Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune m ID D L E N Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Møtested: i Sti- og Iøypenemnd Dato: Tidspunkt: 18:00 Kommunestyresalen, Rødbetg Det innkalles herved til møte i Nore og Uvdal kommunale stï og løypenemnd 04. juni kl I 8:00. Møtested: Kommunestyresalen Fra kl 19:00 inviterer kommunen og turistkontoret til et samordningsmøte med løypelag og løypeutvalg der vï foretar en erfaringsutveksling for årets løypesesong. Sakens dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , vlterje Halland. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter efter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Terje Halland sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Lukket/åpent Saksnr: PS 1/18 Behandling av høringer, handlingspianfor stier og løyper.

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 140 Saksmappe : 2017/Ï 389 Avd. : Næring,miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Terje Halland Behandling av høringer, handlingspian for stier og løyper : MØtEBEHANDUNG: Utvalg Møtedato Utvalgssak Sti- og løypenemnd /18 Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk Kommunestyret Saken gjelder: Handlingsplan for stier og løyper Fakta: Sti og løypenemda behandlet forslaget til handlingsplan for stier og løyper 11 desember2017, sak 2/17. Følgende vedtak ble gjort: Skal vijobbe for økt finansieringav stier og løyper? - Langrennsløperer viktig for kommunensom reiselivsdestinasjon. - Det måjobbe for å øke potten som kommunen benytter til løypekjøring. - Må opp fordre løypeområder å lage avtaler med hytteelerne for årlige innbetalinger. - Det - Tilretteleggingsgrad? - Løypeområdene - Det børjobbes med dette inn mot neste års budsjett. Sti- og løypenemnda stiller seg bak en økning i Kalle inn til møte med sti- og løypenemdafør budsjettarbeidetstarter. V er selv ansvarligefor tllretteleggingsgradeni løypeområdene. kan godtas å dele opp løypeområdene dersom det er store konflikter internt i løypeområdene. Grunneieravtaler? - Hva gjør vi med grunneieravtaler?

4 - Ikke aktuelt å inngå skriftlige grunneieravtaler med alle grunneierepå det nåværende tidspunkt. Allikevel er det viktig å presisere at man må ha grunneiers tillatelsefør løypekjøring igangsettes. Tidligløyperble diskutert. Mulig å benytte kommunenssnøkanonanlegg til for eksempel å lage tidligløyper ved: - Nord stjerna? - Smådøl? - Dagalifjell? Fordeling mellom løypeområdene. - Fordelingknyttet til antall hytter slik som i fjor. - Noe bekymringknyttet til områder med spredte hytteområderog mange km løyper som knytter dem sammen. Disse områdene har fått redusert sin støtte. Fordeling mellom sommer/vinter? - Tilrettelegging sommer: 10 topper: o Mål om å merke et gitt antall topper pr år. o Markedsføre kommunens 10 topper bedre særlig mot hytteeierne. o Ønske om å utvikle konseptet. Større premier. Større arrangement ved premiering. o TrekkeNore og Uvdal næringsselskapmed arbeidet. Fordelingmellom lysløyper og andre løyper? - Oksomifjor Skileikområder: - Vurdereå bevilge ekstra støtte til å preparere skileikområder. Arbeid videre: - Administrasjonenlager et endelig forslag til handlingsplan. Vedtaket ble innarbeideti administrasjonens forslag til handlingsplanog sendt ut på høringtil løypeområdene19 januar med svarfrist I mars De er innkommet høringssvarfra: (Høringssvarene er vedlagt.) - Borgegrendløypeområde og hytteforeningene i området. - Grevsgard/ Halgrimsfjell løypeområde. - Øygardsgrendløypeområde. - Dagalifjell løypelag. Sammenfattet så inneholderkommentarene følgende: Borgegrend: Borgegrend påpeker at fordelingenav løypemidlene i forhold til antall hytter kommer veldig skeivt ut i Borgegrendfordi hytteområdene ligger spredt og løypene knytter områdene i sammen. De er bekymretat kommunen tilgodesertette hytteområderog at kommunen vil miste mye av det attraktive løypenettetsom ligger i urørt landskap ved å benytte dagens fordelingsmodell.i grisgrendte hytteområder blir det nødvendigvis flere løypekilometer for å dekke de hyttene det gis tilskudd til. Borgegrendhar også flere lange traseer som er kontaktpunktermot løypenettet i Sigdal og Nes. Handlingspianensier at det skal legges til rette for koble seg til tilstøtende løypenett.dette vil ikke blir gjort med den nye fordelingsmodellenfor kommunenssti og løypearbeid mener de.

