Oppdragsgiver: Orkdal Kommune Reguleringsplan Steinshaugen grunnvannsanlegg Dato:

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Reguleringsplan Steinshaugen grunnvannsanlegg Dato: Skrevet av: Rolf E. Forbord Kvalitetskontroll: Bernt Olav Hilmo SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSE FRA MATTILSYNET - STEINSHAUGEN INNHOLD Innledning... 1 Høringsuttalelser fra Mattilsynet Vurdering av ROS-analysen for Steinshaugen grunnvannsanlegg Vurdering av forslag til hensynssoner Kommentarer til planforslaget... 2 Kommentarer til uttalelsene fra mattilsynet Vurdering av ROS-analysen for Steinshaugen grunnvannsanlegg Hensynssoner laksecamp og Glyfosat Kommentarer til planforslaget vannbehandlingsanlegget... 7 INNLEDNING Det er på oppdrag fra Orkdal kommune utført en vurdering av blant annet om diverse tema bør tas inn i ROS-analysen basert på Mattilsynets merknad fra høringsfasen. HØRINGSUTTALELSER FRA MATTILSYNET 2.1 Vurdering av ROS-analysen for Steinshaugen grunnvannsanlegg Det bemerkes mht. punkt 9 at det er vanskelig å vurdere det som er utredet av flomfare/sikring, og ønsker en bekreftelse på at vi er sikre på at foreslåtte sikringstiltak (3-4 m voll) er tilstrekkelig for å hindre skader ved 1000-årsflom. Mattilsynet er enig i at en av de største potensielle forurensningskilder overfor grunnvannsbrønnene vil være infiltrasjon av forurenset vann fra Orkla. Vi viser i den forbindelse til vår påpeking under punkt 54 om behov for risikovurdering av mulig forurensing fra nedlagte gruveområder i Meldal. Vi er kjent med hvilken potensiell fare som ligger i de enorme mengder av forurenset gruvevann som i verste fall kan havne ut i Orkla. I tillegg kjenner vi til at det foreligger planer for utbygging av Svorka kraftverk. Her oppgis at det kan skje mulige forurensingsstøt ved start og stopp av

2 Side 2 av 8 anlegget. Normalt forventer vi at fortynningseffekten i Orkla blir så stor at dette ikke vil merkes så langt nede som det her er snakk om. Punkt 14 vurderer klimaendringer. Konklusjonen i ROS-analysen er at dette ikke er noen utfordring for Orkla. Mattilsynet viser derimot til rapporten «Klima i Norge 2100» og det at temperaturen i Norge kan stige med 4,5 ⁰C og nedbøren øke med 18 prosent fram mot slutten av dette århundret. Kraftig nedbør kan også øke tilførselen av fekal forurensning (dyreavføring og kloakk) til drikkevannskilder. Punkt 63 spør om tiltaket i seg selv er et sabotasje/terrormål? Dette besvarer dere med «nei». Dette er vi helt uenige i. Ethvert vannforsyningssystem vil i fremtiden kunne ansees som et svært aktuelt terrormål. Dette temaet bør dere vurdere innenfor de beredskapsplaner som ethvert vannverk av denne størrelse skal ha etablert. Vi viser i denne sammenheng til drikkevannsforskriftens 10, 11 og 12 som omhandler forebyggende sikring, beredskap og krav til beskyttelsestiltak. 2.2 Vurdering av forslag til hensynssoner Det gis tillatelse for fisking ut fra laksecampen. Har dere vurdert noen rutinemessig kontroll av hvem som har tilgang til denne og hvilke aktiviteter som der vil foregå? Det er foreslått å gi tillatelse til bruk av Glyfosat hvert 5. til 7.år. Vi vil gjøre oppmerksom på at dette produktet er foreløpig godkjent brukt kun frem til Dette skyldes at deler av fagmiljøet mener at virkestoffet kan være kreftfremkallende. Vi anbefaler derfor at dere omformulerer dette punktet slik at dere sikrer at slik bruk blir stoppet hvis nytt regelverk ikke godkjenner videre bruk av dette preparatet. 2.3 Kommentarer til planforslaget Punkt 4.2 omhandler blant annet en beskrivelse av vannbehandlingsanlegget. Her planlegges vannbehandling med kun ett desinfeksjonstrinn i form av et UV-anlegg. Vi vil gjøre oppmerksom på at dette kan være tilstrekkelig dersom råvannskvaliteten oppfyller de krav som forventes ut fra pilotperioden. Dersom det likevel viser seg at oppholdstiden i massene tidvis blir kortere enn forventet, gjerne i kombinasjon med økende forurensningspress fra Orkla, kan Mattilsynet pålegge Orkdal kommune å etablere et ekstra desinfeksjonstrinn, se drikkevannsforskriftens 13. Dette innebærer at dere bør ta høyde for plass til et ekstra behandlingstrinn innenfor planlagt bygningsmasse.

