HØRING KONSESJONSORDNING FOR SJØLAKSEFISKET

Transkript

1 V/ leder Astrid A Daniloff Håbet 38 Dato 9910 Bjørnevatn 20 aug 2009 Til Direktoratet for Naturforvaltning Miljøverndepartementet Gjenpart Fiskeri og kystdepartementet Sametinget Fylkesmannen i Finnmark Finnmarkseiendommen Havforskningsinstituttet Fiskeridirektoratet HØRING KONSESJONSORDNING FOR SJØLAKSEFISKET Bakgrunn Etter konsultasjoner med Sametinget og innspill fra berørte organisasjoner fastsatte Miljøverndepartementet i januar 2009 følgende mandat: 1. Det skal innføres en konsesjonsordning for sjølaksefisket fra og med fiskesesongen Den nærmere utformingen vil bli bestemt etter at saken er utredet. Som del av dette skal mulig bruk av kvoter vurderes. 2. Konsesjonsordningen skal ivareta næringsfiske, sjøsamisk kultur og kyst- og fjordkultur. Ordningen skal være tilpasset Finnmarkseiendommen som grunneier. 3. DN skal belyse de økonomiske, administrative og distriktsmessige konsekvensene av forslaget til en konsesjonsordning. Mulige folkerettslige konsekvenser vil bli vurdert på departementsnivå. Side 1 av 9

2 Innledning Sjølaksefiskerne i Finnmark er som vi gjentatte ganger har gitt klart og tydelig uttrykk for sterkt i mot at det innføres konsesjon i sjølaksefisket. Utgangspunktet for å innføre konsesjon var for å bevare vill-laksestammen og et føre-var prinsipp. Senere har begrunnelsen for å innføre konsesjon endret retning nå argumenteres det med bedre lønnsomhet for et fåtall sjølaksefiskere, hvem er disse få? Som primærnæringsutøvere er vi godt kjent med utviklinga både i reindrift, landbruk, pelagisk fiske og i oppdrettsvirksomhet etter at konsesjonsordninger ble innført. Reindrift; Målet med konsesjonsordningen var for å gi bedre lønnsomhet og bedre beitegrunnlag. Før konsesjon ble innført var det helt vanlig at folk i Finnmark holdt noen få rein til eget bruk, samtidig som reintallet ble holdt på et nivå som var tilpasset beitegrunnlaget, og vi levde i fred og fordragelighet med hverandre, det var aldri konflikter. Etter at konsesjon ble innført ble merkene over natta tatt fra de som hadde noen få rein, driftsenhetene ble større, reintallet har økt sterkt og er ikke tilpasse beitegrunnlaget, noe som er stikk i strid med begrunnelsen for å innføre konsesjon. I tillegg er det stadig konflikter mellom reindrifta, andre næringer og den øvrige befolkninga i Finnmark. Landbruk; Etter at konsesjon og melkekvoter ble innført i landbruket, har antallet bønder sunket til et faretruende lavt nivå, det går på matberedskapen løs, kunnskapen om landbruk og dyrehold forsvinner, gårder legges brakk og forfaller. For å etablere seg innen landbruksvirksomhet, kreves enorme kapitalkostnader, samtidig som det er svært arbeidskrevende med lite ferie og fritid, et ensomt yrke. Pelagisk fiske; Bakgrunnen for innføring av konsesjon i pelagisk fiske var et bevaringstiltak og for å få lønnsomhet i fiske. Hva har skjedd, fiskekvoter og lønnsomhet er overført fra kyst til hav, et hav som er i ferd met å tømmes, noe som var utenkelig for 40 år siden. Trålerne haler inn tonnevis av alle arter og størrelse av fisk inklusive bifangst av laks, den helhetlige forvaltninga av havet er mangelfull, følgelig er den økologiske balansen ute av kontroll, fiskere og fiskerinæringa sliter. Oppdrettsvirksomhet; Konsesjon for utslipp og forsøpling av fjordene var ment som en distriktspolitisk næring, få av oss forutså hvilke konsekvensene. Det er nesten ikke nødvendig å nevne at