Reguleringer av fiske etter anadrome laksefisk 2016

Transkript

1 Reguleringer av fiske etter anadrome laksefisk 2016 Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag Matta-Varjjat mearraluossabivdisearvi Astrid A Daniloff Håbet 38, 9910 Bjørnevatn Tfn /mob

2 Til Dato, 21 jan 2015 Miljødirektoratet Miljø- og klimadepartementet v/statsråd Tine Sundtoft Sametinget Fylkesmannen i Finnmark RETNINGSLINJER FOR REGULERING AV FISKE ETTER ANADROME LAKSEFISK 2016 Innledning Miljødirektoratet s ref: 2014/ Bakgrunn Overvåkningsseriene som brukes av Vitenskapsrådet må baseres på mer informasjonsdata fra alle områder i vårt langstrakte land, det er altfor usikkert å benytte kun modeller, estimat og beregninger. Samtidig tillegges de naturlige svingninger fra år til år alt for liten vekt. Man må basere arbeidet på gjennomsnitt over mange år. NASCO s retningslinjer og krav om å identifisere trusselfaktorer må legges mer vekt. Det har ingen virkning å ensidig redusere fisketid og antall fiskere i sjølaksefisket når man søker å oppnå gytebestandsmålene. En større innsats må gjennomføres for å identifisere og iverksette tiltak mot annen påvirkning som kan være hovedårsak til bestandsnedgangen, sjølaksefisket har minimal negativ påvirkning for laksestammene. 1.1 Mål og prinsipper I St.prp nr 32 ligger grunnlaget for reguleringer som også omfatter fiske i elv, og en viktig faktor er at trusselfaktorer skal identifiseres og fjernes. Forvaltningen har ikke avdekket de faktiske trusselfaktorer men hatt ett ensidig fokus mot sjølaksefisket. Hvis tilstanden for villlaksen er så svak slik vi kontinuerlig blir informert om, betyr det at laksens leveområder ikke er forvaltet slik at naturens mangfold og produktivitet er bevart, og oppdraget som er gitt forvalterne av vill-laksestammer har til nå ikke avdekka de reelle trusselfaktorene godt nok eller viljen har ikke vært tilstede. Kunnskapsgrunnlaget kan sies å være mangelfullt. Vi gjentar spørsmålet; Hvorfor har ikke alle reguleringer i sjølaksefisket gitt de forventede resultater? Tid er overmoden for å redusere lengde på fiskesesong i norske elver. Når det gjelder NASCO og Norges medlemskap tillater vi oss å bemerke at det er virker svært uheldig at Presidenten i NASCO sitter som saksbehandler i Miljøverndepartementet og samtidig arbeider for å redusere/fjerne sjølaksefiske. Dobbeltroller må unngås fordi det blir vanskelig å forholde seg nøytral og samtidig sitte «på begge sider av bordet». En ny saksbehandler for sjølaksefiske må ivareta disse oppgavene så lenge vedkommende innehar vervet som President i NASCO. 1.2 Rettslig grunnlag I tillegg til lover, resolusjoner, konvensjoner som er nevnt i bakgrunnsnotatet og som sjølaksefiskarlaget gjentatte ganger har henvist til, tillater vi oss å minne om den første lakseloven som kom i Sjølaksefiskerne krever at det i reguleringene tas hensyn til alle gjeldende lover og ikke bare de få som passer i konteksten. Sjølaksefiskerne har rettigheter om det er det ingen tvil, lovverket som ivaretar sjølaksefiskernes rettigheter skal overholdes på alle nivå i forvaltningen. Side 2 av 12

