Utredningsprogram for 420 kv Blåfalli/Sauda Gismarvik/Håvik

Transkript

1 Statnett SF Pstbks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dat: Vår ref.: Arkiv: 611 Deres dat: Deres ref.: Saksbehandler: Slveig Willghs Utredningsprgram fr 420 kv Blåfalli/Sauda Gismarvik/Håvik NVE viser til Statnett SF sin melding av 8. august 2017 m å bygge en ny 420 kv ledning fra enten Blåfalli (Kvinnherad kmmune) eller Sauda til Gismarvik (Tysvær kmmune) eller Håvik (Karmøy kmmune), g ny transfrmatrstasjn enten i Gismarvik eller på Håvik. Vi viser til møter m saken, innkmne høringsuttalelser g våre vurderinger i vedlagte ntat «Bakgrunn fr utredningsprgram» av i dag, NVE ref I medhld av frskrift m knsekvensutredninger av 1. juli 2017, fastsetter herved Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE) et utredningsprgram fr ny 420 kv kraftledning mellm enten Blåfalli eller Sauda, g Gismarvik eller Håvik. Kmmunene Kvinnherad, Etne, Sauda, Vindafjrd, Tysvær g Karmøy blir berørt av de meldte tiltakene. Knsekvensutredninger ved planer g tiltak skal i nødvendig utstrekning mfatte punktene i kapittel 4 g 5 i frskrift m knsekvensutredninger av 1. juni En søknad etter energilven skal utfrmes i henhld til NVEs «Veileder fr utfrming av søknad m anleggsknsesjn fr kraftverføringsanlegg», g kravene sm er fremsatt i veilederen ivaretar i hvedsak de krav til utredninger sm er gitt i kapittel 5 i frskriften. Fr planlagte kraftverføringsanlegg sm er meldepliktig etter frskriften, fastsetter NVE et spesifikt utredningsprgram sm er tilpasset den enkelte sak, jf. 16, sm erstatter deler av kapittel i NVEs veileder. Utredningsprgrammet skal supplere utredningskravene i frskriften g krav til knsesjnssøknad etter energilven, jf. NVEs veileder fr utfrming av søknad. Utredningsprgrammet er tematisk inndelt, g mtaler både prblemstillinger sm skal belyses g fremgangsmåter sm skal brukes. NVE mener at en knsekvensutredning basert på dette utredningsprgrammet sammen med en søknad etter energilven, bidrar til å gi et gdt grunnlag fr å beslutte m anlegget bør bygges, eventuelt i hvilken trasé g hvilken utfrming av anlegget sm samlet vil kunne gi minst negative virkninger fr natur, miljø g samfunn. Skulle det eventuelt bli behv fr ytterligere pplysninger g/eller utredninger i behandlingen av søknaden med knsekvensutredning, frbehlder NVE seg retten til å be m tilleggsutredninger g/eller tilleggssøknader. E-pst: nve@nve.n, Pstbks 5091, Majrstuen, 0301 OSLO, Telefn: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankknt: Hvedkntr Regin Midt-Nrge Regin Nrd Regin Sør Regin Vest Regin Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kngens gate Antn Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Pstbks 5091, Majrstuen Pstbks 2124 Pstbks OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

2 Side 2 Knsekvensutredningen skal mfatte traseer g anlegg slik de er beskrevet i meldingen av 8. august 2017 med unntak av alternativ 4.1, 4.1a g 4.2. Utredningen skal i tillegg mfatte alternativer g traséjusteringer sm NVE har spesifisert i utredningsprgrammet. Virkninger av bianlegg g terrenginngrep sm f.eks. anleggsveier, depnier, riggplasser g bygninger skal vurderes fr alle relevante utredningstema sm er angitt i utredningsprgrammet. Virkninger skal vurderes fr både anleggs- g driftsfase fr alle relevante utredningstema. Dersm nen av alternativene sm skal utredes vurderes å ha så stre tekniske ulemper at de ikke er gjennmførbare, kan disse tas ut av det videre utredningsarbeidet. Det skal eventuelt fremlegges en begrunnelse fr dette. NVE mener det er viktig at Statnett samrdner utredningsarbeidet med Haugaland Kraft Nett sine planer m ny 132 kv ledning Ølen Våg Bratthammar (Spanne), g Statens vegvesen sine planer m ny E39 g E134. Prsess g metde Knsesjnssøknaden skal utarbeides i samsvar med NVEs «Veileder fr utfrming av søknad m anleggsknsesjn fr kraftverføringsanlegg». Deler av kapittel 7 i veilederen skal erstattes av utredningsprgrammets kapittel 3 g 4 sm beskriver hvrdan utredningene skal gjennmføres g hvilke tema/virkninger av tiltaket sm skal utredes. Knsekvensutredningen skal følge utredningsprgrammets struktur. Overlappende vurderinger av samme tema i ulike delutredninger skal mtales g dbbeltregistrering av virkninger skal unngås. NVE frutsetter at de enkelte delutredningene sees i sammenheng der utredningene bygger på hverandre eller henger sammen. Under