Prosjektbeskrivelse. Utvikling av arealverktøy for forvaltningsplanarbeidet. Utkast

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse Utvikling av arealverktøy for forvaltningsplanarbeidet Utkast prosjektbeskrivelse_arealverktøy_9_3 sammendrag depgruppe Side 1 av 25

2 Sammendrag Tjenesteansvarlig: Miljødirektoratet, Kartverket og BarentsWatch Budsjett, totalt NA Budsjett, 2015 NOK ukeverk fra partene (tentativt) Involverte partnere: Involverte brukere: Oppdragsgiver: Styringsgruppen for forvaltning av norske havområder ved KLD Prosjektgruppe: Barentswatch og Faglig forum for forvaltning av norske havområder Samarbeidsparter: Ansvarlige myndigheter for relevante nettportaler og databaser. Planleggere med ansvar for de aktuelle planområdene Etater som krever innsyn i planområdene (dep./dir/ fylker/kommuner m fl) Organisasjoner som krever innsyn i planområdene (petro.industri, fiskeindustri, transportnæringen, miljøorg. m fl). Etablering 2015: I etableringsfasen av prosjektet er det laget en betaversjon for demoformål. Det er arrangert 2 workshops med deltakere fra Faglig forum og noen departementer. En om brukerbehov og en om datagrunnlag. Planlegging av videre arbeid i gjøres gjennom dialog med Faglig forum slik at det kan tas en beslutning om ressursbruk og deltakelse som kan innarbeides i den enkelte etats planlegging Tentativt etter 2015: Prosjektstart Produkter ferdigstilt og levert Sluttføring rapport /presentasjon med ferdigstillinger av produkter og forslag til videre arbeide. Behovsanalyse: I Meld. St. 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan), går regjeringen inn for at det utvikles et arealverktøy for å fremstille og sammenstille kartbaserte data, for oppdatering og formidling av forvaltningsplanene. Dagens situasjon er: Datagrunnlag som vedlikeholdes i virksomhetenes egne databaser En rekke nettsider for å ivareta ulike informasjonsbehov om havområdene Ingen helhetlig visning av aktivitetene som forvaltningsplanarbeidet omhandler Ikke harmonisert innhold og presentasjon Mål: Utvikle et arealverktøy som ved fremstilling, sammenstilling, oppdatering og tilgjengeliggjøring effektiviserer arbeidet med oppdatering av forvaltningsplanene Gi en oversikt over beslutninger og tiltak som knytter seg til arealbruken Bidra til større åpenhet og styrking av berørte interessegruppers medvirkning i havforvaltningen Resultatmål: Foreslå og implementere standarder for symbolbruk, tegnsetting og presentasjon av kartinnhold. Utvikle enhetlige løsninger for utveksling, deling og tilgjengeliggjøring av geografiske data. Utarbeide, fremme og eventuelt implementere forslag til videreutvikling der standardene og løsningene viser seg å være mangelfulle eller hemmende for forvaltningsplanarbeidet. Fremstille oversiktskart med tilhørende informasjon som gir en helhetlig og samlet oversikt over de arealmessige rammene som fastsettes i forvaltningsplanene, til bruk i løpende forvaltning. Formidle informasjonen fra forvaltningsplanarbeidet gjennom BarentsWatch portalen. Forbedre prosesser og rutiner ved å ta i bruk nytt verktøy. prosjektbeskrivelse_arealverktøy_9_3 sammendrag depgruppe Side 2 av 25

3 Innhold Sammendrag Bakgrunn og formål Dagens situasjon Fremtidig situasjon Formål Mål Effektmål Resultatmål Forvaltningsplanarbeidet Partene Faglig forum BarentsWatch Miljødirektoratet Kartverket Prosjektets bestilling, organisering, roller og ansvar Bestilling Organisering Prosjekteiers rolle og ansvar Prosjektstyringsgruppens rolle og ansvar Prosjektgruppens rolle og ansvar Referansenettverkets rolle og ansvar Prosjektets produkter Milepæler Etableringsplan 2015: Prosjektplan Forutsetninger, avgrensninger og avhengigheter Interessenter / målgrupper Rapportering Budsjett prosjektbeskrivelse_arealverktøy_9_3 sammendrag depgruppe Side 3 av 25

4 1. Bakgrunn og formål Stortingsmelding 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak understreker behovet for å styrke det arealbaserte arbeidet med forvaltningsplanene. Meldingen sier at det skal utvikles et arealverktøy for fremstilling og sammenstilling av kartbaserte data for oppdatering av forvaltningsplanene og formidling av disse, i et nært samarbeid mellom Faglig forum og BarentsWatch, og som skal gjøres tilgjengelig gjennom BarentsWatch Dagens situasjon En rekke etater og forskningsinstitusjoner har allerede etablert et datagrunnlag som vedlikeholdes i virksomhetenes egne databaser. Det er også etablert en rekke nettsteder for å ivareta ulike informasjonsbehov om havområdene. Samlet gir dette et meget godt grunnlag til forvaltningsplanarbeidet. Det foreligger imidlertid ikke et kartverktøy som på en helhetlig måte viser de aktivitetene som myndighetene i forvaltningsplanarbeidet fastsetter helhetlige rammer for. Dagens løsninger mangler viktig funksjonalitet og samspillende egenskaper. De eksisterende kartverktøyene tilfredsstiller heller ikke forventede krav til harmonisering og standardisering av innhold og presentasjon Fremtidig situasjon Gjennom et nytt, oppgavetilpasset verktøy, vil forvaltningsplanarbeidet på en mer effektiv måte kunne utnytte fagsektorenes datagrunnlag til fremstilling av enhetlige og standardiserte kartdata til oppdatering av forvaltningsplanene og formidling av disse. Verktøyet vil gjennom sin funksjonalitet og sine interaktive egenskaper understøtte arbeidsoppgavene i havforvaltningen. Gjennom verktøyets karttjenester vil en kunne formidle helhetlige og brukertilpassede informasjonsbilder og simuleringer av de aktivitetene som myndighetene fastsetter helhetlige rammer for. Verktøyet kan også være en plattform for samarbeid om forvaltning og marin arealplanlegging med andre land Formål Formålet med prosjektet er å utvikle et arealverktøy som effektiviserer arbeidet med oppdatering av forvaltningsplanene, gir en oversikt over beslutninger og tiltak som knytter seg til arealbruken, samt bidrar til større åpenhet og styrking av berørte interessegruppers medvirkning i havforvaltningen. prosjektbeskrivelse_arealverktøy_9_3 sammendrag depgruppe Side 4 av 25