oppdrettsvirksomhetene ikke er eid av lokal næringsvirksomhet, men av store børsnoterte selskaper som knapt skatter til Norge, var det dette vi så for oss. Vi ble heller ikke fortalt at for å kunne slakte et kilo oppdrettsfisk må det fiskes minst 4 kg annen fisk (sild, makrell, lodde, krill, bakkesil/tobis, inklusive laks). All fisk som fiskes for å fore oppdrettsfisk er beitegrunnlaget for alle fiskeslag, inklusive havpattedyr og fugl som skal vokse opp langs kysten, det flyter store mengder død fugl langs strendene i Varangerfjorden grunnet matmangel. Bare for å minne om at i 2009 tillot Regjeringa loddefiske, noe svært mange organisasjoner, fiskere og lokalbefolkninga advarte sterkt imot, forklaringa til lite laks/2009 i elv og sjø kan ligge her! Felles for innføring av alle konsesjonsordninger er at de ikke er tydelig og klar informasjon for folk flest. Konsesjon i alle primærnæringer inklusive oppdrett uthules til det ytterste i form av dispensasjoner, noe vi temmelig sikkert vil oppleve også innenfor sjølaksefisket om forvaltningsmyndighetene tvangsinnfører konsesjon. Side 2 av 9

3 Hvilke erfaringer og nytteverdi har de forskjellige konsesjoner gitt oss, og er de i etterkant grundig evaluert for å belyse konsekvensene? DN har uttrykt at en konsesjon vil få positiv effekt for distriktene, men for hvem? Sjølaksefisket er en primærnæringsvirksomhet som utøves av et fåtall fiskere, og som kapitalkreftene med god støtte fra reguleringsmyndighetene arbeider hardt for å utradere. Forvaltningsmyndighetene har alliert seg med de som støtter alle reguleringstiltakene som er gjennomført innen sjølaksefisket de siste 50 år, og det forgjettede resultatet har uteblitt. De gjentatte og feilslåtte reguleringstiltakene innenfor sjølaksefisket, som Direktoratet (DN) har gjennomført viser at kunnskapen er mangelfull - den er basert på gjettverk og statistikker, ikke forskning og lokal kunnskap. Likeledes er det helt feil at organisasjoner som Norske lakseelver, Norges jeger og fiskeforbund, Norges bondelag og Norges Bonde- og småbrukarlag skal bestemme over sjølaksefisket, sjølaksefiskerne har ingen innflytelse over hvordan disse organisasjonene forvalter laksen i elvene. De har bevist at forvaltningen av laksen i elvene er direkte rovdrift av laksestammer, antall elvefiskere både fra inn- og utland har økt dramatisk og gytemoden laks fanges til 1. september - i flere elver enda lengere. I 2008 var fiskestart for sjølaksefisket i Finnmark 1. juni, fisket starta i de fleste elver samtidig, i noen elver faktisk tidligere. Det var gode fangster i elv, og noe mindre i sjø i de forskjellige regioner, begrunnelsen var da at det gode fisket i elv skyltes at sjølaksefisket var utsatt med 14 dager. I 2009 var det samme fiskestart som i 2008 både i sjø og elv, og fisket var dårlig både i elv og sjø, hvem skal ta æren eller skylde i 2009, foreløpig har vi ikke fått presentert dårlig begrunnet årsak til nedgang i fangstene. Sjølaksefisket bør forvaltes av andre enn DN og de skiftende Regjeringer. Det er på tide at forvaltningen av vill-laksen både i elv og sjø overføres til Sametinget eller slik det var tidligere med et laksestyre i hver region som administrerte sjølaksefisket og som hadde lokal kunnskap, eks i Øst-Finnmark var Varanger laksestyre forvaltningsmyndighet. Sjølaksefisket skal ikke fjernes for at vill-laksen skal være en resurs for kapitalkreftene og tilreisende sportsfiskere. Det er feil politikk at vi som bor her hele året