Even Tronstad Sagebakken Fra Marnardal kommune: Vidar Tjelland Fra Lindesnes kommune: Janne Fardal Kristoffersen Tor Magne Risdal

Transkript

1 Nye Lindesnes Arbeidsutvalget INNKALLING/SAKSLISTE Styre/organ: Arbeidsutvalget Sted: Lindesnes rådhus, kommunestyresalen Dato: Fredag Tidsrom: 14:00 inntil 16:00 Arbeidsutvalget: Fra Mandal kommune: Alf Erik Andersen Even Tronstad Sagebakken Fra Marnardal kommune: Helge Sandåker Vidar Tjelland Fra Lindesnes kommune: Janne Fardal Kristoffersen Tor Magne Risdal Utvalgsleder Utvalgsnestleder I tillegg: Kyrre Jordbakke Prosjektleder Dagfinn Lauvsland Prosjektkoordinator Inviterte: Rune Stokke Rådmann Lindesnes kommune Irene Lunde Kjell Rune Olsen Rådmann i Mandal kommune Rådmann i Marnardal kommune I enkeltsaker: AU-6/2018 Kommunalsjef Heidi Henanger Haven, kommunalsjef Jon Buestad SAKSLISTE: AU-4/2018 Referat fra møte i arbeidsutvalget AU-5/2018 Politisk saksbehandling i fellesnemnda....2 AU-6/2018 Framtidens helse- og omsorgstjenester i nye Lindesnes behov for nybygg...4 AU-7/2018 Organisering av delprosjekt for interkommunale samarbeid og eierskap...7 AU-8/2018 Eventuelt...9 Side 1 av 9

2 AU-4/2018 REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALGET Vedlegg Referat fra møte i arbeidsutvalget Forslag til vedtak Saken legges fram for arbeidsutvalget med følgende forslag til vedtak: Referat fra møte i arbeidsutvalget godkjennes. AU-5/2018 POLITISK SAKSBEHANDLING I FELLESNEMNDA. Forslag til vedtak Saken leggs fram for arbeidsutvalget med følgende forslag til innstilling: 1. Beskrevet delegasjon til fellesnemnda er tilstrekkelig. 2. Dersom enkelte saker som vedkommer sammenslåingsprosessen og ny kommune er av en slik art at de må behandles i et eller i alle tre kommunestyrene, har fellesnemnda innstillingsrett. I saker hvor delegasjon ikke er opplagt, bør det være vilje i kommunestyrene til å gi fellesnemnda tillit. Det vil bidra til en effektiv politisk saksbehandling. Fellesnemnda sender pkt. 2 til behandling i kommunestyrene i Lindesnes, Marnardal og Mandal. 3. Arbeidsutvalget kan i større grad benyttes til å sikre god dialog mellom politikerne og prosjektledelsen. 4. Partssammensatt utvalg har møte i forkant, og samme dag, som arbeidsutvalget. Det vil sikre god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidsgiverrepresentantene, og formelle uttalelser vil følge saken fram til endelig behandling i fellesnemnda. Bakgrunn Arbeidsutvalget i nye Lindesnes har etterspurt en sak om delegasjon til fellesnemnda, samt arbeidsutvalgets rolle. Partssammensatt utvalg vil også bli kort kommentert i saken. For å forenkle vil bystyret i Mandal bli omtalt som kommunestyre i saken. Hjemmel Inndelingslovens 26 første ledd gir et pålegg om at det skal det opprettes en fellesnemnd som skal samordne og ta seg av forberedelsen av sammenslåingsprosessen. Fellesnemnda skal fungere som organ i perioden fra det er gjort vedtak om sammenslåing og fram til sammenslåingen blir iverksatt. For nye Lindesnes er det 2,5 år. I lovens forarbeider er det pekt på at det ikke har vært ønskelig å gi for mange detaljerte lovregler om nemndas sammensetning, funksjon og arbeidsoppgaver. Og slik loven er utformet er det mulig å gi nemnda relativt vide fullmakter. Men det er uttrykkelig sagt at det er de valgte kommunestyrene som må være ansvarlige for egen daglig virksomhet i kommunene så lenge kommunene består som selvstendige enheter. Praksis Inndelingslovens 26 fjerde ledd første punktum sier at det er opp til kommunene selv å bli enige om hvilke oppgaver og fullmakter fellesnemnda skal ha. Fellesnemndas oppdrag og mandat er vedlegg til intensjonsavtalen om utvikling av nye Lindesnes som ble vedtatt i felles møte mellom kommunestyrene i Lindesnes og Marnardal og Mandal. I fellesnemndas møte ble det vedtatt møtereglement, politisk organisering og delegasjon til fellesnemnda. Side 2 av 9

