Rådmann som saksansvarlig. Kopi til ordfører, kommunalsjef 1 og kommunalsjef 2.. 4/1129?.] Grad ering: U. - f...]-37."f"t*.f.i.'3'.

Transkript

1 E] E Dokid: (17/414-2).. Mona Nilssen 1 KONTROLLUTVALGETS FORSLAG E ' TILPLANFOR FORVALTNINGSREVISJON INKL ääfåååmwwsw Fra: Tor Henning Jørgensen Sendt: 8. februar :25 Til: Mona Nilssen Emne: VS: Kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon inkl. overordnet analyse Vedlegg: S/ERUTSKRIFT FRA PROTOKOLL sak pdf; Vedlegg 1 sak d - Vedlegg 2 sak pdf. j Mi Hei! Kan du være så snill og registrere denne i ESA? Wim 751? ; q/ a «Dr LTD-EL]n Rådmann som saksansvarlig. Kopi til ordfører, kommunalsjef 1 og kommunalsjef 2.. 4/1129?.] Grad ering: Tor Henning U. - f...]-37."f"t*.f.i.'3'.1 mom. will: * ~ ".a/ Nina.-JW. Fra: Tobias Langseth Sendt: 24. november :35 Til: Tor Henning Jørgensen Emne: Kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon inkl. overordnet analyse Til adm. sjef Forskrift om kontrollutvalg 9 og 10 inneholder blant annet følgende bestemmelser om forvaltningsrevisjon: "Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon." "Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden." "Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter." *** Vedlagt følger kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon i form av Særutskrift fra protokoll. Vedlagt følger også overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon utarbeidet av kommunens revisor. Kontrollutvalgets forslag behandles av kommunestyret, som selv vedtar planen. Det understrekes for ordens skyld at planforslaget inneholder forvaitningsrevisjonsprosjekter i uprioritert rekkefølge, slik det fremgår av vedtakets ordlyd. 1

2 Videre nevner vi at det bes om at kommunestyret delegerer til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden, slik det også fremgår av vedtakets ordlyd. Det er fint dersom det gis tilbakemelding hit om når det tas sikte på å behandle saken i kommunestyret. Ta gjerne kontakt dersom det skulle være spørsmål. Med vennlig hilsen SE-KON Postboks Sandnessjøen Tobias Langseth Sekretariatsleder Tel:

3 SIERUTSKRIFI' FRA PROTOKOLL MØTE I KONTROLLUTVALGET DØNNA KOMMUNE Sak 10/2016 Plan for forvaltningsrevisjon Vedtak: Kontrollutvalget har i møte behandlet overordnet analyse og forslag til plan for forvaltningsrevisjon utarbeidet av kommunens revisor. Kontrollutvalget legger frem følgende forslag til uprioritert plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon: Arbeidsmiljø og sykefravær Har Dønna kommune systemer og rutiner som ivaretar kravene til arbeidsmiljø og sykefravær, og etterlever kommunen lovpålagte krav og egne system og rutiner for å forebygge og følge opp sykefravær og arbeidsmiljø? Økonomistyring I hvilken grad er dagens budsjettprosess effektiv når det gjelder å sikre et realistisk årsbudsjett, jfr. kommunelovens 546 nr. 3? Innkjøpsordning i Dønna kommune Følger Dønna kommune prosedyrekravene i regelverket for offentlige anskaffelser? Skolehelsetjenesten i Dønna kommune Har Dønna kommune et tjenestetilbud innenfor psykisk helse rettet mot barn og ungdom som er i tråd med de forventninger til tjenestenes innhold og kvalitet som følger av sentrale og lokale myndighetskrav? Barnevernstjenesten Har barnevernstjenesten i Dønna kommune nødvendige forutsetninger for å yte en barnevernstjeneste av tilfredsstillende kvalitet? (ressurser, kompetanse, rutiner)? Kvaliteten ved grunnskolen i Dønna I hvilken grad blir sentrale bestemmelser i opplæringslova etterlevd og driften kvalitetssikret i grunnskolen i Dønna kommune? (kvalitetssikring, kompetanse, kompetanseutvikling, samarbeid med elev/hjemmet)? Plan- og byggesaker Hvordan blir arealplanleggingen og behandlingen av plan og byggesaker gjennomført i kommunen? Er kommunen sine arealplaner oppdaterte og tydelige nok for en effektiv saksbehandling av byggesaker? Teknisk drift I hvilken grad foretar kommunen nødvendige rehabilitering og reinvestering i infrastruktur (vann, avløp, vei m.m.)? Side 1 av 2

4 For ytterligere informasjon henviser kontrollutvalget til overordnet analyse samt forslag til plan utarbeidet av kommunens revisor, som følger vedlagt. *** Planen vedtas av kommunestyret selv. Kontrollutvalget ber om at kommunestyret delegerer til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden, slik at utvalget selv kan foreta de prioriteringer utvalget finner nødvendig for gjennomføring av forvaltningsrevisjon av kommunens virksomhet. Kommunestyrets delegeringsadgang fremgår av forskrift om kontrollutvalg 10 første Iedd. Rett utskrift bekreftes: Sandnessjøen Tobias Langseth (sign.) sekretariatsleder Side 2 av 2

5 YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISION Dønna kommune Overordnet analyse YHK

6 Innhold 1 lnnledning Forvaltningsrevisjon Plan for forvaltningsrevisjon Overordnet analyse Vurdering av risiko Vurdering av vesentlighet COSO rammeverket og overordnet analyse Informasjonsgrunnlag Informasjon fra kommunen Informasjon fra eksterne offentlige kilder Informasjon fra kontrollutvalget og kontrollutvalgets sekretariat Overordnet analyse, utviklingstrekk og utfordringer Dønna kommune Beskrivelse av sentrale forhold i kommunen Demografi Økonomi finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Premieavvik og disposisjonsfond Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Oppsummering utfordringer og utviklingstrekk Overordnet analyse, risiko og vesentlighetsvurderinger Dønna kommune Skjematisk fremstilling av risiko- og vesentlighetsvurderingene Driftsenheteri Dønna kommune Rådmann, stab Helse og omsorg Skole og oppvekst Samfunn Vedlegg 1: Lover og forskrifter 19 Vedlegg 2: Nøkkeltall 20 Vedlegg 3: Artikkel «Kommuner og pensjonskostnader» 22 2av23

