Møteinnkalling. Rollag kommune, Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 2, Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 2, Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 09:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Rollag kommune, Dag Lislien ordfører

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: Sakstittel Lukket/åpen PS 5/18 Godkjenning av protokoll fra møte Godkjenning av protokoll og referatsaker RS 2/18 PS 6/18 PS 7/18 PS 8/18 PS 9/18 PS 10/18 Årsmelding Rollag og Veggli Frivilligsentral Utvidelse av vertskommunesamarbeid i NAV Numedal Høring - NOU 2017:17 På ein søndag? Statens seniorråd - Seniorpolitisk redegjørelse Årsrapport skatt Skatteoppkreveren i Rollag kommune Kontrollrapport 2017 vedrørende skatteoppkreveren for Rollag kommune

3 PS 5/18 Godkjenning av protokoll fra møte Godkjenning av protokoll og referatsaker RS 2/18 Årsmelding Rollag og Veggli Frivilligsentral

4 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 026 Saksmappe : 2018/162 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl : Inger Lene Bekkjorden Utvidelse av vertskommunesamarbeid i NAV Numedal MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /18 Kommunestyre Utvalgsleders forslag til vedtak: 1. Dagens organisering av NAV Numedal etter kommunelovens 28 b utvides til også å inkludere flyktningetjenesten samt Husbankens virkemidler i Nore og Uvdal kommune. 2. Vedlagte samarbeidsavtale mellom Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner etter kommunelovens 28b vedtas. Rollag kommune er verts- og arbeidsgiverkommune, med de forpliktelsene dette innebærer, og Flesberg og Nore og Uvdal kommuner er samarbeidskommuner. Denne avtalen erstatter gjeldende samarbeidsavtale mellom Flesberg og Rollag kommuner og Nore og Uvdal kommune vedtatt i kommunestyrene i Kommunestyret i Flesberg kommune og kommunestyret i Nore og Uvdal kommune (samarbeidskommuner), ber rådmann om å delegere myndighet i tråd med vedlagte samarbeidsavtale til rådmannen i Rollag kommune (vertskommune). 4. Nåværende styringsorgan for tjenesten bestående av et partnerskap representert ved rådmennene i de tre Numedals-kommunene og direktør for NAV Buskerud videreføres. 5. Fordeling av kostnader: Administrative utgifter (lønn og andre driftsutgifter) ved drift av sosialtjenesten i NAV (inkl. Husbankens virkemidler) fordeles på kommunene etter fordelingsnøkkel (Nore og Uvdal 40 %, Rollag 20 % og Flesberg 40 %). I flyktningetjenesten fordeles lønn til avdelingsleder med 1/3 på hver kommune, mens øvrige administrative kostnader fordeles etter antall bosatte flyktninger.

5 Økonomisk stønad og utgifter knyttet opp til brukere dekkes etter medgåtte utgifter i den enkelte kommune. 6. Flyktningetjenesten i Numedal utarbeider selv, etter behov, administrative retningslinjer for drift og bosetting. Saken gjelder: Utvidelse av vertskommunesamarbeid i NAV Numedal til også å gjelde Flyktningetjenesten og saksbehandling av Husbankens virkemidler i Nore og Uvdal. Fakta: Numedalskommunene har i flere år hatt interkommunalt samarbeid om NAV; sist formalisert med kommunestyrevedtak i Flesberg og Rollag kommuner fattet samtidig også vedtak om vertskommunesamarbeid på flyktningeområdet. Samarbeidet har vært organisert under NAV-leder. Denne tjenesten består i dag av 4,6 årsverk med en avdelingsleder, som har delegert myndighet innenfor daglig drift og personalansvar. Rollag kommune er vertskommune i NAV-samarbeidet og har fått delegert nødvendig myndighet fra de øvrige rådmennene. De to andre kommunene omtales som samarbeidskommuner i herværende sak. Nore og Uvdal kommune rettet våren 2017 en formell henvendelse til Rollag kommune med ønske om å utvide vertskommunesamarbeidet til også å gjelde flyktningetjenesten i Nore og Uvdal samt «Husbankens virkemidler». De tre rådmennene, kommunalsjef for helse og omsorg, avdelingsleder flyktningetjenesten og NAV-leder har avholdt flere møter for å drøfte muligheter og konsekvenser av et utvidet samarbeid. Vurderinger kommuneloven kap. 5 A Kommunelovens kap. 5 omhandler bestemmelsene om vertskommunesamarbeid. Kommunene er godt kjent med denne formen for samarbeid tidligere slik at denne saken tar ikke for seg ytterligere drøftinger rundt dette utover å nevne at dersom det er snakk om å overføre vedtaksmyndighet (muligheten til å fatte enkeltvedtak etter et lovverk), så er dette løsningen man må gå for. Vurderinger arbeidsmiljøloven kap. 16 Et vedtak om å inngå i et vertskommunesamarbeid vil for samarbeidskommunene innebære en virksomhetsoverdragelse. Flesberg kommune har allerede gjennomført dette, men for Nore og Uvdal vil det innebære at man følger opp arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse (kap. 16). Dette omhandler ivaretagelse av arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Nore og Uvdal kommune har gjennomført samtaler med involvert ansatt og med hovedtillitsvalgt i Fagforbundet. Det er viktig at tidligere og ny arbeidsgiver skal drøfte overdragelsen med ansattes tillitsvalgt snarest etter vedtak om overdragelsen er fattet (aml. 16-5).

6 Husbankens virkemidler Husbanken har flere ordninger som forvaltes av kommunene. Den ene er bostøtte for de som har lave inntekter og høye bokostnader. Det søkes enten elektronisk eller med bistand fra kommunen. Den andre ordningen er Startlån/tilskudd. NAV har fram til nå administrert denne ordningen for Flesberg og Rollag, mens det har vært en egen saksbehandler på Kommuneområde helse og omsorg i Nore og Uvdal kommune. Numedalskommunene har hatt felles lokale retningslinjer for bruk av startlån siden Flyktningetjeneste og økonomi Mottak, bosetting, opplæring og oppfølging av flyktninger involverer i dag mange ansatte og mange etater/kommuneområder. Når en flyktning flytter til en kommune, kan dette bidra til økte utgifter på flere områder. Det kan være bolig og administrasjon forbundet med å skaffe bolig, innvandrer- og flyktningkontortjenester, sysselsettingstiltak, sosialkontortjenester og sosialhjelp, barnevernstjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, helsetjenester, kulturog ungdomstiltak. I kommunene i dag er det avtaler mellom etatene/kommuneområdene for hvordan integreringstilskuddet skal fordeles på bakgrunn av tildelte tjenester og behov. Alle tre kommunene har de siste årene tatt imot mange flyktninger og familiegjenforeninger. For alle tre kommunene samlet er det gjennom de siste 5 årene bosatt over 200 flyktninger. Dette har tidvis skapt stor arbeidsbelastning på tjenestene slik at det i dag jobbes med å finne et bemanningsnivå som er riktig, samtidig som det er knyttet stor usikkerhet til fremtidig størrelse på tjenesten. Det er både nye bosettinger som skal følges opp, men også de som har kommet tidligere har behov for oppfølging. September 2017 meldte IMDI at kommuner under 5000 innbyggere ikke kan regne med å få mottak av flyktninger i 2018 så lenge flyktningsituasjonen er som den er i Norge. Det estimeres å være 65 millioner mennesker på flukt i verden, mens Norge ikke har hatt lavere mottakstall på 25 år. Det er i dag opp til Stortinget å beslutte hvor mange flyktninger Norge skal ta imot de kommende årene. Mange kommuner har bygd opp kapasitet og kompetanse etter den flyktningkrisen vi hadde høsten Denne uforutsigbarheten i rammebetingelser stiller store krav til kommunene for å håndtere svingningene i både bemanning og økonomi. Numedalskommunen fikk ikke tildelt flyktninger i Tabellen viser for 2018 antall bosatte flyktninger i hver kommune. Antall bosatte flyktninger i hver kommune Flesberg 97 Rollag 57 Nore og Uvdal 51 Bemanning Tjenestene drives i dag med 1,0 årsverk i Nore og Uvdal og 4,6 årsverk i Rollag og Flesberg. Alle utgifter tilknyttet den enkelte flyktning er det bosettingskommunene som dekker. Fordelingen av kostnader til årsverk foreslås basert på antall flyktninger i den enkelte kommune. Rådmannens vurdering: NAV har i flere år hatt et kommuneovergripende samarbeid og har levert tjenester i tråd med kommunenes behov. Det å ha Flyktningetjenesten i Flesberg og Rollag organisert i NAV har fungert bra, både gjennom NAV-leders deltakelse i rådmennenes ledergrupper, nærheten til