3 Nemndas konkrete oppgaver og fullmakter er regulert i pkt. 4 i vedlegget til intensjonsavtalen. I arbeidet som pågår med å danne den nye kommunen, vil det være mange oppgaver som krever prinsipielle politiske vedtak for hvordan organisasjonen skal innrette seg for framtida. Fellesnemnda har fått delegert myndighet til å «etterspørre og avklare alle prinsipielle forhold vedrørende sammenslåingsprosessen», jfr. nevnte pkt. 4. Det er rene politiske saker som gjelder politisk organisering og struktur. Det arbeidet er godt i gang, og sak om politisk modell kommer til behandling i fellesnemnda i mars. Deretter kommer det blant annet saker om delegasjonsreglement, politisk reglement, nærdemokratiske ordninger og kommunevåpen. Fellesnemnda vil også få saker som kommuneplan, arbeidsgiverpolitikk, eierskap og interkommunalt samarbeid, økonomisk politikk og handlingsregler, hvor det er naturlig med tettere miljø mellom politisk og administrativt miljø i prosjektarbeidet. Samlet er dette store og viktige saker, som vil danne det politiske fundamentet i den nye kommunen. I de to siste årene av nåværende struktur vil det komme opp saker hvor politiske beslutninger i hver kommune vil få betydning for den nye kommunen. For å unngå for mye byråkrati og uforutsigbarhet må det sees på mulige løsninger for å koordinere og få til mest mulig effektiv politisk behandling av slike saker. Rådmennene i de tre kommunene har en viktig oppgave med å vurdere hvilke politiske saker som vil få betydning for den nye kommunen og sende dem via prosjektleder til fellesnemnda, før behandling i egne kommunestyrer og bystyre. Det kan gjelde plansaker innen alle områder, noen reguleringsplaner, næringssaker, kommende byggeprosjekt, økonomisaker og så videre. Særlig komplisert blir det for saker som begynner i «gammel» kommune og hvor gjennomføringen av vedtaket videreføres/avsluttes i «ny» kommune. Skal det politiske systemet fungere, og sakene få en god og effektiv behandling, bør det være vilje til å gi vide fullmakter fra kommunestyrene til fellesnemnda. Saksbehandling i politiske utvalg Fellesnemnda er opprettet for å planlegge den nye kommunen. Skal nemnda lykkes med arbeidet trenger den nødvendig legitimitet og makt til å fatte og iverksette vedtak som gjelder den nye kommunen. Det er ikke noe problem for saker som er definert som fellesnemndas ansvar. Men det vil helt klart komme saker hvor det er tvil om saken skal til kommunestyrene eller til fellesnemnda. Dersom enkelte saker som vedkommer sammenslåingsprosessen og ny kommune er av en slik art at de må behandles i et eller i alle tre kommunestyrene, bør fellesnemnda ha innstillingsrett. Med innstillingsrett menes det at prosjektleder saksbehandler saker, og fremmer forslag til innstilling til arbeidsutvalget og fellesnemnda. Fellesnemnda innstiller til kommunestyret/kommunestyrene som gjør endelig vedtak. Skal dette virke etter sin hensikt, bør kommunestyrene, så langt det er mulig, respektere fellesnemndas innstilling. Da vil kommunestyrene og bystyret i realiteten avgi makt til fellesnemnda. Det vil kreve tillit mellom kommunestyrene og fellesnemnda, og godt samarbeid mellom de politiske partiene i kommunene. Eksempel på en slik sak er hvordan rapporten fra Agenda Kaupang om helse- og omsorgstjenestene i nye