7 1 Innledning Ifølge bestemmelsen om internt tilsyn og kontroll og revisjon i kommunelovens kapittel 12 med forskrifter er det et krav at det skal gjennomføres en overordnet analyse basert på risiko og vesentlighetsvurderinger. Hensikten med den overordnede analysen er å fremskaffe relevant informasjon om kommunens virksomhet slik at det er mulig for kontrollutvalget å legge en plan for forvaltningsrevisjon, og å prioritere mellom ulike områder hvor det kan være aktuelt å gjøre forvaltningsrevisjon. Dette dokumentet vil i kapittel 2 gi en kort beskrivelse om hvordan Kommuneloven med forskrifter beskriver forvaltningsrevisjon som et verktøy for kommunestyret/kontrollutvalget til å føre tilsyn og kontroll med kommunens totale forvaltning og de resultater som oppnås. Informasjonsgrunnlaget for analysen er beskrevet i kapittel 3, mens selve analysen er delt i to, en beskrivelse av sentrale forhold i kommunen og en skjematisk oppstilling av risiko- og vesentlighetsvurderinger, og fremkommer i hhv kapitel 4 og 5. 2 Forvaltningsrevision Det er kontrollutvalget som har ansvaret for at det utføres forvaltningsrevisjon i kommunen. Dette fremgår av kommunelovens 77 nr. 4 som har følgende ordlyd: -Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltningen foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger [forvaltningsrevisjon). Forvaltningsrevisjonens innehold er ytterligere utdypet i forskrift om revisjon 7 første legg: -Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Herunder om a) forvaltningen bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer med kommunestyrets vedtak og forutsetninger, b) forvaltningens ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til målene som er satt på området, c) regelverket etterleves, d) forvaltningens styringsverktøy og virkemidler er hensiktsmessige, e) beslutningsgrunnlaget fra administrasjonen til de politiske organer samsvarer med offentlige utredningskrav, f) resultatene itjenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyrets eller fylkestingets forutsetninger og/eller om resultatene for virksomheten er nådd. Sav23

8 Forvaltningsrevisjon er med andre ord et viktig redskap for kommunens øverste politiske organ for å utføre tilsyn og kontroll med kommunens totale forvaltning og de resultater som oppnås.1 Kontrollutvalget skal videre påse at virksomheten årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon, og er i henhold til forskrift om kontrollutvalg ansvarlig for å bestille forvaltningsrevisjon. 2.1 Plan for forvaltningsrevisjon For å sikre at kommunestyret velger ut de mest relevante prosjektene, skal kontrollutvalget utarbeide en plan for forvaltningsrevisjon. I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 10 går følgende frem: - Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituer, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget som selv kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på ulike sektorer og virksomheter. Bestemmelsen innebærer at kommunestyret gjennom å vedta en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon skal bestemme innholdet i og omfanget av forvaltningsrevisjonsarbeidet. Dette medfører at kommunestyret spiller en aktiv og bestemmende rolle i forvaltningsrevisjon ved at forvaltningsrevisjonsarbeidet knyttes tett opp til kommunestyret. Det fremgår av lovforarbeidene at dette er ment å styrke forvaltningsrevisjon i kommunene Overordnet analyse For å utarbeide en god plan for forvaltningsrevisjon som får frem hvilke områder i kommunen som bør kontrolleres, bør det gjennomføres en overordnet analyse av kommunenes virksomhet. Den overordnede analysen skal kunne gi svar på hvilke områder det er knyttet størst risiko til, og hvilke områder det er mest vesentlig for kontrollutvalget å undersøke. Det er viktig at kontrollutvalget er aktivt involvert i prosessen, ikke minst når det gjelder vurdering og prioritering av prosjektene som skal gjennomføres i planperioden.3 Det er ingen krav til hvem som utfører den overordnede analysen Vurdering av risiko Det finnes ulike teoretiske tilnærminger for vurdering av risiko og vesentlighetsvurderinger. Veileder til utarbeidelse av overordnet analyse utarbeidet av Norsk Kommunerevisorforbund 1Kilde: Veileder til utarbeidelse av overordnet analyse (NKRF mars 2010) z Kilde: Veileder til utarbeidelse av overordnet analyse (NKRF mars 2010) 3 Kilde: Kontrollutvalgsboken (KMD des. 2015) 4av23

9 (NKRF) baserer seg på COSO-rammeverkene4 som er utarbeidet med tanke på ledelse og styring av alle typer virksomheter, og som anvendes både i offentlig og privat sektor. Det er ingen konkrete krav til hvordan den overordnede analysen skal gjennomføres, utover at den skal baseres på en vurdering av risiko og vesentlighet. Med risiko menes i denne sammenheng faren for at det kan forekomme avvik fra for eksempel regelverk, mål, vedtak og andre føringer som kommunen har satt for sin virksomhet Vurdering av vesentlighet For å kunne prioritere mellom områder i kommunen der det er identifisert risiko for avvik, må kontrollutvalget også vurdere hvilke områder som de mener er mest vesentlig. Da det ikke finnes noen objektive størrelser å vurdere vesentlighet opp i mot, må kontrollutvalget derfor skjønnsmessig vurdere de ulike områdene opp mot hverandre, og avgjøre hvilke områder de mener er mest vesentlig å få undersøkt. Når kontrollutvalget skal diskutere prioriteringen av prosjekter det er knyttet risiko til, kan det være nyttig å ta i bruk ulike perspektiver for vesentlighet. Nedenfor er opplistet noen eksempler:. Brukerperspektivet - Politisk perspektiv - Samfunnsperspektiv ' Økonomisk perspektiv ' Medarbeidernes perspektiv. Omdømmeperspektivet COSO-rammeverket og overordnet analyse Med utgangpunkt i COSO rammeverket kan følgende elementer inngå i en overordnet analyse: I Mål for den kommunale virksomhet, herunder lovpålagte oppgaver ' Risikofaktorer som kan medføre uønskede hendelser som kan hindre måloppnåelse. Risikovurdering av: 0 konsekvens dersom uønsket hendelse inntreffer o sannsynlighet for at uønsket hendelse inntreffer. Risikoreduserende tiltak. Vesentlighetsvurdering lutarbeidelsen av en overordnet analyse er det i nevnte veileder foreslått en todelt presentasjon av informasjonen. 4 Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission en frivillig organisasjon i privat sektor som har som formål å forbedre kvaliteten på finansiell rapportering gjennom fokus på etikk i forretningslivet, effektiv internkontroll og corporate governance. 5av 23