5 Hytteforeningene ved Elvestrand og Steinset Økteren har noe av de samme synspunktene. De utfordrer kommunenpå at det er viktig å ha et sammenhengende løypenett. De påpeker også at området ikke har reiselivsaktører eller større utbyggingsaktører som kan bidra og hytteeierne i området gjør allerede en stor egeninnsats i vedlikehold og oppgradering av sti og løypenettet. Hytteforeningene foreslår at både antall kilometer løyper og antall hyttervektes inn i en ny fordelingsnøkkel. De foreslår at kostnadsdriveren som er antall kilometer løyper vektes med 70 % og antall hytter vektes med 30 %. Grevsgard: Grevsgard og Halgrimsfjellløypelagmener det bør gis ekstra støtte til løypekjøringi spredte hytteområder. De ber også om en deling av løypeområdei Tunhovd vest og øst for Rødungselva vedtas. Denne delingen ble godkjent av sti og løypenemda i 2017, men delingen må stadfestesav kommunestyret. Det etterlyses også økt kommunalstøtte til tiltak i løypenettet. De foreslår også det bør vurderes å støtte tidlig oppkjøringav løyper som følger skogsbilveier ut fra større hyttefelt eller andre utfartsområder. Øygardsgrend: Øygardsgrendløypelagmener dagens fordeling av løypemidleretter registrerte fritidsboliger er en rettferdig og enkel måte å fordele løypetilskuddet etter. Det bør være opp til hvert enkelt løypeområde å vurdere hvor mange kilometer løyper som skal kjøres og hvilken standard de skal ha påpeker løypelaget. Dagalifjell: Dag alifjell løypelag er positiv til handlingsplanen men ber om at det tas med et forslag om en årlig budsjettøkning på kr til sti og løypearbeid. Rådmannens vurdering: Innkomne kommentarer til handlingsplanen er i hovedsakøkonomisk betinget. Foréslåtte fordelingsnøkkel slår dårligere ut i områder méd lite hytter og stort løypenett. Borgegrend har med bakgrunn i reduksjonen av støtten prioritert rundløyper, det har medført at det sammenhengende løypenettet fra tidligere år ikke er opprettholdt i Det foreslås en alternativ fordeling der antall km løyper vektes høyereenn antall hytter i området. Borgegrend sitt forslag til vekting med 70 % antall km løyper og 30 % antall hytter vil utgjøredenne forskjellen: 1. Dagalifjell/Øvre Uvdal/Jønndalen, minus kr Hardangervidda/ lmingfjell, minus kr Rødberg, Kirkebygda,Smådøl og vestsida av Tunhovdfjorden, minus kr Tunhovd, minus kr øygardsgrend, minus kr Borgemarka og Sloko området, pluss kr Åsbøseterdalenog Haugåsen, minus kr Verjedalen, Nore og Roe, pluss kr 581

6 Rådmannen er usikker på om dette er en god løsning, 109 km løyper i Borgemarka er omtrent like mange km løyper som for hele Tunhovdområdet inklusiv Grevsgard/ Halgrimsfjell.Borgegrendbør som i andre løypeområderprioritere løypekjøringen etter de ressursenede rår over. Grevsgardog Halgrimsfjell mener også at det bør være en økt støtte til spredte hytteområder. Som man ser av regneeksempeletover vil ikke Tunhovdområdetfå økt tildeling dersom man gjør en fordeling som foreslått av Borgegrend. En delingen av løypeområdeti Tunhovd vest og øst må fastsettesav kommunestyret. Dagalifjell anbefaleren årlig økning av det kommunaleløypebidraget med kr Budsjettetfor sti og løypearbeid ble sist endret under budsjettbehandlingen i Prisstigningen jfr konsumprisindeksen har i perioden vært 12,2 %, en justering av budsjettet i henhold til konsumprisindeksenkunne vært vurdert. I forbindelse med utarbeidetse av kommunedeiplanfor stier og løyper ble det jobbet en del med omlegging av skiløypeforbi skytterbanen.av sikkerhetshensynønsker rådmannen prioritereomlegging denne løypa. Omleggingenav skiløypaforbi skytterbanen er antagelig mer komplisert enn tidligere antatt. Skal kommunenbidra til at traseen endres, bør det være en forutsetning at skytterlagetog Rødberg idrettsforen ing også bidrar i gjennomføringen.grunneierforholdmå avklares. Trasevalgetmå vurderes mot faresonevurderingen og eventuellesikringstiltak. Det kan også være et alternativ å stenge skiløypa. Rådmannens forslag til innstilling: Høringssvarene til handlingsplanener i hovedsak økonomiskbetinget. Rådmannen er i tvil om det blir en mer rettferdigfordeling ved å la antall km oppkjørteskiløyperfå en utløsende faktor i fordelingen av den kommunalestøtten til sti og løypearbeid. lnnspillene tas ikke til følge. Handlingsplan for stier og løyper vedtas. Vedlegg I Om endring av bidrag til løypekjøring 3 lnnspill til handlingsplan for stier og løyper 4 Handlingsplan for stier og løyper lnnspill til handlingsplan for stier og løyper

