Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune , Saksnr: 2-3. Møtested: Kantina, Kommunehuset, Rødberg Dato: Tidspunkt: 19:30

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 2-3 Utvalg: Sti- og løypenemnd Møtested: Kantina, Kommunehuset, Rødberg Dato: Tidspunkt: 19:30 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/terje Halland. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Terje Halland politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 2/17 PS 3/17 Sakstittel Handlingsplan for Stier og løyper, behandling av forslag. Klage på fordeling av løypetilskudd fra Borgegrend Løypelag. Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 140 Saksmappe : 2017/1389 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Terje Halland Handlingsplan for Stier og løyper, behandling av forslag. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Sti- og løypenemnd /17 Saken gjelder: Handlingsplan for stier og løyper, behandling av rådmannens forslag. Fakta: Nore og Uvdal kommune sin kommunedelplan for stier og løyper ble godkjent i kommunestyret 19 juni Planbeskrivelsen beskriver i kapittel 1.1 Bakgrunn og formål med planarbeidet fjerde avsnitt følgende: Det skal utarbeides handlingsplaner som rulleres hvert annet år. Handlingsplanene skal være nært tilknyttet kommunedelplanens innhold. Formålet med handlingsplanene skal være å legge føringer for forvaltning av tilskuddsmidler avsatt til drift, etablering og utbedring av stier og løyper og organisering av arbeidet. Rådmannens vurdering: Den nylig vedtatte sti- og løypeplanen er et godt verktøy for å utvikle kommunens sti og løypenett. Godt preparerte skiløyper og tilrettelagte stier i hele kommunen er en av mest betydningsfulle infrastruktur tilbudene som må være på plass for at kommunen skal følge med i utviklingen og fortsatt være en attraktiv hytte kommune.

4 Det er også viktig å huske på at tilrettelagte stier og preparerte løyper har stor betydning som et rekreasjons og folkehelsetilbud til lokalbefolkningen. Det er i den nylig vedtatte sti- og løypeplanen lagt opp til at det kan prepareres om lag 700 km skiløyper i kommunen. Det sier seg sjøl at kommunens støtte til sti og løypearbeid ikke på langt nær strekker til å finansiere preparering av alt dette. Her må det prioriteres i forhold til bruk, lokale forhold, bidrag fra andre og løypeområdene sine mulighet til sjøl og bidra. Rådmannen mener de beste til å foreta prioriteringene er aktørene ute i løypeområdene. Kommunen har begrensede muligheter til å etterprøve mengden oppkjørte løyper, oppkjøringsfrekvens og kvaliteten på oppkjøringen. Rådmannen foreslår at dette bør komme tydelig fram i handlingsplanen. Foreløpig spesifiseres ikke tiltak, det er ønskelig å ha sti- og løypenemda med på å drøfte det. Idrettslagene er en betydelig aktør i sti og løypearbeidet fordi lysløypene eies og drives av idrettslagene. Idrettsrådet inviteres derfor med på drøftingen. Rådmannens forslag til vedtak: Første utkast til handlingsplan for stier og løyper legges fram til drøfting. Rådmannen legger på det nåværende tidspunkt ikke fram forslag til fordeling av midler, da dette er en viktig del av drøftingen. Vedlegg 1 Handlingsplan, forslag til innhold

5 1 Handlingsplan for stier og løyper i Nore og Uvdal kommune.