10 1) Beskrivende fremstilling av sentrale forhold i kommunen, utviklingstrekk, utfordringer og hvordan kommunen jobber med de ulike områdene. Det er viktig å få frem forholdet mellom mål, risiko og kommunens egen styring/kontroll. 2) Skjematisk fremstilling av risiko- og vesentlighetsvurderingene med en trinnvis gjennomgang av risikoforhold, risikoreduserende tiltak og vesentlighet. Figur 1: To innfallsvinkler til en overordnet analyse. Kilde: Veileder til utarbeidelse av overordnet analyse, NKRF mars lnformasjonsgrunnlag Den informasjon som ligger til grunn for denne overordnede analysen ansees som tilstrekkelig for å kunne identifisere risiko for mangler og avvik. Videre vurderer revisor det slik at den informasjon som er fremkommet også er tilstrekkelig for Kontrollutvalget til å kunne fatte en beslutning om, og på hvilke områder, det skal iverksettes forvaltningsrevisjon. 3.1 Informasjon fra kommunen lhovedsak er det benyttet dokumentanalyse som informasjonsgrunnlag. Det er tatt utgangspunkt i kommunens sentrale dokumenter som Årsmelding 2015, Økonomiplan , årsberetninger fra kommunenes kommunale foretak og øvrige kommunedelplaner og annen relevant informasjon fra kommunens nettside. i tillegg er det foretatt intervjuer/samtaler med sentrale personer i administrasjonen og i politisk ledelse. 3.2 Informasjon fra eksterne offentlige kilder Også eksterne dokumenter og offentlige databaser er benyttet som informasjonskilder. I hovedsak dreier dette seg om KOSTRA-databasen (SSB), Produksjonsindeksen for kommunene (KRD), Skoleportalen (Utdanningsdirektoratet) og Kommunebarometeret 2016 (Kommunal Rapport). Disse kildene gir mulighet til å sammenligne tall for kommunen med andre kommuner. KOSTAR databasen gir i tillegg mulighet til å sammenligne kommunen med lands-, og fylkesgjennomsnittet, i tillegg til kommunegruppen kommen er plassert i. Gav23

11 3.3 Informasjon fra kontrollutvalget og kontrollutvalgets sekretariat Det er avholdt et prosess-/arbeidsmøte med kontrollutvalget i forbindelse med utarbeidelsen av den overordnede analysen. Dette for å gi kontrollutvalget en anledning til å diskutere og vurdere risikoer innenfor kommunens tjeneste /ansvarsområde, basert på medlemmenes kompetanse og egne erfaringer. Som innledning til dette møte orienterte revisjonen om områder som det kan være knyttet risiko til, basert på den informasjonsinnhentingen som så langt var gjennomført. 4 Overordnet analyse, utviklingstrekk og utfordringer - Dønna kommune 4.1 Beskrivelse av sentrale forhold i kommunen I kommunens planperiode er følgende hovedsatsningsområder vedtatt:. Ba rn og unge Dønna skal være en god og engasjerende kommune å voks opp i, slik at barn og unge ønsker å komme tilbake etter endt utdanning. ' Bomiljø og trivsel Dønna kommune skal være en god kommune å bi i. Kommunen skal tilby tjenester som er tilpasset hver enkelt bruker. Tjenestene skal være lett tilgjengelig.. Kommunenes organisasjon Kommunen skal ha en vita/organisasjon som til enhver tid er oppdatert iforhold til krav og forventninger. ' Næring, kommunikasjon og infrastruktur Dønna kommune skal legge til rette for en næringsutvikling med basis i våre naturgitte ressurser. Kommunen skal også ta i bruk ny teknologi og videreutvikle kompetanse som styrker eksisterende og nye næringer. Disse satsningsområdene og deres hovedmål er under revidering og vil bli innarbeidet i økonomiplandokumentet når kommuneplanens samfunnsdel er ferdigstilt og vedtatt.5 Dønna kommune har over tid bygd opp tjenester til innbyggerne som er gode. På mange områder viser KOSTRA-data at kommunen har behovsdekning, tjenestetilbud og ressursbruk på flere områder som ligger over gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner. Dette betyr ikke automatisk at tjenestens innhold er av høy kvalitet. 5 Fra Økonomiplan , Dønna kommune. 7 av 23

12 Den 30. juni 2016 var fristen ute med hensyn til å starte opp strukturforhandlinger med mål om kommunesammenslåing. Hverken Dønna kommune, eller noen av nabokommunene, har signalisert vilje til å starte opp dialog med kommunesammenslåing som formål. Samtidig er Dønna kommen deltaker i mange interkommunale samarbeidsprosjekter/ områder hvor formålet er mer rasjonell drift og bedre tjenester til innbyggerne. 4.2 Demografi Den fremskrevne befolkningsveksten ser ut til å bli meget ujevnt fordelt i landet. Veksten er sterk i sentrale strøk, mens mer enn en fjerdedel av kommunene får befolkningsnedgang. Sentraliseringen fører til aldring i distriktene fra et allerede høyt nivå.6 Fremtidig innbyggertall og alderssammensetning er to viktige elementer i å definere kommunes fremtidige inntekter og utgifter. Som nevnt i artikkelen det refseres til ovenfor står vi foran en sterk aldring i distriktskommunene, så også for Dønna kommune. Fremskrevet folkemengde for Dønna kommune frem mot 2040 viser en markant økning i aldersgruppen For de andre aldersgruppene ser det ut til å bli en nedgang, og da spesielt for den brede aldergruppen 6 15 år og år. Tabellen nedenfor viser hovedalternativet i 5555 regionale befolkningsframskrivinger (MMMM). Figur 2: Fremskrevet folkemengde 1. januar 2016 for Dønna kommune, alder, tid og statestikkvariabel (MMMM) ] I 2016 I I ,». - I,. O-1år 2-5år 6-15år 16-22år 23-66år 67år- Kilde: Statistisk sentralbyrå. 4.3 Økonomi finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) betrakter netto driftsresultat som hoved-indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren.7 l 2015 var netto driftsresultat for kommunene samlet sett på 3,2 %. TBUs anbefaling er at kommunene bør ha et positivt netto driftsresultat på 1,75 %. Netto driftsresultat viser hvor 5 Stefan Leknes (2016). Regionale befolkningsframskrivinger Økonomisk analyse 3/2016, SSB. 7 KRD (2016). Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, KRD. 8av23