Lindesnes kommune skal behandles videre. Politisk arbeidsutvalg (AU) I dokumentet som beskriver fellesnemndas politiske organisering og delegasjon er arbeidsutvalgets oppgaver definert til: Myndighet til å treffe avgjørelse i alle saker innenfor de begrensninger og rammer som fellesnemnda beslutter. Et forberedende organ til sakene som skal behandles i fellesnemnda. Myndighet til å gi uttalelse. Fastsette lønn og avgjør andre lokale avtaler for prosjektleder i henhold til kap i hovedtariffavtalen. På hjemmesiden til nye Lindesnes står det «Arbeidsutvalget er et forberedende organ overfor fellesnemnda. Det betyr at de har i oppgave å finne ut hvilke saker som ønskes utredet og fremmet i fellesnemnda. Det er leder av fellesnemnda som bestemmer hvilke saker som skal videre til fellesnemnda.» Side 3 av 9

4 Praksis i dag er at arbeidsutvalget behandler alle saker som skal til fellesnemnda som et forberedende organ, på linje med formannskap og driftsstyre. Det kan også være mulig å bruke dette utvalget til dialog med prosjektledelsen. Prosjektledelsen (prosjektleder og rådmennene) er alltid til stede i arbeidsutvalgets møter. Utvalget består av 6 politikere, og størrelsen egner seg godt for informasjon og dialog. Partssammensatt utvalg (PSU) Partssammensatt utvalg består av arbeidsutvalget og tre representanter fra arbeidstakerorganisasjonene (en fra hver kommune). Utvalgets oppgaver er beskrevet i dokumentet om «Politisk organisering og delegasjon fellesnemnd nye Lindesnes». Utvalget skal ivareta de oppgavene som har tilknytning til kommunens arbeidsgiverfunksjon som ikke fellesnemnda selv skal ivareta, med unntak av den myndighet som er delegert til prosjektleder. Partssammensatt utvalg er delegert myndighet til å: Treffe avgjørelser i overordnede og prinsipielle spørsmål på personalsaksområdet som angår forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og arbeidstakerne, og hvor myndighet ikke er delegert andre. Behandle klager i personalsaker der det er klagemuligheter. Drøfte og gi tilrådinger til fellesnemnda og prosjektleder på det personalpolitiske området. Ivareta spørsmål knyttet til hovedavtalen som ikke er delegert til andre. Det er viktig å benytte partssammensatt utvalg til å gi uttalelser i saker som klart er av interesse for ansatte. Dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene er svært viktig i hele prosjektet, og i partssammensatt utvalg kan arbeidstakerrepresentantene formelt komme med sine synspunkter i saker som skal besluttes av fellesnemnda. Det er vesentlig at prosjektleder og leder av fellesnemnda nøye går gjennom sakene som skal behandles, og kaller inn til partssammensatt utvalg for aktuelle saker. For at dette skal bli effektivt, kan partssammensatt utvalg ha møte i forkant av arbeidsutvalget. De tre arbeidstakerrepresentantene fratrer når arbeidsutvalgets møte starter. Da vil eventuelle uttalelser følge saken helt fram til fellesnemndas behandling. Rådmannsutvalget orienter og svarer på spørsmål. AU-6/2018 FRAMTIDENS HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I NYE LINDESNES BEHOV FOR NYBYGG Vedtak Saken legges fram for arbeidsutvalget med følgende forslag til innstilling: Vedlegg Det etableres plankomite knyttet til bygging av bokollektiv/samlokaliserte leiligheter for inntil 8 personer med psykisk utviklingshemming/utviklingsforstyrrelser for den nye kommunen lokalisert sentralt på Vigeland. Plankomiteen utreder aktuelle alternativer og legger saken frem for fellesnemda til godkjenning. Det igangsettes forprosjekt for å planlegge nytt helsebygg for den nye kommunen lokalisert i Mandal. Forprosjektet legges frem for fellesnemnda til godkjenning. I det videre arbeidet bør det legges til grunn en framtidig dekningsgrad for heldøgns omsorgsplasser til eldre fram mot 2040 basert på det «nordiske» alternativet. Fellesnemda delegeres myndighet til å fatte beslutninger i den videre planarbeidet. Frem til innarbeides disse prosjektene i den enkelte kommunes budsjett og økonomiplan. Rapport Agenda Kaupang : Helse- og omsorgstjenestene i «nye Lindesnes kommune» Side 4 av 9