skal være tilskuere til at laksen fanges av tilreisende sportsfiskere fra hele Europa, fordi dette er et ønske og krav fra NASCO og ICES. Hvis det skal innføres konsesjon i sjøen skal det også innføres konsesjon for hvem som skal fiske i elvene, og antall fiskere i elv må reduseres betraktelig og ned på samme nivå som i sjø, hvis det forgjettede resultat skal oppnås. Det fanges mer fisk i elv enn i sjø, og i løpet av få døgn kan en enkelt person forflytte seg og fiske i flere vassdrag. Hvilken garanti finnes for at alle elvefiskere rapporterer inn laksefangst. Det må bli satt en stopper for Stortingets, Regjeringas og DN s negative fokus på sjølaksefisket, tida er overmoden for å ta et oppgjør med de organisasjoner og næringer som i realiteten truer vill-laksen, det er i alle fall ikke sjølaksefisket. Merknader 2. Grunnlaget for fiskereguleringene 2.1 Sjølaksefisket i Norge en kort historisk gjennomgang Det er feil at statistikker danner grunnlag for beslutninger, statistikker er kun antagelser. Når det gjelder bedriftsøkonomisk lønnsomhet i sjølaksefisket, er rapporten et uvirkelig og oppkonstruert bestillingsverk fra DN s side. Sjølaksefisket kan sammenlignes med annen primærnæring som viser at om vi legger inn timeverk, investeringer, drift etc i oppkonstruerte tabeller er det vanskelig eller omtrent umulig å få bedriftsøkonomisk lønnsomt.

4 2.2 Grunnleggende mål og prinsipper Regjeringens mål er å identifisere trusselfaktorer og fjerne dem. Det arbeidet har faktisk ikke Regjeringa gjort, det er kunnskapsløst å fortsette og skape et trusselbilde av sjølaksefisket og de få som fortsatt utøver denne næringa. Forvalterne av av vill-laksestammer har dessverre ikke kommet et steg videre i sine føre-var tiltak bortsett fra å regulere sjølaksefisket både med fisketider og hvem som skal få delta i fisket. Den internasjonale føre-var tilnærminga må rettes mot internasjonale sportsfiskere, ikke slipp dem til i elvene i Finnmark før gytebestandsmål er oppnådd og vel så det i alle elver inklusive Alta-elva og Tana-elva. Tida er overmoden for at den kunnskapsløse forvaltninga av sjølaksefisket opphører øyeblikkelig, og overføres til et organ som ønsker at vi fortsatt skal ha vill-laksestammer inklusive sjølaksefisket. Vi krever ei forklaring hvorfor vill-laksen ikke var truet da det omtrent bare var sjølaksefiske i Finnmark, når vi ser bort fra perioden med drivgarnfisket som ble utført av fremmedfiskere og linefisket i havet som ble utført av danske fiskere rett utafor Finnmarkskysten. Danske fiskere landa i sin tid tonnevis med laks (brun laks) i Finnmark som ble fraktet til Dannmark eller det øvrige Europa. 3. Kvoter Å sammenligne Norge med Irland er irrelevant belys kyst- og fjordlinjers lengde i de to forskjellige land, bare Finnmark fylke er større enn Irland i areal, derfor er det helt naturlig at det fangstes mer laks i Norge enn i Irland: Videre opplyses det at kontroll og merking her vil generere store kostnader, og hvem skal dekke disse? Hvorfor er Finnmark så interessant spesielt for utenlandske interesser når det gjelder fangst av vill-laksen, vi tusseladder som bor her nekter å trekke oss tilbake og gi plass til pengemakta når den inntar Finnmark, Ishavsimperialismen skal avskaffes. V skjønner jo at vårt fylke skal være en arena for turister som er her når det passer dem, mens vi som bor her hele året skal settes ut på sidelinja, dette skal vi ha slutt på. Daglig leser vi at vi som bor her fast må innordne oss etter alle restriksjoner som trees nedover hodet vårt. I vår enfoldighet tror vi at ved innføring av Finnmarksloven så skal vi sjøl bestemme i fylket vårt, og vi er avventende og setter vår lit til Finnmarkskommisjonen. Personlig har jeg notater fra begynnelsen av 1970-årene som viser store variasjoner og små fangster av laks, noe som nok skyldtes line-fisket og drivgarnfisket etter laks utafor Finnmarkskysten. 