PANDEMIPLAN FOR LUNNER KOMMUNE

Transkript

1 Lunner kommune PANDEMIPLAN FOR LUNNER KOMMUNE Vedtatt av rådmannen

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning faglig bakgrunn Om influensaviruset Pandemi Pandemifaser Pandemiscenarier Middelsscenariet Dødelighet Forebygging og behandling Statlige føringer Legemiddel- og utstyrsberedskap Aktører, roller og ansvar Aktører innenfor helse- og omsorgssektoren Prioriteringer ved bruk av antivirale midler og vaksiner Nytte-/kostnadsrelasjonen Antivirale midler bruk, behandlingsstrategier og prioriteringer Strategi: Primærprofylaktisk bruk Strategi: Behandling av sykdom Strategi: Sekundærprofylaktisk bruk Samlet oversikt over prioriterte grupper for antivirale midler Vaksine strategier og prioriteringer Elektronisk vaksinasjonsregister - SYSVAK Beskyttelse av smitteeksponert helsepersonell Kommunens pandemiplan Lovgrunnlag Ansvar, rapporteringslinjer og mekanisme for forankring i kommunens ansvarlige ledelse Organisering Informasjons- og kommunikasjonstiltak Samfunnsmessige behov Samarbeid med sykehuset Interkommunalt samarbeid Bemanningsplaner Tiltak ved pandemi Tiltak Melding og varslingsplikt Mottak, diagnostisering, behandling Allmennlegetjenesten Legevakt Utvidet sykehjemskapasitet Tildelingskontoret Forebygging, lagring av legemidler og vaksine Vaksine og vaksinasjon Medikamentell forbygging og behandling Hygienetiltak De enkelte tjenesteområder Tildelingskontoret Fellestjenesten Skatteoppkreveren Lunner barneskole

4 8.5 Grua skole Harestua skole Lunner ungdomsskole Eventyrskogen barnehage Gamleskolen barnehage Harestua barnehage Malmgruben barnehage Roa barnehage Kalvsjø barnehage Voksenopplæringen Lunner omsorgssenter Tilrettelagte tjenester Familie og Oppvekst Flyktningtjenesten Teknisk Drift Bygg og Eiendom Arealforvaltning Vedlegg Oversikt over prioriterte grupper for vaksine Lover og forskrifter Ordliste

5 Forord Denne planen er bygd opp i 3 deler pluss vedlegg. Den første delen, del I, inneholder faglig informasjon og statlige føringer. Kommunens egen plan foreligger i del II. Vi har valgt å lage en del III som inneholder de enkelte tjenesteområdenes krise- og bemanningsplaner. Del I er gjort såpass omfattende fordi forholdene som er omtalt der er nødvendig bakgrunnsinformasjon for de tiltak og prioriteringer som er omtalt i den kommunale planen. 5

6 DEL I 1 Innledning faglig bakgrunn 1.1 Om influensaviruset. En pandemi betyr en verdensomspennende epidemi med en smittsom sykdom. Verden vil stå overfor utbrudd av en pandemi med influensa, men man vet ikke når den kommer og man kjenner ikke alvorlighetsgraden av sykdommen, verken for den enkelte eller for samfunnet. Influensa er en sykdom forårsaket av influensavirus. Det er 2 hovedvarianter av viruset som har betydning for mennesker, A og B. A gir de alvorligste sykdomsbildene og i den videre sammenhengen i planen snakker vi om A-influensa. En tredje variant, C, er uten betydning for epidemier og pandemier. Symptomene ved influensa er plutselig høy feber, frysninger, hodepine, muskelsmerter og etter hvert økende luftveissymptomer med hoste. Det er risiko for komplikasjoner som lungebetennelse og bakterieinfeksjoner i de øvre luftveiene. Disse og hjertesvikt opptrer hyppigere hos personer over 65 år og hos personer med kronisk hjerte- og lungesykdom og diabetes. I de gruppene er det en viss dødelighet. Ukomplisert influensa varer 7 10 dager. Influensaviruset klassifiseres etter to molekyler i overflatestrukturen, H for hemaglutinin og N for nevraminidase. Ulike varianter av hver av disse er utstyrt med numre og det kan forekomme forskjellige kombinasjoner av disse. Innenfor hver av dem er det dessuten ulike genvarianter. Influensaviruset er et ustabilt virus i stadig endring. Når endringene skjer innefor tidligere kjente H og N kombinasjoner, fremkaller de større eller mindre lokale epidemier, sesonginfluensaer, som nesten alltid kommer i vinterhalvåret. Ved sesonginfluensa er ikke viruset endret mer enn at en større eller mindre del av befolkningen har vært smittet tidligere med et virus som ligner og dermed ervervet varierende grad av immunitet. 1.2 Pandemi. Med flere års mellomrom oppstår imidlertid helt nye H og N varianter/kombinasjoner. De er ukjente for kroppen og ingen mennesker har opparbeidet immunitet. Da oppstår en influensapandemi. De kommer vanligvis med års mellomrom og man kjenner til 18 pandemier siden 1500-tallet. Den alvorligste var Spanskesyken Den krevde minst 40 millioner menneskeliv, men ved alle influensaepidemier, også sesonginfluensa, er det en overdødelighet. Ved en middels kraftig sesonginfluensa regner man med en overdødelighet i Norge på inntil 1000 personer. Ved de to andre pandemiene i forrige århundre, Asiasyken i 1957 og Honkong-influensaen i er dødstallen oppgitt til hhv (0,59 pr innbyggere eller 1-2 av de som ble syke) og (0,74 pr 1000 innbyggere eller 2-3 av de som ble syke) 6

7 Det er to sterke indikasjoner på at en pandemi er nær forestående. I historisk sammenheng har det sjelden gått så lang tid mellom to pandemier som det er fra den siste, Hongkong-syken, og frem til i dag. Dessuten har fugleinfluensaviruset, H5N1, vist egenskaper som innebærer et potensiale for sykdom hos mennesker. Til nå har det blant de 3 verifisert syke så å si kun dreid seg om smitte fra fugl til menneske, men man har sett enkltforekomster av smitte mellom mennesker. Det kan likevel hende at en pandemi oppstår med et annet virus enn H5N1. En pandemi blir ikke bare en utfordring for de som blir syke og for helsetjenesten, men hele samfunnet rammes og viktige samfunnssektorer kan få betydelige driftsproblemer. Det er derfor viktig med en plan som kan bidra til at samfunnet er best mulig forberedt på det som vil komme 1.3 Pandemifaser. Verdens helseorganisasjon (WHO) har inndelt influensapandemiene i 6 faser: Fase 1 ingen nye virus. Overordnet mål: Styrke pandemiberedskapen globalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Fase 2 nytt virus hos dyr. Overordnet mål: Minimere risikoen for smitte til mennesker og sikre rask og koordinert informasjon hvis det skulle skje. Fase 3 smitte til mennesker. Overordnet mål: Sikre rask karakterisering av nytt virus og tidlig oppdaging, rapportering og respons på nye tilfeller. Fase 4 begrenset smitte mellom mennesker. Overordnet mål: Begrense utbredelse til nytt virus eller forsinke spredning for å vinne tid til forberedelse, inkl. vaksineutvikling Fase 5 økende, men ikke svært smittsomt. Overordnet mål: Maksimere tiltak for å begrense eller forsinke spredning for om mulig hindre pandemi Fase 6 pandemi. Overordnet mål: Minimere innvirkningen av pandemien. 1.4 Pandemiscenarier. Ingen vet i dag når en pandemi kommer, med hvilken virustype og med hvilken alvorlighetsgrad. Mens dødeligheten av fugleinfluensaviruset hos mennesker til nå ligger på over 50% blant de som er blitt syke. Siste oppdaterte rapport fra WHO ( ) viser 404 registrerte tilfeller blant mennesker, av de er 254 døde. Man regner med at de mutasjoner viruset må gjennomgå før det kan gi en pandemi, vil medføre en betydelig svekkelse av alvorlighetsgraden og dermed av dødeligheten. 7

8 Den nasjonale pandemiplanen har beregnet 3 mulige scenarier, basert på oppsummering i en rapport fra den britiske vitenskapelige pandemikomiteen, men understreker at det knytter seg usikkerhet til dem. Den beskriver utførlig det de kaller Middelsscenariet Middelsscenariet. Modellen er basert på modellen i den britiske pandemiplanen, med en rask stigning og en topp i uke 6-7. Formen på kurven er lik for alle variablene som måles. 70 % av tilfellene opptrer i løpet av 8 uker og 99 % i løpet av 15 uker. I toppuken vil 22 % av tilfellene opptre. 50 % av befolkningen blir smittet 50 % av de smittede blir syke (altså 25 % av befolkningen blir syk) Sykdomsvarighet 10 dager. Inkubasjonstid en til fire dager, mest sannsynlig to eller tre dager. Smittsom periode fire til fem dager (lenger for barn og immunsvekkede pasienter) Dødelighet. Det er ikke mulig å anslå hvilken dødelighet som vil være mest sannsynlig ut i fra det vi vet i dag. Historiske data har vist at en pandemi kan medføre en dødelighet fra 0,1 % (asiasyken) til 1,1 % (spanskesyken). Det er ingen direkte sammenheng mellom angrepsrate og dødelighet. Spanskesyken skilte seg ut i ekstrem grad ved høy angrepsrate og høy dødelighet, mens asiasyken var svært smittsom og hadde høy angrepsrate, men lav dødelighet. En dødelighet på 0,1-1,1 % av de syke, kan ved middelscenariet medføre dødsfall. De ulike scenariene er fremstilt grafisk i 2 figurer, en for antall nye syke i løpet av første pandemibølge og en for antall pedrsoner som er syke til enhver tid i samme periode. 8

9 Omfattende Middels Liten Antall nye syke Uke Figur 1. Antall nye syke personer (insidens) i Norge i løpet av en pandemi, fordelt på 15 ukers varighet, ved tre ulike angrepsrater (15, 25 og 50 %) Omfattende Middels Liten Antall nye syke Uke Figur 2. Andel av befolkningen som til enhver tid vil være syke (prevalens) i Norge i løpet av en pandemi, fordelt på 15 ukers varighet, ved tre ulike angrepsrater (15, 25 og 50 %) og en gjennomsnittlig sykdomsvarighet på 10 dager. Estimatene og kurvene beskriver kun antatt første pandemibølge. Fra Spanskesyken har man erfaring for at pandemien utviklet seg i flere bølger. Beregninger knyttet til flere bølger er ikke foretatt fordi usikkerheten om eventuelt når og hvordan de utvikler seg er for stor. 9

10 1.5 Forebygging og behandling. Vaksine. Vaksinasjon er det mest effektive forebyggende tiltaket. Pga. virusets stadige endringer produseres ny vaksine for hvert år. Ved en pandemi står man overfor et helt nytt virus. Vaksineproduksjonen kan ikke startes før man har identifisert virusegenskapene, og med dagens teknologi vil det gå ca 6 måneder fra da av til man har produsert en effektiv vaksine for markedet. Det betyr at man ikke kan regne med tilgjengelig vaksine ved begynnelsen av en pandemi og at det vil være en knapphetsressurs i starten etter at man har produsert de første dosene. Man kan heller ikke si noe sikkert om vaksinens effektivitet før den har vært i bruk. Man er nå kommet langt internasjonalt med utvikling av såkalt prepandemivaksine som skal ha effekt overfor ventete virusstammer. De baserer seg på kjente virusstammer fra den nåværende fugleinfluensaen, samt enkelte andre, men ingen vet sikkeert om den vil treffe det viruset som gir pandemien og om den dermed vil kunne ha ønsket virkning. Medikamenter. Det finnes to legemidler (antiviralia) som virker forebyggende mot influensa. Det er oseltamivir (Tamiflu) og Rimantadin eller amantadin. Isolasjon og hygienetiltak. Isolasjon og hygienetiltak vil ikke gi noen varig beskyttelse mot det aktuelle viruset, men vil kunne forsinke smittespredningen i befolkningen og dermed redusere de samfunnsmessige konsekvensene. Behandling. Et av de nevnte forbyggende medikamentene, Tamiflu, har til nå vist effekt ved behandling av influensa, i varierende grad. Behandlingen må starte tidlig i sykdomsforløpet. Resistens er observert. Bakteriekomplikasjonene, som i stor grad følger ut i forløpet av en influensa, behandles med antibakterielle midler. Dessuten kan ulike medikamentelle og tekniske behandlingsprosedyrer bli aktuelle ved ulike alvorlighetsgrader og komplikasjoner, mange av dem vil kreve innleggelse i sykehus. 2 Statlige føringer 2.1 Legemiddel- og utstyrsberedskap. Staten har gjennom avtaler med vaksineprodusenter sikret at Norge er blant de land som får levert vaksine i første fase når vaksine foreligger, men man må regne med at leveransen til å begynne med ikke blir tilstrekkelig til hele befolkningen og at bruken dermed må prioriteres. I tillegg har Staten bygd opp et lager av antivirale midler som er tilstrekkelig til forebygging og behandling av prioriterte grupper. Behovet for andre legemidler vil øke, spesielt antibakterielle midler til behandling av sekundærinfeksjoner, men det er foreløpig ikke signaler om oppbygging av spesielle beredskapslagre for slike medikamenter. 10

11 Man er klar over at det vil være vesentlig behov for ulikt utstyr, både for behandling og åndedrettsvern, men foreløpig gir ikke den nasjonale planen signal om at det er bygd opp beredskapslagre for slikt utstyr. 2.2 Aktører, roller og ansvar. Beredskapsarbeidet og pandemiberedskapen - hviler på følgende grunnleggende prinsipper: - ansvarsprinsippet: den etaten som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser - nærhetsprinsippet: en krise skal håndteres på lavest mulige operative nivå - likhetsprinsippet: kriseorganisasjonen bør være mest lik den organisasjonen man opererer med til daglig Aktører innenfor helse- og omsorgssektoren Følgende aktører har ansvar eller oppgaver knyttet til planlegging eller tiltak i forbindelse med pandemi: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) HODs nasjonale rådgivende komite for beredskap mot pandemisk influensa (Pandemikomiteen (PK)) Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) Statens helsetilsyn (Htil) og Helsetilsynet i fylket (faglig underlagt Statens helsetilsyn) Statens legemiddelverk (SLV) Mattilsynet Fylkesmannen (FM) Regionale helseforetak (RHF) Helseforetak (HF) Kommunen (Komm) 2.3 Prioriteringer ved bruk av antivirale midler og vaksiner. Ved fordeling av eventuelle knapphetsgoder som antivirale midler og vaksine, må følgende prioriteringskriterier legges til grunn: Tilstandens alvorlighet for enkeltindividet på gruppenivå for samfunnet som helhet Forventet nytte av tiltaket 11

12 for enkeltindividet på gruppenivå for samfunnet som helhet Nytte-/kostnadsrelasjonen basert på nytte-/kostnadsvurderinger på individ- og gruppenivå basert på kostnader for samfunnet som helhet Alvorlighet må veies opp mot forventet nytte. Det ene kriteriet har ikke forrang foran det annet. Praktiske hensyn innvirker på prioriteringen. Det betyr blant annet at De som skal hjelpe, prioriteres foran dem som skal hjelpes Personer i nøkkelposisjoner mht. håndteringen av den aktuelle situasjonen, prioriteres foran andre i samme personellkategori Nytte-/kostnadsrelasjonen Antivirale midler kan gis både profylaktisk og terapeutisk. Dersom man benytter antivirale midler profylaktisk, vil det bli et visst forbruk i grupper der mange individer egentlig ikke trenger det. Derfor bør antivirale midler bare brukes profylaktisk ved særlig høy smitterisiko (primærprofylakse), eventuelt etter smitteeksponering (sekundærprofylakse), dersom konsekvensene av smitte er alvorlige for individet eller samfunnet. Massevaksinering er billig og det er vanligvis relativt få komplikasjoner ved bruk av vaksine.. Den gir også flokkbeskyttelse, dvs. uvaksinerte vil være bedre beskyttet fordi smitten brer seg langsommere. 3 Antivirale midler bruk, behandlingsstrategier og prioriteringer 3.1 Strategi: Primærprofylaktisk bruk Primærprofylakse (preeksposisjonell profylakse) er bruk av et legemiddel før smitte har skjedd for å unngå at man blir syk ved senere eksponering for smittestoff. Mål Holde folk friske, slik at funksjonene de har i samfunnet opprettholdes. Målgrupper -Personell i helsetjenesten som utsettes for kontinuerlig eller gjentatt eksponering for smitte fordi de har direkte kontakt med influensasyke pasienter under pandemien. -Nøkkelpersonell i samfunnskritiske posisjoner. Dette kan være -Nøkkelpersonell i ledelse nasjonalt, regionalt og lokalt, inklusive i media. 12