7 kollegaer i NAV (som også jobber med flyktninger) og tilgangen til NAVs virkemiddelapparat. Særlig det å jobbe for å styrke andre etaters/kommuneområders forpliktelser overfor flyktninger og også frivillighetens (lag, organisasjoner, enkeltpersoner) rolle i inkluderingsarbeidet vil være viktige fokusområder framover. Med over 200 bosatte flyktninger i dalen vil det være viktig å jobbe for at de integreres og blir en del av arbeidslivet her, fremfor at de flytter og bidrar andre steder. Tjenesten må organisere seg i takt med hvordan rammebetingelsene endrer seg. Det bør ligge som en føring at de økonomiske rammene tilpasses/begrenses av det årlige integreringstilskuddet. Det er også viktig å forsøke å skape forutsigbarhet både for de ansatte og andre berørte etater/kommuneområder slik at man unngår alt for store svingninger i tjenestetilbudet. Dette kan løses ved å benytte tidligere avsatt integreringstilskudd slik at man i kortere perioder kan dempe effekten av redusert inntekter. Inntektene i tjenesten er inkluderingstilskuddet og skal dekke utgiftene rundt etablering og oppfølging av bosatte flyktninger i de enkelte kommune. Fordelingen av utgifter er knyttet til antall flyktninger den enkelte kommune til enhver tid bosetter. Bortsett fra lederavlønning som fordeles likt, foreslås det at administrative kostnader fordeles ut fra antall flyktninger i den enkelte kommune. I lys av den uforutsigbare flyktningsituasjonen må tjenesten til enhver tid sørge for å legge bemanning og innsats på et nivå som harmonerer med inntektene. Det er mange ting som påvirkes av manglende bosetting av flyktninger. Alt fra bemanning av selve flyktningetjenesten til oppbygd kapasitet og kompetanse i skole, barnehage, helse i stor grad finansiert av integreringstilskudd. Det samme gjelder for boliger bygd med Husbanktilskudd tiltenkt denne brukergruppen og ikke minst norskopplæringen som kjøpes av Numedal videregående og Kongsberg norsksenter. Begge disse tilbudene må vurderes dersom inntektene reduseres. Erfaringer fra vertskommunesamarbeidene viser at for kommunene har vært en god måte å jobbe på for å kunne levere gode tjenester. Det bidrar til å øke kvaliteten på arbeidet, robustheten i tjenesten, forutsigbarheten og likebehandlingen for brukerne. Dette taler for å utvide tjenesten til å inkludere Nore og Uvdal. Kompleksiteten i flyktningarbeidet, geografiske avstander og de mange kontaktflatene man har mot andre etater/kommuneområder og frivilligheten indikerer at det selv med en sammenslåing og økning i årsverk vil være krevende for en liten tjeneste å hente ut alle samarbeidseffektene. Én tjeneste i hele Numedal vurderes allikevel å være positivt for fagmiljø, kollegasamarbeid og samhandlingen med andre etater. Nore og Uvdal kommune har per i dag kun en ansatt i flyktningetjenesten, noe som er svært sårbart i forbindelse med ferieavvikling, kurs, sykdom o.l. En interkommunal tjeneste vil gi den ønskede robusthet og stabilitet, som anses å være nødvendig for å kunne ha en forsvarlig tjeneste. Når det gjelder Husbankens virkemidler er dette et noe enklere område å samarbeide om, da det først og fremst handler om administrativt arbeid og saksbehandling som kan gjøres hvor som helst. Man kan da samle ressursene, øke kompetansen, få likere saksbehandling og i større grad jobbe med de boligsosiale virkemidlene. En forutsetning bør være at kommunene opphever sine lokale retningslinjer og går over til å benytte Husbankens retningslinjer for vurderinger. ( Dette vil bli fremmet som egen sak til kommunestyrene.

8 Rådmannens konklusjon: 1. Dagens organisering av NAV Numedal etter kommunelovens 28 b utvides til også å inkludere flyktningetjenesten samt Husbankens virkemidler i Nore og Uvdal kommune. 2. Vedlagte samarbeidsavtale mellom Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner etter kommunelovens 28b vedtas. Rollag kommune er verts- og arbeidsgiverkommune, med de forpliktelsene dette innebærer, og Flesberg og Nore og Uvdal kommuner er samarbeidskommuner. Denne avtalen erstatter gjeldende samarbeidsavtale mellom Flesberg og Rollag kommuner og Nore og Uvdal kommune vedtatt i kommunestyrene i Kommunestyret i Flesberg kommune og kommunestyret i Nore og Uvdal kommune (samarbeidskommuner), ber rådmann om å delegere myndighet i tråd med vedlagte samarbeidsavtale til rådmannen i Rollag kommune (vertskommune). 4. Nåværende styringsorgan for tjenesten bestående av et partnerskap representert ved rådmennene i de tre Numedals-kommunene og direktør for NAV Buskerud videreføres. 5. Fordeling av kostnader: Administrative utgifter (lønn og andre driftsutgifter) ved drift av sosialtjenesten i NAV (inkl. Husbankens virkemidler) fordeles på kommunene etter fordelingsnøkkel (Nore og Uvdal 40 %, Rollag 20 % og Flesberg 40 %). I flyktningetjenesten fordeles lønn til avdelingsleder med 1/3 på hver kommune, mens øvrige administrative kostnader fordeles etter antall bosatte flyktninger. Økonomisk stønad og utgifter knyttet opp til brukere dekkes etter medgåtte utgifter i den enkelte kommune. 6. Flyktningetjenesten i Numedal utarbeider selv, etter behov, administrative retningslinjer for drift og bosetting. Vedlegg: Samarbeidsavtale forankring av interkommunal NAV- og flyktningetjeneste

9 SAMARBEIDSAVTALE ADMINISTRATIVT VERTSKOMMUNESAMARBEID ETTER KOMMUNELOVENS 28-1 b Avtalen inngås mellom kommunene i Numedal; Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner og regulerer forankringen av interkommunal NAV og flyktningetjeneste etter 28-1 b i kommuneloven. A DELTAKERE Dette er en avtale mellom Flesberg kommune, Rollag kommune og Nore og Uvdal kommune. Rollag kommune er vertskommune, mens Nore og Uvdal og Flesberg kommuner er samarbeidskommuner. B OPPGAVER OG AVGJØRELSESMYNDIGHET Nore og Uvdal kommune overfører alle oppgaver og avgjørelsesmyndighet til rådmannen i Rollag kommune når det gjelder oppgaver, beslutninger og vedtak etter Lov om sosiale tjenester i NAV (sosialtjenesteloven) og arbeidsområdet økonomisk veiledning/gjeldsrådgivning, lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og husbankens virkemidler. Flesberg kommune overfører alle oppgaver og avgjørelsesmyndighet til rådmannen i Rollag kommune når det gjelder oppgaver, beslutninger og vedtak etter Lov om sosiale tjenester i NAV (sosialtjenesteloven) og arbeidsområdet økonomisk veiledning/gjeldsrådgivning, lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og husbankens virkemidler. C TIDSPUNKT FOR OVERFØRING AV OPPGAVER OG AVGJØRELSESMYNDIGHET Avtalen gjøres gjeldende etter vedtak i alle 3 kommunestyrer, med overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet snarest mulig og senest D UNDERRETNING OM VEDTAK Interkommunal NAV og flyktningetjeneste for Numedal legges organisatorisk under NAVleder i Numedal. Leder av tjenesten er ansvarlig for å ivareta samarbeidskommunens innsyns -og informasjonsbehov. Dette skjer gjennom ordinære kanaler som: ledermøter, budsjettmøter, rapporteringer, informasjonspresentasjoner til politikere m.m. Partnerskapet videreføres som styringsorgan for tjenesten og består av de 3 rådmennene og direktør for NAV Buskerud. Det berammes 1-2 møter pr år. E REGULERING AV ØKONOMISK OPPGJØR Sosial tjenester i NAV; inkludert husbankområdet, fordeles kostnadene til administrasjon (lønnskostnader og drift m.m) etter fordelingsnøkkel (Nore og Uvdal 40%, Rollag 20% og Flesberg 40%). I flyktningtjenesten fordeles lønn til avdelingsleder 1/3 på hver kommune, mens øvrige administrative kostnader fordeles etter antall bosatte flyktninger.