6 Innledning. Kommunestyret har vedtatt at to av satsingsområdene i kommuneplanen skal være folkehelse og bolyst. Et godt tilrettelagt sti og løypenett vil være medvirkende til at kommunen møter disse satsingsområdene. Nore og Uvdal kommune ønsker å ha et attraktivt sti og løypetilbud for fastboende og hytteeiere året rundt. Folkehelse handler om befolkningens helse på gruppenivå og påvirkes av de levevilkår som bidrar til å fremme eller hemme god helse i befolkningen. Økt fysisk aktivitet er ett av de tiltak som har størst effekt på folks helse. Tilgjengelighet til natur og rekreasjonsområder er viktige faktorer i folks egen vurdering av hva som gir bokvalitet og livskvalitet og dermed bolyst. Tilrettelegging for friluftsaktiviteter for alle sosiale lag, grupper og ikke minst for våre fritidsbeboere er et viktig virkemiddel i å opprettholde folkehelse og bruken av alle fritidsboligene i kommunen. I fritidsbolig undersøkelsen som ble gjennomført i 2015 var et godt vedlikeholdt sti og løypenett en av de mest prioriterte tilbudene hytteeierne mente måtte være på plass i kommunen. Samme undersøkelse viser at hyttene blir benyttet i gjennomsnitt 58 døgn i året, hyttebruken gir enormt store ringvirkningseffekter for lokalt næringsliv. Kommunedelplan for stier og løyper er et viktig redskap i å opprettholde den høye bruksfrekvensen på hyttene. Hyttebruken har stor betydning for lokal handel og service og ikke minst alle håndverksbedriftene som har hytteeierne som kunder. Målet med utarbeidelse av handlingsplanen er å konkretisere målsettinger i arbeidet med stier og løyper. En konkret handlingsplan er vurdert å kunne ivareta kommunens arbeid med stier og løyper. 2

7 Strategier. På bakgrunn av ovennevnte hovedmål og satsningsområder har kommunen følgende strategier for utarbeidelse av kommunedelplan for stier og løyper: 1. Legge til rette for et godt og variert tilbud av stier, løyper og vinterleikområder. Tettstedsnære områder og i nærområder til skoler og barnehager prioriteres. 2. Legge til rette for flerfunksjonelle traséer med høy grad av tilrettelegging med fast dekke. Disse tilstrebes universelt utformet på egnede partier/traséer. Tettstedsnære områder prioriteres. 3. Hovedvekten av turstier kun beregnet for barmarksbruk vil ha en relativt liten opparbeidelsesgrad. Det bør legges til rette for flere turstier i tørt terreng. 4. Legge til rette for skiløyper med minst mulig kryssinger av veier og alpinnedfarter. 5. Legge til rette for et sammenhengende løypenett, både innad i kommunen og mellom Nore og Uvdal kommune og nabokommuner. 6. Legge til rette for sykkelturer av variert lengde. Sykkeltilbudet bør differensieres i vanskelighetsgrad. 7. Tilstrebe enhetlig merking og skilting i tråd med nasjonal merkehåndbok. 8. Det må unngås sjenerende terrenginngrep. Opparbeidelsesgrad må tilpasses områdets sårbarhet. 9. Hensynet til naturmiljø, kulturminner og kulturmiljø må ivaretas ved tilrettelegging for stier og løyper. 10. Legge til rette for at traséene blir lagt så trygt som mulig i terrenget, men samtidig ikke slik at muligheten for utfordrende turer hindres. Fordeling, sommer vinter, lysløyper, aktivitetsområder. Sti og løypeplanen har åpnet for at 700 km skiløyper kan prepareres. Det er en stor oppgave og vedlikeholde et så omfattende løypenett og i dag evner ikke aktørene å levere så mange kilometer godt preparerte skiløyper. 3

8 En prioritering av ressursbruken og hvilke løyper som skal holdes oppe og når er helt nødvendig. Det er naturlig at løypeområdene tillegges dette ansvaret, de kjenner utfordringene og behovet best og vet hvilke ressurser de rår over. Kommunen vil ha en tilrettelegger og kontroll funksjon og delta i finansieringen av arbeidet. Samtidig bør vedlikehold og merking sommerstier ikke glemmes. Organisering av arbeidet. Kommunens rolle. Kommunen har det overordna ansvaret for sti og løypenettet i plan og forvaltningssammenheng. Nore og Uvdal kommune har i dag en aktiv rolle i arbeidet med stier og løyper. Ansvaret er delegert til sti og løypenemda og kommune administrasjonen via fagavdeling for næring og kommunalteknikk. Kommunen bruker betydelige personal og økonomiske ressurser til oppfølging i sti og løypearbeidet. Ressursbruken: Nore og Uvdal kommune bevilger i dag kr til sti og løypearbeid Frivillig arbeid og bidraget fra alle som gjennomfører preparering av skiløyper, dugnader, bidrag fra hytteeiere og andre har en vesentlig større verdi. I planperioden legges det opp til å øke budsjettet med kr??? pr år. Fordeling av kommunale løypemidler. Tidligere ble fordelingen gjort etter antall km kjørte skiløyper, med forskjellige satser etter kategori løyper. 4