4. Forslag til konsesjonsordning 4.1 Lovgrunnlaget Hjemmel for konsesjonsordningen er gitt i Lov om laksefisk og innlandsfisk 38: Særlige bestemmelser om konsesjon: Kongen kan bestemme at det skal være konsesjonsplikt for bestemte fangstmetoder for anadrome laksefisk. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om adgangen til å få konsesjon og om vilkår som kan knyttes til den enkelte konsesjon. Myndigheten er delegert til Miljøverndepartementet ved kgl. res. 27. november 1992 nr Sjølaksefiskerne krever juridisk tolkning av lovgrunnlaget, særskilt teksten som lyder;. Konsesjonsplikt for bestemte fangstmetoder for anadrome laksefisk. Finnmark har en felles representant i referansegruppa som har arbeid med konsesjonsordninga. Normal praksis er at når man arbeider innenfor slike grupper forventes det at våre innspill blir tatt med og vurdert. Det motsatte har skjedd, alle våre innspill har DN resolutt avvist, noe vi finner meget betenkelig fra et offentlig organ. Vi har fått beskjed om at vi kan gi uttrykk for våre synspunkter når vi besvarer høringa. Noe vi tolker som om vi gjerne kan sitte i samarbeidsråd

5 og i referansegruppa, men alle innspill fra vår side avvises. Formålet med ordningen Feilopplysning av DN når det gjelder reguleringer av deltakelsen; i Finnmark har det siden 1974 vært en form for konsesjon, med strenge reguleringer av hvem som skal få delta i sjølaksefisket på Statsgrunn og senere FeFo, i 1997 var det 1897 som fisket på Statsgrunn i 2008 var det registrert 318, hvor mange av disse som deltok aktivt er ikke opplyst. I tillegg skal det være minst 600 m mellom hver fiskeplass. 4.3 Krav til søkeren Som kjent er vi sterkt imot konsesjon, ved en eventuell tvangsinnføring av konsesjon foreslår vi at søknad om konsesjon sendes til et regionalt lakseråd eller til Sametinget, fordi det er det eneste organet som arbeider for sjølaksefiskernes rettigheter, og sjølaksefisket som næringsfiske og kulturutøvelse, og at fisket skal prioriteres foran fritids- og turistfiske Fiskerett Finnmarkskommisjonen er ganske nylig kommet i gang når det gjelder avklaring av rettigheter, inklusive fiskerett til sjølaksefisket. Sjølaksefisket som har vært utøvd i generasjoner er nå frarøvet en rekke fiskere, og nye fiskere har ikke mulighet å slippe inn i fisket. Ved en eventuell tvangsinnføring av konsesjon innen sjølaksefisket, vil terskelen for fiskerett bli enda strengere. Fiskerett må avventes til Finnmarkskommisjonen er ferdig med sitt arbeid om hvem som har rettighet til sjølaksefisket i Finnmark. 