13 -Nøkkelpersonell i strømforsyning, vannforsyning, renovasjon, offentlig transport, postog telekommunikasjon, personell i brann- og redningstjeneste, apotek, politi, tolletat, personer som arbeider med mattrygghet og kontrollører ved innreise fra pandemiland. -Nøkkelpersonell innen sikkerhet i industrien, inklusiv offshorevirksomhet. -Nøkkelpersonell i Forsvaret, Sivilforsvaret, Utenrikstjenesten og aktuelle hjelpeorganisasjoner. Regime. -Igangsettes før eksponering og fortsetter i hele eksponeringsperioden. Merknad: Profylakse avsluttes 14 dager etter fullført vaksinasjon. Målgruppene, og prioritering mellom dem, kan endres etter vurdering av pandemiens egenskaper. Det vil bli foretatt en nærmere definisjon av hvem som skal defineres som nøkkelpersonell innenfor de ulike gruppene nevnt over. 3.2 Strategi: Behandling av sykdom Mål Hindre komplikasjoner/sykelighet og død. Redusere smittsomhet hos syke, og derved begrense pandemiens spredning og omfang. Målgrupper Alle med begynnende sannsynlig influensa. Behandling påbegynnes snarest. Behandlingsstart mer enn 48 timer etter symptomdebut antas å ha svært liten effekt. Dersom det oppstår knapphet på antiviralia vil personer med særlig risiko for alvorlig utfall ved influensa prioriteres. Ved vanlig sesonginfluensa er dette følgende grupper: Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt de som har nedsatt lungekapasitet Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt de med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon Voksne og barn med sykdommer som gir nedsatt infeksjonsforsvar, inkl. gravide og personer med diabetes mellitus type I og II Personer som er 65 år eller eldre I en konkret pandemisituasjon vil sykdommens egenskaper kunne medføre at prioriteringene endres. 13

14 3.3 Strategi: Sekundærprofylaktisk bruk Sekundærprofylakse (posteksposisjonell profylakse) er bruk av et legemiddel som reduserer risikoen for å utvikle sykdom etter eksponering for et smittestoff. Legemiddelet må tas før symptomer på sykdom opptrer. Mål: Forsinke smittespredningen i startfasen av en pandemi. Målgrupper: Personer som har hatt, eller vil ha tett kontakt med en influensasyk i en periode hvor de er smittsomme. Dette gjelder i første rekke husstandsmedlemmer og andre nære kontakter (ringbehandling). Regime Igangsettes straks, antatt varighet: 10 dager Merknad: Ringbehandling av nærkontakter til syke er et tiltak som kan forsinke smittespredningen i et geografisk område i tidlig fase av pandemisk utbrudd. Når pandemien er et faktum har denne strategien ikke lenger noen betydning for smittespredningen. Under en pandemi vil det kunne bli knapphet på etterspurt materiell. Restriktiv bruk av antiviralia til sekundærprofylakse i tidlig fase vil bidra til å sikre at de som blir syke senere i pandemiens forløp kan få nødvendig behandling med antiviralia. 3.4 Samlet oversikt over prioriterte grupper for antivirale midler. Begrunnelse Vedvarende smitteeksponert personell i helsetjenesten prioriteres høyest, fordi de er helt nødvendige for å kunne ta imot et økt antall behandlingstrengende pasienter og fordi de samtidig utsettes for et stort smittepress. Deretter prioriteres det å behandle dem som blir syke og særlig dem som har økt risiko for komplikasjoner og død. Utvalgt nøkkelpersonell vil kunne få særskilt prioritet når det er fare for at samfunnskritiske tjenester bryter sammen, se kommentar under tabellen nedenfor. 14

15 Tabell1. Prioritering av målgrupper for antiviralia. Prioritet Strategi Målgruppe (inndelinger) 1 Primærprofylakse Vedvarende smitteeksponert personell i helsetjenesten 2 Behandling Prioriterte grupper med økt risiko for komplikasjoner 3 Behandling Alle syke 3 * Primærprofylakse Personell med samfunnskritiske funksjoner ( nøkkelpersonell **) etter en nærmere vurdering av situasjonen Tabellen viser ulik prioriteringsrekkefølge for gitte målgrupper. Bak hver målgruppe er det i parentes henvist til de ulike prioriteringsstrategiene i teksten foran tabellen. * For å forebygge at samfunnskritiske tjenester bryter sammen, vil det bli vurdert å sette friske personer i gruppen på profylakse. Primært planlegges det å benytte rimantadin til dette formålet. **Nøkkelpersonell er personer som er nødvendige for å kunne opprettholde vitale samfunnsfunksjoner. Dette gjelder både i og utenfor helsetjenesten. Den enkelte virksomhet må selv definere hvem som inngår i gruppen nøkkelpersonell. Merknader Det er ikke en forutsetning at hver prioritert gruppe er dekket fullt ut før man starter med neste. 4 Vaksine strategier og prioriteringer To situasjoner kan tenkes: Det foreligger ikke effektiv vaksine. Konsekvens: Ingen vaksinering mulig. Man må benytte antivirale midler og generelle smitteverntiltak for så langt som mulig å redusere sykdomsbyrden. Det foreligger egnet vaksine, men på et gitt tidspunkt ikke nødvendigvis i tilstrekkelig mengde til alle. Handlingsalternativer: Ved vareknapphet: Vaksinasjon av utvalgte grupper (uprioritert rekkefølge) - personer som ivaretar viktige samfunnsfunksjoner - grupper med økt risiko for alvorlig forløp og komplikasjoner ved influensa - personer som kan overføre influensa til personer med høy risiko for å bli smittet og få et alvorlig sykdomsforløp - personer som kan overføre influensa til mange andre Dersom ressurssituasjonen tilsier det: Vaksinasjon av alle Samlet oversikt over prioriterte grupper for vaksine Begrunnelse Vedvarende smitteeksponert personell i helsetjenesten prioriteres høyest fordi de er helt nødvendige for å kunne ta imot et økt antall behandlingstrengende pasienter og fordi de samtidig utsettes for et stort smittepress. Som nummer to prioriteres personer med økt risiko for komplikasjoner og død (tilsvarende som for vaksinering mot vanlige sesonginfluensa; 15

16 dette kan bli revurdert under pandemien). Ved en katastrofal pandemi vil man etter en nærmere vurdering kunne ivareta hovedmålsettingen med planen bedre ved først å vaksinere utvalgt nøkkelpersonell for å unngå at samfunnskritiske tjenester bryter sammen. Tabell 2. Prioritering av målgrupper for vaksine ved ulike pandemiscenarier Prioritet Målgruppe Ingen vaksine tilgjengelig 1 Smitteeksponert personell i helsetjenesten 2 Personer med økt risiko for komplikasjoner 3 Barn i alder 6-24 måneder 4 Gravide 5 * Personell med samfunnskritiske funksjoner ( nøkkelpersonell **) etter en nærmere vurdering av situasjonen 6 Annet helse- og omsorgspersonell med pasientkontakt 7 Frivillige pleiere innen pleie- og omsorgstjenesten og andre med pasientkontakt 8 Barn i barnehage og barnehagepersonale 9 Barn i grunnskolen og skolens personale, inklusive skolefritidsordning 10 Sjåfører og andre med kundekontakt i kollektivtransport 11 Personell i servicenæring med stor publikumskontakt 12 Alle andre * For å forebygge at samfunnskritiske tjenester bryter sammen, vil det bli vurdert å sette friske personer i gruppen på profylakse. **Nøkkelpersonell er personer som er nødvendige for å kunne opprettholde vitale samfunnsfunksjoner. Dette gjelder både i og utenfor helsetjenesten. Den enkelte virksomhet må selv definere hvem som inngår i gruppen nøkkelpersonell. Merknader Det forutsettes ikke at man dekker den enkelte prioriteringsgruppe fullt ut før man starter med den neste fordi det kan være store individuelle variasjoner internt i hver gruppe praktisk og ressursbesparende i forhold til gjennomføring av planen Størrelse av ulike målgrupper for antiviralia og vaksine finnes på 5 Elektronisk vaksinasjonsregister - SYSVAK For å holde oversikt over vaksinasjonsstatus hos den enkelte og vaksinasjonsdekningen i befolkningen, er det avgjørende at vaksineringen blir registrert i et sentralt register. Registreringen bør baseres på en on-line løsning for å kunne gi fortløpende oversikt over dekningsgrad og tilgjengelighet av vaksine. Et sentralt register er også en forutsetning for å kunne monitorere effekten og overvåke bivirkningene av vaksinen. Dette er planlagt gjort i det nasjonale elektroniske vaksinasjonsregisteret (SYSVAK). Se også 6 Beskyttelse av smitteeksponert helsepersonell Arbeidsgiver har ansvaret for å beskytte smitteutsatte arbeidstakere mot biologiske faktorer, herunder influensa. 16

17 Se over om antivirale midler og vaksine. Bare vedvarende eksponert helsepersonell med direkte pasientkontakt som ikke selv har hatt pandemisk influensa bør tilbys antiviral profylakse. Bruke munnbind eller åndedrettsvern i nærkontakt med pasienter med symptomer på influensa. Nøye håndhygiene (jf. veileder om håndhygiene) Hansker ved kontakt med slimhinner og kroppsvæsker og kontaminert materiale Beskyttelsesfrakk og visir ved fare for sprut og aerosoler av biologisk materiale. Nærmere anbefalinger om smitteverntiltak ved pasientkontakt er gitt i veileder for spesialisthelsetjenesten, se For øvrig vises til de generelle råd som er gitt for infeksjonsforebyggende standardtiltak for alle pasienter, jf. f.eks. Isoleringsveilederen (Smittevern 2004: 9, Folkehelseinstituttet). 17

18 Del II 7 Kommunens pandemiplan 7.1 Lovgrunnlag. Det viktigste lovgrunnlaget for utarbeidelse av en kommunal pandemiplan finner man i Lov om helsemessig og sosial beredskap, 2-2 første ledd, og i Smittevernloven, 7-1, tredje ledd. Selv om lovverket ikke eksplisitt nevner pandemiplan, vil en pandemi stille så store krav både til helseberedskap og smittevern at krav om egen pandemiplan omfattes av de to nevnte lovhenvisningene. Ellers er det en rekke lover og forskrifter som er av mer eller mindre relevant betydning i forbindelse med en pandemiplan, se oversikt i Vedlegge Ansvar, rapporteringslinjer og mekanisme for forankring i kommunens ansvarlige ledelse Organisering. Et hovedprinsipp ved all krisehåndtering er at den/de som har ansvaret i normalsituasjonen også har ansvaret ved kriser. Ekstraordinære tiltak og organiseringer kan likevel bli aktuelle. Kommunens kriseledelse, jfr. Plan for kommunal kriseledelse, skal ha lederansvaret ved kritiske faser under en pandemi. Kriseledelsen forsterkes med et smittevernråd bestående av kommuneoverlegen (smittevernlegen), tjenesteleder for Lunner Omsorgssenter, tjenesteleder for Tilrettelagte tjenester og ledende helsesøster. Ved sykdom erstattes de respektive med stedfortredere. Alle tjenesteområder og fagenheter skal under den kritiske fasen rapportere til kriseledelsen innen kl daglig om bemanningssituasjonen og, for helsetjenesten, tallet på syke de har behandlings- eller pleieansvar for, sengekapasitet mv. Fastlegene og legevakten tar ut influensastatistikk hver morgen og rapporterer via kommuneoverlegen. Kriseledelsen avgjør når situasjonen tilsier at pandemien er i en kritisk fase og ovennevnte rutine skal tre i kraft. Kriseledelsen skal til enhver tid forholde seg til tiltak, anbefalinger og direktiver fra sentrale helsemyndigheter. Kriseledelsen skal gjennom kommuneoverlegen holde seg orientert om situasjonen ved Sykehuset Innlandet Gjøvik. 18

19 Kriseledelsen må også tas stilling til ønsker om samarbeid fra andre kommuner, eventuelt bidra med slikt samarbeid etter pålegg fra Fylkesmannen Informasjons- og kommunikasjonstiltak All informasjon skal gis i samsvar med informasjon fra den nasjonale ledelsen. All informasjon skal gis av kriseledelsen i samarbeid med kommuneoverlegen. Informasjon legges ut på kommunens hjemmeside. Informasjon kan gis i form av pressemeldinger. Informasjon kan gis i form av skriv til ulike virksomheter. Informasjon kan gis i form av oppslag ulike steder i kommunen. Det vises for øvrig til Plan for kommunal kriseledelse, kap Samfunnsmessige behov. Ved en pandemi vil det kunne bli nødvendig med tett samarbeid med Sykehuset Innlandet Gjøvik. Det vil kunne bli behov for interkommunalt samarbeid. Pandemiplanens del III inneholder beredskapsplaner med krisebemanningsplaner innen alle kommunale tjenesteområder. Statlige organer har ansvaret for ulike statlige tjenester. Staten må ta ansvaret for å påse at private virksomheter har nødvendig beredskap. Fylkeskommunen har ansvaret for planer for all fylkeskommunal virksomhet. Den kommunale kriseledelsen skal vurdere evt. tiltak for å sikre matvareleveranser, drivstoffleveranser og transportordninger. (Pr. 26. juni 2009 er ingen sentrale rutiner og ansvar fastlagt for disse områdene.) Fylkesmannen må påta seg en viktig koordinerende rolle, både mht. beredskapsplaner og under pandemien Samarbeid med sykehuset. Ved en pandemi vil vårt lokalsykehus, Sykehuset Innlandet Gjøvik, bli det sykehuset kommunen skal samarbeide med. Sykehuset vil oppleve en betydelig pasientpågang med behov for økt sengekapasitet. For å løse dette vil det måtte velge flere strategier: 19

20 1. Øke behandlingskapasiteten for pandemipasienter ved å utsette all planlagt, ikke øyeblikkelig hjelp-virksomhet dvs. all elektiv virksomhet. 2. Raskere utskrivning av pasienter som kan etterbehandles og tas hånd om i kommunene. 3. Strengere prioritering for inntak av pasienter. 4. Evt. etablering av alternative sykehusplasser. Punktene 2 og 3 vil gi økt belastning på kommunens helsetjeneste, som samtidig vil oppleve kapasitetssvikt pga sykefravær blant personalet Interkommunalt samarbeid. I mindre kommuner vil nødvendige, samfunnsviktige tjenester kunne være svært sårbare, betydelig svekket eller i verste fall være slått helt ut pga bemanningssvikt. Det vil kunne være aktuelt med interkommunalt samarbeid på flere områder. Rådmannen vurderer aktuelle beredskapstiltak som bør søkes løst i samarbeid med Gran og/eller Jevnaker kommuner. Forholdet må avklares med de berørte kommunene. På andre områder der det er etablert samarbeid vil eksisterende samarbeid videreføres Bemanningsplaner. Som det fremgår av den nasjonale planen vil i et verstefallscenario en betydelig del av befolkningen være syke samtidig, med gjennomsnittlig sykdomsvarighet 10 dager. Nasjonalt har men regnet med en topp med syke samtidig, dvs. vel 10 % av befolkningen. Lokalt kan imidlertid prosentandelen være betydelig høyere og enkeltarbeidsplasser kan oppleve at nær alle vil kunne være syke samtidig eller tett opptil hverandre. Det er derfor helt nødvendig med detaljerte drifts og bemanningsplaner for hvert tjenesteområde. Forslag som må innarbeides er utvidet arbeidstid, evt ved midlertidig suspensjon av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. En slik suspensjon krever statlig vedtak. Disse samles i del III. 7.4 Tiltak ved pandemi Tiltak Sosial og helsedepartement har siden 2001 hatt en nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Målet med denne planen er: Forebygge smittespredning og redusere sykelighet og død. Informere befolkningen, om god hånd hygiene, hosting mot arm/albu, utøve god overflate desinfeksjon, holde seg hjemme ved influensasykdom for å hindre smitte. Gi fortløpende kunnskapsbasert og samordnet informasjon til helsetjenesten, publikum, norske borgere i utlandet og massemediene. ehandle og pleie syke og døende hjemme og i helseinstitusjon. Opprettholde nødvendige samfunnstjenester innenfor alle sektorer. Det kan være fare for meget høy sykefravær. 20