9 Der det var dannet løypelag dekte kommunen en tredjedel av driftskostnadene. For kommunen skapte dette en uoversiktlig budsjettsituasjon. Krav om ekstrabevilgninger ble framsatt nesten hvert år og det var til dels en ulik fordeling av den kommunale støtten mellom løypeområdene. I 2016/2017 sesongen ble antall registrerte fritidsboliger i løypeområdene benyttet som grunnlag til fordeling av de den kommunale støtten til sti- og løypearbeid: Det ble på forhånd bestemt at lysløyper skulle støttes med kr 6000 pr kjørte km, i tillegg ble det avsatt kr til tiltak i sti og løypenettet. Restbeløpet på kr ble fordelt mellom løypeområdene etter antall matrikkelførte fritidsboliger i Statens kartverk. Fordelingen var slik: Løypeområder Ant. hytter Andel hytter i % 1. Dagalifjell/Øvre Uvdal/Jønndalen ,8 2. Hardangervidda/ Imingfjell 323 8,6 3. Rødberg, Kirkebygda Smådøl og vestsida av Tunhovdfjorden 362 9,7 4. Tunhovd ,9 5. Øygardsgrend 353 9,5 6. Borgemarka og Sloko området 296 7,9 7. Åsbøseterdalen og Haugåsen 351 9,4 8. Vergjedalen, Nore og Roe 194 5,2 Summert 3736 Grunneiere. Sti og løypeplanen fratar ikke grunneieren disposisjonsretten over grunnen der løypene går, grunneieren er derfor en sentral medspiller for å skape et godt sti og løypenett. Det er derfor viktig å ha et godt samarbeid med grunneierne. Foreløpig har ikke kommunen prioritert å inngå formelle avtaler om bruk av grunn til stier og skiløyper. 5

10 Turskiltprosjektet der Gjensidigestiftelsen, Buskerud fylkeskommune og kommunen samarbeider med lokale initiativtakere og foreninger om å gjennomføre betinger at det inngås skriftlig avtaler om merking og rydding av stier. 6 turskiltprosjekter er gjennomført de seinere åra. Praksis har vært at løypeområdene selv har avklart bruk av grunn med grunneierne i sine områder. Det har hittil ikke vært utbetalt kompensasjon til grunneierne for bruk av grunn til skiløyper. Løypeområdenes rolle. Løypelagene og løypeutvalgene sitt arbeid er avgjørende for å opprettholde god standard og videreutvikle sti og løypetilbudet. Det bør være en målsetting å få alle løypeområdene til arbeide med å innhente støtte til drift fra brukerne av løypenettet og næringslivet. Mere ressurser vil gi bedre kvalitet på løypenettet og dermed større bruk. Kommunen er delt opp i 8 sti og løypeområder. Driften er organisert i løypelag eller løypeutvalg. Løypelagene har etablert eget styre som jobber aktivt med å innhente støtte fra hytteeiere og andre og drifter sti og løypenett i områdene de har ansvaret for. I løypeutvalgene er ikke samarbeidet formalisert på samme måte, men drift av sti og løypenettet organiserer de selv. Driften er i hovedsak finansiert av kommunal støtte og dugnadsinnsats. Det er etablert løypelag i: Løypeområde 1. Dagalifjell, Jønndalen og Øvre Uvdal. Løypeområde 2. Hardangervidda og Imingfjell. Løypeområde 4. Tunhovd. Løypeområde 6. Borgemarka og Sloko. Løypeområde 7. Åsbøseterdalen og Haugåsen. 6