10 Det som gjelder tiltak rundt brukere og økonomisk insentiver dekkes av den enkelte kommune etter faktiske utgifter. Det utarbeides budsjett for hele virksomheten i Rollag kommunes budsjett der de andre kommunene anføres med refusjonsbeløp. Kommunene har allerede felles økonomifunksjon for praktisk håndtering og utbetaling av lønn og midler til tiltak. F UTTREDEN OG AVVIKLING AV SAMARBEIDET Avtalen er ikke tidsavgrenset, og gjelder til deltakerkommunene blir enige om å avvikle samarbeidet. Avtalen kan oppløses øyeblikkelig ved enighet eller den enkelte kommune kan si opp med ett års varsel. G ANNET SOM ETTER LOV KREVER AVTALE Avtalen er vedtatt i kommunestyret i: Kommune Sak.nr. Dato Rollag kommune Nore og Uvdal kommune Flesberg kommune

11 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : U62 Saksmappe : 2018/133 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl : Lene Marie Ramberg Høring - NOU 2017:17 På ein søndag? MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /18 Kommunestyre Utvalgsleders forslag til vedtak: Rollag kommune ønsker å bevare dagens regulering av åpningstider på søn- og høytidsdager. Alternativt ønskes det lovregulering i samsvar med modell 1 som skissert i NOU 2017: 17. Rollag kommune støtter forslaget om å flytte forvaltningen av turistunntak fra fylkesmennene til departementet. Saken gjelder: Høring om NOU 2017: 17 På ein søndag? Reglane om søndagshandel og konsekvensane av endringar.. Fakta: Den 17. juni 2016 ble det nedsatt et utvalg for å vurdere gjeldende regulering av åpningstidene på søn- og høytidsdager og eventuelt foreslå endringer. Den 14. desember 2017 la utvalget frem NOU 2017: 17 På ein søndag? Reglane om søndagshandel og konsekvensane av endringar. Denne NOU en er nå sendt på høring av Kulturdepartmentet med ønske om kommentarer til utredningens funn, vurderinger og forslag. Høringsfristen er 25.april Det er skissert fire ulike modeller for regulering av søndagshandel fra faste utsalgssteder. Modell 1 legger vekt på at færrest mulig i varehandelen må arbeide på søn- og høytidsdager, med kun små justeringer i dagens regelverk. Modell 2 legger vekt på å skape likere konkurransevilkår og samtidig skjerme søndag formiddag og de store høytidsdagene. Modell 3 legger opp til frie åpningstider for alle utsalgssteder med avgrenset salgsareal for å skape likere konkurransevilkår. Modell 4 innebærer en liberalisering av regelverket. Et flertall av utvalgsmedlemmene pekte på modell 2 som en forbedring og forenkling av gjeldende rett.

12 Dagens status I Norge i dag er det ingen regulering for åpningstider seks dager i uka. Når det gjelder søndager, kan kiosker, dagligvarebutikker og bensinstasjoner med salgsareal 100/150 m 2 holde åpent når de vil på søndager. I tillegg åpner Lov om helligdager og helligdagsfred 5 for at typiske turiststeder kan søke Fylkesmannen om fritak fra lovens bestemmelser om åpningstider. Dette har ført til at det på 156 steder i landet er frie åpningstider alle dager, enten gjennom hele eller deler av året. I tillegg er det gjort unntak for blant annet hagesenter, blomsterhandlere og lokale husflids- og suvenirvarer, som også kan ha åpent på søn- og høytidsdager. Utvalget poengterer at 90 prosent av Norges befolkning i dag ikke behøver kjøre i mer enn 15 minutter for å komme til en søndagsåpen dagligvarebutikk. Mulige konsekvenser ved liberalisering av åpningstidene Utvalget har funnet at en mer liberal regulering av åpningstidene kan ha samfunnsøkonomiske konsekvenser, men har ikke klart å tallfeste konsekvensene. Øvrige konsekvenser er presentert i tabellen under (hentet fra side 155 i NOU en): Nærmere om reguleringsmodellene Modell 1 (små justeringer): Modellen legger vekt på at færrest mulig må arbeide i varehandelen på søn- og høytidsdager. Dette innebærer en viss innstramming av gjeldende regelverk ved at unntaket

13 for blomster, planter og andre hageartikler blir opphevet slik at disse ikke lenger kan ha åpent på søn- og høytidsdager. I denne modellen blir flere varetyper inkludert i hva som kan selges når som helst innenfor et salgsareal på 100 m 2. Løsningen viderefører et justert turistunntak med distriktspolitisk begrunnelse. Det innebærer at det ikke lenger blir turistunntak i sentrale strøk og at forvaltningen legges til departementet (ikke Fylkesmannen som i dag). I tillegg må også butikkene på turiststedene holde strengt langfredag, første påskedag, 1.mai, 17.mai og første juledag. Utvalget forutser at noen store dagligvarebutikker i sentrale strøk og på campingplasser ikke lenger vil kunne ha søndagsåpent med denne modellen. Også de store hagesentrene vil måtte stenge på sønog høytidsdager, men det åpner til gjengjeld for at for eksempel mindre blomsterbutikker vil kunne ha åpent. Det samme gjelder suvenirbutikker, så lenge de har mindre salgsareal enn 100 m 2. Modell 2 (likere konkurransevilkår): Modellen legger vekt på å skape likere konkurransevilkår og samtidig skjerme søndag formiddag og de store høytidsdagene. Den gir frie åpningstider til utsalgssteder som selger kiosk- og dagligvarer, bensinstasjonvarer, husflidsvarer og suvenirvarer med salgsareal 150 m 2. På vanlige søndager, andre påskedag og andre pinsedag kl kan butikker i alle bransjer ha åpent dersom de har salgsareal 150 m 2. Denne modellen åpner for at søndagshandel i liten skala skal være lovlig, ved at for eksempel små bokhandlere, klesbutikker, telebutikker eller interiørbutikker kan holde åpent etter kl. 13 på søndager. I likhet med modell 1 vil denne modellen oppheve unntaket for hagesenter og blomsterhandlere, samt justere unntaket for typiske turiststeder slik at det ikke lenger er turistunntak i sentrale strøk. Videre må også butikkene på turiststedene må holde strengt langfredag, første påskedag, 1.mai, 17.mai og første juledag. Utvalget forutser en viss økning i antall butikkansatte som må arbeide på søndager, da flere mindre butikker antas å ville holde åpent. Modell 3 (like konkurransevilkår): Modellen legger vekt på frie åpningstider for alle utsalgssteder med avgrenset salgsareal, altså å åpne for lovlig søndagshandel i liten skala for alle bransjer. Unntaket for typiske turiststeder oppheves, og det settes en generell øvre grense for salgsareal på 200 m 2. Modellen gir likere konkurransevilkår ved at reglene er bransjenøytrale. Utvalget bemerker at denne modellen vil føre til at flere må arbeide på søn- og høytidsdager, men at det er opp til den enkelte butikk på 200 m 2 om de vurderer det som lønnsomt å holde åpent. Av andre konsekvenser pekes det på at forskjellen mellom turistunntak og andre steder vil jevnes ut, og at et større tillatt salgsareal vil kunne føre til større vareutvalg og bransjeglidning. I tillegg vil modellen føre til bortfall av fylkesmennenes forvaltningsoppgaver knyttet til turistunntak. Modell 4 (liberalisering): Modellen legger opp til omfattende liberalisering slik at loven ikke lenger regulerer åpningstider i samme grad som tidligere. Disse vil i stedet fastsettes av aktørene i markedet, og er en klar forenkling av den offentlige næringsreguleringen. Modellen skjermer imidlertid søndagen frem til kl. 13, samt de store høytidsdagene. De praktiske konsekvensene av en slik modell vil være relativt lik modellen som regjeringen sendte på høring i 2015, med full liberalisering etter svensk modell.

