BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

Transkript

1 BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet, slik de har blitt overlevert fra Legeforeningen til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har distribuert oversikter over læringsaktiviteter og vurderingsformer, som ikke er kvalitetssikret av spesialitetskomiteene og som inneholder feil og mangler. For enkelte spesialiteter har Helsedirektoratet også foretatt endringer og strykninger i spesialitetskomiteenes anbefalte forslag. Fagmiljøene har etterspurt spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Med bakgrunn i dette har Legeforeningen valgt å gjøre anbefalingene tilgjengelige på våre nettsider. Dokumentene for den enkelte spesialitet inneholder spesialitetskomiteenes anbefalinger til - innledende tekst for spesialiteten - nasjonale læringsaktiviteter, i form av kurs- og prosedyreliste - læringsmål med tilhørende utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer - spesialitetsspesifikk utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer tilknyttet felles kompetansemål (FKM) dersom dette er utarbeidet For enkelte spesialiteter avviker spesialitetskomiteenes forslag til læringsmål fra de forskriftsfestede læringsmålene. Avvikene vil kunne omfatte formulering, innhold og rekkefølge, og enkelte læringsmål i spesialitetskomiteenes forslag er utelatt i spesialistforskriften (disse er markert). De forskriftfestede læringsmålene finnes i vedlegg 2 til spesialistforskriften. Felles kompetansemål (FKM) er læringsmål utviklet i Helsedirektoratets regi. I noen tilfeller har spesialitetskomiteene avgitt anbefalinger til utdypende tekst og spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter og vurderingsform tilknyttet felles kompetansemål. Lenker til gjeldende regelverk finnes på Legeforeningens hjemmeside under utdanning.

2 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVTETER FOR DEL 3 I SPESIALITETEN PATOLOGI SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL INNLEDENDE TEKST Patologi som akademisk disiplin er læren om sykelige forandringer i celler og vev. Faget beskjeftiger seg med sykdommenes årsak, mekanismer (patogenese) og forandringer av struktur i og funksjoner i organer, vev og celler under sykdom. Slike forandringer er ofte karakteristiske og lett gjenkjennelige. De danner derfor grunnlaget for den praktiske diagnostikk av sykdommene, det som er hovedoppgaven for patologi som medisinsk spesialitet. En spesialist i patologi har lært seg å kjenne igjen sykdommene ved å undersøke materiale fra organer, vev og celler med det blotte øye og med ulike hjelpemidler, særlig mikroskop. I de senere årene har også undersøkelser på subcellulært nivå, særlig av cellenes arvestoff og dets produkter, blitt stadig viktigere. Materialet som kommer til diagnostikk kan stamme fra levende (cytologiske prøver, biopsier, operasjonspreparater) eller døde (obduksjoner). Materialet bearbeides til mikroskopering ved at tynne snitt eller celleutstryk farges eller kontrasteres ved hjelp av et stort antall metoder for å lette identifiseringen av vevs- eller cellekomponenter. I de senere år har det også blitt viktigere med supplerende diagnostiske metoder, dels avanserte telle- og målemetoder, dels teknikker fra biokjemi, cellebiologi, mikrobiologi, immunologi og genteknologi. Spesialistutdannelsen i patologi gis i stor grad gjennom praktiske demonstrasjoner og supervisjon av arbeid med aktuelle kasus fra obduksjoner, biopsier, kirurgiske preparater og cytologiske prøver (mester-svenn-læring). I tillegg er det nødvendig at legene i spesialisering leser litteratur om de sykdommer hun eller han møter i aktuelle kasus og setter seg grundig inn i den generelle patologi, dvs. læren om sykelige prosesser i sin alminnelighet. Kurs, internundervisning og demonstrasjon av kasus for andre leger ved avdelingen eller klinikere supplerer undervisningen. Forutsetningen for at en lege skal kunne bli en god patolog er at hun/han har en god observasjonsevne og evne til å huske og gjenkjenne strukturelle detaljer. Det kreves nøyaktighet, kritisk vurderingsevne og ansvarsfølelse. Selv om de fleste patologer har lite pasientkontakt, er det ofte desto mer kontakt med kolleger og hjelpepersonell, slik at personlige egenskaper som omgjengelighet og tilpasningsevne er viktig. Forskning er en viktig del av faget, og det oppfordres til deltakelse i forskningsprosjekt i utdanningstiden.

3 KURSOVERSIKT Obligatoriske kurs Eksfoliativ cytologi med punksjonscytologi Obduksjonspatologi og rettsmedisin Klinisk molekylærpatologi Minimum 8 organspesifikke patologikurs valgt innen følgende fagområder: Kursene bør fortrinnsvis inneholde snittseminar Hudpatologi Perinatal- og placentapatologi Bryst og endokrinpatologi Nevropatologi Lungepatologi Hematopatologi Uropatologi (inkludert mannlige genitalia) Ben- og bløtvevspatologi Gynekologisk patologi Øre-nese-halspatologi Gastrointestinal patologi (inkludert lever og pancreaspatologi) Ikke-neoplastisk nyrepatologi

4 PROSEDYRELISTE Minimum antall Prosedyrer Mikroskopering fra et variert utvalg histologipreparater fra løpende diagnostikk 5000 Makroskopisk og mikroskopisk undersøkelse av minst 100 operasjonspreparater Disse prøvene kan inngå som en del av kravet til mikroskopisk undersøkelse (5000) Mikroskopering av cervixcytologiske prøver hvor legen selv har screenet minst Eksfoliativ cytologi og finnålsaspirat hvor legen selv har screenet minst Voksenobduksjoner (inntil 50 kan erstattes av rettsmedisinske og/eller barne- og fosterobduksjoner) 120