5 2. Mål 2.1. Effektmål Arealverktøyet skal være et hjelpemiddel til å: Forbedre informasjonen til samfunnet. Gi alle aktuelle brukergrupper god innsikt i forvaltningsplanprosessen og resultatene fra denne, gjennom lett tilgjengelige og anvendbare geografiske informasjonstjenester. Effektivisere fremstilling og oppdatering av forvaltningsplanenes kartinnhold. Kunne utnytte alle aktuelle og relevante datakilder. Lette utveksling, sammenstilling og bruk av geografiske data Heve informasjonskvaliteten og effektivt kunne utnytte denne på oppgaver innenfor forvaltningsplanarbeidet. Gi aktørene geografisk informasjonsstøtte til kunnskapsetableringen, beregnings- og analyseoppgavene, samt beslutnings- og informasjonsprosessene. Bedre grunnlaget for å kunne samarbeide med andre land om marin arealforvaltning og - planlegging 2.2. Resultatmål Utvikle et arealverktøy til fremstilling, sammenstilling, oppdatering og tilgjengeliggjøring av kartbaserte data til bruk i forvaltningsplanarbeidet Utvikle et forslag til standard for symbolbruk, tegnsetting og presentasjon av kartinnhold til bruk innenfor marin arealplanlegging og implementere dette i karttjenestene. Utvikle enhetlige løsninger som bygger på, og tar i bruk aktuelle og relevante internasjonale standarder for utveksling, deling og tilgjengeliggjøring av geografiske data. Utarbeide, fremme og eventuelt implementere forslag til videreutvikling der standardene og metodene viser seg å være mangelfulle og hemmende for forvaltningsplanarbeidet. Fremstille oversiktskart med tilhørende informasjon som gir en helhetlig og samlet oversikt over de arealmessige rammene som fastsettes i forvaltningsplanene, til bruk i løpende forvaltning Lage forslag til bedre prosesser og rutiner ved å ta i bruk nytt verktøy prosjektbeskrivelse_arealverktøy_9_3 sammendrag depgruppe Side 5 av 25

6 3. Forvaltningsplanarbeidet Alle de norske havområdene har egne forvaltningsplaner. Forvaltningsplanene er regjeringens verktøy for å samordne og prioritere i forvaltningen av havområdene for å sikre en bærekraftig bruk og beskyttelse av de marine økosystemene. Forvaltningsplanene dekker norske havområder inn til grunnlinjen. Klima- og miljødepartementet leder den interdepartementale styringsgruppen for forvaltningsplanarbeidet. Involvering av interessegrupper Faktagrunnlaget Miljøbeskrivelse Ressursbeskrivelse Beskrivelse av næringsaktivitet Sektorvise utredninger Petroleum Fornybar energi Fiskeri og akvakultur Skipstrafikk Land- og kystbasert aktivitet Klima og forurensning Sammenstilling Verdiskapning og samfunn Samordning og interessekonflikter Samlet påvirkning og konsekvens Miljøverdier og sårbarhet Kunnskapsbehov Indikatorer og Melding til Stortinget Helhetlig forvaltningsplan Se også vedlegg 1 Hovedtrinnene i forvaltningsplanarbeidet. 4. Partene De sentrale parter i gjennomføringen av oppdraget er Faglig forum, Miljødirektoratet, Kartverket og BarentsWatch Faglig forum Faglig forum er en rådgivende gruppe i arbeidet med helhetlig og økosystembasert forvaltning av norske havområder, og skal utarbeide det samlede faglige grunnlaget for de helhetlige forvaltningsplanene for Barentshavet - Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen - Skagerrak. Faglig forum gir råd til den interdepartementale styringsgruppen for helhetlig forvaltning av norske havområder. Faglig forum består av representanter fra Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kartverket, Kystverket, Miljødirektoratet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk polarinstitutt, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet, og Statens strålevern. Arbeidet i Faglig forum koordineres og ledes av Miljødirektoratet. prosjektbeskrivelse_arealverktøy_9_3 sammendrag depgruppe Side 6 av 25

7 4.2. BarentsWatch BarentsWatch har som hovedmål å samle, utvikle og dele kunnskap om hav og kyst. BarentsWatch skal organisere og gjøre tilgjengelig data, informasjon og kunnskap fra et trettitalls ulike statlige etater og forskningsinstitusjoner, for der igjennom fremme samhandling og effektivisere forvaltning av hav og kyst. Kystverket er vertsetat for BarentsWatch Miljødirektoratet Miljødirektoratets hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur, og hindre forurensning. Miljødirektoratet har rollen som pådriver for å videreutvikle og gjennomføre en helhetlig økosystemrettet forvaltning av norske kyst og havområder, og har et overordnet ansvar for å se de ulike sektorenes påvirkning i sammenheng. Miljødirektoratet koordinerer og leder arbeidet med forvaltningsplanarbeidet i Faglig forum, og representerer Faglig forum i styringsdialogen med den interdepartementale styringsgruppen for forvaltningsplanarbeidet Kartverket Kartverket koordinerer og leder det nasjonale samarbeidet Norge digitalt, der formålet er å tilby en nasjonal infrastruktur av geografiske informasjonstjenester for deling og bruk av kartdata og stedsrelatert informasjon. Samarbeidet omfatter mer enn 600 virksomheter som deltar i etableringen av standardiserte fellesløsninger på området. 5. Prosjektets bestilling, organisering, roller og ansvar 5.1. Bestilling Oppdraget er bestilt av den interdepartementale styringsgruppen for forvaltningsplanarbeidet. Faglig forum for forvaltningsplanarbeidet er sammen med BarentsWatch oppdragstaker og ansvarlig for at oppdraget gjennomføres i tråd med gitte føringer. Bestillingen er gitt gjennom mandat for Faglig forum, der utvikling av arealverktøy inngår som en av arbeidsoppgavene der Faglig forum og BarentsWatch skal samarbeide Organisering Oppdraget skal ifølge bestilling og mandat for Faglig forum utvikles i regi av Faglig forum i samarbeid med BarentsWatch. Miljødirektoratet, Kartverket, Fiskeridirektoratet og Oljedirektoratet representerer Faglig forum som oppdragstaker i prosjektstyringsgruppa. Partene har et felles eierskap til prosjektet, og et gjensidig ansvar for at oppdraget gjennomføres i tråd med avklarte føringer. prosjektbeskrivelse_arealverktøy_9_3 sammendrag depgruppe Side 7 av 25

