PANDEMIPLAN FOR LUNNER KOMMUNE

Transkript

1 Lunner kommune PANDEMIPLAN FOR LUNNER KOMMUNE Vedtatt av rådmannen

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning faglig bakgrunn Om influensaviruset Pandemi Pandemifaser Pandemiscenarier Middelsscenariet Dødelighet Forebygging og behandling Statlige føringer Legemiddel- og utstyrsberedskap Aktører, roller og ansvar Aktører innenfor helse- og omsorgssektoren Prioriteringer ved bruk av antivirale midler og vaksiner Nytte-/kostnadsrelasjonen Antivirale midler bruk, behandlingsstrategier og prioriteringer Strategi: Primærprofylaktisk bruk Strategi: Behandling av sykdom Strategi: Sekundærprofylaktisk bruk Samlet oversikt over prioriterte grupper for antivirale midler Vaksine strategier og prioriteringer Elektronisk vaksinasjonsregister - SYSVAK Beskyttelse av smitteeksponert helsepersonell Kommunens pandemiplan Lovgrunnlag Ansvar, rapporteringslinjer og mekanisme for forankring i kommunens ansvarlige ledelse Organisering Informasjons- og kommunikasjonstiltak Samfunnsmessige behov Samarbeid med sykehuset Interkommunalt samarbeid Bemanningsplaner Tiltak ved pandemi Tiltak Melding og varslingsplikt Mottak, diagnostisering, behandling Allmennlegetjenesten Legevakt Utvidet sykehjemskapasitet Tildelingskontoret Forebygging, lagring av legemidler og vaksine Vaksine og vaksinasjon Medikamentell forbygging og behandling Hygienetiltak De enkelte tjenesteområder Tildelingskontoret Fellestjenesten Skatteoppkreveren Lunner barneskole

4 8.5 Grua skole Harestua skole Lunner ungdomsskole Eventyrskogen barnehage Gamleskolen barnehage Harestua barnehage Malmgruben barnehage Roa barnehage Kalvsjø barnehage Voksenopplæringen Lunner omsorgssenter Tilrettelagte tjenester Familie og Oppvekst Flyktningtjenesten Teknisk Drift Bygg og Eiendom Arealforvaltning Vedlegg Oversikt over prioriterte grupper for vaksine Lover og forskrifter Ordliste

5 Forord Denne planen er bygd opp i 3 deler pluss vedlegg. Den første delen, del I, inneholder faglig informasjon og statlige føringer. Kommunens egen plan foreligger i del II. Vi har valgt å lage en del III som inneholder de enkelte tjenesteområdenes krise- og bemanningsplaner. Del I er gjort såpass omfattende fordi forholdene som er omtalt der er nødvendig bakgrunnsinformasjon for de tiltak og prioriteringer som er omtalt i den kommunale planen. 5

6 DEL I 1 Innledning faglig bakgrunn 1.1 Om influensaviruset. En pandemi betyr en verdensomspennende epidemi med en smittsom sykdom. Verden vil stå overfor utbrudd av en pandemi med influensa, men man vet ikke når den kommer og man kjenner ikke alvorlighetsgraden av sykdommen, verken for den enkelte eller for samfunnet. Influensa er en sykdom forårsaket av influensavirus. Det er 2 hovedvarianter av viruset som har betydning for mennesker, A og B. A gir de alvorligste sykdomsbildene og i den videre sammenhengen i planen snakker vi om A-influensa. En tredje variant, C, er uten betydning for epidemier og pandemier. Symptomene ved influensa er plutselig høy feber, frysninger, hodepine, muskelsmerter og etter hvert økende luftveissymptomer med hoste. Det er risiko for komplikasjoner som lungebetennelse og bakterieinfeksjoner i de øvre luftveiene. Disse og hjertesvikt opptrer hyppigere hos personer over 65 år og hos personer med kronisk hjerte- og lungesykdom og diabetes. I de gruppene er det en viss dødelighet. Ukomplisert influensa varer 7 10 dager. Influensaviruset klassifiseres etter to molekyler i overflatestrukturen, H for hemaglutinin og N for nevraminidase. Ulike varianter av hver av disse er utstyrt med numre og det kan forekomme forskjellige kombinasjoner av disse. Innenfor hver av dem er det dessuten ulike genvarianter. Influensaviruset er et ustabilt virus i stadig endring. Når endringene skjer innefor tidligere kjente H og N kombinasjoner, fremkaller de større eller mindre lokale epidemier, sesonginfluensaer, som nesten alltid kommer i vinterhalvåret. Ved sesonginfluensa er ikke viruset endret mer enn at en større eller mindre del av befolkningen har vært smittet tidligere med et virus som ligner og dermed ervervet varierende grad av immunitet. 1.2 Pandemi. Med flere års mellomrom oppstår imidlertid helt nye H og N varianter/kombinasjoner. De er ukjente for kroppen og ingen mennesker har opparbeidet immunitet. Da oppstår en influensapandemi. De kommer vanligvis med års mellomrom og man kjenner til 18 pandemier siden 1500-tallet. Den alvorligste var Spanskesyken Den krevde minst 40 millioner menneskeliv, men ved alle influensaepidemier, også sesonginfluensa, er det en overdødelighet. Ved en middels kraftig sesonginfluensa regner man med en overdødelighet i Norge på inntil 1000 personer. Ved de to andre pandemiene i forrige århundre, Asiasyken i 1957 og Honkong-influensaen i er dødstallen oppgitt til hhv (0,59 pr innbyggere eller 1-2 av de som ble syke) og (0,74 pr 1000 innbyggere eller 2-3 av de som ble syke) 6

7 Det er to sterke indikasjoner på at en pandemi er nær forestående. I historisk sammenheng har det sjelden gått så lang tid mellom to pandemier som det er fra den siste, Hongkong-syken, og frem til i dag. Dessuten har fugleinfluensaviruset, H5N1, vist egenskaper som innebærer et potensiale for sykdom hos mennesker. Til nå har det blant de 3 verifisert syke så å si kun dreid seg om smitte fra fugl til menneske, men man har sett enkltforekomster av smitte mellom mennesker. Det kan likevel hende at en pandemi oppstår med et annet virus enn H5N1. En pandemi blir ikke bare en utfordring for de som blir syke og for helsetjenesten, men hele samfunnet rammes og viktige samfunnssektorer kan få betydelige driftsproblemer. Det er derfor viktig med en plan som kan bidra til at samfunnet er best mulig forberedt på det som vil komme 1.3 Pandemifaser. Verdens helseorganisasjon (WHO) har inndelt influensapandemiene i 6 faser: Fase 1 ingen nye virus. Overordnet mål: Styrke pandemiberedskapen globalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Fase 2 nytt virus hos dyr. Overordnet mål: Minimere risikoen for smitte til mennesker og sikre rask og koordinert informasjon hvis det skulle skje. Fase 3 smitte til mennesker. Overordnet mål: Sikre rask karakterisering av nytt virus og tidlig oppdaging, rapportering og respons på nye tilfeller. Fase 4 begrenset smitte mellom mennesker. Overordnet mål: Begrense utbredelse til nytt virus eller forsinke spredning for å vinne tid til forberedelse, inkl. vaksineutvikling Fase 5 økende, men ikke svært smittsomt. Overordnet mål: Maksimere tiltak for å begrense eller forsinke spredning for om mulig hindre pandemi Fase 6 pandemi. Overordnet mål: Minimere innvirkningen av pandemien. 1.4 Pandemiscenarier. Ingen vet i dag når en pandemi kommer, med hvilken virustype og med hvilken alvorlighetsgrad. Mens dødeligheten av fugleinfluensaviruset hos mennesker til nå ligger på over 50% blant de som er blitt syke. Siste oppdaterte rapport fra WHO ( ) viser 404 registrerte tilfeller blant mennesker, av de er 254 døde. Man regner med at de mutasjoner viruset må gjennomgå før det kan gi en pandemi, vil medføre en betydelig svekkelse av alvorlighetsgraden og dermed av dødeligheten. 7