enkelte punkter i prgrammet er det henvist spesielt til behv fr samrdning av utredninger/knklusjner, men vurdering av behv fr slik samrdning skal gjøres fr alle tema. Klima- g miljødepartementets veileder gir veiledning fr arbeidet med knsekvensutredningene g fr enkelttemaene miljø, naturressurser g samfunn. NVE anbefaler at det brukes standard metdikk, fr eksempel Miljødirektratets håndbøker g NVEs veileder, der dette anses relevant. Statens vegvesens håndbk v712 «Knsekvensanalyser» anbefales brukt. Knsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i freliggende kunnskap g nødvendig ppdatering av denne. Det skal krt redegjøres fr datagrunnlag g metder sm er brukt fr å vurdere virkningene av anleggene. Eventuelle faglige eller tekniske prblemer ved innsamling g bruk av data g metder skal beskrives. Både frdeler g ulemper ved prsjektet skal belyses fr alle relevante temaer. Tiltak sm kan redusere eventuelle negative virkninger i anleggs- g driftsfasen skal vurderes fr alle relevante temaer. Eksempler på avbøtende tiltak kan være: tidspunkt fr anleggsarbeid, traséjusteringer, tiltak fr fugl, skånsm trasérydding, vegetasjnsskjermer, revegetering m.m. Ulike mastetyper, mastehøyder g eventuelle kamuflerende tiltak skal vurderes g beskrives med tanke på landskapet de planlegges gjennm. Dersm kunnskapsgrunnlaget vedrørende naturmangfld er mangelfullt med hensyn til å vurdere virkninger av tiltaket, skal det gjennmføres feltbefaring. I de tilfeller der nye registreringer er gjennmført skal det ppgis dat fr feltbefaringer, befaringsrute g hvem sm har utført feltarbeidet g artsregistreringene. NVE ber Statnett m i nødvendig grad å ta kntakt med reginale myndigheter, berørte kmmuner, interesserganisasjner, grunneiere g rettighetshavere i utredningsarbeidet.

3 Side 3 Begrunnelse g beskrivelse av anleggene Dkumentasjnskravene er verlappende etter energilven g frskrift m knsekvensutredning fr tiltak etter sektrlver. NVEs «Veileder fr utfrming av søknad m anleggsknsesjn fr kraftverføringsanlegg» beskriver hvrdan en knsesjnssøknad etter energilven skal utfrmes. En søknad etter denne veilederen vil ivareta g utfylle flere av utredningstemaene sm er listet pp i frskrift m knsekvensutredninger, blant annet fr temaene begrunnelse, beskrivelse av anlegget g beredskapshensyn. Det kan henvises til søknaden fr disse temaene eller så kan søknaden g knsekvensutredningen utgjøre et samlet dkument. Utver de kravene sm fremgår av NVEs veileder skal Statnett spesielt vurdere: Teknisk g øknmisk sammenligning av gassislerte g luftislerte bryterfelt fr ny transfrmatrstasjn. Hvrvidt en ny ledning Blåfalli/Sauda Gismarvik/Håvik påvirker behvet fr å ppgradere dagens Sauda Blåfalli (Samnanger), g m det er utgjør en frskjell hvrvidt ny ledningen går fra Blåfalli g Sauda. Virkninger fr kraftprdusentene g interne flaskehalser sm følge av ny ledning Blåfalli Gismarvik/Håvik eller Sauda Gismarvik/Håvik, g synliggjøre eventuelle frskjeller mellm de t alternativene Blåfalli g Sauda. Dette skal være en del av den samfunnsøknmiske vurderingen. Hvrvidt frsyningssikkerheten til Hydr Karmøy blir påvirket dersm ny transmisjnsnettstasjn blir lagt til Gismarvik g ikke Håvik, g hvrdan tilstrekkelig frsyning fra Gismarvik til Hydr Karmøy sikres dersm Gismarvik blir valgt sm ny transmisjnsnettstasjn. Ptensielle nyttegevinster frbundet med samrdning med reginalnettet i de ulike alternativene, herunder mstrukturering g sanering av eksisterende reginal- g transmisjnsnett. Eventuelle nyttegevinster frbundet med en ny stasjn i Litledalen skal vurderes spesielt inkludert kstnadsverslag. Gjøre rede fr eventuelle knsekvenser, frdeler g ulemper fr annet nett, spesielt reginalnettet ved valg av beliggenhet fr transfrmatrstasjnen. Vurdere hvrvidt det på enkelte strekninger med parallelføring med dagens ledning fra Sauda til Hydr Karmøy er mulig ut i fra tekniske, øknmiske g arealmessige frhld å bruke dbbeltkursmast g legge eksisterende g ny ledning på samme masterekke. I Skjldastraumen vurderer hvrvidt det vil være mulig å velge en løsning sm gjør at dagens 300 kv Sauda Hydr Karmøy kan flyttes ver på en dbbeltkursmast i fremtiden. Alternativer NVE ber Statnett m å utrede følgende hvedalternativer fra meldingen med eventuelle justeringer sm følger i kapittelet Luftledningsalternativer: Alternativ 1.0 g 1.1 fra Blåfalli Alternativ 2.0 med justering g 2.1 fra Sauda. Alternativ 3.0.