4.4 Kriterier for å prioritere søkere Økonomisk betydning Sjølaksefisket er for enkelte i likhet med elvefisket en lidenskapelig aktivitet, men for de aller fleste i alle fall i Finnmark er det ei kjærkommen ekstra inntekt, fordi mange av dem som utøver fisket er med bakgrunn i primærnæringer minstepensjonister. Titusen kroner utgjør for mange ei hel månedslønning. Når det gjelder å sette tallene fra sjølaksefisket inn i tabeller slik NINA rapporterer, for så å beregne det positive bedriftsøkonomiske overskuddet, er det bare å sammenligne med øvrige primærnæringer hvor det meste går med underskudd når timeverk/dagsverk skal telles med, det er omtrent umulig. De fleste av oss har ikke kompensasjon verken for lørdag/søndag eller helligdager eller overtidsgodtgjørelser. Derfor er det tøv å legge inntekt fra sjølaksefisket inn i slike ferdigproduserte tabeller, vi måler sjølaksefisket etter en annen verdiskala enn bedriftsøkonomisk overskudd. Derfor må Storting og Regjering legge disse vurderinger til side. 5. Nærmere om konsesjonsordningen, krav til søker og kriterier for tildeling Innsig av laks i Øst-Finnmark og i Varangerområdet er i mai og begynnelsen av juni, derfor må sjølaksefiske i denne regionen starte slik det var til om med 2007, med fiskestart for de få som fisker med kilenot fra 15. mai. De fleste stopper fisket i begynnelsen av juli for å drive annet fiske, foreta innhøsting eller av andre årsaker, det er kun noen få i Varanger som fisker helt til 4. august, og det må være 4 dagers fisketid fra mandag til fredag. Det er ingen av disse som er en trussel mot vill-laksestammen. De av oss som har sjølaksefisket som kombinasjonsnæring har fått redusert inntekt fra fisket med 50 % slik reguleringene ble med virkning fra Samtidig som det er direkte usmakelig å få rapporter om alt tyvfiske som foregår i fjordene fra begynnelsen mai og hele sommeren, tyvfiske er i realiteten fritt fiske mens vi som fisker

6 lovlig må forholde oss til strenge reguleringer. Når det gjelder forsøksfiske var det liten eller ingen organisering av dette fiske i 2009 fra NINA s side, med få eller ingen deltakere. Når vi mottok konvoluttene for skjellprøvetaking var fisket omtrent slutt. Hvis det er slik at de som skal administrere/organisere ikke har kapasitet og/eller nedprioriterer forsøksfiske i sjøen, må de overlate dette arbeidet til andre. 5.1 Konsesjonsfritt sjølaksefiske I Finnmark har vi i realiteten hatt ett konsesjonsfiske siden 1974 med strenge kriterier hvem som skal få tillatelse til å fiske, derfor kan forvaltningsmyndighetene holde Finnmark utafor konsesjonsordningen. Dessuten er sjølaksefisket på det nærmeste utradert, vi gjentar; i 1997 var antallet 1827 som fiska på Statsgrunn, i 2008 var antallet 318, enkel hoderegning viser at langt over 80 % av sjølaksefiskerne er radert vekk i løpet av 10 år. Ingen av oss har fått noen klare signaler på hvor langt ned antall sjølaksefiskere skal, men vi har fått signaler om at sterke krefter arbeider for at sjølaksefisket i Finnmark skal fases ut til fordel for sports og fremmedfiskere fra hele Europa. Hva med eiendomsretten hvis denne konsesjonsordninga blir gjeldende også for private lakseplasser.. Hvordan kan man ta fra folk retten til lakseplasser på privat grunn? I praksis kan det bli realiteten hvis man ikke stiller konsesjonskravene for å utøve sjølaksefiske. Vi krever svar på om de reguleringene lokalbefolkninga utsettes for er innenfor de folkerettslige rammene! Vi krever konsultasjon direkte med berørte Departement! 