13 mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Et negativt netto driftsresultat indikerer at kommunen tærer på oppspart kapital for å dekke løpende utgifter som driftsutgifter, renter og avdrag. Dønna kommune svekket sitt netto driftsresultat kraftig fra 2013 til 2014, men har de senere årene hatt et netto driftsresultat over det anbefalte nivået på 1,75 %. Figur 3: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. 4 l 3 ',... 2,-' I Dønna 1 i; _ I Nordland o -,, ', ' _ - LandetutenOslo.1 " [" i _.3 A,. _ 7/ Kilde: Statistisk sentralbyrå /KOSTRA Arbeidskapital ex. premieavviki prosent av brutto driftsinntekter Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld korrigert for premieavvik, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evnen til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Som det fremkommer av figur 4 nedenfor, har Dønna kommune en negativ arbeidskapital, noe som indikerer at kommunenes likviditet er anstrengt. Figur 4: Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter. I Dønna l Nordland Landet uten Oslo Kilde: Statistisk sentralbyrå /l<ostra. 9av 23

14 4.3.3 Premieavvik og disposisjonsfond To viktige elementer som også er med på å definere kommunens likviditet er «premieawik» og «disposisjonsfond». Premieavviket representerer betalte, ikke utgiftsførte pensjonskostnaderg, mens disposisjonsfond er tidligere avsatte overskudd/mindreforbruk. Denne sammenhengen er viktig. For at ikke likviditeten skal bli svekket bør størrelsene på premieavviket og avsetningen til disposisjonsfondet være på samme nivå. Av figur 5 kan vi lese at Dønna kommune i den siste 5 års periode har redusert sitt disposisjonsfond fra ca. kr. 3,0 mill. til ca. kr. 1,8 mill. I samme periode er størrelsen på kommunenes premieawik knyttet til pensjon uendret og er i 2015 på ca. kr. 0,4 mill. Med andre ord indikerer også dette at kommunens likviditet er svekket i denne S-års periode. Figur 5: Premieavvik og disposisjonsfond, Dønna kommune. 20,0 i 7,, 10,0 _._. Premieavvik Disposisjonsfond 0,0. r, l Kilde: Statistisk sentralbyrå /KOSTRA Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter lnvesteringsnivået og opptak av lån må innrettes slik at lånegjelden ikke er større enn at utgifter til renter og avdrag kan dekkes gjennom løpende inntekter. En økning av lånegjelden indikerer at kommunen må bruke en større andel av inntektene til å dekke renter og avdrag. Dette såfremt ikke driftsinntektene øker relativt mer. Figuren nedenfor viser at Dønna kommune har en liten økning i netto lånegjeld de senere årene samelignet med Nordland og Landet uten Oslo. Den samlede konserngjelden for Dønna kommune var ved utgangen av 2015 på ca. kr ,-. s For mer informasjon vedr. kommune og pensjon se vedlegg 3: Regjeringen.no Kommuner og pensjonskostnader 10 av 23

15 Figur 6: Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. 80 ( 60 " I Dønna 40 ' I Nordland Landet uten Oslo o. 7.' Kilde: Statistisk sentralbyrå /KOSTRA. 4.4 Oppsummering utfordringer og utviklingstrekk Dønna kommunes visjon «Dønna kommune, en kommune i takt med bølgenes evige kraft, himmelens klarhet og øyas stødige feste», med de fire tilhørende hovedsatsningsområdene 'beskrevet i avsnitt 4.1, kan ses på som den grunnleggende retningen kommunen øsker å utvikle seg i. De demografiske endringene som er beskrevet er kjente problemstillinger på Ytre Helgeland. Dette, kombinert med den signaliserte endringen i kommunenes inntektssystem, legger press på kommunenes fremtidige finansielle ståsted. Dønna kommune har hatt varierende kontroll på økonomien de senere årene og fikk et underskudd i 2014 på kr ,-. For 2015 er resultatet et mindreforbruk på kr ,- og for å unngå å havne på ROBEK-listen må også 2016 gjøres opp med et mindreforbruk/overskudd. Som belyst er likviditeten anstrengt. Det vil derfor være viktig for kommunen å unngå at det oppstår hendelser som påfører driften ytterligere ikke planlagte driftskostnader. De rammeområdene der det forventes økt aktivitet og som vil kunne møte utfordringer med hensyn til bemanning, kompetanse og økonomiske ressurser de neste årene er: ' Pleie og omsorgsenheten bemanning, kapasitet og etablering av øyeblikkelig hjelp senger.. Barnevern sykefravær, økende forbruk senere år. 11 av 23