8 Den nasjonale pandemiplanen har beregnet 3 mulige scenarier, basert på oppsummering i en rapport fra den britiske vitenskapelige pandemikomiteen, men understreker at det knytter seg usikkerhet til dem. Den beskriver utførlig det de kaller Middelsscenariet Middelsscenariet. Modellen er basert på modellen i den britiske pandemiplanen, med en rask stigning og en topp i uke 6-7. Formen på kurven er lik for alle variablene som måles. 70 % av tilfellene opptrer i løpet av 8 uker og 99 % i løpet av 15 uker. I toppuken vil 22 % av tilfellene opptre. 50 % av befolkningen blir smittet 50 % av de smittede blir syke (altså 25 % av befolkningen blir syk) Sykdomsvarighet 10 dager. Inkubasjonstid en til fire dager, mest sannsynlig to eller tre dager. Smittsom periode fire til fem dager (lenger for barn og immunsvekkede pasienter) Dødelighet. Det er ikke mulig å anslå hvilken dødelighet som vil være mest sannsynlig ut i fra det vi vet i dag. Historiske data har vist at en pandemi kan medføre en dødelighet fra 0,1 % (asiasyken) til 1,1 % (spanskesyken). Det er ingen direkte sammenheng mellom angrepsrate og dødelighet. Spanskesyken skilte seg ut i ekstrem grad ved høy angrepsrate og høy dødelighet, mens asiasyken var svært smittsom og hadde høy angrepsrate, men lav dødelighet. En dødelighet på 0,1-1,1 % av de syke, kan ved middelscenariet medføre dødsfall. De ulike scenariene er fremstilt grafisk i 2 figurer, en for antall nye syke i løpet av første pandemibølge og en for antall pedrsoner som er syke til enhver tid i samme periode. 8

9 Omfattende Middels Liten Antall nye syke Uke Figur 1. Antall nye syke personer (insidens) i Norge i løpet av en pandemi, fordelt på 15 ukers varighet, ved tre ulike angrepsrater (15, 25 og 50 %) Omfattende Middels Liten Antall nye syke Uke Figur 2. Andel av befolkningen som til enhver tid vil være syke (prevalens) i Norge i løpet av en pandemi, fordelt på 15 ukers varighet, ved tre ulike angrepsrater (15, 25 og 50 %) og en gjennomsnittlig sykdomsvarighet på 10 dager. Estimatene og kurvene beskriver kun antatt første pandemibølge. Fra Spanskesyken har man erfaring for at pandemien utviklet seg i flere bølger. Beregninger knyttet til flere bølger er ikke foretatt fordi usikkerheten om eventuelt når og hvordan de utvikler seg er for stor. 9

10 1.5 Forebygging og behandling. Vaksine. Vaksinasjon er det mest effektive forebyggende tiltaket. Pga. virusets stadige endringer produseres ny vaksine for hvert år. Ved en pandemi står man overfor et helt nytt virus. Vaksineproduksjonen kan ikke startes før man har identifisert virusegenskapene, og med dagens teknologi vil det gå ca 6 måneder fra da av til man har produsert en effektiv vaksine for markedet. Det betyr at man ikke kan regne med tilgjengelig vaksine ved begynnelsen av en pandemi og at det vil være en knapphetsressurs i starten etter at man har produsert de første dosene. Man kan heller ikke si noe sikkert om vaksinens effektivitet før den har vært i bruk. Man er nå kommet langt internasjonalt med utvikling av såkalt prepandemivaksine som skal ha effekt overfor ventete virusstammer. De baserer seg på kjente virusstammer fra den nåværende fugleinfluensaen, samt enkelte andre, men ingen vet sikkeert om den vil treffe det viruset som gir pandemien og om den dermed vil kunne ha ønsket virkning. Medikamenter. Det finnes to legemidler (antiviralia) som virker forebyggende mot influensa. Det er oseltamivir (Tamiflu) og Rimantadin eller amantadin. Isolasjon og hygienetiltak. Isolasjon og hygienetiltak vil ikke gi noen varig beskyttelse mot det aktuelle viruset, men vil kunne forsinke smittespredningen i befolkningen og dermed redusere de samfunnsmessige konsekvensene. Behandling. Et av de nevnte forbyggende medikamentene, Tamiflu, har til nå vist effekt ved behandling av influensa, i varierende grad. Behandlingen må starte tidlig i sykdomsforløpet. Resistens er observert. Bakteriekomplikasjonene, som i stor grad følger ut i forløpet av en influensa, behandles med antibakterielle midler. Dessuten kan ulike medikamentelle og tekniske behandlingsprosedyrer bli aktuelle ved ulike alvorlighetsgrader og komplikasjoner, mange av dem vil kreve innleggelse i sykehus. 2 Statlige føringer 2.1 Legemiddel- og utstyrsberedskap. Staten har gjennom avtaler med vaksineprodusenter sikret at Norge er blant de land som får levert vaksine i første fase når vaksine foreligger, men man må regne med at leveransen til å begynne med ikke blir tilstrekkelig til hele befolkningen og at bruken dermed må prioriteres. I tillegg har Staten bygd opp et lager av antivirale midler som er tilstrekkelig til forebygging og behandling av prioriterte grupper. Behovet for andre legemidler vil øke, spesielt antibakterielle midler til behandling av sekundærinfeksjoner, men det er foreløpig ikke signaler om oppbygging av spesielle beredskapslagre for slike medikamenter. 10

11 Man er klar over at det vil være vesentlig behov for ulikt utstyr, både for behandling og åndedrettsvern, men foreløpig gir ikke den nasjonale planen signal om at det er bygd opp beredskapslagre for slikt utstyr. 2.2 Aktører, roller og ansvar. Beredskapsarbeidet og pandemiberedskapen - hviler på følgende grunnleggende prinsipper: - ansvarsprinsippet: den etaten som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser - nærhetsprinsippet: en krise skal håndteres på lavest mulige operative nivå - likhetsprinsippet: kriseorganisasjonen bør være mest lik den organisasjonen man opererer med til daglig Aktører innenfor helse- og omsorgssektoren Følgende aktører har ansvar eller oppgaver knyttet til planlegging eller tiltak i forbindelse med pandemi: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) HODs nasjonale rådgivende komite for beredskap mot pandemisk influensa (Pandemikomiteen (PK)) Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) Statens helsetilsyn (Htil) og Helsetilsynet i fylket (faglig underlagt Statens helsetilsyn) Statens legemiddelverk (SLV) Mattilsynet Fylkesmannen (FM) Regionale helseforetak (RHF) Helseforetak (HF) Kommunen (Komm) 2.3 Prioriteringer ved bruk av antivirale midler og vaksiner. Ved fordeling av eventuelle knapphetsgoder som antivirale midler og vaksine, må følgende prioriteringskriterier legges til grunn: Tilstandens alvorlighet for enkeltindividet på gruppenivå for samfunnet som helhet Forventet nytte av tiltaket 11

12 for enkeltindividet på gruppenivå for samfunnet som helhet Nytte-/kostnadsrelasjonen basert på nytte-/kostnadsvurderinger på individ- og gruppenivå basert på kostnader for samfunnet som helhet Alvorlighet må veies opp mot forventet nytte. Det ene kriteriet har ikke forrang foran det annet. Praktiske hensyn innvirker på prioriteringen. Det betyr blant annet at De som skal hjelpe, prioriteres foran dem som skal hjelpes Personer i nøkkelposisjoner mht. håndteringen av den aktuelle situasjonen, prioriteres foran andre i samme personellkategori Nytte-/kostnadsrelasjonen Antivirale midler kan gis både profylaktisk og terapeutisk. Dersom man benytter antivirale midler profylaktisk, vil det bli et visst forbruk i grupper der mange individer egentlig ikke trenger det. Derfor bør antivirale midler bare brukes profylaktisk ved særlig høy smitterisiko (primærprofylakse), eventuelt etter smitteeksponering (sekundærprofylakse), dersom konsekvensene av smitte er alvorlige for individet eller samfunnet. Massevaksinering er billig og det er vanligvis relativt få komplikasjoner ved bruk av vaksine.. Den gir også flokkbeskyttelse, dvs. uvaksinerte vil være bedre beskyttet fordi smitten brer seg langsommere. 3 Antivirale midler bruk, behandlingsstrategier og prioriteringer 3.1 Strategi: Primærprofylaktisk bruk Primærprofylakse (preeksposisjonell profylakse) er bruk av et legemiddel før smitte har skjedd for å unngå at man blir syk ved senere eksponering for smittestoff. Mål Holde folk friske, slik at funksjonene de har i samfunnet opprettholdes. Målgrupper -Personell i helsetjenesten som utsettes for kontinuerlig eller gjentatt eksponering for smitte fordi de har direkte kontakt med influensasyke pasienter under pandemien. -Nøkkelpersonell i samfunnskritiske posisjoner. Dette kan være -Nøkkelpersonell i ledelse nasjonalt, regionalt og lokalt, inklusive i media. 12

