennomføres i løpet av utdanningen Hvilke prosedyrer som skal gjennomføres nasjonalt for alle LIS Leger i spesialisering (LIS), supervisør, veileder og leder innen fagområdet I tillegg til nasjonalt anbefalte kurs og prosedyrer, vil det kunne være lokale læringsaktiviteter innenfor klinisk praksis, internundervisning, lokale kurs, gruppeveiledning, veiledning, simulering, ferdighetstrening mv som LIS også må utføre før læringsmålet kan godkjennes. Felles for alle spesialiteter er at LIS også må få godkjent læringsmål innen områder som: Etikk, forskningsforståelse, kommunikasjon, kunnskapshåndtering, kvalitet og pasientsikkerhet, lovverk, pasientog pårørende opplæring, samhandling, systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse. Disse læringsmålene kalles felles kompetansemål (FKM). Se temahefte: «Felles kompetansemål (FKM)» I spesialistforskriftens 2 fremgår det at: «Spesialistutdanningen for leger omfatter praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktiviteter i minst seks og et halvt år etter tildelt autorisasjon eller lisens. Utdanningens første del består av klinisk praksis i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og deretter seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningens andre del omfatter læringsaktiviteter som skal gi felles kunnskap for noen av spesialitetene. Utdanningens tredje del omfatter spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter for hver enkelt spesialitet, enten direkte etter første del eller etter andre del». LIS som utdanner seg i spesialiteter som inneholder del 2 innen kirurgi eller indremedisin, må ikke ha oppnådd alle læringsmål i del 2 før de kan begynne med læringsmål i del 3. Læringsmål for del 2 og del 3 tas i en hensiktsmessig og forsvarlig rekkefølge. For mer informasjon vises det til «Felles nettsted for spesialisthelsetjenesten» Patologi (PAT) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

3 3 Kompetansenivå Tabellen viser hvilke formuleringer som er brukt for å beskrive de ulike kompetansenivåene. Kompetansenivå Kunnskap Ferdigheter Laveste kompetansenivå Ha kjennskap til Kjenne til Ha kjennskap til Kjenne til Mellomste kompetansenivå Ha kunnskap om Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv Høyeste kompetansenivå Ha god kunnskap om Beherske Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv Merk spesielt: For å beskrive høyeste ferdighetsnivå er både verbet «beherske» og formuleringen «selvstendig kunne» benyttet. (Kilde: Helsedirektoratet) Definisjoner Læringsmål: Med læringsmål menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre (spesialistforskriften 2). Læringsmålene definerer samlet basiskompetanse for spesialiteten, og er forskriftfestet. Utdypende tekst: Utdypende tekst er inkludert fra Helsedirektoratet for læringsmål der det kan være behov for en nærmere presisering eller eksemplifisering av læringsmålets innhold. Læringsaktivitet: En læringsaktivitet er en definert avgrenset aktivitet (teoretisk eller praktisk) med et intendert læringsutbytte. En læringsaktivitet sier hva LIS skal gjøre i praksis, omfang/arbeidsmengde, type kurs etc. Patologi (PAT) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

4 Kliniske læringsmål Patologi (PAT) PAT 001 Generell diagnostisk patologikompetanse Histologipreparater (P) Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere et variert utvalg av histologipreparater og kjenne relevante differensialdiagnoser. Ha ervervet praktisk erfaring og diagnostiske ferdigheter gjennom minimumskrav angitt i prosedyre. PAT 002 Generell diagnostisk patologikompetanse Vevsprøver - tilleggsundersøkelsesmetoder Ha god kunnskap om ulike tilleggsundersøkelsesmetoder som er aktuelle ved de forskjellige vevsprøver og ha teoretisk innsikt i disse. PAT 003 Generell diagnostisk patologikompetanse Frysesnitt Selvstendig kunne bedømme mikroskopiske forandringer i frysesnitt. Kjenne til hvilke begrensninger som ligger i tolkning av frysesnitt PAT 004 Generell diagnostisk patologikompetanse Skriftlig rapport om makro- og mikroskopiske funn Selvstendig kunne formulere en skriftlig rapport om de makro- og mikroskopiske funn, drøfte dem og konkludere med en så presis diagnose som omstendighetene tillater. PAT 005 Generell diagnostisk patologikompetanse Beskjære og utføre makroskopiske undersøkelser Ha god kunnskap om og selvstendig kunne beskjære og utføre makroskopiske undersøkelser av preparater fra de sentrale organsystemer innenfor faget. PAT 006 Generell diagnostisk patologikompetanse Maler og anbefalte retningslinjer for beskjæring av preparater Beherske bruk av maler og anbefalte retningslinjer for beskjæring av ulike typer preparater. 4

5 5 PAT 007 Generell diagnostisk patologikompetanse Fiksert og ufiksert vev Selvstendig kunne behandle fiksert og ufiksert vev på en adekvat måte med henblikk på videre håndtering/undersøkelser. PAT 008 Generell diagnostisk patologikompetanse Histologisk prepareringsteknikk Ha god kunnskap om histologisk prepareringsteknikk, herunder fremstilling av frysesnitt. PAT 009 Hud Sykdommer i hud Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i hud og kjenne relevante differensialdiagnoser. PAT 010 Hud Inflammatoriske tilstander Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander i hud. PAT 011 Hud Epiteliale prekankroser Selvstendig kunne diagnostisere epiteliale prekankroser i hud. Eksempelvis dermatitter og bulløse hudsykdommer, samt vaskulitter, pannikulitter og granulomatøse betennelser. PAT 012 Hud Epiteliale neoplasier og hyperplasier - benigne PAT 013 Hud Nævi og melanocyttproliferasjoner - benigne Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne epiteliale neoplasier og hyperplasier i hud. Selvstendig kunne diagnostisere benigne nævi og melanocyttproliferasjoner i hud. PAT 014 Hud Mesenchymale neoplasier -benigne Selvstendig kunne diagnostisere benigne mesenchymale neoplasier i hud.

6 6 PAT 015 Hud Epiteliale neoplasier - maligne Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende maligne epiteliale neoplasier i hud. PAT 016 Hud Malignt melanom - maligne melanocyttproliferasjoner Selvstendig kunne diagnostisere ulike varianter av malignt melanom/maligne melanocyttproliferasjoner i hud inkludert vaktpostlymfeknutediagnostikk. PAT 017 Hud Maligne mesenchymale neoplasier, lymfoide og myeloproliferative sykdommer Under supervisjon kunne diagnostisere de hyppigste forekommende maligne mesenchymale neoplasier, lymfoide og myeloproliferative sykdommer. PAT 018 Hud Metastaser til hud Selvstendig kunne diagnostisere metastaser til hud. PAT 019 Hud Dermatitter og dermatoser - sjeldne Ha kjennskap til sjeldne dermatitter og dermatoser. PAT 020 Hud Neoplasier i hud - sjeldne Ha kjennskap til sjeldne benigne og maligne neoplasier i hud utgått fra epidermis og dermis inkludert adneksale strukturer og subkutis. PAT 021 Brystpatologi Sykdommer i bryst Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i bryst og kjenne relevante differensialdiagnoser. PAT 022 Brystpatologi Ikke-neoplastiske forandringer Selvstendig kunne diagnostisere ikke-neoplastiske forandringer i bryst. Inflammatoriske forandringer, fremmedlegemereaksjoner og gynekomasti.

7 7 PAT 023 Brystpatologi Epiteliale neoplasier - benigne Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne epiteliale neoplasier i bryst. Epitelproliferasjoner, adenomer og papillomer. PAT 024 Brystpatologi Epiteliale neoplasier - premaligne og maligne Selvstendig kunne diagnostisere premaligne og maligne epiteliale neoplasier i bryst, herunder klassifikasjon, malignitetsgradering, relevante prognostiske og prediktive faktorer og vaktpostlymfeknutediagnostikk. PAT 025 Brystpatologi Fibroepiteliale neoplasier - benigne og maligne PAT 026 Brystpatologi Stromale neoplasier - benigne og maligne Selvstendig kunne diagnostisere benigne og maligne fibroepiteliale neoplasier i bryst. Under supervisjon kunne diagnostisere benigne og maligne stromale neoplasier i bryst. PAT 027 Brystpatologi Metastaser i bryst Ha kjennskap til metastaser i bryst. PAT 028 Brystpatologi Ikke-epiteliale maligne neoplasier Ha kjennskap til sjeldne ikke-epiteliale maligne neoplasier i bryst. PAT 029 Bein og ledd Vanligste sykdommer i bein og ledd Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i bein og ledd og kjenne relevante differensialdiagnoser. PAT 030 Bein og ledd Reaktive, inflammatoriske og degenerative forandringer Selvstendig kunne diagnostisere reaktive, inflammatoriske og degenerative forandringer i ben og ledd.

8 8 PAT 031 Bein og ledd Skjelettmetastaser Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere skjelettmetastaser. PAT 032 Bein og ledd Ben- og bruskneoplasier - benigne og maligne Ha kjennskap til benigne og maligne ben- og bruskneoplasier. PAT 033 Bløtvev Sykdommer i bløtvev Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i bløtvev og kjenne relevante differensialdiagnoser. PAT 034 Bløtvev Fibroblastiske og myofibroblastiske proliferasjoner - benigne Selvstendig kunne diagnostisere benigne fibroblastiske og myofibroblastiske proliferasjoner. Eksempelvis nodulær fasciitt. PAT 035 Bløtvev Fibrohistiocytære neoplasier - benigne Selvstendig kunne diagnostisere benigne fibrohistiocytære neoplasier. PAT 036 Bløtvev Lipomatøse neoplasier - benigne Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende benigne lipomatøse neoplasier. PAT 037 Bløtvev Leiomyomatøse neoplasier - benigne og maligne Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende benigne og maligne leiomyomatøse neoplasier. PAT 038 Bløtvev Karneoplasier - benigne Selvstendig kunne diagnostisere benigne karneoplasier.

9 9 PAT 039 Bløtvev Nerve- og nerveskjedeneoplasier - benigne Selvstendig kunne diagnostisere benigne nerve- og nerveskjedeneoplasier. PAT 040 Bløtvev Gastrointestinal stromal tumor (GIST) PAT 041 Bløtvev Fibrohistiocytære neoplasier - maligne PAT 042 Bløtvev Karneoplasier og karmalformasjoner - maligne Selvstendig kunne diagnostisere gastrointestinal stromal tumor (GIST). Ha kjennskap til maligne fibrohistiocytære neoplasier. Ha kjennskap til maligne karneoplasier og karmalformasjoner. PAT 043 Bløtvev Nerve- og nerveskjedeneoplasier - maligne Ha kjennskap til maligne nerve- og nerveskjedeneoplasier. PAT 044 Bløtvev Lipomatøse neoplasier - maligne Ha kjennskap til maligne lipomatøse neoplasier. PAT 045 Bløtvev Leiomyomatøse neoplasier - sjeldne benigne og maligne Ha kjennskap til sjeldne benigne og maligne leiomyomatøse neoplasier. PAT 046 Lunge og pleura Sykdommer i lunger, bronkier og pleura Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer og tilstander i lunger, bronkier og pleura og kjenne relevante differensialdiagnoser.