16 5 Overordnet analyse, risiko og vesentlighetsvurderinger Dønna kommune 5.1 Skjematisk fremstilling av risiko- og vesentlighetsvurderingene ldette kapitelet får vi en skjematisk fremstilling av risiko- og vesentlighetsvurderingene med en trinnvis gjennomgang av risikoforhold, risikoreduserende tiltak og vesentlighet. Skjemaet som benyttes er utarbeidet av Norges kommunerevisorforbund. Skjemaet inneholder følgende elementer: Kolonne 1 Mål:. Gjeldende lover og forskrifter. Vedtak og forutsetninger i kommunestyret (gjerne vedtatte målsettinger) Målet med analyse er å avdekke indikasjoner på avvik eller svakheter i forhold til lover, forskrifter, kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Kommunen utfører en rekke lovpålagte tjenester. Ide ulike lovene framgår de krav som stilles til tjenestene som kommunene skal yte. len slik sammenheng kan de kravene som gjeldende lover og forskrifter setter til de tjenestene som kommunen er pålagt å levere til sine innbyggere, forstås som mål for den kommunale virksomheten. Kolonne 2 Risikofaktorer: Med risikofaktorer menes hendelser som dersom de inntreffer, medfører at kommunen ikke når sine mål. Mulige hendelser, eller risikofaktorer, kan være alt fra det mest iøynefallende og selvsagte til det mest usynlige og usannsynlige. Det kan være snakk om både eksterne og interne faktorer. Kolonne 3.1 Risikovurdering, konsekvens: Med konsekvens tenkes her på den påvirkning eller betydning det vil ha for kommunens måloppnåelse, dersom de ulike risikofaktorene i andre kolonne inntreffer. Kolonne 3.2 Risikovurdering, sannsynlighet: ldenne kolonnen blir det vurdert hvorvidt det er sannsynlig at kommunen ikke når sine mål. Et nyttig utgangspunkt for dette kan være å se på hva som har hendt tidligere og i tillegg vurdere endringer i omgivelsene. Kolonne 4 Risikoreduserende tiltak: Her står de tiltak som kommunen har satt i verk for å redusere muligheten for at risikofaktorene som kan true måloppnåelsen skal inntreffe, og redusere virkningene dersom risikofaktorene likevel slår til. Sagt på en annen måte: Hva gjør kommunen for å nå aktuelle mål? l 12 av 23

17 Kolonne 5 - Kontrollutvalgets vurderinger av vesentlighet: Vesentlighetsvurderingen skal vise hvilke risikofaktorer som er mest vesentlig, mest alvorlig, iforhold til å oppnå de målene som kommunen har satt seg i forhold til lovbestemmelser. Her kan det gjerne synliggjøres at vesentlighetsvurderingen kan variere alt etter hvilket perspektiv som legges til grunn. Kolonne 6 Kontrollutvalgets prioriteringer med henblikk på plan for forvaltningsrevisjon: Prioritering av områder eller prosjekter handler i stor grad om å vurdere vesentligheten til de ulike områdene som er plukket ut og som det er knyttet risiko til. Etter denne skjematiske vurderingen, sammen med analysens første del (kapitel 4), vil denne prioriteringen danne grunnlaget for å peke ut områder, eller aktuelle prosjekter, som bør bli gjenstand for nærmere vurdering, og dermed aktuell å ha med i en plan for forvaltningsrevisjon. 13 av 23

18 5.2 Driftsenheter i Dønna kommune Figur 6: Organisasjonskart Dønna kommune. Io.o. ' u' n - - I n Kilde: Dønna kommune. Tabellen nedenfor viser Dønna kommunes driftsenheter. Rådmann, stab Skole og oppvekst Helse og omsorg Samfunn Rådgiver/ped.konsulent Dønna barne og Legetjeneste og Landbruk /folkehelse ungdomsskole helsestasjon Kontor for interne Løkta Dønna Teknisk drift tjenester oppvekstsenter omsorgssenter Dønna bibliotek Dønna barnehage Hjemmetjenesten Flyktningetjenesten Dønna voksenopplæring 14 av 23

19 5.3 Rådmann, stab Risikovurdering Mål Risikofaktorer Risikoreduserende Vurdering av Prioritering Konsekvens Sannsynlighet tiltak vesentlighet "Rasjonell og effektiv Manglende/svakt MlDDELS/STOR MlDDELS/STOR Revidering av prosess forvaltning av kvalitetssystem, system Manglende helhetlige og Arbeidet med innføring er for økonomiplanlegging kommunen" Jf. Kommuneloven 1 for samfunnssikkerhet og beredskap, overordnede planlegging, beredskapsplaner og oppstartet Usikkerhet men har dratt ut i tid. om ressurstilgang iverksatt. Økonomiplanlegging kvalitetssystem. grunnet sykefravær/permisjon. samt arkivsystem. "Rasjonell og effektiv Sykefravær. STOR STOR/MIDDELS forvaltning av Økte kostnader for Sykefravær på 8,3 % i 2013, 7,7 % kommunen" Manglende rekruttering. kommunen, økt belastning i /2016? Jf. Kommuneloven 1 for organisasjonen og de ansatte samt svekkelse av Generelt er rekrutering av omdømme. nøkkelkompetanse utfordrende i regionen. "Rasjonell og effektiv Manglende kompetanse MlDDELS/STOR MlDDELS/STOR Interkommunalt forvaltning av og rutiner om innkjøp. Kostbare innkjøp og fare Konsekvenser mht omdømme og samarbeid er drøftet kommunen" for brud på lov om evt. utfall av mulige klagesaker. med naboer. Samarbeid Jf. Kommuneloven 1 offentlige anskaffelser. med Bodø/Salten vedtatt? Svekket omdømme. 15 av 23

20 5.4 Helse og omsorg Risikovurdering Mål Risikofaktorer Risikoreduserende Vurdering av Prioritering Konsekvens Sannsynlighet tiltak vesentlighet Kommunene skal tilby Manglende ressurser STOR MlDDELS/STOR Helsesøster ansatt i 100 skolehelsetjeneste til barn mht. kompetanse. Negative konsekvenser for KOSTRA-tall synliggjør en dekning % stilling. og ungdom i alderen 0-20 barn/elever med spesielle og ressursinnsats som år. behov og deres muligheter kommunegruppe/nordland men Jf. Forskrift om til utvikling og læring. ligger lavt mhp ressursinnsats til helsestasjon- og forebyggende helsearbeid (per skolehelsetjeneste. innbygger). Kommunen har ansvaret Manglende ressurser MlDDELS/STOR MlDDELS/STOR for utbygging, utforming mht. økonomi, Svekket tjenestetilbud. Området har hatt fokus de og organisering av et personell og senere år men avklaring har dratt forsvarlig og godt kompetanse. Mindre kapasitet grunnet ut i tid. tjenestetilbud til den økt behov (flere eldre). enkelte som har behov for Manglende KOSTRA tall synliggjør litt høyere pleie- og omsorgs- institusjonsplasser. Dårligere kvalitet på netto driftsutgifter, og flere tjenester. tjenesten (utfordring mht. institusjonsplasser en Jf. Lov om kommunale kompetanse og kommunegruppe. Men forventer helse og omsorgstjenester. rekrutering). stor vekst i gruppen 80+ mot 2030/40. Sikre at barn og unge som Manglende ressurser STOR MIDDELS/STOR Interkommunalt lever under forhold som og kompetanse. Svak brukergruppe, stor Organisatoriske grep utført. Ny samarbeid. kan skade deres helse og konsekvens for eventuelle samarbeidsavtale vedtatt. utvikling får nødvendig Mangelfull tjeneste. barn som ikke mottar rett Flere saker enn sammenlignbare Forvaltningsrevisjon hjelp og omsorg til rett tid. oppfølging. kommune samt utført i Jf. Lov om Sviktende budsjettoverskridelser. Fortsatt barnevernstjenester rekruttering. Belastende arbeidsmiljø. høyt sykefravær og vakante stillinger. 16 av 23