13 -Nøkkelpersonell i strømforsyning, vannforsyning, renovasjon, offentlig transport, postog telekommunikasjon, personell i brann- og redningstjeneste, apotek, politi, tolletat, personer som arbeider med mattrygghet og kontrollører ved innreise fra pandemiland. -Nøkkelpersonell innen sikkerhet i industrien, inklusiv offshorevirksomhet. -Nøkkelpersonell i Forsvaret, Sivilforsvaret, Utenrikstjenesten og aktuelle hjelpeorganisasjoner. Regime. -Igangsettes før eksponering og fortsetter i hele eksponeringsperioden. Merknad: Profylakse avsluttes 14 dager etter fullført vaksinasjon. Målgruppene, og prioritering mellom dem, kan endres etter vurdering av pandemiens egenskaper. Det vil bli foretatt en nærmere definisjon av hvem som skal defineres som nøkkelpersonell innenfor de ulike gruppene nevnt over. 3.2 Strategi: Behandling av sykdom Mål Hindre komplikasjoner/sykelighet og død. Redusere smittsomhet hos syke, og derved begrense pandemiens spredning og omfang. Målgrupper Alle med begynnende sannsynlig influensa. Behandling påbegynnes snarest. Behandlingsstart mer enn 48 timer etter symptomdebut antas å ha svært liten effekt. Dersom det oppstår knapphet på antiviralia vil personer med særlig risiko for alvorlig utfall ved influensa prioriteres. Ved vanlig sesonginfluensa er dette følgende grupper: Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt de som har nedsatt lungekapasitet Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt de med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon Voksne og barn med sykdommer som gir nedsatt infeksjonsforsvar, inkl. gravide og personer med diabetes mellitus type I og II Personer som er 65 år eller eldre I en konkret pandemisituasjon vil sykdommens egenskaper kunne medføre at prioriteringene endres. 13

14 3.3 Strategi: Sekundærprofylaktisk bruk Sekundærprofylakse (posteksposisjonell profylakse) er bruk av et legemiddel som reduserer risikoen for å utvikle sykdom etter eksponering for et smittestoff. Legemiddelet må tas før symptomer på sykdom opptrer. Mål: Forsinke smittespredningen i startfasen av en pandemi. Målgrupper: Personer som har hatt, eller vil ha tett kontakt med en influensasyk i en periode hvor de er smittsomme. Dette gjelder i første rekke husstandsmedlemmer og andre nære kontakter (ringbehandling). Regime Igangsettes straks, antatt varighet: 10 dager Merknad: Ringbehandling av nærkontakter til syke er et tiltak som kan forsinke smittespredningen i et geografisk område i tidlig fase av pandemisk utbrudd. Når pandemien er et faktum har denne strategien ikke lenger noen betydning for smittespredningen. Under en pandemi vil det kunne bli knapphet på etterspurt materiell. Restriktiv bruk av antiviralia til sekundærprofylakse i tidlig fase vil bidra til å sikre at de som blir syke senere i pandemiens forløp kan få nødvendig behandling med antiviralia. 3.4 Samlet oversikt over prioriterte grupper for antivirale midler. Begrunnelse Vedvarende smitteeksponert personell i helsetjenesten prioriteres høyest, fordi de er helt nødvendige for å kunne ta imot et økt antall behandlingstrengende pasienter og fordi de samtidig utsettes for et stort smittepress. Deretter prioriteres det å behandle dem som blir syke og særlig dem som har økt risiko for komplikasjoner og død. Utvalgt nøkkelpersonell vil kunne få særskilt prioritet når det er fare for at samfunnskritiske tjenester bryter sammen, se kommentar under tabellen nedenfor. 14

15 Tabell1. Prioritering av målgrupper for antiviralia. Prioritet Strategi Målgruppe (inndelinger) 1 Primærprofylakse Vedvarende smitteeksponert personell i helsetjenesten 2 Behandling Prioriterte grupper med økt risiko for komplikasjoner 3 Behandling Alle syke 3 * Primærprofylakse Personell med samfunnskritiske funksjoner ( nøkkelpersonell **) etter en nærmere vurdering av situasjonen Tabellen viser ulik prioriteringsrekkefølge for gitte målgrupper. Bak hver målgruppe er det i parentes henvist til de ulike prioriteringsstrategiene i teksten foran tabellen. * For å forebygge at samfunnskritiske tjenester bryter sammen, vil det bli vurdert å sette friske personer i gruppen på profylakse. Primært planlegges det å benytte rimantadin til dette formålet. **Nøkkelpersonell er personer som er nødvendige for å kunne opprettholde vitale samfunnsfunksjoner. Dette gjelder både i og utenfor helsetjenesten. Den enkelte virksomhet må selv definere hvem som inngår i gruppen nøkkelpersonell. Merknader Det er ikke en forutsetning at hver prioritert gruppe er dekket fullt ut før man starter med neste. 4 Vaksine strategier og prioriteringer To situasjoner kan tenkes: Det foreligger ikke effektiv vaksine. Konsekvens: Ingen vaksinering mulig. Man må benytte antivirale midler og generelle smitteverntiltak for så langt som mulig å redusere sykdomsbyrden. Det foreligger egnet vaksine, men på et gitt tidspunkt ikke nødvendigvis i tilstrekkelig mengde til alle. Handlingsalternativer: Ved vareknapphet: Vaksinasjon av utvalgte grupper (uprioritert rekkefølge) - personer som ivaretar viktige samfunnsfunksjoner - grupper med økt risiko for alvorlig forløp og komplikasjoner ved influensa - personer som kan overføre influensa til personer med høy risiko for å bli smittet og få et alvorlig sykdomsforløp - personer som kan overføre influensa til mange andre Dersom ressurssituasjonen tilsier det: Vaksinasjon av alle Samlet oversikt over prioriterte grupper for vaksine Begrunnelse Vedvarende smitteeksponert personell i helsetjenesten prioriteres høyest fordi de er helt nødvendige for å kunne ta imot et økt antall behandlingstrengende pasienter og fordi de samtidig utsettes for et stort smittepress. Som nummer to prioriteres personer med økt risiko for komplikasjoner og død (tilsvarende som for vaksinering mot vanlige sesonginfluensa; 15

16 dette kan bli revurdert under pandemien). Ved en katastrofal pandemi vil man etter en nærmere vurdering kunne ivareta hovedmålsettingen med planen bedre ved først å vaksinere utvalgt nøkkelpersonell for å unngå at samfunnskritiske tjenester bryter sammen. Tabell 2. Prioritering av målgrupper for vaksine ved ulike pandemiscenarier Prioritet Målgruppe Ingen vaksine tilgjengelig 1 Smitteeksponert personell i helsetjenesten 2 Personer med økt risiko for komplikasjoner 3 Barn i alder 6-24 måneder 4 Gravide 5 * Personell med samfunnskritiske funksjoner ( nøkkelpersonell **) etter en nærmere vurdering av situasjonen 6 Annet helse- og omsorgspersonell med pasientkontakt 7 Frivillige pleiere innen pleie- og omsorgstjenesten og andre med pasientkontakt 8 Barn i barnehage og barnehagepersonale 9 Barn i grunnskolen og skolens personale, inklusive skolefritidsordning 10 Sjåfører og andre med kundekontakt i kollektivtransport 11 Personell i servicenæring med stor publikumskontakt 12 Alle andre * For å forebygge at samfunnskritiske tjenester bryter sammen, vil det bli vurdert å sette friske personer i gruppen på profylakse. **Nøkkelpersonell er personer som er nødvendige for å kunne opprettholde vitale samfunnsfunksjoner. Dette gjelder både i og utenfor helsetjenesten. Den enkelte virksomhet må selv definere hvem som inngår i gruppen nøkkelpersonell. Merknader Det forutsettes ikke at man dekker den enkelte prioriteringsgruppe fullt ut før man starter med den neste fordi det kan være store individuelle variasjoner internt i hver gruppe praktisk og ressursbesparende i forhold til gjennomføring av planen Størrelse av ulike målgrupper for antiviralia og vaksine finnes på 5 Elektronisk vaksinasjonsregister - SYSVAK For å holde oversikt over vaksinasjonsstatus hos den enkelte og vaksinasjonsdekningen i befolkningen, er det avgjørende at vaksineringen blir registrert i et sentralt register. Registreringen bør baseres på en on-line løsning for å kunne gi fortløpende oversikt over dekningsgrad og tilgjengelighet av vaksine. Et sentralt register er også en forutsetning for å kunne monitorere effekten og overvåke bivirkningene av vaksinen. Dette er planlagt gjort i det nasjonale elektroniske vaksinasjonsregisteret (SYSVAK). Se også 6 Beskyttelse av smitteeksponert helsepersonell Arbeidsgiver har ansvaret for å beskytte smitteutsatte arbeidstakere mot biologiske faktorer, herunder influensa. 16

17 Se over om antivirale midler og vaksine. Bare vedvarende eksponert helsepersonell med direkte pasientkontakt som ikke selv har hatt pandemisk influensa bør tilbys antiviral profylakse. Bruke munnbind eller åndedrettsvern i nærkontakt med pasienter med symptomer på influensa. Nøye håndhygiene (jf. veileder om håndhygiene) Hansker ved kontakt med slimhinner og kroppsvæsker og kontaminert materiale Beskyttelsesfrakk og visir ved fare for sprut og aerosoler av biologisk materiale. Nærmere anbefalinger om smitteverntiltak ved pasientkontakt er gitt i veileder for spesialisthelsetjenesten, se For øvrig vises til de generelle råd som er gitt for infeksjonsforebyggende standardtiltak for alle pasienter, jf. f.eks. Isoleringsveilederen (Smittevern 2004: 9, Folkehelseinstituttet). 17