5 PAT-001 Avviker fra forskrift SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL MED TILHØRENDE UTDYPENDE TEKST, LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Generell diagnostisk patologikompetanse Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere et variert utvalg av histologipreparater og kjenne relevante differensialdiagnoser. Ha ervervet praktisk erfaring og diagnostiske ferdigheter gjennom minimumskrav av histologipreparater angitt i prosedyreliste Mikroskopering fra et variert utvalg histologipreparater fra løpende diagnostikk i henhold til prosedyreliste. Delta på lokalt tverrfaglig møte (MDT - Multi-Disiplinært Team). Delta på kurs i henhold til vedlagt kurskrav. Observasjon PAT-002 Ha god kunnskap om ulike tilleggsundersøkelsesmetoder som er aktuelle ved de forskjellige vevsprøver og ha teoretisk innsikt i disse. Vurdere spesialfarginger i mikroskop. Vurdere immunhistokjemiske farginger i mikroskop. Tolke molekylære analyser i klinisk sammenheng. Evalueringskollegium Observasjon PAT-003 Avviker fra forskrift Selvstendig kunne bedømme mikroskopiske forandringer i frysesnitt samt å avgi en muntlig rapport til den rekvirerende lege. Kjenne til hvilke begrensninger som ligger i tolkning av frysesnitt. Bedømme frysesnitt under supervisjon. Evalueringskollegium Observasjon PAT-004 Selvstendig kunne formulere en skriftlig rapport om de makro- og mikroskopiske funn, drøfte dem og konkludere med en så presis diagnose som omstendighetene tillater. Delta på lokalt tverrfaglig møte (MDT - Multi Disiplinært Team) Evalueringskollegium Observasjon PAT-005 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne beskjære og utføre makroskopiske undersøkelser av preparater fra de sentrale organsystemer innenfor faget. Beskjæring av makropreparater i rutinediagnostikk. Oppfylle krav for makrobeskjæring i henhold til vedlagt prosedyreliste. Evalueringskollegium Observasjon PAT-006 Beherske bruk av maler og anbefalte retningslinjer for beskjæring av ulike typer preparater. Internundervisning Bruk av maler/anbefalte retningslinjer ved beskjæring av makropreparater Evalueringskollegium Observasjon PAT-007 Selvstendig kunne behandle fiksert og ufiksert vev på en adekvat måte med henblikk på videre håndtering/undersøkelser. Delta i mottak av preparater. Evalueringskollegium Observasjon PAT-008 Ha god kunnskap om histologisk prepareringsteknikk, herunder fremstilling av frysesnitt. Hospitere på avdelingens histologilaboratorium Evalueringskollegium Observasjon

6 PAT-009 Hud Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i hud og kjenne relevante differensialdiagnoser. PAT-010 forekommende inflammatoriske tilstander i hud. Eksempelvis dermatitter og bulløse hudsykdommer, samt vaskulitter, pannikulitter og granulomatøse betennelser. PAT-011 Selvstendig kunne diagnostisere epiteliale prekankroser i hud. PAT-012 forekommende benigne epiteliale neoplasier og hyperplasier i hud. PAT-013 Selvstendig kunne diagnostisere benigne nævi og melanocyttproliferasjoner i hud.

7 PAT-014 Selvstendig kunne diagnostisere benigne mesenchymale neoplasier i hud. PAT-015 PAT-016 PAT-017 Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende maligne epiteliale neoplasier i hud. Selvstendig kunne diagnostisere ulike varianter av malignt melanom/maligne melanocyttproliferasjoner i hud inkludert vaktpostlymfeknutediagnostikk. Under supervisjon kunne diagnostisere de hyppigste forekommende maligne mesenchymale neoplasier, lymfoide og myeloproliferative sykdommer. PAT-018 Selvstendig kunne diagnostisere metastaser til hud. PAT-019 Ha kjennskap til sjeldne dermatitter og dermatoser.

8 PAT-020 PAT-021 Ha kjennskap til sjeldne benigne og maligne neoplasier i hud utgått fra epidermis og dermis inkludert adneksale strukturer og subkutis. Brystpatologi Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i bryst og kjenne relevante differensialdiagnoser. Gjennomgang med spesialist. PAT-022 Selvstendig kunne diagnostisere ikke-neoplastiske forandringer i bryst. Inflammatoriske forandringer, fremmedlegemereaksjoner og gynekomasti. Gjennomgang med spesialist. PAT-023 forekommende benigne epiteliale neoplasier i bryst. Epitelproliferasjoner, adenomer og papillomer. Gjennomgang med spesialist. PAT-024 Selvstendig kunne diagnostisere premaligne og maligne epiteliale neoplasier i bryst, herunder klassifikasjon, malignitetsgradering, relevante prognostiske og prediktive faktorer og vaktpostlymfeknutediagnostikk. Gjennomgang med spesialist.

9 PAT-025 Selvstendig kunne diagnostisere benigne og maligne fibroepiteliale neoplasier i bryst. Gjennomgang med spesialist. PAT-026 Under supervisjon kunne diagnostisere benigne og maligne stromale neoplasier i bryst. Gjennomgang med spesialist. PAT-027 Ha kjennskap til metastaser i bryst. Gjennomgang med spesialist. PAT-028 PAT-029 Ha kjennskap til sjeldne ikke-epiteliale maligne neoplasier i bryst. Bein og ledd Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i bein og ledd og kjenne relevante differensialdiagnoser. Gjennomgang med spesialist.

10 PAT-030 Selvstendig kunne diagnostisere reaktive, inflammatoriske og degenerative forandringer i ben og ledd. PAT-031 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere skjelettmetastaser. PAT-032 Ha kjennskap til benigne og maligne ben- og bruskneoplasier. PAT-033 Bløtvev Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i bløtvev og kjenne relevante differensialdiagnoser. PAT-034 Selvstendig kunne diagnostisere benigne fibroblastiske og myofibroblastiske proliferasjoner. Eksempelvis nodulær fasciitt.

11 PAT-035 Selvstendig kunne diagnostisere benigne fibrohistiocytære neoplasier. PAT-036 PAT-037 Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende benigne lipomatøse neoplasier. Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende benigne og maligne leiomyomatøse neoplasier. PAT-038 Selvstendig kunne diagnostisere benigne karneoplasier. PAT-039 PAT-040 Selvstendig kunne diagnostisere benigne nerve- og nerveskjedeneoplasier. Selvstendig kunne diagnostisere gastrointestinal stromal tumor (GIST).

12 PAT-041 Ha kjennskap til maligne fibrohistiocytære neoplasier. PAT-042 PAT-043 Ha kjennskap til maligne karneoplasier og karmalformasjoner. Ha kjennskap til maligne nerve- og nerveskjedeneoplasier. PAT-044 Ha kjennskap til maligne lipomatøse neoplasier. PAT-045 Ha kjennskap til sjeldne benigne og maligne leiomyomatøse neoplasier.

13 PAT-046 Lunge og pleura Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer og tilstander i lunger, bronkier og pleura og kjenne relevante differensialdiagnoser. PAT-047 forekommende benigne, premaligne og maligne tilstander i lunge og pleura, inkludert metastaser. PAT-048 Selvstendig kunne diagnostisere infarkt i lunge og pleura. PAT-049 Selvstendig kunne diagnostisere granulomatøs betennelse i lunge og pleura og diskutere aktuelle differensialdiagnoser. Sarkoidose, hypersensitivitetspneumoni og infeksjoner. PAT-050 Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende benigne og maligne neoplasier inkludert metastaser.