5 Bakgrunn for saken Fellesnemnda ble i sak FN 50/17 (møte ) orientert om at det var behov for å gjennomføre en samlet behovsanalyse for nye Lindesnes, på området helse og omsorg. Mandat for analysen var å utarbeide en rapport som viser en anbefalt modell for fremtidig organisering av helse- og omsorgstjenestene fram til 2040, med fokus på de første 10 årene. Fokuset i gjennomgangen skulle være på organisering, kostnadsnivå på tjenestetilbudet og framtidige behov, inkludert behov for nybygg. Konsulentfirmaet Agenda Kaupang ble engasjert til arbeidet, og de leverte sin rapport 5. februar Fellesnemnda ble orientert om innholdet i rapporten i møte 9. februar. Rapporten peker på at demografiske endringer gjør at tjenestebehovet i pleie og omsorg er forventet å øke med ca. 93 % fram til 2040, basert på en videreføring av dagens praksis. De øvrige store sektorene i kommunen, som barnehage og grunnskole, er forventet å ha en vekst på ca. 7 %. Tjenestebehovet i pleie og omsorg vil øke med ca. 14 % fram mot 2024 dersom dagens praksis videreføres. Tilsvarende tall for grunnskole og barnehage er under 5 %. Rapporten peker på behovet for nytenkning innen området helse og omsorg for å møte framtidens behov. Rapporten har blant annet følgende 4 anbefalinger knyttet til bygg for de ulike brukergruppene i nye Lindesnes kommune: 1. Planlegg en framtidig dekningsgrad for heldøgns omsorgsplasser til eldre fram mot 2040 basert på det «nordiske» alternativet Agenda Kaupang anbefaler at nye Lindesnes kommune planlegger en framtidig dekningsgrad fram mot 2040 basert på det «nordiske» alternativet i beregningene sine. Det «nordiske» alternativet legger til grunn en samlet dekning for korttids- og langtidsplasser sykehjem på 9,3 % i For boliger med døgnbemanning er det lagt til grunn en dekning på 5 % i Det samlede nivået for døgntilbudet blir da omtrent på linje med det som er vanlig i resten av Norden. Dekningen som Agenda Kaupang anbefaler på sykehjem i 2022 er på linje med de kommunene i Norge med lavest dekning i I alternativ «Norden» vil det ikke bli behov for å etablere flere langtidsplasser på sykehjem før om ti år. Denne anbefalingen om å satse på nordisk nivå på dekningsgraden for innbyggerne over 80 år framover skiller seg fra de utredningene Agenda Kaupang gjorde for Mandal og Lindesnes kommune vinteren 2016 og våren Her var anbefalingene en høyere total dekningsgrad på henholdsvis 20 % i Mandal og 18 % for Lindesnes. Agenda Kaupang begrunner sin nye anbefaling med at utviklingen stadig går i retning av å vri innsatsen ytterligere mot hjemmebaserte tjenester. De legger også til grunn at nye Lindesnes vil ha større handlingsrom, buffer og stordriftsfordeler når det gjelder dagens totale bygningsmasse. Videre pekes det på at nye Lindesnes kommune i tillegg bør jobbe aktivt for å styre innbyggernes forventninger mot at de selv har ansvaret for å skaffe sin egen tilpassede bolig. Det «nordiske» alternativet er nærmere beskrevet under punkt 5.3 og punkt 5.6 i rapporten fra Agenda Kaupang. 