18 Del II 7 Kommunens pandemiplan 7.1 Lovgrunnlag. Det viktigste lovgrunnlaget for utarbeidelse av en kommunal pandemiplan finner man i Lov om helsemessig og sosial beredskap, 2-2 første ledd, og i Smittevernloven, 7-1, tredje ledd. Selv om lovverket ikke eksplisitt nevner pandemiplan, vil en pandemi stille så store krav både til helseberedskap og smittevern at krav om egen pandemiplan omfattes av de to nevnte lovhenvisningene. Ellers er det en rekke lover og forskrifter som er av mer eller mindre relevant betydning i forbindelse med en pandemiplan, se oversikt i Vedlegge Ansvar, rapporteringslinjer og mekanisme for forankring i kommunens ansvarlige ledelse Organisering. Et hovedprinsipp ved all krisehåndtering er at den/de som har ansvaret i normalsituasjonen også har ansvaret ved kriser. Ekstraordinære tiltak og organiseringer kan likevel bli aktuelle. Kommunens kriseledelse, jfr. Plan for kommunal kriseledelse, skal ha lederansvaret ved kritiske faser under en pandemi. Kriseledelsen forsterkes med et smittevernråd bestående av kommuneoverlegen (smittevernlegen), tjenesteleder for Lunner Omsorgssenter, tjenesteleder for Tilrettelagte tjenester og ledende helsesøster. Ved sykdom erstattes de respektive med stedfortredere. Alle tjenesteområder og fagenheter skal under den kritiske fasen rapportere til kriseledelsen innen kl daglig om bemanningssituasjonen og, for helsetjenesten, tallet på syke de har behandlings- eller pleieansvar for, sengekapasitet mv. Fastlegene og legevakten tar ut influensastatistikk hver morgen og rapporterer via kommuneoverlegen. Kriseledelsen avgjør når situasjonen tilsier at pandemien er i en kritisk fase og ovennevnte rutine skal tre i kraft. Kriseledelsen skal til enhver tid forholde seg til tiltak, anbefalinger og direktiver fra sentrale helsemyndigheter. Kriseledelsen skal gjennom kommuneoverlegen holde seg orientert om situasjonen ved Sykehuset Innlandet Gjøvik. 18

19 Kriseledelsen må også tas stilling til ønsker om samarbeid fra andre kommuner, eventuelt bidra med slikt samarbeid etter pålegg fra Fylkesmannen Informasjons- og kommunikasjonstiltak All informasjon skal gis i samsvar med informasjon fra den nasjonale ledelsen. All informasjon skal gis av kriseledelsen i samarbeid med kommuneoverlegen. Informasjon legges ut på kommunens hjemmeside. Informasjon kan gis i form av pressemeldinger. Informasjon kan gis i form av skriv til ulike virksomheter. Informasjon kan gis i form av oppslag ulike steder i kommunen. Det vises for øvrig til Plan for kommunal kriseledelse, kap Samfunnsmessige behov. Ved en pandemi vil det kunne bli nødvendig med tett samarbeid med Sykehuset Innlandet Gjøvik. Det vil kunne bli behov for interkommunalt samarbeid. Pandemiplanens del III inneholder beredskapsplaner med krisebemanningsplaner innen alle kommunale tjenesteområder. Statlige organer har ansvaret for ulike statlige tjenester. Staten må ta ansvaret for å påse at private virksomheter har nødvendig beredskap. Fylkeskommunen har ansvaret for planer for all fylkeskommunal virksomhet. Den kommunale kriseledelsen skal vurdere evt. tiltak for å sikre matvareleveranser, drivstoffleveranser og transportordninger. (Pr. 26. juni 2009 er ingen sentrale rutiner og ansvar fastlagt for disse områdene.) Fylkesmannen må påta seg en viktig koordinerende rolle, både mht. beredskapsplaner og under pandemien Samarbeid med sykehuset. Ved en pandemi vil vårt lokalsykehus, Sykehuset Innlandet Gjøvik, bli det sykehuset kommunen skal samarbeide med. Sykehuset vil oppleve en betydelig pasientpågang med behov for økt sengekapasitet. For å løse dette vil det måtte velge flere strategier: 19

20 1. Øke behandlingskapasiteten for pandemipasienter ved å utsette all planlagt, ikke øyeblikkelig hjelp-virksomhet dvs. all elektiv virksomhet. 2. Raskere utskrivning av pasienter som kan etterbehandles og tas hånd om i kommunene. 3. Strengere prioritering for inntak av pasienter. 4. Evt. etablering av alternative sykehusplasser. Punktene 2 og 3 vil gi økt belastning på kommunens helsetjeneste, som samtidig vil oppleve kapasitetssvikt pga sykefravær blant personalet Interkommunalt samarbeid. I mindre kommuner vil nødvendige, samfunnsviktige tjenester kunne være svært sårbare, betydelig svekket eller i verste fall være slått helt ut pga bemanningssvikt. Det vil kunne være aktuelt med interkommunalt samarbeid på flere områder. Rådmannen vurderer aktuelle beredskapstiltak som bør søkes løst i samarbeid med Gran og/eller Jevnaker kommuner. Forholdet må avklares med de berørte kommunene. På andre områder der det er etablert samarbeid vil eksisterende samarbeid videreføres Bemanningsplaner. Som det fremgår av den nasjonale planen vil i et verstefallscenario en betydelig del av befolkningen være syke samtidig, med gjennomsnittlig sykdomsvarighet 10 dager. Nasjonalt har men regnet med en topp med syke samtidig, dvs. vel 10 % av befolkningen. Lokalt kan imidlertid prosentandelen være betydelig høyere og enkeltarbeidsplasser kan oppleve at nær alle vil kunne være syke samtidig eller tett opptil hverandre. Det er derfor helt nødvendig med detaljerte drifts og bemanningsplaner for hvert tjenesteområde. Forslag som må innarbeides er utvidet arbeidstid, evt ved midlertidig suspensjon av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. En slik suspensjon krever statlig vedtak. Disse samles i del III. 7.4 Tiltak ved pandemi Tiltak Sosial og helsedepartement har siden 2001 hatt en nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Målet med denne planen er: Forebygge smittespredning og redusere sykelighet og død. Informere befolkningen, om god hånd hygiene, hosting mot arm/albu, utøve god overflate desinfeksjon, holde seg hjemme ved influensasykdom for å hindre smitte. Gi fortløpende kunnskapsbasert og samordnet informasjon til helsetjenesten, publikum, norske borgere i utlandet og massemediene. ehandle og pleie syke og døende hjemme og i helseinstitusjon. Opprettholde nødvendige samfunnstjenester innenfor alle sektorer. Det kan være fare for meget høy sykefravær. 20

21 Sikre befolkningen tilstrekkelig vaksiner og medikamenter ved en epidemi Melding og varslingsplikt Meldingsplikt til MSIS, gruppe C (influensa liknende sykdom) Fra utpekte vakttårn i influensa sesongen fra uke 40 til uke 20 påfølgende år. Til folkehelseinstitutet fra legekontorer og mikrobiologisk laboratorier. Varsling til kommunelege I og Folkehelseinstitutet ved utbrudd i helseinstitusjon. 7.5 Mottak, diagnostisering, behandling Allmennlegetjenesten. Allmennlegetjenesten er en nøkkeltjeneste og vil bli satt under betydelig press. Det må medføre at fastlegene må prioritere strengt: Rutinekontroller og utredning av ikke haste-pasienter må utsettes. Økt bruk av telefonkonsultasjoner, herunder sykemeldinger, må aksepteres. Begrensninger i legemiddelforskrivning mht. pakningsstørrelser og reiterasjon pr. telefon bør oppheves midlertidig (krever statlig vedtak). Diagnostikk av influensa og ordinasjon av behandling må kunne skje ved telefonkonsultasjon. Kun de som melder alvorligere symptomer eller mulige komplikasjoner må undersøkes. Hjelpepersonellet må gis nøyaktig veiledning for prioritering av pasienter Legevakt. Behov for midlertidig etablering av døgnlegevakt vurderes fortløpende Utvidet sykehjemskapasitet. Tildelingskontoret må holde tilbake pasienter fra korttidopphold og avlastningsopphold for å frigjøre senger til infuensasyke eller andre syke som kommer fra sykehus. Vi må ta i bruk dobbeltrom for å frigjøre senger. Vi vurderer å flytte de friskeste pasientene fra Nordstua for å lage infeksjonsavdeling der som er mest egnet plass pga bare enkeltrom og egen inngang. Det må lages avtale med nabokommuner om samarbeid over kommunegrensene om pasienter og evt. personellbruk Kommunelegen må pålegge leger ekstra arbeid på sykehjemmet grunnet økt antall pasienter og evt. alvorligere situasjon. 7.6 Tildelingskontoret Tildelingskontoret vil få en meget sentral rolle i forhold til tildeling av helse- og omsorgstjenester. Tildelingsnemda må ha fortløpende kontakt med smittevernoverlegen slik at tildelingene skjer etter strengt medisinskfaglige kriterier. 21