10 10 PAT 047 Lunge og pleura Benigne, premaligne og maligne tilstander Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne tilstander i lunge og pleura, inkludert metastaser. PAT 048 Lunge og pleura Infarkt i lunge og pleura Selvstendig kunne diagnostisere infarkt i lunge og pleura. PAT 049 Lunge og pleura Granulomatøs betennelse Selvstendig kunne diagnostisere granulomatøs betennelse i lunge og pleura og diskutere aktuelle differensialdiagnoser. Sarkoidose, hypersensitivitetspneumoni og infeksjoner. PAT 050 Lunge og pleura Neoplasier og metastaser Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende benigne og maligne neoplasier inkludert metastaser. PAT 051 Lunge og pleura Klassifikasjon av interstitiell lungesykdom Ha kjennskap til klassifikasjon av interstitiell lungesykdom og de ulike reaksjonsmønstrene ved de vanligste formene for interstitiell pneumoni. PAT 052 Lunge og pleura Avleiringssykdommer og pneumokonioser Ha kjennskap til avleiringssykdommer og pneumokonioser. Asbestose. PAT 053 Lunge og pleura Vaskulitter Ha kjennskap til de hyppigst forekommende vaskulittene. Granulomatøs polyangitt, Churg Strauss sykdom og lunge/pleura affeksjon ved bindevevssykdommer. PAT 054 Lunge og pleura Akutte lungeskader Ha kjennskap til akutte lungeskader. Diffus alveolær skade (DAD), aspirasjonspnemoni og interstitielle lungesykdommer.

11 11 PAT 055 Lunge og pleura Arbeidsrelaterte lungesykdommer Ha kjennskap til arbeidsrelaterte lungesykdommer. Pneumokonioser. PAT 056 Lunge og pleura Obduksjon - tilstander som ofte sees Selvstendig kunne diagnostisere tilstander som ofte sees ved obduksjon. PAT 057 Munnhule og øre, nese og hals Sykdommer i munnhulen og ØNHregionen Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i munnhulen og øre-, nese-, halsregionen og kjenne relevante differensialdiagnoser. Infarkt, akutt pneumoni, pneumoni i organisering og diffus alveolær skade. PAT 058 Munnhule og øre, nese og hals PAT 059 Munnhule og øre, nese og hals Inflammatoriske og reaktive tilstander i slimhinne og hud Neoplasier - fra slimhinne og hud Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende inflammatoriske og reaktive tilstander i slimhinne og hud i munnhule, øre, nese og hals. Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier utgått fra slimhinne og hud i munnhule, øre, nese og hals, herunder relevant virusdiagnostikk. PAT 060 Munnhule og øre, nese og hals PAT 061 Munnhule og øre, nese og hals PAT 062 Munnhule og øre, nese og hals Spyttkjertelneoplasier Odontogene cyster Neoplasier - sjeldne Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende spyttkjertelneoplasier. Ha kjennskap til hyppigst forekommende odontogene cyster. Ha kjennskap til sjeldne typer neoplasier inkludert odontogene neoplasier.

12 12 PAT 063 Munnhule og øre, nese og hals Utviklingsavvik - misdannelser Ha kjennskap til utviklingsavvik/misdannelser som ektopisk vev og halscyster. PAT 064 Lever, galleveier og pankreas Sykdommer i lever, galleveier og pankreas Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i lever, galleveier og pankreas, samt kjenne relevante differensialdiagnoser. PAT 065 Lever, galleveier og pankreas Inflammatoriske tilstander Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander i lever, galleveier og pankreas. PAT 066 Lever, galleveier og pankreas PAT 067 Lever, galleveier og pankreas PAT 068 Lever, galleveier og pankreas PAT 069 Lever, galleveier og pankreas PAT 070 Lever, galleveier og pankreas Neoplasier i lever Levermetastaser Neoplasier i pankreas Neoplasier i galleblære Dysplasi og in situ lesjoner i galleveier og pankreasganger Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne og maligne neoplasier i lever. Selvstendig kunne diagnostisere levermetastaser. Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne og maligne neoplasier i pankreas. Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne og maligne neoplasier i galleblære. Under supervisjon kunne diagnostisere dysplasi og in situ lesjoner i galleveier og pankreasganger.

13 13 PAT 071 Lever, galleveier og pankreas Infeksiøse og inflammatoriske tilstander i lever Ha kjennskap til sjeldne infeksiøse og inflammatoriske tilstander i lever. PAT 072 Lever, galleveier og pankreas PAT 073 Lever, galleveier og pankreas Toksiske og metabolske leverskader Transplantasjonspatologi Ha kjennskap til toksiske og metabolske leverskader. Ha kjennskap til transplantasjonspatologi i lever, galleveier og pankreas. PAT 074 Mage- og tarmsystemet Sykdommer i mage- og tarmsystemet Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i mage- og tarmsystemet, og kjenne relevante differensialdiagnoser. PAT 075 Mage- og tarmsystemet Inflammatoriske tilstander Selvstendig kunne diagnostisere inflammatoriske tilstander i mage- og tarm, inkludert inflammatorisk tarmsykdom (IBD). PAT 076 Mage- og tarmsystemet Infeksiøse tilstander Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende infeksiøse tilstander i mage og tarm. PAT 077 Mage- og tarmsystemet Sirkulasjonsforstyrrelser Selvstendig kunne diagnostisere sirkulasjonsforstyrrelser i mage og tarm.

14 14 PAT 078 Mage- og tarmsystemet Neoplasier - benigne, premaligne og maligne Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i mage- og tarmsystemet. PAT 079 Mage- og tarmsystemet Vaskulære lesjoner Ha kjennskap til vaskulære lesjoner i mage og tarmsystemet. PAT 080 Mage- og tarmsystemet Nevromuskulære tarmsykdommer Ha kjennskap til nevromuskulære tarmsykdommer. PAT 081 Mage- og tarmsystemet Parasitter og innvollsorm Ha kjennskap til parasitter og innvollsorm. PAT 082 Mage- og tarmsystemet Misdannelser/anomalier Ha kjennskap til misdannelser/anomalier i mage- og tarmsystemet. PAT 083 Nyrer og urinveier Sykdommer i nyrer og urinveier Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i nyrer og urinveier og kjenne relevante differensialdiagnoser. PAT 084 Nyrer og urinveier Neoplasier - nyrer, voksne Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne og maligne neoplasier i nyrer hos voksne. PAT 085 Nyrer og urinveier Infeksiøse forandringer i nyre Selvstendig kunne diagnostisere infeksiøse forandringer i nyre. PAT 086 Nyrer og urinveier Benign nefrosklerose, hypertensiv nefropati og diabetisk nefropati Selvstendig kunne diagnostisere benign nefrosklerose, hypertensiv nefropati og diabetisk nefropati.

15 15 PAT 087 Nyrer og urinveier Inflammatoriske tilstander Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander i nyrebekken, ureteres, urinblære og urethra. PAT 088 Nyrer og urinveier Neoplasier - benigne, premaligne og maligne Selvstendig kunne diagnostisere benigne, premaligne og maligne neoplasier i nyrebekken, ureteres, urinblære og urethra. PAT 089 Nyrer og urinveier Neoplasier (sjeldne) - voksne Ha kjennskap til sjeldne neoplasier i nyrer og urinveier hos voksne. PAT 090 Nyrer og urinveier Neoplasier - barn Ha kjennskap til neoplasier i nyrer og urinveier hos barn. PAT 091 Nyrer og urinveier Misdannelser Ha kjennskap til misdannelser i nyrer og urinveier. PAT 092 Nyrer og urinveier Nyrebiopsier Ha kjennskap til vanlige forandringer i nyrebiopsier, inkludert glomerulonefritter, tubulointerstitielle sykdommer og systemsykdommer. PAT 093 Mannlige genetalia Sykdommer i mannlige genitalia Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i mannlige genitalia og kjenne relevante differensialdiagnoser. PAT 094 Mannlige genetalia Prostatitt Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende varianter av prostatitt.

16 16 PAT 095 Mannlige genetalia Neoplasier i prostata Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i prostata. PAT 096 Mannlige genetalia Inflammatoriske tilstander Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander, herunder sirkulasjonsforstyrrelser i testis. PAT 097 Mannlige genetalia Neoplasier i testis Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i testis. PAT 098 Mannlige genetalia Inflammatoriske tilstander på penis Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander på penis inkludert virusrelaterte lesjoner. PAT 099 Mannlige genetalia Neoplasier på penis Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier på penis. PAT 100 Mannlige genetalia Subklassifisere non-senomer Under supervisjon kunne subklassifisere nonseminomer. PAT 101 Mannlige genetalia Neoplasier - sjeldnere Ha kjennskap til sjeldnere neoplasier i mannlige genitalia. PAT 102 Mannlige genetalia Medfødte misdannelser Ha kjennskap til medfødte misdannelser i mannlige gentalia.

17 17 PAT 103 Mannlige genetalia Fertilitetsbedømmelse i testisbiopsier Ha kjennskap til fertilitetsbedømmelse i testisbiopsier. PAT 104 Kvinnelige genitalia Sykdommer i kvinnelige genitalia Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i kvinnelig genitalia og kjenne relevante differensialdiagnoser. PAT 105 Kvinnelige genitalia Inflammatoriske tilstander Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander inkludert virusrelaterte lesjoner i vulva og vagina. PAT 106 Kvinnelige genitalia Neoplasier i vulva og vagina Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i vulva og vagina. PAT 107 Kvinnelige genitalia Inflammatoriske tilstander Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander inkludert virusrelaterte lesjoner i cervix. PAT 108 Kvinnelige genitalia Neoplasier i cervix Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i cervix. PAT 109 Kvinnelige genitalia Inflammatoriske tilstander i uterus Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander i uterus. PAT 110 Kvinnelige genitalia Corpusutskrap Selvstendig kunne diagnostisere corpusutskrap med tanke på fasebestemmelse og graviditetsinduserte forandringer.