2. Bygg bokollektiv for personer med psykisk utviklingshemming/utviklingsforstyrrelser på Vigeland. I sak FN 50/17 ble det også orientert om et spesielt tiltak som hastet å komme i gang med. I notatet som fulgte saken står dette: Tiltak som haster: I Lindesnes kommune bor en håndfull unge personer med psykisk utviklingshemming og andre utviklingsforstyrrelser hjemme hos sine foreldre, og venter tålmodig på muligheten for å bo for seg selv. Det kan være aktuelt å samarbeide med disse ungdommene og deres foresatte om bygging av samlokaliserte leiligheter, der beboer eier leiligheten og kommunen eier fellesarealer og personalbase. Dette er i så fall et komplekst prosjekt som trenger tid til å utredes, og administrasjonen ønsker å få gjort en slik utredning nå i høst. Beslutninger om eventuell bygging kan så tas på nyåret og ses i sammenheng med øvrige forslag i den nye kommunen. Representanter fra Mandal og Marnardal inviteres inn i utredningsarbeidet. Det legges opp til at Side 5 av 9

6 Lindesnes kommune leder arbeidet og betaler eventuell konsulentbistand for akkurat dette utredningsarbeidet. Det bes om en uttalelse fra Fellesnemnda. Uttalelsen vil så følge saken til politisk behandling i Lindesnes kommune. Fellesnemnda vedtok enstemmig denne uttalelsen i saken: Beslutninger om eventuell bygging må ses i sammenheng med øvrige forslag i den nye kommunen. Representanter fra Mandal og Marnardal inviteres inn i utredningsarbeidet. Agenda Kaupangs analyser fra Lindesnes kommune bekrefter at kommunen allerede innen få år vil få en sterk økning i behov for ulike typer boliger til mennesker med utviklingshemming/utviklingsforstyrrelser. Dette er innbyggere som vil ha behov av tjenester i bolig, aktivitets-, arbeids- og avlastningstilbud. Tilsvarende analyser er ikke gjort i Marnardal eller Mandal, men en er kjent med at det er flere innbyggere i Mandal kommune som vil ha behov for denne type tilbud i løpet av få år. 3. Bygg et helsebygg i Mandal som samler alle korttidsplassene i den nye kommunen Mandal bystyre vedtok blant annet følgende: Mandal bystyre vedtar å sette i gang planlegging/prosjektering av nytt helsehus på Orelunden i løpet av På bakgrunn av vedtak om kommunesammenslåing og behov for å gjennomføre en ny samlet behovsanalyse for den nye kommunen, har Mandal kommune utsatt oppstart av planlegging av nytt helsebygg på Orelunden. Agenda Kaupang holder i sin nye rapport fast på anbefalingen om å bygge et nytt helsebygg i Mandal som samler en del av de helt sentrale funksjonene. Hensikten er blant annet å oppnå gevinster som redusert behov for sykehjemsplasser, effektive driftsenheter, hensiktsmessig samlokalisering av tjenester, tilrettelegge for tverrfaglig samarbeid og stordriftsfordeler på drift. Agenda Kaupang anbefaler blant annet at alle korttidsplassene for behandling og rehabilitering i den nye kommunen, en del omsorgsboliger, hovedbase for hjemmesykepleien, legekontor, legevakt, ambulansestasjon og ulike lavterskeltilbud som f.eks. friskliv og mestring, legges til dette helsebygget. Agenda Kaupang mener at helsebyggprosjektet bør starte snarest mulig og at en slik satsing vil kunne redusere behovet for å bygge langtidsplasser i årene etter Rendyrk hele Lindesnes Omsorgssenter som omsorgsboliger og samlokaliser langtidsplassene i Mandal og Marnardal. Dette er et nytt forslag. Hovedbegrunnelsen for forslaget er å legge til rette for spesialisering i større grad enn nå. Omsorgssenteret på Vigeland har i dag 65 plasser, hvorav 14 er langtids sykehjemsplasser. Vurdering Rapporten Helse- og omsorgstjenestene i «nye Lindesnes kommune» utarbeidet av Agenda Kaupang gir et