14 PAT-051 Ha kjennskap til klassifikasjon av interstitiell lungesykdom og de ulike reaksjonsmønstrene ved de vanligste formene for interstitiell pneumoni. PAT-052 Ha kjennskap til avleiringssykdommer og pneumokonioser. Asbestose. PAT-053 Ha kjennskap til de hyppigst forekommende vaskulittene. Granulomatøs polyangitt, Churg Strauss sykdom og lunge/pleura affeksjon ved bindevevssykdommer. PAT-054 Ha kjennskap til akutte lungeskader. Diffus alveolær skade (DAD), aspirasjonspnemoni og interstitielle lungesykdommer. PAT-055 Ha kjennskap til arbeidsrelaterte lungesykdommer. Pneumokonioser. PAT-056 Selvstendig kunne diagnostisere tilstander som ofte sees ved obduksjon. Infarkt, akutt pneumoni, pneumoni i organisering og diffus alveolær skade.

15 PAT-057 Munnhule og øre, nese og hals Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i munnhulen og øre-, nese-, halsregionen og kjenne relevante differensialdiagnoser. PAT-058 PAT-059 PAT-060 PAT-061 Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende inflammatoriske og reaktive tilstander i slimhinne og hud i munnhule, øre, nese og hals. Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier utgått fra slimhinne og hud i munnhule, øre, nese og hals, herunder relevant virusdiagnostikk. Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende spyttkjertelneoplasier. Ha kjennskap til hyppigst forekommende odontogene cyster.

16 PAT-062 Ha kjennskap til sjeldne typer neoplasier inkludert odontogene neoplasier. PAT-063 PAT-064 PAT-065 PAT-066 Ha kjennskap til utviklingsavvik/misdannelser som ektopisk vev og halscyster. Lever, galleveier og pankreas Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i lever, galleveier og pankreas, samt kjenne relevante differensialdiagnoser. forekommende inflammatoriske tilstander i lever, galleveier og pankreas. forekommende benigne og maligne neoplasier i lever.

17 PAT-067 Selvstendig kunne diagnostisere levermetastaser. PAT-068 PAT-069 PAT-070 PAT-071 forekommende benigne og maligne neoplasier i pankreas. forekommende benigne og maligne neoplasier i galleblære. Under supervisjon kunne diagnostisere dysplasi og in situ lesjoner i galleveier og pankreasganger. Ha kjennskap til sjeldne infeksiøse og inflammatoriske tilstander i lever. PAT-072 Ha kjennskap til toksiske og metabolske leverskader.

18 PAT-073 PAT-074 Ha kjennskap til transplantasjonspatologi i lever, galleveier og pankreas. Mage- og tarmsystemet Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i mage- og tarmsystemet, og kjenne relevante differensialdiagnoser. PAT-075 PAT-076 PAT-077 Selvstendig kunne diagnostisere inflammatoriske tilstander i mage- og tarm, inkludert inflammatorisk tarmsykdom (IBD). forekommende infeksiøse tilstander i mage og tarm. Selvstendig kunne diagnostisere sirkulasjonsforstyrrelser i mage og tarm.

19 PAT-078 forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i mage- og tarmsystemet. PAT-079 Ha kjennskap til vaskulære lesjoner i mage- og tarmsystemet. PAT-080 Ha kjennskap til nevromuskulære tarmsykdommer. PAT-081 Ha kjennskap til parasitter og innvollsorm. PAT-082 Ha kjennskap til misdannelser/anomalier i mage- og tarmsystemet.

20 PAT-083 Nyrer og urinveier Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i nyrer og urinveier og kjenne relevante differensialdiagnoser. PAT-084 PAT-085 PAT-086 PAT-087 forekommende benigne og maligne neoplasier i nyrer hos voksne. Selvstendig kunne diagnostisere infeksiøse forandringer i nyre. Selvstendig kunne diagnostisere benign nefrosklerose, hypertensiv nefropati og diabetisk nefropati. forekommende inflammatoriske tilstander i nyrebekken, ureteres, urinblære og urethra.

21 PAT-088 Selvstendig kunne diagnostisere benigne, premaligne og maligne neoplasier i nyrebekken, ureteres, urinblære og urethra. PAT-089 PAT-090 Ha kjennskap til sjeldne neoplasier i nyrer og urinveier hos voksne. Ha kjennskap til neoplasier i nyrer og urinveier hos barn. PAT-091 Ha kjennskap til misdannelser i nyrer og urinveier. PAT-092 Ha kjennskap til vanlige forandringer i nyrebiopsier, inkludert glomerulonefritter, tubulointerstitielle sykdommer og systemsykdommer.

22 PAT-093 Mannlige genitalia Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i mannlige genitalia og kjenne relevante differensialdiagnoser. PAT-094 PAT-095 PAT-096 PAT-097 forekommende varianter av prostatitt. forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i prostata. forekommende inflammatoriske tilstander, herunder sirkulasjonsforstyrrelser i testis. forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i testis.

23 PAT-098 forekommende inflammatoriske tilstander på penis inkludert virusrelaterte lesjoner. PAT-099 PAT-100 PAT-101 PAT-102 forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier på penis. Under supervisjon kunne subklassifisere nonseminomer. Ha kjennskap til sjeldnere neoplasier i mannlige genitalia. Ha kjennskap til medfødte misdannelser i mannlige gentalia. PAT-103 Ha kjennskap til fertilitetsbedømmelse i testisbiopsier.

24 PAT-104 Kvinnelige genitalia Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i kvinnelig genitalia og kjenne relevante differensialdiagnoser. PAT-105 PAT-106 PAT-107 PAT-108 forekommende inflammatoriske tilstander inkludert virusrelaterte lesjoner i vulva og vagina. forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i vulva og vagina. forekommende inflammatoriske tilstander inkludert virusrelaterte lesjoner i cervix. forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i cervix.

25 PAT-109 forekommende inflammatoriske tilstander i uterus. PAT-110 PAT-111 PAT-112 PAT-113 PAT-114 Selvstendig kunne diagnostisere corpusutskrap med tanke på fasebestemmelse og graviditetsinduserte forandringer. forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i uterus. forekommende ikke-neoplastiske forandringer i tube. forekommende benigne, intraepiteliale og maligne neoplasier i tube. Varianter av ikke-neoplastiske cyster, endometriose forekommende ikke-neoplastiske forandringer i ovariet. og vanlige inflammatoriske tilstander.