11 Det er løypeutvalg i: Løypeområde 3. Rødberg, Kirkebygda, Smådøl og vestsida av Tunhovdfjorden. Løypeområde 5. Øygardsgrend Løypeområde 8. Vergjedalen, Nore og Roe. Tilretteleggingsgraden av stier og løyper. Vurderingen av tilretteleggingsgraden bør gjøres på bakgrunnen av det totale kostnadsbildet og med fokus på å ha god kvalitet fremfor å øke kvantitet på løypenettet. Faktorer som brukerfrekvens og løypenes egnethet må gjenspeiles i hvordan løypene prepareres. Det foreslås å overføre ansvaret for å vurdere ulik grad av preparering til sti- og løypeområdene. I tillegg til disse skiløypene vil det være lysløyper, flerbruksløyper, eventuelle mindre tilførselsløyper og stikka høyfjellsløyper. Kommunen ønsker at løypeområdene tar mer av ansvaret med å preparere og vedlikeholde til sti- og løypenettet. Dette gir de muligheter for å tilpasse prepareringen av skiløypene til lokale vær -føreforhold og økonomi. I tillegg til prepareringsstandarden er tidsrommet det prepareres en sentral faktor for kostnaden og aktørene i løypeområdene sin økonomi. Sti- og løypeområdene blir med en slik forenkling selv ansvarlige for å utarbeide en plan for hvordan de ønsker å preparere løypenettet igjennom sesongen. Fokuset må være på å ha høy kvalitet på de mye brukte løypene der det er kostnadseffektivt å holde en høy standard igjennom sesongen. Høyereliggende, værutsatte og mindre brukte løyper burde ha en lavere prioritet, med den hensikten at de kan kjøres opp med enklere midler i kortere perioder når bruksfrekvensen er høyere. Det legges vekt på at man skal ha et tilbud med skiløyper med høy kvalitet i alle områdene i kommunen. Planbeskrivelsen kategoriserer sti og løypenettet slik: Helårs turvei. Flerfunksjonelle traséer for fottur, sykkeltur, barnevogn, rullestol, rulleski, ridning, hest og vogn m.m. både sommer og vinter. Helårs turvei ønskes 7

12 brøytet vinterstid. Traséene skal gi god fremkommelighet, og det tilstrebes universell utforming av egnede partier / traséer. Flerbrukstraséer. Lysløyper / traséer som kan tilrettelegges som flerfunksjonelle traséer i form av skiløype vinterstid og trasé for ferdsel til fots, med sykkel, barnevogn, rullestol, rulleski, ridning, hest og vogn m.m. sommerstid. Det tilstrebes universell utforming av egnede partier / traséer. Vinterløyper Ønskes ikke tilrettelagt som flerfunksjonelle traséer, men kun som rene skiløyper. Vinterløyper deles inn i fire underkategorier etter opparbeidelsesgrad, beliggenhet og brukerintensitet. Store skiløyper Store skiløyper skal kunne kjøres opp med tråkkemaskin, og gi plass til skøyting og to spor for klassisk. Store skiløyper kan opparbeides med en bruksbredde på maksimalt 6 meter. Middels store skiløyper Middels store skiløyper skal tilrettelegges med begrenset opparbeiding. Denne type løyper skal kunne kjøres opp med tråkkemaskin og gi plass til to spor. Løypene kan opparbeides med en bruksbredde på maksimalt 4 meter. Enkle skiløyper Enkle skiløyper skal tilrettelegges med en begrenset opparbeidelsesgrad. Denne type skiløyper skal kunne kjøres opp med snøskuter og gi plass til ett spor. Løypene kan maksimalt opparbeides med 2 meters bruksbredde. Stikka skiløyper Det tillates ingen særskilt opparbeiding av stikka løyper. 8