22 7.7 Forebygging, lagring av legemidler og vaksine Vaksine og vaksinasjon. Det mest sannsynlige i starten av en pandemi er at det ikke vil foreligge effektiv vaksine. Når vaksinen foreligger vil det være knapphet og gis etter fastsatte prioriteringer. Hvis det foreligger effektiv prepandemivaksine vil massevaksinasjon bli aktuelt. Vaksine må oppbevares på kjølelager. Vi har benyttet kjølerommet på Lunner omsorgssenter til lagring av vaksinene for sesonginfluensa og det vil være det best egnede stedet for lagring av større vaksinemengder. Gjennomføring av vaksinasjonene avhenger av omfanget. Ved et lite antall doser skal det skje ved legekontorene og helsestasjonen. Ved noe større antall (inntil 2000) gjennomføres den som massevaksinasjon i kommunestyresalen. Ved tilbud til hele befolkningen benyttes Lunnerhallen. Hjemmetjenesten sørger for vaksinasjon av hjemmeboende pleiepasienter. Beboere ved Lunner Omsorgssenter og Tilrettelagte tjenester blir vaksinert hjemme. Ansvarlig helse enhet må registrere systematisk med navn, fødselsnummer og dato for vaksinering for videre dokumentasjon og sende liste til Folkehelseinstitutt. Alle må få en vaksinasjonskort som innholder informasjon om vaksiner og eventuelt om allergisk reaksjon og tiltak. Alvorlig bivirkninger eller uønsket skader må meldes så snart som mulig til Folkehelseinstituttet. Det må sørges for transporttilbud for de som ikke har anledning til å oppsøke vaksinasjonslokalene Medikamentell forbygging og behandling. Forebyggende behandling med Tamiflu og Relenza skjer etter nasjonale retningslinjer. Behandling av syke med de samme medikamentene må iverksettes innen 48 timer etter symptomdebut. Det betyr at legemidlene må kunne rekvireres etter telefonkonsultasjon. Medikamentene må gjøres lett tilgjengelige. Det betyr at det må foreligge et tilstrekkelig lager av Tamiflu på legekontorene for utlevering av hel kur til pasienter som henvender seg der. 22

23 7.7.3 Hygienetiltak. Nødvendige tiltak er god håndhygiene. Veiledning i hostehygiene (til albubøyen, ikke i hånden). Beskyttelsesutstyr som munnbind må forefinnes ved Lunner Omsorgssenter. 23

24 DEL III 8 De enkelte tjenesteområder 8.1 Tildelingskontoret Tjenesteleder: Navn: Wenche Smedsrud Telefon (fast/mob.): / Stedfortreder: Navn: Karin Staff Hagen Telefon (fast/mob.): / Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: Prioritere mht behandling av søknader. Ellers håper jeg at kommunen/ media kan ha fokus på nabo- vennehjelp ifht innkjøp av nødvendige varer. Hvis vi først mottar søknad, så må vi behandle den ut fra søkers behov. Vi kan ikke overføre oppdrag til naboen. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Karin er min stedfortreder Hvis begge samtidig ble syke, vil Gro Hagen være den som kan drifte Tildelingskontoret Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Tk vil kunne få stor økning av søknader, da også yngre, ellers friske vil trenge hjelp. Det kan være til hj.spl, men mest sannsynlig til innkjøp mat Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Hvis kontoret ikke var bemannet: Søknader om tjenester blir liggende, pasienter får ikke nødvendig hjelp Tk må prioritere ifht mottatte søknader, slik at det sørges for hj.spl evnt institusjonsplass for den som kan behandles i sykehjem. Annen hjelp må prioriteres de som ikke har familie eller annet nettverk Hvis stenging av skoler, barnehager må en anta at noe personell må forflyttes. Nødvendig med en base med oversikt over ledig personell til bruk for hjemmeboende. Dette til bruk for hjemmetjenesten. Hvis både Karin og Wenche syke må Gro midlertidig til Tk. I tillegg må vi uavhengig av sykdom ved kontoret forenkle all saksbehandling, fokus blir fordeling av hjelp, mens det formelle må vike. Vurdere søknader, prioritere det som er helt nødvendig, slik som hj.sykepleie og institusjonsplass. Evnt hjemmehjelp hvis det er det absolutt nødvendige. 24

25 8.2 Fellestjenesten Tjenesteleder: Navn: Ann-Kristin Skipperud Telefon (fast/mob.): / Stedfortreder: Navn: Elfhild Hansen Telefon (fast/mob.): / Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25 % sykefravær: Fellestjenesten har i de senere år jobbet en del med å fjerne seg fra den typiske enmannsbedriften. Dette har vi på flere av områdene lyktes med. Vi vil derfor så langt det er mulig gjennomføre driften ved at personell blir omdisponert til områder med høyere prioritet, på de områdene der de har fått opplæring. Vi overlapper hverandre i dag ved ferieavvikling og ved lengre sykefravær. Mener derfor vi skal være godt rustet ved en situasjon med 25 % sykefravær. Vikar tas inn om nødvendig. Har avtale om vikar på lønn og sentralbord. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Leder har tilgang til pc hjemmefra og vil være tilgjengelig på mobil. Ved mild influensa vil derfor mye kunne styres hjemmefra. Ved kraftigere influensa vil stedfortreder tre inn, eventuelt tidligere leder i Fellestjenesten. Avtale med begge to om dette. Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Interne brukere. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Lønn Sentralbord Daglige utbetalinger Enhetene sørger selv for dette. Omdisponere personell og eventuelt få inn vikarer. Sette inn vikar Marianne H Briskeby. Har avtalt med henne. Hun er tilgjengelig fra Omdisponere personell vi bruker i første omgang de som avlaster sentralbordet i dag; Turid Broen, Kari Miljeteig, Inger Lise Trehjørningen, Rune Svendsen, Berit Westheim, Astrid Frøislie. Da både post, valg og IKT er klassifisert som kritiske funksjoner i Fellestjenesten vil det være naturlig å frita Inger Lise. Astrid og Rune fra sentralbord så langt det lar seg gjøre. Om nødvendig setter vi inn vikar Liv Ellingsen. Har avtale med henne. Hun kan tilkalles per telefon. Omdisponere personell Fellestjenesten har 3 personer som kan kjøre utbetaling Synnøve Wien, Ann-Kristin Skipperud 25

26 Post Avvikling av valg IKT ute av drift og Bjørn Hansen. Anser denne funksjonen som godt ivaretatt. Astrid Frøislie jobber deltid. Om nødvendig må vi be om at hun i denne perioden øker stillingen sin slik at daglig håndtering av post blir ivaretatt. Omdisponere personell Torill Bjøntegård vil kunne være aktuell, men er på nåværende tidspunkt sykmeldt. Når det gjelder politisk kan mulig løsning være å høre med Randi Kvamme. Har ikke undersøkt denne muligheten. Randi Kvamme er pensjonert, men har jobbet med politisk helt frem til hun ble pensjonert. Stemmestyrene er godt rustet da varaer er oppnevnt. IKT ledes for tiden av Jan Christensen. Ved hans fravær kontaktes øvrige driftspersonell. Andre ressurspersoner er Lars Petter Støkke v/gran IKT. Sentralbordet har egen liste over kontakter når IKT ansatte ikke er tilgjengelig. Fagområdene lager en prioritert liste over kritiske oppgaver og hvem som eventuelt kan utføre oppgavene i deres fravær. 26

27 8.3 Skatteoppkreveren Tjenesteleder: Navn: Oddny Ohrstrand Telefon (fast/mob.): / Stedfortreder: Navn: Kristin Tidemann Telefon (ast/mob.): / Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: Driften vil bli tilpasset bemanningen. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Dersom leder blir syk vil nestleder lede kontoret. Dersom både leder og nestleder blir syke samtidig, vil en av de øvrige ved kontoret midlertidig fungere som leder. Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Vi har en type virksomhet som gjør at oppgaver kan utsettes dersom mange ansatte blir syke i en kortere periode (1-2 uker). Oppgaver blir utsatt til ansatte er tilbake. 27