5. Saksbehandling 6.1 Oppgavefordeling Sør-Varanger sjølaksefiskarlag foreslår at Sametinget overtar forvaltningsansvaret for sjølaksefisket, fordi Sametinget har vist at de er det eneste forvaltningsorgan som arbeider for å bevare sjølaksefisket som næring og kulturutøvelse for den lokale befolkinga. Alternativ 2 er at det opprettes et regionalt laksestyre som ivaretar forvaltinga av sjølaksefisket, et slikt styre kan være sammensatt av de regionale fiskerorganisasjonene og sjølaksefiskarlag, og/eller at Sametinget og regionale laksestyrer samarbeider om forvaltninga av sjølaksefisket. I region Øst-Finnmark med Varanger inngår Sør-Varanger sjølaksefiskarlag, fiskarlagene i Bugøynes, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord og Berlevåg, fra Tana og vestover er det egne regioner. En slik administrering er på linje med hvordan elvefisket administreres av private og av interesseorganisasjoner, eks Norske lakseelver og NJFF. Som sjølaksefiskerne befinner vi oss i ett Ingenmannsland og blir behandlet som om vi ikke eksisterer. Foreninger som NJFF, Norske Lakseelver, Bondelaget og Bonde- og Småbrukerlaget kan bestemme hvordan sjølaksefisket skal reguleres, mens vi har ingen innflytelse over hvordan disse organisasjonene på en dårlig måte forvalter elvefisket. Fisket i elv etter gytemoden laks sent på sommeren og høsten er en skam. Fylkesmannen kan etterstrebe å få kontroll på fisket i elvene, og oppnå de såkalte gyte- bestandsmålene vi har hørt om i alle fora hvor vi har deltatt de siste par år, i Finnmark gjelder dette spesielt grensevassdragene Tana- og Neiden og Altaelva. Her har fylkesmannen og elveeierne til fulle bevist feilslåtte reguleringstiltak, arbeidet som har pågått de siste par årene har ikke gitt annet resultat enn mindre laks i elvene. For sesongene 2008 og 2009 kan ikke forvaltningsmyndighetene dytte ansvaret på sjølaksefisket, nå er tida overmoden for å knekke koden for å bevare vill-laksestammen. Det ensidige fokuset og trusselbildet som har vært skapt om sjølaksefisket, viser at noen har feilinformert og vill-leda forvaltningsmyndighetene for å få fokuset vekk fra det egentlige trusselbildet.

7 Side 7 av Tilpasning til Finnmarkseiendommen (FeFo) DNs vurdering/anbefaling Vi merker oss at i Finnmark må de som søker om fiskeplasser gjennom to nåløyer for om mulig å få lakseplass, et taktisk forslag fordi vi vet at slik praksis er i dag er det omtrent umulig å få lakseplass, og det blir dobbelt så vanskelig når både FeFo og fylkesmannen skal behandle søknadene, FeFo skal anbefale etter egne kriterier og rutiner, og fylkesmannen skal avslå eller innvilge konsesjon. Nok et tydelig bevis på at sjølaksefisket i Finnmark skal fases ut og strammes ytterligere inn, for å flytte fisket fra sjø til elv. 6.3 Avgifter Sør-Varanger sjølaksefiskarlag er sterkt imot konsesjon. Ettersom sjølaksefisket har ført til store kostnader for DN, fylkesmannen og FeFo gjentar vi bare at Sametinget eller regionale laksestyrer kan forvalte sjølaksefisket, dermed fjerner vi et åk fra DN, fylkesmannen og FeFo både når det gjelder arbeid og administrasjonskostnader. 7. Økonomiske, administrative og distriktsmessige konsekvenser 7.1 Økonomiske konsekvenser Vi aner at DN, fylkesmannen og FeFo allerede har pekt ut hvem som i framtida skal få lov å fiske etter laks i sjøen. Slutt å lokke med økt inntekt for enkelte, det er umulig å få lønnsomhet kun fra sjølaksefisket, dette er ei attåtnæring i kombinasjon med annen næring. Konsekvensene for de som ikke får fiske er ikke små slik DN hevder, det følger store konsekvenser med å ta fra folk som bor i distriktene den lille fordelen og trivselen de har i sjølaksefisket. Sjølaksefisket er for oss en viktig resurs og et potensial for matproduksjon, og viktig småskalavirksomhet som har vært drevet i generasjoner, det er uforståelig at denne kulturen skal fases ut til fordel for kapitalkrefter. For oss har sjølaksefiske vært