14 Utvalget bemerker at denne modellen vil føre til økt vekst hos de største virksomhetene i varehandelen, og at det vil bli et økt press på omstilling og effektivisering innen varehandelen. Dette vil kunne gå ut over små butikker, særlig i distriktene. En konsekvens vil være at de fleste kjøpesenter vil holde åpent på søndager, noe som kan føre til at de mindre dagligvarebutikkene, samt kiosker og bensinstasjoner vil kunne miste omsetning. I likhet med modell 3, vil fylkesmennenes forvaltningsoppgaver knyttet til turistunntak bortfalle. Saksbehandlers vurdering: I NOU 2017: 17 På ein søndag? presenteres det fire ulike reguleringsmodeller. For Rollag kommune vil det distriktspolitiske hensynet være viktig i vurderingen av de ulike modellene. Rollag kommune ble godkjent av Fylkesmannen som typisk turiststed i 2013, og kommunens dagligvarebutikker fikk da lov til å holde åpent på søn- og helligdager. En del av begrunnelsen for Fylkesmannens vedtak var Rollag kommunes status som omstillingskommune, hvor det å øke blant annet omsetning i handel og service var en viktig del av kommunens utviklingsarbeid. Handelsnæringen trakk den gang frem at mulighet for å kunne ha åpent på søn- og høytidsdager ville ha stor betydning for deres videre utvikling. Dette er argumenter som fremdeles er gjeldende og som understreker verdien av å ivareta distriktene gjennom unntaksbestemmelsen for turiststeder. Muligheten for å ha søndagsåpne butikker i distriktene bidrar blant annet til å sikre/styrke konkurransesituasjonen for distriktskommune, samt omsetning og arbeidsplasser ved at kommunens mange hyttebeboere foretar innkjøpene sine her før de reiser hjemover på søndagen. En lovendring som tar sikte på å jevne ut forskjellene mellom turistkommuner og andre kommuner, vil derfor være svært lite gunstig for å opprettholde og utvikle handelsnæring i distriktene. En ser det derfor som ønskelig med en modell hvor hovedregelen er at alle butikker skal være stengt på søn- og høytidsdager, men at unntak kan gis for turiststeder i distriktene. Alle modellene, med unntak av modell 1, åpner for at butikker i alle bransjer kan ha åpent på søndager (med ulik grad av begrensning). Fra et distriktspolitisk perspektiv, vil selv modell 2 kunne føre til en svekket konkurransesituasjon for distriktene, fordi hyttebeboerne i større grad kan foreta innkjøpene sine på hjemstedet i stedet for ved hytta. Både modell 3 og 4 vil kunne føre til at forskjellen mellom turistkommuner og andre kommuner jevnes ut. Dette er ikke et ønskelig utfall fra et distriktspolitisk perspektiv. Det er således modell 1 som ligger nærmest dagens regelverk og den reguleringsformen vi finner mest hensiktsmessig. Rådmannen støtter forslaget om å flytte forvaltningen av turistunntakene fra fylkesmennene til departementet. Det trekkes frem at det er noe ulik lovtolkning og saksbehandling hos de ulike fylkesmennene, og at flere fylkesmenn har etterlyst klarere retningslinjer for hvordan vurdere steder som søker om å bli turiststed. Ved å samle saksbehandlingen for alle disse søknadene hos et sentralt organ, vil det forvaltningsrettslige likhetsprinsippet i større grad kunne bli ivaretatt. Rådmannens konklusjon: Rollag kommune ønsker å bevare dagens regulering av åpningstider på søn- og høytidsdager. Alternativt ønskes det lovregulering i samsvar med modell 1 som skissert i NOU 2017: 17. Rollag kommune støtter forslaget om å flytte forvaltningen av turistunntak fra fylkesmennene til departementet.

15 Vedlegg: - Høringsbrev - Spørsmål i nettbasert spørreskjema

16 Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/4936- Dato 25. januar 2018 Høring - NOU 2017: 17 På ein søndag? Kulturdepartementet sender med dette på høring NOU 2017: 17 På ein søndag? Reglane om søndagshandel og konsekvensane av endringar. NOU 2017: 17 gjør rede for konsekvensene av å endre reguleringen av åpningstidene i varehandelen. Utvalget har vært bredt sammensatt og fikk et bredt mandat. Departementet ber om kommentarer til utredningens funn, vurderinger og forslag. Et flertall på 11 av utvalgsmedlemmene har samlet seg om ett forslag til lovendringer. Departementet ber spesielt om kommentarer på hvert av disse konkrete forslagene til lovendringer. Utvalget skisserer fire ulike modeller for regulering av søndagshandel fra faste utsalgssteder. Modell 1 legger vekt på at færrest mulig i varehandelen må arbeide på søn- og høytidsdager, med kun små justeringer i dagens regelverk. Modell 2 legger vekt på å skape likere konkurransevilkår og samtidig skjerme søndag formiddag og de store høytidsdagene. Modell 3 legger opp til frie åpningstider for alle utsalgssteder med avgrenset salgsareal for å skape like konkurransevilkår. Modell 4 innebærer en liberalisering av regelverket. Et flertall av utvalgsmedlemmene pekte på modell 2 som en forbedring og forenkling av gjeldende rett. For å gjøre det lettere å avgi høringsuttalelse og oppsummere høringen er det utarbeidet en nettbasert høringsløsning. Der kan man enkelt gi uttrykk for om man er enig eller uenig i utredningens forslag, og hvor viktig man mener det aktuelle spørsmålet er. Det er i tillegg mulig å formulere egne kommentarer til hvert forslag. Høringsinstansene blir også bedt om å ta stilling til påstander som belyser ulike hensyn ved utforming av åpningstidsreglene, se vedlagte liste over spørsmålene. Det er nødvendig å sette seg inn i NOU-en for å svare på spørsmålene. Departementet ber om at den nettbaserte høringsløsningen benyttes. Postadresse Postboks 8030 Dep 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Kontoradresse Grubbegata 1 Telefon* Org no Avdeling Avdeling for tro, livssyn og kulturvern Saksbehandler Martin Hill Oppegaard mhop@kud.dep.no

17 Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert på våre nettsider. Høringer er åpne, og alle kan sende innspill. Aktører som ikke har fått tilsendt høringssaken direkte, står fritt til å uttale seg om forslagene som legges frem. Vi ber om at høringsinstansene videreformidler høringsbrevet til aktuelle etater, medlemsorganisasjoner mv. som ikke er oppført på høringslisten. Les og svar på høringen: Høringsfristen er 25. april Med hilsen Ingrid Vad Nilsen (e.f.) ekspedisjonssjef Torbjørn Backer Hjorthaug avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Vedlegg: Liste over spørsmålene i den nettbaserte høringsløsningen Side 2