28 8.4 Lunner barneskole Tjenesteleder: Kari Marie Engnæs Navn: Telefon (fast/mob.): / Stedfortreder: Solveig F. Tangen Navn: Telefon (ast/mob.): / Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: Skolen har begrenset tilgang på vikarer, noe som vil regulere muligheten for å drive ordinær undervisning. Dersom det er mer enn to voksne på trinnet skal undervisningen kunne gjennomføres slik: - Forelesninger i auditoriet eller i de store baserommene. - Spill og andre selvinstruerende aktiviteter inne. - Film - Aktiviteter ute eller i Skøienhallen. Dersom det er to eller færre voksne på trinnet vil skolen kun gjennomføre tilsyn. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Ledelse og administrasjon må kunne ivaretas med kun 1 person. Dersom disse tre (Lars Kraggerud, Solveig Tangen og Kari Marie Engnæs), vil en av trinnlederne få ansvar (Ole Bjørn Hasli). Ledelsen må da prioritere å være tilgjengelig i hovedhuset og ved telefonen og sørge for den daglige driften av skolen. Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Elever som blir syke i skoletida. Lærer må ringe foreldrene og eleven må hentes. Eleven må være hjemme i 7 dager. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Eiendomsavdelingen har ansvaret for den tekniske drifta av skolen og dette kan være kritisk hvis det kan bety stengt skole. Det vil være svært uheldig å stenge skolen, da det vil gå ut over elevenes undervisningsplikt og læringsutbytte. 28

29 8.5 Grua skole Tjenesteleder Navn: Wenche Hustadnes Hagen Telefon (fast/mob.): / Stedfortreder Navn: Kjetil Austjord Telefon (fast/mob.): / Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: Forslag: Slå sammen klasser/grupper Omlegging av timeplan ut fra tilgjengelig mannskap Fordele mannskap på morgenmøter. Assistenter går inn som lærervikarer. Iverksette alternative aktiviteter Helhetlig bruk av skole- og sfopersonalet for å sikre åpent sfo Sikre tilsyn både på skole og sfo Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Dersom det blir sykdom i ledelsen må ledelse og administrasjon ivaretas med en person. Ledelsens undervisningsoppgaver og møter må nedprioriteres. Stedfortreder for ledelsen i prioritert rekkefølge: 1. Frode Krüger 2. May Liss Magnussen 3. Kristin Tvenge 4. Gro Hedberg Stedfortreder for SFO-leder Anita Katnosa 1. Irene Rognstadbråten 2. Inger Marit Dahlen Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: At foreldrene holder barna hjemme til de er smittefrie. Barns som blir syke i skoletida Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Renhold Ved mistanke om influensa kontakter vi hjemmet umiddelbart. Isoleres og holdes under tilsyn til de blir hentet av foresatte. Ansvar: Eiendomsavdelingen 29

30 8.6 Harestua skole Tjenestested: Harestua skole Tjenesteleder Navn: Arild Sandvik Telefon (fast/mob.): Stedfortreder Navn: Bernhard Sæthereng Telefon (ast/mob.): Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: Forslag: Slå sammen klasser/grupper Fordele mannskapet under morgenmøtene. Evt. ledige assistenter får ansvar får andre oppgave som fx. være vikar for lærer Iverksette alternative aktiviteter Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Stedfortreder for rektor 5. Bernhard Sæthereng 6. Jan Ove Evensen Stedfortreder for Kirsten Maast 1. Lise A. Book 2. Rita N. Skoglund Stedfortreder for Lise A. Book 1. Kirsten Maast 2. Rita N. Skoglund Stedfortreder for Bernhard Sæthereng 1. Bjørn Erik Hornseth 2. Turid Lindseth Stedfortreder for Unni Bjørsvik 1. Harald Tollefsrud 2. Hilde Frankum Stedfortreder for Jan Ove Evensen 2. Erik Nordgård 3. Toril Johnsrud Stedfortreder For Ann Peggy Nygård (SFO) 1. Anita Hammer 2. Ranveig Finnerud 3. Marit Johannessen Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Vi går ut fra at foreldrene ved skolen følger opp dette. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Ved mistanke om influensa kontakter vi hjemmet umiddelbart. 30

31 8.7 Lunner ungdomsskole Tjenestested: Lunner ungdomsskole Tjenesteleder: Rektor Navn: Hilde Hanssen Erstad Telefon (fast/mob.): (jobb) (hjem) (mobil) Stedfortreder: Undervisningsinspektør Navn: Elin Strand Telefon (fast/mob.): (jobb) (hjem) (mobil) Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: Driftsnivået vil være avhengig av hvilke yrkesgrupper som blir syke. Omlegging av timeplanen kan bli nødvendig. Permitteringer kan bli nødvendig. Stenging av skolen kan bli nødvendig. Det må foretas individuelle vurderinger av elever og ansatte i forhold til å sette inn preventive tiltak, for eksempel elever med kroniske sykdommer må holdes hjemme selv om de ikke er smittet. Hjemmeundervisning kan da vurderes. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Stedfortreder for rektor og inspektør er Nils Magnus Næss. Han må overta nødvendige ledelsesoppgaver. Stedfortreder for NMN er Thomas Østerhus (plangruppeleder) Stedfortreder for THØ er Lasse Juliussen (IKT-leder og tidl. stedfortreder for administrasjonen). Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Utsatte grupper må ivaretas, se ramme nr. 2 ovenfor. Se ramme nr. 2 ovenfor. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Brukerne på en skole lever i tett kontakt med hverandre, og driften vil preges av et eventuelt hardt utbrudd. Stenging av skolens drift vil være det mest effektive tiltak. 31

32 8.8 Eventyrskogen barnehage Tjenesteleder: Mette Hagen Navn: Telefon (fast/mob.): / Stedfortreder: Gro Rudsengen Navn: Telefon (fast/mob.): Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: I en slik situasjon vil det sannsynligvis også være mindre brukere tilstede. Barnehagene utarbeider en felles vikarliste, og de kommunale barnehagene samarbeider om det mannskapet de har. Eksempelvis kan ansatte fra Eventyrskogen jobbe i Harestua Bhg dersom situasjonen tilsier det. Ved høyt sykefravær hos ansatte, men fortsatt mange brukere til stede, må det vurderes stenging ved kort varsel. Dette skjer evt i samsvar med ledelsen i kommunen. Før vi går til det skritt, må det vurderes om det er mulig å slå sammen baser, ha kortere åpningstider enkelte dager, evt rekruttere foreldre/ andre ansatte i kommunen. Det utarbeides et skriv til foreldre snarest der de blir gjort oppmerksomme på dette. Ved mer enn 25% sykefravær vil en av tiltakene være at brukerne har med egne matpakker. Det vil frigjøre ressurser. Ved høyt fravær vil vi ikke kunne tilby et pedagogisk tilbud, men tilby tilsyn så langt det er forsvarlig. Styrerne samarbeider, og vurderer fortløpende situasjonen. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Det er utarbeidet en liste over hvem som er ansvarlig dersom leder og leders stedfortreder er syk. Listen henger på oppslagstavla til personalet. Navn er som følger: 1. Mette Hagen, (leder) 2. Gro Rudsengen, (leders stedfortreder) 3. Marianne Evje, Anette Fjalestad, Cathrine Linstad, Anne Sofie Prestkvern, Ved sykdom i ledelsen vil nestemann på lista tre inn som ansvarlig på tjenestestedet. Prioritert arbeidsoppgave vil være kommunikasjon opp mot rådmannsgruppa, for å sikre at det er bemanningen nok til å sikre forsvarlig tilsyn av barn. 32

33 Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Ingen kritiske forhold. Brukerne vil da være hjemme. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Vi vil følge retningslinjer fra helsestasjon/ helsestasjon mht anbefalinger om hvor lenge barnet skal holdes hjemme Alle brukere har fått et skriv der det bl.a ble informert om hvem som er i risikisonen. Forhold nevnt over 33