3 Nedenfor henviser vi til følgende; Kongelig resolusjon av 27. mai 1775 Kongelig resolusjon av 27. mai 1775, ang Jorddelingen i Finmarken samt Bopladses Udvisning og Skyldlægning sammensted, jeg siterer: De Herligheder, som hidindtil have været tilfælles for hele Bygder eller Almuen i Almindelighed, være sig Fiskerie i Havet og de store Elve, samt Landings-Steder og deslige, forblive fremdeles til saadan almindelig Bruk. Uten juridisk ekspertise har vi tolket loven slik; loven gir oss som bor i Finnmark fortrinnsrett til fisken i havet og i elvene. Det er fremmedfiskeres beskatning som må vike gjennom strengere regulering i fisketid i elvene. Er bestanden i en elv truet, og man må redusere beskatning (les: kortere fiskesesong), ja så må først tilreisende og turisters fiske stoppes/reduseres. Denne loven som spesifikt gjelder for Finnmark, forplikter forvaltningsmyndighetene å følge FNs Internasjonale konvensjon om urfolk og stammefolk i selvstendige stater Sitat; «Konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 15 slår fast at vedkommende folks rett til naturresurser i deres landområde skal sikres spesielt. Jakt, fiske, fangst og sanking, skal anerkjennes som viktige faktorer for å opprettholde deres kultur, økonomiske selvberging og utvikling. Når det er aktuelt skal regjeringene sikre at virksomhet blir styrket og fremmet med deltakelse av disse folk.» Konvensjonen gir en skarp påminnelse om at reguleringsmyndighetene må følge lover og konvensjoner, konvensjonen gir oss rettigheter, vi skal ikke frarøves rettigheter ILO-konvensjonen 169 artikkel 4 Videre viser vi til ILO- konvensjonen nr 169 art 4 som gir oss konsultasjonsrett og som Regjeringen og Sametinget har undertegnet, foreløpig blir vi kun informert om konsultasjonene, og vi er ikke inkludert. Vi krever å delta i konsultasjonene Lokal kunnskap I 2015 forventer vi at et forvaltningsorgan som bygger sine vurderinger på et vitenskapelig grunnlag, også trekker inn lokal og tradisjonell kunnskap som en del av grunnlaget for sine forslag. I den forbindelse minner vi om de forskningstekniske retningslinjene for naturvitenskap og teknologi, vedtatt i september Pkt 17. I dette dokumentet er en oppfordring om at forskeren.bør der hvor det er naturlig, søke å integrere og respektere alternative kunnskapskilder slik som tradisjonell kunnskap. Videre heter det at Lokal kunnskap kan i mange tilfeller utdype og forbedre forskningsresultatene ettersom den er basert på lang tids erfaring. Det er vanskelig å se at denne oppfordringa er fulgt i alle deler av forskjellige myndigheter og forvaltningsorgans arbeider som omhandler dette tema. Side 3 av 12