godt grunnlag for videre arbeid innen området helse og omsorg. Rapporten inneholder en rekke analyser og anbefalinger. Noen av anbefalingene er kjent fra før, og noen er nye. Forslagene vil være svært verdifulle som utgangspunkt for å gjøre egne vurderinger og konklusjoner. Dette vil nødvendigvis ta en del tid. Administrasjonen har likevel valgt å foreslå at det fattes noen vedtak allerede nå, da vi mener det vil lette arbeidet framover å ha noen faste rammer å forholde seg til, uten at man binder seg for mye opp til detaljer i organisering mm på dette stadiet. Administrasjonen vurderer anbefalingen om «nordisk» nivå på dekningsgrad som et svært krevende men likevel riktig utgangspunkt for planleggingen, og det vil være gunstig å få et vedtak på dette allerede nå. Side 6 av 9

7 Det vil kunne gi den nødvendige drivkraften til å vri tjenestene tilstrekkelig over på forebyggende og hjemmebaserte driftsmodeller. Det vil også kunne gi insentiver til private byggeprosjekter der det legges til rette for at en kan bo der hele livet. For å bidra til slike løsninger bør kommunen som planmyndighet stille krav om fellesarealer som gir mulighet for fremtidige felles tjenester. Utviklingen framover må følges nøye for å sikre at et slikt nivå på dekningsgrad ikke gir uheldige konsekvenser. Bokollektiv/samlokaliserte leiligheter på Vigeland Det er allerede opprettet dialog med aktuelle brukerne / pårørende, men det er ikke inngått noen formelle avtaler eller kontrakter. Nye byggeprosjekter må inkludere alle de tre kommunene. Det er viktig at kommunen fortsetter dialogen og samarbeidet med de som ønsker å bygge selv, slik at man i størst mulig grad kan sikre driftsoptimale løsninger dersom dette blir løsningen. For å få videre fremdrift i dette arbeidet er det behov for å etablere en formell plankomite med deltakelse fra blant annet aktuelle fagenheter i de 3 kommunene, og brukere / pårørende. Lindesnes kommune har lagt inn penger til prosjektet lokalisert på Vigeland i økonomiplan De store kostnadene er knyttet til bemanning, og det er lagt inn 3,5 millioner til dette i 2019, økende til 7 millioner i Videre er det lagt inn 2,5 millioner til investeringer i 2019, tiltenkt kjøp av arealer til personalbase. Det betyr at man ser for seg at tiltaket er i drift fra midten av 2019, dersom løsningen blir at pårørende bygger selv. Det er satt av planleggingsmidler til prosjektet. Helsebygg lokalisert i Mandal Dersom det vedtas å følge anbefalingen fra Agenda Kaupang med å bygge et nytt helsebygg i Mandal, må en etablere et forprosjekt som ser på driftsoptimale løsninger og høyest mulig grad av faglige synergier. Det må også foretas en avklaring med aktuelle private interessenter som kan tenke seg å være samlokalisert med de kommunale tjenestetilbudene i et moderne og fremtidsrettet helsehus. Et slikt forprosjekt må også kvalitetssikre økonomiske beregninger basert på endelig arealbehov og økonomiske forutsetninger. Det er viktig at en innhenter erfaringer som er gjort i andre lignende prosjekt. Et slikt prosjekt vil være stort og omfattende, og det må engasjeres ekstern kompetanse blant annet som prosessveileder og prosjektledelse. Forslag til modell for gjennomføring av prosjekt er ikke ferdig utarbeidet og administrasjonen vil derfor komme tilbake til fellesnemda med en egen sak om dette så snart som mulig. Innretningen som velges for dette helsebygget vil legge premisser for organiseringen av en god del av de andre tjenestene i helse- og omsorg. Det er derfor viktig at det brukes noe tid på planleggingen av prosjektet. Mandal kommune har satt