18 18 PAT 111 Kvinnelige genitalia Neoplasier i uterus Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i uterus. PAT 112 Kvinnelige genitalia Ikke-neoplastiske forandringer i tube Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende ikke-neoplastiske forandringer i tube. PAT 113 Kvinnelige genitalia Neoplasier i tube - benigne, intraepiteliale og maligne PAT 114 Kvinnelige genitalia Ikke-neoplastiske forandringer i ovariet Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, intraepiteliale og maligne neoplasier i tube. Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende ikke-neoplastiske forandringer i ovariet. Varianter av ikke-neoplastiske cyster, endometriose og vanlige inflammatoriske tilstander. PAT 115 Kvinnelige genitalia Neoplasier i ovariet Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende premaligne og maligne neoplasier i ovariet. PAT 116 Kvinnelige genitalia Neoplasier - andre Under supervisjon kunne diagnostisere viktigste varianter av andre neoplasier i kvinnelig genitalia herunder sex cord-stromale svulster og andre sjeldne neoplasier. PAT 117 Kvinnelige genitalia Medfødte misdannelser Ha kjennskap til medfødte misdannelser i kvinnelig genitalia.

19 19 PAT 118 Placenta med fosterhinne og navlesnor PAT 119 Placenta med fosterhinne og navlesnor PAT 120 Placenta med fosterhinne og navlesnor Placentas normale utvikling og funksjon - påvirkning fra mor og foster/barn Sirkulasjonsforstyrrelser, inflammatoriske tilstander og modnings-/utviklingsforstyrrelser Trofoblastsykdom Ha kjennskap til placentas normale utvikling og funksjon, samt hvordan fysiologi og patofysiologi hos mor og foster/barn påvirker placenta. Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste forandringer i placenta, fosterhinner og navlesnor. Selvstendig kunne diagnostisere sirkulasjonsforstyrrelser, inflammatoriske tilstander og modnings-/utviklingsforstyrrelser i placenta, fosterhinner og navlesnor, og relatere dette til tilstander hos mor og foster/barn. Ha kjennskap til trofoblastsykdom, herunder mola og choriokarsinom. PAT 121 Binyre Sykdommer i binyrer Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i binyrer og kjenne til relevante differensialdiagnoser. PAT 122 Binyre Atrofi og hyperplasi Selvstendig kunne diagnostisere atrofi og hyperplasi i binyre. PAT 123 Binyre Binyrebark- og binyremargneoplasier Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne og maligne binyrebark- og binyremargneoplasier. PAT 124 Binyre Metastaser i binyre Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere metastaser i binyre.

20 20 PAT 125 Binyre Sjeldne neoplasier Ha kjennskap til sjeldnere typer neoplasier i binyre. PAT 126 Thyreoidea og parathyreoidea PAT 127 Thyreoidea og parathyreoidea PAT 128 Thyreoidea og parathyreoidea PAT 129 Thyreoidea og parathyreoidea Sykdommer i thyreoidea og parathyroidea Thyreoiditter Struma Follikulært adenom - maligne neoplasier i thyreoidea Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i thyreoidea og parathyroidea og kjenne relevante differensialdiagnoser. Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigste forekommende thyreoiditter. Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigste forekommende årsaker til struma. Selvstendig kunne diagnostisere follikulært adenom og de hyppigste maligne neoplasier i thyreoidea. PAT 130 Thyreoidea og parathyreoidea Hyperplasier og adenomer i parathyreoidea Selvstendig kunne diagnostisere hyperplasier og adenomer i parathyreoidea. PAT 131 Thyreoidea og parathyreoidea Sjeldne thyreoiditter Ha kjennskap til sjeldnere varianter av thyreoiditter. PAT 132 Thyreoidea og parathyreoidea Sjeldne neoplasier i parathyreoidea Ha kjennskap til sjeldnere typer neoplasier i parathyreoidea. PAT 133 Sentralnervesystemet Sykdommer i sentralnervesystemet Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i sentralnervesystemet og kjenne relevante differensialdiagnoser.

21 21 PAT 134 Sentralnervesystemet Cerebrovaskulære sykdommer - Inflammatoriske tilstander i hjerne og hinner Selvstendig kunne diagnostisere cerebrovaskulære sykdommer og hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander i hjerne og hinner. PAT 135 Sentralnervesystemet Blødning i hjerne og hjernehinner Selvstendig kunne diagnostisere blødning i hjerne og hjernehinner, og årsaker til blødning. PAT 136 Sentralnervesystemet Metastaser i sentralnervesystemet Selvstendig kunne diagnostisere metastaser i sentralnervesystemet. PAT 137 Sentralnervesystemet Hypoksiforandringer i hjernen Under supervisjon kunne diagnostisere hypoksiforandringer i hjernen. PAT 138 Sentralnervesystemet Neoplasier - primære Ha kjennskap til de hyppigst forekommende primære neoplasier i sentralnervesystemet, herunder meningeomer. PAT 139 Sentralnervesystemet Nevrodegenerative tilstander Ha kjennskap til de hyppigste forekommende nevrodegenerative tilstander inkludert demenstilstander. PAT 140 Sentralnervesystemet Demyeliniserende sykdommer Ha kjennskap til typiske forandringer ved demyeliniserende sykdommer som multippel sklerose. PAT 141 Sentralnervesystemet Nevromuskulære sykdommer, perifere nervesykdommer Ha kjennskap til de hyppigst forekommende nevromuskulære sykdommene samt de vanligste perifere nervesykdommer. For eksempel nevrogen og dystrofisk myopati.

22 22 PAT 142 Sentralnervesystemet Misdannelser i sentralnervesystemet Ha kjennskap til de hyppigst forekommende misdannelser i sentralnervesystemet. PAT 143 Lymfoid og bloddannende organ PAT 144 Lymfoid og bloddannende organ PAT 145 Lymfoid og bloddannende organ Biologi og histologi, benigne og reaktive tilstander og maligne sykdommer Infeksiøse og inflammatoriske tilstander Lymfoid hyperplasi, lymfom og plasmacelleneoplasi Ha god kunnskap om normal biologi og histologi i lymfoid og hematopoietisk vev, og selvstendig kunne diagnostisere benigne og reaktive tilstander samt hovedgrupper av maligne sykdommer. Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forkommende infeksiøse og inflammatoriske tilstander i lymfeknute/lymfoid vev/beinmarg, herunder granulomatøse forandringer. Selvstendig kunne diagnostisere benign lymfoid hyperplasi og identifisere lymfom og plasmacelleneoplasi. PAT 146 Lymfoid og bloddannende organ PAT 147 Lymfoid og bloddannende organ Metastaser til lymfoide organer Lymfomer og leukemier Selvstendig kunne diagnostisere metastaser til lymfoide organer. Ha kjennskap til subklassifisering av de hyppigst forekommende lymfomer og leukemier. PAT 148 Lymfoid og bloddannende organ PAT 149 Lymfoid og bloddannende organ Molekylærgenetiske teknikker i lymfomdiagnostikk Sjeldne lymfomer og leukemier Ha kjennskap til molekylærgenetiske teknikker i lymfomdiagnostikk. Ha kjennskap til subklassifikasjon av sjeldne lymfomer og leukemier.

23 23 PAT 150 Lymfoid og bloddannende organ Reaktive tilstander, myeloproliferative sykdommer og myelodysplasi i beinmarg Ha kjennskap til reaktive tilstander, myeloproliferative sykdommer og myelodysplasi i beinmarg. PAT 151 Hjerte- og karsystemet Sykdommer i hjerte- og karsystemet Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i hjerte- og karsystemet og kjenne relevante differensialdiagnoser. PAT 152 Hjerte- og karsystemet Obduksjon Selvstendig kunne diagnostisere hjertesykdom ved obduksjon, herunder iskemisk hjertesykdom, kardiomyopatier og inflammatoriske/infeksiøse tilstander. PAT 153 Hjerte- og karsystemet Klaffesykdom og hjertemisdannelser Ha kjennskap til klaffesykdom og hjertemisdannelser. PAT 154 Hjerte- og karsystemet Vaskulitter Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende vaskulitter, herunder arteritt. PAT 155 Hjerte- og karsystemet Aterosklerose Selvstendig kunne diagnostisere og bedømme grad av aterosklerose. PAT 156 Hjerte- og karsystemet Neoplasier i hjertet Ha kjennskap til benigne og maligne neoplasier i hjertet, herunder metastaser og kunne diagnostisere disse under supervisjon. PAT 157 Øye Sykdommer i øyet Ha kunnskap om de vanligste sykdommer i øyet og relevante differensialdiagnoser.

24 24 PAT 158 Øye Intraokulære svulster Ha kunnskap om intraokulære svulster, herunder melanom og retinoblastom. PAT 159 Cervix og vaginalcytologi Cervixcytologisk diagnostikk (P) Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre cervixcytologisk diagnostikk. Det vises til prosedyre. PAT 160 Cervix og vaginalcytologi Cytologisk prøve Selvstendig kunne vurdere en cytologisk prøve fra cervix og vagina, herunder vurdere representativitet og egnethet. PAT 161 Cervix og vaginalcytologi Sykliske og postmenopausale forandringer PAT 162 Cervix og vaginalcytologi Inflammatoriske og infeksiøse tilstander, metaplasier og atrofiske forandringer Selvstendig kunne diagnostisere en normal cytologisk prøve fra cervix og vagina med sykliske og postmenopausale forandringer. Selvstendig kunne diagnostisere inflammatoriske og infeksiøse tilstander, metaplasier og atrofiske forandringer i cytologisk prøve fra cervix og vagina. PAT 163 Cervix og vaginalcytologi Suspekte forandringer Selvstendig kunne diagnostisere suspekte forandringer, herunder ASC-US, ASC-H og AGUS. PAT 164 Cervix og vaginalcytologi Celleforandringer - lavgradige og høygradige Selvstendig kunne diagnostisere lavgradige og høygradige celleforandringer, herunder LSIL, HSIL og AIS samt inkorporering av Humant Papilloma Virus (HPV)-resultat i henhold til gjeldende nasjonalt screeningsprogram.