7 Nore og Uvdal kommune Næring Miljø og kommunalteknikk vi Terje Halland Kongsberg Bekymring ang. redusert bidrag til løypekjøring i Borgemarka Løypeområde Via Borgegrend Løypelag og i møter knyttet til interimsstyret i Nore og Uvdal Hytteforum, er vi gjort kjent med at kommunen har endret fordelingsnøkkelen for fordeling av midler til løypekjøring i kommunen. Det er forstått at fordelingen nå skjer etter antall hytter i områdene og ikke etter antall kilometer med kjørte løyper, som tidligere. Dette er noe vi i hytteforeningene som sokner til Borgegrend Løypelag har fått merke i vinter. Løypelaget i vårt område har fått redusert sitt bidrag fra kommunen med over 50% og har derved sett seg nødt til å redusere på antall kilometer oppkjørte løyper. Denne plutselige endringen, med de konsekvensene den har, føles å ha slått veldig uheldig og urettferdig ut, spesielt siden det i vårt område og andre områder med færre hytter, finnes begrensede muligheter for andre inntektskilder. Vi er derfor bedt av medlemmene i hytteforeningene/hytteområdenesom sokner til Borgegrend Løypelag om å uttrykke vår bekymring ovenfor Nore og Uvdal kommune angående det reduserte bidraget til løypekjøring. Vi i områder med få hytter rammes ekstra hardt av de endringene som er gjort og ønsker å påpeke følgende: - Behovet for løyper er like stort i områder med færre hytter. - Det koster like mye å kjøre en løype om det ligger 10 hytter langs løypa eller om det ligger 50 hytter langs løypa. - På grunn av færre hytter i område blir bidraget fra hytteeierne til Løypelaget også mindre. Dette på tross av at mange betaler mer enn de blir anmodet om. - Det eksisterer ingen servicebedrifter (hoteller etc.), skisenter, store hytte utbyggingsfirmaer eller entreprenører som kan bidra i vårt område. Vi registrerer at det reklameres med flotte skiløyper fra utbyggerne i større utbyggingsområder. - Det legges ned meget stor dugnadsinnsats, ikke minst av løypekjørerne, men også av hytteeieme til rydding, vedlikehold og merking av løyper. Behovet for antall dugnadstimer pr. hytteeier blir selvfølgelig også større der det er færre hytter. - Ved dårligere løypetilbud, er risikoen stor for at hytteeierne ikke ønsker å betale for et tilbud de ikke føler seg fornøyd med. Som kjent betaler folk gjerne, og kanskje litt ekstra hvis de er godt fornøyd. - Det bør også være i kommunens interesse at det blir opprettholdt et sammenhengende løypenett, mellom Nore og Uvdal kommune og nabokommuner og omliggende løypeområder som Haglebu, Imle og Tunhovd. Et godt tilreftelagt sti og løypenett er også klart uttrykt som et hovedmål i kommunens Handlingsplan for stier og løyper samt et av de mest prioriterte ønskene i fritidsbolig undersøkelsen som ble gjennomført i 2015.

8 Hytteforeningene i vårt område sokner til et flott tur og fjellområde som er godt egnet til løypekjøring, uten store inngrep i naturen, og som egner seg til skigåing for alle generasjoner. Det er derfor viktig at vi kan opprettholde et så gode tilbud som mulig slik at nye generasjoner ønsker å overta og opprettholde aktiviteten i område. Noe kommunen også er tjent med. Borgegrend Løypelag har i denne sesongen måttet prioritere rundløyper, noe som har medført et brudd i et velutviklet, sammenhengende løypenett. Dette resulterer i øket bruk av privatbil for oss hytteeiere for å nå frem til de oppkjørte løypene. Fra hytteforeningenes side har vi gått ut og oppfordret hytteeierne til å bidra mest mulig med innbetaling til Løypelaget. Hytteforeningene bidrar gjerne til konstruktive løsninger, men mener at nåværende fordelingsnøkkel er urettferdig og rammer områder med færre hytter uforholdsmessig hardt. Vi innser at det er mulig å argumentere for ulike løsninger på en fordelingsnøkkel og vil i alle fall oppfordre kommunen til å vurdere et alternativ hvor både antall kilometer og antall hytter vektes inn i en ny fordelingsnøkkel. Vi mener at en nøkkel hvor 70% vektlegges på kostnadsdriveren som er antall kilometer løype og 30% vektiegges på antall hytter kan være et balansert alternativ. Vi ber om at Nore og Uvdal kommuner revurderer sin endring av fordelingsnøkkelen for fordeling av midler til løypekjøring. Vi ber kommunen ta hensyn til våre innspill i forbindelse med nærstående politisk behandling. Med vennlig hilsen Olav Gjærevold Elvestrand Hytteforening Øystein Sørbø Steinset Økteren Hytteforening

9 Fra: Terje Heggelien Sendt: :44:54 Til: Terje Halland Kopi: Postmottak Nore og Uvdal Emne: SV:Høringforslag til handlingspian for stierog løyper. Vedlegg: Tilbakemeldingfra Øygardsgrend Løypelagpå høringsforslag til handlingsplan for stier og løyper. Kommentar: Pkt. 10, synes å fordele midlene etter antall registrerte fritidsboliger i løypeområdet må være en rettferdig og enkel måte å gjøre fordelingen på og bør benyttes. Så må det være opp til hvert enkelt løypeområde å vurdere hvor mange km løyper som skal kjøres og standard på løypene. Mvh Terje Heggelien Mob: $61 epost: terjeheggelien-as.no Øygardsgrend løypeamråde Øygardsvegen 793, 3630 RØDBERG Fra: Terje Halland [mailto:terie.halland(nore-og-uvdal.kommune.noj Sendt: 19. januar :50 Til: bjorketoonline.no; iorn.vidar(hotmail.com; knut.borgecyahoo.no; lars.g.troppenäkongsber.com; syvertsengrandeco.no; terje@heggeiien-as.no;torenorebygg.no; torkild46cgmail.com Emne: Høring forslag til handlingspianfor stier og løyper. Hei dere! Oversender høring av forslag til handlingsplan for stier og løyper. Ber om tilbakemelding innen i mars Ta kontakt dersom dere lurer på noe God helg til dere alle. Med vennlig hilsen Nore og Uvdal kommune Terje Halland Næringskonsulent th()noreuvdal.no