21 Sikre befolkningen tilstrekkelig vaksiner og medikamenter ved en epidemi Melding og varslingsplikt Meldingsplikt til MSIS, gruppe C (influensa liknende sykdom) Fra utpekte vakttårn i influensa sesongen fra uke 40 til uke 20 påfølgende år. Til folkehelseinstitutet fra legekontorer og mikrobiologisk laboratorier. Varsling til kommunelege I og Folkehelseinstitutet ved utbrudd i helseinstitusjon. 7.5 Mottak, diagnostisering, behandling Allmennlegetjenesten. Allmennlegetjenesten er en nøkkeltjeneste og vil bli satt under betydelig press. Det må medføre at fastlegene må prioritere strengt: Rutinekontroller og utredning av ikke haste-pasienter må utsettes. Økt bruk av telefonkonsultasjoner, herunder sykemeldinger, må aksepteres. Begrensninger i legemiddelforskrivning mht. pakningsstørrelser og reiterasjon pr. telefon bør oppheves midlertidig (krever statlig vedtak). Diagnostikk av influensa og ordinasjon av behandling må kunne skje ved telefonkonsultasjon. Kun de som melder alvorligere symptomer eller mulige komplikasjoner må undersøkes. Hjelpepersonellet må gis nøyaktig veiledning for prioritering av pasienter Legevakt. Behov for midlertidig etablering av døgnlegevakt vurderes fortløpende Utvidet sykehjemskapasitet. Tildelingskontoret må holde tilbake pasienter fra korttidopphold og avlastningsopphold for å frigjøre senger til infuensasyke eller andre syke som kommer fra sykehus. Vi må ta i bruk dobbeltrom for å frigjøre senger. Vi vurderer å flytte de friskeste pasientene fra Nordstua for å lage infeksjonsavdeling der som er mest egnet plass pga bare enkeltrom og egen inngang. Det må lages avtale med nabokommuner om samarbeid over kommunegrensene om pasienter og evt. personellbruk Kommunelegen må pålegge leger ekstra arbeid på sykehjemmet grunnet økt antall pasienter og evt. alvorligere situasjon. 7.6 Tildelingskontoret Tildelingskontoret vil få en meget sentral rolle i forhold til tildeling av helse- og omsorgstjenester. Tildelingsnemda må ha fortløpende kontakt med smittevernoverlegen slik at tildelingene skjer etter strengt medisinskfaglige kriterier. 21

22 7.7 Forebygging, lagring av legemidler og vaksine Vaksine og vaksinasjon. Det mest sannsynlige i starten av en pandemi er at det ikke vil foreligge effektiv vaksine. Når vaksinen foreligger vil det være knapphet og gis etter fastsatte prioriteringer. Hvis det foreligger effektiv prepandemivaksine vil massevaksinasjon bli aktuelt. Vaksine må oppbevares på kjølelager. Vi har benyttet kjølerommet på Lunner omsorgssenter til lagring av vaksinene for sesonginfluensa og det vil være det best egnede stedet for lagring av større vaksinemengder. Gjennomføring av vaksinasjonene avhenger av omfanget. Ved et lite antall doser skal det skje ved legekontorene og helsestasjonen. Ved noe større antall (inntil 2000) gjennomføres den som massevaksinasjon i kommunestyresalen. Ved tilbud til hele befolkningen benyttes Lunnerhallen. Hjemmetjenesten sørger for vaksinasjon av hjemmeboende pleiepasienter. Beboere ved Lunner Omsorgssenter og Tilrettelagte tjenester blir vaksinert hjemme. Ansvarlig helse enhet må registrere systematisk med navn, fødselsnummer og dato for vaksinering for videre dokumentasjon og sende liste til Folkehelseinstitutt. Alle må få en vaksinasjonskort som innholder informasjon om vaksiner og eventuelt om allergisk reaksjon og tiltak. Alvorlig bivirkninger eller uønsket skader må meldes så snart som mulig til Folkehelseinstituttet. Det må sørges for transporttilbud for de som ikke har anledning til å oppsøke vaksinasjonslokalene Medikamentell forbygging og behandling. Forebyggende behandling med Tamiflu og Relenza skjer etter nasjonale retningslinjer. Behandling av syke med de samme medikamentene må iverksettes innen 48 timer etter symptomdebut. Det betyr at legemidlene må kunne rekvireres etter telefonkonsultasjon. Medikamentene må gjøres lett tilgjengelige. Det betyr at det må foreligge et tilstrekkelig lager av Tamiflu på legekontorene for utlevering av hel kur til pasienter som henvender seg der. 22

23 7.7.3 Hygienetiltak. Nødvendige tiltak er god håndhygiene. Veiledning i hostehygiene (til albubøyen, ikke i hånden). Beskyttelsesutstyr som munnbind må forefinnes ved Lunner Omsorgssenter. 23

24 DEL III 8 De enkelte tjenesteområder 8.1 Tildelingskontoret Tjenesteleder: Navn: Wenche Smedsrud Telefon (fast/mob.): / Stedfortreder: Navn: Karin Staff Hagen Telefon (fast/mob.): / Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: Prioritere mht behandling av søknader. Ellers håper jeg at kommunen/ media kan ha fokus på nabo- vennehjelp ifht innkjøp av nødvendige varer. Hvis vi først mottar søknad, så må vi behandle den ut fra søkers behov. Vi kan ikke overføre oppdrag til naboen. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Karin er min stedfortreder Hvis begge samtidig ble syke, vil Gro Hagen være den som kan drifte Tildelingskontoret Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Tk vil kunne få stor økning av søknader, da også yngre, ellers friske vil trenge hjelp. Det kan være til hj.spl, men mest sannsynlig til innkjøp mat Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Hvis kontoret ikke var bemannet: Søknader om tjenester blir liggende, pasienter får ikke nødvendig hjelp Tk må prioritere ifht mottatte søknader, slik at det sørges for hj.spl evnt institusjonsplass for den som kan behandles i sykehjem. Annen hjelp må prioriteres de som ikke har familie eller annet nettverk Hvis stenging av skoler, barnehager må en anta at noe personell må forflyttes. Nødvendig med en base med oversikt over ledig personell til bruk for hjemmeboende. Dette til bruk for hjemmetjenesten. Hvis både Karin og Wenche syke må Gro midlertidig til Tk. I tillegg må vi uavhengig av sykdom ved kontoret forenkle all saksbehandling, fokus blir fordeling av hjelp, mens det formelle må vike. Vurdere søknader, prioritere det som er helt nødvendig, slik som hj.sykepleie og institusjonsplass. Evnt hjemmehjelp hvis det er det absolutt nødvendige. 24

25 8.2 Fellestjenesten Tjenesteleder: Navn: Ann-Kristin Skipperud Telefon (fast/mob.): / Stedfortreder: Navn: Elfhild Hansen Telefon (fast/mob.): / Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25 % sykefravær: Fellestjenesten har i de senere år jobbet en del med å fjerne seg fra den typiske enmannsbedriften. Dette har vi på flere av områdene lyktes med. Vi vil derfor så langt det er mulig gjennomføre driften ved at personell blir omdisponert til områder med høyere prioritet, på de områdene der de har fått opplæring. Vi overlapper hverandre i dag ved ferieavvikling og ved lengre sykefravær. Mener derfor vi skal være godt rustet ved en situasjon med 25 % sykefravær. Vikar tas inn om nødvendig. Har avtale om vikar på lønn og sentralbord. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Leder har tilgang til pc hjemmefra og vil være tilgjengelig på mobil. Ved mild influensa vil derfor mye kunne styres hjemmefra. Ved kraftigere influensa vil stedfortreder tre inn, eventuelt tidligere leder i Fellestjenesten. Avtale med begge to om dette. Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Interne brukere. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Lønn Sentralbord Daglige utbetalinger Enhetene sørger selv for dette. Omdisponere personell og eventuelt få inn vikarer. Sette inn vikar Marianne H Briskeby. Har avtalt med henne. Hun er tilgjengelig fra Omdisponere personell vi bruker i første omgang de som avlaster sentralbordet i dag; Turid Broen, Kari Miljeteig, Inger Lise Trehjørningen, Rune Svendsen, Berit Westheim, Astrid Frøislie. Da både post, valg og IKT er klassifisert som kritiske funksjoner i Fellestjenesten vil det være naturlig å frita Inger Lise. Astrid og Rune fra sentralbord så langt det lar seg gjøre. Om nødvendig setter vi inn vikar Liv Ellingsen. Har avtale med henne. Hun kan tilkalles per telefon. Omdisponere personell Fellestjenesten har 3 personer som kan kjøre utbetaling Synnøve Wien, Ann-Kristin Skipperud 25

26 Post Avvikling av valg IKT ute av drift og Bjørn Hansen. Anser denne funksjonen som godt ivaretatt. Astrid Frøislie jobber deltid. Om nødvendig må vi be om at hun i denne perioden øker stillingen sin slik at daglig håndtering av post blir ivaretatt. Omdisponere personell Torill Bjøntegård vil kunne være aktuell, men er på nåværende tidspunkt sykmeldt. Når det gjelder politisk kan mulig løsning være å høre med Randi Kvamme. Har ikke undersøkt denne muligheten. Randi Kvamme er pensjonert, men har jobbet med politisk helt frem til hun ble pensjonert. Stemmestyrene er godt rustet da varaer er oppnevnt. IKT ledes for tiden av Jan Christensen. Ved hans fravær kontaktes øvrige driftspersonell. Andre ressurspersoner er Lars Petter Støkke v/gran IKT. Sentralbordet har egen liste over kontakter når IKT ansatte ikke er tilgjengelig. Fagområdene lager en prioritert liste over kritiske oppgaver og hvem som eventuelt kan utføre oppgavene i deres fravær. 26

27 8.3 Skatteoppkreveren Tjenesteleder: Navn: Oddny Ohrstrand Telefon (fast/mob.): / Stedfortreder: Navn: Kristin Tidemann Telefon (ast/mob.): / Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: Driften vil bli tilpasset bemanningen. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Dersom leder blir syk vil nestleder lede kontoret. Dersom både leder og nestleder blir syke samtidig, vil en av de øvrige ved kontoret midlertidig fungere som leder. Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Vi har en type virksomhet som gjør at oppgaver kan utsettes dersom mange ansatte blir syke i en kortere periode (1-2 uker). Oppgaver blir utsatt til ansatte er tilbake. 27

28 8.4 Lunner barneskole Tjenesteleder: Kari Marie Engnæs Navn: Telefon (fast/mob.): / Stedfortreder: Solveig F. Tangen Navn: Telefon (ast/mob.): / Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: Skolen har begrenset tilgang på vikarer, noe som vil regulere muligheten for å drive ordinær undervisning. Dersom det er mer enn to voksne på trinnet skal undervisningen kunne gjennomføres slik: - Forelesninger i auditoriet eller i de store baserommene. - Spill og andre selvinstruerende aktiviteter inne. - Film - Aktiviteter ute eller i Skøienhallen. Dersom det er to eller færre voksne på trinnet vil skolen kun gjennomføre tilsyn. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Ledelse og administrasjon må kunne ivaretas med kun 1 person. Dersom disse tre (Lars Kraggerud, Solveig Tangen og Kari Marie Engnæs), vil en av trinnlederne få ansvar (Ole Bjørn Hasli). Ledelsen må da prioritere å være tilgjengelig i hovedhuset og ved telefonen og sørge for den daglige driften av skolen. Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Elever som blir syke i skoletida. Lærer må ringe foreldrene og eleven må hentes. Eleven må være hjemme i 7 dager. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Eiendomsavdelingen har ansvaret for den tekniske drifta av skolen og dette kan være kritisk hvis det kan bety stengt skole. Det vil være svært uheldig å stenge skolen, da det vil gå ut over elevenes undervisningsplikt og læringsutbytte. 28

29 8.5 Grua skole Tjenesteleder Navn: Wenche Hustadnes Hagen Telefon (fast/mob.): / Stedfortreder Navn: Kjetil Austjord Telefon (fast/mob.): / Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: Forslag: Slå sammen klasser/grupper Omlegging av timeplan ut fra tilgjengelig mannskap Fordele mannskap på morgenmøter. Assistenter går inn som lærervikarer. Iverksette alternative aktiviteter Helhetlig bruk av skole- og sfopersonalet for å sikre åpent sfo Sikre tilsyn både på skole og sfo Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Dersom det blir sykdom i ledelsen må ledelse og administrasjon ivaretas med en person. Ledelsens undervisningsoppgaver og møter må nedprioriteres. Stedfortreder for ledelsen i prioritert rekkefølge: 1. Frode Krüger 2. May Liss Magnussen 3. Kristin Tvenge 4. Gro Hedberg Stedfortreder for SFO-leder Anita Katnosa 1. Irene Rognstadbråten 2. Inger Marit Dahlen Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: At foreldrene holder barna hjemme til de er smittefrie. Barns som blir syke i skoletida Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Renhold Ved mistanke om influensa kontakter vi hjemmet umiddelbart. Isoleres og holdes under tilsyn til de blir hentet av foresatte. Ansvar: Eiendomsavdelingen 29

30 8.6 Harestua skole Tjenestested: Harestua skole Tjenesteleder Navn: Arild Sandvik Telefon (fast/mob.): Stedfortreder Navn: Bernhard Sæthereng Telefon (ast/mob.): Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: Forslag: Slå sammen klasser/grupper Fordele mannskapet under morgenmøtene. Evt. ledige assistenter får ansvar får andre oppgave som fx. være vikar for lærer Iverksette alternative aktiviteter Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Stedfortreder for rektor 5. Bernhard Sæthereng 6. Jan Ove Evensen Stedfortreder for Kirsten Maast 1. Lise A. Book 2. Rita N. Skoglund Stedfortreder for Lise A. Book 1. Kirsten Maast 2. Rita N. Skoglund Stedfortreder for Bernhard Sæthereng 1. Bjørn Erik Hornseth 2. Turid Lindseth Stedfortreder for Unni Bjørsvik 1. Harald Tollefsrud 2. Hilde Frankum Stedfortreder for Jan Ove Evensen 2. Erik Nordgård 3. Toril Johnsrud Stedfortreder For Ann Peggy Nygård (SFO) 1. Anita Hammer 2. Ranveig Finnerud 3. Marit Johannessen Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Vi går ut fra at foreldrene ved skolen følger opp dette. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Ved mistanke om influensa kontakter vi hjemmet umiddelbart. 30

31 8.7 Lunner ungdomsskole Tjenestested: Lunner ungdomsskole Tjenesteleder: Rektor Navn: Hilde Hanssen Erstad Telefon (fast/mob.): (jobb) (hjem) (mobil) Stedfortreder: Undervisningsinspektør Navn: Elin Strand Telefon (fast/mob.): (jobb) (hjem) (mobil) Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: Driftsnivået vil være avhengig av hvilke yrkesgrupper som blir syke. Omlegging av timeplanen kan bli nødvendig. Permitteringer kan bli nødvendig. Stenging av skolen kan bli nødvendig. Det må foretas individuelle vurderinger av elever og ansatte i forhold til å sette inn preventive tiltak, for eksempel elever med kroniske sykdommer må holdes hjemme selv om de ikke er smittet. Hjemmeundervisning kan da vurderes. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Stedfortreder for rektor og inspektør er Nils Magnus Næss. Han må overta nødvendige ledelsesoppgaver. Stedfortreder for NMN er Thomas Østerhus (plangruppeleder) Stedfortreder for THØ er Lasse Juliussen (IKT-leder og tidl. stedfortreder for administrasjonen). Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Utsatte grupper må ivaretas, se ramme nr. 2 ovenfor. Se ramme nr. 2 ovenfor. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Brukerne på en skole lever i tett kontakt med hverandre, og driften vil preges av et eventuelt hardt utbrudd. Stenging av skolens drift vil være det mest effektive tiltak. 31