13 Hundekjøringsløyper Hundekjøringsløyper skal tilrettelegges med en begrenset opparbeidelsesgrad. Denne type løyper skal kunne kjøres opp med snøskuter. Løypene kan maksimalt opparbeides med 2 meters bruksbredde Detaljerte beskrivelser av tilretteleggingsgrad og krav til utforming finnes i planbeskrivelsen til sti og løypeplanen. Stier. Det er en mengde stier og gamle ferdselsveier i kommunen, noen er merket og blir brukt, andre er utydelige og blir borte fordi de ikke blir brukt. Rydding og merking av gamle ferdselsveier og stier er enkle tiltak som gjør at lokalbefolkning, hytteeiere og andre besøkende bruker den flotte naturen vår. God tilrettelegging av stier bør være få prioritet fordi det øker bruken og dermed skaper bedre folkehelse. Det er de siste 4 åra gjennomført 6 større turskiltprosjekter i kommunen, disse er realisert med stor dugnadsinnsats, støtte fra via Gjensidigestiftelsen, fylkeskommunen og kommunen. Tiltak, planer framover. Godt preparerte skiløyper og godt merka og tilrettelagte stier og turmål er en fellesgode vi alle har nytte av. Ikke minst etterspør hyttebrukerne dette. Stier og løyper er en nødvendig infrastruktur Nore og Uvdal som Norges 10. største hyttekommune må prioritere og forbedre. Tilrettelegging er et felles ansvar flere aktører må ta del i, blant disse er hytteutviklere, grunneiere, næringslivet som lever av hyttenæringen og kommunen. Hytteeierne er også en viktig samarbeidspart, de er også betydelig finansieringsaktør i de fleste løypeområdene. En god organisering basert på tillit og felles forståelse er nødvendig for å få dette til. 9

14 Erfaring fra sammenlignbare kommuner er at langrennstilbud så tidlig på høsten som mulig, har stor betydning for hyttebruken i en ellers stille periode av året. Det bør også legges planer slik at det lages skitilbud så tidlig på høsten som mulig. Her bør kommunens snøkanonanlegg kunne benyttes for få dette realisert. Idrettslagene som eier av lysløypene er viktige for å få dette til. Skilting og merking Nasjonal standard for merking av stier og skiløyper skal benyttes. Merkehåndboka utarbeidet av Innovasjon Norge, Friluftsrådets landsforbund og Den norske turistforening beskriver hvordan merking og tilrettelegging skal gjøres. Flere brukergrupper i sti og løypenettet. Terrengsykling og stisykling er ikke spesielt vurdert i planen. Sykkelaktiviteter er sterkt økende, fjelldestinasjoner peker på sykling som det nye store satsingsområdet. I omkringliggende kommuner finnes det allerede et stort utvalg av opplevelser innen tursykling, terreng og utforsykling Det må påregnes at kommer ønsker om å etablere sykkelstier også her. Det vil være naturlig at slike traseer blir lagt på allerede registrerte løyper og tur stier. Her kan det kreves tilretteleggingstiltak og kanalisering for å unngå konflikter. Etablering av nye sykkeltraseer er søknadspliktig. 10

15 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : C22 Saksmappe : 2015/950 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Terje Halland Klage på fordeling av løypetilskudd til Borgegrend Løypelag. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Sti- og løypenemnd /17 Saken gjelder: Klage på fordeling av tilskudd til sti og løypearbeid for Fakta: Nore og Uvdal kommunale løypenemd gjorde følgende vedtak i sak 4/16: Nore og Uvdal kommune benytter plangrunnlaget i den ennå ikke godkjente sti og løypeplanen som grunnlag til fordeling av kommunale sti og løypemidler. Følgende fordeling foreslås: Lysløyper gis et tilskudd med kr 6000 pr km. Det avsettes kr til stier, delvis dekning av kostnadene til Skisporet og til støtte for innkjøp av utstyr. Kr fordeles til vintervedlikehold, antall hytter i løypeområdene benyttes som fordelings grunnlag. Kommunens budsjett til sti og løypearbeid er ikke regulert opp på flere år og arbeidet er underfinansiert. Det søkes om en ekstrabevilgning på kr til formålet, beløpet dekkes inn via næringsfond.. Antall hytter i løypeområdene benyttes som fordelings grunnlag. Borgegrend løypelag klager i brev datert på denne fordelingsmodellen og begrunner det med: Fordelingen slår skjevt ut fordi hytteområdene ligger spredt og det er lagt opp til at flest mulig hytteeiere skal ha løypetilbud i sitt nærområde. Dette gjør at det blir mange kilometer skiløyper i forhold til hytteantallet.