10 Fra: Terje Halland(teije.hal1andnore-og-uvda1.kommune.no) Sendt: :51:18 Til: Postmottak Nore og Uvdal Kopi: Emne:VS: VS:Høringforslagtil handlingsplan for stier ogløyper. Vedlegg: Registrer denne som en høringsuttalelse handlingspianfor stier og løyper fra Dagalifjellet Løypelag. Sak 17/1389 Mappa er her. Mh Terje Fra: HansChristian Bjørkto Sendt:torsdag 25. januar 201$ 12:04 Til: Terje Emne:Re: VS: Høring forslag til handlingsplanfor stier og løyper. Takk Terje, Jeg tar denne høringen med både til DFV-styretog Løypelageti vinterferiemøtene våre. Positivt å se at det lages planer og at kommunen ønsker å øke bevilgningene. Et spørsmålder: det står kr nevnt i årene fremover. Betyr det årlg økningpå ? Ellers kan jeg ikke se at det vil komme store innsigelser eller kommentarer til denne planen det vi har av planer og diskusjoner tidligere. den er vel i tråd med Høres! Vh HC Terje Halland<terie.hallandnore-og-uvdal.kommune.no> skrevfølgendeden :56: Hei Hans Christian Enfeil i epostadressendin gjorde at du ikke fikk denne på fredag. Prøverigjen Haengoddag! Med vennlig hilsen Nore og Uvdal kommune Terje Halland Næringskonsulent th) noreuvdal.no <mailto:thc)noreuvdal.no> Fra:Terje Halland Sendt: fredag19. januar :50 Til: bjorketo@online.no <bjorketoonline.no>; jorn.vidar@hotmail.com <Iorn.vidarhotmail.com>; knut.borgecâyahoo.no <knut.borgeyahoo.no>; lars.g.troppenkongsberg.com <lars.g.troppen@kongsberg.com>; syvertsengrandeco.no <syvertsen@grandeco.no>; terjeheggelien-as.no <terieheggelien-as.no>; torenorebyg.no <torenorebygg.no>; torkild46gmail.com <torkild46gmail.com> Emne:Høring forslag til handlingsplanfor stier og løyper.

11 Hei dere! Oversender høringav forslag til handlingspianfor stier ogløyper. Ber omtilbakemelding inneni mars 201$. Ta kontakt dersom derelurer på noe God helg til derealle. Med vennlig hilsen Nore og Uvdal kommune Terje Halland Næringskonsulent th noreuvdal. no

12 HAN DLINGSPLAN FOR STIEROG LØYPER Nore og Uvdal kommune Til godkjenning i kommunestyret Versjon

13 HANDLINGSPLANFOR STIEROG LØYPER Innhold 1. Innhold i 2. Innledning 2 3. Strategier 3 4. Fordeling sommer, vinter, lysløyper og aktivitetsområder 3 5. Løypeområder, løypelag og løypeutvalg 4 6. Kategorier stier og løyper Helårsturvei Flerbrukstraséer Vinterløyper Store skiløyper Middels store skiløyper Enkle skiløyper Stikka skiløyper Hundekjøringsløyper Stier Flere brukergrupper i sti og løypenettet 5 7. Organisering av arbeidet Kommunens rolle Løypeområdenes rolle Grunneiereiernes rolle 6 8. Tilretteleggingsgraden av stier og løyper 6 9. Ressursbruk Fordeling av kommunalt budsjett til stier og løyper Tiltak og planer framover Utvikle samarbeidet med hytteeierne Produksjon av snø for etablering av løypetilbud tidlig på høsten Omleggingav skiløype forbi skytterbanen Skilting og merking 9 Side I i