8 F igur 1. Arealverktøyprosjektets organisering 5.3. Prosjekteiers rolle og ansvar Eier av prosjektet er den interdepartementale styringsgruppen for forvaltningsplanarbeidet. Prosjekteier er oppdragsgiver og har en bestillerrolle med ansvaret for å: Godkjenne sammendrag av prosjektbeskrivelse (med prosjektbeskrivelse til orientering) Avklare og sikre finansieringen av oppdraget Avklare at deres underliggende etater deltar i arbeidet gjennom bestillinger gitt i tildelingsbrev Godkjenne sluttføring 5.4. Prosjektstyringsgruppens rolle og ansvar Prosjektstyringsgruppen består av Kartverket, Fiskeridirektoratet, Oljedirektoratet, BarentsWatch, og Miljødirektoratet (leder). Prosjektstyringsgruppen er ansvarlig for at prosjektet når sine mål og leverer forventede resultater innenfor til enhver tid avklarte rammer, føringer og brukerkrav. Herunder å sørge for at ambisjonene og prioriteringene er avstemt med rammevilkårene gjennom styringsdialogen mot henholdsvis Faglig forum, BarentsWatch og prosjektgruppen. Prosjektstyringsgruppen har et særlig ansvar for at prosjektets overordnede mål og resultater innfris, ref. kap. 2, at arbeidet bygger på den nasjonale geografiske infrastrukturen, og at stedsrelatert informasjon og kunnskap som fremskaffes og produseres gjennom forvaltningsplanarbeidet også kan formidles i den samlede marine informasjonsformidlingen i BarentsWatch. Prosjektstyringsgruppen skal bidra til å sikre hensiktsmessig overføring av prosjektets resultater og gevinster til operasjonell drift og forvaltning. Prosjektstyringsgruppen skal: Rapporter og avklare ressursbehov med prosjekteier og andre finansieringsparter Avklare og følge opp eventuelle nye føringer og rammer for gjennomføringen prosjektbeskrivelse_arealverktøy_9_3 sammendrag depgruppe Side 8 av 25

9 Rapportere status, avklare mål og ressursbehov fra Faglig forums etater Følge opp prosjektets fremdrift og resultater, og påse at det fattes beslutninger knyttet til beslutningspunktene i prosjektet Synliggjøre ytterligere finansieringsbehov Påse at ansvar og forpliktelser i gjennomføringen av prosjektet er klarlagt Påse at overordnede behov og mål er tilstrekkelig avklart og fulgt opp Avklare strategiske spørsmålsstillinger og grensesnitt mot andre relevante prosjekter og aktiviteter Sørge for at årlig aktivitetsplan, budsjett, årsrapport og prosjektregnskap blir utarbeidet Bemanne og gi mandat til prosjektgruppa 5.5. Prosjektgruppens rolle og ansvar Prosjektgruppen har den utførende rollen, og har ansvaret for den operative gjennomføringen av oppdraget med å levere de nødvendige produktene innenfor prosjektets vedtatte rammer, føringer og planer. Sammensetningen av prosjektgruppen skal ses i sammenheng med lignende aktiviteter i Norge Digitalt/Geonorge og BarentsWatch. Prosjektgruppen ledes av BarentsWatch. Prosjektleder vil ha ansvaret for å: Utarbeide forslag til budsjett-, aktivitets-, og prosjektplaner Organisere og følge opp gjennomføringen av arbeidsoppgavene Sørge for at arbeidet blir mest mulig effektivt med hensyn til ressursbruk Håndtere endringer, avvik og usikkerhet Administrere kontrakter, mm. Prosjektleder rapporterer til prosjektstyringsgruppen, og deltar på møtene i Faglig forum ved behov. Det legges opp til deltakelse fra sektorvirksomhetene, samt muligheter for å kunne knytte til seg eksternt innleid fagpersonell og/eller bortsetting av oppgaver. Aktuelle bidrag fra sektorvirksomhetene vil bl.a. være gjennom: Å spesifisere brukerbehovet knyttet til innhold og funksjonalitet Sikre personell og kompetanse fra egen virksomhet Deltakelse og konsultasjon i gjennomføringen av prosjektaktivitetene, samt faglig ansvar for arbeidsplaner for deloppgaver Å kartlegge og dokumentere virksomhetens egne datasett som a) forvaltningsplanarbeidet krever, og b) vil kunne forbedre forvaltningsplanarbeidet og gi sluttproduktene økt merverdi Å kvalitetssikre leveranser og resultater i egen virksomhet 5.6. Referansenettverkets rolle og ansvar Faglig forums deltakende virksomheter er prosjektets referansegruppe og har ansvar for å ivareta brukerkrav i prosjektet. Medlemmene i Faglig forum er fagsektorenes kontaktpunkt, og tilrettelegger og koordinerer oppfølging mot egen virksomhet knyttet til aktuelle og relevante aktiviteter i prosjektet, herunder: Avklare datasett og tjenester fra egen virksomhet Spesifisere innhold og funksjonalitet prosjektbeskrivelse_arealverktøy_9_3 sammendrag depgruppe Side 9 av 25

10 Deltakelse og konsultasjon i gjennomføringen av prosjektaktivitetene Kvalitetssikre resultater og leveranser inn mot egen virksomhet Synliggjøre utviklingsbehov i egen virksomhet ovenfor prosjektet Sikre personell og kompetanse fra egen virksomhet Synliggjøre behov for involvering av andre relevante interessenter (se kap 9) i prosessen 6. Prosjektets produkter Prosjektet skal levere følgende produktkategorier: Enhetlig datagrunnlag som skal inngå i forvaltningsplanarbeidet. Standardiserte og harmoniserte tjenester og innhold for det geografiske datagrunnlaget som skal benyttes i forvaltningsplanarbeidet. Den sentrale delen av innholdet vil bestå av fagsektorenes eget datagrunnlag. I tillegg er det behov for en rekke nasjonale basis geodatatjenester. For at de ulike datasettene skal kunne brukes effektivt i operative verktøy, er det nødvendig å få brakt innhold og tjenester opp på et minimum enhetlig og harmonisert nivå. Bruk av nasjonale og internasjonale standarder og spesifikasjoner legges til grunn. Katalogtjeneste for å skaffe enkel tilgang på datagrunnlaget. Inneholder metadata og oversikter over aktuelle geodatasett og geodatatjenester, mm., samt funksjonalitet som støtter opp om effektiv bruk av datagrunnlaget i forvaltningsplanarbeidet. Produktet vil være en videreutvikling av den nasjonale geoportalen i Norge digitalt, tilpasset behovene i forvaltningsplanarbeidet. Innsynsverktøy (kartklient) der det geografiske informasjonsinnholdet knyttet til forvaltningsplanarbeidet kan presenteres gjennom en internettbasert karttjeneste, med eventuelle koblinger og oppslagsmuligheter mot annen aktuell og relevant informasjon. Produktet vil bl.a. understøtte et tiltenkt informasjonsbehov mot publikum med en helhetlig og samlet presentasjon og oversikt over de arealmessige rammene og beslutningene for norsk forvaltningspolitikk i havområdene. Det legges til grunn at produktet baseres på standardisert symbolbruk, tegnsetting og enhetlig presentasjon av innhold. Kartverktøy der bruk av geografiske data, sammen med aktuell og relevant funksjonalitet, kan settes sammen og kombineres til støtte for beregninger, analyse, presentasjoner og andre aktuelle arbeidsoppgaver i forvaltningsplanarbeidet. Det legges til grunn at kartverktøyet implementeres inn i en samhandlende infrastruktur som understøtter harmonisert sammenstilling av oppdaterte geodata fra ulike leverandører. Produktet forholder seg til nasjonale og internasjonale standarder for utveksling, deling og tilgjengeliggjøring av geografiske data. Geosynkroniseringsteknologien vil forsøkes tatt i bruk som en integrert del av samhandlingsinfrastrukturen for effektiv oppdatering av geografiske datasett. Karttjenester. Det vil utvikles et sett med standardiserte karttjenester til bruk i forvaltningsplanene og til bruk i prioriterte, brukerorienterte geografiske informasjonstjenester. Tjenestene vil baseres på nasjonale og internasjonale standarder og ha en enhetlig sammenstilling og fremstilling. Prosesser. Videreutvikle samspillet mellom prosessene knyttet til kart- og geodatastøtten i verdikjeden for forvaltningsplanarbeidet, og tilrettelegge data- og informasjonsflyt, verktøy og tjenester for effektiv oppgaveløsning i forvaltningsplanarbeidet, herunder formidling av informasjon og kunnskap gjennom geografiske informasjonstjenester. prosjektbeskrivelse_arealverktøy_9_3 sammendrag depgruppe Side 10 av 25