4 Side 4 Alternativ 3.1. Alternativ 4.0 med justering. Alternativ 5.0 g 5.1 med justering. Alternativ 6.0. NVE ber Statnett m å ikke arbeide videre med alternativ 4.1, 4.1a g 4.2. I utredningsarbeidet ber vi m at Statnett i tillegg til de meldte traseer g transfrmatrstasjner utreder følgende alternativer: Luftledningsalternativer En justering fr trasé 1.1 ut fra Blåfalli fr å unngå kryssing av Opstveitvatnet, g fr å legge traseen bak g brt fra bebyggelsen på Osptveit. En justering av utføringen av alternativ 2.0 fra Sauda stasjn til alternativ 2.1 eller lignende, fr å unngå/øke avstanden til bliger, spesielt på Amdal. En justert variant av trasé 2.0, vurdere et luftledningsalternativ ver Sandeidfjrden fr å unngå bebyggelsen i Sandeid g Helgeland. En nytt kmbinasjn av 2.0 g 3.1 der disse møtes i Sandeid. Et nytt traséalternativ til 3.0 gjennm Litledalen, sm freslått av grunneiere i Litledalen, Etne kmmune m.fl. I frbindelse med den nye traseen skal Statnett vurdere hvrvidt det er mulig å legge traseen brt fra Fikse skytebane sm freslått av Etne Skyttarlag g Etne jeger- g fiskarlag, g fra jrdbrukseiendmmer på Opheim, Dørheim, Tveit, Eide, Rødne g Osvåg sm freslått av grunneiere her. En traséjustering av trasé 3.0 ved Nerheim næringsmråde der traseen møter 4.0 g 4.1. En traséjustering fr alternativ 4.0 ved det planlagte hyttefeltet i Giskavik/Hamn i Vindafjrd kmmune fr å unngå hyttefeltet. Løsninger sm i størst mulig grad unngår bebyggelsen i Nesvegen i Skjldastraumen. En traséjustering av hensyn til beiteareal g edellauvskg ved Svinali sm freslått av grunneierne Trbjørn Svinelid g Anne Karin Røssbø g tegnet inn i kart av 27. september Vurdere ytterligere strekninger fr parallelføring med eksisterende ledninger. Hvis det gjennm utredningsarbeidet fremkmmer nye aktuelle traséalternativer, skal disse vurderes på samme måte sm de freslåtte traseene i meldingen. Kabel Statnett skal beskrive sjøkabelalternativer ver Åkrafjrden g Karmsundet. Beskrivelsen skal inkludere nødvendige anlegg, estimerte investeringskstnader, tekniske g miljømessige frdeler g ulemper knyttet til en slik løsning.