4 1.2.5 Folkeretten Sjølaksefiskerne i Finnmark setter sin lit til Folkeretten. Den fastslår at folk som er bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark har rett til fiske på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter Finnmarkskommisjonen Vi har tilskrevet for mulige avklaringer om sjølaksefiskernes rettigheter. Finnmmark fylke i sin helhet er ikke ferdigbehandlet, men i områder kommisjonen har avslutta sitt arbeid, er det avklart at sjølaksefiskerne har grunnleggende rett til fiske i havet etter anadrome laksefisk Grunnloven Og sist men ikke minst, Grunnloven 108 tidligere 110 er overordnet alle lover, den gjelder i særdeles grad også sjølaksefiskerne. 1.5 Forløpende fangstrapportering Sjølaksefiskerne har alltid gitt pålitelige fangstrapporteringer i papirformat. En løpende fangstrapportering vil medføre utfordringer fordi de aller fleste fiskerne har ikke tilgang til elektronisk rapportering og ofte heller ikke til GSM telefonnett i lengere perioder under sjølaksefiske, de oppholder seg i fiskehytter og sjarker ute i havgapet og inni fjorder. Datateknologiske hjelpemidler er flott og kommet for å bli, men det passer ikke for alle. Under Kolarctic prosjektet var det undertegnede som ringte til fiskerne her i Sør-Varanger og samla inn data på fanga fisk og videresendte på e-post til fylkesmannen. Som regel fikk jeg ikke tak i dem før i helgene når de var hjemme. Snittalder for sjølaksefiskere er høy og mange har ikke PC, nettbrett eller smarttelefon. Vår fangstdagbok viser jo fangstene fra uke til uke, og dag til dag. Det som er svært synd og direkte uforsvarlig, er at vi ikke har en kolonne i fangstdagboka for sjølaksefiske, der vi i ordinær sesong kan føre opp fanget rømt oppdrettslaks, noe som må endre, sjølaksefiskere i Finnmark var de som oftest oppdaga oppdrettslaks i fangstene under Kolarctic prosjektet. Såkalt midtsesong evaluering og endring av fisketid er nok en utfordring for fiskerne, fordi vi er godt kjent med at innsiget av laks inn til kysten og fjordene varierer fra år til år. Vær-, vindog strømforhold i tillegg til tilgang på krill og småsild/lodde, virker inn på når laksen søker innover mot land. Enkelte år er laksen tidlig oppunder land og andre år senere. Dette går i sykluser på 5-10 år. Enkelte år er hovedinnsiget så sent at hoveddelen av sjølaksefisket er avsluttet (1.juli). 2 Kunnskapsgrunnlaget Lokal og tradisjonell kunnskap er en viktig informasjonskilde, slik kunnskap må tas med i vurderingene og tillegges vekt. 2.1 Vitenskapelig rådgiving Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har siden det ble etablert i 2009 arbeidet med teoretiske analyser og modeller. I forskningssammenheng er fem år en kort tidsperiode, og anbefalingene de presenterer blir ofte teoretiske og abstrakte. De matematiske modellene som brukes for å beregne gytebestandsmål og innsig av vill-laks, passer på langt nær alle de forskjellige elver, kyst og fjordstrøk vi har i vårt langstrakte land. Tallmaterialet bygger på lite feltarbeid fra området her nord. Side 4 av 12

5 Anbefalingene til Vitenskapsrådet kan derfor ikke legges like stor vekt i alle områder av landet. Beskatningsrådene fra ICES passer overhode ikke inn for oss i Finnmark, siden dette arbeidet er utarbeidet med sikte på fiske etter laks ved Færøyene og ved Grønland. Vi har store mangler i kunnskapen om laksen tilhørende elver i Finnmark og Kola s vandringer i havet. 2.2 Innsig av atlantisk laks Internasjonalt Innsig av laks beregnes etter modeller basert på et fåtall målestasjoner. Havområdet er enormt, og vi har en lang kyst med mange fjorder og elver. Hvilke målestasjoner hadde vi på 70 tallet i Norge her nord? ICES sier at nedgangen i innsiget av laks til utbredelsesområdet i hovedsak trolig er relatert til økt dødelighet av laks i havet de siste årene. Men hvorfor de dør er viktig å få slutt fast. Hva er trusselfaktorene? Mye av grunnlaget for å beregne innsig av laks til Island, Russland, Norge og Sverige er basert på modeller og statistikker. Det er også viktig å se på bifangst i pelagisk fiske og andre trusselfaktorer, både i elv, fjord og hav. Vi vet at det fangstes store mengder laks i pelagisk fisket men det rapporteres ikke, med unntak av Island. Vi vet at de fleste selarter er fredet i Europa. Hvor mye beskatter disse? Når det gjelder russiske bestander som beiter på kysten og i norske fjorder, avdekka Kolarctic prosjektet at vi fangsta 17% av laks med opprinnelse i russiske elver, og det rette i denne sammenheng er å oppgi antallet, ikke prosentandelen - den gir et feil bilde. Eksempelvis hvis en fisker får 10 lakser og 17% av dem har opprinnelse i russiske elver, betyr det et antall på 2 laks fra russiske elver, og motsatt får vi 1 russisk laks i garnet med opprinnelse fra russiske elver betyr det 100% Nasjonalt Vitenskapsrådets påstand er at innsig av laks og særlig smålaks er redusert. Det har sin naturlige forklaring; i perioden er fisketida i sjøen redusert med ca 80% antall sjølaksefiskere er fra redusert med ca 75% og dermed er fangstene i sjøen fra redusert med 67% teoretisk kan vi plusse på 67% innsig av laks til norskekysten Reduksjon av fisketid og antall fiskere er den soleklare forklaringa på at registrerte fangster i sjøen er sterkt redusert og da er ikke oppdrettslaks med i tellinga fordi det ikke er noen rubrikk i fangstdagboka for fanget oppdrettsfisk. Hvor mye oppdrettslaks er skrevet inn i våre fangstdagbøker som villaks når vi ikke har en egen kolonne for oppdrettslaks? Svaret er klart. Mye laks er skrevet inn som villaks. Har man ikke ett eget felt for oppdrettslaks i fangstdagboka, ja så er ikke fokuset der med hensyn på å skille mellom oppdretttslaks og villaks. Laks blir laks, uansett. Side 5 av 12