11 7. Milepæler 1. Etablering 2015: I etableringsfasen av prosjektet er det laget en betaversjon for demoformål. Det er arrangert 2 workshops med deltakere fra Faglig forum og noen departementer. En om brukerbehov og en om datagrunnlag. Planlegging av videre arbeid i gjøres gjennom dialog med Faglig forum slik at det kan tas en beslutning om ressursbruk og deltakelse som kan innarbeides i den enkelte etats planlegging. 2. Prosjektplan På basis av resultatene fra WS 1 og WS 2, utarbeides en prosjektplan for utviklingsaktivitetene som skal gjennomføres i prosjektet for perioden Prosjektplan sammen med budsjett og ressursbehov avklares i etableringsfasen Prosjektstart Produkter ferdigstilt og levert Sluttføring rapport /presentasjon med ferdigstillinger av produkter og forslag til det videre arbeidet I perioden , vil del leveranser ferdigstilles og godkjennes underveis i prosjektet iht. prosjektplan. Detaljerte milepæler for utviklingsaktivitetene vil fremkomme i prosjektplanen. 8. Forutsetninger, avgrensninger og avhengigheter Arealverktøyet skal utvikles i samsvar med internasjonale standarder og perspektiver. BarentsWatch portalen inngår som formidlingsplattform for stedsrelatert informasjon i forvaltningsplanarbeidet Oppdraget er i utgangspunktet avgrenset til å omhandle alle forhold knyttet til kart- og geodata. Forvaltningsplanene oppdateres med lange tidsintervall. Det er imidlertid gjort klart fra Klima- og miljødepartementet at arealverktøyet også skal kunne brukes i den løpende forvaltningen av havområdene. Dette stiller krav angående oppløsning i tid og rom. Det geografiske interesseområdet mht. aktive forvaltningsdata gjelder inn til grunnlinja, da det gjelder helt andre forvaltningsregimer innenfor grunnlinja. Det bør likevel vurderes å ta med en del relevante data for områdene innenfor grunnlinja, men ikke for å dekke de forvaltningsmessige behovene etter PBL. Verktøyet må dekke generelle krav til åpenhet og mulighet for interessenters informasjon og deltakelse i forvaltningsplanprosessen. Utviklingsarbeidet skal bygge på den nasjonale geografiske infrastrukturen Norge digitalt. Det er en forutsetning at arealverktøyet nyttiggjør seg relevante data og teknologiske felleskomponenter fra infrastrukturen, og at datainnhold og teknologiske komponenter som utvikles i prosjektet, kan prosjektbeskrivelse_arealverktøy_9_3 sammendrag depgruppe Side 11 av 25

12 gjenbrukes i Norge digitalt. Det legges opp til et tett samarbeid mellom BarentsWatch, Kartverket og de øvrige partnerne i prosjektet for å løse ut synergipotensialet. 9. Interessenter / målgrupper Målgruppe 1: Faglig forum Målgruppen utgjør de etatene og virksomhetene som deltar i forvaltningsplanarbeidet. Arealverktøyet skal muliggjøre deling og bruk av et felles, harmonisert geografisk informasjonsgrunnlag til støtte i forvaltningsplanarbeidet. Det er et mål for prosjektet å kunne tilpasse arealverktøyet med relevante data til denne målgruppens behov. Målgruppe 2: Politikere og departementer Målgruppen utgjør beslutningstakerne i forvaltningsplanprosessen. Forvaltningsplanen er en Stortingsmelding som gir rammene for menneskelig aktivitet i norske havområder. Disse rammene er ofte knyttet til bestemte arealer. Rammene utvikles gjennom et samarbeid innad i regjeringen, som i neste omgang framlegges Stortinget for godkjenning. Det er et mål for prosjektet å kunne tilpasse arealverktøyet med relevante data til denne målgruppens behov. Målgruppe 3 - Overvåkingsgruppen Overvåkingsgruppen vil kunne ha nytte av arealverktøyet med et felles kart- og datagrunnlag ifm. overvåking, analyse og rapportering om status og utvikling av miljøtilstanden og relevante aktiviteter i norske havområder. Resultatene vil kunne inngå i oppdatering av det felles kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanarbeidet. Det er et mål for prosjektet å kunne tilpasse arealverktøyet med relevante data for å kunne understøtte overvåking av det marine økosystemet. Målgruppe 4 - Offentlige forvaltningsoppgaver generelt I tillegg vil et arealverktøy, sammen med det felles kunnskapsgrunnlaget, være av interesse og verdi for andre deler av den offentlige forvaltningsvirksomhet. Dette fordi rammene som bestemmes gjennom forvaltningsplanene, ofte gir føringer for andre løpende forvaltningsvedtak, i tillegg til et generelt behov for en oppdatert og tverrsektoriell oversikt på området. Det er et mål for prosjektet å kunne tilpasse arealverktøyet med relevante data for å kunne imøtekomme slike behov. Målgruppe 5: Allmennhet og organisasjoner Målgruppen utgjør ulike interessegrupper og allmennheten generelt. Et viktig formål med arbeidet, er å bidra til større åpenhet omkring norsk havforvaltningspolitikk, og styrking av allmennhetens og berørte interessegruppers kunnskapsbehov og påvirkningsmulighet. Det er et mål for prosjektet å kunne tilpasse arealverktøyet med relevante data slik at de som ønsker det, kan få innsikt i det samme kunnskapsgrunnlaget som beslutningstakerne. prosjektbeskrivelse_arealverktøy_9_3 sammendrag depgruppe Side 12 av 25