av 500 millioner til investeringer i nytt helsebygg i økonomiplan Av dette er det vedtatt 20 millioner i 2018, 240 millioner i 2019 og 240 millioner i Det må påregnes ekstra utgifter til drift, spesielt i oppstartsfasen. Det er for tidlig å anslå hvor mye dette vil beløpe seg til. Kommunalsjef Heidi Henanger Haven og kommunalsjef Jon Buestad orienter og svarer på spørsmål. AU-7/2018 ORGANISERING AV DELPROSJEKT FOR INTERKOMMUNALE SAMARBEID OG EIERSKAP Forslag til vedtak Saken leggs fram for arbeidsutvalget med følgende forslag til innstilling: Ad hoc prosjekt Interkommunale samarbeid og eierskap etablerers med følgende mandat: Side 7 av 9

8 1. Delprosjektet skal utarbeide forslag til strategi for interkommunale samarbeid (hvilke interkommunale samarbeid som skal avvikles og hvilke som skal videreføres). 2. Delprosjektet skal utarbeide forslag til en felles, aktiv og profesjonell eierskapspolitikk med tydelig styring av kommunale selskap og foretak. Prosjektet skal vurdere ulike løsninger knyttet til fusjon av selskaper, interkommunale samarbeid og drift i egen regi. Prosjektet skal vurdere eventuelt utbytte i selskaper som har forretningsmessig formål. Arbeidet skal resultere i en eiermelding. 3. De avtalemessige og økonomiske forpliktelsene som inngår i eksisterende interkommunale samarbeid skal gjennomgås og eventuelt reforhandles. Vedlegg Selskaps-/samarbeidsoversikt nye Lindesnes Bakgrunn Intensjonsavtalen for nye Lindesnes omfatter flere tema som krever tettere dialog mellom politisk og administrativt nivå: kommuneplanarbeidet, arbeidsgiverpolitikk og eierskap og interkommunale samarbeid. Temaene er plassert inn i den administrative prosjektorganiseringen, men krever hyppige rapporteringspunkter og involvering av politisk nivå. Nedenfor beskrives oppgaver og mandat for delprosjektet med interkommunale samarbeid og eierskap. Det legges opp til at delprosjektet selv detaljplanlegger sine arbeidsprosesser. Saken Kommunene i nye Lindesnes er i dag avhengige av interkommunale samarbeid for å løse flere lovpålagte oppgaver. Omfanget av de interkommunale samarbeidene viser at det er behov for en grundig gjennomgang for å kartlegge hva samarbeidsavtalene dekker, samt vurdere hvilke samarbeid som bør videreføres og hvilke som bør avsluttes. Dette arbeidet må sees i samarbeid med hvordan det kommunale eierskapet skal ivaretas i den nye kommunen og prinsipper knyttet til nye Lindesnes rolle som eier av kommunale virksomheter. (Det er vurdert om denne saken også skulle omhandle kommunens forhold til tros- og livssynssamfunn, men det er konkludert med at dette ikke hører hjemme i denne saken.) Dette er et delprosjekt som ligger som et ad-hoc prosjekt (ikke i prosjektstyre). Oppgaver i prioritert rekkefølge: - Utarbeide forslag til strategi for interkommunale samarbeid - Gjennomføre detaljerte risiko- og sårbarhetsanalyser - Utarbeide forslag til en felles, aktiv og profesjonell eierskapspolitikk - Utarbeide eierskapsmelding Fremdrift: Delprosjektets oppgaver knyttet til utarbeidelse av forslag til eierskapspolitikk og videreføring/avvikling av interkommunale samarbeid bør konsentreres til en kortere periode. Av hensyn til oppsigelsesfrister og til ledere og ansatte i foretakene/selskapene bør beslutninger knyttet til foretakene/selskapenes fremtid avklares nokså raskt. Videre må ledere og ansatte ivaretas, uansett hvilken strategi for interkommunale selskap og eierskapspolitikk som velges. Det utarbeides fremdriftsplan for prosjektet. Rådmannsutvalget orienter og svarer på spørsmål. Side 8 av 9

9 AU-8/2018 EVENTUELT Side 9 av 9