5 Side 5 Tiltakets virkninger fr miljø g samfunn Landskap g visualisering Det skal gis en beskrivelse av landskapet sm tiltaket berører. Landskapsverdiene, g hvrdan tiltakene visuelt kan påvirke disse verdiene, skal vurderes. Vurderingen skal ta hensyn til eksisterende inngrep i landskapet. Tiltakene skal visualiseres, inkludert transfrmatrstasjner g eventuelle bianlegg. Visualiseringene skal gi et representativt bilde av utredede traseer g tekniske løsninger, plassering av veger g bianlegg, jf. beskrivelse av framgangsmåte under. Anleggene skal bl.a. visualiseres fra følgende standpunkter: Kryssing av Åkrafjrden sett fra innver i Åkrafjrden g Alsåker. Kryssing av Skjldastraumen sett fra Giskevik/Hamn, bebyggelsen i Nesvegen g bren ver Skjldastraumen. Kryssing av Førlandsfjrden. Kryssing av Førresfjrden. Kryssing av Karmøysundet. Ledningsføring ut av Matersdalen. Trasé 1.1 ved Bergstølsvatn, sett fra vestsiden av vatnet. Fra E134 i Strdalen, blant annet kryssing av Strdalsvatnet. Trasé 3.0 gjennm Litledalen sett fra begge sidene av vatnet g innerst i dalen fra Onstein/Gunnegjerde. Trasé ver 2.1 ver Skarstølen/Løkjelsvatn. Kryssing ver Sandeid, alternativ 3.1 g Trasé 3.1 gjennm Gjerdesdalen. Det skal vurderes hvr kamufleringen av ledningen eventuelt kan ha effekt. De verrdnede trekkene ved landskapet beskrives i henhld til «Nasjnalt referansesystem fr landskap 2005/2» ( Det anbefales en detaljeringsgrad tilsvarende underreginnivå eller mer detaljert. Verdier i landskapet g påvirkning av tiltakene skal beskrives g vurderes. Statnett kan gså benytte metdikken Natur i Nrge (NiN). Statnett skal gså bruke Vakre landskap i Rgaland (1996) sm grunnlag fr fagrapprten. Tekst, bilder g kart skal benyttes fr å støtte beskrivelsene av landskapsvirkningene. Visualiseringene skal utføres sm ftmntasjer g 3D-visualisering. Statnett skal bruke visualisering (bilder/animasjn) fra terrengmdeller fra standplassene i tillegg til ftmntasjer, g legge traseene inn i en 3D-mdell sm kan brukes i infrmasjnsarbeidet m traseene. Tiltakshaver skal ta kntakt med berørte kmmuner g eventuelt grunneiere fr å velge ut representative ftstandpunkter utver de sm er spesifisert. Aktuelle mråder kan være ved bebyggelse, ferdselsårer,

6 Side 6 særlig viktige friluftsmråder, turistattraksjner g kulturmiljøer sm blir berørt av tiltakene. Ftstandpunktene g retning skal vises på et versiktskart. Utredningen fr landskap skal sees i sammenheng med vurderingene fr «kulturminner g kulturmiljø», «friluftsliv», «arealbruk» g «nærings- samfunnsinteresser». Kulturminner g kulturmiljø Kjente autmatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete kulturminner, nyere tids kulturminner g kulturmiljø i traseene g i influensmrådene, skal beskrives. Med influensmråde menes de mråder hvr anleggene kan bli synlige fra kulturminner g kulturmiljø. Influensmrådet vil fte være betraktelig større enn selve tiltaksmrådet. Kulturminnene g kulturmiljøenes verdi skal vurderes g vises på kart. Ptensial fr funn av autmatisk fredete kulturminner skal angis g vises på kartet. Direkte virkninger g visuelle virkninger av tiltaket fr kulturminner g kulturmiljø skal beskrives g vurderes. Dette skal gjøres både fr tiltaksmrådene g influensmrådene. Tiltaksmrådet mfatter de enkelte traséalternativene, transfrmatrstasjnene g areal sm berøres av nødvendige bianlegg. Det skal redegjøres fr hvrdan eventuelle negative virkninger fr kulturminner kan unngås ved justering av tiltaket. Utredningen skal bygge på eksisterende kunnskap, g relevant dkumentasjn skal gjennmgås fr eksempel g SEFRAK i Matrikkelen. Fylkeskmmunen g lkale myndigheter/kilder skal kntaktes. Fr strekninger eller mråder hvr gjennmgang av dkumentasjn g kntakten med myndigheter/lkalkjente viser strt ptensial fr funn av hittil ukjente autmatisk fredete kulturminner, skal vurderingene i nødvendig grad suppleres med befaring på barmark. Riksantikvarens «Rettleiar: Kulturminne g kulturmiljø i knsekvensutgreiingar» (2003) g NVEs veileder 2/2004 «Hensynet til kulturminner g kulturmiljøer ved etablering av energi- g vassdragsanlegg», skal benyttes i vurderingen. Fr å vurdere de visuelle virkningene benyttes NVEs veileder 3/2008 «Visuell innvirkning på kulturminner g kulturlandskap». Utredningen fr kulturminner g kulturmiljø skal sees i sammenheng med vurderingene fr «landskap g visualisering» g «friluftsliv». Friluftsliv Det skal redegjøres fr viktige friluftsmråder sm kan bli berørt av anleggene, bl.a. mrådene Børstølsvatn, Steinsvatn, Skarstøl, Løkjelsvatn g Olalia, herunder gså stølsmrådene Prestabtn/Nrdre Bjørndalen i Etne kmmune sm kan bli berørt av alternativ 2.0. Dagens bruk av friluftsmrådene skal beskrives. Det skal vurderes hvrdan anleggene vil kunne påvirke bruken av mrådene, både direkte g indirekte gjennm visuell påvirkning g støy.