13 10. Rapportering Rapportering til oppdragsgiver Prosjektstyringsgruppen rapporterer status for prosjektet til oppdragsgiver. Rapporteringen vil inneholde: Kort statusbeskrivelse Oppnådde mål og resultater Større avvik og relevante tiltak Videre fremdrift og eventuelle rammemessige utfordringer Eventuelle behov for særlige avklaringer Ved prosjektets slutt skal det utarbeides en sluttrapport til oppdragstaker. Denne vil inneholde: Situasjonsbeskrivelse Oppnådde mål og resultater Hovedtall fra prosjektet Videre tiltak og anbefalinger Rapportering til prosjektstyringsgruppen Prosjektgruppen v/ prosjektleder rapporterer til prosjektstyringsgruppen gjennom regelmessige møter. Rapporteringen inneholder og gjennomgår: Status i arbeidet: o Hvilken hovedmilepæl er nådd? o Eventuelle avvik på budsjett, ressursbruk, fremdrift, kvalitet og risiko i forhold til siste vedtatte prosjektplan og avklare nødvendige tiltak for å rette dette opp, endre kurs eller avslutte o Eventuelle utfordringer og endringer i risiko som må møtes og avklares o Hva er neste hovedmilepæl? Foreslå eventuelle endringer i prosjektplan for behandling og godkjenning Ved prosjektets slutt, skal det utarbeides en sluttrapport som behandles i prosjektstyringsgruppen. Denne vil inneholde: Hensikt Sammendrag; suksess- og sluttkriterier Fremdrift-, milepæl- og leveranseoppnåelse for prosjektet Måloppnåelse for prosjektet Prosjektregnskap Erfaringer og anbefalinger Forslag til videreføring o Driftsetting o Kompetansekrav o Organisering i drift Konklusjon prosjektbeskrivelse_arealverktøy_9_3 sammendrag depgruppe Side 13 av 25

14 Rapportering til prosjektleder Prosjektgruppen ved arbeidsstrømleder skal: Månedlig kort rapportering til prosjektleder og gjennomgå i prosjektmøte: o Hvilken milepæl er nådd? o Hva er neste milepæl? o Er det utfordringer som må møtes? 11. Budsjett For 2015 vil hovedsakelig arbeidet bestå i å etablere prosjektet og behovskartlegging. Ressurser til dette stilles hovedsakelig fra Miljødirektoratet, Kartverket og BarentsWatch. Det er stilt til disposisjon for eksterne kostnader o BarentsWatch: o Miljødirektoratet: Dersom ytterligere midler blir gjort tilgjengelig kan det vurderes utvikling i størrelsesorden 2 millioner gjennom høsten prosjektbeskrivelse_arealverktøy_9_3 sammendrag depgruppe Side 14 av 25

15 Vedlegg 1. Overordnede føringer Mandat for Faglig forum for forvaltningsplanene for havområdene: Faglig forum gis i oppgave å utvikle et arealverktøy for fremstilling og sammenstilling av kartbaserte data for oppdatering av forvaltningsplanene og formidling av disse, i nært samarbeid mellom Faglig forum og BarentsWatch, og som skal gjøres tilgjengelig gjennom BarentsWatch. Oppdrag gitt til Kartverket av KMD, gjennom bestilling fra KLD (Hav og kyst): Bidra til å utvikle et kartbasert arealverktøy til bruk i arbeidet med de helhetlige forvaltningsplanene for havområdene. Som en del av arbeidet skal det utarbeides standardiserte kart over havområdene. Utviklingen av arealverktøy må skje i samsvar med internasjonale standarder og perspektiver. Kartverket skal delta i Faglig forum for helhetlig forvaltning av havområdene og bidra med faglig ekspertise. Delta i BarentsWatch samarbeidet og medvirke til at arbeidet bygger på en felles nasjonal geografisk infrastruktur. Ved oversendelse av nytt mandat for Faglig forum : I henhold til mandatet skal det utvikles et arealverktøy for fremstilling og sammenstilling av kartbaserte data for oppdatering av forvaltningsplanene og formidling av disse. Faglig forum bes om å starte opp arbeidet raskt og utvikle en plan for det videre arbeidet med arealverktøyet i samarbeid med BarentsWatch. Styringsgruppen ber om at Miljødirektoratet som leder av Faglig forum starter arbeidet med dette snarest mulig sammen med Kartverket og BarentsWatch. I denne sammenheng viser Styringsgruppen også til møte om arealverktøyet i Miljøverndepartementet 5. september Planen for arbeidet forelegges Styringsgruppen innen utgangen av februar Oppdrag gitt til BarentsWatch gjennom Prop. 1 S ( ) Fiskeri- og kystdepartementet i kap. 5, under oppfølging av nordområdesatsingen: Et nytt kartverktøy for formidling av forvaltningsplanene for norske havområder skal også utvikles under BarentsWatch-portalen. Faglig forum og BarentsWatch er likeverdige i dette samarbeidet, hvor hensikten er å finne de beste løsningene. prosjektbeskrivelse_arealverktøy_9_3 sammendrag depgruppe Side 15 av 25

16 Vedlegg 2. Hovedtrinnene i forvaltningsplanarbeidet Prinsipielt gjennomføres forvaltningsplanarbeidet i fire trinn. Kartinformasjon brukes i alle disse trinnene. Involvering av interessegrupper foregår på ulike nivå i forvaltningsplanprosessen, og disse har også klart behov for informasjon og mulighet til påvirkning. Tilgang på åpen, relevant kartinformasjon derfor viktig. Trinn 1 - Kunnskapsgrunnlaget Her inngår data, informasjon og kunnskap om miljø, ressurser, forurensningstilstand, næringsaktivitet, mm., innhentet av bl.a. forskningsinstitusjoner og konsulentfirmaer. Resultatene inngår i sektorenes felles faktagrunnlag som benyttes i påfølgende sektorvise utredningsarbeider. Kart benyttes som illustrasjon og understøttelse av den skriftlige informasjonen knyttet til de ulike kunnskapsområdene, og kan fremstilles med variasjoner over tid, ulik tematisk sammenstilling, detaljeringsgrad, skala og oppløsning. Interessegrupper vil ha ønske om informasjon og påvirkningsmulighet Trinn 2 - Sektorvise utredninger Her inngår konsekvensutredninger knyttet til skipstrafikk, fiskeri og petroleum. I tillegg utredes konsekvenser av ytre påvirkninger som f. eks. klimaendring, havforsuring og fremmede arter. Disse utredningene belyser de sektorvise aktivitetsområdene, og bygger på det felles faktagrunnlaget fra trinn1), supplert med egen sektorspesifikk informasjon. Kartinformasjonen bidrar til å illustrere status og utvikling innenfor relevante aktiviteter og interesseområder. Interessegrupper deltar bl a gjennom høringer. Trinn 3 - Sammenstilling Her inngår sammenstilling av kunnskap på tvers av sektorene. Hovedaktørene i denne hovedprosessen er partene i Faglig forum (se også rolle og deltakelse beskrevet i kap 5.1). Her fremstilles kunnskap om den samlede påvirkning, miljøverdier, interessekonflikter, verdiskaping, mm. Kartdata med tilhørende informasjon fra trinn 1) og trinn 2) brukes i de tverrsektorielle sammenstillingene, og i teorien kan det også være at Faglig forum finner at det trengs flere kart for å gi en utfyllende sammenstilling som et faglig grunnlag for forvaltningsplan. Interessegrupper deltar bl a gjennom høringer og åpne møter Trinn 4 - Helhetlig forvaltningsplan/stortingsmelding Forvaltningsplanene vedtas av Stortinget i form av en stortingsmelding framlagt av regjeringen. De relevante departementene deltar i utarbeidelsen av Stortingsmeldingen, og kartgrunnlaget med tilhørende informasjon fra det faglige grunnlaget benyttes aktivt. Forvaltningsplanen gir rammene for den menneskelige aktiviteten i havområdene, og rammene er oftest knyttet til bestemte arealer. Disse framstilles i Stortingsmeldingen som kart med tilhørende informasjon. Interessegrupper har mulighet for å påvirke prosessen gjennom arbeid mot aktuell sektor eller politiske myndigheter. Forvaltning og oppdateringer Oppdatering av forvaltningsplanene skjer med lange tidsintervaller. Men i tillegg til å bidra i disse store oppdateringsprosessene, vil et arealverktøy være viktig for: prosjektbeskrivelse_arealverktøy_9_3 sammendrag depgruppe Side 16 av 25