32 8.8 Eventyrskogen barnehage Tjenesteleder: Mette Hagen Navn: Telefon (fast/mob.): / Stedfortreder: Gro Rudsengen Navn: Telefon (fast/mob.): Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: I en slik situasjon vil det sannsynligvis også være mindre brukere tilstede. Barnehagene utarbeider en felles vikarliste, og de kommunale barnehagene samarbeider om det mannskapet de har. Eksempelvis kan ansatte fra Eventyrskogen jobbe i Harestua Bhg dersom situasjonen tilsier det. Ved høyt sykefravær hos ansatte, men fortsatt mange brukere til stede, må det vurderes stenging ved kort varsel. Dette skjer evt i samsvar med ledelsen i kommunen. Før vi går til det skritt, må det vurderes om det er mulig å slå sammen baser, ha kortere åpningstider enkelte dager, evt rekruttere foreldre/ andre ansatte i kommunen. Det utarbeides et skriv til foreldre snarest der de blir gjort oppmerksomme på dette. Ved mer enn 25% sykefravær vil en av tiltakene være at brukerne har med egne matpakker. Det vil frigjøre ressurser. Ved høyt fravær vil vi ikke kunne tilby et pedagogisk tilbud, men tilby tilsyn så langt det er forsvarlig. Styrerne samarbeider, og vurderer fortløpende situasjonen. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Det er utarbeidet en liste over hvem som er ansvarlig dersom leder og leders stedfortreder er syk. Listen henger på oppslagstavla til personalet. Navn er som følger: 1. Mette Hagen, (leder) 2. Gro Rudsengen, (leders stedfortreder) 3. Marianne Evje, Anette Fjalestad, Cathrine Linstad, Anne Sofie Prestkvern, Ved sykdom i ledelsen vil nestemann på lista tre inn som ansvarlig på tjenestestedet. Prioritert arbeidsoppgave vil være kommunikasjon opp mot rådmannsgruppa, for å sikre at det er bemanningen nok til å sikre forsvarlig tilsyn av barn. 32

33 Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Ingen kritiske forhold. Brukerne vil da være hjemme. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Vi vil følge retningslinjer fra helsestasjon/ helsestasjon mht anbefalinger om hvor lenge barnet skal holdes hjemme Alle brukere har fått et skriv der det bl.a ble informert om hvem som er i risikisonen. Forhold nevnt over 33

34 8.9 Gamleskolen barnehage Tjenesteleder: Navn: Liv Marit Strømnes Lien Telefon (fast/mob.): Stedfortreder: Navn: Bjørg Morstad Hansen Telefon (fast/mob.): Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: I en slik situasjon vil det sannsynligvis også være mindre brukere tilstede. Barnehagene utarbeider en felles vikarliste, og de kommunale barnehagene samarbeider om det mannskapet de har. Eksempelvis kan ansatte fra Roa barnehage jobbe i Kalvsjø barnehage en periode dersom situasjonen tilsier det. Ved høyt sykefravær hos ansatte, men fortsatt mange brukere til stede, må det vurderes stenging ved kort varsel. Dette gjøres eventuelt i samarbeid med ledelsen i kommunen. I forkant av en eventuell stenging vil andre tiltak være vurdert : Sammenslåing av grupper, kortere åpningstid, rekruttere vikarer blant foreldre og andre ansatte i kommunen. Det utarbeides et skriv til foreldre snarest der de blir gjort oppmerksomme på dette. Ved mer enn 25% sykefravær vil en av tiltakene være at brukerne har med egne matpakker. Det vil frigjøre ressurser. Andre tiltak vurderes fortløpende for å lette det praktiske arbeidet. Ved høyt fravær vil vi ikke kunne tilby et pedagogisk tilbud, men tilby tilsyn så langt det er forsvarlig. Styrerne samarbeider, og vurderer fortløpende situasjonen. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Det er utarbeidet en liste over hvem som er ansvarlig dersom leder og leders stedfortreder er syk. Ved sykdom vil nestemann på lista overta som ansvarlig på tjenestestedet. Dersom styrer ikke blir veldig hardt angrepet, men fortsatt må være hjemme pga smittefare, er det en mulighet for at del administrative oppgaver kan gjøres hjemmefra. Pritoritert oppgave for den som tar over ledelsen vil være kommunikasjon opp mot rådmannsgruppa og de andre styrerne, for å sikre at bemanning er forsvarlig i forhold til antall barn. Denne listen henger også på oppslagstavlen utenfor kontoret til styrer: 1. Liv Marit Strømnes Lien styrer ( ) 2. Bjørg Morstad Hansen pedagogisk leder ( ) 3. Karin Skirstad Hammerud pedagogisk leder ( ) 4. Trude Fjeld førskolelærer på disp. ( ) 5. Torill Nygård Snellingen ped.leder på disp/ fagarbeider ( ) 34

35 Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Ingen kritiske forhold. Brukerne vil da være hjemme.. Noe kritisk å få varslet brukere i risikosonen slik at de er klar over hva de bør gjøre ved utbrudd av symptomer. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Forhold nevnt over Vi vil følge retningslinjer fra helsestasjon/ helsestasjon mht anbefalinger om hvor lenge barnet skal holdes hjemme Alle brukere har fått et skriv der det bl.a. ble informert om hvem som er i risikosonen, og hva de bør gjøre ved symptomer. Som nevnt over 35

36 8.10 Harestua barnehage Tjenesteleder: Navn: Gjertrud Widme Telefon (fast/mob.): (jobb), , (privat) Stedfortreder: Navn: Ingrid Pettersvold Telefon (fast/mob.): (privat), Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: Kjent fravær er bare en sykmelding på fredager + permisjon noen dager pga utdanning + noe ferieavvikling. Vi har en fast vikar og vet om at en annen person kan være aktuell å kontakte. I vår bhg har flere deltidsstillinger. I en krisesituasjon kan noen muligens jobbe på en fridag. 7-9 personer jobber hver dag. Ved 25% fravær hos de ansatte (2 personer), regner jeg med at noen barn også er smittet slik at totalt barneantall pr dag blir mindre enn vanlig. Det pedagogiske tilbudet kan bli noe redusert. Vi vil prioritere daglig omsorg og sikkerhet for barna, og gjøre det beste ut fra den situasjonen vi evt kommer i. For å gjøre situasjonen enklere for de ansatte som er friske, kan det være aktuelt å be foreldrene om å ta med matpakker i en periode. Jeg tror foreldrene vil skjønne vår situasjon, og tror også på en velvillig innstilling og et godt samarbeid. God informasjon til foreldrene er viktig, så dette blir prioritert. Vi har erfaring med at noen foreldre kan stille opp og bidra med en arbeidsinnsats hvis det skulle bli en akutt situasjon. Hvis situasjonen blir helt prekær, dvs at mange ansatte er syke, få barn er syke, vi ikke får vikarer og foreldre ikke kan bidra, - da kontakter vi Eventyrskogen bhg for å undersøke om det er mulig å ha et samarbeid med dem. Siste alternativ er å stenge barnehagen for kortere perioder av dagen eller noen hele dager. Dette vil bare skje i samarbeid med lederteamet i Lunner kommune. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Hvis tjenesteleder er syk, vil stedfortreder, Ingrid Pettersvold, overta ansvaret. Hvis Ingrid er syk, vil Bente Natvig overta ansvaret 4 dager pr uke, og Gry L Liæker på onsdager. Hvis Bente er syk, vil Gry overta ansvaret mandag, tirsdag og onsdag, og Hanne L Evensen på torsdag og fredag. Det kan være mulig at noe av ledelsesansvaret kan ivaretas selv om den ansatte er sykmeldt. Tjenesteleder + de tre førstnevnte ped.lederne har bærbar PC, og kan evt jobbe litt hjemmefra. 36

37 Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: - Mange barn har foreldre som arbeider i Oslo. Hvis barn blir syke i løpet av dagen, kan det ta lang tid før de blir hentet. - Unngå unødig smittespredning. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Se utfyllende om dette øverst på siden. - Det er viktig at de ansatte følger med på sykdomsutviklingen, og kontakter foresatte så raskt de skjønner at barnet må hentes for å være hjemme. - Barn som blir syke i løpet av dagen, skal oppholde seg mest mulig på småbarnsbasen - God håndhygiene og opplæring i hvordan vi hoster/nyser er viktig. - Barn som blir syke, skal holdes hjemme slik helsemyndighetene har bestemt. Alle foreldre har fått skriv om dette. 37

38 8.11 Malmgruben barnehage Tjenestested: Malmgruben barnehage Tjenesteleder: Navn: Anne-Berit Stavenes Telefon (fast/mob.): Stedfortreder: Navn: Brita Bollum Mala Telefon (fast/mob.): / Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: I en slik situasjon vil det sannsynligvis også være mindre brukere tilstede. Barnehagene utarbeider en felles vikarliste, og de kommunale barnehagene samarbeider om det mannskapet de har. Eksempelvis kan ansatte fra Malmgruben barnehage jobbe i Gamleskolen barnehage en periode dersom situasjonen tilsier det. Ved høyt sykefravær hos ansatte, men fortsatt mange brukere til stede, må det vurderes stenging ved kort varsel. Dette gjøres eventuelt i samarbeid med ledelsen i kommunen. I forkant av en eventuell stenging vil andre tiltak være vurdert: Sammenslåing av grupper, kortere åpningstid, rekruttere vikarer blant foreldre og andre ansatte i kommunen. Det utarbeides et skriv til foreldre snarest der de blir gjort oppmerksomme på dette. Ved mer enn 25% sykefravær vil en av tiltakene være at brukerne har med egne matpakker. Det vil frigjøre ressurser. Andre tiltak vurderes fortløpende for å lette det praktiske arbeidet. Ved høyt fravær vil vi ikke kunne tilby et pedagogisk tilbud, men tilby tilsyn så langt det er forsvarlig. Styrerne samarbeider, og vurderer fortløpende situasjonen. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Det er utarbeidet en liste over hvem som er ansvarlig dersom leder og leders stedfortreder er syk. Ved sykdom vil nestemann på lista overta som ansvarlig på tjenestestedet. Anne-Berit Stavenes Styrer ( ) Brita Bollum Mala Styrers stedfortreder/ped.leder ( ) Marit Østvold ped.leder ( ) Gry Elisabeth Gudbransen ped.leder ( ) Dersom styrer ikke blir veldig hardt angrepet, men fortsatt må være hjemme pga smittefare, er det en mulighet for at del administrative oppgaver kan gjøres hjemmefra. Pritoritert oppgave for den som tar over ledelsen vil være kommunikasjon opp mot rådmannsgruppa og de andre styrerne, for å sikre at bemanning der forsvarlig i forhold til antall barn. 38

39 Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Ingen kritiske forhold. Brukerne vil da være hjemme. Noe kritisk å få varslet brukere i risikosonen slik at de er klar over hva de bør gjøre ved utbrudd av symptomer. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Forhold nevnt over Vi vil følge retningslinjer fra helsestasjon/ helsestasjon mht anbefalinger om hvor lenge barnet skal holdes hjemme Alle brukere har fått et skriv der det bl.a. ble informert om hvem som er i risikosonen, og hva de bør gjøre ved symptomer. Som nevnt over 39

40 8.12 Roa barnehage Tjenestested: Roa barnehage Tjenesteleder: Navn: Rachel B. Haarberg Telefon (fast/mob.): Stedfortreder: Navn: Randi Braastad Telefon (fast/mob.): / Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: I en slik situasjon vil det sannsynligvis også være mindre brukere tilstede. Barnehagene utarbeider en felles vikarliste, og de kommunale barnehagene samarbeider om det mannskapet de har. Eksempelvis kan ansatte fra Roa barnehage jobbe i Kalvsjø barnehage en periode dersom situasjonen tilsier det. Ved høyt sykefravær hos ansatte, men fortsatt mange brukere til stede, må det vurderes stenging ved kort varsel. Dette gjøres eventuelt i samarbeid med ledelsen i kommunen. I forkant av en eventuell stenging vil andre tiltak være vurdert : Sammenslåing av grupper, kortere åpningstid, rekruttere vikarer blant foreldre og andre ansatte i kommunen. Det utarbeides et skriv til foreldre snarest der de blir gjort oppmerksomme på dette. Ved mer enn 25% sykefravær vil en av tiltakene være at brukerne har med egne matpakker. Det vil frigjøre ressurser. Andre tiltak vurderes fortløpende for å lette det praktiske arbeidet. Ved høyt fravær vil vi ikke kunne tilby et pedagogisk tilbud, men tilby tilsyn så langt det er forsvarlig. Styrerne samarbeider, og vurderer fortløpende situasjonen. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Det er utarbeidet en liste over hvem som er ansvarlig dersom leder og leders stedfortreder er syk. Ved sykdom vil nestemann på lista overta som ansvarlig på tjenestestedet. Dersom styrer ikke blir veldig hardt angrepet, men fortsatt må være hjemme pga smittefare, er det en mulighet for at del administrative oppgaver kan gjøres hjemmefra. Pritoritert oppgave for den som tar over ledelsen vil være kommunikasjon opp mot rådmannsgruppa og de andre styrerne, for å sikre at bemanning der forsvarlig i forhold til antall barn. Denne listen henger også på oppslagstavlen utenfor kontoret til styrer: 1. Rachel B. Haarberg styrer ( ) 2. Randi Braastad pedagogisk leder ( ) 3. Judith Silva pedagogisk leder ( ) 4. Ingvild Madsen pedagogisk leder ( ) 5. Trine Øverlier pedagogisk leder/ førskolelærer på disp. ( ) 40

41 Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Ingen kritiske forhold. Brukerne vil da være hjemme.. Noe kritisk å få varslet brukere i risikosonen slik at de er klar over hva de bør gjøre ved utbrudd av symptomer. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Forhold nevnt over Vi vil følge retningslinjer fra helsestasjon/ helsestasjon mht anbefalinger om hvor lenge barnet skal holdes hjemme Alle brukere har fått et skriv der det bl.a. ble informert om hvem som er i risikosonen, og hva de bør gjøre ved symptomer. Som nevnt over 41

42 8.13 Kalvsjø barnehage Tjenesteleder: Navn: Eva Eriksen Dahl Telefon (fast/mob.): Stedfortreder: Navn: Trine Bjørklund Telefon (fast/mob.): / Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: I en slik situasjon vil det sannsynligvis også være mindre brukere tilstede. Barnehagene utarbeider en felles vikarliste, og de kommunale barnehagene samarbeider om det mannskapet de har. Eksempelvis kan ansatte fra Kalvsjø barnehage jobbe i Roa barnehage en periode dersom situasjonen tilsier det. Ved høyt sykefravær hos ansatte, men fortsatt mange brukere til stede, må det vurderes stenging ved kort varsel. Dette gjøres eventuelt i samarbeid med ledelsen i kommunen. I forkant av en eventuell stenging vil andre tiltak være vurdert : Sammenslåing av grupper, kortere åpningstid, rekruttere vikarer blant foreldre og andre ansatte i kommunen. Det utarbeides et skriv til foreldre snarest der de blir gjort oppmerksomme på dette. Ved mer enn 25% sykefravær vil en av tiltakene være at brukerne har med egne matpakker. Det vil frigjøre ressurser. Andre tiltak vurderes fortløpende for å lette det praktiske arbeidet. Ved høyt fravær vil vi ikke kunne tilby et pedagogisk tilbud, men tilby tilsyn så langt det er forsvarlig. Styrerne samarbeider, og vurderer fortløpende situasjonen. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Det er utarbeidet en liste over hvem som er ansvarlig dersom leder og leders stedfortreder er syk. Ved sykdom vil nestemann på lista overta som ansvarlig på tjenestestedet. Dersom styrer ikke blir veldig hardt angrepet, men fortsatt må være hjemme pga smittefare, er det en mulighet for at del administrative oppgaver kan gjøres hjemmefra. Pritoritert oppgave for den som tar over ledelsen vil være kommunikasjon opp mot rådmannsgruppa og de andre styrerne, for å sikre at bemanning er forsvarlig i forhold til antall barn. Denne listen henger også på oppslagstavlen utenfor kontoret til styrer: 1. Eva E. Dahl styrer ( ) 2. Trine Bjørklund stedfortreder/pedagogisk leder ( ) 3. Gunnlaug Stenerud Skeie pedagogisk leder ( ) 4. Linda Tokerud pedagogisk leder ( ) 5. Anne Kari Gillebo pedagogisk leder ( ) 6. Trude S. Lysenstøen pedagogisk leder ( ) 42