21 5.5 Skole og oppvekst Risikovurdering Risikofaktorer Risikoreduserende Vurdering av Prioritering Konsekvens Sannsynlighet tiltak vesentlighet Full barnehagedekning og god kvalitet i alle Manglende ressurser/kvalitet; MIDDELS/STOR Ønsket økt bosetting i LITEN/MIDDEIS KOSTRA-tall synligjør god barnehagene. - kompetanse, kommunen. dekning, over snitt mht. Jf. Lov om barnehager personell. kompetanse på ansatte/ledere og litt høyere kostnader en kommunegruppe. Kommunen skal ha et Manglende MIDDELS MIDDELS tilbud om tilbud/plasser. Relevant tilbud som gir Ressursinnsats: skolefritidsordning for 1-4 læringsutbytte for barn KOSTRA-tall viser en noe høyere års trinn, og for barn med Manglende ressurser, og barn med spesielle andel brukere og høyere spesielle behov. personell og behov. kostnader per bruker enn Jf. Opplæringsloven kompetanse. Ønsket økt bosetting i kommunegruppen og landet for kommunen. øvrig. Alle elever i grunnskoler og Manglende rutiner for STOR MlDDELSE videregående skoler har å sikre god kvalitet på Kan gi mindre trivsel, Ressursinnsats: rett til et godt fysisk miljø undervisning, læringsutbytte og Høyere utgiftsnivå til grunnskole som, fremmer helse, skolemiljø og utviklingsmuligheter. pr. elev og mht. skolelokaler enn trivsel og læring. arbeidsmiljø. kommunegruppe (enhetskost). Jf. Opplæringsloven (Fokus på eleven, men er Manglende ressurser, også gjeldende for Andel elever som mottar personell og lærerne/øvrige ansatte). spesialundervisning er høy. kompetanse. 17 av 23

22 5.6 Samfunn Risikovurdering Mål Risikofaktorer Risikoreduserende Vurdering av Prioritering Konsekvens Sannsynlighet tiltak vesentlighet Arealplanlegging etter Manglende ressurser: MIDDELS/STOR MIDDELS Plan- og bygningsloven, kommunale planer og Økonomi kompetanse Uønsket utvikling Tap/redusert verdi av Arealplaner er under utarbeidelse/rullering? vedtak. arealer. Erstatningsansvar. Internkontroll Manglende ressurser: STOR MIDDELS vannbehandling] vedlikehold av vann og Økonomi kompetanse Manglende kvalitet på drikkevann. Nylig gjennomgått rutiner ifm vannkvalitet. Manglende/ikke avløp Manglende beredskap oppdaterte planverk (?). VA. 18 av 23

23 Vedlegg 1 - Lover og forskrifter NB: Oversikten er ikke uttømmende. Sentrale, generelle lover for kommuner og fylkeskommuner - Kommuneloven - Forvaltningsloven - Offentleglova - Lov om offentlige anskaffelser - Arbeidsmiljøloven - Diskriminerings og tilgjengelighetsloven - Likestillingsloven Personopplysningsloven - Arkivloven Sivilforsvarsloven ~ Valgloven Forsøksloven Inndelingsloven - Lov om interkommunale selskaper - Bokføringsloven Oversikt over sentrale særlover som angår kommunal virksomhet ~ Barnehageloven Opplæringslova - Helse og omsorgstjenesteloven - Smittevernloven Helsepersonelloven - Helseregisterloven - Barnevernloven - Krisesenterlova - Gjeldsordningsloven - Kirkeloven - Gravferdsloven - Lov om tilskott til livssynssamfunn - Folkebibliotekloven Stadnamnloven Kulturminneloven Kulturlova - Fjellova - Friluftsloven - Laks og innlandsfiskeloven - Motorferdselloven - Viltloven - Vass- og kloakkavgiftslova Forurensningsloven Plan- og bygningsloven Sivilforsvarsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Havne- og farvannsloven - Pasient og brukerrettighetsloven 19 av 23

24 Vedlegg 2 - Nøkkeltall. Figur 2: Fremskrevet folkemengde 1. januar 2016 for Dønna kommune, alder, tid og statestikkvariabel (MMMM) Dønna den" gruppe år år år år år år SUM II 2016 l " n , år 2-5år 6-15år 16-22år 23-66år 67år- Kilde: SSB. Figur 3: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, Dønna kommune. 4 +" 3 f" å i i i i 2 l.v I Dønna 1 1l-.,, I Nordland (1) [W,,, 2E:. tlf 2015 Landet uten Oslo -2, i,, g -3. -f, 4,, Kilde: Statistisk sentralbyrå /KOSTRA. 20 av 23

25 Figur 4: Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter _ I Dønna 10 I Nordland 5 Landet uten Oslo «"; Kilde: Statistisk sentralbyrå /KOSTRA. Figur 5: Premieavvik og disposisjonsfond, Dønna kommune. 20,0 10,0 Premieavvik Disposisjonsfond 0,0 ' Kilde: Årsmelding 2015, Dønna kommune. Figur 6: Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. I Dønna l Nordland i,? - l l ii f' Landet uten Oslo Kilde: Statistisk sentralbyrå [KOSTRA 21 av 23