17 Forvaltere og etater som deltar i løpende forvaltning. Dette fordi rammene som bestemmes gjennom forvaltningsplanene gir rammer for forvaltningsvedtak som foretas fortløpende, men også fordi forvaltningen har et generelt behov for oppdatert og tverrsektoriell oversikt. Overvåking av havområdene, fordi rapportering på tilstand og aktiviteter skjer oftere enn oppdateringer. Flere av de indikatorene som nå utvikles vil beskrive menneskelig aktivitet og vil kunne hente informasjon Vedlegg Vedlegg 3. Rammekrav og standarder til geodata Generelt Geografisk informasjon får først optimal bruksverdi når innholdet er tilrettelagt på en entydig og forutsigbar måte. For å oppnå dette, må utformingen normeres. Utvikling og innføring av regler og standarder står derfor sentralt i fremstilling og forvaltning av geodata. Rammene for Norges infrastrukturarbeid er lagt til geodataloven og - forskriften som gjennomfører EU-direktivet INSPIRE. INSPIRE-direktivet omfatter 34 forskjellige tema som ifølge geodataforskriften skal spesifiseres etter direktivets kriterier i faser frem til endelig frist for gjennomføring 3. desember Dette innebærer et betydelig arbeid for norske virksomheter. Flere av temaklassene som inngår i forvaltningsplanarbeidet er i stor grad sammenfallende med temaklassene som omfattes av INSPIREdirektivet. Den nasjonale SOSI-standarden inneholder informasjonsmodeller (UML), og en objektkatalog med tema som består av detaljspesifiserte informasjonselementer. SOSI-standarden brukes aktivt både innad i Norge digitalt, og blant eksterne parter og systemleverandører. Den nasjonale standarden vil fortsatt bli benyttet parallelt med spesifikasjonene i INSPIRE-direktivet. Under beskrives kort standardenes betydning på ulike ledd i fremstillingen og formidlingen av geodata og geodatatjenester. Metadata INSPIRE-direktivet stiller krav om dokumentering av metadata i henhold til ISO-standarden 19115/ Norske virksomheter skal tilgjengeliggjøre metadata for sine data og tjenester i den nasjonale geoportalen geonorge. Harmoniserte metadata for norske havområder og andre relevante tema knyttet til forvaltningsplanene, skal foreligge innen desember Formater Hoveddelen av de landbaserte geodataene som er tilgjengeliggjort i den nasjonale geoportalen, er formatert etter standardene SOSI og Tiff. Variasjonene er imidlertid større for marine og maritime data. INSPIRE og den teknologiske utviklingen stiller krav til nye og andre formater som det fremtidige norske standardiseringsarbeidet må bygge på. prosjektbeskrivelse_arealverktøy_9_3 sammendrag depgruppe Side 17 av 25

18 INSPIRE-direktivet angir GML (geografisk XML) som standardformat for vektordata, men åpner for bruk av andre formater på raster- og vektordata. Hvilke formater det kartverktøyet for forvaltningsplanene skal bygge på, må vurderes nærmere i lys av både nasjonal praksis og INSPIRE-direktivets føringer. Brukergrensesnitt INSPIRE-direktivets krav til brukergrensesnitt på de internettbaserte tjenestene som virksomhetene skal tilby bygger på ISO-standarder. De viktigste er: WMS (Web Map Services) - karttjenester WFS (Web Feature Services) - tjenester med vektorinformasjon WCS (Web Coverage Services) - overflate/3d/4d-modeller utvekslet som raster SOS (Sensor Observation Services) - utveksling av sensoropplysninger WS (Web Services soap/wsdl) - standardiserte spørringer mot databaser WPS (Web Processing Services) - prosesseringstjenester for automatiserte analyser CSW (Catalogue Service Web) - metadatatjeneste Eventuell bruk av andre grensesnitt avklares og samkjøres med de ovennevnte standardiserte grensesnittene. Oppdatering av datasett Geosynkronisering som bygger på WFS, automatiserer kopieringen av filer fra leverandør til bruker, og sikrer at informasjonen som gjøres tilgjengelig er oppdatert. Kartverket har iverksatt et eget prosjekt for geosynkronisering gjennom Norge digitalt samarbeidet. Kartografi og symbolisering Det foreligger pr. i dag ingen entydig standard for presentasjon av kart i forvaltningsplanarbeidet. Bruk av kart og geodata fra mange ulike fag- og forvaltningsområder, krever en helhetlig gjennomgang og avklaring av behovet for å standardisere presentasjonsformen for data knyttet til forvaltningsplanene. Utvikling av standarder for kartografisk innhold, samt presentasjonsregler for tilhørende karttjenester, vil være en viktig del av arbeidet. Lisenser Hovedhensikten med INSPIRE er best mulig dataflyt både nasjonalt og på tvers av landegrenser. Dette forutsetter et fleksibelt lisensieringssystem med åpne lisenser så langt det er økonomisk, faglig og sikkerhetsmessig forsvarlig, og oversiktelig prising når dette er aktuelt. Offentlige data gjøres i dag tilgjengelig både under Norsk lisens for offentlige data (NLOD), og ulike former for CreativeCommons. Deling av data mellom partene i Norge digitalt skjer på grunnlag av en bruksrett begrenset til offentlige oppgaver. I tiden fremover må lisensbruken strømlinjeformes, blant prosjektbeskrivelse_arealverktøy_9_3 sammendrag depgruppe Side 18 av 25