7 Side 7 Infrmasjnen m dagens bruk av mrådet skal innhentes fra lkale g reginale myndigheter, aktuelle interesserganisasjner g andre lkalkjente. Miljødirektratets håndbøker nr. 18 «Friluftsliv i knsekvensutredninger etter plan- g bygningslven» (2001), g veileder M «Kartlegging g verdsetting av friluftsliv» kan benyttes i utredningen. Viktige mråder, stier g løyper skal vises på kart. Utredningene skal sees i sammenheng med vurderingene fr «landskap g visualisering», «kulturminner g kulturmiljø» g «arealbruk». NVE ber m at Fylkesdelplan fr friluftsliv, idrett, natur- g kulturvern (FINK) (2005) g Reginal plan fr friluftsliv g naturfrvaltning ( ), samt kart ver merkede turstier (Skjld turlag) benyttes i utredningsarbeidet. Naturmangfld Det skal utarbeides en ffentlig g en ikke-ffentlig versjn av fagutredningen m naturmangfld fr å sikre at sensitive pplysninger skjermes i tråd med retningslinjer fr håndtering av stedfestet infrmasjn m bilgisk mangfld g ffentlighetslven 24. Utredningene av naturmangfld skal sees i sammenheng med vurderinger av stre urørte naturmråder g vernemråder under temaet «arealbruk». Naturtyper g vegetasjn Det skal utarbeides en versikt ver eventuelle verdifulle naturtyper g arter, pririterte arter g utvalgte naturtyper sm kan bli vesentlig berørt av anleggene. Det skal utarbeides en versikt ver kjente arter på Nrsk Rødliste fr arter 2015 g naturtyper på Nrsk Rødliste fr Naturtyper 2011, sm kan bli vesentlig berørt av anleggene. Ptensial fr funn av ikke registrerte frekmster av arter sm er kritisk truede, sterkt truede g sårbare, jf. Nrsk Rødliste fr arter 2015, skal vurderes. Frekmster av fremmede arter (svartelistede arter) i tiltaksmrådet skal vurderes. Dersm aktuelt skal mulige avbøtende tiltak sm hindrer spredning av fremmede arter vurderes. Knsekvenser ved kryssing av vann g/eller vassdrag, g hvrdan kantvegetasjn langs berørte vassdrag blir berørt g ivaretatt der krysninger er aktuelt. Vurderingene skal knsentreres til areal sm vil bli fysisk berørt, sånn sm vei, ppstillingsplasser, ryddebeltet sv., g bygge på eksisterende dkumentasjn. Der eksisterende dkumentasjn er mangelfull fr frmålet skal det gjennmføres feltbefaring. Det skal fretas innhenting av skjermet artsinfrmasjn fra Fylkesmennene. Miljødirektratets håndbk nr. 13 g Miljøfaglig Utredning Rapprt 2012:26: «Sammenhengen mellm rødlista fr naturtyper g DN-håndbk 13, inkludert midlertidige faktaark fr nye verdifulle naturtyper», skal benyttes i arbeidet. Infrmasjnen m naturtyper g vegetasjn sm kan bli vesentlig berørt av anleggene, skal vises på kart. Sensitive pplysninger skal merkes «unntatt ffentlighet». I rapprtens sammendrag skal det lages en tabell ver hvilke rødlistede arter sm kan bli berørt av tiltaket g antall kjente lkaliteter fr hver enkelt art skal gså ppgis. Handlingsplan fr framande skadelege artar i Rgaland fra 2011 skal benyttes i utredningsarbeidet. Fugl Det skal utarbeides en versikt ver fuglearter sm kan bli vesentlig berørt av anleggene, med spesielt fkus på arter på Nrsk Rødliste 2015 g pririterte arter, ansvarsarter, jaktbare arter g rvfugl.