43 Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Ingen kritiske forhold. Brukerne vil da være hjemme.. Noe kritisk å få varslet brukere i risikosonen slik at de er klar over hva de bør gjøre ved utbrudd av symptomer. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Forhold nevnt over Vi vil følge retningslinjer fra helsestasjon/ helsesøster mht anbefalinger om hvor lenge barnet skal holdes hjemme Alle brukere har fått et skriv der det bl.a. ble informert om hvem som er i risikosonen, og hva de bør gjøre ved symptomer. Som nevnt over 43

44 8.14 Voksenopplæringen Tjenesteleder: Navn: Jan Erik Larsen Telefon (fast/mob.): / Stedfortreder: Navn: Eva Straume Telefon (fast/mob.): / Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: 25 % sykefravær vil i voksenopplæringa bety at 3-4 lærere er syke. Vi har 3 rutinerte vikarer som kan settes inn. Dersom de ikke er tilgjengelige, er alternativet å slå sammen grupper. Det må jo regnes med at vi også vil få et tilsvarende fravær i elevgruppa som blant personalet. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Dersom både rektor blir syk, overtar stedfortreder. Skulle rektor og stedfortreder bli syke samtidig, vil en av de friske lærerne bli gitt ansvaret for den daglige driften. Det forutsettes imidlertid at rektor i alle fall vil kunne være i telefonisk kontakt med den oppnevnte lederen, dersom det skulle være behov for å drøfte uforutsette hendelser eller saker. Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: De fleste av våre brukere er fremmedspråklige hvor håndhilsing er en del av kulturen. Dette kan bidra til å forsterke overføring av smitte til nye personer. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Alle administrative oppgaver utføres av rektor. Blir rektor syk blir det problematisk å gjennomføre enkelte løpende oppgaver. Grundig informasjon om hygieniske tiltak vil bli gitt alle elevene ved skolestart. Utarbeide en plan for hva som må gjøres og hva som kan skyves på av arbeidsoppgaver, i tilfelle rektor blir syk. 44

45 8.15 Lunner omsorgssenter Tjenesteleder: Navn: Rønnaug Braastad Telefon (fast/mob.): / Stedfortreder: Navn: Kristin G. Haslestad Telefon (ast/mob.): / Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: Se beredskapsplan for Los Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Ved evt tjenesteleders sykdom vil stedfortreder være Kristin G Haslestad Alle avdelinger har egen leder og hvis en av avdelingslederne blir syk vil sykepleier 1 i avdelingen ha ansvar. Denne stedfortrederfunksjonen er nedfelt i stillingsinstruksene. Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Se egen plan for smittevern og beredsapsplan for los. Vi kan få ekstra pasienter fra sykehusene pga mange innleggelser der. Vi vil trenge ekstra senger pga flere pasienter. Vi må øke legetettheten pga dårlige pasienter som vil trenge behandling i sykehjem. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Nok personell på jobb. ( Det vil si også nok kompetanse i fht ekstra utfordringer med dårlige pasienter.) Økonomi!! Tildelingskontoret må holde tilbake pasienter fra korttidopphold og avlastningsopphold for å frigjøre senger til infuensasyke eller andre syke som kommer fra sykehus. Vi må ta i bruk dobbeltrom for å frigjøre senger. Vi vurdere å flytte de friskeste pasientene fra Nordstua for å lage infeksjonsavdeling der mest egnet plass pga bare enkeltrom og egen inngang. Det må lages avtale med nabokommuner om samarbeid over kommunegrensene om pasienter og evt. personellbruk Kommunelegen må pålegge leger ekstra tilsyn ved Los pga dårlige pasienter. Se beredskapsplan for Los Samt beredskapsplan for Lunner kommune ifht å bruke personell på tvers av tjenesteområdene. Flere pasienter og mange syke vil kreve at kommunen stiller økonomi til ekstrapersonell og legedekning samt til innkjøp av smittevernsutstyr ut over det som er normalt for driften av sykehjemmet. 45

46 Lunner kommune BASALE SMITTEVERNSRUTINER LUNNER OMSORGSSENTER BASALE SMITTEVERNSRUTINER FOR LUNNER OMSORGSSENTER: (Folkehelseinstituttet 2009) 46

47 Basale (standard) rutiner: Mål og bakgrunn: Skal både beskytte helsepersonell mot smitte og forebygge smitte til og mellom pasienter. Forhåndsreglene ble først utarbeidet i USA i 1996, revidert i Rutinene ble videreutviklet her i Norge til ikke bare være knyttet til kroppsvæsker, men å gjelde alle grunnleggende rutiner for å hindre smittespredning i helsetjenesten. Vi er bundet av lover og forskrifter knyttet til det å ha gode rutiner for hygiene og smittevern. Alle som jobber på Los plikter å gjøre seg kjent med og følge Basale smittevernsrutiner. Hensikt: Gjennomføring av basale rutiner overfor alle pasienter vil redusere risikoen for smitte fra både kjente og ukjente smittekilder og er en forutsetning for et effektivt smittevern i helsetjenesten. Basale rutiner ivaretar også forebygging av blodsmitte. 47

48 Bruk av basale rutiner: 1. Ved kontakt med alle pasienter Utfør håndhygiene 2. Ved kontakt med pasienter der det er risiko for å komme i kontakt med kroppsvæsker, ikke-intakt hud eller slimhinner Vurder de andre basale rutinene i tillegg til håndhygiene 3. Ved kontakt med pasienter med kjente eller mistenkte smittestoff Vurder forsterkede smitteverntiltak i tillegg til basale rutiner. Se Infeksjonskontrollprogram for Los (ferdigstilles i september) Likegyldighet sløver. Beslutning skjerper. Likegyldigheten Er som ei hengemyr. Hviler vi i den Synker vi lett. Handling er viljens forlengede arm. HÅNDHYGIENE: (Margot Sandsmark) Et av de viktigste enkelttiltakene for å forebygge smittespredning i helsetjenesten: 48

49 Metodebok Faglige prosedyrer Utarbeidet av: Arbeidsgruppe 1. KVALITETSMÅL Kapittel B.2 Hygiene/ smitteregime Godkjent av tjenesteleder og iverksatt: mars 2006 Metode B. 2.1 Håndhygiene Versjon: 01 Neste revisjon: 2009 Ansvar: Kvalitetssykepleier Hindre smittespredning til pasienter via hendene til ansatte Alle ansatte vet hvorfor og kan utføre riktig håndhygiene 2. GENERELT Håndhygiene er den viktigste prosedyre til forebyggelse av infeksjoner Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner sykehusinfeksjoner av 1996: Kommunen har ansvar for at forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner oppfylles i forhold til kommunale institusjoner som er omfattet, herunder plikten til å ha infeksjonsprogram 3. UTFØRELSE Forutsetning for å kunne utføre korrekt håndhygiene er at neglene er kortklipte (<2 med mer ut fra fingertuppen), uten kunstige negler, og at smykker som ringer, armbånd, armbåndsur ikke bæres. Håndvask utføres når hendene er synlig skitne etter denne prosedyre: Skyll hendene i rennende vann Ha på såpe Hender, underarmer og fingerspisser vaskes grundig min 30 sek, helst 60 sek, skyll av såpe Tørk med papirhåndkle ved å bruke det som trekkpapir Skru igjen krana med det brukte papiret Hånddesinfeksjon (førstevalg som metode) utføres før og etter urene arbeidssituasjoner/prosedyrer, slik som: - Før og etter fysisk kontakt med pasienter - mellom uren og ren kontakt hos samme pasient - mellom forskjellige prosedyrer på samme pasient - etter kontakt med forurensede gjenstander og utstyr - før håndtering av rent utstyr - før legemiddelhåndtering - før håndtering og servering av mat - etter at hansker er tatt av - før sårskift Sørg for tørre hender Ta hånddesinfeksjonsmiddel fra dispenser Ta nok middel til at alle flatene på hendene blir fuktige Gni hendene til de er tørre, ca 30sek. Hendene skal ikke 49

50 skylles etterpå. I hjemmene: Motivere bruker/ pasient til å kjøpe flytende såpe og papirhåndklær/ eget håndkle Desinfeksjonsmiddel tas med inn til pasienten og nyttes i hht hånddesinfeksjon side EVALUERING AV KVALITETSMÅLET Fører vi avvikskjema? Har vi mange pasienter med urinveisinfeksjon, sår med samme type bakterier? Prosedyre slutt. HOSTEHYGIENE: Ved hosting, nysing og økt sekresjon fra luftveiene er det viktig for personalet, men også pasienter og pårørende, å utvise forsiktighet for å hindre smitte. Unngå å hoste eller nyse direkte mot andre og dekk til munn og nese med papir som umiddelbart kastes Vurder om den som hoster og nyser skal bruke munnbind i spesielle situasjoner. Utfør håndhygiene etter kontakt med luftveissekreter. Husk håndvask! PASIENTPLASSERING: Pasienter som kan forurense omgivelsene med urin, avføring, oppkast, luftveissekreter, puss eller andre kroppsvæsker på grunn av sykdom eller manglende personlig hygiene plasseres på enerom Enerom vurderes også for immunsvekkede pasienter og andre med økt risiko for å utvikle infeksjoner. Ved kjent eller mistenkt infeksjon med enkelte smittestoffer, isoleres pasienten. Se i PPS under ISOLERING (forberedelse til isolering ved smitte) PERSONLIG BESKYTTELSESUTSTYR: 50

51 Beskyttelse av hendene Hvorfor bruke hansker? Hindrer smitte fra pasienten til helsearbeideren. Hindrer smitte fra helsearbeiderens hender til pasienten. Hindrer smitte mellom pasienter. Fungerer som en ekstra barriere. Når bruke hansker? Ved kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, ikke-intakt hud og forurensede gjenstander, utstyr og overflater. Ved sår eller eksem på hendene. Sår dekkes med vanntett plaster. Riktig bruk av hansker Ha rene hender før hansker tas på. Når hansker brukes sammen med annet beskyttelsesutstyr, ta hanskene på til slutt. Hansker skiftes mellom arbeidsoppgaver, også hos samme pasient, dersom hanskene har kommet i kontakt med områder som kan være forurenset. Hanskene fjernes umiddelbart etter avsluttet prosedyre og kastes. Utfør håndhygiene straks hanskene er tatt av. Arbeid fra rent til skittent. Husk at hansker blir forurenset ved bruk. Pass på hvor du tar med hansker på. Folkehelseinstituttet 2009 Beskyttelse av munn og nese Beskyttelse av munn og nese skal vurderes ved prosedyrer hvor det kan oppstå sprut av kroppsvæsker, inklusiv blod, sekreter og ekskreter, eller annet flytende materiale som kan inneholde smittestoffer. Kirurgisk munnbind Bruk kirurgisk munnbind for å beskytte nese og munn for eksempel ved nærkontakt med pasienter som hoster eller nyser. Munnbindet skal dekke både nese og munn. Fest det så det blir minst mulig lekkasje langs kantene. Et munnbind blir forurenset under bruk av smittestoffer i luften og fra bærerens nese og svelg. Bruk det bare én gang og kast det umiddelbart etter bruk. Ikke la det henge rundt halsen. Fjern munnbind etter at du har tatt av hansker og utført håndhygiene. Utfør håndhygiene på nytt straks munnbindet er tatt av. Kirurgisk munnbind brukes også for å forhindre smitteoverføring fra den som bærer munnbindet, for eksempel ved operasjoner, først og fremst ved å hindre spredning av større dråper fra nese og munn. Åndedrettsvern Åndedrettsvern er ikke en del av de basale 51

52 rutinene, men brukes ved isolering for enkelte sykdommer som smitter via luft. Dette omtales i Isoleringsveilederen. Beskyttelse av øyne Visir og annen øyebeskyttelse Ved fare for sprut, bruk øyebeskyttelse eller visir for å beskytte slimhinnene i øynene. Fjern øyebeskyttelse eller visir etter å ha fjernet hansker og utført håndhygiene. Festebånd og brillestang er vanligvis ikke tilsølt og kan berøres med bare hender. Beskyttelse av arbeidstøy og hud Beskyttelsesfrakk Ved fare for sprut, bruk beskyttelsesfrakk i tillegg til arbeidstøyet for å beskytte arbeidstøyet og huden. Ved store mengder søl brukes vannbestandig frakk. Tilsølt frakk fjernes straks den aktuelle arbeidsoppgaven er avsluttet, og håndhygiene gjennomføres etterpå. Er arbeidsdrakten blitt fuktig, skiftes også den. Samme frakk skal ikke brukes til mer enn én pasient (pasientbundet). Ved bruk av flergangs beskyttelsesfrakk byttes denne hvis den blir synlig tilsølt, og minst én gang per døgn. HÅNDTERING AV PASIENTNÆRT UTSTYR: Brukt utstyr som er forurenset med kroppsvæsker eller som på annen måte kan være forurenset med smittestoffer, håndteres slik at det ikke kommer i kontakt med hud eller slimhinner, tøy eller annet utstyr. Alt utstyr som skal brukes om igjen, må være omhyggelig rengjort og desinfisert eller sterilisert, før det brukes til andre pasienter. Engangsutstyr skal ikke brukes om igjen og kastes etter gjeldende rutiner. Folkehelseinstituttet 2009 RENHOLD OG DESINFEKSJON: Ved søl av kroppsvæsker på inventar, berøringspunkter og flater, fjernes dette, og området desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel. Vanlig renhold utføres i tråd med virksomhetens renholdsplan. AVFALLSHÅNDTERING: Smittefarlig avfall skal håndteres på en forsvarlig måte. Los har i vårt internkontrollsystem rutiner for håndtering av avfall, inkludert rutiner for håndtering av smittefarlig avfall. Smittefarlig avfall skal emballeres på en slik måte at det egner seg for lagring og transport uten at det medfører smittefare. Emballasje og merking skal være i henhold til kravene for emballering av infeksjonsfremmende stoffer. 52

53 HÅNDTERING AV SENGETØY OG TEKSTILER: Sengetøy og tekstiler som er forurenset med kroppsvæsker må håndteres, emballeres og transporteres som smittetøy, og på en slik måte at det ikke kommer i direkte eller indirekte kontakt med hud, slimhinner eller personalets arbeidstøy. Synlig tilskitnet arbeidstøy byttes straks TRYGG INJEKSJONSPRAKSIS: Bruk aseptisk teknikk og sterilt injeksjonsutstyr. Bruk ny sprøyte for hver pasient, selv om spissen skiftes. Bruk sterilt infusjonssett. Infusjonssett benyttet til klare væsker uten medikamenttilsetninger kan henge inntil 96 timer uten å skiftes. Dersom flere infusjonsposer skal benyttes, skal frakoblingen skje mellom intravenøssett og -pose, og ikke ved kobling til kanyle. Infusjonssett benyttet til blod, blodprodukter, væsker med medikamenttilsetninger, parenteral ernæring, lipidstoffer og liknende skal skiftes for hver infusjon. Sprøyte og spiss er kontaminert når de har vært benyttet på en pasients infusjonssett eller intravenøspose. Bruk engangsampuller eller -hetteglass fremfor flerdosehetteglass. Ikke bruk samme engangsampulle eller -hetteglass til flere pasienter og ikke spar på rester til senere bruk. Alle membraner på hetteglass desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel. Dersom flerdosehetteglass benyttes, bruk steril engangsspiss og sprøyte hver gang membranen penetreres. Ikke ta flerdosehetteglass ut av medisinrommet og oppbevar det ikke i nærheten av pasientbehandlingsområdet. DESINFEKSJON AV HUD: Ved venepunksjon og før intradermale, subkutane eller intramuskulære injeksjoner er det ikke dokumentert at desinfeksjon før prosedyrene reduserer infeksjonsrisikoen. Ut fra et føre-var prinsipp anbefales likevel desinfeksjon av huden før man utfører prosedyrene i helseinstitusjoner. Korttidsvirkende huddesinfeksjonsmiddel (alkoholer) er tilstrekkelig. Huddesinfeksjon er nødvendig før penetrasjon av huden med intravaskulære katetre som ikke skal fjernes umiddelbart. Jo lengre tid fremmedlegemet skal ligge under huden, jo grundigere desinfiseres det. Huddesinfeksjonsmiddel med både korttids- og langtidseffekt (f.eks. klorheksidinsprit) benyttes. (Folkehelseinstituttet 2009) Hud som er synlig tilskitnet vaskes alltid først og desinfiseres deretter før penetrasjon. BESKYTTELSE MOT STIKKSKADER: Håndter skjærende og stikkende utstyr slik at du unngår skader: 53