26 PAT-115 forekommende premaligne og maligne neoplasier i ovariet. PAT-116 PAT-117 PAT-118 PAT-119 Under supervisjon kunne diagnostisere viktigste varianter av andre neoplasier i kvinnelig genitalia herunder sex cord-stromale svulster og andre sjeldne neoplasier. Ha kjennskap til medfødte misdannelser i kvinnelig genitalia. Placenta med fosterhinne og navlesnor Ha kjennskap til placentas normale utvikling og funksjon, samt hvordan fysiologi og patofysiologi hos mor og foster/barn påvirker placenta. Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste forandringer i placenta, fosterhinner og navlesnor. Selvstendig kunne diagnostisere sirkulasjonsforstyrrelser, inflammatoriske tilstander og modnings-/utviklingsforstyrrelser i placenta, fosterhinner og navlesnor, og relatere dette til tilstander hos mor og foster/barn.

27 PAT-120 PAT-121 Ha kjennskap til trofoblastsykdom, herunder mola og choriokarsinom. Binyre Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i binyrer og kjenne til relevante differensialdiagnoser. PAT-122 PAT-123 PAT-124 Selvstendig kunne diagnostisere atrofi og hyperplasi i binyre. forekommende benigne og maligne binyrebark- og binyremargneoplasier. Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere metastaser i binyre.

28 PAT-125 Ha kjennskap til sjeldnere typer neoplasier i binyre. PAT-126 Thyreoidea og parathyreoidea Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i thyreoidea og parathyroidea og kjenne relevante differensialdiagnoser. PAT-127 PAT-128 PAT-129 e forekommende thyreoiditter. e forekommende årsaker til struma. Selvstendig kunne diagnostisere follikulært adenom og de hyppigste maligne neoplasier i thyreoidea.

29 PAT-130 Selvstendig kunne diagnostisere hyperplasier og adenomer i parathyreoidea. PAT-131 Ha kjennskap til sjeldnere varianter av thyreoiditter. PAT-132 PAT-133 PAT-134 Ha kjennskap til sjeldnere typer neoplasier i parathyreoidea. Sentralnervesystemet Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i sentralnervesystemet og kjenne relevante differensialdiagnoser. Selvstendig kunne diagnostisere cerebrovaskulære sykdommer og hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander i hjerne og hinner. Tjeneste under supervisjon, herunder obduksjon med nevropatologisk undersøkelse av hjernen. Tjeneste ved avdeling med nevropatologi. Tjeneste under supervisjon, herunder obduksjon med nevropatologisk undersøkelse av hjernen. Tjeneste ved avdeling med nevropatologi.

30 PAT-135 PAT-136 PAT-137 PAT-138 PAT-139 Selvstendig kunne diagnostisere blødning i hjerne og hjernehinner, og årsaker til blødning. Selvstendig kunne diagnostisere metastaser i sentralnervesystemet. Under supervisjon kunne diagnostisere hypoksiforandringer i hjernen. Ha kjennskap til de hyppigst forekommende primære neoplasier i sentralnervesystemet, herunder meningeomer. Ha kjennskap til de hyppigste forekommende nevrodegenerative tilstander inkludert demenstilstander. Tjeneste under supervisjon, herunder obduksjon med nevropatologisk undersøkelse av hjernen. Tjeneste ved avdeling med nevropatologi. Tjeneste under supervisjon, herunder obduksjon med nevropatologisk undersøkelse av hjernen. Tjeneste ved avdeling med nevropatologi. Tjeneste under supervisjon, herunder obduksjon med nevropatologisk undersøkelse av hjernen. Tjeneste ved avdeling med nevropatologi. Tjeneste under supervisjon, herunder obduksjon med nevropatologisk undersøkelse av hjernen. Tjeneste ved avdeling med nevropatologi. Tjeneste under supervisjon, herunder obduksjon med nevropatologisk undersøkelse av hjernen. Tjeneste ved avdeling med nevropatologi.

31 PAT-140 PAT-141 PAT-142 PAT-143 Ha kjennskap til typiske forandringer ved demyeliniserende sykdommer som multippel sklerose. Ha kjennskap til de hyppigst forekommende nevromuskulære sykdommene samt de vanligste perifere nervesykdommer. Ha kjennskap til de hyppigst forekommende misdannelser i sentralnervesystemet. Lymfoid og bloddannende organ Ha god kunnskap om normal biologi og histologi i lymfoid og hematopoietisk vev, og selvstendig kunne diagnostisere benigne og reaktive tilstander samt hovedgrupper av maligne sykdommer. For eksempel nevrogen og dystrofisk myopati. Tjeneste under supervisjon, herunder obduksjon med nevropatologisk undersøkelse av hjernen. Tjeneste ved avdeling med nevropatologi. Tjeneste under supervisjon, herunder obduksjon med nevropatologisk undersøkelse av hjernen. Tjeneste ved avdeling med nevropatologi. Tjeneste under supervisjon, herunder obduksjon med nevropatologisk undersøkelse av hjernen. Tjeneste ved avdeling med nevropatologi. Gjennomgang med spesialist. PAT-144 forkommende infeksiøse og inflammatoriske tilstander i lymfeknute/lymfoid vev/beinmarg, herunder granulomatøse forandringer. Gjennomgang med spesialist.

32 PAT-145 Selvstendig kunne diagnostisere benign lymfoid hyperplasi og identifisere lymfom og plasmacelleneoplasi. Gjennomgang med spesialist. PAT-146 PAT-147 PAT-148 PAT-149 PAT-150 Selvstendig kunne diagnostisere metastaser til lymfoide organer. Ha kjennskap til subklassifisering av de hyppigst forekommende lymfomer og leukemier. Ha kjennskap til molekylærgenetiske teknikker i lymfomdiagnostikk. Ha kjennskap til subklassifikasjon av sjeldne lymfomer og leukemier. Ha kjennskap til reaktive tilstander, myeloproliferative sykdommer og myelodysplasi i beinmarg. Gjennomgang med spesialist. Gjennomgang med spesialist. Gjennomgang med spesialist. Gjennomgang med spesialist. Gjennomgang med spesialist.

33 PAT-151 Hjerte- og karsystemet Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i hjerte- og karsystemet og kjenne relevante differensialdiagnoser. Oppfylle krav i henhold til prosedyreliste, herunder obduksjoner. PAT-152 Selvstendig kunne diagnostisere hjertesykdom ved obduksjon, herunder iskemisk hjertesykdom, kardiomyopatier og inflammatoriske/infeksiøse tilstander. Oppfylle krav i henhold til prosedyreliste, herunder obduksjoner. PAT-153 Ha kjennskap til klaffesykdom og hjertemisdannelser. Oppfylle krav i henhold til prosedyreliste, herunder obduksjoner. PAT-154 forekommende vaskulitter, herunder arteritt. Oppfylle krav i henhold til prosedyreliste, herunder obduksjoner. PAT-155 Selvstendig kunne diagnostisere og bedømme grad av aterosklerose. Oppfylle krav i henhold til prosedyreliste, herunder obduksjoner. PAT-156 Ha kjennskap til benigne og maligne neoplasier i hjertet, herunder metastaser og kunne diagnostisere disse under supervisjon. Oppfylle krav i henhold til prosedyreliste, herunder obduksjoner.