25 25 PAT 165 Cervix og vaginalcytologi Neoplasier i vagina og cervix - maligne Selvstendig kunne diagnostisere maligne neoplasier i vagina og cervix. PAT 166 Ikke-gynekologisk exfoliativ og finnålsaspirasjonscytologi Ikke-gynekologisk cytologi (P) Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere ikke-gynekologisk cytologi. Det vises til prosedyre. PAT 167 Ikke-gynekologisk exfoliativ og finnålsaspirasjonscytologi Cytologiske prøver - representativitet og egnethet Ha god kunnskap om ulike måter å ta cytologiske prøver, og selvstendig kunne vurdere en celleprøves representativitet og egnethet. PAT 168 Ikke-gynekologisk exfoliativ og finnålsaspirasjonscytologi Preparerings- og fargemetoder, supplerende undersøkelser Ha kjennskap til ulike preparerings- og fargemetoder og supplerende undersøkelser som kan brukes på cytologiske prøver. For eksempel immuncytokjemi. PAT 169 Ikke-gynekologisk exfoliativ og finnålsaspirasjonscytologi Prøver fra luftveier, urin, serøse væsker, cyster og solide tumores/noduli Selvstendig kunne vurdere cytologiske prøver fra luftveier, urin, serøse væsker, punktater fra cyster og fra solide tumores/noduli. PAT 170 Ikke-gynekologisk exfoliativ og finnålsaspirasjonscytologi Skille normale og reaktive celler fra maligne Selvstendig kunne vurdere ulike celletyper og skille normale og reaktive celler fra maligne og mulig maligne celler i cytologiske prøver. PAT 171 Ikke-gynekologisk exfoliativ og finnålsaspirasjonscytologi Prøver fra spyttkjertel, lunge, lymfeknute og thyreoidea Selvstendig kunne vurdere de hyppigst forekommende tilstander fra finnålsaspirasjonscytologiske prøver fra spyttkjertel, lunge, lymfeknute og thyreoidea.

26 26 PAT 172 Ikke-gynekologisk exfoliativ og finnålsaspirasjonscytologi Prøver fra bryst, bein- og bløtdelssvulster Ha kjennskap til de hyppigst forekommende tilstander fra finnålsaspirasjonscytologiske prøver fra bryst, bein- og bløtdelssvulster. PAT 173 Obduksjoner Voksenobduksjon, obduksjonsrapport og resultatformidling (P) PAT 174 Obduksjoner Lover og forskrifter for dødsfall og obduksjon PAT 175 Obduksjoner Legeerklæring om dødsfall (dødsattest) Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre voksenobduksjon, inkludert patologisk undersøkelse av hjernen, herunder likåpning, organuttak og organdisseksjon. Selvstendig kunne utforme en obduksjonsrapport og formidle resultatet på en hensiktsmessig og meningsfull måte for rekvirenten. Ha god kunnskap om gjeldende lover og forskrifter for håndtering av dødsfall og obduksjonsvirksomhet, herunder krav til informasjon og samtykke, bruk og oppbevaring av biologisk materiale tatt ut ved obduksjon og meldeplikter ved mulig unaturlige dødsfall. Ha god kunnskap om legeerklæring om dødsfall (dødsattest) og oppbyggingen av denne, herunder ha kjennskap til forskjellen mellom dødsårsak og dødsmåte. Det vises til prosedyre. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaet lovverk. Eksempler på dødsmåte: naturlig død, ulykke, selvmord, drap og død av ukjent årsak. PAT 176 Obduksjoner Meldeplikter Ha god kunnskap om aktuelle meldeplikter, herunder ved smittsomme sykdommer (MSIS) og legemiddelbivirkninger (RELIS).

27 27 PAT 177 Obduksjoner Rådgivning om behov for obduksjon, meldeplikt og rekvisisjon Selvstendig kunne gi råd til klinikere i og utenfor sykehus med hensyn til behov for obduksjon, meldeplikt og rutiner for rekvisisjon. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaet kommunikasjon. PAT 178 Obduksjoner Klinisk journal - vurdering av patologisk-anatomiske funn ved obduksjon PAT 179 Obduksjoner Teknikker ved uttak av sentralnervesystemet og foster- og barneobduksjoner Selvstendig kunne evaluere en klinisk journal og oppsummere informasjonen slik at denne kan danne grunnlag for vurdering av patologisk-anatomiske funn ved obduksjon. Ha kunnskap om spesielle teknikker som anvendes ved uttak av sentralnervesystemet og foster- og barneobduksjoner. PAT 180 Obduksjoner Tilleggsundersøkelser ved obduksjon Ha kjennskap til indikasjoner for, og fremgangsmåte ved, ulike typer tilleggsundersøkelser ved obduksjon. Eksempler: postmortale radiologiske undersøkelser, toksikologiske og aktuelle biokjemiske/klinisk-kjemiske undersøkelser, mikrobiologiske prøver og prøver til genetisk undersøkelse. PAT 181 Obduksjoner Rettsmedisinske og medisinske obduksjoner (P) Ha kjennskap til prinsippforskjeller mellom rettsmedisinske og medisinske obduksjoner, og ha kjennskap til vurdering av dødstegn for dødstidspunktbestemmelse og vurdering av skader (utvendig og innvendig).

28 28 PAT 182 Obduksjoner Rettspatologisk sakkyndighetserklæring, sakkyndiges rolle i retten Ha kjennskap til rettspatologisk sakkyndighetserklæring, samt ha kjennskap til den sakkyndiges rolle i retten og den rettsmedisinske kommisjon (DRK) og dennes funksjon. PAT 183 Obduksjoner Barne- og fosterobduksjon (P) Ha kunnskap om barne- og fosterobduksjon, og kjennskap til prinsippene for gjennomføring av fosterobduksjon samt kjenne til de hyppigst forekommende misdannelser og årsaker til intrauterin fosterdød. PAT 184 Molekylærpatologi Molekylære analyser - diagnostikk av neoplasier Ha oppdatert kunnskap om anvendelse, tolkning og klinisk betydning av molekylære analyser i diagnostikk av ulike neoplasier. For eksempel lymfom, melanom, sarkom, gliom og karsinom. PAT 185 Molekylærpatologi Skriftlig rapport - molekylærpatologiske funn Under supervisjon kunne formulere en skriftlig rapport med molekylærpatologiske funn. PAT 186 Molekylærpatologi Molekylærgenetiske metoderrutinediagnostikk Ha kjennskap til ulike molekylærgenetiske metoder som brukes i rutinediagnostikk.

29 Prosedyreliste Antall repetisjoner angitt under den enkelte prosedyre er minimum antall en lege skal gjennomføre før læringsmålet kan vurderes som godkjent. Det forutsettes at læringen gjennomføres under supervisjon/veiledning og at LIS får tilbakemelding gjennom «underveis samtaler» med veileder. LIS selv registrerer antall repetisjoner han/hun utfører i kompetanseportalen/dossier. Antall signeringer som skal gis for de ulike læringsaktivitetene/prosedyrer avtales med den enkelte LIS. Dokumentasjon av alle læringsaktiviteter vil fremgå av den enkelte LIS sin utdanningsplan i kompetanseportalen/dossier. Tabell under gir oversikt over prosedyrer som skal gjennomføres nasjonalt for alle LIS i spesialiteten «Patologi (PAT)»: Koblet til LM Prosedyre formulert som læringsaktivitet 001 Mikroskopering fra et variert utvalg histologipreparater fra løpende diagnostikk - minimum Makroskopisk og mikroskopisk undersøkelse av operasjonspreparater - minimum 100 (kan inngå i de 5000 histologipreparatene) 159 Mikroskopering av cervixcytologiske prøver - minimum Mikroskopering av cervixcytologiske prøver hvor legen selv har screenet - minimum Eksfoliativ cytologi og finnålsaspirat - minimum Eksfoliativ cytologi og finnålsaspirat hvor legen selv har screenet - minimum Voksenobduksjoner - minimum 120 (inntil 50 kan erstattes av rettsmedisinske og/eller barne- og fosterobduksjoner) Kurs Tabell under gir oversikt over nasjonale kurs som alle innenfor spesialiteten «Patologi (PAT)» skal gjennomføre i løpet av sin utdanningstid: A B C Anbefalte kurs Eksfoliativ cytologi med punksjonscytologi Obduksjonspatologi og rettsmedisin Klinisk molekylærpatologi Minimum 8 organspesifikke patologikurs valgt innen følgende fagområder: Hudpatologi Perinatal- og placentapatologi Bryst og endokrinpatologi Nevropatologi Lungepatologi Hematopatologi Uropatologi Ben- og bløtvevspatologi Gynekologisk patologi Øre-nese-halspatologi Gastrointestinal patologi (inkludert lever og pancreaspatologi) Ikke-neoplastisk nyrepatologi 29

30 30 Kursene er koblet til aktuelle læringsmål i kompetanseportalen/dossier. Oversikt over nasjonale kurs den enkelte LIS kan melde seg på fremgår av nettsiden: NB! I kompetanseportalen/dossier vil kursets navn vises som læringsaktivitet under ett eller flere læringsmål. LIS registrerer at kurset er gjennomført (egenregistrering) og laster opp mottatt kursbevis (URL) i kompetanseportalen/dossier. Når kursbeviset er lastet opp, vil læringsaktiviteten for gjennomført kurs automatisk kvitteres ut alle steder kurset er oppført med samme navn i kompetanseportalen/dossier. Patologi (PAT) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

31 31 Vedlegg 1: Struktur i Kompetanseportalen/Dossier «Patologi (PAT)» har totalt 186 læringsmål fordelt på 23 ulike tema/områder i Kompetanseportalen/Dossier: TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) Generell diagnostisk patologikompetanse 0/8 Hud 0/12 Brystpatologi 0/8 Bein og ledd 0/4 Bløtvev 0/13 Lunge og pleura 0/11 Munnhule og øre, nese og hals 0/7 Lever, galleveier og pankreas 0/10 Mage- og tarmsystemet 0/9 Nyrer og urinveier 0/10 Mannlige genetalia 0/11 Kvinnelige genitalia 0/14 Placenta med fosterhinne og navlesnor 0/3 Binyre 0/5 Thyreoidea og parathyreoidea 0/7 Sentralnervesystemet 0/10 Lymfoid og bloddannende organ 0/8 Hjerte- og karsystemet 0/6 Øye 0/2 Cervix og vaginalcytologi 0/7 Ikke-gynekologisk exfoliativ og 0/7 finnålsaspirasjonscytologi Obduksjoner 0/11 Molekylærpatologi 0/3 Tabell under viser nivå 1-2 i kompetanseportalen: Læringsmål som inneholder en/flere prosedyrer er markert med en (P) TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) LM ID KORT TEKST (Nivå 2 i Dossier) Generell diagnostisk patologikompetanse 0/8 PAT 001 Histologipreparater (P) PAT 002 Vevsprøver - tilleggsundersøkelsesmetoder PAT 003 Frysesnitt PAT 004 Skriftlig rapport om makro- og mikroskopiske funn PAT 005 Beskjære og utføre makroskopiske undersøkelser PAT 006 Maler og anbefalte retningslinjer for beskjæring av preparater PAT 007 Fiksert og ufiksert vev PAT 008 Histologisk prepareringsteknikk Hud 0/12 PAT 009 Sykdommer i hud Patologi (PAT) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