54 Ikke sett beskyttelseshetter tilbake på brukte kanyler. Ikke fjern brukte kanyler fra sprøyter. Ikke bryt og bøy kanyler. Skjærende og stikkende engangsutstyr kastes umiddelbart i kanylebokser som deretter lukkes forsvarlig. Bruk emballasje som sikrer mot gjennombrudd, brekkasje og lekkasje. Ha boksene så nær brukerstedet som mulig. Fyll boksene bare ¾ fulle og forsegl dem før transport. Lunner omsorgssenter Utkast ved Kristin G Haslestad 54

55 Infeksjonskontrollprogram (IKP) Lunner omsorgssenter Lunner Kommune Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad Sammen for et sunt og smittefritt bo - og arbeidsmiljø! Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad 55

56 Forord Alle helseinstitusjoner har plikt til å utforme et infeksjonskontrollprogram (IKP) og lage et egnet system for å gjennomføre og vedlikeholde dette. Programmet tar først for seg våre Basale smittevernsrutiner. Der det er aktuelt er det henvist til PPS og Metodebok. Vårt infeksjonskontrollprogram omfatter pasienter, personale og pårørende, og er viktig redskap som skal bidra til å sikre kvaliteten av behandling og pleie ved institusjonen. Kjøkken og vaskeri har egne prosedyrer. Avvik skal registreres kontinuerlig, og alle ansatte har ansvar for dette. Avviksskjema finnes som vedlegg. Infeksjonskontrollsystemet vårt skal evalueres hvert annet år. Ansvar for dette ligger hos tjenesteleder. Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad Innholdsfortegnelse Lover og forskrifter innen smittevern Målsetting Ansvar for smitevernsarbeidet Basale smittevernsrutiner (standardtiltak) Avfall generell innføring Tøy: generell innføring Smittevern for personalet Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad 56

57 Forts innholdsfortegnelse Infeksjonsspesifikke rutiner: MRSA UVI Sårforebygging Mage- tarm Tiltak ved infeksjonsutbrudd Isolering Bakteriologisk prøvetaking Diverse prosedyrer Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad Lover, veiledere og forskrifter innenfor smittevern Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Sosial- og helsedepartementet ) Forskrift om smittevern i helsetjenesten 2005 Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsehelsetjeneste mv Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften) 2004 Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier Kilde: Rettleiar til forskrift for smittevern i helsetenesta, Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI), Smittevern 15:2006. Nasjonal veileder for håndhygiene. FHI nov Isoleringsveilederen. FHI Smittevern: 9 MRSA veileder. Kilde: PPS praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten Metodebok for Lunner omsorgssenter Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad 57

58 Hensikt og mål for smittevernarbeidet vårt: Hovedmål: Infeksjonskontrollprogrammet har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjonsoppståtte infeksjoner. Hensikt: Sikre at ansatte på Los er kjent med hovedmålet og delmålene i infeksjonskontrollprogrammet. Gjelder for: Alle ansatte i institusjonen. Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad Ansvar for smittevernarbeidet Overordnet ansvar: Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet helsedirektoratet.no Ansvar ved Lunner omsorgssenter: Tjenesteleder har det overordnede ansvaret for smittevern i institusjonen. Tjenesteleder har ansvar for at det utarbeides et infeksjonskontrollsystem i institusjonen, og skal godkjenne dette. Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad 58

59 Forts. om ansvar: Avdelingssykepleierne har det faglige og administrative ansvar for det infeksjonsforebyggende arbeidet i sin avdeling/enhet. Det er vesentlig med kontinuerlig arbeid grunnet stor turnover av ansatte. Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad Forts ansvar: Kommunelege 1 har det øverste medisinsk faglige ansvaret for det infeksjonsforebyggende arbeidet i kommunen. Tilsynslegen har det øverste medisinsk faglige ansvaret for det infeksjonsforebyggende arbeidet på Los. Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad 59

60 Forts. ansvar: Den enkelte arbeidstaker: Hver enkelt medarbeider har et ansvar for å gjøre seg kjent med innholdet i infeksjonskontrollprogrammet, slik at de kan utføre sitt arbeid på en måte som minsker smitterisikoen både for pasienten og seg selv. SMITTEVERN PÅ LOS Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad Basale smittevernsrutiner Lunner omsorgssenter (Se egen mappe med våre basale smittevernsrutiner Metodebok) Bruk av basale rutiner: 1. Ved kontakt med alle pasienter Utfør håndhygiene 2. Ved kontakt med pasienter der det er risiko for å komme i kontakt med kroppsvæsker, ikke-intakt hud eller slimhinner Vurder de andre basale rutinene i tillegg til håndhygiene 3. Ved kontakt med pasienter med kjente eller mistenkte smittestoff Vurder forsterkede smitteverntiltak i tillegg til basale rutiner Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad 60

61 Avfall generell innføring: Vi skiller mellom smitteavfall og vanlig avfall. Gult er fargen for smitte. Smitteavfall er det som har vært i direkte kontakt med bakterier som gir sykdom. På et sykehjem er dette hovedsaklig gule stafylokokker og bakterier ved diaré. Disse smitter ved kontaktsmitte og ikke gjennom luften. Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad Forts avfallshåndtering: Kun det som har vært i kontakt med pasienter med smitte er smitteavfall. Smitteavfall skal kastes i gule plastsekker. Er det pakket inn i plastsekker kan ikke smittestoffet gå gjennom plastsekken og er ufarlig. Det trengs derfor ikke spesielle forhåndsregler ved transport. Risikoavfall som: brukte kanyler, blodprøveglass, ampuller og annet stikkende/skjærende medisinsk utstyr legges i gule plastbokser og leveres Furst (Se egne rutiner på FURST) for destruering. Annet avfall: Annet avfall bør behandles hygienisk slik at det unngås lukt og sjenanse, og for å få bakterielt rent generelt i avdelingen. Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad 61

62 Tøy: generell innføring Arbeidsantrekk på Los: De som arbeider og har praksis på Los får låne arbeidsantrekk. Dette vil en representant fra avdelingen vise deg hvor er. Husk du må skifte hver dag, og dette antrekket skal ikke bringes med hjem. Det blir vasket her på vårt vaskeri. Husk å legge klokke, ringer, armbånd og evt. pearsing igjen hjemme, eller i veska di. Dette for å ivareta god hygiene til beste for pasientens og din egen helse. (Viser ellers til Metodebok*) Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad Smittevern for personalet: Helsearbeidere står i fare for å bli utsatt for smittsomme sykdommer både på arbeid og ellers i samfunnet. Hvis de utsettes for smitte og utvikler en infeksjonssykdom, vil de igjen utgjøre en smittefare både for beboere/pasienter, kolleger, familie og andre. Derfor er god hygiene og virksomme smittevernsrutiner VIKTIG! Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad 62

63 Forts smittevern for personalet: Vårt infeksjonskontrollprogram viser tiltak som skal forebygge og begrense infeksjoner hos personalet, men det beskrives også tiltak som er rettet mot å forebygge smitteoverføring fra personalet til beboere og andre. Risikoen for blodsmitte (HIV, Hepatitt B eller C virus) er liten på sykehjem.men man skal likevel ta forebygging av smitte på alvor, da konsekvensene ved å bli smittet er alvorlige og dramatiske. Derfor viktig å ha klare rutiner for strakstiltak, behandling og oppfølging. Å registrere og melde blodsmitteuhell er også viktig fordi dette er avgjørende for at smittet personale senere skal få ivaretatt sine rettigheter. Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad Infeksjonsspesifikke rutiner: MRSA MÅL: Forebygge smittespredning ved utbrudd av MRSA Viser til rutine i Metodebok (Faglige prosedyrer) samt den siste utgaven av MRSA veilederen som kom fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet juni (Denne ble utdelt på hver avdeling juli 2009) Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad 63

64 Infeksjonsspesifikke rutiner: UVI Det viktigste tiltaket for å forebygge urinveisinfeksjoner: er å hjelpe pasientene med å drikke rikelig. Overfor pasienter som får hyppige urinveisinfeksjoner anbefales det; å unngå overdreven bruk av antibiotika, men heller gi medikamentell forebygging i form av tilskudd av Østrogen og Metenamin (Hiprex) sammen med C vitamin (I samråd med lege). Forebygging: Spesielt viktig å hjelpe beboerne slik at de regelmessig får tømt urinblæren: Ved å ha faste toalettider tilpasset den enkelte, sørge for at vedkommende får sitte på toalettet og unngå bekken i sengen, får tilstrekkelig med tid ved toalettbesøk, og evt. kan det hjelpe med lett massasje/press over symfysen for å få tømt urinblæren best mulig. Da urinveisinfeksjon ofte forårsakes av bakterier fra tarmen, er det viktig at bleier blir skiftet ofte nok. Godt nedentilstell vil også kunne bidra til å forebygge infeksjon i urinveiene. Viser til rutinebeskrivelse i PPS Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad Infeksjonsspesifikke rutiner: Sår Viser til gode prosedyrer i PPS samt våre basale smittevernsrutiner. Forebygging er beste behandling!! Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad 64

65 Infeksjonsspesifikke rutiner: Mage - tarm Viser også her til gode prosedyrer i PPS samt våre basale rutiner innenfor smittevern. Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad Tiltak ved infeksjonsutbrudd: Beredskapsprinisppene: 1. Ansvar: den som har ansvaret til daglig har også ansvaret ved ekstraordinære hendelser. 2. Likhet: den organisasjonen man opererer med under kriser, skal være mest mulig lik den man har i det daglige. 3. Nærhet: en krise skal håndteres på lavest mulig effektive nivå. (Helsedirektoratet ) Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad 65

66 Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad BESKYTTELSE OG HYGIENERÅD: Hvordan kan jeg beskytte meg og andre rundt meg mot infeksjoner? Svar: Vask hendene ofte med såpe og vann, spesielt hvis du hoster/nyser. Alkoholbaserte desinfeksjonsmidler er også effektive (anbefales når det ikke er synlig forurensing). Begrens nær kontakt med syke personer. Den som er syk må holde avstand til andre for å unngå smittespredning, og gjerne bruke munnbind når du må oppholde deg i nærheten av andre smittemottagelige personer. Dekk til nese og munn med et papirlommetørkle når du hoster eller nyser, og kast lommetørkleet rett etter bruk. Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad 66

67 Hvordan forholder vi oss til mulig pandemi på Los? A. Nok folk på jobb. (av og til ha søndagsbemanning?) B. Søppelhåndtering C. Isoleringsrutiner på sykehjem og i hjemmene (hjemmetjenesten). D. Utstyrslager for munnbind, smittefrakker m.m) E. Opplæring på hygieniske prinsipper til nye vikarer og pårørende. Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad Forts. Hvordan forholder vi oss til mulig pandemi på Los? Økt behov for intravenøs væsketilførsel! Opplæring/oppfrisking i å sette veneflon. Lager med iv utstyr samt væske. Prioriteringsliste for vaksinering Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad 67

68 Isolering: Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad Bakteriologisk prøvetaking. Viser til rutiner på PPS og Furst. Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad 68

69 Diverse prosedyrer Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad Avviksrapport: Finnes i Metodebok eller i hver avdeling. AVVIKSRAPPORT Avvik rapportert av: Avdeling: Dato: Pasientens navn: Beskrivelse av avvik: Årsak til avvik: Tiltak som er utført: Dato: Underskrift: Avdelingsleders oppfølgingsplan: Dato: Underskrift: Tjenesteleders kommentarer: Dato: Underskrift: Lunner omsorgssenter Fag- og kvalitetsutvikler Kristin G Haslestad 69

70 Viktig informasjon! Til alle ansatte, pasienter, pårørende og venner av Lunner omsorgssenter! Informasjon om svineinfluensa og vår beredskapsplan for mulig utbrudd hos oss! Lunner omsorgssenter KGH 1 INNHOLD: Ledelsen ved Lunner omsorgssenter ønsker å være tidlig ute med informasjon om hva svineinfluensa er, og hvordan vi kan være forberedt på et mulig utbrudd hos oss. Derfor har vi laget dette informasjonsskrivet som et bidrag til å gi trygghet og forutsigbarhet i noe som kan bli en krevende periode her på Los. For kontinuerlig oppdatering om utbredelse og råd se: Hva er influensa A (H1N1)? (Symptomer, Når skal jeg være hjemme fra jobb, Risikogrupper, Smittefare, Beskyttelse og hygieneråd.) Hva gjør jeg om jeg blir syk? (Vaksine og behandling) Beredskapsplan for Los ( A(H1N1 ) Lunner omsorgssenter KGH 2 70

71 Hvordan forholder vi oss til en mulig A(H1N1) svineinfluensa på Los? Beredskapsprinisppene: 1. Ansvar: den som har ansvaret til daglig har også ansvaret ved ekstraordinære hendelser. 2. Likhet: den organisasjonen man opererer med under kriser, skal være mest mulig lik den man har i det daglige. 3. Nærhet: en krise skal håndteres på lavest mulig effektive nivå. (Helsedirektoratet ) La oss hjelpe hverandre til å beholder roen og formidler trygghet til våre pasienter og pårørende. Spør om det er noe du er usikker på! (Ledergruppa) Lunner omsorgssenter KGH 3 Hva er influensa A(H1N1)svineinfluensa? Svar: Influensavirus A(H1N1) gir utbrudd av mild influensasykdom hos gris. Dette influensaviruset skiller seg fra dem vi finner hos mennesker. Utbrudd av influensa A(H1N1) hos gris har aldri vært påvist i Norge. Smitte fra syk gris til menneske kan forekomme, og da som regel hos mennesker som er i nær kontakt med gris. Smitte med influensa A(H1N1) fra menneske til menneske har hittil vært sjeldent. Det har vært utbrudd med influensa A(H1N1) hos mennesker i verden før. Det mest kjente utbruddet er fra 1976, blant soldater på Fort Dix-basen i New Jersey i USA. Viruset som nå er påvist hos de som er syke nå har vi ikke har sett før, verken hos gris eller mennesker. (Helsedirektoratet ) Lunner omsorgssenter KGH 4 71

72 Sykdom og symptomer: Hvilke symptomer får mennesker som er smittet av influensa A(H1N1)? Svar: Symptomer ved influensa A(H1N1) hos mennesker ligner på symptomer som oppstår ved vanlig influensa - som feber, hoste, vond hals, kroppsverk, hodepine, frysninger og tretthet. En del av pasientene har rapportert diaré og oppkast. Sykdomstegnene starter gjerne brått, med feber og allmennsymptomer som første tegn. Fra Mexico meldes det om symptomer som likner alvorlig lungebetennelse. I likhet med sesonginfluensa kan influensa A(H1N1) forverre en underliggende kronisk sykdom. Hva gjør jeg hvis jeg blir syk? Svar: Ring fastlege eller legevakten. Reisende som blir syke etter hjemkomst, bør snarest ta kontakt med egen lege eller legevakt per telefon. Ikke møt opp på legekontoret/legevakten uten å ringe og avtale på forhånd. Når du ringer, opplyser du om hvor du har oppholdt deg under reisen og hvilke symptomer du har. Ha kontakt med færrest mulig andre mennesker inntil diagnosen eventuelt er avkreftet. Alle som får influensasymptomer uten å ha vært i utlandet eller som har vært i kontakt med syke med ny influensa A H1N1, bør få tatt virusprøver for å få en sikker diagnose. (Helsedirektoratet ) Lunner omsorgssenter KGH 5 Hvis du mistenker at du er smittet: Har du fått symptomer på influensa som feber, hoste, vond hals, hodepine, verk i kroppen og dårlig allmenntilstand? Ta kontakt med lege eller legevakt via telefon for å unngå å smitte andre. Begrens nærkontakt med andre mennesker til diagnosen eventuelt er avkreftet. Avhengig av symptomene dine vil legen vurdere om du skal behandles med Tamiflu. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet Lunner omsorgssenter KGH 6 72