3 Side 3 av 8 KOMMENTARER TIL UTTALELSENE FRA MATTILSYNET 3.1 Vurdering av ROS-analysen for Steinshaugen grunnvannsanlegg Punkt 9 og punkt 14 Flom og klimaendringer I følge TEK 10 og TEK 17 skal nye tekniske installasjoner bygges slik at de ikke oversvømmes av en 1000 års flom. Figur 1 viser at nivået for 1000 års flom i brønnområdet er ca. 18,95 moh. Det er da lagt til en sikkerhetsmargin på 0,5 m. I og med at eksisterende brønntopper ligger omkring 15 moh, må terrenget bygges opp ca. 4 m. Figur 1. Beregnet nivå for 1000-års flom ved Steinshaugen.

4 Side 4 av 8 Flomsikring av brønnene detaljprosjekteres nå, og et eksempel er vist i figur 2. Her ser man sikring av brønn-3 med vanntett konstruksjon opp til kote 19. For å hindre vertikal strømning langs brønnrøret er det i alle brønner sikret med bentonitt mellom fôringsrøret og brønnrøret. Fôringsrøret er satt igjen som sikring fra 2 meter over øvre filterkant og til over terrenget. Brønnene er utstyrt med tett brønnhodesikring hvor lufting av brønnene føres opp til taket av kummen. Det etableres et rør for montering og senere utskifting av pumpe på motsatt vegg. Oppfyllingen av terrenget rundt de vanntette kummene gjøres på en slik måte at man lager en ryggform som beskytter de tre kummene/brønnene. Figur 2. Utsnitt fra foreløpig tegning HJ003 Flomsikring brønn 3 ved Steinshaugen. Mattilsynet viser ellers til rapporten «Klima i Norge 2100» og det at temperaturen i Norge kan stige med 4,5 ⁰C og nedbøren øke med 18 prosent fram mot slutten av dette århundret. Kraftig nedbør kan også øke tilførselen av fekal forurensning (dyreavføring og kloakk) til drikkevannskilder. Med hensyn til flom og klimaendringer mener vi at det med den sikkerhetsmargin som er lagt inn i den planlagte sikringskonstruksjonene er tatt høyde for klimaendringer. Oppfyllingen av terrenget rundt de vanntette kummene vil i tillegg medføre at de mest sårbare områdene i brønnområdet blir vesentlig sikrere mht. til inntrengning av vann med kort oppholdstid. Man viser også til den vannkvaliteten som er dokumentert under prøvepumpingen. Utpumpet grunnvann er av god kvalitet, både mht. mikrobiologisk og fysisk-kjemiske parametere. Det er heller ikke påvist organiske forbindelser, petroleumsprodukter eller andre miljøgifter. Med hensyn til eventuelt forverret vannkvalitet viser vi også til avsnitt 3.3 (vannbehandling).

5 Side 5 av 8 Risiko for forurensning fra nedlagte gruveområder Informasjon om dette emnet er dels innhentet fra Ove Smedplass i Meldal kommune og samtaler med Egil Iversen (tidligere NIVA). Raubekken/Skardåa som drenerer det nedlagte gruveområdet tas inn ved Amundmoen og elva Svorka tas inn ved Sæter. Dette «blandevannet» renner ut i Orkla via Svorkmo kraftverk ved Mobakk (se utløp Svorkmo kraftverk på figur 3). Raubekken er ikke tørrlagt etter inntaket, så forurenset vann strømmer ut i Orkla ved utløpet av bekken også. Begge utslippspunkt i Orkla sees på kartet i figur 3. Utslippspunktene i Orkla ligger henholdsvis 10 og 6,2 km oppstrøms grunnvannsanlegget på Steinshaugen. Figur 3. Kartutsnitt med utslippspunkt og prøvetakingsstasjoner i Orkla, samt Steinshaugen grunnvannsanlegg. Middelvannføring og lavvannføring i Raubekken ved utløpet og i Orkla ved Steinshaugen er anslått ved hjelp av Nevina (NVE), se tabell 1. Bidraget fra Raubekken tilsvarer 1,4 % av vannføringen i Orkla ved Steinshaugen. Eller med andre ord: Tilførselen fra Raubekken er fortynnet 73 ganger. Tabell 1. Nedbørsfelt, middelvannføring og lavvannføring i Raubekken og Orkla ved Steinshaugen. Vassdrag Raubekken/Skardåa Ved utløp i Orkla Orkla ved Steinshaugen Totalt areal nedbørsfelt (km 2 ) Middelvannføring (l/s) Alminnelig lavvannføring (l/s) 41, ,