nordområdesatsing i generasjoner, vi leverer laks til lokalbefolkninga, matvarebutikker, til hoteller og restauranter som markedsfører lokale matvaretradisjoner for gjestene/turistene, hvor vill-laks er fast på menyen når sjølaksefisket pågår. Hvorfor kommer det folk til Finnmark fra hele landet og Europa for å fiske laks i elvene, er det av økonomiske grunner - tvilsomt? For sportens skyld har vi hørt, inklusive fang og slipp som ikke er et bevaringstiltak, men lek med mat. Stopp disse fiskerne først før dere tar knekken på vill-laksen! Vis hensyn ovenfor den lokale befolkninga, vi blir her og vil blir også brukere av lokale eldresenter og gamlehjem! 7.2 Konsekvenser for distriktene I Finnmark blir det stadig færre gårdsbruk, eksempelvis i Måsøy, Gamvik, Båtsfjord etc er det ingen, dermed ramler DN s argument om den positive effekten for å opprettholde gårdsdrifter som et falleferdig hus, og er i utgangspunktet dumt og kunnskapsløst. Når det gjelder å definere distrikt - hva menes, er det i forhold og avstand fra Oslo, Trondheim eller Bergen, eller er det i forholdet mellom Kirkenes og Bugøynes? Bare til opplysning så er det mørkt i mange hus innover langs med fjordene, det er trist at bygdene avfolkes, vi kaller i alle fall ikke slik politikk for nordområdesatsing. Det viktigste momentet i ei slik satsing er at det bor folk i nordområdene, eller er det fortsatt slik at resursene og råvarene skal hentes herfra, mens vi skal forsøke å holde lys i husan.

8 Side 8 av Administrative konsekvenser Sør-Varanger sjølaksefiskarlag avviser innføring av konsesjon for sjølaksefisket, fordi med den forvaltningspolitikken som har vært ført mot sjølaksefisket og som fortsatt pågår, vil det om 10 år være en håndfull utøvere av sjølaksefiskere, i tillegg vil de som i dag utøver dette fiske av naturlige årsaker være borte, og kulturen og tradisjonen dør ut sammen med disse. Det vil være et meget trist kapittel for sjøsamisk kultur, og for kyst- og fjordkulturen i Finnmark.Vi håper inderlig at noen tar til vettet og avslutter den uendelige krigen mot sjølaksefiskerne. Vi håper også at noen er så fornuftig at dem skjønner at trusselbildet er et helt annet enn sjølaksefiskerne. Overfør forvaltinga av sjølaksefisket til Sametinget og/eller til regionale laksestyrer, dermed unngår DN, fylkesmannen og FeFo økte administrative kostnader. 8. Sør-Varanger sjølaksefiskarlag avviser på det sterkeste en eventuell innføring av konsesjon i sjølaksefisket. Hvis konsesjon innføres med tvang i sjølaksefisket, skal det også innføres konsesjon i elvefisket, det er samme fisken vi fangster etter. krever fisketidene tilbake slik de var t o m 2007, med kilenot fra 15. mai og 4 dagers fisketid det er få som fangster med kilenot og disse er ingen trussel for villlaksestammen. I Øst-Finnmark er vi blitt særdeles skadelidende med de fisketider som ble innført med virkning fra 2008, fordi fisken siger tidlig inn i Varangerfjorden med tilstøtende fjorder, og siger tidlig ut av fjordene. anbefaler at Sametinget i samarbeid med regionale laksestyrer overtar forvaltinga av sjølaksefisket, dermed unngår vi topptung administrasjon som DN, fylkesmannen og FeFo og de ekstra administrative kostnadene og åket som sjølaksefisket er for disse forvaltningsorganene. I prinsippet får vi den samme forvaltning i sjø som i elv, hvor grunneierlag og interesseorganisasjoner har forvalteransvaret. Med hilsen Astrid A Daniloff Leder Sør-Varanger sjølaksefiskarlag Side 9 av 9