8 Side 8 Det skal vurderes hvrdan anleggene kan påvirke fuglearter på Nrsk Rødliste 2015, pririterte arter, ansvarsarter, jaktbare arter g rvfugl gjennm frstyrrelser, mrådets verdi sm trekklkalitet, kllisjner, elektrkusjn g redusert/frringet øklgisk funksjnsmråde. Det skal legges spesielt vekt på fuglearter sm kan være utsatt fr kllisjn med luftledninger. Vurderingene skal bygge på eksisterende dkumentasjn g kntakt med lkale g reginale myndigheter g rganisasjner/ressurspersner. Det skal fretas innhenting av skjermet artsinfrmasjn fra Fylkesmennene. Der eksisterende dkumentasjn av fugl er mangelfull skal det gjennmføres feltbefaring, fjrdspenn skal i særlig grad vurderes. Miljødirektratets håndbøker nr. 11 g 13 skal benyttes i arbeidet. Infrmasjn m fugl sm kan bli vesentlig berørt av anleggene skal vises på kart. Sensitive pplysninger skal merkes «unntatt ffentlighet». I rapprtens sammendrag skal det lages en tabell ver hvilke rødlistede fuglearter sm kan bli berørt av tiltaket, g antall kjente lkaliteter fr hver enkelt art skal gså ppgis. Andre dyrearter Det skal utarbeides en versikt ver andre dyrearter sm kan bli vesentlig berørt av anlegget. Det skal vurderes m viktige øklgiske funksjnsmråder fr kritisk truede, sterkt truede g sårbare arter, jf. Nrsk Rødliste 2015 kan bli vesentlig berørt av anlegget. Vurderingene skal bygge på eksisterende kunnskap, dkumentasjn g kntakt med lkale g reginale myndigheter g rganisasjner/ressurspersner. Det skal fretas innhenting av skjermet artsinfrmasjn fra Fylkesmannen. Der eksisterende dkumentasjn er mangelfull skal det gjennmføres feltbefaring. Miljødirektratets håndbøker nr. 11 m viltkartlegging g nr. 13 m kartlegging av naturtyper g verdsetting av bilgisk mangfld skal benyttes i arbeidet. Infrmasjn m dyr sm kan bli vesentlig berørt av anleggene skal vises på kart. Sensitive pplysninger skal merkes «unntatt ffentlighet». I rapprtens sammendrag skal det lages en tabell ver hvilke rødlistede dyrearter sm kan bli berørt av tiltaket, antall kjente lkaliteter fr hver enkelt art skal gså ppgis. Samlet belastning, jf. naturmangfldlven 10 Det skal vurderes m kraftledningen g andre eksisterende eller planlagte vassdrags- g energitiltak i mrådet samlet kan påvirke frvaltningsmålene fr en eller flere turede eller pririterte arter g/eller verdifulle, truede eller utvalgte naturtyper. Det skal vurderes m tilstanden g bestandsutviklingen til slike arter/naturtyper sm nevnt ver kan bli vesentlig berørt. Det skal vurderes m flere vassdrags- g energitiltak kan påvirke de samme truede eller pririterte arter g/eller verdifulle, truede eller utvalgte naturtyper, herunder lkal, reginal eller nasjnal bestand. Vurderingene skal bygge på kjent g tilgjengelig infrmasjn m andre planer (jf. frhldet til andre planer, se avsnitt m «Arealbruk» i utredningsprgrammet) g utredede virkninger fr naturmangfld. I vurderingen skal det legges vekt på tiltakets virkninger fr eventuelle frekmster av verdifulle naturtyper jf. Miljødirektratets håndbk 13, utvalgte naturtyper i henhld til naturmangfldlven 52

9 Side 9 g øksystemer sm er viktige øklgiske funksjnsmråder fr truede arter i Nrsk Rødliste 2015 g pririterte arter i henhld til naturmangfldlven 23. «Veileder Naturmangfldlven kapittel II» kan legges til grunn i utredningene. Arealbruk Endringer i arealbruk, herunder båndlegging, skal beskrives. Eventuelle virkninger fr eksisterende g planlagte tiltak sm fr eksempel blig-, hytte- g industrimråder g lignende skal vurderes, herunder frhldet til Hattelandknsernets planer i Øvre Vats, grunneier Geir Magne Trvestad g hyttefeltet Giskavik/Hamn. Mulige traséjusteringer/avbøtende tiltak fr å unngå negative knsekvenser fr eventuelle planer skal vurderes, herunder dbbeltkursmaster fr å samle ny g eksisterende ledning. Frhldet til andre ffentlige g private planer skal beskrives. Eksisterende g planlagt