34 PAT-157 Øye Ha kunnskap om de vanligste sykdommer i øyet og relevante differensialdiagnoser. PAT-158 Ha kunnskap om intraokulære svulster, herunder melanom og retinoblastom. PAT-159 Avviker fra forskrift. Cervix og vaginalcytologi Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre cervixcytologisk diagnostikk. Ha ervervet praktisk erfaring og diagnostiske ferdigheter i cervixcytologisk diagnostikk gjennom minimumskrav angitt i prosedyreliste. Utføre mikroskopering av cervix- og vaginalcytologiske prøver henhold til prosedyreliste. Tjeneste ved avdeling med cytologisk diagnostikk. Kurs i eksfoliativ cytologi med punksjonscytologi (se vedlagt kurskrav). PAT-160 Selvstendig kunne vurdere en cytologisk prøve fra cervix og vagina, herunder vurdere representativitet og egnethet. Utføre mikroskopering av cervix- og vaginalcytologiske prøver henhold til prosedyreliste. Tjeneste ved avdeling med cytologisk diagnostikk. Kurs i eksfoliativ cytologi med punksjonscytologi (se vedlagt kurskrav). PAT-161 Selvstendig kunne diagnostisere en normal cytologisk prøve fra cervix og vagina med sykliske og postmenopausale forandringer. Utføre mikroskopering av cervix- og vaginalcytologiske prøver henhold til prosedyreliste. Tjeneste ved avdeling med cytologisk diagnostikk. Kurs i eksfoliativ cytologi med punksjonscytologi (se vedlagt kurskrav).

35 PAT-162 Selvstendig kunne diagnostisere inflammatoriske og infeksiøse tilstander, metaplasier og atrofiske forandringer i cytologisk prøve fra cervix og vagina. Utføre mikroskopering av cervix- og vaginalcytologiske prøver henhold til prosedyreliste. Tjeneste ved avdeling med cytologisk diagnostikk. Kurs i eksfoliativ cytologi med punksjonscytologi (se vedlagt kurskrav). PAT-163 Selvstendig kunne diagnostisere suspekte forandringer, herunder ASC-US, ASC-H og AGUS. Utføre mikroskopering av cervix- og vaginalcytologiske prøver henhold til prosedyreliste. Tjeneste ved avdeling med cytologisk diagnostikk. Kurs i eksfoliativ cytologi med punksjonscytologi (se vedlagt kurskrav). PAT-164 Selvstendig kunne diagnostisere lavgradige og høygradige celleforandringer, herunder LSIL, HSIL og AIS samt inkorporering av Humant Papilloma Virus (HPV)- resultat i henhold til gjeldende nasjonalt screeningsprogram. Utføre mikroskopering av cervix- og vaginalcytologiske prøver henhold til prosedyreliste. Tjeneste ved avdeling med cytologisk diagnostikk. Kurs i eksfoliativ cytologi med punksjonscytologi (se vedlagt kurskrav). PAT-165 Selvstendig kunne diagnostisere maligne neoplasier i vagina og cervix. Utføre mikroskopering av cervix- og vaginalcytologiske prøver henhold til prosedyreliste. Tjeneste ved avdeling med cytologisk diagnostikk. Kurs i eksfoliativ cytologi med punksjonscytologi (se vedlagt kurskrav).

36 PAT-166 Avviker fra forskrift Ikke-gynekologisk exfoliativ og finnålsaspirasjonscytologi Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere ikke-gynekologisk cytologi. Ha ervervet praktisk erfaring og diagnostiske ferdigheter i mikroskopering av ikke-gynekologisk cytologi gjennom minimumskrav angitt i prosedyreliste. Utføre mikroskopering av ikke-gynekologisk cytologi i henhold til prosedyreliste. Tjeneste ved avdeling med cytologisk diagnostikk. Delta i prøvetakning. Gjennomgang med spesialist Internundervisning Kurs i eksfoliativ cytologi med punksjonscytologi (se vedlagt kurskrav). Litteraturstudium. PAT-167 Ha god kunnskap om ulike måter å ta cytologiske prøver, og selvstendig kunne vurdere en celleprøves representativitet og egnethet. Utføre mikroskopering av ikke-gynekologisk cytologi i henhold til prosedyreliste. Tjeneste ved avdeling med cytologisk diagnostikk. Delta i prøvetakning. Gjennomgang med spesialist Internundervisning Kurs i eksfoliativ cytologi med punksjonscytologi (se vedlagt kurskrav). Litteraturstudium. PAT-168 Ha kjennskap til ulike preparerings- og fargemetoder og supplerende undersøkelser som kan brukes på cytologiske prøver. For eksempel immuncytokjemi. Utføre mikroskopering av ikke-gynekologisk cytologi i henhold til prosedyreliste. Tjeneste ved avdeling med cytologisk diagnostikk. Delta i prøvetakning. Gjennomgang med spesialist Internundervisning Kurs i eksfoliativ cytologi med punksjonscytologi (se vedlagt kurskrav). Litteraturstudium.

37 PAT-169 Selvstendig kunne vurdere cytologiske prøver fra luftveier, urin, serøse væsker, punktater fra cyster og fra solide tumores/noduli. Utføre mikroskopering av ikke-gynekologisk cytologi i henhold til prosedyreliste. Tjeneste ved avdeling med cytologisk diagnostikk. Delta i prøvetakning. Gjennomgang med spesialist Internundervisning Kurs i eksfoliativ cytologi med punksjonscytologi (se vedlagt kurskrav). Litteraturstudium. PAT-170 Selvstendig kunne vurdere ulike celletyper og skille normale og reaktive celler fra maligne og mulig maligne celler i cytologiske prøver. Utføre mikroskopering av ikke-gynekologisk cytologi i henhold til prosedyreliste. Tjeneste ved avdeling med cytologisk diagnostikk. Delta i prøvetakning. Gjennomgang med spesialist Internundervisning Kurs i eksfoliativ cytologi med punksjonscytologi (se vedlagt kurskrav). Litteraturstudium. PAT-171 Selvstendig kunne vurdere de hyppigst forekommende tilstander fra finnålsaspirasjonscytologiske prøver fra spyttkjertel, lunge, lymfeknute og thyreoidea. Utføre mikroskopering av ikke-gynekologisk cytologi i henhold til prosedyreliste. Tjeneste ved avdeling med cytologisk diagnostikk. Delta i prøvetakning. Gjennomgang med spesialist Internundervisning Kurs i eksfoliativ cytologi med punksjonscytologi (se vedlagt kurskrav). Litteraturstudium. PAT-172 Ha kjennskap til de hyppigst forekommende tilstander fra finnålsaspirasjonscytologiske prøver fra bryst-, beinog bløtdelssvulster. Utføre mikroskopering av ikke-gynekologisk cytologi i henhold til prosedyreliste. Tjeneste ved avdeling med cytologisk diagnostikk. Delta i prøvetakning. Gjennomgang med spesialist Internundervisning Kurs i eksfoliativ cytologi med punksjonscytologi (se vedlagt kurskrav). Litteraturstudium.