14 HAN DLINGSPLAN FORSTIER OG LØYPER Innledning Kommunestyrethar vedtatt at to av satsingsområdenei kommuneplanenssamfunnsdelskal være folkehelse og bolyst. Et godt tilrettelagt sti og løypenett vil være medvirkendetil at kommunen møter disse satsingsområdene. Nore og Uvdal kommune ønsketå ha et attraktivt sti- og løypetilbud for fastboende og hytteeiere året rundt. Folkehelsehandler om befolkningenshelsepå gruppenivåog påvirkes av de levevilkårsom bidrar til å fremme eller hemme god helsei befolkningen. Økt fysisk aktivitet er ett av de tiltak som har størst effekt på folks helse. Tilgjengelighettil natur og rekreasjonsområderer viktige faktorer i folks egenvurdering av hva som gir bokvalitet og livskvalitet og dermed bolyst. Tilretteleggingfor friluftsaktiviteter for alle sosiale lag, grupper og ikke minst for våre fritidsbeboere er et viktig virkemiddel i å opprettholde folkehelse og bruken av alle fritidsboligene i kommunen. I fritidsbolig undersøkelsensom ble gjennomført i 2015 var et godt vedlikeholdt sti og løypenett en av de mest prioriterte tilbudene hytteeierne mente måtte være på plass i kommunen.sammeundersøkelseviser at hyttene blir benyttet i gjennomsnitt 58 døgni året, hyttebruken gir enormt store ringvirkningseffekterfot lokalt næringsliv. Kommunedelplan for stier og løyper er et viktig redskap i å opprettholde den høye btuksftekvensenpå hyttene. Hyttebruken har stor betydning for lokal handel og service og ikke minst alle håndverksbedriftenesom har hytteeierne som kunder. Målet med utarbeidelseav handlingsplanener å konkretisere målsettinger i arbeidet med stier og løyper. En konkret handlingsplan er vurdert å kunne ivareta kommunensarbeid med stier og løyper. Side I 2

15 HANDLINGSPLAN FOR STIEROG LØYPER Strategier I henhold til kommunedelplanfor stier og løyper leggesfølgendestrategier til grunn for arbeidet: 1. Leggetil rette for et godt og variert tilbud av stier, løyper og vinterleikområder. Tettstedsnæreområder og i nærområder til skoler og barnehagerprioriteres. 2. Legge til rette for flerfunksjonelle traséer med høygrad av tilrettelegging med fast dekke. Disse tilstrebes universelt utformet på egnede partier/traséer. Tettstedsnære områder prioriteres. 3. Hovedvekten av turstier kun beregnet for barmarksbruk vil ha en relativt liten opparbeidelsesgrad. Det bør leggestil rette for flere turstier i tørt terreng. 4. Legge til rette for skiløyper med minst mulig kryssingerav veier og alpinnedfarter. 5. Leggetil rette for et sammenhengendeløypenett, både innad i kommunen og mellom Nore og Uvdal kommune og nabokommuner. 6. Legge til rette for sykkelturer av variert lengde. Sykkeltilbudetbør differensieresi vanskelighetsgrad. 7. Tilstrebe enhetlig merking og skilting i tråd med nasjonalmerkehåndbok. 8. Det må unngås sjenerendeterrenginngrep. Opparbeidelsesgradmå tilpasses om rådets sårbarhet. 9. Hensynet til naturmiljø, kulturminner og kulturmiljø må ivaretas ved tilrettelegging for stier og løyper. 10. Leggetil rette for at traséene blir lagt så trygt som mulig i terrenget, men samtidig ikke slik at muligheten for utfordrende turer hindres. 4. Fordelingsommer, vinter, lysløyperog aktivitetsområder Kommunedelplanfor stier og løyper har åpnet for at 700 km skiløyper kan prepareres.det er en stor oppgave og vedlikeholde et så omfattende løypenett, og i dag evner ikke aktørene å levereså mange kilometer godt preparerte skiløyper. En prioritering av ressursbrukenog hvilke løyper som skal holdes oppe og når er helt nødvendig. Det er naturlig at løypeområdenetillegges dette ansvaret,de kjenner utfordringene og behovet best og vet hvilke ressurserde rår over. Kommunen vil ha en tilrettelegger- og kontrollfunksjon, og delta i finansieringen av arbeidet. Samtidig kan ikke vedlikehold og merking sommerstier glemmes. Side I 3

16 HANDLINGSPLANFOR STIER OGLØYPER Løypeområder,løypelagog løypeutvalg Kommunen er delt opp i 8 sti og løypeområder. Driften er organisert i løypelag eller løypeutvalg. Løypelagenehar etablert eget styre somjobber aktivt med å innhente støtte fra hytteeiere og andre og drifter sti og løypenett i områdene de har ansvaret for. I løypeutvalgeneer ikke samarbeidet formalisert på samme måte, men drift av sti og løypenettet organiserer de selv. Driften er i hovedsakfinansiert av kommunal støtte og dugnadsinnsats. Det er etablert løypelag i: Løypeområde 1. Dagalifjell,JØnndalenog Øvre Uvdal. Løypeområde 2. Hardangerviddaog lmingfjell. Løypeområde 4. Tunhovd. LØypeom råde 6. Borgemarkaog Sloko. Løypeområde 7. Åsbøseterdalenog Haugåsen. Det er løypeutvalg i: Løypeområde3. Rødberg,Kirkebygda,Smådølog vestsida av Tunhovdfjorden. LØypeområde5. Øygardsgrend Løypeom råde 8. Vergjeda len, Nore og Roe. 6. Kategorier stier og løyper Kommunedelplan for stier og løyper kategorisererstier og løyper påfølgende måte: 6.1. Helårs turvei Flerfunksjonelletraséer for fottur, sykkeltur, barnevogn,rullestol, rulleski, ridning, hest og vogn m.m. både sommer og vinter. Helårs turvei Ønskes brøytet vinterstid. Traséeneskalgi god fremkommelighet, og det tilstrebes universell utforming av egnedepartier / traséer Flerbrukstraséer Lysløyper/ traséer som kan tilrettelegges som flerfunksjonelle traséer i form av skiløype vinterstid og trasé for ferdsel til fots, med sykkel, barnevogn,rullestol, rulleski, ridning, hest og vogn m.m. sommerstid. Det tilstrebes universell utforming av egnede partier / traséer Vinterløyper Ønskesikke tilrettelagt som flerfunksjonelle traséer, men kun som rene skiløyper. Vinterløyper deles inn i fire underkategorier etter opparbeidelsesgrad, beliggenhetog bru kerintensitet Store skiløyper Store skiløyperskal kunne kjøres opp med tråkkemaskin,og gi plass til skøyting og to spor for klassisk.store skiløyper kan opparbeides med en bruksbredde på maksimalt6 meter. Side I 4