bebyggelse langs de nye anleggene kartlegges i et mråde på 100 meter fra senterlinjen. Det skal skilles mellm blighus, skler/barnehager, fritidsbliger g andre bygninger, g avstand til senterlinjen skal angis. Det skal krt redegjøres fr hvrdan transprt knyttet til realisering av tiltaket er tenkt gjennmført. Eventuelle behv fr ny infrastruktur skal beskrives g vises på kart, jf. NVEs veileder fr søknad m knsesjn. Arealbruk ved ulike alternativer med g uten gassislerte anlegg i den nye transfrmatrstasjnen skal fremkmme. Områder sm er vernet eller planlagt vernet etter naturmangfldlven, kulturminnelven g/eller plan- g bygningslven, g vassdrag vernet etter Verneplan fr vassdrag sm blir berørt av anleggene, skal beskrives g vises på kart. Det skal vurderes hvrdan tiltaket eventuelt vil kunne påvirke verneverdiene g vernefrmålet, i anleggs- g driftsfasen. Tiltakets eventuelle reduksjn av større, sammenhengende naturmråder med urørt preg (SNUP) skal vurderes g tall- g kartfestes. Eventuelle tap av inngrepsfrie naturmråder skal ppgis i prsent fr berørte kmmuner g fylke. Eventuelle virkninger fr Fikse skytebane i Etne skal utredes. Tiltak fr å unngå negative knsekvenser skal vurderes. Frhldet til Haugaland Kraft Nett sitt meldte tiltak Ny 132 kv Ølen Våg Bratthammar (Spanne) der traseene er planlagt parallelt. Utredningen fr arealbruk skal sees i sammenheng med andre utredningskrav m fr eksempel «nærings- g samfunnsinteresser», «landskap g visualisering», «friluftsliv», «naturmangfld» g kulturminner g kulturmiljø». «Reginal plan fr areal g transprt på Haugalandet» (2017), Riksplitiske retningslinjer fr Etneelven sm vernet vassdrag g nasjnalt laksevassdrag skal benyttes i arbeidet med knsekvensutredningen. Nærings- g samfunnsinteresser Lkalt g reginalt næringsliv Tiltakets eventuelle knsekvenser fr lkalt g reginalt næringsliv skal vurderes, herunder sysselsetting g verdiskaping.

10 Side 10 Statnett skal redegjøre fr m det er mulig å legge fiber i frbindelse med ledningen i Sauda. Eventuelle skatteinntekter fr kmmunene sm følge av tiltaket skal synliggjøres. Infrmasjnen skal innhentes fra lkale g reginale myndigheter, aktuelle interesserganisasjner g andre lkalkjente. Vurderingen av virkningene skal sees i sammenheng med de vurderinger sm gjøres under temaene «arealbruk», «reiseliv», «friluftsliv» g «landbruk». Reiseliv: Reiselivsnæringen i mrådet skal beskrives, g anleggets mulige virkninger fr reiselivet skal vurderes. Infrmasjn m dagens bruk av mrådet skal innhentes fra lkale, reginale g sentrale myndigheter, aktuelle interesserganisasjner g andre lkalkjente. Vurderingen av virkninger skal sees i sammenheng med de vurderinger sm gjøres under temaene «landskap g visualisering», «friluftsliv» g «lkalt g reginalt næringsliv». Landbruk Landbruksaktivitet sm blir vesentlig berørt av tiltakene skal beskrives. Virkninger fr jrd-, skgbruk g beite skal vurderes. Båndlagt areal Driftsulemper Typer skgareal sm berøres g virkninger fr prduksjn Tiltakets virkning på annen kmmersiell utnyttelse av utmark, sm bar-, vilt- g fiskeressurser, skal vurderes. Avbøtende tiltak skal beskrives. Lkale g reginale landbruksmyndigheter g rganisasjner skal kntaktes. Tekniske anlegg, kmmunikasjnssystemer g infrastruktur Virkninger fr andre kmmunikasjnssystemer skal vurderes, herunder telenettet g nødnettet. Eventuelle knsekvenser fr Frsvarets anlegg skal beskrives g tilpasninger skal vurderes. Nærføring eller kryssing av fylkes- g riksveier, g knsekvenser skal vurderes. Tilpasninger i anleggs- g driftsfasen skal vurderes. Statens vegvesen planlegger ny E39 g E134 i Tysvær, Vindafjrd g Etne. Statnett skal ha kntakt med Statens vegvesen i utredningsarbeidet fr å i størst mulig grad unngå ulemper fr de ulike prsjektene. Telenr Nrge, Frsvarsbygg, Statens vegvesen, Kystverket g Sjøfartsdirektratet skal kntaktes i utredningsarbeidet.