73 Når skal man holde seg hjemme fra jobb? Ut fra råd vi har fått fra helsetilsynet skal man holde seg hjemme hvis man blir influensasyk Lunner omsorgssenter KGH 7 RISIKOGRUPPER: Per regnes følgende som risikogrupper: Personer som er 65 år eller eldre Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon Voksne og barn med nedsatt infeksjonsresistens Voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2) Voksne og barn med kronisk nyresvikt Beboere på alders- og sykehjem Gravide Personer med nedsatt mekanisk ventilasjonskapsitet pga ekstrem overvekt eller kronisk, alvorlig nevrologisk sykdom Lunner omsorgssenter KGH 8 73

74 SMITTE: Er influensa A(H1N1) smittsomt? Svar: Viruset er smittsomt, og smitter forholdsvis lett fra menneske til menneske. Den vanligste måten viruset smitter på, er at en syk person hoster og at små spyttpartikler som inneholder virus inhaleres av andre. Inngangsporten for viruset er gjennom slimhinnene i luftveiene. Smitten kan også spres ved at sekret som inneholder virus overføres via hender. Hvordan smitter influensa A(H1N1)? Influensa smitter ved kontakt mellom mennesker. Smitteoverføring skjer ved hosting, nysing og nær kontakt med syke mennesker. Influensaviruset finnes i luftveiene. Smittefaren er derfor størst dersom den syke hoster eller nyser rett på en annen person. Den syke kan også få viruset på hendene. Viruset kan så overføres fra hendene til gjenstander (dørhåndtak mv) der det kan leve et par timer. Andre kan få viruset på sine hender og føre det inn i nese eller munn. Sjansen for å bli smittet på denne måten er liten. Mer informasjon om dyresykdommen svineinfluensa finner du på Veterinærinstituttets nettsider Lunner omsorgssenter KGH 9 Forts. SMITTE: I hvor lang tid kan en smittet person smitte andre? Svar: Personer med influensa A(H1N1) anses som smittsomme så lenge de har influensasymptomer, og inntil 7 dager etter at sykdommen startet. Barn, og spesielt små barn, kan være smittsomme lenger. Kan jeg få influensa A(H1N1) av å spise eller tilberede svinekjøtt? Svar: Nei, influensa A(H1N1) smitter ikke via mat. Du kan ikke få influensa A(H1N1) ved å spise svinekjøtt. Hva gjør jeg dersom jeg har vært i kontakt med en person som har vært i utlandet de siste ukene? Svar: Dersom den du har vært i kontakt med ikke hadde influensasymptomer (særlig hoste), har du ikke vært utsatt for smitterisiko. Har du vært i nær kontakt med noen som har hatt symptomer på influensa, og lege eller sykehus mistanker at det dreier seg om influensa A(H1N1), kan det være aktuelt å få forebyggende medisiner. Kontakt da din fastlege eller legevakt. [Helsedirektoratet: ] Lunner omsorgssenter KGH 10 74

75 BESKYTTELSE OG HYGIENERÅD: Hvordan kan jeg beskytte meg og andre rundt meg mot sykdommen? Svar: Tiltak som kan hjelpe til med å hindre spredning av viruset er som ved vanlig influensasykdom: Vask hendene ofte med såpe og vann, spesielt hvis du hoster/nyser. Alkoholbaserte desinfeksjonsmidler er også effektive. Begrens nær kontakt med syke personer. Den som er syk må holde avstand til andre for å unngå smittespredning, og gjerne bruke munnbind når du må oppholde deg i nærheten av andre smittemottagelige personer. Dekk til nese og munn med et papirlommetørkle når du hoster eller nyser, og kast lommetørkleet rett etter bruk Lunner omsorgssenter KGH 11 Forts. BESKYTTELSE OG HYGIENRÅD: Los Når bør jeg bruke munnbind? Svar: Helsepersonell bruker munnbind når de er i kontakt med pasienter som kan ha influensa A(H1N1). Du kan bruke munnbind ved direkte kontakt med andre som er syke. Det er ikke nødvendig for friske mennesker å bruke munnbind i andre situasjoner, eksempelvis ved reise med offentlig kommunikasjonsmiddel eller ved tilfeldig kontakt med andre. [Helsedirektoratet: ] Lunner omsorgssenter KGH 12 75

76 Vaksine: Finnes det vaksine mot influensa A(H1N1)? Svar: En pandemivaksine er under produksjon og utprøving. Totalt har Norge bestilt 9,4 millioner doser pandemivaksine. Det betyr at alle nordmenn som ønsker det kan få inntil to doser av vaksinen. Når de første vaksinedosene er ferdig produsert i september, startes kliniske forsøk. De første resultatene fra disse vil foreligge i november, og godkjennelse av vaksinen ventes ferdig i månedsskiftet november/desember i år. Forsøkene må dokumentere at vaksinen for det første er effektiv, for det andre at den ikke har uønskede eller alvorlige bivirkninger. Vaksinen vil først bli testet ut på friske personer i aldersgruppen år. Norge vil ikke ta stilling til hvem som skal tilbys vaksinen før resultatet av utprøvingene er kjent. Vaksinen vil bli distribuert av Folkehelseinstituttet til landets kommuner og sykehus på samme måte som den årlige influensavaksinen til risikogrupper. Den vanlige vaksinen mot sesonginfluensa kommer som normalt i september/oktober. Pandemivaksinen er ingen erstatning for denne. Mange kan derfor bli anbefalt å få to typer influensavaksine denne høsten og vinteren. [Helsedirektoratet: ] Lunner omsorgssenter KGH 13 Behandling av syke: Hvilken behandling er tilgjengelig for influensa A(H1N1)? Svar: Medikamenter som virker mot vanlig sesonginfluensa kan også brukes mot influensa A(H1N1). Oseltamivir (Tamiflu ) og zanamivir (Relenza ) kan brukes både som behandling og som forebygging. De kan forkorte og lindre sykdomsbildet. Gitt etter sannsynlig smitte kan de hindre at smitten utvikler seg til sykdom. I løpet av høsten vil vi også få vaksine som kan forebygge sykdommen. [Helsedirektoratet: ] Lunner omsorgssenter KGH 14 76

77 Pleie av influensasyke: Folkehelseinstituttet gir oss råd om hvordan pleie av influensa syke kan skje best mulig for den syke og med minst mulig risiko for at andre blir smittet. Disse rådene kan også benyttes ved den nye influensa A(H1N1) - svineinfluensa. Hvordan skal man ta vare på den syke? Sørg for at den syke får hvile og nok drikke. Smerter og feber kan dempes med Paracetamol (I samråd med lege) Lunner omsorgssenter KGH 15 Forts Pleie av influensasyke Lege Når bør lege kontaktes? Fastlege eller legevakt kontaktes per telefon, om nødvendig på nytt, dersom nye personer blir syke og hvis tilstanden til de som er syke forverrer seg. Ring lege straks dersom den syke: har tungt for å puste eller har smerter i brystet har fiolett eller blålig farge på leppene har tegn på å være dehydrert, som tørrhet i munnen og særlig sparsom vannlating kaster opp og har problemer med å holde på drikke slik at det er fare for uttørring får anfall med kramper eller lignende ikke reagerer som normalt eller virker forvirret Lunner omsorgssenter KGH 16 77

78 Forts. Pleie av influensasyke : Hvordan redusere risikoen for smitte til andre pasienter? Begrens antall personer som har kontakt med den som er syk, begrens antall personale i pasientrommet/hjemmet til å utfører oppgavene med omsorg og pleie av den syke. Unngå besøk til den syke. Begrens hvilke rom den syke oppholder seg på, for eksempel eget soverom og eget bad hvis mulig. Hold døren til rommet lukket. God håndhygiene er viktig for alle som er i hjemmet på sykehjemmet. Vask hyppig hendene med såpe og vann eller desinfiser hendene med desinfeksjonssprit. Også den syke bør hjelpes til å ha god håndhygiene. Har man desinfeksjonssprit, kan denne stå lett tilgjengelig ved sengen. Den syke bør bruke papirlommetørklær ved hosting og nysing. Ha en plastpose ved sengen som den syke kan kaste brukte papirlommetørklær direkte i. Munnbind kan brukes av de som hjelper og har nær kontakt med den syke. Bruk engangs munnbind når du er nær (mindre enn en meter) den syke og ta det av og kast det direkte i søppelpose hver gang du går ut av rommet. Vask eller desinfiser hendene straks munnbindet er tatt av. Den syke kan bruke munnbind i situasjoner der flere kan komme i nær kontakt, for eksempel om man må oppholde seg med andre utenfor soverommet eller må ut av hjemmet mens man er syk. [Helsedirektoratet: ] Lunner omsorgssenter KGH 17 Rutine for rengjøring, tøyvask og avfall Kast brukte papirlommetørklær, munnbind og annet avfall som er brukt av eller hos den syke. Vask eller desinfiser hendene straks avfallet er kastet. Vask regelmessig nattbord og andre flater rundt den syke, samt badet som den syke bruker. Tekstiler brukt av den syke behøver ikke vaskes separat, men bør være nyvasket før de brukes av andre. Vask eller desinfiser hendene rett etter håndtering av brukte tekstiler. Kopper, glass og bestikk brukt av den syke behøver ikke vaskes separat, men bør ikke brukes av andre før det er vasket opp. [Helsedirektoratet: ] Lunner omsorgssenter KGH 18 78

79 Hvordan forholder vi oss til mulig pandemi på Los? En ting er sikkert: Ved utbrudd av pandemi, og om mange blir syke, er vi avhengig av at vi alle trår til og hjelper for å få gitt våre pasienter god pleie og omsorg mens det står på. SAMMEN ER VI STERKE! Lunner omsorgssenter KGH 19 Forts. Hvordan forholder vi oss til mulig pandemi på Los? Nok folk på jobb: Sende brev til våre vikarer, tidligere ansatte (pensjonister), deltidsansatte og venne- og pårørende - foreningen og be om mulig bistand i en krisesituasjon. I perioder ha søndagsbemanning? Dagsenteret bistå f eks under måltider og lignende. Sekretærene hjelpe til meg å ringe etter vikarer. Søppelhåndtering Isoleringsrutiner på sykehjem og i hjemmene (hjemmetjenesten). Utstyrslager for munnbind, smittefrakker m.m (vise til basale rutiner) Opplæring på hygieniske prinsipper til nye vikarer og pårørende Lunner omsorgssenter KGH 20 79

80 Forts. hvordan forholder vi oss til mulig pandemi på Los? Økt behov for intravenøs væsketilførsel! Opplæring/oppfrisking i å sette veneflon. Lager med iv utstyr samt væske. (også bestille for TT?) Kontinuerlig informasjon og opplysning om hvilke prosedyrer som finnes og hvor. Rutiner er til stor hjelp og gir trygghet i slike tider. Alle hender er viktige! Holde oss oppdatert: Mvh Ledergruppa på Los Lunner omsorgssenter KGH 21 80

81 8.16 Tilrettelagte tjenester Tjenesteleder: Navn: Ann H F Morstad Telefon (fast/mob.): Stedfortreder: Navn: Janne Linstad Telefon (ast/mob.): Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: Innleie av vikarer ut ifra vikarlister på enhetene. Redusere driften og oppgavene: - nødvendige helsetjenester blir gitt (medikamenter og sykepleiefaglige oppgaver) - nødvendig praktisk bistand (mat, personlighygiene) Opplærling og aktivisering blir ikke prioritert. Gjeldende turnuser kan bli endret, ferier/korte permisjoner inndratt. Alle innenfor TT vil bli omdisponert/flyttet til andre enheter ved behov. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Tjenesteleder er tilgjengelig på tlf og via internett og kan løse oppgaver hjemmefra. Janne Linstad overtar min funksjon og myndighet. Lønn som veltes fra Notus og over til Unique lønnsystem. Janne Linstad har fått opplæring og velter lønn hvis det skulle bli aktuelt. Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Mange av brukerne har somatiske tilleggsdiagnoser som kan føre til at de blir alvorlig syke. Hvis barn/unge i avlastning blir syke. Observasjon og tilsyn særlig med tanke på disse punktene: Pustevansker, uttørring, smerter, farge forandringer på lepper, feber, oppkast, kramper og forvirring. Kontakt lege. De sendes hjem. 81

82 Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Hvis halvparten av staben på en enhet blir syk vil dette bli kritisk med tanke på kjennskap til brukerne og deres behov. De friske på enheten må jobbe 100% stillinger og hvis behov medlever-turnus. Ledelsen jobber og andre i TT jobber på enhetene. Avlastning og dagtilbud stenger og personalet omdisponeres. 82

83 8.17 Familie og Oppvekst Tjenestested: Familie og oppvekst Tjenesteleder: Janicke Brechan Navn: Telefon (fast/mob.): / Stedfortreder: Anny Stølen Melaas Navn: Telefon (ast/mob.): / Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25 % sykefravær: Det er laget egne planer for den enkelte fagavdeling, med unntak av PPT som vil kunne legge oppgaver på vent uten at dette vil være kritisk for noen. PPT kan ta noen henvendelser for psykisk helse, hvis 100 % på psykisk helse Psykisk helse kan ta i mot telefoner for PPT, hvis 100 % fravær PPT Det må være minimum en barnevernfaglig ansvarlig for å ta akutte saker (se egen plan for prioriterte oppgaver) Helsestasjonen vil være i beredskap i forhold til overordnet pandemiarbeid (se egen plan for prioriterte oppgaver) Viktig at alle har godt oppdaterte kalendere eller avtalebøker for enkelt å kunne avlyse møter/samtaler m.m. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Stedfortreder har ansvar i først omgang Hvis stedfortreder blir syk, er det leder for PPT som er leder for avdelingen Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Se den enkeltes plan Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Hvis alle i barnevern eller psykisk helse blir syke Se de enkelte planene På barnevern må det innleies konsulent På kontor for psykisk helse må det foreligge en prioritert gruppe over brukere som har et særskilt behov for oppfølging 83

84 BARNEVERNTJENESTEN Fagleder: Navn: Kari Grina Telefon (fast/mob.): / Stedfortreder: Navn: Tonje Skogstad Telefon (ast/mob.): / / Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: En del oppfølging av tiltak og tverrfaglig samarbeid vil måtte utsettes. I enkelte tilfeller vil noen saker måtte settes på vent for akutt saker, d.v.s. at det kan bli noe arbeid etter brannslukkingsmetoden. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Blir fagleder syk, vil nestleder overta alle oppgaver knyttet til tjenesten. Blir fagleder og nestleder syke, vil saksbehandling gjennomføres økonomi og andre administrative oppgaver vil bli liggende til en av lederne er på plass. Vedtaksmyndigheten må eventuelt delegeres til tjenesteleder (dvs underskrift på vedtak etter Lov om barneverntjester). Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Smittefaren for saksbehandler. Barneverntjenesten kan ikke nekte å arbeide i en familie hvor pandemien er påvist med bakgrunn i Lov om barneverntjenester Gode rutiner i forhold til hygiene Munnbind Desinfeksjon til hender Hjemmebesøk bør utsettes der det er drøftet, f.eks. der det har kommet inn søknad til bv.tjenesten om hjelpetiltak Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Blir det mye sykefravær i barneverntjenesten vil dette ramme brukerne hardt. Dette i forhold til at tjenesten da ikke har mulighet til å gi rett hjelp til rett tid. Tjenesten vil også slite med å overholde lovpålagte frister Gode rutiner i forhold til hygiene Sette inn konsulenter Arbeide med det akutte 84

85 Helsestasjonen Tjenesteleder: Jannicke Brechan Fagleder / ledende helsesøster Navn: Anny Stølen Melaas Telefon (fast/mob.): / Stedfortreder: Helsesøster Navn: Kristin Næss Berge Telefon (fast/mob.): / Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: Prioritere de nyfødte og spedbarn opp til 6 mndr. Vurdere fra barn til barn om forsvarlighet av å hoppe over en konsultasjon. Prioritere elevsamtaler av psykososial akuttart. Legge enkelte oppgaver på vent uten at det går utover forsvarligheten. Vi må sørge for at det alltid er noen til stede for å besvare telefoner fra brukerne. i forhold til konsultasjonstimer / råd / veiledning og veiledning direkte rettet mot pandemien. Dette gjelder både Helsesøstrene vil være sentrale i det overordna pandemiarbeidet. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Stedfortreder vil være den som i første omgang trår til. Alle helsesøstrene har pr i dag så god oversikt at de i en gitt situasjon vil kunne ivareta driften av helsestasjonen en periode. Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: - at de ikke holder de syke barna hjemme lenge nok fra barnehage og skole Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: - Vi er vant til å drifte tjenesten med en lav bemanning i perioder og vil kunne takle at 25% er syke over kortere tid jfr. overnevnte plan - informasjon om å være hjemme ved feber over 38 grader og i 7 dager. Dette iht statlige retningslinjer 85