32 32 TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) LM ID KORT TEKST (Nivå 2 i Dossier) PAT 010 Inflammatoriske tilstander PAT 011 Epiteliale prekankroser PAT 012 Epiteliale neoplasier og hyperplasier - benigne PAT 013 Nævi og melanocyttproliferasjoner - benigne PAT 014 Mesenchymale neoplasier -benigne PAT 015 Epiteliale neoplasier - maligne PAT 016 Malignt melanom - maligne melanocyttproliferasjoner PAT 017 Maligne mesenchymale neoplasier, lymfoide og myeloproliferative sykdommer PAT 018 Metastaser til hud PAT 019 Dermatitter og dermatoser - sjeldne PAT 020 Neoplasier i hud - sjeldne Brystpatologi 0/8 PAT 021 Sykdommer i bryst PAT 022 Ikke-neoplastiske forandringer PAT 023 Epiteliale neoplasier - benigne PAT 024 Epiteliale neoplasier - premaligne og maligne PAT 025 Fibroepiteliale neoplasier - benigne og maligne PAT 026 Stromale neoplasier - benigne og maligne PAT 027 Metastaser i bryst PAT 028 Ikke-epiteliale maligne neoplasier Bein og ledd 0/4 PAT 029 Vanligste sykdommer i bein og ledd PAT 030 Reaktive, inflammatoriske og degenerative forandringer PAT 031 Skjelettmetastaser PAT 032 Ben- og bruskneoplasier - benigne og maligne Bløtvev 0/13 PAT 033 Sykdommer i bløtvev PAT 034 Fibroblastiske og myofibroblastiske proliferasjoner - benigne PAT 035 Fibrohistiocytære neoplasier - benigne PAT 036 Lipomatøse neoplasier - benigne PAT 037 Leiomyomatøse neoplasier - benigne og maligne PAT 038 Karneoplasier - benigne PAT 039 Nerve- og nerveskjedeneoplasier - benigne PAT 040 Gastrointestinal stromal tumor (GIST) PAT 041 Fibrohistiocytære neoplasier - maligne PAT 042 Karneoplasier og karmalformasjoner - maligne PAT 043 Nerve- og nerveskjedeneoplasier - maligne PAT 044 Lipomatøse neoplasier - maligne Patologi (PAT) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

33 33 TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) LM ID KORT TEKST (Nivå 2 i Dossier) PAT 045 Leiomyomatøse neoplasier - sjeldne benigne og maligne Lunge og pleura 0/11 PAT 046 Sykdommer i lunger, bronkier og pleura PAT 047 Benigne, premaligne og maligne tilstander PAT 048 Infarkt i lunge og pleura PAT 049 Granulomatøs betennelse PAT 050 Neoplasier og metastaser PAT 051 Klassifikasjon av interstitiell lungesykdom PAT 052 Avleiringssykdommer og pneumokonioser PAT 053 Vaskulitter PAT 054 Akutte lungeskader PAT 055 Arbeidsrelaterte lungesykdommer PAT 056 Obduksjon - tilstander som ofte sees Munnhule og øre, nese og hals 0/7 PAT 057 Sykdommer i munnhulen og ØNH-regionen PAT 058 Inflammatoriske og reaktive tilstander i slimhinne og hud PAT 059 Neoplasier - fra slimhinne og hud PAT 060 Spyttkjertelneoplasier PAT 061 Odontogene cyster PAT 062 Neoplasier - sjeldne PAT 063 Utviklingsavvik - misdannelser Lever, galleveier og pankreas 0/10 PAT 064 Sykdommer i lever, galleveier og pankreas PAT 065 Inflammatoriske tilstander PAT 066 Neoplasier i lever PAT 067 Levermetastaser PAT 068 Neoplasier i pankreas PAT 069 Neoplasier i galleblære PAT 070 Dysplasi og in situ lesjoner i galleveier og pankreasganger PAT 071 Infeksiøse og inflammatoriske tilstander i lever PAT 072 Toksiske og metabolske leverskader PAT 073 Transplantasjonspatologi Mage- og tarmsystemet 0/9 PAT 074 Sykdommer i mage- og tarmsystemet PAT 075 Inflammatoriske tilstander PAT 076 Infeksiøse tilstander PAT 077 Sirkulasjonsforstyrrelser PAT 078 Neoplasier - benigne, premaligne og maligne PAT 079 Vaskulære lesjoner PAT 080 Nevromuskulære tarmsykdommer PAT 081 Parasitter og innvollsorm PAT 082 Misdannelser/anomalier Patologi (PAT) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

34 34 TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) LM ID KORT TEKST (Nivå 2 i Dossier) Nyrer og urinveier 0/10 PAT 083 Sykdommer i nyrer og urinveier PAT 084 Neoplasier - nyrer, voksne PAT 085 Infeksiøse forandringer i nyre PAT 086 Benign nefrosklerose, hypertensiv nefropati og diabetisk nefropati PAT 087 Inflammatoriske tilstander PAT 088 Neoplasier - benigne, premaligne og maligne PAT 089 Neoplasier (sjeldne) - voksne PAT 090 Neoplasier - barn PAT 091 Misdannelser PAT 092 Nyrebiopsier Mannlige genetalia 0/11 PAT 093 Sykdommer i mannlige genitalia PAT 094 Prostatitt PAT 095 Neoplasier i prostata PAT 096 Inflammatoriske tilstander PAT 097 Neoplasier i testis PAT 098 Inflammatoriske tilstander på penis PAT 099 Neoplasier på penis PAT 100 Subklassifisere non-senomer PAT 101 Neoplasier - sjeldnere PAT 102 Medfødte misdannelser PAT 103 Fertilitetsbedømmelse i testisbiopsier Kvinnelige genitalia 0/14 PAT 104 Sykdommer i kvinnelige genitalia PAT 105 Inflammatoriske tilstander PAT 106 Neoplasier i vulva og vagina PAT 107 Inflammatoriske tilstander PAT 108 Neoplasier i cervix PAT 109 Inflammatoriske tilstander i uterus PAT 110 Corpusutskrap PAT 111 Neoplasier i uterus PAT 112 Ikke-neoplastiske forandringer i tube PAT 113 Neoplasier i tube - benigne, intraepiteliale og maligne PAT 114 Ikke-neoplastiske forandringer i ovariet PAT 115 Neoplasier i ovariet PAT 116 Neoplasier - andre PAT 117 Medfødte misdannelser Placenta med fosterhinne og navlesnor 0/3 PAT 118 Placentas normale utvikling og funksjon - påvirkning fra mor og foster/barn PAT 119 Sirkulasjonsforstyrrelser, inflammatoriske tilstander og modnings-/utviklingsforstyrrelser PAT 120 Trofoblastsykdom Binyre 0/5 PAT 121 Sykdommer i binyrer Patologi (PAT) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

35 35 TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) LM ID KORT TEKST (Nivå 2 i Dossier) PAT 122 Atrofi og hyperplasi PAT 123 Binyrebark- og binyremargneoplasier PAT 124 Metastaser i binyre PAT 125 Sjeldne neoplasier Thyreoidea og parathyreoidea 0/7 PAT 126 Sykdommer i thyreoidea og parathyroidea PAT 127 Thyreoiditter PAT 128 Struma PAT 129 Follikulært adenom - maligne neoplasier i thyreoidea PAT 130 Hyperplasier og adenomer i parathyreoidea PAT 131 Sjeldne thyreoiditter PAT 132 Sjeldne neoplasier i parathyreoidea Sentralnervesystemet 0/10 PAT 133 Sykdommer i sentralnervesystemet PAT 134 Cerebrovaskulære sykdommer - Inflammatoriske tilstander i hjerne og hinner PAT 135 Blødning i hjerne og hjernehinner PAT 136 Metastaser i sentralnervesystemet PAT 137 Hypoksiforandringer i hjernen PAT 138 Neoplasier - primære PAT 139 Nevrodegenerative tilstander PAT 140 Demyeliniserende sykdommer PAT 141 Nevromuskulære sykdommer, perifere nervesykdommer PAT 142 Misdannelser i sentralnervesystemet Lymfoid og bloddannende organ 0/8 PAT 143 Biologi og histologi, benigne og reaktive tilstander og maligne sykdommer PAT 144 Infeksiøse og inflammatoriske tilstander PAT 145 Lymfoid hyperplasi, lymfom og plasmacelleneoplasi PAT 146 Metastaser til lymfoide organer PAT 147 Lymfomer og leukemier PAT 148 Molekylærgenetiske teknikker i lymfomdiagnostikk PAT 149 Sjeldne lymfomer og leukemier PAT 150 Reaktive tilstander, myeloproliferative sykdommer og myelodysplasi i beinmarg Hjerte- og karsystemet 0/6 PAT 151 Sykdommer i hjerte- og karsystemet PAT 152 Obduksjon PAT 153 Klaffesykdom og hjertemisdannelser PAT 154 Vaskulitter PAT 155 Aterosklerose PAT 156 Neoplasier i hjertet Øye 0/2 PAT 157 Sykdommer i øyet PAT 158 Intraokulære svulster Patologi (PAT) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

36 36 TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) LM ID KORT TEKST (Nivå 2 i Dossier) Cervix og vaginalcytologi 0/7 PAT 159 Cervixcytologisk diagnostikk (P) PAT 160 Cytologisk prøve PAT 161 Sykliske og postmenopausale forandringer Ikke-gynekologisk exfoliativ og finnålsaspirasjonscytologi PAT 162 Inflammatoriske og infeksiøse tilstander, metaplasier og atrofiske forandringer PAT 163 Suspekte forandringer PAT 164 Celleforandringer - lavgradige og høygradige PAT 165 Neoplasier i vagina og cervix - maligne 0/7 PAT 166 Ikke-gynekologisk cytologi (P) PAT 167 Cytologiske prøver - representativitet og egnethet PAT 168 Preparerings- og fargemetoder, supplerende undersøkelser PAT 169 Prøver fra luftveier, urin, serøse væsker, cyster og solide tumores/noduli PAT 170 Skille normale og reaktive celler fra maligne PAT 171 Prøver fra spyttkjertel, lunge, lymfeknute og thyreoidea PAT 172 Prøver fra bryst, bein- og bløtdelssvulster Obduksjoner 0/11 PAT 173 Voksenobduksjon,obduksjonsrapport og resultatformidling (P) PAT 174 Lover og forskrifter for dødsfall og obduksjon PAT 175 Legeerklæring om dødsfall (dødsattest) PAT 176 Meldeplikter PAT 177 Rådgivning om behov for obduksjon, meldeplikt og rekvisisjon PAT 178 Klinisk journal - vurdering av patologisk-anatomiske funn ved obduksjon PAT 179 Teknikker ved uttak av sentralnervesystemet og foster- og barneobduksjoner PAT 180 Tilleggsundersøkelser ved obduksjon PAT 181 Rettsmedisinske og medisinske obduksjoner - dødstidspunktbestemmelse og vurdering av skader (P) PAT 182 Rettspatologisk sakkyndighetserklæring, sakkyndiges rolle i retten PAT 183 Barne- og fosterobduksjon (P) Molekylærpatologi 0/3 PAT 184 Molekylære analyser - diagnostikk av neoplasier PAT 185 Skriftlig rapport - molekylærpatologiske funn PAT 186 Molekylærgenetiske metoder-rutinediagnostikk Patologi (PAT) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,