26 Vedlegg 3 - Kommuner og pensjonskostnader. Artikkel lsist oppdatert: l Kommunal- () modm'niserinlsdc artemem q Hvordan håndterer kommunene sine pensjonskostnader? Her følger en redegjørelse om temaet. Kommunene har ansvaret for pensjonene til sine medarbeidere. Den årlige premien for pensjonene vil variere betydelig fra år til år, blant annet fordi lønnsveksten varierer. Dette påvirker budsjettarbeidet og kan gjøre det krevende å fastsette et kommunebudsjett i balanse. Utjevning av premiesvingninger For å jevne ut svingningene i premiene har kommunene siden 2002 hatt anledning til å fordele premietoppene over flere år. Ordningen bidrar til økt stabilitet og mer forutsigbare budsjettrammer for den enkelte kommune. Ordningen fungerer i praksis slik at kommunene utgiftsfører beregnete pensjonskostnader i stedet for årlig betalt premie. Beregningen av pensjonskostnadene utføres av egne fagfolk, forsikringsaktuarer, itråd med anerkjente faglige standarder. Den beregnete kostnaden som kommunen skal regnskapsføre, vil normalt være forskjellig fra den betalte premien. Enkelte år er den mindre enn premien, andre år høyere. Dette avhenger av premienivået. Premiene får altså ikke nødvendigvis full effekt det enkelte regnskapsår. Utjevningsperiode For å sikre at det over tid blir samsvar mellom regnskapsførte pensjonskostnader og betalte premier, må kommunene også utgiftsføre differansen mellom årlig betalt premie og pensjonskostnad (premieavviket). Dette kalles amortiseringskostnaden og kommer i tillegg til den beregnete pensjonskostnaden. Kommunene kan velge om amortiseringen altså premieavviket, skal utgiftsføres over 1 år eller over 10 år. Flertallet av kommunene har valgt å gjøre dette over 10 år, og benytter seg altså av muligheten til å jevne ut premietoppene. Disse kommunene har dermed utsatte kostnader (akkumulert premieavvik). Disse kostnadene skal regnskapsføres i årene som kommer. Fra 2015 skal premieavvik utgiftsføres over 7 år. Kommuner kan fortsatt velge å utgiftsføres premieavviket over lår. 22 av 23

27 Oppsamlet premieawik Premieveksten har de siste årene vært betydelig. Dette skyldes et ekstraordinært lavt rentenivå, høy lønnsvekst og økt levealder. Samtidig har premiene ligget på et høyere nivå enn de beregnete kostnadene. Erfaringen med ordningen er dermed at kommunesektoren samlet har bygget seg opp et betydelig avvik mellom årlige betalte premier og årlig regnskapsført pensjonskostnad. Den oppsamlede kostnaden som ikke er regnskapsført (det akkumulerte avviket), beløper seg ved utgangen av 2013 til i underkant av 28 milliarder kroner. For 2014 betyr det at det koster kommunene vel tre milliarder kroner å bygge ned det premieawiket som var opparbeidet ved utgangen av Kostnadene knyttet til de 28 milliarder kronene vil ikke øke fremover. Det er derfor misvisende å omtale dette som en "pensjonsbombe", fordi premieavvik som har oppstått i 2013 og tidligere ikke vil øke kostnadene i 2015 og senere. Utviklingen fremover Kostnadsveksten for pensjon fremover vil avhenge av nye forhold, og den vil være uavhengig av størrelsen på etterslepet fra tidligere år. Departementet forventer at pensjonspremiene og pensjonskostnadene vil være høye også i årene som kommer. Kommunene vil oppleve det krevende å balansere kostnadene mot inntektsrammen. Tjenestepensjon er imidlertid del av Iønnsvilkårene. De kompenseres derfor ikke automatisk over statsbudsjettet. Merkostnader til pensjon må dekkes av kommunesektoren innenfor de inntektsrammene som Stortinget fastsetter. 23 av 23

28 YTRE H ELGELAND KOMMUNEREVISION Dønna kommune Plan for forvaltningsrevisjon VHK

29 Innhold 1 Innledning Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Planlegging av forvaltningsrevisjon Grunnlaget for prioriteringer i denne planperioden Resultatet fra den overordnede analysen: Utviklingstrekk og identifisering av risikofaktorer Forslag til Plan for forvaltningsrevisjon , Dønna kommune (uprioritert liste]... 6 Zav6

30 1 Innledning Denne planen vises hovedresultatet fra den overordnede analysen for Dønna kommune, og kontrollutvalgets innstilling til temaer for anbefalte forvaltningsrevisjonsprosjekter for planperioden lkapittel 4 er kontrollutvalgets innstilling til Plan for forvaltningsrevisjon , opplistet i prioritert rekkefølge. Kommunestyret kan i sin behandling av planen endre prioriteringen, og også eventuelt vedta andre forvaltningsrevisjonsprosjekter enn det som er foreslått. Dersom kontrollutvalget ønsker muligheten til å gjøre endringer i planen, må dette spørsmålet legges frem for kommunestyret. Kontrollutvalget ber imidlertid om at kommunestyret i forbindelse med behandling av denne plan gir kontrollutvalget fullmakt til å foreta eventuelle endringer i prioriteringene av prosjektene i planperioden. 1.1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Behovet for forvaltningsrevisjon er økende. Kommunene står i dag ovenfor overfor betydelige utfordringer. Innbyggerne stiller større krav til tjenestene, sentrale myndigheter stiller krav til økonomisk effektivitet og tjenestenes innhold. Markedet skaper økt konkurranse og politikerne opplever ofte et manglende samsvar mellom mål og tilgjengelige ressurser. Forvaltningsrevisjon er derfor et verktøy som kommunestyret og kontrollutvalget er pålagt å bruke for å sikre at kommunen drives på en måte som ivaretar innbyggernes behov og rettigheter best mulig. Forvaltningsrevisjon er en av de lovpålagte oppgavene til kontrollutvalget. Gjennom forvaltningsrevisjon undersøker kontrollutvalget om kommunen etterlever regelverk, når fastsatte mål og om ressursene forvaltes på en effektiv måte Planlegging av forvaltningsrevisjon For å sikre at kommunestyret velger ut de mest relevante prosjektene, skal kontrollutvalget utarbeide en plan for forvaltningsrevisjon. I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 5 10 går følgende frem: Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget som selv kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på ulike sektorer og virksomheter. 1Kontrollutvalgsboken (KMD desember 2015) 3 av 6