6 Hva gjelder smålaks fangsta vi smålaks sent i fiskesesongen, denne fisketida er nå borte og følgelig får vi ikke mye smålaks lengere. Det var imidlertid fiskere i Varangerområdet som seint i fiskesesongen i 2013 og 2014 fikk smålaks i nøtene, de minste fiskene ble kasta ut og det var noe oppdrettslaks i fangstene usikkert hvor mange. Samtidig vil vi vise til statistikken fra SSB. Den sier følgende om smålaks. I perioden hadde vi en økning i fangstene av smålaks på 51% i norge. Bare fra så man en økning på utrolige 175% i fangst av laks under 3 kilo. Vitenskapsrådets modeller og beregninger kan ikke bli annet en et forsiktig estimat. 2.3 Rapportert fangst Utkastet til retningslinjene fra Miljødirektoratet unnlater å gi ei naturlig forklaring hvorfor utviklinga i sjølaksefisket har hatt en negativ trend, det er ene og alene de sterkt reduserte fisketider og den store reduksjon i antall fiskere. Sjølaksefiskerene er ingen trussel for vill-laksebestandene, det er registrert fangsta laks i sjøen i mer enn 250 år og særskilt i Sør-Varanger. Hvis det var slik at vi var og er den største trusselfaktor ja så ville det ikke vært en eneste vill-laks igjen verken i sjø eller elv. Vi må lytte til ICES og NASCO i deres oppfordring til å finne de VIRKELIGE trusselfaktorene til vår felles ressurs, villaksen. Statistikker Prosentvis fordeling av totalfangst mellom sjø og elv % År % sjølaksefiske av totalen % elvefiske av totalen Side 6 av 12

7 Grafen viser tydelig utviklinga for sjølaksefisket - sterk reduksjon kontra elvefisket, endringene eskalerte allerede fra og vi fangster nå ca 35% i sjø og 65% i elv og da er ikke fang og slipp med i innrapporteringene. Antall sjølaksefiskere i Finnmark Antall sjølaksefiskere Årstall 3500 Antall sjølaksefiskere i Norge Fiskere Antall sjølaksefiskere Årstall Når det er null sjølaksefiskere igjen og følgelig null laksefangster, kan det tolkes slik at det er null laks igjen i havet? Side 7 av 12