6 Side 6 av 8 Vi har fått tilgang til rapporten «Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag ved Løkken gruver, Årsrapport 2017 (Cowi). Prøvetakingsstasjon O1 og O2 i Orkla sees på figur 3. Det tas ut 4 ganger pr. år ved O1 og månedlig ved O2. Stasjon O2 ligger 4,2 km oppstrøms Steinshaugen. Resultater fra Orkla i 2016 og 2017 samt fra grunnvannsbrønnene i 2013 sees i tabell 1. Innholdet av tungmetaller i grunnvannet er lavt. Også innholdet i Orkla er vesentlig lavere enn grenseverdier i drikkevannsforskriften. Tabell 2. Analyseresultater fra Orkla (O1 og O2) i og fra B1 og B2 under prøvepumping. Overvåking i Orkla 2016 og 2017 Grunnvann 2013 Parameter O1, snitt 2016 O1, snitt 2017 O2, snitt 2017 B1, 2013 B2, 2013 Grense verdi ph 7,44 7,27 6,9-7 6,9-7 Aluminium µg/l 38,15 29,5 36, ,5 200 Arsen µg/l 0,39 0,25 0,25 <0,05 <0,05 10 Bly µg/l 0,25 0,2 0,1 <0,05 <0,05 10 Jem µg/l ,7 3,2 200 Kadmium µg/l 0,04 0,03 0,031 <0,02 <0,02 5 Kopper µg/l 5,83 2 4,6 7,3 4, Krom µg/l 0,45 0,38 0,25 <0,02 <0,02 50 Kvikksølv µg/l 0,01 0,01 0,01 <0,01 <0,01 0,5 Mangan µg/l 4,91 7,07 3,44 <1 <1 50 Nikkel µg/l 1,16 0,8 0,83 0,54 0,44 20 I tiltaksplanen til Løkken Gruber i 1991 var det en målsetting om å oppnå en gjennomsnittlig kobberkonsentrasjon i Orkla ved Vormstad (O2) på µg/liter. Dette målet ble nådd i Våren 1992 fikk tiltaksplanen sin fulle virkning ved at gruvevannet fra Wallenberg gruve ble tatt ut fra pumpestasjonen i Wallenberg sjakt. Etter 1992 har analyseresultatene ligget rundt 7 µg kobber per liter som årsmiddel, men med maksimalverdier i området µg/l. Fram til 2004 var tilførslene av kobber til Orkla redusert med om lag 70 prosent i forhold til 1985-nivået. Etter 2004 har det vært en økning i metallutslippet fra den vannfylte gruva. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre dette. Forurenset vann som strømmer ut i Orkla 6,2 til 10 km oppstrøms grunnvannsanlegget vil fortynnes 73 ganger innen det passerer grunnvannsanlegget på Steinshaugen. I tillegg vil metallene dels felles ut og dels kompleksbindes til organisk materiale (humus) og jernutfellinger i elvevannet innen det når Steinshaugen. Dette betyr at systemet er robust, også ved episoder med større metallkonsentrasjoner. Grunnvannet tas ut fra en sand/ grusavsetning, og filtrering i grunnen reduserer ytterligere risikoen for tungmetallforurensning (filtrering, utfelling, sorpsjon). Under prøvepumping har innholdet av tungmetaller ligget klart innenfor kravene i Drikkevannsforskriften Det vises fra Mattilsynet om planlagt utbygging av Svorka kraftverk. NVE har avslått konsesjon for OK kraftverk i Svorka. Svorkavassdraget (Trivja) ligger dessuten øst for Løkken og har ingen ting med gruveforurensningen å gjøre.