17 HAN DLINGSPLAN FOR STIEROGLØYPER Middelsstore skiløyper Middels store skïløyperskal tilrettelegges med begrenset opparbeïding. Dennetype løyper skal kunne kjøres opp med tråkkemaskinog gi plass til to spor. Løypenekan opparbeides med en bruksbreddepå maksimalt4 meter Enkle skiløyper Enkle skiløyperskaltilrettelegges med en begrensetopparbeidelsesgrad.denne type skiløyper skal kunne kjøres opp med snøskuterog gi plasstil ett spor. Løypenekan maksimalt opparbeidesmed 2 meters bruksbredde Stikkaskiløyper Det tillates ingen særskilt opparbeiding av stikka løyper Hundekjøringsløyper Hundekjøringsløyperskal tilrettelegges med en begrenset opparbeidelsesgrad.denne type løyper skal kunne kjøresopp med snøskuter. Løypenekan maksimalt opparbeidesmed 2 meters bruksbredde Detaljerte beskrivelserav tilretteleggingsgrad og kravtil utforming finnes i planbeskrivelsen til sti og løypeplanen Stier Det er en mengdestier og gamle ferdselsveieri kommunen, noen er merket og blir brukt, andre er utydeligeog blir borte fordi de ikke blir brukt. Rydding og merking av gamleferdselsveierog stier er enkle tiltak som gjør at lokalbefolkning, hytteelere og andre besøkendebruker den flotte naturen vår. Godtilrettelegging av stier bør være få prioritet fordi det øker bruken og dermed skaper bedre folkehelse. Det er de siste 4 åra gjennomført 6 større turskiltprosjekter i kommunen, disse er realisert med stor dugnadsinnsats,støtte fra via Gjensidigestiftelsen, fylkeskommunenog kommunen Flere bru kergrupper i sti og løypenettet. Terrengsyklingog stisykling er ikkespesieltvurdert i planen. Sykkelaktiviteterer sterkt økende,fjeildestinasjoner pekerpå syklingsom det nye store satsingsområdet. I omkringliggendekommunerfinnes det alleredeet stort utvalg av opplevelserinnen tursykling, terreng og utforsykling. Det må påregnesat kommerønskerom å etableresykkelstier også her. Detvil være naturlig at slike traseer blir lagt på allerede registrerte løyper og tur stier. Her kan det kreves tilretteleggingstiltakog kanaliseringfor å unngå konflikter. Etableringav nye sykkeltraseer er søknadspliktig. SideI 5

18 HANDLINGSPLAN FOR STIEROG LØYPER Organiseringav arbeidet 7.1. Kommunens rolle Kommunen har det overordna ansvaret for sti og løypenettet i plan og forvaltningssammenheng. Nore og Uvdal kommune har i dag en aktiv rolle i arbeidet med stier og løyper. Ansvaret er delegert til sti- og løypenemdaog kommuneadministrasjonenved fagavdeling for næringog kommunalteknikk. Kommunen bruker betydelige personalog økonomiskeressurser til oppfølging i sti og løypearbeidet Løypeområdenes rolle LØypelageneog løypeutvalgene sitt arbeid er avgjørende for å opprettholde god standard og videreutvikle sti og løypetilbudet. Det bør være en målsetting å få alle løypeområdenetil arbeide med å innhente støtte til drift fra brukerne av løypenettet og næringslivet. Mere ressurser vil gi bedre kvalitet på løypenettet og dermed større bruk Grunneiereiernes rolle Sti og løypeplanenfratar ikke grunneieren disposisjonsrettenover grunnen der løypenegår, grunneieren er derfor en sentral medspiller for å skapeet godt sti og løypenett. Det er derfor viktig å ha et godt samarbeidmed grunneierne. Løypeområdene har selv ansvaretfor å innhente tillatelser fra grunneierne til bruk av grunn til stier og skiløyper. Foreløpighar ikke kommunen prioritert å inngåformelle avtaler om bruk av grunn til stier og skiløyper. Turskiltprosjektet der Gjensidigestiftelsen, Buskerudfylkeskommune og kommunen samarbeidermed lokale initiativtakere og foreninger om å gjennomføre betinger at det inngåsskriftlig avtaler om merking og rydding av stier. 6 turskiltprosjekter er gjennomført de seinere åra. Det har hittil ikke vært utbetalt kompensasjon til grunneierne for bruk av grunn til skiløyper. 8. Iilretteleggingsgraden av stierog løyper. Vurderingen av tilretteleggingsgradenbør gjørespå bakgrunnenav det totale kostnadsbildet og med fokus på å ha god kvalitet fremfor å øke kvantitet på løypenettet. Faktorersom brukerfrekvensog (Øypenes egnethet må gjenspeilesi hvordan løypeneprepareres. Det foreslåså overføre ansvaret for å vurdere ulik grad av preparering til sti- og løypeområdene. I tillegg til disseskiløypenevil det være lysløyper,flerbruksløyper,eventuelle mindre tilførselsløyperog stikka høyfjellsløyper. Side I 6