34 8.9 Gamleskolen barnehage Tjenesteleder: Navn: Liv Marit Strømnes Lien Telefon (fast/mob.): Stedfortreder: Navn: Bjørg Morstad Hansen Telefon (fast/mob.): Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: I en slik situasjon vil det sannsynligvis også være mindre brukere tilstede. Barnehagene utarbeider en felles vikarliste, og de kommunale barnehagene samarbeider om det mannskapet de har. Eksempelvis kan ansatte fra Roa barnehage jobbe i Kalvsjø barnehage en periode dersom situasjonen tilsier det. Ved høyt sykefravær hos ansatte, men fortsatt mange brukere til stede, må det vurderes stenging ved kort varsel. Dette gjøres eventuelt i samarbeid med ledelsen i kommunen. I forkant av en eventuell stenging vil andre tiltak være vurdert : Sammenslåing av grupper, kortere åpningstid, rekruttere vikarer blant foreldre og andre ansatte i kommunen. Det utarbeides et skriv til foreldre snarest der de blir gjort oppmerksomme på dette. Ved mer enn 25% sykefravær vil en av tiltakene være at brukerne har med egne matpakker. Det vil frigjøre ressurser. Andre tiltak vurderes fortløpende for å lette det praktiske arbeidet. Ved høyt fravær vil vi ikke kunne tilby et pedagogisk tilbud, men tilby tilsyn så langt det er forsvarlig. Styrerne samarbeider, og vurderer fortløpende situasjonen. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Det er utarbeidet en liste over hvem som er ansvarlig dersom leder og leders stedfortreder er syk. Ved sykdom vil nestemann på lista overta som ansvarlig på tjenestestedet. Dersom styrer ikke blir veldig hardt angrepet, men fortsatt må være hjemme pga smittefare, er det en mulighet for at del administrative oppgaver kan gjøres hjemmefra. Pritoritert oppgave for den som tar over ledelsen vil være kommunikasjon opp mot rådmannsgruppa og de andre styrerne, for å sikre at bemanning er forsvarlig i forhold til antall barn. Denne listen henger også på oppslagstavlen utenfor kontoret til styrer: 1. Liv Marit Strømnes Lien styrer ( ) 2. Bjørg Morstad Hansen pedagogisk leder ( ) 3. Karin Skirstad Hammerud pedagogisk leder ( ) 4. Trude Fjeld førskolelærer på disp. ( ) 5. Torill Nygård Snellingen ped.leder på disp/ fagarbeider ( ) 34

35 Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Ingen kritiske forhold. Brukerne vil da være hjemme.. Noe kritisk å få varslet brukere i risikosonen slik at de er klar over hva de bør gjøre ved utbrudd av symptomer. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Forhold nevnt over Vi vil følge retningslinjer fra helsestasjon/ helsestasjon mht anbefalinger om hvor lenge barnet skal holdes hjemme Alle brukere har fått et skriv der det bl.a. ble informert om hvem som er i risikosonen, og hva de bør gjøre ved symptomer. Som nevnt over 35

36 8.10 Harestua barnehage Tjenesteleder: Navn: Gjertrud Widme Telefon (fast/mob.): (jobb), , (privat) Stedfortreder: Navn: Ingrid Pettersvold Telefon (fast/mob.): (privat), Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: Kjent fravær er bare en sykmelding på fredager + permisjon noen dager pga utdanning + noe ferieavvikling. Vi har en fast vikar og vet om at en annen person kan være aktuell å kontakte. I vår bhg har flere deltidsstillinger. I en krisesituasjon kan noen muligens jobbe på en fridag. 7-9 personer jobber hver dag. Ved 25% fravær hos de ansatte (2 personer), regner jeg med at noen barn også er smittet slik at totalt barneantall pr dag blir mindre enn vanlig. Det pedagogiske tilbudet kan bli noe redusert. Vi vil prioritere daglig omsorg og sikkerhet for barna, og gjøre det beste ut fra den situasjonen vi evt kommer i. For å gjøre situasjonen enklere for de ansatte som er friske, kan det være aktuelt å be foreldrene om å ta med matpakker i en periode. Jeg tror foreldrene vil skjønne vår situasjon, og tror også på en velvillig innstilling og et godt samarbeid. God informasjon til foreldrene er viktig, så dette blir prioritert. Vi har erfaring med at noen foreldre kan stille opp og bidra med en arbeidsinnsats hvis det skulle bli en akutt situasjon. Hvis situasjonen blir helt prekær, dvs at mange ansatte er syke, få barn er syke, vi ikke får vikarer og foreldre ikke kan bidra, - da kontakter vi Eventyrskogen bhg for å undersøke om det er mulig å ha et samarbeid med dem. Siste alternativ er å stenge barnehagen for kortere perioder av dagen eller noen hele dager. Dette vil bare skje i samarbeid med lederteamet i Lunner kommune. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Hvis tjenesteleder er syk, vil stedfortreder, Ingrid Pettersvold, overta ansvaret. Hvis Ingrid er syk, vil Bente Natvig overta ansvaret 4 dager pr uke, og Gry L Liæker på onsdager. Hvis Bente er syk, vil Gry overta ansvaret mandag, tirsdag og onsdag, og Hanne L Evensen på torsdag og fredag. Det kan være mulig at noe av ledelsesansvaret kan ivaretas selv om den ansatte er sykmeldt. Tjenesteleder + de tre førstnevnte ped.lederne har bærbar PC, og kan evt jobbe litt hjemmefra. 36

37 Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: - Mange barn har foreldre som arbeider i Oslo. Hvis barn blir syke i løpet av dagen, kan det ta lang tid før de blir hentet. - Unngå unødig smittespredning. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Se utfyllende om dette øverst på siden. - Det er viktig at de ansatte følger med på sykdomsutviklingen, og kontakter foresatte så raskt de skjønner at barnet må hentes for å være hjemme. - Barn som blir syke i løpet av dagen, skal oppholde seg mest mulig på småbarnsbasen - God håndhygiene og opplæring i hvordan vi hoster/nyser er viktig. - Barn som blir syke, skal holdes hjemme slik helsemyndighetene har bestemt. Alle foreldre har fått skriv om dette. 37

38 8.11 Malmgruben barnehage Tjenestested: Malmgruben barnehage Tjenesteleder: Navn: Anne-Berit Stavenes Telefon (fast/mob.): Stedfortreder: Navn: Brita Bollum Mala Telefon (fast/mob.): / Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: I en slik situasjon vil det sannsynligvis også være mindre brukere tilstede. Barnehagene utarbeider en felles vikarliste, og de kommunale barnehagene samarbeider om det mannskapet de har. Eksempelvis kan ansatte fra Malmgruben barnehage jobbe i Gamleskolen barnehage en periode dersom situasjonen tilsier det. Ved høyt sykefravær hos ansatte, men fortsatt mange brukere til stede, må det vurderes stenging ved kort varsel. Dette gjøres eventuelt i samarbeid med ledelsen i kommunen. I forkant av en eventuell stenging vil andre tiltak være vurdert: Sammenslåing av grupper, kortere åpningstid, rekruttere vikarer blant foreldre og andre ansatte i kommunen. Det utarbeides et skriv til foreldre snarest der de blir gjort oppmerksomme på dette. Ved mer enn 25% sykefravær vil en av tiltakene være at brukerne har med egne matpakker. Det vil frigjøre ressurser. Andre tiltak vurderes fortløpende for å lette det praktiske arbeidet. Ved høyt fravær vil vi ikke kunne tilby et pedagogisk tilbud, men tilby tilsyn så langt det er forsvarlig. Styrerne samarbeider, og vurderer fortløpende situasjonen. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Det er utarbeidet en liste over hvem som er ansvarlig dersom leder og leders stedfortreder er syk. Ved sykdom vil nestemann på lista overta som ansvarlig på tjenestestedet. Anne-Berit Stavenes Styrer ( ) Brita Bollum Mala Styrers stedfortreder/ped.leder ( ) Marit Østvold ped.leder ( ) Gry Elisabeth Gudbransen ped.leder ( ) Dersom styrer ikke blir veldig hardt angrepet, men fortsatt må være hjemme pga smittefare, er det en mulighet for at del administrative oppgaver kan gjøres hjemmefra. Pritoritert oppgave for den som tar over ledelsen vil være kommunikasjon opp mot rådmannsgruppa og de andre styrerne, for å sikre at bemanning der forsvarlig i forhold til antall barn. 38

39 Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Ingen kritiske forhold. Brukerne vil da være hjemme. Noe kritisk å få varslet brukere i risikosonen slik at de er klar over hva de bør gjøre ved utbrudd av symptomer. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Forhold nevnt over Vi vil følge retningslinjer fra helsestasjon/ helsestasjon mht anbefalinger om hvor lenge barnet skal holdes hjemme Alle brukere har fått et skriv der det bl.a. ble informert om hvem som er i risikosonen, og hva de bør gjøre ved symptomer. Som nevnt over 39