38 PAT-173 Obduksjoner Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre voksenobduksjon, inkludert patologisk undersøkelse av hjernen, herunder likåpning, organuttak og organdisseksjon. Selvstendig kunne utforme en obduksjonsrapport og formidle resultatet på en hensiktsmessig og meningsfull måte for rekvirenten. Oppfylle krav om obduksjoner i henhold til prosedyreliste. Kurs i obduksjonspatologi og rettsmedisin Observasjon. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ha ervervet praktisk erfaring og diagnostiske ferdigheter ved obduksjoner gjennom minimumskrav angitt i prosedyreliste. Oppfylle krav om obduksjoner i henhold til prosedyreliste. Kurs i obduksjonspatologi og rettsmedisin Observasjon. PAT-174 Ha god kunnskap om gjeldende lover og forskrifter for håndtering av dødsfall og obduksjonsvirksomhet, herunder krav til informasjon og samtykke, bruk og oppbevaring av biologisk materiale tatt ut ved obduksjon og meldeplikter ved mulig unaturlige dødsfall. Oppfylle krav om obduksjoner i henhold til prosedyreliste. Kurs i obduksjonspatologi og rettsmedisin Observasjon. PAT-175 Ha god kunnskap om legeerklæring om dødsfall (dødsattest) og oppbyggingen av denne, herunder ha kjennskap til forskjellen mellom dødsårsak og dødsmåte. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaet lovverk. Eksempler på dødsmåte: naturlig død, ulykke, selvmord, drap og død av ukjent årsak. Oppfylle krav om obduksjoner i henhold til prosedyreliste. Kurs i obduksjonspatologi og rettsmedisin Observasjon.

39 PAT-176 Ha god kunnskap om aktuelle meldeplikter, herunder ved smittsomme sykdommer (MSIS) og legemiddelbivirkninger (RELIS). Oppfylle krav om obduksjoner i henhold til prosedyreliste. Kurs i obduksjonspatologi og rettsmedisin Observasjon. PAT-177 Selvstendig kunne gi råd til klinikere i og utenfor Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM sykehus med hensyn til behov for obduksjon, meldeplikt under temaet kommunikasjon. og rutiner for rekvisisjon. Oppfylle krav om obduksjoner i henhold til prosedyreliste. Kurs i obduksjonspatologi og rettsmedisin Observasjon. PAT-178 Selvstendig kunne evaluere en klinisk journal og oppsummere informasjonen slik at denne kan danne grunnlag for vurdering av patologisk-anatomiske funn ved obduksjon. Oppfylle krav om obduksjoner i henhold til prosedyreliste. Kurs i obduksjonspatologi og rettsmedisin Observasjon. PAT-179 Ha kunnskap om spesielle teknikker som anvendes ved uttak av sentralnervesystemet og foster- og barneobduksjoner. Oppfylle krav om obduksjoner i henhold til prosedyreliste. Kurs i obduksjonspatologi og rettsmedisin Observasjon.

40 PAT-180 Ha kjennskap til indikasjoner for, og fremgangsmåte ved, ulike typer tilleggsundersøkelser ved obduksjon. Eksempler: postmortale radiologiske undersøkelser, toksikologiske og aktuelle biokjemiske/kliniskkjemiske undersøkelser, mikrobiologiske prøver og prøver til genetisk undersøkelse. Oppfylle krav om obduksjoner i henhold til prosedyreliste. Kurs i obduksjonspatologi og rettsmedisin Observasjon. PAT-181 Ha kjennskap til prinsippforskjeller mellom rettsmedisinske og medisinske obduksjoner, og ha kjennskap til vurdering av dødstegn for dødstidspunktbestemmelse og vurdering av skader (utvendig og innvendig). Oppfylle krav om obduksjoner i henhold til prosedyreliste. Kurs i obduksjonspatologi og rettsmedisin Observasjon. PAT-182 Ha kjennskap til rettspatologisk sakkyndighetserklæring, samt ha kjennskap til den sakkyndiges rolle i retten og den rettsmedisinske kommisjon (DRK) og dennes funksjon. Oppfylle krav om obduksjoner i henhold til prosedyreliste. Kurs i obduksjonspatologi og rettsmedisin Observasjon. PAT-183 Ha kunnskap om barne- og fosterobduksjon, og kjennskap til prinsippene for gjennomføring av fosterobduksjon samt kjenne til de hyppigst forekommende misdannelser og årsaker til intrauterin fosterdød. Tjeneste ved avdeling som utfører barne- og fosterobduksjoner. Observasjon. Oppfylle krav om obduksjoner i henhold til prosedyreliste. Kurs i obduksjonspatologi og rettsmedisin