19 annet for å muliggjøre et fullverdig informasjonssystem for marine forvaltningssoner, med god dataflyt og store bruksmuligheter. 3. Vedlegg 4. Referanser fra Meld. St. 37 ( ) Gjengivelse av kapitlene fra Meld. St. 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerak (forvaltningsplan), der areal- og kartbaserte verktøy omtales. Arealdelen av forvaltningsplanene Den intensive bruken av havområdet fører til betydelig press på havarealene, samtidig som det er behov for å bevare de fornybare ressursene og det marine miljøet. Hovedtema for dette kapitlet er utfordringene knyttet til overlappende arealbehov mellom næringsvirksomhet som petroleumsvirksomhet, fiskerier, skipstrafikk og havvind. Arealvurderinger knyttet til balansen mellom bærekraftig bruk og opprettholdelse av økosystemet behandles i kapittel 3, 6 og 7. Allerede St. meld. nr. 12 ( ) Rent og rikt hav omtalte at den forventede økningen i bruken av kyst- og sjøarealene vil stille store krav til avveininger mellom ulike brukerinteresser og miljøhensyn, og at planlegging i sjøområdene vil være et viktig virkemiddel i denne sammenheng. En differensiert og bærekraftig arealforvaltning må baseres på kunnskap om økosystemet og konsekvensene av ulik bruk. I forvaltningsplanene er areal- og kartbaserte verktøy i betydelig grad benyttet for å illustrere ulike typer bruk, beskyttelse og vern i de enkelte havområder. Forvaltningsplanene er basert på et omfattende faglig grunnlag og det tas en rekke overordnede beslutninger knyttet til disponeringen av havarealene. Et arealbasert verktøy vil kunne forenkle og effektivisere den fremtidige oppdateringen av forvaltningsplanene, og vil kunne presentere og gjøre lettere tilgjengelig det faglige grunnlagsmaterialet og de arealmessige beslutningene på en samlet og oversiktlig visuell måte. Internasjonal utvikling Marin arealplanlegging i EU og i andre internasjonale organisasjoner og ulike land har som formål å planlegge for å forvalte de menneskelige aktivitetene i havområdene innenfor nasjonal jurisdiksjon utenfor grunnlinjene, og samtidig beskytte de marine økosystemene. EUs integrerte maritime politikk fra 2007 identifiserte marin arealplanlegging (Maritime Spatial Planning) som et viktig verktøy for helhetlig havforvaltning. EUs havstrategidirektiv fra 2008 refererer også til bruk av arealbaserte verktøy som virkemiddel for å oppnå en god miljøtilstand i europeiske havområder. EU-kommisjonen la i mars 2013 frem et forslag til et rammedirektiv for marin arealplanlegging og integrert kystsoneforvaltning, med vekt på en økosystembasert tilnærming og på å samordne sektorinteressene. Forslaget gir et rammeverk i form av en systematisk, samordnet, inkluderende og grenseoverskridende tilnærming til integrert havforvaltning. Det pålegger medlemsstatene å gjennomføre marin arealplanlegging og integrert kystsoneforvaltning i samsvar med nasjonal og internasjonal lovgivning. Direktivets geografiske virkeområde inkluderer indre farvann og går ut til yttergrensen for medlemsstatens nasjonale jurisdiksjon til havs. prosjektbeskrivelse_arealverktøy_9_3 sammendrag depgruppe Side 19 av 25

20 Direktivforslaget vil være gjenstand for drøftelser i EU. Vurderingen av direktivets EØS-relevans vil skje i henhold til vanlige prosedyrer. FN-systemet, spesielt gjennom UNESCO ved IOC (Intergovernmental Oceanographic Commission), har utarbeidet en håndbok og et eget nett- sted om marin arealplanlegging. Formålet er å bidra til å operasjonalisere arbeidet med økosystembasert forvaltning. Metodikken som det vises til her er også interessant for norske forhold. Kommisjonen for bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR) opprettet i 2003 en egen arbeidsgruppe om marin arealplanlegging. Det er blant annet vedtatt egne retningslinjer for miljøhensyn ved etablering av vindmølleparker til havs, hvor arealvurderinger trekkes inn. I 2010 vedtok ministermøtet til kommisjonen for beskyttelse av det marine miljø i Østersjøen (HELCOM) at det skulle utvikles marine arealplaner for Østersjøen, i nært samarbeid på tvers av landegrensene. EU-landene rundt Østersjøen har gjennom EUs Østersjøstrategi vedtatt et mål om at marin arealplanlegging skal være på plass innen Den svenske regjeringen opprettet i 2011 Havs- och Vattenmyndigheten, med ansvar for blant annet «havsplanering». En tar sikte på å utarbeide «havsplaner» for tre områder; Vesterhavet, Den botniske vik og Østersjøen. I Storbritannia gir loven «The Marine and Coastal Access Act» av 2009 rammene for marin arealplanlegging og etablerer myndigheten «Marine Management Organization». Retningslinjer for marin arealplanlegging ble gitt i 2011 og det arbeides nå med arealplaner for flere kyst- og havområder. Lengst har man kommet i Nederland, Tyskland og Belgia; i alle disse landene finnes det marine arealplaner. Felles for dem er utstrakt bruk av kart for å fremstille områder og objekter for ulik bruk og beskyttelse, og å klargjøre deres rettslige status. Også land utenfor Europa er opptatt av areal- planlegging til havs. Dette gjelder blant annet USA, som har utarbeidet retningsgivende areal- planer for sine kyst- og havområder. Lignende planlegging finnes i Australia, Canada, New Zealand og flere andre land. Behovet for samarbeid og arealplanlegging mellom landene rundt Nordsjøen og Skagerrak er i stor grad til stede, både for å løse de utfordringer havområdene står overfor, og for å utveksle erfaringer om helhetlig forvaltning og marin arealplanlegging. Eksisterende databaser og portaler En viktig del av en styrking av arealdelen av forvaltningsplanene er å sikre at det foreligger datagrunnlag og verktøy. For norske havområder foreligger det allerede flere eksisterende databaser og portaler med informasjon om havområdene. Av nettsteder som er utviklet for å ivareta slike behov kan spesielt nevnes: - BarentsWatch er under utvikling som et sektorovergripende nettsted for havrelatert informasjon og overvåking. Om lag 30 institusjoner (partnere) samarbeider under ledelse av Kystverket. Portalen baserer seg på oppdaterte og kvalitetssikrede data fra partnernes systemer. BarentsWatch vil ha egen portal for sammenstilling av informasjon til myndigheter og marine og maritime næringer, og vil prosjektbeskrivelse_arealverktøy_9_3 sammendrag depgruppe Side 20 av 25