11 Side 11 Luftfart Det skal redegjøres fr anleggenes virkninger fr mkringliggende radaranlegg, navigasjnsanlegg g kmmunikasjnsanlegg fr luftfarten. Det skal vurderes m anleggene utgjør hindringer fr luftfarten, spesielt fr lavtflygende fly g helikpter. Det skal redegjøres fr hvilke luftstrekk sm antas at bør merkes etter frskrift m merking av luftfartshinder. Muligheten fr dispensasjn eller valg av type merking skal beskrives. Eventuelle virkninger fr Haugesund lufthavn Karmøy skal utredes. Avinr skal kntaktes. Aktuelle peratører av lavtflygende fly g helikpter skal gså kntaktes. Elektrmagnetiske felt Bygg sm ved gjennmsnittlig årlig strømbelastning kan bli ekspnert fr magnetiske felt ver 0,4 mikrtesla skal kartlegges. Typer bygg, antall bygg g magnetfeltstyrken skal beskrives. Beregningene skal inkludere eventuelle eksisterende ledninger sm vil gå parallelt med planlagt ledning, g endringer fra dagens situasjn beskrives. Det skal gis en ppsummering av eksisterende kunnskap m kraftledninger g helse. Statnett skal ta utgangspunkt i gjeldende frvaltningsstrategi fr kraftledninger g magnetfelt, nedfelt i St.prp. nr. 66 ( ) g i Strålevernets anbefalinger på Dersm bygg (blig, skle eller barnehager) blir ekspnert fr magnetfelt ver 0,4 mikrtesla skal mulige tiltak sm kan redusere feltnivået beskrives g vurdere. Frurensing Støy Støy fra kraftledninger g transfrmatrstasjnene ved ulike værfrhld skal beskrives. Fr transfrmatrstasjnene skal det utarbeides støysnekart. Støyutredningene skal ta utgangspunkt i «Retningslinje fr behandling av støy i arealplanlegging» (T- 1442/2012) g «Veileder til retningslinje fr behandling av støy i arealplanlegging» (M-128) fra Miljødirektratet. Utslipp g avrenning Mulige kilder til frurensing fra anleggene skal beskrives g risik fr frurensing skal vurderes. Fr transfrmatrstasjner skal mengden av lje angis. Mulige knsekvenser av bruk av SF6-gass i GIS-anlegg skal beskrives g risik fr utslipp skal vurderes. Drikkevann g vannmiljø Virkninger fr eventuelle drikkevanns- g reservevannskilder skal beskrives. Virkninger fr vannmiljø skal utredes g behv fr mulige avbøtende tiltak beskrives.

12 Side 12 Infrmasjn m dagens bruk av tiltaksmrådet g tiltaksplaner fr vannmrådene skal innhentes fra lkale, reginale g sentrale myndigheter. Reginal plan fr vannfrvaltning i vannregin Rgaland ( ) skal benyttes i utredningsarbeidet. Kilder sm g kan benyttes. Sikkerhet g beredskap Vurdering av m anleggene, eller skade på anleggene, kan utgjøre en sikkerhetsrisik fr samfunn eller miljø skal beskrives, herunder fare fr isnedfall fra fjrdspenn. Dimensjnering g plassering av anleggene med tanke på fremtidige ekstremværhendelser skal beskrives g vurderes. Ising, vindfrhld, skred- g rasfare på relevante strekninger skal utredes. Frmidling av utredningsresultater Knsekvensutredningen skal freligge sm et samlet dkument etter energilven, g vil bli sendt på høring sammen med søknaden. Knsekvensutredning med fagrapprter g søknad etter energilven skal gjøres tilgjengelig på internett. Sensitive pplysninger skal av den grunn legges i separate vedlegg. NVE gjennmfører høring av søknader elektrnisk, g all dkumentasjn må derfr sendes NVE digitalt. NVE skal kntaktes fr å avtale versendelse av antall papireksemplarer. Disse rutinene er like de sm fremgår i NVEs veileder fr søknader etter energilven. Statnett skal utfrme et sammendrag av knsekvensutredningen beregnet fr ffentlig distribusjn. NVE anbefaler at det utarbeides en enkel brsjyre. Med hilsen Siv Sannem Inderberg seksjnssjef Slveig Willghs senirrådgiver Dkumentet sendes uten underskrift. Det er gdkjent i henhld til interne rutiner. Vedlegg: Bakgrunn fr utredningsprgram (NVE )