31 Bestemmelsen innebærer at kommunestyret gjennom å vedta en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon skal bestemme innholdet i og omfanget av forvaltningsrevisjonsarbeidet. Dette medfører at kommunestyret spiller en aktiv og bestemmende rolle i forvaltningsrevisjon ved at forvaltningsrevisjonsarbeidet knyttes tett opp til kommunestyret. Det fremgår av Iovforarbeidene at dette er ment å styrke forvaltningsrevisjon i kommunene.2 2 Grunnlaget for prioriteringer i denne planperioden Den overordnede analysen er basert på en dokumentanalyse av kommunens sentrale dokumenter som Årsmelding 2015, Økonomiplan , øvrige kommuneplaner og annen relevant informasjon fra kommunens nettside. I tillegg er det foretatt intervjuer/samtaler med sentrale personer i administrasjonen ogi politisk ledelse. Også eksterne dokumenter og offentlige databaser er benyttet som informasjonskilder l hovedsak dreier dette seg om KOSTRA databasen (SSB), Produksjonsindeksen for kommunene (KRD), Skoleportalen (Utdanningsdirektoratet) og Kommunebarometeret 2016 utgitt av Kommunal Rapport. På bakgrunn av denne analysen har det blitt foretatt et utvalg av mulige forvaltningsrevisjonsprosjekter basert på en beskrivende fremstilling av sentrale utviklingstrekk i kommunen og en skjematisk fremstilling av risiko- og vesentlighetsvurderinger, som vist i kapittel 4 og S i den overordnede analysen. l regelverket blir forvaltningsrevisjon definert som en systematisk vurdering av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut i fra kommunestyrets vedtak og forutsettinger. Dette betyr ikke at forvaltningsrevisjon er begrenset til undersøkelser av kommunens økonomiforvaltning, men er noe som kan gjennomføres innenfor alle de kommunale tjenesteområdene. ", ved en konkret utveigeise av et forvaitningsrevisjonsprosjekt bør nytteverdien av et prosjekt vurderes i forhold til forventet ressursbruk. Videre er det viktig at kontrollutvalget avgrenser temaet slik at prosjektet blir mest mulig konkret og gir kontrollutvalget de nødvendige opplysninger for utvalgets kontroll og tilsyn med kommunen. Før utvelgelse av et prosjekt vil det være formålstjenlig å se på eventuelle tidligere gjennomførte prosjekter. Også om det er utført undersøkelser i regi av kommunenes eget internkontrollsystem eller om det er blitt gjennomført tilsyn fra fylkesmannen, eller andre statlige tilsynsorgan, vil kunne påvirke valget av prosjekter. 2 Veileder til utarbeidelse av overordnet analyse (NKRF mars 2010). 4av6

32 3 Resultatet fra den overordnede analysen: Utviklingstrekk og identifisering av risikofaktorer Dønna kommunes visjon «Dønna kommune, en kommune itakt med bølgenes evige kraft, himmelens klarhet og øyas stødige feste», med de fire tilhørende hovedsatsningsområdene beskrevet i avsnitt 4.1, kan ses på som den grunnleggende retningen kommunen øsker å utvikle seg i. De demografiske endringene som er beskrevet er kjente problemstillinger på Ytre Helgeland. Dette, kombinert med de signaliserte endringene i kommunenes inntektssystem, legger press på kommunenes fremtidige finansielle ståsted. Dønna kommune har hatt varierende kontroll på økonomien de senere årene og fikk et underskudd i 2014 på kr ,. For 2015 er resultatet et mindreforbruk på kr ,- og for å unngå å havne på ROBEK-listen må også 2016 gjøres opp med et mindreforbruk/overskudd. Som belyst er likviditeten anstrengt. Det vil derfor være viktig for kommunen å unngå at det oppstår hendelser som påfører driften ytterligere ikke planlagte driftskostnader. De driftsenhetene der det forventes økt aktivitet og som vil kunne møte utfordringer med hensyn til bemanning, kompetanse og økonomiske ressurser de neste årene er blitt gitt størst oppmerksomhet i forbindelse med mulige forvaltningsrevisjonsprosjekter. Sav6

33 4 Forslag til Plan for forvaltningsrevisjon , Dønna kommune [uprioritert liste) Nr. Prosjektnavn Aktuell problemstilling/formål Arbeidsmiljø og sykefravær. Økonomistyring lnnkjøpsordning i Dønna kommune. Skolehelsetjenesten i Dønna kommune,. Ba rneve rnstjenesten. Kvaliteten ved grunnskolen i Dønna Plan- og byggesaker Teknisk drift Har Dønna kommunen systemer og rutiner som ivaretar kravene til arbeidsmiljø og sykefravær, og etterlever kommunen lovpålagte krav og egne system og rutiner for å forebygge og følge opp sykefravær og arbeidsmiljø? lhvilken grad er dagens budsjettprosess effektiv når det gjelder å sikre et realistisk årsbudsjett, jfr. kommunelovens 46 nr. 3? Følger Dønna kommune prosedyrekravene i regelverket for offentlige anskaffelser? Har Dønna kommune et tjenestetilbud innenfor psykisk helse rettet mot barn og ungdom som er i tråd med de forventninger til tjenestenes innhold og kvalitet som følger av sentrale og lokale myndighetskrav? Har barnevernstjenesten i Dønna kommune nødvendige forutsetninger for å yte en barnevernstjeneste av tilfredsstillende kvalitet? (ressurser, kompetanse, rutiner) I hvilken grad blir sentrale bestemmelser i opplæringslova etterlevd og driften kvalitetssikret i grunnskolen i Dønna kommune? (kvalitetssikring, kompetanse, kompetanseutvikling, samarbeid med elev/hjemmet) Hvordan blir arealplanleggingen og behandlingen av plan- og byggesaker gjennomført i kommunen? Er kommunen sine arealplaner oppdaterte og tydelige nok for en effektiv saksbehandling av byggesaker? lhvilken grad foretar kommunen nødvendige rehabilitering og reinvestering i infrastruktur (vann, avløp, vei m.m.) 6av6