7 Side 7 av 8 Sabotasje/terrormål Punkt 63 spør om tiltaket i seg selv er et sabotasje/terrormål? Vi er enige i at et vannforsyningssystem i fremtiden vil kunne ansees som et aktuelt terrormål. Normalt vil trussel om tilførsel av farlige stoffer (sabotasje/terror) medføre GUL: Aktiv risikohåndtering gjennomføring av forebyggende tiltak og beredskapstiltak vurderes, samvirke med andre aktører utredes. Dette fordi sannsynligheten vurderes som liten mens konsekvensen er stor. 3.2 Hensynssoner laksecamp og Glyfosat Bestemmelser pkt vedr. Glyfosat er endret til: (i) Forbud mot bruk av sprøytemidler. Glyfosat eller tilsvarende kan benyttes ved fornyelse av enga, normalt hvert 5. til 7. år. Bruk av glysofat må stanses dersom nytt regelverk trer i kraft som forbyr bruk av preparatet. Vannverket skal varsles før sprøyting utføres. Det gis tillatelse for fisking ut fra laksecampen. Mattilsynet etterspør om vi har vurdert noen rutinemessig kontroll av hvem som har tilgang til denne og hvilke aktiviteter som der vil foregå? Bestemmelsene som gjelder sone 1 og 2 er etter vårt syn gode nok til å håndtere dette. Forbud mot infiltrasjon av avløpsvann i grunnen (sone 1 og 2) Forbud mot lagring av kjemikalier, olje og oljeprodukter (sone 1 og 2) Forbud mot oppstilling/parkering av kjøretøy med unntak av for drift av vannverket. Unntak gjelder for laksecamp (Sone 1). Forbud mot lagring eller fylling av drivstoff eller annen form for forurensende aktivitet, bortsett fra kjøring (sone 1). Det er her lagt opp til at eksisterende parkering ved laksecamp opprettholdes forutsatt at denne sikres med tett membran for oppsamling av lekkasjer fra kjøretøy. 3.3 Kommentarer til planforslaget vannbehandlingsanlegget Punkt 4.2 omhandler blant annet en beskrivelse av vannbehandlingsanlegget. Her planlegges vannbehandling med kun ett desinfeksjonstrinn i form av et UV-anlegg. Mattilsynet angir at dersom det likevel viser seg at oppholdstiden i massene tidvis blir kortere enn forventet, gjerne i kombinasjon med økende forurensningspress fra Orkla, kan Mattilsynet pålegge Orkdal kommune å etablere et ekstra desinfeksjonstrinn, se drikkevannsforskriftens 13. Dette innebærer at dere bør ta høyde for plass til et ekstra behandlingstrinn innenfor planlagt bygningsmasse. Vi har følgende kommentarer til dette: Virus er trolig det smittestoffet som er mest kritisk i grunnvannssammenheng, av følgende årsaker:

8 Side 8 av 8 virus kan overleve lengre enn særlig bakterier, men også muligens parasitter, ved lav vanntemperatur (< 12 C) som kjennetegner norsk grunnvann. Virus er 1000 ganger mindre i størrelse enn parasitter, og vil derfor i mindre grad kunne fjernes fra vannfasen ved siling sammenlignet med bakterier og særlig parasitter. På grunn av liten størrelse vil virus i større grad «utsettes» for brownske bevegelser, som kan føre til kollisjon med sandkorn med påfølgende binding (ved adsorpsjon). Parasitter vil kunne kollidere med sandkorn som følge av sedimentasjonskrefter, mens bakterier er det smittestoffet som i minst grad utsettes for disse mekanismene pga. sin størrelse. De fleste bakterier vil imidlertid dø ut hurtigere i kaldt vann enn både virus og parasitter, som har en mer robust «innkapsling» (bakterier i sporeform vil også kunne overleve lenge i naturmiljøet, for eksempel clostridium). I tilfelle flom vil trolig den relativt dype filterplasseringen 8-10 m under opprinnelig terreng fremdeles bidra vesentlig til å redusere innholdet av evt. smittestoffer i infiltrert elvevann. Mektigheten på umettet sone vil imidlertid bli mindre, noe som kan gi redusert effekt på fjerning av smittestoffer. Overliggende sand- og grusmasser vil bidra til reduksjon av farge ved infiltrasjon av elvevann, også ved vertikal infiltrasjon nær brønnen ved oversvømmelse av brønnområdet i en flomsituasjon. Det vil bli montert vanntette konstruksjoner over brønner for å hindre overflatevann i å trenge inn i brønn, sammen med en heving av terrenget. Heving av terrenget i brønnområdet reduserer ytterligere faren for kortslutning med flomvann. Angående type vannbehandling og effekt overfor smittestoffer: Klor: effektiv mot virus og bakterier, ikke mot parasitter. UV: effektiv mot alle typer smittestoffer, med unntak av adenovirus 41, som er svært motstandsdyktig og krever høyere doser Vannbehandling til Steinshaugen prosjekteres slik: UV aggregat med energikontroll for desinfisering av 90 l/s fordelt på 2 stk. aggregat samt 1 stk. aggregat i reserve. 3 stk. anlegg på 50%. Avsatt plass for mulig ettermontering av ekstra UV parallell dersom grunnvannet får dårligere transmisjon. Kloranlegg for desinfisering (nødkloranlegg).