41 PAT-184 Molekylærpatologi Ha oppdatert kunnskap om anvendelse, tolkning og klinisk betydning av molekylære analyser i diagnostikk av ulike neoplasier. For eksempel lymfom, melanom, sarkom, gliom og karsinom. Tjeneste ved avdeling med molekylærgenetiske analyser. Kurs i klinisk molekylærpatologi Litteraturstudium. Godkjent kurs PAT-185 Under supervisjon kunne formulere en skriftlig rapport med molekylærpatologiske funn. Tjeneste ved avdeling med molekylærgenetiske analyser. Kurs i klinisk molekylærpatologi Litteraturstudium. Godkjent kurs PAT-186 Ha kjennskap til ulike molekylærgenetiske metoder som brukes i rutinediagnostikk. Tjeneste ved avdeling med molekylærgenetiske analyser. Kurs i klinisk molekylærpatologi Litteraturstudium. Godkjent kurs Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Akademisk kompetanse Ha god kunnskap om medisinsk forskning og selvstendig kunne anvende og formidle kunnskapen i konkrete situasjoner. Tjeneste ved avdeling med forskningskompetanse og -aktivitet innen spesialiteten Internundervisning Observasjon og vurdering Evalueringskollegium Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ha kunnskap om hvordan informasjon fra oppdaterte nasjonale og internasjonale retningslinjer innhentes og ha forståelse for hvordan dette anvendes i patologien. Selvstudium Deltagelse på nasjonale og/eller internasjonale fagmøter Observasjon og vurdering/ evaluering av veileder Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ha god kunnskap om hvordan utføre artikkelsøk og selvstendig presentere oppdatert kunnskap og relevant forskning i patologi for kolleger, for faglig oppdatering og medvirkning til utvikling av fagmiljø. Presentere eget vitenskapelig arbeid (poster, presentasjon, Evalueringskollegium artikkel) på nasjonalt eller internasjonalt møte eller publisert i tidsskrift med fagfellevurdering (veiledet av en av enhetens overleger med Ph.D eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse) Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Kunne lese, forstå og evaluere kvaliteten av medisinske vitenskapelige artikler. Ha forståelse for vitenskapsteori, forskningsmetodikk og -etikk. Delta i undervisning ledet av overlege med Ph.D eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse Observasjon og vurdering Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Kunne videreformidle kunnskap innen patologi. Delta i de undervisningsplikter avdelingen har overfor studenter, leger og andre faggrupper på alle nivåer Observasjon og vurdering

42 FKM LM-04 SPESIALITETSKOMITEENS EVENTUELLE FORSLAG TIL LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER TILKNYTTET FELLES KOMPETANSEMÅL FOR DEL 2 OG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Kunne håndtere etiske utfordringer i egen spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og veilede andre. I løpet av del 2/3 av spesialistutdanningen skal legen ha oppnådd følgende kompetanse: Innhold kunnskaper/holdninger: Ha kunnskap om etisk teori og analyse og kjenne premissene for at en beslutning er etisk akseptabel Ha kunnskap om aktuelle klinisk etiske spørsmål (eks.: livsforlengende behandling, pasienter med manglende beslutningskompetanse, konfidensialitet, samtykke, tvang, prioriteringsbeslutninger på klinisk nivå, eutanasi og assistert suicid. Også spesielle dilemma som kan oppstå i et flerkulturelt samfunn). Vite om betydningen av og kjenne til utfordringer knyttet til pasientautonomi/brukermedvirkning. Kjenne til sammenhengen mellom etikk og kommunikasjon Ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å kunne veilede annet helsepersonell i etiske drøftinger Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite hvordan de kan kontaktes Bestått kursprøve Godkjent prosjektoppg Innhold ferdigheter/holdninger: Kunne identifisere etiske dilemma i egen praksis og anvende metode for etisk analyse Kunne anvende metoder for å få til gode beslutningsprosesser når etisk utfordrende avgjørelser skal tas Kunne være ansvarlig for å gjennomføre etisk drøfting i tverrfaglig team Kunne håndtere etiske utfordringer som ved kollegial uenighet eller kritikk, ved medisinske feil eller varsling

43 FKM LM-13 Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i en forskningsprotokoll, og kjenne til relevant lovverk og grunnleggende forskningsetikk. Kandidaten skal ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne delta i, planlegge og bidra i gjennomføring av prosjektoppgaven "Kunnskap og forbedring". Kandidaten kan også inviteres som medarbeider i utforming av forskningsprotokoll. Ved å gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av, en forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder eller annen ressursperson får kandidaten kunnskap om lovverk, personvern og etiske aspekter som forskningsspørsmålet reiser, og hvilke institusjoner som man må søke til for ulike temaer. Relevant lovverk inkluderer Helseforskningsloven, Personvernloven og Helsinkideklarasjonen. Under veiledning vil slik deltakelse bidra til økt forskningsforståelse og kritisk holdning til egne bidrag i prosjektet. Samtidig vil man få en mer helhetlig forståelse for kompleksiteten i forskning generelt, og også lære en praktisk tilnærming gjennom eksempelvis søknad til personvernombud og regional etisk komite. Ikke sjelden blir leger i spesialisering invitert til å samle data i allerede pågående forskningsprosjekter. En gjennomgang og diskusjon med forskningsprosjektets leder, og å bidra til protokollen, vil gi økt forskningsforståelse. Gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av en forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder eller annen ressursperson. Evt. gjennomført PhD Prosjektoppgave «Kunnskap og forbedring» FKM LM-19 Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter som verktøy i behandlingen (terapeutisk). Med medisinsk behandling forbindes tradisjonelt sett Refleksjonsnotat over praksis legemidler, kirurgi og andre intervensjoner. Med dette Webbasert feedback læringsmålet skal LIS bevisstgjøres og sikres kompetanse i at Grupepveiledning med for og etterarbeid bruk av konkrete kommunikasjonsferdigheter (som å respondere empatisk eller å være i stand til å tilby skreddersydd informasjon) potensielt kan ha stor terapeutisk effekt. FKM LM-20 Ha gode ferdigheter i å veilede og gi supervisjon. LIS skal kunne veilede LIS 1 og supervisere kollegaer med mindre Gjennomføre veilederkurs og veiledet LIS 1 kompetanse enn LIS-en selv. Etter fullført spesialiseringsløp skal legen være i stand til å tre inn i veilederoppgaven for alle LIS 1 og for alle leger i spesialisering i eget fag. FKM LM-21 Kunne kommunisere om sin egen og pasientens usikkerhet på måter som skaper trygghet og forståelse. I sin kliniske praksis må legen ikke bare forholde seg til sin egen usikkerhet, men også medisinens iboende usikkerhet. Pasienter kommer i stor grad i kontakt med helsevesenet på grunn av usikkerhet om hva som er årsaken til plager og symptomer. Refleksjonsnotat over praksis Webbasert feedback Grupepveiledning med for og etterarbeid