19 HANDLINGSPLAN FOR STIEROGLØYPER Løypeområdene tar av ansvaretmed å preparere og vedlikeholde til sti- og løypenettet. Dette gir de muligheter for å tilpasse prepareringen av skiløypenetil lokale vær -føreforhold og økonomi. I tillegg til prepareringsstandarden er tidsrommet det prepareres en sentral faktor for kostnaden og aktørenei løypeområdene sin økonomi. Sti- og løypeområdene blir med en slik forenkling selv ansvarlige for å utarbeide en plan for hvordan de ønskerå preparere løypenettet igjennom sesongen. Fokuset må være på å ha høy kvalitet på de mye brukte løypeneder det er kostnadseffektivtå holde en høy standard igjennom sesongen.høyereliggende,værutsatte og mindre brukte løyper burde ha en lavere prioritet, med den hensikten at de kan kjøresopp med enklere midler i kortere perioder når bruksfrekvensener høyere. Det legges vekt på at man skal ha et tilbud med skiløypermed høy kvalitet i alle områdene i kommunen. Oppstårdet uenigheter ute i løypeområdenepå hvordan den kommunalestøtten skal fordeles mellom de som utfører løypearbeidetkan kommunen overstyre fordelingen. 9. Ressursbruk Nore og Uvdal kommune bevilger i dag (2018) kr til sti- og løypearbeid Frivillig arbeid og bidraget fra alle som gjennomfører preparering av skiløyper,dugnader, bidrag fra hytteeiere og andre har en vesentlig større verdi. Sti- og løypenemnda har signalisertat de vil jobbe for å Økebudsjettet til sti og løypearbeid med kr i årene framover. Det oppfordres til at løypeområdene må inngå forpliktene avtaler om årlige innbetalinger fra hytteeiere og andre bru kere av løypenettet. 10. Fordeling av kommunalt budsjett til stier ogløyper Fordeling av den kommunale støtten til sti og løypearbeidgjøres etter følgende prinsipp: - Antall registrerte fritidsboliger i løypeområdene legges til grunn for fordeling av kommunal støtte til sti- og løypearbeid. - Oppkjørte lysløyper støttes med kr pr km. - Kr benyttes til forbedringstiltak og skilting i sti og løypenettet. - Restbeløpet (kr i 2017) fordeles mellom løypeområdene etter antall registrerte matrikkelførte fritidsboliger i Statens kartverk. Side I 7

20 HANDLINGSPLAN FORSTIEROG LØYPER Det tas en kontroll av antall hytter med påfølgende revidering av fordelingen i de respektive løypeområdene hvert annet år, første revidering gjøres i Løypenemda godkjenner revidert fordelingsmodell før utbetaling. - Områder som tilrettelegges for skileik for barn behandles etter søknad spesielt. Sesongen2016/2017 var fordelingen var slik: Løypeområde Antall Andel hytter hytter i % 1. Dagalifjell/øvre Uvdal/Jønndalen ,8 2. Hardangervidda/ lmingfjell 323 8,6 3. Rødberg, Kirkebygda, Smådøl og vestsida av Tunhovdfjorden 362 9,7 4.Tunhovd ,9 5. Øygardsgrend 353 9,5 6. Borgemarka og Sloko området 296 7,9 7. Åsbøseterdalen og Haugåsen 351 9,4 8. Vergjedalen, Nore og Roe 194 5,2 Sum Tiltak og planer framover. Godt preparerte skiløyperog godt merka og tilrettelagte stier og turmål er en fellesgodevi alle har nytte av. Ikke minst etterspør hyttebrukerne dette. Stier og løyper er en nødvendig infrastruktur Nore og Uvdal som Norges 10. største hyttekommune må prioritere og forbedre. Tilrettelegging er et felles ansvarflere aktører må ta del i, blant disse er hytteutviklere, grunneiere og næringslivetsom lever av hyttenæringen og kommunen Utvikle samarbeidet med hytteeierne. Hytteeierne er en viktig samarbeidspart,de er også betydelig finansieringsaktøri de fleste løypeområdene.engod organisering basertpåtillit og fellesforståelse er nødvendig for å få dette til Produksjon av snø for etablering av løypetilbud tidlig på høsten. Erfaring fra sammenlignbare kommuner er at langrennstilbudså tidlig på høsten som mulig, har stor betydning for hyttebruken i en ellers stille periode av året. Side I 8