Detaljer

KLINISK FARMAKOLOGI (KLF)

KLINISK FARMAKOLOGI (KLF) Temahefte KLINISK FARMAKOLOGI (KLF) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Generell utdanningsplan. for leger i spesialisering i patologi. Sykehuset Østfold, Kalnes

Generell utdanningsplan. for leger i spesialisering i patologi. Sykehuset Østfold, Kalnes Generell utdanningsplan for leger i spesialisering i patologi Sykehuset Østfold, Kalnes Gjelder fra 15. august 2019 inntil ny plan foreligger. 1. Hensikt og målsetting: Planen dekker spesialistutdanningen

Detaljer

Utdanningsplan for spesialiteten Patologi, Oslo Universitetssykehus HF

Utdanningsplan for spesialiteten Patologi, Oslo Universitetssykehus HF Del 1 Utdanningsplan for spesialiteten Patologi, Oslo Universitetssykehus HF Utdanningsplan for spesialitet Patologi ved OUS: Hele utdanningen finner sted på OUS, med intern rotasjon mellom Ullevål, Rikshospitalet

Detaljer

Leger i spesialisering Kurs i ny utdanningsordning

Leger i spesialisering Kurs i ny utdanningsordning Leger i spesialisering Kurs i ny utdanningsordning Gardermoen 290818: Ingrid K Hemmingsen RegUt Nord Lars-O Arnestad RegUt Vest Regionale utdanningssentre NY FORSKRIFT FOR SPESIALISTUTDANNING Det operative

Detaljer

INFEKSJONSSYKDOMMER (INF)

INFEKSJONSSYKDOMMER (INF) Temahefte EKSJONSSYKDOMMER () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Kurs i spesialistudanningen i patologi. DNPs Årsmøte 2013 Hege Aase Sætran Fagutvalget DNP

Kurs i spesialistudanningen i patologi. DNPs Årsmøte 2013 Hege Aase Sætran Fagutvalget DNP Kurs i spesialistudanningen i patologi DNPs Årsmøte 2013 Hege Aase Sætran Fagutvalget DNP Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet 2. juli 2009

Detaljer

Samfunnsmedisin (SAM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter

Samfunnsmedisin (SAM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Temahefte Samfunnsmedisin () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Helsedirektoratet Versjon 1.0 (26.04.19) S i d e 2 Innhold Innledning...

Detaljer

Lokal utdanningsplan for Avdeling for patologi ved Sykehuset Telemark HF (2019)

Lokal utdanningsplan for Avdeling for patologi ved Sykehuset Telemark HF (2019) Lokal utdanningsplan for Avdeling for patologi ved Sykehuset Telemark HF (2019) 2.1. Hensikt og målsetting. Denne lokale utdanningsplanen er utarbeidet for Avdeling for patologi, Sykehuset Telemark HF

Detaljer

Saksliste og vedlegg 1

Saksliste og vedlegg 1 INNKALLING TIL ÅRSMØTE DEN NORSKE PATOLOGFORENING 27. mars 2014 kl 14:30 18:00. Vika Thon hotell, Oslo Saksliste og vedlegg 1 1 Vedlegg til ulike saker foreligger enten i Årsrapport 2013, inkludert i foreliggende

Detaljer

KLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF)

KLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF) Temahefte KLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Brukerveileder LIS del 2 og 3

Brukerveileder LIS del 2 og 3 Brukerveileder LIS del 2 og 3 Justering av Excel-arbeidsdokument «Tilpasse v2.0 til import dokument v3.0» Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 (04.11.18) Innhold INNLEDNING... 2 HENSIKT...

Detaljer

FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter

FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Temahefte FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Helsedirektoratet Versjon 1.0 (14.05.19) S i d e 2 Innhold INNLEDNING... 3 ENDRINGSLOGG...

Detaljer

FORDØYELSESSYKDOMMER (FOR)

FORDØYELSESSYKDOMMER (FOR) Temahefte FORDØYELSESSYKDOMMER (FOR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

ENDOKRINOLOGI (END) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

ENDOKRINOLOGI (END) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte ENDOKRINOLOGI (END) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Bløtvevssarkomer. Bløtvev. Fettvev. Muskulatur Heterogen gruppe - mer enn 50 ulike grupper

Bløtvevssarkomer. Bløtvev. Fettvev. Muskulatur Heterogen gruppe - mer enn 50 ulike grupper Pattedyr er satt sammen av kun fire grunnleggende vevstyper Bløtvevssarkomer Årsmøte i Histoteknikerforeningen 2013 Ingvild Lobmaier, lege Avd. for patologi, OUS epitelialt vev muskelvev bindevev nervevev

Detaljer

Ny modell for spesialistutdanning for leger

Ny modell for spesialistutdanning for leger Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Ny modell for spesialistutdanning for leger Digital læring i LIS-utdanningen Elisabeth Arntzen 09.11.16 www.lis-utdanning.info Tverregionalt

Detaljer

Overordnet utdanningsplan Patologi

Overordnet utdanningsplan Patologi Overordnet utdanningsplan Patologi Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Avdelingens nedslagsfelt for patologisk anatomisk service er i hovedsak Sør- Rogaland, en del cytologisk diagnostikk inkluderer

Detaljer

HUD- OG VENERISKE SYKDOMMER (HUD)

HUD- OG VENERISKE SYKDOMMER (HUD) Temahefte - OG VENERISKE SYKDOMMER () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Celleforandringer i livmorhalsen -ikke alltid rett frem. Hans Kristian Haugland Avdeling for patologi Haukeland universitetssykehus

Celleforandringer i livmorhalsen -ikke alltid rett frem. Hans Kristian Haugland Avdeling for patologi Haukeland universitetssykehus Celleforandringer i livmorhalsen -ikke alltid rett frem Hans Kristian Haugland Avdeling for patologi Haukeland universitetssykehus Celleforandringer i livmorhalsen* Terminologi Diagnostisk reproduserbarhet

Detaljer

Fagplan - Anatomi. Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester

Fagplan - Anatomi. Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester Fagplan - Anatomi Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester Innledning Anatomi er læren om kroppens bygning på alle plan. Organenes struktur og funksjon

Detaljer

NORPAT brukerveiledning

NORPAT brukerveiledning NORPAT brukerveiledning Følgende tekst er hentet fra "blåboken"- Den norske SNOMED. Kodeverk for norske patologiavdelinger, annen utgave 1999 utarbeidet av Den norske patologforenings kode- og nomenklaturutvalg

Detaljer

Ny spesialistutdanning

Ny spesialistutdanning Ny spesialistutdanning LiS-1 i kommunene Stavanger 22.8.2018 Karin Straume, fagdirektør, Helsedirektoratet 25.10.16 Minimum 6 ½ år Ny spesialistutdanning Kommunens ansvar og oppgaver Spesialistforskriften

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. desember 2018 kl. 15.50 PDF-versjon 9. januar 2019 19.12.2018 nr. 2171 Forskrift om

Detaljer

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer Europeisk kortliste for dødsårsaker (COD-SL-2012) Omkodingen fra ICD-8/-9/-10 følger Eurostats liste. Omkodingen fra ICD-6/-7 er utarbeidet internt ved FHI. KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD-10

Detaljer

Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017

Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017 Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017 Elisabeth Arntzen Prosjektleder for innføring

Detaljer

Thyreoidea. Bethesda-systemet og SNOMED-koder. NASJONALE RETNINGSLINJER FOR THYREOIDEA - Revisjon av tidligere

Thyreoidea. Bethesda-systemet og SNOMED-koder. NASJONALE RETNINGSLINJER FOR THYREOIDEA - Revisjon av tidligere FAGGRUPPE CYTOLOGI Medlemmer: Hans Kristian Haugland, leder. Jon Lømo, OUS Oddrun Kolstad, UNN Torill Sauer, UIO/ Ahus - fra 2015 Majid Salarinejad, St.Olav Jannicke Berland, SUS Leder er leder i NFKC

Detaljer

FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) LIS del 2 og 3 med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs)

FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) LIS del 2 og 3 med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs) Temahefte FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) LIS del 2 og 3 med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 (25.11.18)

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret

Detaljer

Spesialitet: Indremedisin 2 og 3 på Voss Publisert juni 2019

Spesialitet: Indremedisin 2 og 3 på Voss Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Kasus 4. Senter for barne- og svangerskapsrelatert patologi

Kasus 4. Senter for barne- og svangerskapsrelatert patologi Kasus 4 Maternell inflammatorisk respons 3 2 1 Akutt chorioamnionitt Mat. Infl. St. 2, grad 2, føt. Infl St.2, grad 1 Mat. Infl. St. 2, grad 2, føt. Infl St. 3, gr 2 Funicitt Chorioamnionitt med sepsis

Detaljer

PÅSKEEGG 1 ÅRSMØTE TRONDHEIM 2018 SOFIA TENDEN EGGE AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

PÅSKEEGG 1 ÅRSMØTE TRONDHEIM 2018 SOFIA TENDEN EGGE AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS PÅSKEEGG 1 ÅRSMØTE TRONDHEIM 2018 SOFIA TENDEN EGGE AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS SYKEHISTORIE 30 år gammel kvinne Tidligere frisk Påvist LSIL 2014 (positiv for høyrisiko HPV) Gravid 2015 Celleprøver under

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Utdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer

Utdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer Utdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig

Detaljer

Utdanningsplan Helse Fonna urologisk kirurgi

Utdanningsplan Helse Fonna urologisk kirurgi Utdanningsplan Helse Fonna urologisk kirurgi Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet

Detaljer

Utdanningsplan for Hudavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger i Helse Vest, 2019

Utdanningsplan for Hudavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger i Helse Vest, 2019 Utdanningsplan for Hudavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger i Helse Vest, 2019 Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige

Detaljer

ØNH: Kul på halsen. Thyreoideapatologi- og cytologisk Bethesda klassifikasjon. Ultralydundersøkelse! Kurs Hode- og halspatologi 8-9.