8 Fangster totalt i sjø og elv Kg, totalt Kg, sjølaksefisket Kg, elvefisket Kg Rettidige og riktige opplysninger er tilgjengelig og som alle må forholde seg til og ikke flagge usannheter. Statistikken viser at det fangstes over 400 tonn laks i elv og 195 tonn laks og sjøørret i sjøen Vi leser på Statistisk Sentralbyrå, SSB sine hjemmesider om den historiske utviklingen i sjø og elvefisket etter laksefisk, svært interessant lesing, nedenfor en kort oppsummering Laksefisket i sjøen er halvert i løpet av fem år I den ordinære sesongen i 2013 ble det fiska i underkant av 195 tonn villaks og sjøørret i norske 0 fjorder, det er 64 tonn eller 25% mindre enn året før. Nedgangen i sjølakse-fisket de siste årene kommer av de sterke reguleringene som ble Statistikken viser at det fangstes over 400 tonn År laks i elv og 195 tonn laks og sjøørret i sjøen. Vi leser på Statistisk Sentralbyrå, SSB sine hjemmesider om den historiske utviklingen i sjø og Laksefisket i sjøen er nærmest halvert i løpet av fem år. I den ordinære sesongen i 2013 ble det fiska i underkant av 195 tonn villaks og sjøørret i norske fjorder, det er 64 tonn eller 25% mindre enn året før. SSBs tall i statistikkbanken av 21/11-14 forteller at nedgangen i sjølaksefiske fangstene er stoppet noe opp, og vi så en økning av fangst i sjølaksefisket i I den ordinære sesongen i 2014 ble det fisket 216 tonn villaks og sjøørret i norske fjorder. Dette er 11 prosent mer enn året før. Nedgangen i sjølaksefisket i de siste årene kommer av de sterke reguleringene som ble innført i 2008 heter det også fra SSB. 2.4 Fiske på blandede bestander Kolarctic prosjektet viser at sjølaksefiskerne i Finnmark fangster mye mindre laks med opprinnelse i russiske elver, altså langt mindre enn hva som ble antatt tidligere. Fangster fra ytre og indre strøk viser samtidig ingen vesentlig forskell i fangstene på lokale bestander Sjølaksefisket i Tana-regionen skal ikke vurderes i denne høringa slik vi har forstått, betyr det ei egen høring for regionen akkurat slik vi har vært igjennom i Sør-Varanger med krav fra russerne om stopp i fisket i Varangerfjorden. Kommer det et liknende krav fra sportsfiskerne om stopp av sjølaksefisket i Tana-regionen? Vi vil bare minne om at Finland i sin tid krevde stopp av oppdrettsvirksomhet i Tanafjorden og de skulle redusere fiske på finsk side i Tanaelva. Finnene har ikke oppfylt sine forpliktelser etter at oppdrettsvirksomheta ble avslutta i dette området. Om de får stoppa sjølaksefisket i Tanafjorden vil de mest sannsynlig ikke redusere sportsfiske på finsk side av Tanavassdraget. Side 8 av