18 Spørsmål i nettbasert høring av NOU 2017: 17 på regjeringen.no Innledning Avsendernavn (bedrift, organisasjon eller navn) Kontaktperson E-postadresse (slik at departementet kan ta kontakt ved behov) Hvilken høringsinstans tilhører du? Svaralternativer: privatperson, forening/organisasjon, næringsdrivende, kommune, fylkeskommune, departementene, fylkesmann, andre forvaltningsorgan,andre. (Merk at det ikke er nødvendig å svare på alle spørsmålene som følger under her!) Kategori 1: Viktige hensyn (9 spørsmål) 1. Som kunde ønsker jeg tilgang til de fleste typer varer også på søndager og høytidsdager. 2. Søndagen bør være annerledes enn andre dager i uken. 3. Det bør være like konkurransevilkår for alle bransjer og butikker, også når det gjelder åpningstider. 1

19 Spørsmål i nettbasert høring av NOU 2017: 17 på regjeringen.no 4. Åpningstidene bør fortsatt være regulert, i hovedsak som i dag 5. Søndag ettermiddag bør være en tid med åpne butikker og aktivt byliv. 6. På søndager og høytidsdager bør færrest mulig arbeidstakere måtte jobbe. 7. Åpningstidene bør i større grad enn i dag fastsettes av butikkene selv. 2

20 Spørsmål i nettbasert høring av NOU 2017: 17 på regjeringen.no 8. Søndagsstengte butikker hjelper meg å skape et klarere skille mellom arbeid og hvile (fritid). 9. Butikkene bør være åpne på søndager og høytidsdager av hensyn til turister og reiselivet Kategori 2: Forslagene til lovendringer (17 spørsmål) 1. Flertallet i utvalget foreslår at de små dagligvarebutikkene på 100 m 2 eller mindre (som i dag kan holde åpent når de vil), skal kunne være 150 m 2 (slik at de kan ha samme areal som butikker på bensinstasjonene). 3

21 Spørsmål i nettbasert høring av NOU 2017: 17 på regjeringen.no 2. Flertallet i utvalget foreslår at butikker (i alle bransjer) som er 150 m 2 eller mindre skal få holde åpent mellom kl på vanlige søndager (ikke på andre helligdager) Flertallet i utvalget foreslår at butikker (i alle bransjer) som er 150 m 2 eller mindre også skal få holde åpent mellom kl på andre påskedag og andre pinsedag Flertallet i utvalget foreslår at butikker som selger husflids- og suvenirvarer skal få holde åpent når de vil, så fremt de ikke er større enn 150 m 2. (I dag gjelder ingen arealgrense for slike butikker.) 4

22 Spørsmål i nettbasert høring av NOU 2017: 17 på regjeringen.no 5. Flertallet i utvalget foreslår at det ikke lenger skal være et krav om at husflids- og suvenirvarene blir produsert lokalt /id /sec6#KAP Et mindretall i utvalget foreslår at arealgrensen (i spørsmålene ovenfor) skal være 200 m 2, ikke 150 m 2. (Dermed vil enda flere butikker kunne ha åpent når de vil.) 7. Et mindretall i utvalget mener det ikke bør gjøres endringer i åpningstidsreglene. 5

23 Spørsmål i nettbasert høring av NOU 2017: 17 på regjeringen.no 8. Flertallet i utvalget foreslår at det ikke lenger skal gjelde spesielle (friere) åpningstidsregler for butikker som ligger inne på en campingplass. (Oppheve unntaket for slike butikker.) 9. Flertallet i utvalget foreslår at unntaket på flyplasser bare skal gjelde innenfor (etter) sikkerhetskontrollen. (Det innebærer at butikker på flyplasser ikke kan selge varer på søndager til fastboende som ikke skal reise.) Flertallet i utvalget foreslår at også butikkene på de typiske turiststedene (hvor det i dag er frie åpningstider) skal holde stengt på de store høytidsdagene, dvs. langfredag, første påskedag, 1. mai, 17. mai og første juledag. 6

24 Spørsmål i nettbasert høring av NOU 2017: 17 på regjeringen.no 11. Flertallet i utvalget foreslår at det bare skal være typiske turiststeder (med frie åpningstider) i distrikts-norge, ikke i sentrale strøk Flertallet i utvalget foreslår at departementet skal overta ansvaret (fra fylkesmennene) for reglene om typisk turiststed. (For å få samme praksis i hele landet.) Flertallet i utvalget foreslår at departementet skal kunne oppheve forskrifter om typiske turiststeder etter en nærmere vurdering. (Dette kan føre til at turister og hyttefolk noen steder ikke lenger kan handle på søndager og høytidsdager.) 7

25 Spørsmål i nettbasert høring av NOU 2017: 17 på regjeringen.no 14. Flertallet i utvalget foreslår å oppheve unntaket som gjør at blomsterbutikker og hagesentre kan holde åpent når som helst. (Disse butikkene vil få samme mulighet som andre til å holde søndagsåpent etter kl. 13 innenfor 150 m2.) Flertallet i utvalget foreslår at utsalgssteder skal få lovbestemt rett til å holde stengt på søndager og helligdager (også 1. og 17 mai), selv om leiekontrakten eller franchisekontrakten forplikter dem til å holde åpent Utvalget går imot at kommunene skal bestemme åpningstidene (for å unngå at åpningstidsreglene varierer fra kommune til kommune). 8

26 Spørsmål i nettbasert høring av NOU 2017: 17 på regjeringen.no 17. Et mindretall i utvalget foreslår at butikker skal få lov til å holde åpent på skjærtorsdag fram til kl Eventuell kommentar (frivillig): 9

27 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : X06 Saksmappe : 2017/895 Avd. : Rollag bygdeheim Saksbehandl : Gro Kristin L. Svingen Statens seniorråd - Seniorpolitisk redegjørelse MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /18 Kommunestyre Utvalgsleders forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar Statens seniorråds sin seniorpolitiske redegjørelse «Flere eldreflere muligheter» , til orientering. 2. Seniorer og eldreomsorg vurderes særskilt ved rulleringen av kommuneplanen samfunnsdel som starter i Kommunestyret ber administrasjonen om å ha særskilt oppmerksomhet på seniorer og eldreomsorg i de relevante planene som skal revideres/rulleres i henhold til gjeldende planstrategi. Saken gjelder: Statens seniorråd - Seniorpolitisk redegjørelse Bakgrunn: Statens seniorråd ble oppnevnt av regjeringen i 2014 og har i perioden frem til 2017 utarbeidet en seniorpolitisk redegjørelse; «Flere eldre flere muligheter!». Denne følger som vedlegg (lenke) til saken. Statens seniorråd skal være et uavhengig og rådgivende organ som gir råd til offentlige myndigheter og instanser på nasjonalt nivå om vesentlige forhold som angår seniorbefolkningen. Rådet legger vekt på forhold som angår en sunn og aktiv aldring. Med seniorer menes personer over 60 år, samtidig som flere forhold knyttet til seniorer, spesielt i arbeidslivet, også kan gjelde for personer i 50-årene.