44 FKM LM-22 Kunne formidle muntlig og skriftlig informasjon på en måte som blir forstått av mottaker. Spesialisten må ha et repertoar av metoder for å kunne kommunisere på en måte som er tilpasset svært ulike situasjoner. Det er spesialistens ansvar å kommunisere på en måte som skaper en så trygg ramme som mulig for kommunikasjonen, og som gjør at pasient/pårørende/andre forstår hva som kommuniseres. Betydningen av god og tilpasset skriftlig informasjon og dialog øker med økt bruk av e-helse, for eksempel gjennom e-konsultasjon og kjernejournal. Refleksjonsnotat over praksis Webbasert feedback Grupepveiledning med for og etterarbeid FKM LM-23 FKM LM-32 Kunne kommunisere om eget fag på en måte som er tilpasset mottakere som kollegaer, samarbeidspartnere, pasienter og media. Selvstendig kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen). Det å være spesialist betyr å være bærer av den fremste kunnskapen innen et fagområde og kunne kommunisere om eget fag til andre i ulike settinger. Dette fordrer at man behersker kombinasjonen av fagkunnskap og kommunikasjonsferdigheter. Presentasjoner i internundervisning og på andre arenaer Gjennomføre prosjektoppgave Kunnskap og forbedring FKM LM-33 FKM LM-34 Selvstendig kunne gjennomføre en god beslutningsprosess om behandlingsalternativer sammen med pasienten (samvalg). Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen egen spesialitet, og kjenne deres styrker og svakheter (kunnskapkilder). Læringsmålet bygger videre på FKM LM-29. Gjennomføre en beslutningsprosess og skrive rapport Prosjektoppgave Kunnskap og forbedring FKM LM-41 Kunne anvende relevante e-helseverktøy i arbeidet med forbedring av klinisk praksis, pasientforløp, administrative arbeidsprosesser og samhandling. Dette læringsmålet har til hensikt å sikre at spesialisten kan anvende relevant e-helseverktøy og bidra til å utnytte forbedringspotensialet i disse gjennom å anvende forbedringskompetanse oppnådd gjennomde øvrige læringsmålene. Se i tillegg bruk av kunnskapsteknologi og beslutningsstøttesystemer under Kunnskapshåndtering. E-læring

45 FKM LM-42 Kunne anvende forbedringskunnskap til å forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser på egen arbeidsplass. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e- helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. Gjennomføre prosjektoppgave Kunnskap og Forbedring Lede eller delta i et forbedringsprosjekt på arbeidsplassen Adm.- og ledelseskurset Gruppeveiledning Rapport om pasientforløp med flytskjema FKM LM-43 Forstå forskjellen mellom hvordan data samles inn og analyseres i forskningsarbeid, forbedringsarbeid og revisjons-, kontroll og tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra forbedringsarbeid publiseres. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e- helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. Gjennomføre prosjektoppgave Kunnskap og Forbedring Lede eller delta i et forbedringsprosjekt på arbeidsplassen Adm.- og ledelseskurset Gruppeveiledning Rapport om pasientforløp med flytskjema FKM LM-46 Forstå ansvaret som legespesialist i ivaretakelsen av lovlighet, forsvarlighet, standardisering og god praksis. Tar sikte på å dekke det tiltagende kravet til ansvar og forsvarlighet som kommer med erfaring, spesialisering og selvstendig stilling. Dette innbefatter ansvar for de som jobber under ansvarlig lege/delegert ansvar og ansvar for kvalitetssikring. I samordning med temaet Kvalitet og pasientsikkerhet og «Ledelse» bør tilgrensende regler som Internkontrollforskriften m.v. dekkes. Gruppeveiledning med kasuistikker Veilederkurs Prosjektoppgave i kunnskap og forbedring FKM LM-47 Ha kjennskap til at det finnes spesiallover, særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet. Tar sikte på å dekke viktige regler for særskilte områder. Eksempler (som ikke er ment å være uttømmende) er regler om smittevern, abort, sterilisering, organdonasjon, obduksjon, førerkort, helseforskning m.v. I forlengelsen av dette dekkes også temaer om særskilte prosesser og organer, som eksempelvis Trygderetten, Fylkesnemnda m.v. Temaene bør knyttes opp til de aktuelle kliniske kursene, og vil derfor inngå på ulike tidspunkter i ulike fagområder/ulike spesialiseringer.tar sikte på å dekke særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet (eksempler som abortnemnda, kontrollkommisjonen, rettsmedisinsk kommisjon osv). Individuell veiledning Gruppeveiledning Eksisterende kliniske kurs/samlinger

46 FKM LM-51 Kunne diskutere metoder for brukermedvirkning på systemnivå som gir bruker(representanter) reell mulighet til å påvirke beslutninger. Det finnes flere metoder som kan benyttes i brukermedvirkning. E-læring Spesialisten bør ha kunnskap om flere metoder for å kunne bidra Delta i relevante fora ved valg av tiltak som er best egnet for å sikre brukermedvirkning på systemnivå. Samtidig må spesialisten ha klart for seg at målet med å involvere brukere på systemnivå er å gi denne/disse reell innflytelse. FKM LM-55 Kunne anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper. LIS vil møte pasienter med langvarige helseutforinger som har behov for utvikling av kunnskaper og ferdigheter for å håndtere en hverdag med sykdom og /eller funksjonsnedsettelse. LIS må derfor kunne informere, undervise og veilede pasienter på en helsefremmende og pedagogisk god måte. LIS må trenes i et likeverdig samarbeid om opplæring, med pasienter, brukere og/eller pårørende, og andre relevante profesjonsgrupper. Målet tar sikte på at LIS skal utvikle ferdigheter i metoder som fremmer pasienters læring og mestring. Dette kan for eksempel handle om hvordan styrke personers selvregulering, mestringstro, håndtering av stress, utvikling av nye ferdigheter, bevissthet og bruk av egne ressurser. Gjennomføre egen og supervisere andres pasient opplæring FKM LM-59 Kunne beskrive sammenhengen mellom egen Det er sentralt innen samhandling at alle aktører forstår hvilken arbeidsplass, andre deler av helse- og rolle og plass de har relativt til andre aktører i både helse og omsorgstjenesten og samfunnet forøvrig og omsorgstjenesten og i samfunnet for øvrig (sosial, utdanning diskutere hvilke roller ulike andre aktører kan osv.). Dette læringsmålet er en konkretisering som skal fremme ha for pasientgrupper spesialistens arbeid forståelse for at man er en del av en større tjeneste. omfatter. Kurs i adm. og ledelse Praktiske øvelser FKM LM-60 Ha kjennskap til og kunne gi anbefalinger om tiltak for å fremme samhandling som gagner den enkelte pasient og tjenesten som helhet. Dette løfter de andre læringsmålene til et høyere nivå ved at det Kurs i adm. og ledelse stilles krav om å kunne gi anbefalinger. Med andre ord må man Praktiske øvelser ha nådd de andre læringsmålene og i tillegg selvstendig kunne vurdere konsekvenser av denne kunnskapen for å kunne oppfylle dette læringsmålet. Med å fremme samhandling menes det både internt i egen enhet, egen institusjon, på tvers av institusjoner i helse- og omsorgstjenesten og med andre relevante aktører i samfunnet.