21 etter hvert også satse på å levere nye, spesialiserte tjenester. Det legges vekt på å oppnå så god sanntidsinformasjon som mulig. - Nettstedet Miljøstatus.no er miljøvernforvaltningens felles portal for formidling av miljøets tilstand og utvikling. I kartmodulen til Miljøstatus er det samlet en betydelig mengde temakart knyttet til hav og kyst. Disse utfyller den tematiske beskrivelsen av forvaltningsplanarbeidet og havindikatorene. Temakartene er gruppert i miljøtilstand (områdeinformasjon som korallområder, sårbare naturtyper osv.), aktiviteter (akvakultur, sjøtransport), fisk og skalldyr (hovedsakelig indikatorarter), havstrømmer og dybde, olje og gass (felter, installasjoner og utslipp fra norsk sokkel), sjøpattedyr (indikatorarter) samt energi, herunder planområder for havvind. - Nettstedet Havmiljø.no tilbyr et verktøy for miljøverdi- og sårbarhetsvurderinger i havområdene. Områdene vurderes spesielt i forhold til sin viktighet for økosystemproduktivitet, truede arter og naturtyper, mangfold og ansamlinger av dyr. Vurderingene baseres på oppdaterte data fra kartleggings programmet for sjøfugl SEAPOP, kartleggingsprogrammet for havbunn MAREANO og andre nasjonale kilder, og har høy oppløsning i tid og rom. I tillegg finnes relevante temakart for naturmiljø, administrative grenser og menneskelig aktivitet. Disse kan suppleres med egenskaper, som for eksempel vilkår knyttet til petroleumskonsesjoner. Disse nettstedene bygger i stor grad på databaser utarbeidet og vedlikeholdt av en rekke etater og forskningsinstitusjoner, som Kystverket, Statens kartverk, Norsk polarinstitutt, Oljedirektoratet, Klima- og forurensningsdirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for vannforskning. Samlet gir databasene og portalene et meget godt grunnlag til forvaltningsplanarbeidet. Det er imidlertid behov for å utvikle ytterligere funksjonalitet som tilfredsstiller kravene til et databasert og interaktivt arealverktøy. De eksisterende verktøyene tilfredsstiller heller ikke de krav som bør settes til ensartet og standardisert symbolbruk, tegnsetting og presentasjon av arealdelen av forvaltnings- planene. Utvikling av et verktøy for arealdelen av forvaltningsplanene Som vist andre steder i forvaltningsplanen benyttes kart i stor utstrekning til å illustrere ulike aspekter, for eksempel områder med rammer for petroleumsvirksomhet, områder hvor det finnes sårbar bunnfauna, viktige gyteområder mv. Disse kartene gir, sammen med den tekstlige delen av forvaltningsplanene og de faglige grunnlagsrapportene, et godt bilde av de enkelte temaene som behandles. Det foreligger imidlertid ikke kart som på en helhetlig og samlet måte viser de aktivitetene som myndighetene i forvaltningsplanene fastsetter helhetlige rammer for. Et slikt oversiktskart vil kunne oppsummere de viktigste arealmessige rammene som fastsettes i forvaltningsplanene, og være til nytte for berørte myndigheter, ulike næringsinteresser, andre brukere av havområdene og allmennheten. Et slikt kart vil kunne suppleres med ulike temakart for de viktigste næringer, ressurser og miljøverdier, slik at de kan settes sammen og benyttes på en fleksibel måte, både når det gjelder tema og arealutsnitt. Det er blant annet viktig at kartene gir oppdatert informasjon om juridisk status for eventuelle restriksjoner og retningslinjer fastsatt i medhold av relevante særlover. prosjektbeskrivelse_arealverktøy_9_3 sammendrag depgruppe Side 21 av 25

22 Hovedformålet med et slikt verktøy vil være å effektivisere arbeidet med oppdateringer av forvaltningsplanene. Verktøyet vil gi en bedre oversikt over de beslutninger og tiltak som er gjennomført knyttet til arealbruk i oppfølgingen av tidligere planer. Samtidig vil det bidra til å identifisere de politiske avveiningene som skal tas i de kommende oppdateringene. Det vil kunne sikre en mer inkluderende prosess gjennom mer åpenhet og styrke berørte interessegruppers medvirkning i arbeidet med forvaltningsplanene. Videre vil et slikt verktøy også egne seg til å gi informasjon om innholdet i og det faglige grunnlaget for forvaltningsplanene og den løpende utvikling som vil finner sted i havområdet. Kartene må kunne illustrere aktiviteter på overflaten, i vann- søylen, på havbunnen eller under denne. For å sikre brukerhensynene må arealkartene bygge på det samme grunnlagskartet, og være standardisert når det gjelder symbolbruk, fargesetting mv. Utviklingen av et slikt verktøy må skje innenfor rammen av forvaltningsplanarbeidet og i tett samarbeid mellom ansvarlige myndigheter for relevante nettportaler og databaser. Arealverktøyet bør samtidig kunne utgjøre en plattform for samarbeid om forvaltning og marin arealplanlegging med andre land. Helhetlige rammer for virksomhet Nordsjøen og Skagerrak er en motor i norsk økonomi, gjennom rike ressurser, miljøverdier, sin beliggenhet og intensive bruk. Forvaltningsplanen er et viktig verktøy for å sikre at havområdet fortsatt skal bidra til langsiktig velstand. Forvaltningsplanene bidrar til klarhet i overordnede rammer, samordning og prioriteringer i forvaltningen av havområdene. De bidrar til økt forutsigbarhet og styrket sameksistens mellom næringene som er basert på bruk av havområdene og utnyttelse av havområdenes ressurser. Det legges opp til at forvaltningsplanene skal være rullerende og oppdateres jevnlig. Regjeringen har besluttet å oppdatere forvaltningsplanen og de arealbaserte rammene for petroleumsvirksomhet i Norskehavet for første gang senest i Videre tas det sikte på å revidere hele denne forvaltnings planen i 2025 for perioden frem mot Forvaltningsplanen for Barentshavet - Lofoten ble lagt frem i 2006 og oppdatert i Forvaltningsplanen for Barentshavet - Lofoten skal oppdateres i løpet av neste stortingsperiode. Ut fra et samlet behov, vil det i god tid startes en prosess med sikte på å revidere den planen i 2020 for perioden fram mot Regjeringen vil videreføre arbeidet med en helhetlig og økosystembasert forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak. Ut fra et samlet behov, vil det i god tid startes en prosess med sikte på å revidere hele planen i 2030 for perioden frem mot Et fleksibelt, databasert arealverktøy vil kunne bidra til å forenkle arbeidet med oppdatering og revidering av forvaltningsplanene og samtidig kunne gi overordnede føringer for arealbruk (forebygge mulige arealkonflikter mellom virksomheter) i havområdene. Verktøyet må samtidig kunne bidra til at arbeidet med oppdatering av forvaltningsplanene blir mer effektivt og styrker mulighetene for medvirkning fra berørte interesser. Et arealverktøy vil slik sett kunne være til nytte både i arbeidet med forvaltningsplanene og den etterfølgende formidling av det faglige grunnlaget og konklusjonene. prosjektbeskrivelse_arealverktøy_9_3 sammendrag depgruppe Side 22 av 25