28 Seniorene utgjør en økende andel av befolkningen, de lever lenger og de fleste vil oppleve mange funksjonsfriske år. Det er behov for å styrke forståelsen for seniorbefolkningen som en naturlig del av alle samfunnsområder. Seniorene kjennetegnes av mangfold og utgjør et ressurspotensial. Rådet skal derfor bidra til samfunnets felles forpliktelse til å endre synet på seniorers plass i arbeids- og samfunnslivet. Fakta: Eldrerådet i Rollag hadde Statens seniorråd Senior redegjørelse oppe til behandling i møte , sak 23/17 og fattet følgende enstemmige vedtak: «Eldrerådet i Rollag ber rådmann fremme Statens seniorråds seniorpolitiske redegjørelse til behandling i kommunens sentrale politiske organer. Eldrerådet ber samtidig om at kommunens politiske behandling belyser og forplikter til viktige kommunale virkemidler i eldreomsorgen nå og i årene som kommer.» Statens seniorråd har et særlig ansvar for å bekjempe aldersdiskriminering, jobbe for at eldre står lenger i arbeidslivet og er aktive i samfunnet. Seniorpolitisk redegjørelse inneholder beskrivelse av status og utfordringer på en rekke områder som berører seniorenes situasjon. Rådet peker også på konkrete tiltak som rådet mener må til for å bidra til å løse utfordringene på de aktuelle områdene. Rådet håper eldrerådene i kommunene tar seg tid til å behandle redegjørelsen og bidrar til at kommuner tar utfordringene på alvor og setter dette på den politiske dagsorden. Temaer i den seniorpolitiske redegjørelsen er som følger: 1. Stå lenger i arbeidslivet. Det blir stadig flere eldre. I 2030 vil aldersgruppen over 67 år ha økt med 64 %. Ses dette i sammenheng med at folk holder seg friske lenger og har flere aktive år etter pensjonsalder, er det åpenbart at det foreligger et arbeidskraftpotensiale som må benyttes bedre. Rådet påpeker at Lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn og mange tariffavtaler, herunder for mange kommunalt ansatte, har lavere aldersgrenser enn Arbeidsmiljølovens 72-årsgrense. Lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn må derfor harmoniseres med Arbeidsmiljøloven. Tiltak: Det bør være en målsetting i alle virksomheter at de har utviklet en personalpolitikk for å beholde og videreutvikle eldre arbeidstakere. 2. Eldre som samfunnsressurs. Gjennom offentlige dokumenter som Nasjonalbudsjettet kan man få inntrykk av at kun arbeidstakere bidrar til verdiskapning, mens pensjonistene er en utgift for samfunnet. Det faktum at mange eldre bidrar til fellesskapet og er en ressurs enten som arbeidstakere eller som pensjonister er underkommunisert. Seniorrådet ønsker å rette oppmerksomheten mot den verdien og ressursen de eldre utgjør i frivillig arbeid. Frivillighetsbarometeret viser at de over 60 år gjennomfører mest frivillig arbeid. Ny Analyse utførte i 2017 på oppdrag fra rådet en beregning av den samfunnsøkonomiske gevinsten det frivillige arbeidet hos heltidpensjonister utgjør. Undersøkelsen viste at tidsbruken knyttet til formelt frivillig arbeid anslås til årsverk og om lag årsverk innen uformelt frivillig arbeid i Dette gir i 2016 et samlet verdibidrag fra pensjonister på litt over 25 milliarder kroner. Potensialet for ytterligere verdibidrag er stort. Eldre er også en ressurs i arbeidslivet og som gründere.

29 Tiltak: Seniorrådet ser det derfor som viktig at det legges til rette for en styrking av frivillig innsats blant annet gjennom utarbeidelse av en kommunal frivillighetspolitikk. 3. Aldersdiskriminering og holdninger til eldre. Med den universelle loven mot diskriminering vedtok Stortinget i juni 2017 enstemmig et forbud mot aldersdiskriminering. Loven trådte i kraft Et lovfestet diskrimineringsvern er helt nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å forhindre aldersdiskriminering i framtiden. Loven er eksempelvis lite effektiv mot negative holdninger til eldre. Aldersdiskriminering må derfor bekjempes også på andre områder enn gjennom lovverket. Det er også et problem at eldre diskriminerer seg selv. De finner det naturlig og riktig å slippe yngre til. De godtar eller finner seg i å bli satt til side og pålegger seg selv begrensninger. Det skjer også mer indirekte former for diskriminering ved manglende tilrettelegging av nye tjenester, f. eks. nettjenester som medfører at grupper av eldre blir satt utenfor. Tiltak: Holdningskampanje: Statens seniorråd oppfordrer regjeringen til å iverksette en bredt anlagt holdningskampanje med siktemål å endre negative holdninger til eldre i befolkningen. Representativitet av eldre i politiske organer: De politiske partiene har ansvaret for nominasjonsprosessen. Dette medfører et ansvar for at personer over 70 år nomineres. Slik er det ikke hverken kommunalt eller statlig i dag. Diskriminering av eldre i tilgang til helsetjenester: Statens seniorråd oppfordrer Helse- og Omsorgsdepartementet til å bidra til at de ansvarlige helseforetakene og de ulike profesjonene blant helsepersonell retter opp den uberettigede forskjellsbehandlingen av eldre som Eldreatlaset synliggjør. 4. Sunn og aktiv aldring. Statens seniorråd påpeker at det over mange år har vært en betydelig økning i levealder med flere år med bedre helse og funksjonsevne enn tidligere generasjoner. Fordi det blir mange flere eldre i årene framover, vil antallet som lever med funksjonsnedsettelser og kroniske og sammensatte lidelser også øke. Selv om vi nå har hatt en veldig økning i levealder og flere år med god helse, vet vi ikke om denne trenden vil fortsette. Livsstil og levevaner tidligere i livet har betydning for helsen i eldre år. Det er også sosial ulikhet i helse og levevaner ut fra utdanning, inntekt, kjønn, kultur og etnisitet som virker inn på helse- og livskvalitet i eldre år. Ulykker og skader er en stor helseutfordring og fall er den hyppigste ulykkestypen hos eldre. Forebyggende hjemmebesøk er et sentralt virkemiddel i kommunenes forebyggende arbeid som kan føre til at flere kan leve lenger i egen bolig og føle større mestring i egen hverdag og dermed økt livskvalitet. Tiltak: Lovpålagt forebyggende hjemmebesøk. Styrke frisklivstilbud i kommunene. Tilgang til psykiske helsetjenester for eldre. Bolig: Rådet mener at andelen tilgjengelige boliger må bli større. Tilgjengelighet i og til boligen er en viktig forutsetning for at eldre kan leve selvstendige og aktive liv. Kommunenes

30 boligpolitikk må ta høyde for dette. Boligrådgiving rettet mot eldre knyttet til flytting, gjennomføring av tilpasningsprosjekter, samt lån og tilskudd er mangelfull i mange kommuner. Informasjon og rådgiving er viktig for seniorer som etterspør dette slik at den enkelte kan gjøre valg som passer best for den enkelte med hensyn til sin bolig- og livssituasjon. Funksjonsattest (digitalt verktøy) kan brukes for å øke bevisstheten om boligens egnethet. Funksjonsattest kan også benyttes av kommuner som igjen kan knytte dette til forebyggende hjemmebesøk og boligrådgiving. Saksbehandlers vurdering: Statens seniorråd gir råd og anbefalinger innenfor 4 temaer med ulike tiltak; Stå lenger i arbeidslivet, eldre som samfunnsressurs, aldersdiskriminering og holdninger til eldre og sunn og aktiv aldring. I lys av den seniorpolitiske redegjørelsen kan det være et godt utgangspunkt for videre arbeid, kartlegge status på hvilke tiltak og hva Rollag kommune har gjort hittil. Når det gjelder tema 1 om å stå lenger i arbeidslivet, har Rollag kommune utarbeidet personalpolitiske retningslinjer, herunder seniorpolitikk med seniorpolitiske mål, lederansvar innen seniorpolitikk og tiltak som blant annet senioravtale. Tema 2 handler om å se eldre som en samfunnsressurs, legge til rette for styrking av frivillig innsats. I tråd med kommunens handlingsprogram for 2018, er utarbeidelse av plan for frivillighetspolitikk i gang. Denne skal foreligge til politisk behandling i Tema 3 tar for seg aldersdiskriminering og holdninger til eldre. En ny felles likestillings- og diskrimineringslov trådte i kraft Loven sier blant annet at det er forbudt å diskriminere på grunn av alder I tillegg til dette er det viktig å ha fokus på hvilke holdninger som kommunens ansatte og folkevalgte har i det daglige virket. Til sist tema 4 som gjelder sunn og aktiv aldring. Rollag kommune har her flere tiltak med gode erfaringer. Forebyggende team har gjennomført hjemmebesøk til kommunens 75- åringer i nærmere 10 år. Et tiltak som er viktig og for mange det første møtet med den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Samtalene har som mål å nå ut med informasjon om hva som er mulig i eget hjem på tross av nedsatt funksjonsevne, om tjenestene og hva kommunen kan tilby samt hva den enkelte innbygger selv har ansvar for. Kommunen har også frisklivstilbud og møteplasser til eldre i både Rollag og Veggli. Psykiske helsetjenester for voksne samarbeider tett med den øvrige hjemmetjenesten og utfyller hverandre der det er behov. Flere forebyggende tiltak er aktuelle og vil bli presentert i arbeidet med «Nye Rollag». Seniorrådet påpeker også boligens betydning for et aktivt og selvstendig liv i eldre år, at kommunenes boligpolitikk må ta høyde for dette. Rollag kommune har 3 omsorgsboliger i Rollag og 14 i Veggli. Kommunen har lagt til rette og stimulert private til å bygge leiligheter sentralt i Veggli. Leilighetene ligger ute for salg på det åpne markedet. I denne saken har kommunens forebyggende team satt flere interesserte eldre i kontakt med utbyggerne. Som en ser ovenfor er det eksemplifisert flere pågående tiltak og aktiviteter som Rollag kommune har innenfor de fire områdene som Statens seniorråd belyser i sin seniorpolitiske redegjørelse. I kommuneplanens samfunnsdel er ikke eldre og eldreomsorg belyst som et særskilt satsningsområde, men målgruppen berøres indirekte av flere av satsningsområdene. Det pågående prosjektet Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse, har fokus på folkehelse i et utvidet perspektiv. En av målsettingene med dette prosjektet er også å avklare