86 Psykisk Helse Tjenesteleder: Marthe Marie Ohren Navn: Telefon (fast/mob.): ( Privat ) Stedfortreder: Bente Stokke Navn: Telefon (ast/mob.): (privat: ) Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: - 25% sykefravær innebærer at en person i 100% stilling er borte. - lederen tar ansvar for å gi brukerne beskjed om situasjonen og avklarer hvem som får ny avtale når arbeidstakeren er tilbake i jobb og hvem som trenger oppfølging før dette. - lederen tar stilling til den aktuelle kapasiteten ved kontoret. - lederen setter opp en oversikt over de avtalene som må gjennomføres ukentlig. - lederen må avklare hvorvidt det er gjennomførbart å drifte dagsenteret i perioden med sykefravær. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: - ansvaret for driften av kontoret vil deligeres etter en prioritert liste - det økonomiske ansvaret for kontoret vil ligge hos tjenestelederen for FO Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: - enkelte brukere vil mestre en fysisk sykdomssituasjon dårlig, hygienisk og mentalt. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: - kapasiteten til kontoret reduseres og nye henvendelser vil kunne bli vanskelige å imøtekomme. - økonomi - kontoret har flere nyansatte som ikke vil kunne påta seg ansvaret for driften av kontoret, før nærmere nyåret. - sørge for tilgjengelig desinfeksjonsmiddel til hender, både ved dagsenteret, kontoret og i bilene til bruk ved hjemmebesøk. - Gi hyppig og tilstrekkelig informasjon om situasjonen og hygiene ved dagsenteret. - Hyppige avtaler med de brukerne som mestrer situasjonen dårlig. - sette opp en prioritert liste over de brukerne som vil få oppfølging i den kritiske perioden. - Økonomi; tjenesteleder i FO - Gi de nyansatte opplæring av driften, på et tidlig tidspunkt. 86

87 8.18 Flyktningtjenesten Tjenestested: Flyktningtjenesten Tjenesteleder: Navn: Ingvill W. Alisøy-Gjerløw Telefon (fast/mob.): (jobb)/ (hjemme)/ Stedfortreder: Navn: Ingrid Birkeli Telefon (fast/mob.): (jobb)/ (hjemme)/ Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25 % sykefravær: - Prioritere henvendelser og saker som haster. Andre må vente, eller de må gjøre det selv. - I enda større grad be flyktningene selv ta ansvar, og løse problemene på egen hånd. - De som er på jobb må ta over ansvaret for oppfølgingen av flyktningene til den/de som er syk. Flyktningene vil bli fordelt på de gjenværende. - Fremmøtelister og utbetaling av introduksjonsstønad vil være prioriterte oppgaver. - Utsette planlagt bosettinger av flyktninger, dersom det ikke er kapasitet til å ta de i mot. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: - Utbetaling av introduksjonsstønad: Malin Ninasdatter Mjelva har ansvaret for dette. - Betaling av regninger: Nawzad Ismaeel får ansvaret - Nawzad Ismaeel får ansvaret for å ta beslutninger, som ikke kan utsettes til ledelsen er tilbake. Beslutningene bør tas i samråd med de øvrige ansatte. I saker som er viktige og vanskelige, bør beslutningen tas i samråd med kommunalsjef Frode Holst eller andre i toppledelsen. Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Fremmøtelister, oppfølging. Hindre at flere blir syke Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Utbetaling av introduksjonsstønad Planlagte bosettinger av nye flyktninger Ha kontakt med brukeren (-e) kun via telefon, e- post og brev. Unngå å handhilse eller å gi klem. Ha antibac på kontoret, og ved møter skal alle bruke det før møtet starter. I verste fall kalle inn Berit Berg Larsen som er i fødselspermisjon, for å kjøre selve utbet. Kan i samråd med mottaket utsette bosettingen 1-2 uker 87

88 8.19 Teknisk Drift Tjenesteleder: Navn: Ingvald Struksnes Telefon (fast/mob.): / Stedfortreder: Navn: Atle Hermansen Telefon (ast/mob.): / Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: Med 25 % sykefravær vil driften kunne fortsette uten kritiske konsekvenser. Ved lang tids fravære kan en vurdere å leie inn private firma. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Ved tjenesteleders fravær delegeres tjenesteleders ansvar og myndighet til oppsynsmennene (Per Høiby og Bengt Bragerhaug) innen hver sine arbeidsområder. Atle Hermansen overtar lederrollen mot kommunen og publikum. Dette er nedfelt i tjenestestedets HMS-system. Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Ikke aktuell problemstilling. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Mest kritisk er å opprettholde forskriftsmessig drift og kontroll av vannverk og avløpsanlegg/renseanlegg. De mest nødvendige funksjonene kan ivaretas med sterkt redusert bemanning. En del kan evt erstattes med innleie av private firma (om mulig). 88

89 8.20 Bygg og Eiendom Tjenestested: Bygg og eiendom Tjenesteleder: Navn: Guri Kjærem Telefon (fast/mob.): / Stedfortreder: Navn: Hilde Ekeren Telefon (ast/mob.): / Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: Vikarer tas inn om mulig Omdisponere personell til områder av høyere prioritet, se vedlagt prioriteringsliste. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Pr i dag vil mye kunne styres hjemmefra m/mobiltelefon og PC, dette forutsetter at sykdomsforløp er som beskrevet i media mildere enn sesonginfluensa Minst 5 pers i tjenesten er i stand til å styre renhold. Vaktmestre er godt sammensveiset og samsnakket Vikarnøkler er tilgjengelig for i alt 9 pers og kan lett anvises over telefon. Tjenestesteder har nøkler (systemnøkler) Det vil bli forsøkt supplert med dobbelt vikarsett i de kommende ukene Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Ved stort fravær hos brukere, slik at lokaler blir stående ubrukt vil tjenesten ikke være sårbar i samme grad Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Nedskjæring på renhold kan øke smittefaren. Tekniske anlegg kan stoppe og igangsetting kan ta tid. dårligere inneklima Søppelkasser/dunker kan forbli utømt Prioritert liste satt opp, se vedlegg 89

90 Pandemiplan Bygg og eiendoms gjennomgang i forhold til svineinfluensa. Ved stort fravær blant ansatte: Renholdstjenesten reduseres til kun å omfatte daglig renhold. Vaktmestertjenesten reduseres til tilsyn og ettersyn av tekniske anlegg (f.eks plenklipping prioriteres ikke) Inntak av vikarer Omdisponering av personell Prioritetsliste er satt opp Fravær hos ledelse i avdelingen Leder og Driftsledere står for daglig drift, ved fravær vil vaktmestere samordne seg og ambulerende renholdere (3 stk) vil kunne drifte renhold Alvorlige konsekvenser: Reduksjon av renhold fører ikke til tap av liv. Reduksjon av drift i bygg og av eiendom en periode fører ikke til tap av liv. Ved konsekvenser som medfører stor forringelse av inneklima slik at det kan medføre helsefare, må rom/bygg stenges. (kommunelege vil bli kontaktet før slik situasjon oppstår) Aktivitet: Alle ansatte har nok kompetanse på alle områder innen sitt fagfelt og vil dermed kunne omdisponeres. Ikke alle renholdere er mobile (har førerkort og/eller bil) kan måtte påregnes kostnader til transport. Tre nye vikarer har fått opplæring Eksterne leverandører: Vi har rammeavtale på renholdsrekvisita mv med Maskegruppen, og med hånddesinfeksjon i rammeavtale hos Mediq Norge. Det er sendt forespørsel til Gran kommune v/valseth som håndterer disse rammeavtalene om hvordan leverandørene vil håndtere leveransen under en pandemi (svar ikke mottatt) Vi har økt lagret/bestilt opp ekstra av hånddesinfeksjon og dispensere til dette, samt at andre varer har fått noe økt lagervolum Informasjon Ansatte får skriftlig repetisjon av god håndhygiene Ansatte blir informert om prioritetslisten Ansatte blir informert om mulig inndragning av permisjoner og ferie Ansatte blir informert om at omdisponering av personell kan forekomme Renholdere får beskjed om å øke fokuset på håndtak, kraner og gelendre 90

91 Prioriteringsliste ved mangel på personell: Renhold: I denne perioden prioriteres ikke Periodiske oppgaver og Vedlikeholdsoppgaver Vaktmestere I denne perioden prioriterers ikke estetiske oppgaver (eksempelvis plenklipping, skru opp hyller el.l), kun driftsoppgaver (anlegg som må virke for at bygg skal fungere > ventilasjon, varmt vann etc) Prioritering av bygg/rom: Legesenteret LOS Helsestasjon Barnehager Skoler > hygienerom Øvrige lokaler > hygienerom Skoler > fellesarealer Skoler > øvrig rom Øvrige lokaler > fellesarealer Øvrige lokaler >øvrige rom 91

92 8.21 Arealforvaltning Tjenestested: Arealforvaltning Tjenesteleder: Navn: Gunn Elin Rudi Telefon (fast/mob.): / (priv.mob) Stedfortreder: Navn: Kari-Anne Steffensen Gorset Telefon (fast/mob.): / (priv.mob) Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: Dette håndteres på lik linje som ferieavvikling, dvs at oppgaver og henvendelser løses av de som til enhver tid er på jobb. Oppgaver som haster løses, øvrige saker utsettes. Beskjed til brukerne om at saker trenger lengre behandlingstid sendes gjennom foreløpig svar hvor dette settes i årsakssammenheng med økt sykefravær. Tre personer skal jobbe med ferdigattester og midlertidige brukstillatelser: Anne E. Låveg, Trine Myrmo og Marit Øversveen. Tre personer jobber med meldingssaker og enkle tiltak: Anne E. Låveg, Trine Myrmo og Gunn Elin Rudi Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Enheten har ikke egen stedfortreder til vanlig. Når tjenesteleder har fravær ved sykdom og ferieavvikling er det tjenesteleders leder, dvs rådmannen, som for eksempel signerer vedtak. I en pandemi-situasjon vil følgende være leder: 1. Gunn Elin Rudi 2. Kari-Anne Steffensen Gorset 3. Thor-Einar Olsen Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Sykdom hos våre brukere kan bety at vi får færre henvendelser. Det kan også bety at etterspurt informasjon fra vår side ikke sendes inn innenfor den frist vi har satt. Kommunen utviser fleksibilitet slik at frister for innsending av etterspurt informasjon og pålegg kan utvides. Dette kan også medføre at gitt pålegg fra kommunen i forbindelse med ulovlig arbeid ikke kan etterkommes innen gitte frister. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Det mest kritiske området er at det utføres ulovlig byggearbeid som er fare for liv, helse eller miljø eller akutte forurensnings-situasjon som vi på grunn av bemanning ikke har fagfolk på jobb som kan gå inn i. Det gjøres tilgjengelig en mal for bruk ved stans av ulovlig arbeid og en mal ved bruk i forurensingssituasjoner. Malene kan benyttes av alle tjenestedets ansatte. 92

93 9 Vedlegg 9.1 Oversikt over prioriterte grupper for vaksine OVERSIKT OVER PRIORITERTE GRUPPER FOR VAKSINE PRIORITERTEGRUPPER KONTAKTPERSON MOBIL/EPOST/ TELEFON ANSLÅTT ANTALL 1. Direkte kontakt med smittede Legevakt Jon Arne Ødegaard / personer Legekontorer Jon Arne Ødegaard / personer Helsestasjon Anny Melaas / personer Pleietjenesten Tone Reidem / Personer med økt risiko: Beboere i sykehjem Rønnaug E. Braastad Beboere i omsorgsbolig Ann Fagerlie Morstad Voksn/barn med hjert/lunge/kronisk sykdom Fast legene Personer med diabetes,nyresykdom, rehumatisme Fast legene

94 PRIORITERTEGRUPPER Personer over 65 år Fast legene KONTAKTPERSON MOBIL/EPOST/ TELEFON ANSLÅTT ANTALL 3. Barn i alderen 6-24 mnd Anny Melaas 4. Gravide Anny Melaas 5. Personer i sammfunnskritisk funksjoner: Politisk ledere Anders Larmerud / Administrativ Tore M. Andresen / Nøkkelpersonnel for øvrig: Helseledelse Janicke Brechan Strømforsyning Vannverk/Avløp Ingvald Struksnes Per Høiby Renovasjon Ingvald Struksnes Tele/IT Solveig Evenstad Polit Harald Leifsen Brann/redning Ingvald Struksnes Sivilforsvaret Endre Anders Howden

95 PRIORITERTEGRUPPER KONTAKTPERSON MOBIL/EPOST/ TELEFON ANSLÅTT ANTALL Frivillig hjelporganisasjon 6. Annet helse-og omsorgspersonell m/pas.kontakt Øvrige helsepersonell Pleietjenesten 7. Frivillige pleiere m/pasientkontakt 8. Barn og personale i barnehage 9. Barn og personale i grunnskolen + SFO 10. Sjåfører/kollektiv transport 11. Servicenæring med stor publikumskontakt 12. Befolkningen for øvrig. 95

96 9.2 Lover og forskrifter Lov av 3. mai 2002 nr. 13 om utenrikstjenesten Lov av 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. Lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell Lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjeneste Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd Forskrift av 27. juni 2002 nr. 897 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege og i private medisinske laboratorier og røntgeninstitutt Forskrift av 18. april 1997 nr. 330 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr Lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer Forskrift av 20. juni 2003 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer Forskrift av 17. juni 2005 nr. 610 om smittevern i helsetjenesten Forskrift av 1. januar nr om allmennfarlige smittsomme sykdommer Forskrift av 21 desember 2007 nr om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse Lov av 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler mv. Forskrift av 22. desember 1999 nr om legemidler Forskrift av 21. desember 1993 nr om grossistvirksomhet med legemidler Lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. Lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten Lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene Lov av 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret

97 9.3 Ordliste adamantaner - en gruppe antivirale legemidler, der legemiddelsubstansene rimantadin og amantadin inngår adjuvans - tilsettingsstoff i vaksine for å gjøre vaksinen mer effektiv aerosol en sky av små væskepartikler som holder seg svevende i luften angrepsrate - andelen av befolkningen som blir syke av sykdommen. Synonymer er klinisk angrepsrate, kumulativ insidens og insidensandel. Man kan også snakke om en angrepsrate av infeksjon, med eller uten sykdom. Dette er da andelen av befolkningen som blir smittet uavhengig om de blir syke eller ei. antigen - biologisk materiale som reagerer med immunapparatet antiviralia - medikamenter mot virus bakterielle sekundærinfeksjoner - ettersykdommer som skyldes bakterier dødelighet - andelen av de syke som dør av sykdommen elektive operasjoner - planlagte operasjoner (som kan utsettes) H5N1-virus - fugleinfluensavirus som har gitt sykdomstilfeller hos mennesker i Sørøst-Asia interpandemisk fase / interpandemisk periode - tiden mellom to pandemier klustre/klynger - flere sykdomstilfeller som henger sammen i tid og rom kontraindikasjon - årsak til å ikke å kunne utføre en medisinsk behandling, ofte brukt om legemidler letalitet - dødeligheten, andelen av de syke som dør av sykdommen. På engelsk benyttes case fatality rate. nevraminidasehemmerne - en gruppe legemidler mot influensavirus OIE - FNs dyrehelseorganisasjon oseltamivir - det aktive stoffet i Tamiflu pneumoni lungebetennelse prevalens - andelen av befolkningen som er syke på et gitt tidspunkt profylakse - forebygging psykososial omsorg - omsorg som ivaretar psykologiske og sosiale behov reassortering - utveksling av genetisk materiale mellom ulike virus subtyper - undergruppering av mikroorganismer sykdomsinsidens - et mål for hyppighet av sykdom SYSVAK - datasystem for registrering av vaksinasjoner Tamiflu - legemiddel mot influensa 97