9 2.5 Regionale negativer påvirkningsfaktorer Oppdrett Forurensing Vannkraftutbygginger Utslipp av gruveslam spesielt i Bøkfjorden med tilstøtende fjorder 2.7 Rømt oppdrettsfisk I Finnmark som er landets viktigste sjølaksefiskefylke ble det i 2013 fisket nesten 100 tonn laks, en nedgang på 18% i forhold til i Sist år ble det fiska 120 tonn laks her, det er 22 prosent mer enn året før. Like viktig er opplysningene fra SSB om er at det stadig fangstes mindre oppdrettslaks i sjølaksefisket, og årsaken er de svært innskrenkede fisketidene i sjø. Med så få fiskedager som er innført i Finnmark fra 2008 er det naturlig at sjølaksefiskerne fangster mindre laks, også oppdrettslaks. Den går nå på elvene akkurat slik vi advarte mot da de strenge reguleringene ble innført, i elvene bruker de not og garn for å fange den, eksempelvis Karpelva i Sør-Varanger i I sesongen 2012/2013 ble det fisket bare 7 tonn oppdrettsfisk, 32% mindre enn forrige sesong ifølge SSB. Fortsatt blir ikke fanget oppdrettslaks fra sjølaksefiske i ordinært fiske i Finnmark og andre steder loggført. Hvorfor? Vi vil også opplyse at i 2014 fikk vi mye rømt regnbueørret i laksegarnene, sannsynligvis fra Russland. Hvis forvaltningsansvarlige skal oppfylle oppdragsdokumentet St.pr må fisketidene for sjølaksefiske tilbakeføres slik de var inntil 2008 slik at de få fiskerne som fortsatt utøver denne næringa og kulturen kan bevare denne. De reelle trusselfaktorene må avdekkes. 2.8 Gjenutsetting - fang og slipp Sjølaksefiskerne alene har aldri tømt ei eneste lakseelv. Dårlige gytebestandtall og lave laksebestander i elv må elveforvalterne på forskjellige nivå ta ansvaret for både hva gjelder fisketid, fang og slipp og fangstmetoder. Når det gjelder gjenutsetting i elv har man både dårlige tall på og lite forskning på hvor mange % som virkelig overlever. Ja man fanger laksen på nytt (merkeforsøk), men hvordan er det med overlevelsen til neste sesong. Fiskere i Tanaelva opplyser at de av og til kan håve inn store laks som driver nedover elva, om det er gjenutsatt eller fisk som er skadet/mista fisk er vanskelig å si. Fang og slipp er ikke et bevaringstiltak - det er en uetisk uansvarlig sport. Lek med mat må stoppes umiddelbart. Vitenskapsrådet beskriver mye og lager modeller og estimat, men de lager ingen oversikt over fisketrykket i norske elver (les: antall fiskere pr døgn i en elv). Antallet laksefiskere i elv viser nå en nedgang på landsbasis. Er det for at det kanskje er blitt for dyrt med fiskekort? 3 Regioninndeling Sjølaksefiskerne har siden regioninndelingen av Finnmark ble innført hevdet at dette ikke har noen virkning på blandede bestander. Det har medført at snart ingen fisker langs kysten, men heller søker plasser inne i fjordene. Laksen går overhodet ikke innom alle de få brukene som er igjen. Det blir samtidig færre innbyggere både langs kysten og inne i fjordene. Det eneste fornuftige er at Finnmark blir en region slik det var inntil Kolarctic prosjektet viser også liten forskjell i fangstene fra ytre og indre strøk med hensyn på fangstene på lokale bestander. Side 9 av 12

10 4 Retningslinjer for regulering av fiske etter anadrome laksefisk Beskatningsråd Det er en kjensgjerning at selv om det er mye fiske både i sjø og elv utvides ikke fisketida i sjø slik tilfellet er i elv etter midtsesongevaluering. Svaret fra myndighetene på slik forskjellsbehandling, var at om fisket i elv ikke ble utvida, ville det ikke være plass til all laksen som skulle gyte. Slike svar handler ikke om rett-tidig og riktige reguleringer, det handler om lettvinte løsninger og forskjellsbehandling. Myndighetene bidrar til flytting av fiske fra sjø til elv til fordel for sportsfiskere fra hele Europa. Er dette riktig? FN s konvensjon om urfolk og stammefolk er i alle fall brutt Sosioøkonomiske virkninger Sjølaksefisket var, er og vil være ei attåtnæringa for kyst- og fjordfolket. Mange sjølaksefiskere har ikke faste og godt lønnede stillinger og ekstra inntekt fra sjølaksefiske er en del av inntektsgrunnlaget. Enkelte sjølaksefiskere som har satset og bygget produksjonslokale for foredling og oppbevaring av laks, noen til en kostnad på opp til kr ,-, har hatt vanskelige år etter Inngåtte avtale med hoteller og butikker om levering av laks, både fersk, salta og røyka, har de ikke maktet å innfri. Hvordan kunne man forutsi alle reguleringstiltakene? Enkelta har lidd store økonomiske tap. Nå er omsetningen så lav at en av den grunn er strøket fra mvaregisteret og får dermed ikke utgiftsføre inngående mva. Vi må straks få forvaltningen tilbake til 4-5 år intervaller, så fiskerne får forutsigbarhet til å kunne investere i redskap, utstyr, bruk og båter Fiske på blanda bestander Sjølaksefiskerne fangster laks fra flere bestander, selvsagt er det naturlig. Både i fjordene og på kysten vandrer laks som skal til forskjellige elver, det er videre en jevn fordeling av beskatningen. Så vi bidrar derfor til å opprettholde alle bestander. Fiske på blandede bestander gjelder også i nederst i større elvevassdrag, og inni fjorder opp mot større elver. En stor elv har mange bielver med egne bestander. Vi vil imidlertid tilføye at sjøfugl (lakseand, måse) blir ikke jaktet på slik som tidligere, vi ser tusenvis av disse fuglene i fjordene, i elvemunninger etc, vår påstand er at disse fangster enorme mengder med smolt som forsøker å vandre ut i havet. Side 10 av 12