16 Løypelaget mener at fordelingsmodellen tilgodeser områder med høyhyttetetthet. Det bør tas hensyn til tettheten av eksisterende løyper og hyttetettheten slik at det fortsatt er mulig å løypekjøring utenom de tetteste hytteområdene i kommunen. Løypelaget mener at hytteområdene i Tunhovd og Pålsbufjorden har fått for stor økning, og begrunner det med at mange av hyttene som er tatt med i grunnlaget ligger slik til at det ikke finnes løypetilbud og at de da ikke burde vært tatt med i beregningsgrunnlaget. Det påpekes også at rådmannen ikke har tatt løypeområdene tilstrekkelig med på råd før fordelingsordningen ble lagt fram til behandling i sti og løypenemda. Oversikt fordeling av løypemidler 2016 og 2017: Lysløyper 1. Dagalifjell/Øvre Uvdal/Jønndalen Hardangervidda/ Imingfjell Rødberg, Kirkebygda Smådøl og vestsida av Tunhovdfjorden Tunhovd Øygardsgrend Borgemarka og Sloko området Åsbøseterdalen og Haugåsen Verjedalen, Nore og Roe Rådmannens vurdering: Det er i den nylig vedtatte sti- og løypeplanen lagt opp til at det kan prepareres om lag 700 km skiløyper i kommunen. Det sier seg sjøl at kommunens støtte til sti og løypearbeid ikke på langt nær strekker til å finansiere preparering av alt dette. Her må det prioriteres i forhold til bruk, lokale forhold, bidrag fra andre og løypeområdene sine mulighet til sjøl og bidra. Rådmannen mener de beste til å foreta prioriteringene er aktørene ute i løypeområdene. Kommunen har begrensede muligheter til å etterprøve mengden oppkjørte løyper, oppkjøringsfrekvens og kvaliteten på oppkjøringen. I 2016 og årene før ble det enten betalt ut løypetilskudd etter antall oppkjørte kilometer i forskjellige kategorier. Der det var dannet løypelag dekte kommunen 1/3 av kostnaden ut fra de kostnadene løypelaget hadde inklusive den egeninnsatsen som ble lagt ned. Borgergrend løypelag benyttet denne ordningen. I 2016 dokumenterte løypelaget kostnader på kr Egeninnsatsen var dokumentert til 796 t a kr 300 kr Totalt kr Kommunen betalte ut 1/3 med kr Denne ordningen resulterte i at kommunens budsjett til løypearbeid etter hvert ble for lite. Dette var en av årsakene til at det var nødvendig å finne en annen fordelingsordning. I samråd med sti- og løypenemda ble da antall hytter i løypeområdene benyttet som grunnlag og at løypeområdene fikk større frihet til å prioritere ressursbruken ut fra de ressursene de rådde over.