21 HAN DLINGSPLAN FOR STIEROG LØYPER Det bør legges planer slik at det lagesskitilbud så tidlig på høsten som mulig. Her bør kommunens snøkanonanleggkunne benyttes for få dette realisert. Idrettslagene som eier av lysløypeneer viktige samarbeidspartnere i realiseringen av tidligløyper. Alternative plasser å gjennomføre det er lysløypa på Flåtavollen, lysløypa ved Nordstjerna, og i løypenettet på Dagalifjellet Omlegging av skiløype forbi skytterbanen. I forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan for stier og løyper ble det jobbet en del med omlegging av skiløype forbi skytterbanen. Av sikkerhetshensyn ønsker rådmannen prioritere omlegging denne løypa. Omleggingen av skiløypa forbi skytterbanen er antagelig mer komplisert enn tidligere antatt. Skal kommunen bidra til at traseen endres, er det en forutsetning at skytterlaget og Rødbergidrettsforening også bidrar i gjennomføringen. Grunneierforhold må avklares. Trasevalget må vurderes mot faresonevurderingen og eventuelle sikringstiltak. Det kan også være et alternativ å stenge skiløypa Skilting og merking Nasjonal standard for merking avstier og skiløyperskal benyttes. Merkehåndboka utarbeidet av lnnovasjon Norge,Friluftsrådets landsforbundog Dennorske turistforening beskriverhvordan merking og tilrettelegging skalgjøres. SideI 9

22 Høring forslag til handlingsplan for stier og løyper. Merknader fra Grevsgard og Hallgrimsfjell Iøypelag. 5. Løypeområder, løypelag, og løypeutvalg. Løypeområde 4 rettes til Tunhovd løypelag, Grevsgard og Hallgrimsfjell løypelag. Det forventes samtidig at Grevsgardog Hallgrimsfjell løypelag legges inn på postlista 10.. Fordeling av kommunalt budsjett til stier og løyper. Her bør det komme inn et punkt om ekstra støtte til områder med spredte hytteområder og mange km løyper og som knytter løypenettet i løypeområder og kommuner sammen. Det bør også taes med et punkt om støtte til dugnadsarbeide og innkjøp av materialer og utstyr i forbindelse med løypearbeidet. I dag gis det støtte ut i fra 20 %av kr 300 pr dugnadstime og innkjøp av materiale og utstyr. Dennestøtten bør økestil 30% som tidligere. Fordeling etter antall hytter løypeområde4.her må det oppgis fordeling av antall hytter mellom Tunhovd løypelagog Grevsgardog Hallgrimsfjell løypelag. 11.Tiltak og planer framover. Foreslårat det her også vurderes støtte til løyper som kan kjøres opp tidlig. Det kan for eksempel være løyper som følger skogsbilveier og som ligger til hovedutfarts steder. For Grevsgardog Hallgrimsfjell løypelag FreddyBraathen

23 Nore og Uvdal kommune NMK v/terjehalland Rødberg 26/2-18 Høringsuttalelsetil handlïngsplan för stier og løyper Borgegrend Løypelaghar gjennomgåtthandlingspianenog har følgendeinnspill. Handlingspianensvïrkningstid. Vi savnetentydeliggjøring av handlingspianensvirkningstidevaluerings/revideringstidspunkt i perioden. fortrinnsvismed definerte Løypetilskudd Godeskiløyperer viktigfor brukenav hytter om vinteren,økt bruk av hytteneer viktigfor Noreog Uvdalsomkommuneogfor næringsliveti kommune. Noreog Uvdalkommunebørderfor øke rammen for tilskuddtil sti og løyper. Fordeling etter antallhytter er enfordelingsmetodesomtilgodeser områdermed mangehytter i et mer konsentrertområde. Detmener vi ikkeer en riktigfordelingsmåte.detmå også tas hensyn til tettheten avhytterog eksiterendegodkjenteskiløyper slik at det fortsatt skal være muligå drive løypekjøringutenomde tetteste hytteområdenei Noreog Uvdal. Det må inn en nøkkeli fordelingensomtar høyde for disse ulikheterpåhytteområdene.det må gis mer løypetilskuddpr. hytte i grisgrendteområdet enni tette hytteområder.i grisgrendte hytteområderblir det nødvendigvisflere km løyperpr hytte for å dekkede hytter som det blir gitt tilskuddtil, enn i tettere områder. Det er også mindremuligheterfor egenfinansieringnårdet er færre hytter til å bidra. Sentreressti- og løypetilbudetrundt de tettest befolkedehytteområdenevil kommunenmiste mye avdet verdifulleog attraktive somliggeri områdermedspredthyttebebyggelse, gamlesetertufter og et rikt, urørt kulturlandskap.i en markedsføring av en turistkommuneer dette også et viktig element. I Borgegrendhar vi flere kontaktpunktmedløypenetteti Sigdalog Nes,dette er langetraseersom er vanskeligere å holdevedlike med mindrepenger.handlingsplanenskapittel3-strategierpunkt 7 sier at det skal legges til tette for slikesammenhenger mellomløypenett. Vi ber om at Nore og Uvdalkommunetar hensyn til våreinnspilli forbindelsemed arbeidetmed handlingspianenfor stier og løyper. Med hilsen Knut Borge Borgegrend løypelag