11 Resultater fra Kolarctic prosjektet Grafen fra Kolarctic prosjektet opplyser om nettopp hva vi hele tiden har hevdet, vi fangster mye mindre laks fra russiske elver enn hva som tidligere var antatt. Vi fangster laks fra forskjellige vassdrag og først i sesongen som tidligere var 15. mai er fangstene generelt lave også for lokale bestander. Derfor er det ingen trussel mot vill-laksestammer om de som ønsker det, kan få starte fiske 15. mai. Anbefaling Fiskestart 15. mai Fangst-statistikker fra 1960-årene viser at de få som startet sjølaksefisket 15. mai fangsta små mengder laks, følgelig utgjør heller ikke denne lille gruppa noen trussel for villlaksestammene. Ofte er det slik at ved fiskestart i sjølaksefiske så må man vente til neste uke hvis fiskesesongen åpner på helgefredningen slår inn. Hvis 15. mai eller 1.juni faller på en torsdag, fredag eller helg, så får vi ikke begynne fisket før mandag kl 18. Dette medfører færre fiskedøgn. For å bevare den sjøsamiske- og kyst- og fjordkultur og næring og for å rette opp urettferdighet og den negative effekten reguleringene har påført sjølaksefiskerne etter de skarpe reguleringen fra 2008, er det særdeles viktig at fiskestart for sjølaksefisket i hele Sør- Varanger og i hele Finnmark fra og med perioden 2015, tilbakeføres slik det var til og med Side 11 av 12

12 I motsetning til i elv med fiskestart 15. mai er sportsfiskerne i elv på plass fra denne datoen, enten den faller på en fredag eller en mandag. Fiskestart utsettes ikke til påfølgende mandag kl 1800, nok ett eksempel på at det er stor avstand og lite samsvar mellom reguleringene i elv og sjø og antall fiskedøgn. Hva med å innføre helgefredning i norske elver også? Hvis forvaltninga skal framstå som troverdig må det være en sammenheng mellom fisketider i elv og fisketider i sjø. Konklusjon Samme fisketid i hele Finnmark innføres slik det var til og med 2007 en redningsplanke for sjølaksefisket! Kilenot: 15. mai 4. august - med 4 dagers fiskeuke hele perioden Krokgarn: 1. juni 15. juli - med 4 dagers fiskeuke hele perioden Ved tilbakeføring av fisketider slik de var inntil 2008 vil vi naturlig fangste mer oppdrettslaks slik vi gjorde før de skarpe reguleringene ble innført. Ved tilbakeføring av fisketid slik den var til og med 2007 ser vi en mulighet for å redde sjølaksefisket som kyst- og fjordkultur og næring og sjøsamisk kultur og næring slik den har vært gjennom flere hundre år, ett sådant tiltak vil ikke være en tilbakegang men en fremgang for kulturen og næringa og ett håp om å skape en smule entusiasme. Vi fangster og produserer nydelig mat av beste kvalitet! Vi ber om at den sosioøkonomiske effekten for sjølaksefiskerne gjenskapes Finnmark gjenopprettes som en region med samme fisketid i hele fylket. Astrid A Daniloff Leder Sør-Varanger sjølaksefiskarlag (sign) Side 12 av 12