17 Den nye ordningen gjorde at Borgegrend Løypelag fikk redusert støtten med 46%, rådmannen kan forstå at det kan virker urettferdig, men vedtaket ble gjort i desember Løypelaget ble varslet kort tid etter, de hadde da god anledning til å legge aktiviteten opp etter de ressursene løypelaget rådde over. Et annet viktig poeng var at det vinteren var lite snø og dermed vanskelig å kjøre løyper. Sti- og løypenemndas vedtak om fordeling av løypetilskudd ble er datert Klagen fra Borgegrend Løypelag er datert Forvaltningslovens regler om klagefrist ( 29) fastslår at fristen for å klage på et enkeltvedtak er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til vedkommende part. Klagen er ikke mottatt innen klagefristen. Det er på det nåværende tidspunkt ikke mulig å endre på fordelingen i 2017 da tilgjengelige midler er fordelt og utbetalt. Administrasjonen jobber nå med å utarbeide handlingsplan for stier og løyper der prinsipper for fordeling av tilgjengelige midler skal fastsettes. Sti- og løypenemda er aktivt med på å sette premissene. Rådmannen anbefaler at klagen ikke blir tatt til følge. Rådmannens forslag til vedtak: Klagen på tildeling av kommunalt løypetilskudd fra Borgegrend løypelag for 2017 tas ikke til følge. Dette begrunnes med følgende: - Løypelaget fikk underretning om tildeling tidlig i sesongen slik at det var mulig å legge opp innsatsen etter tilgjengelig ramme. - Klagen er ikke mottatt innen klagefristen. - Tilgjengelige midler for 2017 er fordelt og utbetalt. 1 Klage på vedtak om endring av tilskudd for løypekjøring

18 Nore og Uvdal kommune Q nv Til Mottatt: I U I. Nore og Uvdal kommune Arki vkode C.2 Næring Miljø og kommunalteknikk vi Terje Halland Saksn r.:tzs C) i-saks beh.: Rødberg 21/9-17 Klage på vedtak om endring av tilskudd for løyekjøring. Sti og løypenemda i Nore og Uvdalkommune gjorde 13/12-16 et vedtak som endret fordeling av tilskuddsmidler til løypekjøring. Dennye modellen legger til grunn antall hytter og tar ikke hensyn til antall km eksisterende løyper i området. Fordeling etter antall hytter i området slår veldig skjevt ut for Borgegrend løypelag. Løypelaget har opparbeidet løyper med mål om at flest mulig av hyttene i området skalha mulighet til skiløyper i sitt nærområde, det er derfor blitt forholdsvis mangekm løyper i Borgegrend og Sloko. Det er nedlagt et stort arbeide av hytteeiere og løypelaget med ryddingog tilrettelegging av traseer slik at løypene skal blir best mulig.gode skiløyper er viktig for hyttefolk og innbyggere i området. Det blir sendt ut brev med oppfordring om bidrag til løypekjøring, både fastboende, grunneiere og hyttefolk er flinke til å betale. Til skuddet Borgegrend løypelag har mottatt fra Noreog Uvdalkommune ble redusert med 54%fra 2016 til Denne reduksjonen kom i løypesesongen etter at planenefor årets kjøring var lagt. Fordeling etter antall hytter er en fordelingsmetode som tilgodeser de områder med mange hytter på i et mer konsentrert område. Dette mener vi ikke er en riktig fordelingsmåte. Det må ogsåtas hensyntil tettheten av hytter og eksiterende løyper slik at det fort satt skal være mulig å drive løypekjøring utenom de tetteste hytteområdene i Nore og Uvdal. Det er ikke alle hytteområder som ligger i fjellet. RundtTunhovdfjorden og Pålsbufjorden liggerdet mange hytter som nok ikke er bygget med tanke på skiløyper.det er disseområder som har fått størst økning i tilskuddet med den nye måten og fordele midler på. Det er i saksfremlegget til møte 13/12-16 anbefalt av saksbehandler å ta løypelagene og løypeutvalgene med på råd før fordelingsmodellen endelig fastsettes. Dette ble ikkegjort og dermed har ikke sti og løypenemden fått de innspill somvi mener de burde hafør de gjorde vedtaket. Borgegrend løypelag vil med dette be om at Noreog Uvdal sti og løypenemdendrer fordelingsnøkkelen slik at det ogsåtas hensyn til tettheten av hytter og eksiterende løyper i de de enkelte områder. Det bør også være et krav til de respektive løypelageneat det finnes etablere løyper i de områdene de får tilskudd for, før områdene kantelle med i fordelingen av midler. Vennlighilsen //f A Knut Borge Leder Borgegrend løypelag