ØNH: Kul på halsen. Thyreoideapatologi- og cytologisk Bethesda klassifikasjon. Ultralydundersøkelse! Kurs Hode- og halspatologi 8-9. Thyreoideapatologi- og cytologisk Bethesda klassifikasjon Kurs Hode- og halspatologi 8-9.februar 2018 Eva Sigstad Overlege, avd. for patologi OUS- https://juicing-for-health.com/causes-and-symptoms-of-damaged-thyroid-gland

Detaljer

Digital Patologi i praksis innen et fagfelt i Norge Årsmøtekurs Tromsø 2017

Digital Patologi i praksis innen et fagfelt i Norge Årsmøtekurs Tromsø 2017 Digital Patologi i praksis innen et fagfelt i Norge Årsmøtekurs Tromsø 2017 Patolog, PhD Haukeland universitetssykehus Universitet i Bergen Bergen, Norway Interesser Ikke neoplastisk nyrepatologi, GI patologi

Detaljer

GERIATRI (GER) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

GERIATRI (GER) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte GERIATRI (GER) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon

Detaljer

Tirsdag 28.august Tilstede var styret i DNP, samt representanter fra faggruppene, kurs og utdanningskomitteen og spesialistkomiteen

Tirsdag 28.august Tilstede var styret i DNP, samt representanter fra faggruppene, kurs og utdanningskomitteen og spesialistkomiteen Tirsdag 28.august Tilstede var styret i DNP, samt representanter fra faggruppene, kurs og utdanningskomitteen og spesialistkomiteen Innledning (Ulla) -frist for innrapportering av læringsaktiviteter (LA)

Detaljer

THORAXKIRURGI (THX) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

THORAXKIRURGI (THX) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte THORAXKIRURGI () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon

Detaljer

BRYST- OG ENDOKRINKIRURGI (BEK)

BRYST- OG ENDOKRINKIRURGI (BEK) Temahefte BRYST- OG ENDOKRINKIRURGI (BEK) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

NEVROKIRURGI (NKI) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

NEVROKIRURGI (NKI) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte NEVROKIRURGI () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon

Detaljer

Formål med Laboratoriemappen

Formål med Laboratoriemappen Formål med Laboratoriemappen Laboratoriemappen inneholder definisjoner, algoritmer og prosedyrer som inngår i implementering av HPV-test i primærscreening. Formålet med mappen er å sørge for at laboratoriene

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Spesialitet : Patologi Utdanningsplanen gjelder for spesialistutdanningen i patologi med samlet tjeneste minst 5 år, herav som hovedregel 4 år ved avdelingen ved Førde

Detaljer

NYRESYKDOMMER (NYR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

NYRESYKDOMMER (NYR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte NYRESYKDOMMER (NYR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Patologi

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Patologi Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for Patologi Forord I det følgende presenteres målene for spesialistutdanningen i patologi, og det skisseres en plan for gjennomføringen av denne. Dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Årsrapport Bente K Johansen, Gry B Skare, Tor Haldorsen, Tormod Eriksen, Randi Waage, Ingrid Mørk Molund. Rita Steen.

Årsrapport Bente K Johansen, Gry B Skare, Tor Haldorsen, Tormod Eriksen, Randi Waage, Ingrid Mørk Molund. Rita Steen. Årsrapport 2008 Bente K Johansen, Gry B Skare, Tor Haldorsen, Tormod Eriksen, Randi Waage, Ingrid Mørk Molund. Rita Steen. Årsrapport 2008 > Cervixscreeningprogrammet > Formål med årsrapport > Bakgrunn

Detaljer

Livmorhalsscreeningprogram met. - i endring

Livmorhalsscreeningprogram met. - i endring Livmorhalsscreeningprogram met - i endring Cervixcancer Fjerde hyppigste kreftform hos kvinner på verdensbasis 528 000 nye tilfeller per år 266 000 dødsfall 85 % av tilfellene oppstår i utviklingsland

Detaljer

Cytologiens rolle i HPV primærscreening Screening av kjente HPV-pos Bruk av kriterier ASC-US/LSIL

Cytologiens rolle i HPV primærscreening Screening av kjente HPV-pos Bruk av kriterier ASC-US/LSIL Cytologiens rolle i HPV primærscreening Screening av kjente HPV-pos Bruk av kriterier ASC-US/LSIL Maj Liv Eide, Årsmøte i NFKC 24.1.2019 Seksjonsleder cytologi, avdeling for patologi, St.Olavs Hospital

Detaljer

Anbefal prosess for konvertering av LIS fra gammel til ny utdanningsordning

Anbefal prosess for konvertering av LIS fra gammel til ny utdanningsordning En LIS er formelt og dokumentert overført til ny utdanningsordning når vedkommende: 1) Har fått tildelt utdanningsplaner del 2/3 i faget samt FKM, i kompetansemodulen. 2) Planene er oppdatert mht hva som

Detaljer

Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset

Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset Innledning Nordlandssykehuset HF er Nord-Norges nest største helseforetak med tjenestetilbud som et tradisjonelt sentralsykehus og har både

Detaljer

Utdanningsplan spesialitet Endokrinologi HUS Publisert juni 2019

Utdanningsplan spesialitet Endokrinologi HUS Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Kvalitetssikring i patologi. Sveinung Sørbye Universitetssykehuset Nord-Norge Mars 2017

Kvalitetssikring i patologi. Sveinung Sørbye Universitetssykehuset Nord-Norge Mars 2017 Kvalitetssikring i patologi Sveinung Sørbye Universitetssykehuset Nord-Norge Mars 2017 Feilkilder i patologifaget Alt som kan gå galt vil før eller senere gå galt I mange industriprosesser er risiko for

Detaljer

Bruk av immun og spesialfarger. Jan Kristian Godøy Overlege, patolog Sykehuset Østfold

Bruk av immun og spesialfarger. Jan Kristian Godøy Overlege, patolog Sykehuset Østfold Bruk av immun og spesialfarger Jan Kristian Godøy Overlege, patolog Sykehuset Østfold Antall spesial- og immunanalyser Gjelder for Sykehuset Østfold 2018: Antall spesialfarger: 2944 Antall immunfarginger:

Detaljer

OBDUKSJON AV FOSTRE OG BARN

OBDUKSJON AV FOSTRE OG BARN KAPITTEL 5 OBDUKSJON AV FOSTRE OG BARN En orientering til helsepersonell Åshild Vege og Roger Bjugn Innledning Denne orienteringen er laget for at helsepersonell som kommer i kontakt med foreldre/pårørende

Detaljer

Struma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm

Struma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Struma - definisjon Struma benevning på forstørra thyroideakjerte Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Stort struma: - synleg på avstand - kompressjonssymptom eller volum på meir enn ca 100

Detaljer

A: Klassifikasjon av VIN-lesjoner B: 10 års trend mht cytologisk atypi ved SUS. Jannicke Berland, Stavanger universitetssykehus. Årsmøtet, DNP, 2012.

A: Klassifikasjon av VIN-lesjoner B: 10 års trend mht cytologisk atypi ved SUS. Jannicke Berland, Stavanger universitetssykehus. Årsmøtet, DNP, 2012. A: Klassifikasjon av VIN-lesjoner B: 1 års trend mht cytologisk atypi ved SUS Jannicke Berland, Stavanger universitetssykehus. Årsmøtet, DNP, 212. KLASSIFIKASJON Fra: Patologifaget i det norske helsevesen

Detaljer

A 06/09 Revidert studieplan for klinisk cytologi SO900H

A 06/09 Revidert studieplan for klinisk cytologi SO900H Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for Mat- og medisinsk teknologi, Avdelingsstyret 09. februar 2009 TIL AVDELINGSSTYRET FRA DEKAN Saksframlegg ved: Ragnhild Madsen Dato: 29.01.09 A 06/09 Revidert studieplan

Detaljer

UROLOGI (URO) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

UROLOGI (URO) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte UROLOGI (URO) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon

Detaljer

Utdanningsplan for spesialiteten Indremedisin - LIS 2

Utdanningsplan for spesialiteten Indremedisin - LIS 2 Utdanningsplan for spesialiteten Indremedisin - LIS 2 Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Mottaksklinikken ved Stavanger Universitetssykehus (SUS) består av Kardiologisk avdeling, Medisinsk avdeling

Detaljer

Prinsipper for oppsett av årsaker til død

Prinsipper for oppsett av årsaker til død 1 Prinsipper for oppsett av årsaker til død Ivar Skjåk Nordrum dr. med. Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Det medisinske fakultet, NTNU Avdeling for patologi og medisinsk genetikk,

Detaljer

Cytologisk og histologisk diagnostikk av lungetumor

Cytologisk og histologisk diagnostikk av lungetumor Cytologisk og histologisk diagnostikk av lungetumor Jon Lømo, overlege dr med, Oslo universitetssykehus Prøvetyper (Ekspektorat) Bronkoskopi Børstecytologi Nålecytologi (TBNA) Skyllevæskecytologi (lavage)

Detaljer

Brukerveileder LIS del 2 og 3

Brukerveileder LIS del 2 og 3 BV-4 Brukerveileder LIS del 2 og 3 Fra Excel til kompetanseportalen/ Dossier «Manuell innleggelse av lokale læringsaktiviteter» Ansvarlig redaktør: Elisabeth Arntzen, prosjektleder LIS-prosjektet versjon

Detaljer

Utdanningsplan spesialitet Medisinsk mikrobiologi Publisert juni 2019

Utdanningsplan spesialitet Medisinsk mikrobiologi Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

KURS I LEVERPATOLOGI OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS OKTOBER 2017

KURS I LEVERPATOLOGI OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS OKTOBER 2017 KURS I LEVERPATOLOGI OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS 19.-20. OKTOBER 2017 Forsidebilde: Foto av litografi (1999); «En ensom lever svever forbi» av Harald Kryvi Kjære kursdeltakere! Velkommen til kurs i leversykdommer

Detaljer

Urologi, Oslo Universitetssykehus HF

Urologi, Oslo Universitetssykehus HF Del 1 Utdanningsplan for spesialiteten Urologi, Oslo Universitetssykehus HF Utdanningsplan for spesialitet Urologi ved Oslo Universitetssykehus HF Del 2 Utdanningsplan for gjennomføring Utdanningsplan

Detaljer

Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer

Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning kvinnesykdommer Fagspesifikk innledning kvinnesykdommer Diagnostisert kreft er ikke med blant

Detaljer

Påskeegg nr. 8 Årsmøtet for DNP Kasuspresentasjon av: Sverre Dahl, LIS ved Avd. for Patologi, AHUS.