31 hvordan kunnskapen og medvirkningsprosessene fra prosjektfasen skal brukes videre i planprosessene i kommunen. Kommunestyret har bestemt at arbeidet med å rullere kommuneplanens samfunnsdel skal starte i Det vil da også være naturlig at en i den prosessen også vurderer eventuelle strategier og føringer for seniorer og eldreomsorg. I kommunens gjeldede planstrategi er det videre bestemt at kommunens helse- og omsorgsplan m/handlingsplan skal rulleres i perioden. Utarbeidelse av denne planen er imidlertid viktig å se i sammenheng med pågående omstillingsprosjekt for Nye Rollag kommune. Kommunestyret har også oppnevnt en politisk arbeidsgruppe som skal ha fokus på fremtidens helse og omsorg i Rollag. Denne arbeidsgruppe er koblet sammen med prosjektet Nye Rollag kommune. Rådmannens konklusjon: 1. Kommunestyret tar Statens seniorråds sin seniorpolitiske redegjørelse «Flere eldreflere muligheter» , til orientering. 2. Seniorer og eldreomsorg vurderes særskilt ved rulleringen av kommuneplanen samfunnsdel som starter i Kommunestyret ber administrasjonen om å ha særskilt oppmerksomhet på seniorer og eldreomsorg i de relevante planene som skal revideres/rulleres i henhold til gjeldende planstrategi. Vedlegg: Statens seniorråd. Seniorpolitisk redegjørelse: Flere eldre flere muligheter

32 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 210 Saksmappe : 2018/60 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl : Lene Marie Ramberg Årsrapport skatt Skatteoppkreveren i Rollag kommune MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /18 Kommunestyre Utvalgsleders forslag til vedtak: Årsrapport skatt for Rollag kommune 2017 tas til orientering. Saken gjelder: Årsrapport skatt for Rollag kommune 2017 oversendt fra Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal. Fakta: «Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal» er organisert som et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg. Samarbeidet er etablert i medhold av lov av 25.september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 27. Samarbeidet er ikke et eget rettssubjekt, men en del av den juridiske enheten Kongsberg kommune. Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal bekrefter at Rollag kommunes skatteregnskap for 2017 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer. Skatteregnskap Skatteoppkreveren rapporterer at innbetalte skatter og avgifter i 2017 utgjorde kr , som er en økning på 6,6% i forhold til Innbetaling fra personlig skattytere (forskuddsskatt og forskuddstrekk) har økt med kr Det har også vært en økning i innbetaling av arbeidsgiveravgift. Kommunens andel av skatteinngangen viser en økning på 2,4 mill. kroner fra 2016 til Dette utgjør 6,8 %, og er til sammenligning høyere enn skatteveksten i Buskerud fylke (5,3 %) og for hele landet (4,4 %).

33 Restanser Det rapporteres at kommunens totale restanser har økt med kr Noe av dette kan forklares med at det er innført tvangsmulkt ved for sent leverte eller ikke leverte oppgaver til skatteetaten hvor det ligger krav på kr Utestående restskatt person har steget med kr , men av nyere restskatt er det krav mot tre skatteytere på til sammen kr som utgjør hele denne økningen. Skatteoppkreveren påpeker at de er godt i gang med innfordring av disse kravene. Når det gjelder skatt og avgift for arbeidsgivere i Rollag kommune, er restansene minimale. Innfordring Resultat pr Resultatkrav Restskatt person, totalt innbetalt (2015) 95,94% 97,00% Forskuddstrekk (2016) 99,89% 99,93% Forskuddsskatt person (2016) 99.92% 99,50% Forskuddsskatt upersonlige (2016) 100,00% 99,95% Restskatt upersonlige (2015) 100,00% 99,20% Arbeidsgiveravgift (2016) 99,53% 99,90% Innfordra restskatt person av sum krav til innfordring siste år (2015) 47,66% 65,00% Skatteoppkreveren bemerker at de ikke har nådd måltallene på alle områder. Det arbeides med å kreve inn tre store restskatter. Arbeidsgiveravgift ligger under måltallet på grunn av en konkurs hvor kravet ikke er avskrevet ennå. Skatteoppkreveren trekker frem 100 % innfordring av forskuddsskatt og restskatt på firmaer som spesielt positivt. Av årets forskuddsskatt for 2017 er 93,38 % innbetalt/innfordret. Arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal rapporterer at det i 2017 ble gjennomført 71 kontroller i Kongsberg og Numedal, hvor 1 av kontrollene ble gjennomført i Rollag kommune. 13 av disse kontrollene avdekket resultat. I tillegg har det vært gjennomført 7 kontrollaksjoner i Kongsberg og Numedal, i samarbeid med andre kontrollenheter som Arbeidstilsynet, Skatt sør, Toll, Mattilsynet og Politiet. Disse kontrollaksjonene har vært rettet mot bilvask, serveringssteder og byggeplasser. I 6 av disse kontrollene ble det avdekket merknader som tilfredsstiller kravene for gebyr. I tillegg har Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal anmeldt daglig leder/styreleder i ett selskap til Søndre Buskerud Politidistrikt. Skatteoppkreverkontoret bemerker at arbeidsgiverkontrollene gjennomført i 2017 er i tråd med Skattedirektoratets resultatkrav og at de er fornøyd med avdekkingsresultatet. Rådmannens konklusjon: Årsrapport skatt for Rollag kommune 2017 tas til orientering. Vedlegg: Årsrapport skatt Skatteoppkreveren i Rollag kommune

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 210 Saksmappe : 2018/146 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl : Lene Marie Ramberg Kontrollrapport 2017 vedrørende skatteoppkreveren for Rollag kommune MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyre Formannskapet /18 Utvalgsleders forslag til vedtak: Kontrollrapport 2017 vedrørende skatteoppkreveren for Rollag kommune tas til orientering. Fakta: Skatteoppkreverens ansvar og myndighet følger av skattebetalingsloven og "Instruks for skatteoppkrevere" av 8. april Skattekontoret har faglig ansvar og instruksjonsmyndighet overfor skatteoppkreverne. Det betyr at skattekontoret: plikter å yte veiledning og bistand i faglige spørsmål gjennom mål- og resultatstyring søker å legge til rette for best mulig resultater utfører kontroll av skatteoppkreveren Grunnlaget for skattekontorets styring av skatteoppkreverne er "Instruks for skattekontorenes styring og oppfølging av skatteoppkreverne" av 1. januar Grunnlaget for skattekontorets kontroll av skatteoppkreverne er "Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverne" av 1. februar Etter at kontrollen er gjennomført skal hvert kommunestyre motta rapport om resultatet og informeres om eventuelle tiltak og forbedringspunkter. Skattekontorets kontroll for 2017 konkluderte med følgende: Skatteoppkrevers overordnede internkontroll Basert på de kontrollene som skattekontoret har gjennomført, anser vi at skatteoppkreverens overordnede interne kontroll i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk. Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av årsregnskap Basert på de kontrollene som skattekontoret har gjennomført, anser vi at regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av årsregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og gir et riktig uttrykk for skatteinngangen i regnskapsåret.