40 8.12 Roa barnehage Tjenestested: Roa barnehage Tjenesteleder: Navn: Rachel B. Haarberg Telefon (fast/mob.): Stedfortreder: Navn: Randi Braastad Telefon (fast/mob.): / Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: I en slik situasjon vil det sannsynligvis også være mindre brukere tilstede. Barnehagene utarbeider en felles vikarliste, og de kommunale barnehagene samarbeider om det mannskapet de har. Eksempelvis kan ansatte fra Roa barnehage jobbe i Kalvsjø barnehage en periode dersom situasjonen tilsier det. Ved høyt sykefravær hos ansatte, men fortsatt mange brukere til stede, må det vurderes stenging ved kort varsel. Dette gjøres eventuelt i samarbeid med ledelsen i kommunen. I forkant av en eventuell stenging vil andre tiltak være vurdert : Sammenslåing av grupper, kortere åpningstid, rekruttere vikarer blant foreldre og andre ansatte i kommunen. Det utarbeides et skriv til foreldre snarest der de blir gjort oppmerksomme på dette. Ved mer enn 25% sykefravær vil en av tiltakene være at brukerne har med egne matpakker. Det vil frigjøre ressurser. Andre tiltak vurderes fortløpende for å lette det praktiske arbeidet. Ved høyt fravær vil vi ikke kunne tilby et pedagogisk tilbud, men tilby tilsyn så langt det er forsvarlig. Styrerne samarbeider, og vurderer fortløpende situasjonen. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Det er utarbeidet en liste over hvem som er ansvarlig dersom leder og leders stedfortreder er syk. Ved sykdom vil nestemann på lista overta som ansvarlig på tjenestestedet. Dersom styrer ikke blir veldig hardt angrepet, men fortsatt må være hjemme pga smittefare, er det en mulighet for at del administrative oppgaver kan gjøres hjemmefra. Pritoritert oppgave for den som tar over ledelsen vil være kommunikasjon opp mot rådmannsgruppa og de andre styrerne, for å sikre at bemanning der forsvarlig i forhold til antall barn. Denne listen henger også på oppslagstavlen utenfor kontoret til styrer: 1. Rachel B. Haarberg styrer ( ) 2. Randi Braastad pedagogisk leder ( ) 3. Judith Silva pedagogisk leder ( ) 4. Ingvild Madsen pedagogisk leder ( ) 5. Trine Øverlier pedagogisk leder/ førskolelærer på disp. ( ) 40

41 Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Ingen kritiske forhold. Brukerne vil da være hjemme.. Noe kritisk å få varslet brukere i risikosonen slik at de er klar over hva de bør gjøre ved utbrudd av symptomer. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Forhold nevnt over Vi vil følge retningslinjer fra helsestasjon/ helsestasjon mht anbefalinger om hvor lenge barnet skal holdes hjemme Alle brukere har fått et skriv der det bl.a. ble informert om hvem som er i risikosonen, og hva de bør gjøre ved symptomer. Som nevnt over 41

42 8.13 Kalvsjø barnehage Tjenesteleder: Navn: Eva Eriksen Dahl Telefon (fast/mob.): Stedfortreder: Navn: Trine Bjørklund Telefon (fast/mob.): / Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: I en slik situasjon vil det sannsynligvis også være mindre brukere tilstede. Barnehagene utarbeider en felles vikarliste, og de kommunale barnehagene samarbeider om det mannskapet de har. Eksempelvis kan ansatte fra Kalvsjø barnehage jobbe i Roa barnehage en periode dersom situasjonen tilsier det. Ved høyt sykefravær hos ansatte, men fortsatt mange brukere til stede, må det vurderes stenging ved kort varsel. Dette gjøres eventuelt i samarbeid med ledelsen i kommunen. I forkant av en eventuell stenging vil andre tiltak være vurdert : Sammenslåing av grupper, kortere åpningstid, rekruttere vikarer blant foreldre og andre ansatte i kommunen. Det utarbeides et skriv til foreldre snarest der de blir gjort oppmerksomme på dette. Ved mer enn 25% sykefravær vil en av tiltakene være at brukerne har med egne matpakker. Det vil frigjøre ressurser. Andre tiltak vurderes fortløpende for å lette det praktiske arbeidet. Ved høyt fravær vil vi ikke kunne tilby et pedagogisk tilbud, men tilby tilsyn så langt det er forsvarlig. Styrerne samarbeider, og vurderer fortløpende situasjonen. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Det er utarbeidet en liste over hvem som er ansvarlig dersom leder og leders stedfortreder er syk. Ved sykdom vil nestemann på lista overta som ansvarlig på tjenestestedet. Dersom styrer ikke blir veldig hardt angrepet, men fortsatt må være hjemme pga smittefare, er det en mulighet for at del administrative oppgaver kan gjøres hjemmefra. Pritoritert oppgave for den som tar over ledelsen vil være kommunikasjon opp mot rådmannsgruppa og de andre styrerne, for å sikre at bemanning er forsvarlig i forhold til antall barn. Denne listen henger også på oppslagstavlen utenfor kontoret til styrer: 1. Eva E. Dahl styrer ( ) 2. Trine Bjørklund stedfortreder/pedagogisk leder ( ) 3. Gunnlaug Stenerud Skeie pedagogisk leder ( ) 4. Linda Tokerud pedagogisk leder ( ) 5. Anne Kari Gillebo pedagogisk leder ( ) 6. Trude S. Lysenstøen pedagogisk leder ( ) 42

43 Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Ingen kritiske forhold. Brukerne vil da være hjemme.. Noe kritisk å få varslet brukere i risikosonen slik at de er klar over hva de bør gjøre ved utbrudd av symptomer. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Forhold nevnt over Vi vil følge retningslinjer fra helsestasjon/ helsesøster mht anbefalinger om hvor lenge barnet skal holdes hjemme Alle brukere har fått et skriv der det bl.a. ble informert om hvem som er i risikosonen, og hva de bør gjøre ved symptomer. Som nevnt over 43

44 8.14 Voksenopplæringen Tjenesteleder: Navn: Jan Erik Larsen Telefon (fast/mob.): / Stedfortreder: Navn: Eva Straume Telefon (fast/mob.): / Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: 25 % sykefravær vil i voksenopplæringa bety at 3-4 lærere er syke. Vi har 3 rutinerte vikarer som kan settes inn. Dersom de ikke er tilgjengelige, er alternativet å slå sammen grupper. Det må jo regnes med at vi også vil få et tilsvarende fravær i elevgruppa som blant personalet. Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Dersom både rektor blir syk, overtar stedfortreder. Skulle rektor og stedfortreder bli syke samtidig, vil en av de friske lærerne bli gitt ansvaret for den daglige driften. Det forutsettes imidlertid at rektor i alle fall vil kunne være i telefonisk kontakt med den oppnevnte lederen, dersom det skulle være behov for å drøfte uforutsette hendelser eller saker. Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: De fleste av våre brukere er fremmedspråklige hvor håndhilsing er en del av kulturen. Dette kan bidra til å forsterke overføring av smitte til nye personer. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Alle administrative oppgaver utføres av rektor. Blir rektor syk blir det problematisk å gjennomføre enkelte løpende oppgaver. Grundig informasjon om hygieniske tiltak vil bli gitt alle elevene ved skolestart. Utarbeide en plan for hva som må gjøres og hva som kan skyves på av arbeidsoppgaver, i tilfelle rektor blir syk. 44

45 8.15 Lunner omsorgssenter Tjenesteleder: Navn: Rønnaug Braastad Telefon (fast/mob.): / Stedfortreder: Navn: Kristin G. Haslestad Telefon (ast/mob.): / Slik vil tjenestestedet gjennomføre driften med 25% sykefravær: Se beredskapsplan for Los Slik vil ledelsen av tjenestestedet ivaretas ved sykdom i ledelsen: Ved evt tjenesteleders sykdom vil stedfortreder være Kristin G Haslestad Alle avdelinger har egen leder og hvis en av avdelingslederne blir syk vil sykepleier 1 i avdelingen ha ansvar. Denne stedfortrederfunksjonen er nedfelt i stillingsinstruksene. Følgende er kritisk i forhold til sykdom hos brukerne: Se egen plan for smittevern og beredsapsplan for los. Vi kan få ekstra pasienter fra sykehusene pga mange innleggelser der. Vi vil trenge ekstra senger pga flere pasienter. Vi må øke legetettheten pga dårlige pasienter som vil trenge behandling i sykehjem. Følgende er kritisk i forhold til drift av tjenestestedet: Nok personell på jobb. ( Det vil si også nok kompetanse i fht ekstra utfordringer med dårlige pasienter.) Økonomi!! Tildelingskontoret må holde tilbake pasienter fra korttidopphold og avlastningsopphold for å frigjøre senger til infuensasyke eller andre syke som kommer fra sykehus. Vi må ta i bruk dobbeltrom for å frigjøre senger. Vi vurdere å flytte de friskeste pasientene fra Nordstua for å lage infeksjonsavdeling der mest egnet plass pga bare enkeltrom og egen inngang. Det må lages avtale med nabokommuner om samarbeid over kommunegrensene om pasienter og evt. personellbruk Kommunelegen må pålegge leger ekstra tilsyn ved Los pga dårlige pasienter. Se beredskapsplan for Los Samt beredskapsplan for Lunner kommune ifht å bruke personell på tvers av tjenesteområdene. Flere pasienter og mange syke vil kreve at kommunen stiller økonomi til ekstrapersonell og legedekning samt til innkjøp av smittevernsutstyr ut over det som er normalt for driften av sykehjemmet. 45

46 Lunner kommune BASALE SMITTEVERNSRUTINER LUNNER OMSORGSSENTER BASALE SMITTEVERNSRUTINER FOR LUNNER OMSORGSSENTER: (Folkehelseinstituttet 2009) 46