Påskeegg nr. 8 Årsmøtet for DNP Kasuspresentasjon av: Sverre Dahl, LIS ved Avd. for Patologi, AHUS. Påskeegg nr. 8 Årsmøtet for DNP 2014 Kasuspresentasjon av: Sverre Dahl, LIS ved Avd. for Patologi, AHUS. Sykehistorie: - 65 år gammel kvinne - Påvist venstresidig infiltrerende mammacarcinom. - Peroperativ

Detaljer

Fremføring av histologiske preparater

Fremføring av histologiske preparater Fremføring av histologiske preparater Preparatene ankommer histologisk seksjon med ferdig utfylt remisse Disse registreres i laboratoriets datasystem. Hver remisse får et unikt nummer som følger preparatet.

Detaljer

TEMAHEFTE 5 VURDERING AV OPPNÅELSE AV LÆRINGSMÅL LIS1

TEMAHEFTE 5 VURDERING AV OPPNÅELSE AV LÆRINGSMÅL LIS1 TEMAHEFTE 5 VURDERING AV OPPNÅELSE AV LÆRINGSMÅL LIS1 Ansvarlig redaktør: Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Skrevet av: Elin Skog (HN), Elisabeth Søyland (HSØ), Ingvild Skinstad Fossum (HSØ)

Detaljer

ASA LIS 3 - Kommunens ansvar

ASA LIS 3 - Kommunens ansvar ASA LIS 3 - Kommunens ansvar Kommuneoverlege Sunniva J. N. Rognerud Spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Hvordan har Steinkjer kommune gjort det? Hvilke utfordringer har Steinkjer kommune møtt?

Detaljer

03.11.2013. Nyresvikt (akutt og kronisk) Hva kan bildediagnostikk si noe om? Generelt. Parenchymatøse nyresykdommer

03.11.2013. Nyresvikt (akutt og kronisk) Hva kan bildediagnostikk si noe om? Generelt. Parenchymatøse nyresykdommer 1 Parenchymatøse nyresykdommer Arvelige sykdommer og anomalier Infeksjon Toksisk påvirkning Neoplasi Steinsykdom Inflammasjon/immunologi Vaskulære tilstander Avleiringssykdommer Degenerasjon 4 Akutt forløp

Detaljer

DIAGNOSELISTE. Mann 30 år. Nesetetthet og septumdeviasjon. Innsendt vev fra epifarynkstonsille.

DIAGNOSELISTE. Mann 30 år. Nesetetthet og septumdeviasjon. Innsendt vev fra epifarynkstonsille. DIAGNOSELISTE EPI-/OROFARYNKS Kasus 1 - Karsinom, HPV pos/ebv neg. Mann 68 år. Hø.sidig sekretorisk otitt. Ved endoskopi påvist eksofytisk utvekst/tumor omkring tuba Eustachi hø side. Sterk mistanke om

Detaljer

Denne brukerveiledningen gjelder både for LIS1 og for LIS3 i ASA-spesialisering (ASA=allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin)

Denne brukerveiledningen gjelder både for LIS1 og for LIS3 i ASA-spesialisering (ASA=allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin) Denne brukerveiledningen gjelder både for LIS1 og for LIS3 i ASA-spesialisering (ASA=allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin) For å få læringsmålplaner i kommunen må du registrere deg. Har du

Detaljer

Ny spesialistutdanning og ny spesialitetsstruktur Overgang fra turnustjeneste til LIS1 Hva er nytt? Ansvars- og oppgavefordeling i kommunene

Ny spesialistutdanning og ny spesialitetsstruktur Overgang fra turnustjeneste til LIS1 Hva er nytt? Ansvars- og oppgavefordeling i kommunene Ny spesialistutdanning og ny sstruktur Overgang fra turnustjeneste til LIS1 Hva er nytt? Ansvars- og oppgavefordeling i kommunene Introduksjonsmøte/kurs, Sandefjord 6.9.2018 Henning Mørland, tidl fylkeslege

Detaljer

Individuell utdanningsplan. Fødselshjelp og kvinnesykdommer

Individuell utdanningsplan. Fødselshjelp og kvinnesykdommer Individuell utdanningsplan. Fødselshjelp og kvinnesykdommer Avdeling: Navn: For kalenderåret 1. Bakgrunn/ tjeneste Eksamensår: Tjeneste pr 01.01.20XX Assistentlege Gyn Obst gr. 1 Måneder Assistentlege

Detaljer

Praktiske råd om cervixcytologi og HPV PMU oktober Kari Hilde Juvkam Spes i allmennmedisin Grimstad. Amazonas Peru 2010

Praktiske råd om cervixcytologi og HPV PMU oktober Kari Hilde Juvkam Spes i allmennmedisin Grimstad. Amazonas Peru 2010 Praktiske råd om cervixcytologi og HPV PMU oktober 2018 Kari Hilde Juvkam Spes i allmennmedisin Grimstad Amazonas Peru 2010 Kari Hilde Juvkam - 2018 Øke kunnskap om: Læringsmål Cytologisk prøvetaking fra

Detaljer

Utdanningsplan - leger i spesialisering - kirurgisk avdeling - generell kirurgi

Utdanningsplan - leger i spesialisering - kirurgisk avdeling - generell kirurgi Mal Felles SØ Utdanningsplan - leger i spesialisering - kirurgisk avdeling - generell kirurgi Utarbeidet av: Rådgiver Cecilie Lindvall Kristiansen Fagansvarlig: Fag- og kompetansesjef Godkjent av: Kompetansesjef

Detaljer

Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister

Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister Elisabeth Arntzen prosjektleder 18.10.16 www.lis-utdanning.info

Detaljer

Påskenøtt 2 DNP årsmøte Linda Hatleskog, kst overlege Stavanger universitetssjukehus

Påskenøtt 2 DNP årsmøte Linda Hatleskog, kst overlege Stavanger universitetssjukehus Påskenøtt 2 DNP årsmøte 2015 Linda Hatleskog, kst overlege Stavanger universitetssjukehus Sykehistorie Mannlig pasient født 1938. Strålebehandlet og operert for larynxcancer i 1985. Hypertensjon. Type

Detaljer

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg?

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Høstmøtet 2014, NFAR-sesjonen Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Jarl Åsbjörn Jakobsen, dr.med., MHA. Overlege, Enhet for abdominal radiologi - Rikshospitalet, Avdeling for radiologi og nukleærmedisin,

Detaljer

Ny spesialistutdanning. Veilederkurs Sogn og Fjordane Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet.

Ny spesialistutdanning. Veilederkurs Sogn og Fjordane Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet. Ny spesialistutdanning Veilederkurs Sogn og Fjordane 6.6.2018 Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet Disposisjon Ny spesialistutdanning 325.10.16 Spesialistforskriften Kommunens ansvar

Detaljer

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2015 For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset HF Oppdatering av «Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2014 - For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset

Detaljer

Utdanningsplan for Revmatologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus Spesialitet: Revmatologi

Utdanningsplan for Revmatologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus Spesialitet: Revmatologi Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Spesialitet: Nyresykdommer Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Nyreseksjonen er en del av medisinsk avdeling som er organisert under mottaksklinikken ved Stavanger

Detaljer

Oppdatering av normer for arbeidsbelastning

Oppdatering av normer for arbeidsbelastning Den Norske Patologforening Oppdatering av normer for arbeidsbelastning 2009 Vedtatt på Årsmøtet 27. mars 2009 Styrets vurdering og forslag På bakgrunn av Eide-utvalgets forslag til oppdatering av arbeidsbelastningsnormene

Detaljer

Nasjonal behandlingstjeneste for choriocarcinom hos kvinne

Nasjonal behandlingstjeneste for choriocarcinom hos kvinne Nasjonal behandlingstjeneste for choriocarcinom hos kvinne Plan for kompetansespredning Ekstern: Leger på lokalsykehusene skal kunne identifisere pasienter som trenger behandling ved Radiumhospitalet.

Detaljer

Praktiske råd om cervixcytologi og HPV PMU oktober Kari Hilde Juvkam Spes i allmennmedisin Grimstad. Amazonas Peru 2010

Praktiske råd om cervixcytologi og HPV PMU oktober Kari Hilde Juvkam Spes i allmennmedisin Grimstad. Amazonas Peru 2010 Praktiske råd om cervixcytologi og HPV PMU oktober 2018 Kari Hilde Juvkam Spes i allmennmedisin Grimstad Amazonas Peru 2010 Kari Hilde Juvkam - 2018 Øke kunnskap om: Læringsmål Cytologisk prøvetaking fra

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Kommunal akutt døgnenhet KAD Samhandlingsarena Aker, Aker Sykehus

Kommunal akutt døgnenhet KAD Samhandlingsarena Aker, Aker Sykehus Samhandlingsarena Aker, Aker Sykehus Oslo kommune Nye Aker Sone 2 Sone 1 Sone 2 Sone 2: 53.000 kvm 200 senger 12 operasjonsstuer Tilbudet som etableres skal: være bedre eller like godt som et alternativt

Detaljer

Cervix cytologi og HPV-vaksine. Pizzakurset Buskerud legeforening mars 2017 Overlege Biljana Karamehic

Cervix cytologi og HPV-vaksine. Pizzakurset Buskerud legeforening mars 2017 Overlege Biljana Karamehic Cervix cytologi og HPV-vaksine Pizzakurset Buskerud legeforening mars 2017 Overlege Biljana Karamehic Livmorhalsprogrammet Målgruppe kvinner mellom 25 og 69 år Screeningintervall hvert 3 år Prøvetaking

Detaljer

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - thoraxkirurgi Fagspesifikk innledning thoraxkirurgi For de fleste pasienter som henvises til

Detaljer

Utdanningsplan for spesialitet Akutt og mottaksmedisin, HUS Publisert juni 2019

Utdanningsplan for spesialitet Akutt og mottaksmedisin, HUS Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar

Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar 1 Fra 1896: Legen som spesialist..den ene læge efter den anden slaar sig ned som specialist selv i de mest

Detaljer

Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger

Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger Oppfylninger i mediastinum 08.03.18 Hallgeir Tveiten Overlege Lungemed. avd. OUS Ullevål Disposisjon Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger Definisjon Området

Detaljer