46 Skatte- og avgiftsinnkreving Basert på de kontrollene som skattekontoret har gjennomført, anser vi at utførelsen av innkrevingsarbeidet og oppfølgingen av restansene i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk. Årsregnskapet for Rollag kommune viser per 31. desember 2017 en skatte- og avgiftsinngang til fordeling mellom skattekreditorene (etter fradrag for avsetning til margin) på kr og utestående restanser (ubetalte forfalte debetkrav) på kr Rådmannens konklusjon: Kontrollrapport 2017 vedrørende skatteoppkreveren for Rollag kommune tas til orientering. Vedlegg Kontrollrapport 2017 vedrørende skatteoppkreveren for Rollag kommune

47 Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato Svein Kåre Eikefjord Telefon Deres referanse Vår referanse /384 Kommunestyret i Rollag kommune 3626 ROLLAG Kontrollrapport 2017 vedrørende skatteoppkreveren for Rollag kommune 1. Generelt om faglig styring og kontroll av skatteoppkreveren Skatteoppkreverens ansvar og myndighet følger av skattebetalingsloven og "Instruks for skatteoppkrevere" av 8. april Skattekontoret har faglig ansvar og instruksjonsmyndighet overfor skatteoppkreverne.det betyr at skattekontoret: plikter å yte veiledning og bistand i faglige spørsmål gjennom mål- og resultatstyring søker å legge til rette for best mulig resultater utfører kontroll av skatteoppkreveren Grunnlaget for skattekontorets styring av skatteoppkreverne er "Instruks for skattekontorenes styring og oppfølging av skatteoppkreverne" av 1. januar Grunnlaget for skattekontorets kontroll av skatteoppkreverne er "Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverne" av 1. februar Formålet med kontrollen er å avklare: om skatteoppkreveren har en tilfredsstillende intern kontroll for utførelsen av sine gjøremål om regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av årsrapport og årsregnskap er i samsvar med gjeldende regelverk om utførelsen av innkrevingsarbeidet og oppfølgingen av restansene er i samsvar med gjeldende regelverk om utførelsen av arbeidsgiverkontrollen er i samsvar med gjeldende regelverk 2. Om skatteoppkreveren Skatteoppkreverkontoret omfatter kommunene Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg. I tillegg utfører kontoret arbeidsgiverkontroller for Notodden kommune. Sum årsverk i henhold til skatteoppkreverens årsrapporter: Antall årsverk 2017 Antall årsverk 2016 Antall årsverk Antall årsverk omfatter alle kommunene tilsluttet skatteoppkreverkontoret. Inkludert i antall årsverk 2017 er 0,8 årsverk som medgår til å utføre arbeidsgiverkontroller for Notodden kommune. For 2016 og 2015 var det 1 årsverk (både Notodden og Sigdal). Postadresse Besøksadresse: Sentralbord Postboks 2412 Se Tønsberg Org.nr: Telefaks skatteetaten.no/sendepost

48 2018/384 Side 2 av 3 3. Måloppnåelse Skatte- og avgiftsinngang Skatteoppkreverens frist for avleggelse av årsregnskapet og årsrapporten er 20. januar Skattekontoret har mottatt det innen fastsatt frist. Årsregnskapet for Rollag kommune viser per 31. desember 2017 en skatte- og avgiftsinngang 1 til fordeling mellom skattekreditorene (etter fradrag for avsetning til margin) på kr og utestående restanser 2 på kr Innkrevingsresultater Tabellen viser innkrevingsresultatene per 31. desember 2017 for Rollag kommune. Resultatkrav 2017 (i %) Innbetalt av sum krav 2017 (i %) Innbetalt av sum krav 2016 (i %) Innbetalt av sum krav for regionen 2017 (i %) Restskatt personlige skattytere ,00 95,94 99,25 95,97 Forskuddstrekk ,93 99,89 100,00 99,93 Forskuddsskatt personlige skattytere ,50 99,92 100,00 99,16 Forskuddsskatt upersonlige skattytere ,95 100,00 100,00 99,94 Restskatt upersonlige skattytere ,20 100,00 100,00 98,84 Arbeidsgiveravgift ,90 99,53 100,00 99,82 Skatteoppkrever opplyser i sin årsrapport at manglende måloppnåelse for restskatt personlige skattytere 2015 skyldes tre store restanser som det vil ta noe tid å innfordre. Arbeidsgiveravgift 2016 er også noe under resultatkravet. Dette skyldes en konkurs. Resultater for arbeidsgiverkontrollen Resultater for skatteoppkreverkontoret per 31. desember 2017 viser følgende i henhold til skatteoppkreverens resultatrapportering: Antall arbeidsgivere i kommunen/ kontrollordningen Minstekrav antall kontroller (5 % av arbeidsgiverne) Antall utførte kontroller i 2017 Utført kontroll 2017 (i %) Utført kontroll 2016 (i %) Utført kontroll 2017 region (i %) ,1 5,0 4,8 Kontrollmiljøet har deltatt i ulike kontrollsamarbeid og aksjoner sammen med Skatteetaten, blant annet mot arbeidslivskriminalitet (A-krim). Arbeidsgiverkontrollen er svært viktig for arbeidet mot A-krim og svart økonomi. Tverretatlig samarbeid gir gode effekter i arbeidet mot A-krim, og dette har vært en arbeidsform som har vært prioritert. 4. Skattekontorets kontroll av skatteoppkreveren Skattekontorets kontroll av skatteoppkreverne i regionen utføres i henhold til en årlig plan, hvor behovet for kontroll av områdene skatteregnskap, innkreving og arbeidsgiverkontroll vurderes overordnet for hver skatteoppkrever. Samtlige områder vil derfor nødvendigvis ikke bli kontrollert hvert år. 1 Sum innbetalt og fordelt til skattekreditorene 2 Sum åpne (ubetalte) forfalte debetkrav

49 2018/384 Side 3 av 3 Skattekontoret har for 2017 utført kontorkontroller av skatteoppkreveren for området skatteregnskap. Skattekontoret har i 2017 også gjennomført stedlig kontroll av skatteoppkreveren for området innkreving. Kontrollen ble avholdt 13. september Rapport er sendt skatteoppkreveren 23. november Skatteoppkrever har gitt tilbakemelding på rapporten 13. desember Skatteoppkrevers overordnede internkontroll Basert på de kontrollene som skattekontoret har gjennomført, anser vi at skatteoppkreverens overordnede interne kontroll i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk. Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av årsregnskap Basert på de kontrollene som skattekontoret har gjennomført, anser vi at regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av årsregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og gir et riktig uttrykk for skatteinngangen i regnskapsåret. Skatte- og avgiftsinnkreving Basert på de kontrollene som skattekontoret har gjennomført, anser vi at utførelsen av innkrevingsarbeidet og oppfølgingen av restansene i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk. 5. Skattekontorets oppfølging av skatteoppkreveren Skattekontoret har vært i dialog med skatteoppkreveren om resultatkrav i dialogmøte 1. februar Skatteoppkreverkontoret har vært representert på fagdager 7. og 8. november Disse hadde parallelle sesjoner innen innfordring, regnskap og ledelse. Med hilsen Ingvill Helstad avdelingsdirektør Avdeling for innkreving Skatt sør Elisabeth Gylder Vingereid Kopi til: Kontrollutvalget for Rollag kommune Rådmann/ administrasjonssjef i Rollag kommune Skatteoppkreveren for Rollag kommune Riksrevisjonen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer