Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-postadresse:

Transkript

1 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-postadresse: Kommunestyre Utvalg: Møtested: Kantine, Rørvik Samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00 16:00 MØTEINNKALLING Rørvik, Reinert Eidshaug ordfører Roy H. Ottesen rådmann

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 73/12 RS 7/12 Innhold Saker til behanding Referatsaker Uttalelse i forhold til utredning om Arbeidsrettede tiltak (NOU 2012:6) PS 74/12 PS 75/12 PS 76/12 PS 77/12 PS 78/12 PS 79/12 Saker til behandling Stortingsvalget og sametingsvalget Fastsetting av valgdag. Jens Reidar Husby - Søknad om fritak fra politiske verv. Ellen Vibeke Hellesø - Søknad om fritak fra politiske verv. Samhandlingsreformen - Tjenesteavtaler mellom Vikna kommune og Rusbehandling Midt - Norge Utredning av felles brann- og redningsvesen i Namdalen - Vikna kommune sin deltakelse i utredningen Ytre Namdal varmtvannsbasseng. Endelig kostnadsoverslag og finansieringsplan. PS 80/12 Anmodning om bosetting av ytterligere 5 flyktninger i 2012 PS 81/12 PS 82/12 Interkommunalt samarbeid innen kvalifisering og integrering av flyktninger Etiske retningslinjer for Vikna kommune

3 Sakertilbehanding

4 PS73/12Referatsaker

5 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2012/927-1 Arkiv: H30 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Kristian Skålhavn / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 80/12 Formannskap /12 Kommunestyre Uttalelse i forhold til utredning om Arbeidsrettede tiltak (NOU 2012:6) Vedlagte dokumenter: - Ingen Dokumenter ikke vedlagt: - Utredning om arbeidsrettede tiltak NOU 2012:6 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Vikna formannskap viser til utredning om Arbeidsrettede tiltak (NOU 2012:6) (Brofossutvalget) og gir følgende uttalelse til utredningen på vegne av Vikna kommune: Som deleier av vekstbedriften Ytre Namdal Vekst AS har Vikna kommune i løpet av mange år bygget opp et godt virkemiddelapparat for NOUens målgrupper. (Ytre Namdal Vekst AS eies av kommunene Vikna og Nærøy med 50 % hver) Det kommunale eierskapet er etter Vikna kommune sin mening en styrke for attføringsarbeidet, og sikrer langsiktighet, stabilitet og ansvarlighet overfor bedriften(e). Våre eierrepresentanter i bedriftens styre bidrar med viktig lokalkunnskap, helsefaglig kompetanse og tverrfaglig tenkning, som er avgjørende for å skape gode løsninger for våre innbyggere med redusert arbeidsevne. Denne kunnskapen ivaretas best i modell 1, gjennom en videreutvikling av dagens system, basert på et tett samarbeid mellom kommunene, NAV som bestiller og tiltaksbedriften som leverandør.

6 Samtidig ser vi klart at dette systemet har forbedringspotensial. Blant annet er det behov for mer helhetlige attføringsløp, uten uhensiktsmessige tidsavbrudd. I dag er ventetiden for å komme inn i et tiltak for yrkesrettet attføring generelt for lang. Dette er uheldig da det medfører tap av motivasjon for den enkelte, og i mange tilfeller faller brukere ut fra en positiv utvikling. I så måte er modell 1s dreining fra aktivitetsrettede til individrettede tiltak et viktig steg i riktig retning, da dette vil gi mer fleksible løsninger tilpasset den enkelte. Vikna kommune støtter også kravene i modell 1 om bl.a. oppdatert metodikk og kompetanse hos tiltaksbedriftene og krav til endringsprosesser hos bruker. I tillegg tas det til orde for å stille krav til ordinært arbeidsliv om å styrke sin inkluderingskompetanse. Til sammen vil dette styrke tilbudet til målgruppene. Vikna kommune støtter et samlet utvalg i at mer av attføringen skal foregå i ordinært arbeidsliv. Vi vil imidlertid påpeke at attføringsarbeidet fremdeles må utføres av personer med nødvendig attførings- og inkluderingskompetanse. Vi er svært usikre på om næringslivet er klar til å overta det arbeidet som er foreslått i modell 2, den såkalte arbeidsinkluderingsmodellen. Etter vårt syn vil modell 2 kunne medføre at dagens vekst- og attføringsbedrifter blir borte. Sammen med bedriftene vil også deres ekspertise i tilrettelagt arbeid og attføring forsvinne. Dette er ekspertise som det vil være svært vanskelig samle igjen når det viser seg teoriene bak modell 2 viser seg å ikke stemme med virkeligheten. Vikna kommune stiller seg også sterkt kritisk til om det er riktig og hensiktsmessig at NAV gis en utvidet rolle i attføringsarbeidet, som arrangør av attføringstjenester slik modell 2 forutsetter. Etter vår mening bør NAV fortsatt ha rollen som avklarende, kontrollerende og oppfølgende instans. Når det gjelder arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) for personer med uførepensjon, støttes flertallet av utvalgets medlemmer som går inn for å videreutvikle denne ordningen. For denne målgruppen opplever vi at det er et tydelig udekket behov, som må møtes med flere tiltaksplasser. Konkurranseutsetting Dagens eierskapsmodell forutsetter at et eventuelt overskudd skal komme tiltaksdeltakerne og bedriftene til gode. Dette prinsippet bør videreføres. Attføringsarbeidet er etter Vikna kommune syn lite egnet for anbudsutsetting. Vi frykter at kvaliteten i arbeidet blir vesentlig redusert dersom dette arbeidet overtas av bedrifter som har bedriftsøkonomisk overskudd som fremste formål. Vi frykter at et anbudssystem vil redusere tilbudet til brukerne og da særlig for de brukerne som har størst bistands- og/eller tilretteleggingsbehov. Med kommunal eierstruktur sikrer man videre et geografisk likeverdig tilbud til brukerne i distriktene. 2

7 Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Helse- og sosialsjef Kristian Skålhavn var til stede og orienterte/ svarte på spørsmål i denne saken. Ingen andre forslag. Votering: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Vikna formannskap viser til utredning om Arbeidsrettede tiltak (NOU 2012:6) (Brofossutvalget) og gir følgende uttalelse til utredningen på vegne av Vikna kommune: Som deleier av vekstbedriften Ytre Namdal Vekst AS har Vikna kommune i løpet av mange år bygget opp et godt virkemiddelapparat for NOUens målgrupper. (Ytre Namdal Vekst AS eies av kommunene Vikna og Nærøy med 50 % hver) Det kommunale eierskapet er etter Vikna kommune sin mening en styrke for attføringsarbeidet, og sikrer langsiktighet, stabilitet og ansvarlighet overfor bedriften(e). Våre eierrepresentanter i bedriftens styre bidrar med viktig lokalkunnskap, helsefaglig kompetanse og tverrfaglig tenkning, som er avgjørende for å skape gode løsninger for våre innbyggere med redusert arbeidsevne. Denne kunnskapen ivaretas best i modell 1, gjennom en videreutvikling av dagens system, basert på et tett samarbeid mellom kommunene, NAV som bestiller og tiltaksbedriften som leverandør. Samtidig ser vi klart at dette systemet har forbedringspotensial. Blant annet er det behov for mer helhetlige attføringsløp, uten uhensiktsmessige tidsavbrudd. I dag er ventetiden for å komme inn i et tiltak for yrkesrettet attføring generelt for lang. Dette er uheldig da det medfører tap av motivasjon for den enkelte, og i mange tilfeller faller brukere ut fra en positiv utvikling. I så måte er modell 1s dreining fra aktivitetsrettede til individrettede tiltak et viktig steg i riktig retning, da dette vil gi mer fleksible løsninger tilpasset den enkelte. Vikna kommune støtter også kravene i modell 1 om bl.a. oppdatert metodikk og kompetanse hos tiltaksbedriftene og krav til endringsprosesser hos bruker. I tillegg tas det til orde for å stille krav til ordinært arbeidsliv om å styrke sin inkluderingskompetanse. Til sammen vil dette styrke tilbudet til målgruppene. Vikna kommune støtter et samlet utvalg i at mer av attføringen skal foregå i ordinært arbeidsliv. Vi vil imidlertid påpeke at attføringsarbeidet fremdeles må utføres av personer med nødvendig attførings- og inkluderingskompetanse. Vi er svært usikre på om næringslivet er klar til å overta det arbeidet som er foreslått i modell 2, den såkalte arbeidsinkluderingsmodellen. Etter vårt syn vil modell 2 kunne medføre at dagens vekstog attføringsbedrifter blir borte. Sammen med bedriftene vil også deres ekspertise i tilrettelagt arbeid og attføring forsvinne. Dette er ekspertise som det vil være svært vanskelig samle igjen når det viser seg teoriene bak modell 2 viser seg å ikke stemme med virkeligheten. 3

8 Vikna kommune stiller seg også sterkt kritisk til om det er riktig og hensiktsmessig at NAV gis en utvidet rolle i attføringsarbeidet, som arrangør av attføringstjenester slik modell 2 forutsetter. Etter vår mening bør NAV fortsatt ha rollen som avklarende, kontrollerende og oppfølgende instans. Når det gjelder arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) for personer med uførepensjon, støttes flertallet av utvalgets medlemmer som går inn for å videreutvikle denne ordningen. For denne målgruppen opplever vi at det er et tydelig udekket behov, som må møtes med flere tiltaksplasser. Konkurranseutsetting Dagens eierskapsmodell forutsetter at et eventuelt overskudd skal komme tiltaksdeltakerne og bedriftene til gode. Dette prinsippet bør videreføres. Attføringsarbeidet er etter Vikna kommune syn lite egnet for anbudsutsetting. Vi frykter at kvaliteten i arbeidet blir vesentlig redusert dersom dette arbeidet overtas av bedrifter som har bedriftsøkonomisk overskudd som fremste formål. Vi frykter at et anbudssystem vil redusere tilbudet til brukerne og da særlig for de brukerne som har størst bistands- og/eller tilretteleggingsbehov. Med kommunal eierstruktur sikrer man videre et geografisk likeverdig tilbud til brukerne i distriktene. 4

9 SAKSGRUNNLAG Arbeidsdepartementet har oversendt Brofossutvalget sitt arbeid: Utredning om Arbeidsrettede tiltak (NOU 2012:6), med frist til til å gi uttalelser til utredningen. SAKSOPPLYSNINGER Brofossutvalgets forslag om å styrke arbeidsmulighetene for personer med redusert arbeidsevne er sendt ut på høring. Utvalget understreker behovet for å øke innsatsen overfor denne målgruppen. Etter utvalgets oppfatning er dette nødvendig, dersom en skal lykkes med å få flere ut i arbeidslivet. Som deleier av vekstbedriften Ytre Namdal Vekst AS har Vikna kommune bygget opp et godt virkemiddelapparat for NOUens målgrupper. Samtidig ser en klart at dette systemet på generelt basis har forbedringspotensial. Blant annet er det behov for mer helhetlige attføringsløp, uten uhensiktsmessige tidsavbrudd. I dag er ventetiden for å komme inn i et tiltak for yrkesrettet attføring generelt for lang. Dette er uheldig da det medfører tap av motivasjon for den enkelte, og i mange tilfeller faller brukere ut fra en positiv utvikling. Når det gjelder den framtidige oppgave- og ansvarsfordelingen mellom Arbeids- og velferdsetaten, tiltaksbedriftene, kommunene og andre aktører, har Brofoss utvalget delt sin anbefaling av fremtidig innretting av arbeidsrettede tiltak, og har fremsatt forslag til tre ulike modeller: 1) Individretting og forhåndsgodkjenning 2) Arbeidsinkluderingsmodellen 3) Modell for konkurranseutprøving Medlemmene i flertallet går inn for modell 1, med bakgrunn at kommunalt eierskap er positivt og fortsatt bør vektlegges ved forhåndsgodkjenning av leverandører som skal levere attføringstjenester til NAV. Kommunalt eierskap representerer stabilitet og langsiktighet, helhetstenking overfor brukeren og et geografisk likeverdig tilbud til brukere i distriktene. De øvrige utvalgsmedlemmene fordeler seg på de to øvrige foreslåtte modellene. Høringsdokumentene kan lastes ned her: arbeidsrettede-tilt.html?id= Modell 1 Individretting og forhåndsgodkjenning: Modell 1 er en videreutvikling av dagens system med forhåndsgodkjente tiltaksleverandører (skjermede virksomheter). Sentralt i dette er vurderingen av kommunene som eiere. Modell 1 fokuserer også på oppdatert metodikk og kompetanse hos tiltaksbedriftene og krav til endringsprosesser hos bruker. I tillegg tas det til orde for å stille krav til ordinært arbeidsliv om å styrke sin inkluderingskompetanse. Modell 2: Arbeidsinkluderingsmodellen Den tilnærmingen til arbeidsrettede tiltak som presenteres i denne modellen, innebærer en gradvis, men samtidig omfattende og langsiktig satsning i retning av en mer direkte arbeidsinkluderende tilnærming. Denne modellen er tenkt på sikt blir hovedmodellen for tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Her ses ordinært arbeidsliv både som det viktigste målet og det viktigste virkemiddelet, noe som får konsekvenser for både komposisjonen og innretningen på de arbeidsrettede tilbudene. 5

10 Modell 3: Konkuranseutprøving Denne modellen åpner for større grad av konkurranseutsetting. I denne modellen tenker en å etablere to tiltak, ett tiltak som er benevnt Arbeidspraksis med Støtte (AmS), og ett tiltak benevnt Opplæring og Praksis (OoP). AmS er tenkt tidligutplassering i ordinære virksomheter, mens OoP dekker de tiltakene som i dag er arbeidspraksis i skjermet virksomhet, kvalifisering og arbeid med bistand. Det tenkes at tiltakene konkurranseutsettes, slik at vekstbedriftene må konkurere om OoP-tiltak. RÅDMANNENS VURDERING Rådmannen ser positivt på at Brofossutvalget ønsker å styrke arbeidsmulighetene for personer med redusert arbeidsevne. En er også tilfredse med at utvalget understreker behovet for å øke innsatsen overfor disse målgruppene. Dette er etter rådmannen sin oppfatning helt nødvendig, dersom en skal lykkes med å få flere ut i arbeidslivet. Rådmannen registrerer samtidig at utvalget er delt i sin anbefaling av fremtidig innretting av arbeidsrettede tiltak, og har fremsatt forslag til tre ulike modeller. På bakgrunn av dette bør det utarbeides en stortingsmelding, der Regjeringen klargjør sine preferanser. Slik vil man få det nødvendige grunnlaget for å treffe riktig beslutning. Rådmannen støtter et samlet utvalg i at mer av attføringen skal foregå i ordinært arbeidsliv. En vil imidlertid påpeke at attføringsarbeidet fremdeles må utføres av personer med nødvendig attførings- og inkluderingskompetanse. Rådmannen ser at modell 2 kan kunne medføre at dagens vekst- og attføringsbedrifter på sikt blir borte. Sammen med bedriftene vil også deres ekspertise i tilrettelagt arbeid og attføring forsvinne. Rådmannen stiller seg også kritisk til om det er riktig og hensiktsmessig at NAV gis en utvidet rolle i attføringsarbeidet, som arrangør av attføringstjenester slik modell 2 forutsetter. NAV bør heller ha rollen de har i dag som avklarende, kontrollerende og oppfølgende instans. Dagens eierskapsmodell forutsetter at et eventuelt overskudd skal komme tiltaksdeltakerne og bedriftene til gode. Dette prinsippet bør videreføres. Attføringsarbeidet er etter Rådmannen syn lite egnet for anbudsutsetting, som skissert i modell 3. En frykter at kvaliteten i arbeidet blir vesentlig redusert dersom dette arbeidet overtas av bedrifter som har bedriftsøkonomisk overskudd som fremste formål og dermed redusere tilbudet til brukerne. Det kommunale eierskapet oppfattes av rådmannen som en styrke for attføringsarbeidet, og sikrer langsiktighet, stabilitet og ansvarlighet overfor bedriften(e). Våre eierrepresentanter i bedriftens styre bidrar med viktig lokalkunnskap, helsefaglig kompetanse og tverrfaglig tenkning, som er avgjørende for å skape gode løsninger for våre innbyggere med redusert arbeidsevne. Denne kunnskapen ivaretas best i modell 1, gjennom en videreutvikling av dagens system, basert på et tett samarbeid mellom kommunene, NAV som bestiller og tiltaksbedriften som leverandør. Når det gjelder arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) for personer med uførepensjon, er Rådmannen tilfreds med at flertallet av utvalgets medlemmer går inn for å videreutvikle denne ordningen. For denne målgruppen opplever en at det er et tydelig udekket behov, som må møtes med flere tiltaksplasser. KONKLUSJON/TILRÅDING Som forslag til vedtak. 6

11 Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 7

12 Sakertilbehanding

13 Sakertilbehanding

14 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2012/634-2 Arkiv: 011 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Trine Kvalø / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 79/12 Formannskap /12 Kommunestyre Stortingsvalget og sametingsvalget Fastsetting av valgdag. Vedlagte dokumenter: 1 Kommunal og Regionaldepartementet - Stortingsvalget og sametingsvalget fastsetting av valgdag. Dokumenter ikke vedlagt: Ingen. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: Vikna kommunestyre vedtar at stortingsvalget og sametingsvalget 2013 avholdes over 1 dag mandag 9. september. Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Ingen andre forslag. Votering: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt.

15 Vedtak: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: Vikna kommunestyre vedtar at stortingsvalget og sametingsvalget 2013 avholdes over 1 dag mandag 9. september. 2

16 SAKSGRUNNLAG Sakens dokumenter. SAKSOPPLYSNINGER I statsråd 23. mars 2012 er valgdagen for stortingsvalget og sametingsvalget 2013 fastsatt til mandag 9. september Hvert enkelt kommunestyre kan bestemme at det i vedkommende kommune skal holdes valg også søndag 8. september RÅDMANNENS VURDERING I samsvar med kommunens valgpraksis, tilrår rådmannen at stortingsvalget og sametingsvalget 2013 i Vikna kommune avholdes over 1 dag mandag 9. september KONKLUSJON/TILRÅDING Jfr. forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 3

17 KOMMUNAL- DET KONGELIGE OG REGIONALDEPARTEMENT Stortinget Sametinget Departementene Fylkesmennene Fylkeskommunene Kommunene Depolitiskepartiene Deres ref Vår ref Dato 12/170-4SDA Stortingsvalget og sametingsvalget fastsetting av valgdag Valgloven 9-2(1)lyder: "Kongenfastsetterfor hvert valg valgdagentil en mandag" I statsråd23.mars 2012er valgdagenfor stortingsvalgetog sametingsvalget2013 fastsatttilmandag 9. september Hvertenkeltkommunestyrekan i medholdavvalgloven 9-2(2) bestemmeat det i vedkommendekommuneskalholdesvalgogsåsøndag8. september2013. Medhilsen ans e er F. Gravdahl(e.f.) avdelingsdirektør Tom Refsu Aatlo fagdirektør Postadresse: Kontoradresse: Telefon * Postboks 8112 Dep Akersg. 59 ' / «Soa_Tlf» 0032 OSLO Org. nr.: «Soa_Navn» Telefaks: «SoaFax» Saksbehandler: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf»

18 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2012/93-13 Arkiv: 033 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Trine Kvalø / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 97/12 Formannskap /12 Kommunestyre Jens Reidar Husby - Søknad om fritak fra politiske verv. Vedlagte dokumenter: 1 Jens Reidar Husby - Søknad om fritak fra politiske verv i Vikna kommune. Dokumenter ikke vedlagt: Ingen. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: Vikna kommunestyre vedtar: 1. Søknad fra Jens Reidar Husby datert om fritak fra følgende politiske verv i Vikna kommune ut inneværende kommunestyreperiode innvilges: Medlem for Ap i kommunestyret Varamedlem i formannskapet Leder i hovedutvalg for helse- og omsorg 2. Kommunestyret har ved avgjørelsen vurdert søknaden fra Jens Reidar Husby opp mot bestemmelsen i kommunelovens 15.2 og finner her at lovlig fritaksgrunn foreligger. Dette med bakgrunn i at Husbys stilling som personalsjef i Vikna kommune gjør det uforenlig med samtidig å være aktiv på den politiske arenaen i kommunen.

19 3. Valg av nytt medlem til kommunestyret ut inneværende kommunestyreperiode: Kjersti Hvalstad, valgt som 7. kandidat for Ap i hht. valgoppgjøret i 2011, trer inn som fast medlem i kommunestyret. Liv Johanne Larsen, valgt som 13. kandidat for Ap i hht. valgoppgjøret i 2011, trer inn som 9. varamedlem for Krf i kommunestyret. Valgte varamedlemmer rykker opp i den rekkefølgen de er valgt. 4. Valg av nytt varamedlem til formannskapet: Kjersti Hvalstad trer inn som nytt varamedlem til formannskapet for Ap. Valgte varamedlemmer rykker opp i den rekkefølgen de er valgt. 5. Valg av ny representant i hovedutvalg for helse- og omsorg ut inneværende kommunestyreperiode: velges som ny representant i hovedutvalg for helse- og omsorg. 6. Valg av leder i hovedutvalg for helse- og omsorg. velges som leder i hovedutvalg for helse- og omsorg. Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Forslag fra Eva Sydskjør: Inger Eidshaug, personlig varamedlem for Jens Reidar Husby i hovedutvalg for helse- og omsorg går inn som fast medlem i utvalget. Forslag på nytt varamedlem til til hovedutvalget fremmes i kommunestyret. Forslag på leder i hovedutvalget fremmes i kommunestyret. Votering: Det ble votert over forslag fra Eva Sydskjør. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: Vikna kommunestyre vedtar: 2

20 7. Søknad fra Jens Reidar Husby datert om fritak fra følgende politiske verv i Vikna kommune ut inneværende kommunestyreperiode innvilges: Medlem for Ap i kommunestyret Varamedlem i formannskapet Leder i hovedutvalg for helse- og omsorg 8. Kommunestyret har ved avgjørelsen vurdert søknaden fra Jens Reidar Husby opp mot bestemmelsen i kommunelovens 15.2 og finner her at lovlig fritaksgrunn foreligger. Dette med bakgrunn i at Husbys stilling som personalsjef i Vikna kommune gjør det uforenlig med samtidig å være aktiv på den politiske arenaen i kommunen. 9. Valg av nytt medlem til kommunestyret ut inneværende kommunestyreperiode: Kjersti Hvalstad, valgt som 7. kandidat for Ap i hht. valgoppgjøret i 2011, trer inn som fast medlem i kommunestyret. Liv Johanne Larsen, valgt som 13. kandidat for Ap i hht. valgoppgjøret i 2011, trer inn som 9. varamedlem for Ap i kommunestyret. Valgte varamedlemmer rykker opp i den rekkefølgen de er valgt. 10. Valg av nytt varamedlem til formannskapet: Kjersti Hvalstad trer inn som nytt varamedlem til formannskapet for Ap. Valgte varamedlemmer rykker opp i den rekkefølgen de er valgt. 11. Valg av ny representant i hovedutvalg for helse- og omsorg ut inneværende kommunestyreperiode: Inger Eidshaug velges som ny representant i hovedutvalg for helse- og omsorg. 12. Valg av ny personlig vararepresentant for Inger Eidshaug i hovedutvalg for helse- og omsorg: velges som personlig vararepresentant for Inger Eidshaug i hovedutvalg for helse- og omsorg. 13. Valg av leder i hovedutvalg for helse- og omsorg. velges som leder i hovedutvalg for helse- og omsorg. 3

21 SAKSGRUNNLAG Sakens dokumenter. SAKSOPPLYSNINGER I brev datert søker Jens Reidar Husby om fritak politiske verv ut inneværende kommunestyreperiode. Jens Reidar Husby innehar følgende politiske verv: Medlem for Ap i kommunestyret Varamedlem for Ap i formannskapet Medlem og leder i hovedutvalg for helse- og omsorg Søknaden om fritak begrunnes ut fra private arbeidsmessige forhold. RÅDMANNENS VURDERING Kommunelovens bestemmelser om fritak, opprykk og nyvalg m.m. er omhandlet i kommunelovens 15 og 16. I Kommunelovens 15 nr. 2 står følgende med hensyn til bestemmelser om fritak: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. I sine kommentarer til 15.2 skriver Oddvar Overå og Jan F. Bernt bl.a følgende: Her åpnes adgang til å bli fritatt fra tjeneste i vervet på grunnlag av søknad. Myndigheten til å gi slikt vedtak er gitt av kommunestyret. Fritak er betinget av at vedkommende ikke uten uforholdsmessige vanskeligheter eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Fritaksgrunn vil i første rekke være søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner som gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. Avgjørelsen må nødvendigvis bli temmelig skjønnsmessig. Med utgangspunkt i kommunelovens bestemmelser er det opp til kommunestyrets skjønn å avgjøre om søknaden skal imøtekommes, jfr. lovens formulering kan frita. Finner kommunestyret at lovlig fritaksgrunn er til stede, må det deretter vurdere om det er rimelig å innvilge søknaden. I Kommunelovens 16 nr. 2 til 5 står følgende med hensyn til bestemmelser om opprykk og nyvalg: Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget, formannskapet eller fylkesutvalget, trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i formannskapet eller fylkesutvalget, skal varamedlem fra det underrepresenterte kjønn tre inn så langt det er mulig. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, formannskap og fylkesutvalg trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Er organet valgt ved forholdsvalg, skal det suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 4

22 40 prosent av medlemmene i organet, skal det velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. Trer lederen av et folkevalgt organ endelig ut av organet, skal det velges ny leder. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Er organet valgt ved forholdsvalg, skal suppleringsvalg skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget. KONKLUSJON/TILRÅDING Jens Reidar Husby har takket ja til stilling som personalsjef i Vikna kommune. I sin søknad oppgir han at han ser det som uforenlig å inneha stillingen som personalsjef og samtidig være aktiv på den politiske arenaen. Stillingen som personalsjef defineres ikke som leder av forvaltningsgren. Innehavere av stillingen er derfor ikke lovmessig forhindret fra å delta i politisk virksomhet. Rådmannen deler likevel fullt ut Husbys vurderinger i søknaden om fritak. KL 14, se kommentarene nr 6 Hvis kommunestyret ut fra en vurdering av søknaden opp mot bestemmelsene i Kommunelovens 15.2, vedtar å gi Jens Reidar Husby permisjon fra alle politiske verv i kommunen, foreslår rådmannen følgende vedr. supplering/ opprykk jfr. Kommunelovens 16: Kommunestyret: Kjersti Hvalstad, valgt som 7. kandidat for Ap i hht. valgoppgjøret i 2011, trer inn som fast medlem i kommunestyret. Liv Johanne Larsen, valgt som 13. kandidat for Ap i hht. valgoppgjøret i 2011, trer inn som 9. varamedlem for Krf i kommunestyret. Valgte varamedlemmer rykker opp i den rekkefølgen de er valgt. Formannskapet: Kjersti Hvalstad trer inn som nytt varamedlem til formannskapet for Krf/ SV. Valgte varamedlemmer rykker opp i den rekkefølgen de er valgt. Hovedutvalg for helse- og omsorg: Det velges en ny representant fra posisjonspartiene til hovedutvalg for helse- og omsorg. Det velges ny leder til hovedutvalg for helse- og omsorg. KONKLUSJON/TILRÅDING Jfr. forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 5

23 j Jens Reidar Husby Bassengveien Rørvik Rørvik Vikna Kommune V / Rådmannen 7901 Rørvik Søknad om fritak fra politiske verv i Vikna Kommune Undertegnede har takket ja til stillingen som Personalsjef i Vikna Kommune. Søker herved om fritak fra 2 politiske verv, kommunestyrerepresentant og Leder i Utvalget for helse og omsorg. Dette med bakgrunn av at jeg ser det uforenlig å inneha stillingen som personalsjef og samtidig være aktiv i den politiske agenda. Rørvik Jens Reidar Husby

24 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2012/93-15 Arkiv: 033 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Trine Kvalø / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 98/12 Formannskap /12 Kommunestyre Ellen Vibeke Hellesø - Søknad om fritak fra politiske verv. Vedlagte dokumenter: 1 Ellen Vibeke Hellesø - Søknad om fritak fra politiske verv. Dokumenter ikke vedlagt: Ingen RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: Vikna kommunestyre vedtar: 1. Søknad fra Ellen Vibeke Hellesø datert om fritak fra følgende politiske verv i Vikna kommune ut inneværende kommunestyreperiode innvilges: 1. varamedlem for Krf i kommunestyret Personlig varamedlem for Carl Peter Vikdal i hovedutvalg for oppvekst. 2. Kommunestyret har ved avgjørelsen vurdert søknaden fra Ellen Vibeke Hellesø opp mot bestemmelsen i kommunelovens 15.1 og finner her at lovlig fritaksgrunn foreligger. Dette med bakgrunn i at Hellesø flytter fra kommunen.

25 3. Valg av nytt medlem til kommunestyret ut inneværende kommunestyreperiode: Carl Peter Strand Vikdal, valgt som 9. kandidat for Krf i hht. valgoppgjøret i 2011, trer inn som 6. varamedlem til kommunestyret. Valgte varamedlemmer rykker opp i den rekkefølgen de er valgt. 4. Valg av ny personlig vararepresentant for Carl P. Vikdal i hovedutvalg for oppvekst ut inneværende kommunestyreperiode: velges som ny personlig vararepresentant for Carl P. Vikdal i hovedutvalg for oppvekst. Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Forslag fra ordfører Reinert Eidshaug: Rådmannens forslag til vedtak vedtas som framlagt. Forslag på personlig varamedlem for Carl Peter Vikdal i hovedutvalg for oppvekst fremmes i kommunestyret. Votering: Det ble votert over forslaget fra ordfører Reinert Eidshaug. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: Vikna kommunestyre vedtar: 5. Søknad fra Ellen Vibeke Hellesø datert om fritak fra følgende politiske verv i Vikna kommune ut inneværende kommunestyreperiode innvilges: 1. varamedlem for Krf i kommunestyret Personlig varamedlem for Carl Peter Vikdal i hovedutvalg for oppvekst. 6. Kommunestyret har ved avgjørelsen vurdert søknaden fra Ellen Vibeke Hellesø opp mot bestemmelsen i kommunelovens 15.1 og finner her at lovlig fritaksgrunn foreligger. Dette med bakgrunn i at Hellesø flytter fra kommunen. 7. Valg av nytt medlem til kommunestyret ut inneværende kommunestyreperiode: Carl Peter Strand Vikdal, valgt som 9. kandidat for Krf i hht. valgoppgjøret i 2011, trer inn som 6. varamedlem til kommunestyret. Valgte varamedlemmer rykker opp i den rekkefølgen de er valgt. 8. Valg av ny personlig vararepresentant for Carl P. Vikdal i hovedutvalg for oppvekst ut inneværende kommunestyreperiode: 2

26 velges som ny personlig vararepresentant for Carl P. Vikdal i hovedutvalg for oppvekst. 3

27 SAKSGRUNNLAG Sakens dokumenter. SAKSOPPLYSNINGER I brev datert søker Ellen Vibeke Hellesø om fritak politiske verv ut inneværende kommunestyreperiode. Ellen Vibeke Hellesø innehar følgende politiske verv: 1. varamedlem for Krf i kommunestyret Personlig varamedlem for Carl Peter Vikdal i hovedutvalg for oppvekst. Søknaden om fritak begrunnes ut fra permanent flytting fra kommunen. RÅDMANNENS VURDERING Kommunelovens bestemmelser om fritak, opprykk og nyvalg m.m. er omhandlet i kommunelovens 15 og 16. I Kommunelovens 15 nr. 1 står følgende med hensyn til bestemmelser om fritak: Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer. I sine kommentarer til 15.1 skriver Oddvar Overå og Jan F. Bernt bl.a følgende: Når det stilles opp bestemte vilkår for at en person skal være valgbar til offentlige tillitsverv, er det en naturlig konsekvens at vedkommende må tre ut av vervet dersom et av disse vilkårene faller bort i løpet av valgperioden sammenholdt med reglene i 14 sier at en folkevalgt må gå ut av vervet for godt ved tap av stemmeretten. Ved registreringspliktig flytting fra kommunen er også hovedregelen at en trer endelig ut av verv som omfattes av 14.1 I Kommunelovens 16 nr. 2 til 5 står følgende med hensyn til bestemmelser om opprykk og nyvalg: Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget, formannskapet eller fylkesutvalget, trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i formannskapet eller fylkesutvalget, skal varamedlem fra det underrepresenterte kjønn tre inn så langt det er mulig. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, formannskap og fylkesutvalg trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Er organet valgt ved forholdsvalg, skal det suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. Trer lederen av et folkevalgt organ endelig ut av organet, skal det velges ny leder. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. 4

28 Er organet valgt ved forholdsvalg, skal suppleringsvalg skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget. KONKLUSJON/TILRÅDING Ellen Vibeke Hellesø begrunner sin søknad om fritak fra kommunale verv med flytting fra kommunen fra og med 1. september Tap av valgbarhet til politiske verv i kommunen jfr. kommunelovens 14 medfører fritak fra politiske verv i hht. kommunelovens Med visning til kommunelovens 14 og 15.1 rår rådmannen til at Ellen Vibeke Hellesø gis fritak fra politiske verv i Vikna kommune i hht. søknad. Rådmannen foreslår følgende vedr. supplering/ opprykk, jfr. Kommunelovens 16: Kommunestyret: Carl Peter Strand Vikdal, valgt som 9. kandidat for Krf i hht. valgoppgjøret i 2011, trer inn som 6. varamedlem til kommunestyret. Valgte varamedlemmer rykker opp i den rekkefølgen de er valgt. Hovedutvalg for oppvekst: Det velges en ny personlig vararepresentant for Carl P. Vikdal i hovedutvalg for oppvekst. KONKLUSJON/TILRÅDING Jfr. forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 5

29 Ellen Vlbeke Hellesø Lauvøya 7900 RØRVIK Vikna kommune v/rådmannen 7900 RØRVIK Onsdag 4. juli 2012 SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKEVERV Jeg har kjøpt en eiendom på Marøya, og blir nærøyværing 1. september Jeg søker derfor med dette om fritak fra politiske verv i Vikna kommune fra og med 1. september ieg er i. vararnediern for KrF i kommuliestyret, 3g person!ig vara for Cari Peter Vikdal hovedutvalget for oppvekst. Med vennlig hilsen Ellen Vibeke Hellesø Lt.r_

30 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2012/ Arkiv: F00 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Kristian Skålhavn / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 103/12 Formannskap /12 Kommunestyre Samhandlingsreformen - Tjenesteavtaler mellom Vikna kommune og Rusbehandling Midt Norge. Vedlagte dokumenter: 1 Tilslutningsavtale HNT ( og 12) 2 Tjenesteavtale 4 3 Tjenesteavtale 6 4 Tjenesteavtale 7 5 Tjenesteavtale 8 6 Tjenesteavtale 9 7 Tjenesteavtale 10 8 Tjenesteavtale 12 9 Tjenesteavtale 2 Dokumenter ikke vedlagt: - Aktuelt lovverk - Kommunestyre sitt vedtak PS 66/12 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: Vikna kommunestyre godkjenner tilslutningsavtalen, som inneholder tjenesteavtale 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10, 12, mellom Vikna kommune og Rusbehandling Midt Norge. Ordfører og rådmann gis fullmakt til å forvalte tilslutningsavtalen og tjenesteavtalene.

31 Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Ingen andre forslag til vedtak. Vedtak: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: Vikna kommunestyre godkjenner tilslutningsavtalen, som inneholder tjenesteavtale 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10, 12, mellom Vikna kommune og Rusbehandling Midt Norge. Ordfører og rådmann gis fullmakt til å forvalte tilslutningsavtalen og tjenesteavtalene. 2

32 SAKSGRUNNLAG Samhandlingsreformen trådte i kraft Reformens formål er å sikre en framtidig helseog omsorgtjeneste som både svarer på pasientenes behov for koordinerte tjenester, større innsats på helsefremmende og forebyggende tiltak, og på de samfunnsøkonomiske utfordringene. Bærebjelken i den norske velferdsmodellen skal fortsatt ivareta tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester uavhengig av personlig økonomi og bosted. De viktigste virkemidlene er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommune. 14. juni 2011 vedtok Stortinget ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (HOL). Loven plikter kommuner og helseforetak å inngå samarbeidsavtaler og stiller minimumskrav til innholdet i avtalene, jf. lovens kapittel 6. Den nye loven trådte i kraft SAKSOPPLYSNINGER Viser til Vikna kommunestyrets vedtak i PS 66/12. Samhandlingsreformen Tjenesteavtaler mellom Vikna kommune og Nord Trønderlag Helseforetak: Vikna kommunestyre godkjenner tjenesteavtale 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10 og 12 som framforhandlet mellom kommune og Helse Nord Trønderlag. Ordfører og rådmann gis fullmakt til å forvalte avtalene. Helse Midt-Norge HF (HMN) har skilt ut ansvaret for rusomsorgen i eget helseforetak (Rusbehandling Midt-Norge HF RMN) og kommunene er således forpliktet til å inngå to sett tjenesteavtaler. I forbindelse med evalueringsmøte med HMN som ble avholdt etter første forhandlingsrunde høsten 2011, stilte kommunene krav om at foretakene samordnet seg i de forhandlingene som skulle gjennomføres våren Dette er imøtekommet av foretakene, og RMN deltok på det siste forhandlingsmøte kommunene hadde med Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) den Etter dette møtet har vi hatt god kommunikasjon om justeringer og tilpasninger av tjenesteavtale 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10, og 12 med RMN. Tjenesteavtalene mellom Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) ble godkjent i kommunestyret i juni og i forhandlingsmøte med RMN , ble kommunenes krav om at tjenesteavtalene med RMN skulle være innholdsmessig identiske med de tjenesteavtaler som kommunene har forhandlet fram med HNT imøtekommet. RÅDMANNENS VURDERING Tilslutningsavtalene med RMN er innholdsmessig identisk med avtalene Vikna kommune har inngått med HNT. De vurderingene som ligger til grunn i PS 66/12, gjelder for tilslutningsavtalene vi inngår med RMN. Rådmannen ser at avtalene som er fremforhandlet innfrir formålet de lovpålagte avtalene skal ivareta, samt at kravet kommunen har stilt overfor foretakene om at Rusbehandling Midt-Norge samordner sine avtaler med Helse Nord-Trøndelag sine avtaler med kommunen, er imøtekommet og tilrår derfor at avtalene inngås. KONKLUSJON/TILRÅDING Som forslag til vedtak. 3

33 Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 4

34 Logo nn kommune Tilslutningsavtale mellom nn kommune, org nr.. og Rusbehandling Midt-Norge HF, org nr Helse Nord-Trøndelag HF og kommunene i Nord-Trøndelag har i hht lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-1 og 6-2 inngått tjenesteavtalene 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10 og 12 se vedlagte avtaler som er identisk for alle kommunene. Partene er enige om at Rusbehandling Midt-Norge HF slutter seg til tjenesteavtalene 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10 og 12 som.. kommune har inngått med Helse Nord-Trøndelag. Dato, Dato, Xx kommune Rusbehandling Midt-Norge HF Tilslutningsavtale mellom nn kommune og Rusbehandling Midt-Norge HF

35 .. HELSE NORD-TRØNDELAG Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale om døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunen er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 siste ledd og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 Parter Tjenesteavtalen er inngått mellom Vikna kommune og Helse Nord-Trøndelag HF. Heretter benevnt kommunen og HNT, i felleskap nevnt som partene. 2 Formål Tjenesteavtalen beskriver samarbeidet om døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbudet fram til etablering av et kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp innen Videre beskriver tjenesteavtalen hvordan pasienten sikres en fullverdig tjeneste mens tilbudet bygges opp i kommunen. HNT skal ikke bygge ned tilbudet før tilbudet i kommunen er tilstrekkelig etablert. På dette grunnlag skal tjenesteavtalen bidra til: at partene samarbeider om å gi pasienten et helhetlig, koordinert og forsvarlig helse- og omsorgstilbud på riktig sted og uten forsinkelser en effektiv, korrekt og sikker informasjonsflyt mellom og innenfor behandlings- og omsorgsnivåene å redusere risikoen for uheldige hendelser å registrere i hvilken grad ordningen fører til ønskede og målbare effekter 3 Virkeområde Tjenesteavtalen gjelder retningslinjer for planlegging og forberedelse av etablering av tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Partene er enige om at begrepet "øyeblikkelig hjelp" forstås som: "Henvisning av pasient som har antatt hjelpebehov for umiddelbar eller snarlig undersøkelse, behandling eller pleie innen 24 timer fra første kontakt med helsetjenesten". Språkvasket

36 t t HELSE NORD-TRØNDELAG 4 Kommunens plikt til å tilby døgnopphold for øyeblikkelig hjelp skal kun gjelde de pasientgruppene som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle og/eller yte omsorg til. Pasienten skal henvises til HNJTom de ikke kan behandles forsvarlig på kommunalt nivå. Kommunen står fritt m.h.t. hvordan tilbudet om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp blir organisert av kommunen. Krav til forsvarlighet innebærer konkret at HNT ikke kan redusere sine tjenester før tilsvarende tilbud er etablert i kommunen. Jf også tjenesteavtale 1 punkt 4. 4 Samarbeid om opprettelse av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunen Partene er enige om at etablering av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunen omfatter 3 faser: et forberedende arbeid iverksetting av ordningen et oppfølgende arbeid 4.1 Videre planlegging og forberedelser I det forberedende arbeidet skal partene internt i egne organisasjoner og gjensidig ha kartlagt og drøftet: hva som allerede finnes av tjenester hvilke tilbud det er mulig og forsvarlig å opprette hvilke opplysninger som er tilgjengelige for beskrivelse av nåsituasjonen, og utviklingstrekk som grunnlag for å avklare fremtidige behov behovet for kompetanse, tilgang til veiledningstjenester og utstyr ved opprettelse av tilbudet, herunder definerte planer for undervisning, hospitering, veiledning og praktisk trening hvilke praktiske rutiner (organisering, kommunikasjon m.v.) som skal gjelde for samhandling mellom kommunen og HNT i tilknytning til innføring av kommunalt døgnopphold som øyeblikkelig hjelp hvilke indikatorer som skal anvendes for å evaluere målsettingen om bedre pasientforløp for aktuelle pasientgrupper, og målet om en reduksjon av antall innleggelser som øyeblikkelig hjelp i HNT 4.2 Kommunalt døgntilbud om øyeblikkelig hjelp og aktuelle pasientgrupper Partene er enig om at Vedlegg til tjenesteavtale 4 Retningslinje for samarbeid og opprettelse av kommunalt døgntilbud om øyeblikkelig hjelp, utarbeidet til denne tjenesteavtalen, skal være grunnlaget for de kommende forhandlinger om særavtale om døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunen. 5 Informasjonsstrategi God kommunikasjon og informasjon om innføringen av kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp, både innad i egne organisasjoner og utad mot brukere og befolkning som helhet, er en Språkvasket

37 . HELSE NORD-TRØNDELAG avgjørende forutsetning for å oppnå ønsket effekt. Detaljer om dette skal framgå i særavtalen om etablering og drift av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunen. 6 Framdrift om etablering av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunen Partene er enige om å bidra til en framdrift som gjør at etablering og drift skjer innenfor de lovbestemte tidsfrister. Partene er innforstått med at videre planlegging om etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud i kommuner og kommuneregioner i Nord-Trøndelag, legges fram for samordning i ASU. 7 Avvik Tjenesteavtale 12 Avvik gjelder. 8 Andre bestemmelser Punktene 10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom kommunen og HNT gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato, Dato, Vikna kommune Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) Språkvasket

38 4 HELSENORD-TRØNDELAG Vedlegg til tjenesteavtale 4 Retningslinje for samarbeid og opprettelse for øyeblikkelig hjelp utarbeidet av kommunalt døgntilbud 1 Aktuelle pasientgrupper Pasienter/pasientgrupper som kan være aktuelle for å benytte kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp, er: akutt forverring av kjent tilstand med avklart diagnose midlertidig opphold av mennesker som trenger akutt omsorg og ivaretakelse medikarnentjustering hos pasienter med kjent smerteproblematikk palliasjon og terminal omsorg videre observasjon av uavklarte tilstander (forutsatt at innleggelse i sykehus ikke er funnet nødvendig etter forutgående konferanse med relevant lege i HNT). 2 Pasientgrupper som ikke er aktuelle akutt forverring av en kjent kronisk sykdom, der en vurdering av alvorlighetsgrad, komorbiditet (flere tilleggsykdommer til primær sykdom) og funksjonssvikt tilsier innleggelse i sykehus akutt funksjonssvikt hos eldre med kroniske sykdommer, hvor det kan være vanskelig å finne årsaksforhold, og hvor det er fare for rask forverring traumer med uavklart alvorlighetsgrad pasienter som ut fra definerte pasientforløp (for eksempel hjerneslag eller hjerteinfarkt) skal innlegges i sykehus hvor det foreligger en mulighet for at behandlingen kan bli forringet, eller at pasienten blir påført vesentlig mer eller forlenget lidelse 3 Føringer for tjenestens innhold vedrørende kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp Partene er enig om at følgende føringer er gjeldende for tjenestens innhold. Det vises bl.a. til Helsedirektoratets rapport 02/2012 Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell, kapittel 4. Føringene er: tilstedeværelse av sykepleier 24 timer i døgnet bemanning, kompetanse, sengeressurser og pasientkategorier skal være avpasset i forhold til kommunens vurdering av behov kommunalt døgnopphold som øyeblikkelig hjelp forutsetter tilsyn av lege forut for innleggelsen kommunen har en utarbeidet plan for tilgjengelighet av medisinskfaglig kompetanse tilgang til laboratorietjenester skal være avklart Språkvasket

39 HELSE NORD-TRØNDELAG f) oppholdets varighet bestemmes av kommunen. Partene er enige om at kommunens beslutning tas inn i særavtalen om etablering og drift av døgnbasert kommunal øyenlikkelig hjelp. Det er fastlegen, legevaktslegen eller sykeheimslegen som foretar konkret vurdering av hvor pasienten bør få sin behandling, og dersom det er tvil om pasienten vil få forsvarlig behandling i kommunen, skal pasienten henvises til HNT. Dersom det er tvil om pasienten vil få forsvarlig behandling i kommunen, skal pasienten henvises videre til HNT. 4 Dokumentasjons- og kartleggingssystemer Partene forplikter seg til å følge anvisningene i Helsedirektoratets rapport kap. 4.6, side 13 når det gjelder dokumentasjon og kartleggingssystemer. De konkrete elementene som omfattes, tas inn i særavtalen om etablering og drift av døgnbasert kommunal øyeblikkelig hjelp. Partene er enige om at informasjonen i slike kartleggingssystemer skal brukes til evaluering av behov/etterspørsel og analyse av hvordan tjenestene gjensidig påvirker hverandre. Det er enighet om at slike kartleggingssystemer senest skal være konkretisert og implementert innen Konferanserutiner mellom allmennlege og sykehuslege Kommunen og HNT forplikter seg gjennom denne tjenesteavtalen til å sørge for at en konferanseordning mellom aktuelle leger er innarbeidet, før ordningen trer i kraft. Detaljer om dette skal framgå i særavtalen om etablering og drift av døgnbasert kommunal øyeblikkelig hjelp. 5.1 Oppfølging av risikoutsatte pasientgrupper med langvarige og sammensatte behov Eldre pasienter med kroniske og sammensatte lidelser utgjør en hovedgruppe innenfor begrepet øyeblikkelig hjelp. Partene er enige om å gjennomføre et samarbeid om å innføre egne rutiner ved oppfølging av risikoutsatte pasienter, for å redusere faren for tilbakefall og forverring og derved forebygge øyeblikkelig hjelpsituasjoner. Detaljer om dette skal framgå i særavtalen om etablering og drift av døgnbasert kommunal øyeblikkelig hjelp. Språkvasket

40 HELSE NORD-TRØNDELAG Tjenestavtale 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 nr 6 og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 Parter Tjenesteavtalen er inngått mellom Vikna kommune og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT), heretter nevnt som kommunen og HNT, i fellesskap nevnt som partene. 2 Formål Hensikten med denne tjenesteavtalen er å oppnå helhetlige pasientforløp som er forsvarlig. 3 Virkeområde Tjenesteavtalen gjelder gjensidig kunnskapsoverføring, kompetanseheving, dialog og informasjonsutveksling mellom partene for eksempel gjennom avtalte rutiner, faglige nettverk, hospiteringsordninger, felles møteplasser, bruk av ambulante team og praksiskonsulentordingen. 4 Tiltak for gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering 4.1 Gjensidig kunnskapsoverloring Partene skal utvikle handlingsstrategier for kompetanseoverføring som en følge av oppgave og ansvarsforskyvning. Det skal i løpet av 2012 utarbeides en felles forståelse av hva veiledning skal innebære, med avgrensninger mot: Den enkelte pasient Grupper av pasienter Behov for overføring av ny kunnskap, metoder og prosedyrer Systematisk vedlikehold av kunnskap til grupper av helsepersonell Partene plikter å gjøre kjent for hverandre ulike kurs og fagdager som avholdes. Partene er enig om å bruke et lett tilgjengelig og forståelig språk i alle former for dokumenter og informasjonsmateriell som har betydning for pasienter, pårørende og helsepersonell. HNT har veiledningsplikt overfor kommunal helse- og omsorgstjenester. Plikten er både generell og klinisk rettet mot individuelle pasientforløp, jf. spesialisthelsetjenesteloven 6.3. Form, innhold, omfang og vilkår for veiledningen avtales mellom partene. Språkvask og

41 * 1 HELSENORD-TRØNDELAG 4.2 Informasjonsutveksling Partene er enig om å bruke det avtalte avvikssystemet som grunnlag for kvalitetsforbedring av informasjonsutveksling, slik at forsvarlig informasjonsutveksling sikres i alle helhetlige pasientforløp. Jf tjenesteavtale Partsammensatte faglige nettverk Partene er enig om: å kartlegge og evaluere eksisterende faglige nettverk, og dette arbeidet følges opp av ASU, jf Samarbeidsavtalen pkt 6, å videreføre faglige nettverk som er i samsvar med Samarbeidsavtalen, å vurdere om det er behov for å supplere med nye faglige nettverk, at alle nettverk skal ha et avklart mandat i samsvar med Samarbeidsavtalen, å etablere fast møtestruktur for de koordinerende enhetene i habilitering og rehabilitering for å sikre samarbeid og kompetanseutvikling, jf tjenesteavtale 2 punkt 5.1. HNT har sekretariatsfunksjon, å ta initiativ til å videreføre og utvide samarbeidet i nettverket pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 a, som er initiert av fylkesmannen i Nord-Trøndelag, jf tjenesteavtale 2 punkt 5.3. å gi Personalnettverket et nytt mandat i løpet av 2012, å videreføre det partssammensatte kliniske samarbeidsutvalget for jordmortjenesten i Nord-Trøndelag som skal konkretisere og påse implementering av "Helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Midt-Norge", jf tjenesteavtale 8 punkt 4. å etablere et kontaktpunkt mellom kommunen, HNT og Helse Midt-Norge IT Hemit, jf tjenesteavtale 9 punkt 7.2, å videreføre og videreutvikle "Kompetansenettverket i forebyggende og helsefremmende arbeid", jf tjenesteavtale 10 punkt 4, å opprette fagråd for beredskap, jf tjenesteavtale 11 punkt 4 underpunkt 2, I) å opprette fagråd for den akuttmedisinske kjede, jf tjenesteavtale 11 punkt 5 underpunkt 1, m) å opprette fagråd for kvalitetsforbedring og sikkerhetsarbeid, jf tjenesteavtale 12 punkt Hospnering Parteneskalbeskrivehvordanhospiteringkan gjennomføres. Arbeidet påbegynnes i Et hospiteringsprogram skal avklare aktuelle områder og mål for hospiteringen. Partene dekker egne utgifter ved hospitering. 4.5 Andre tiltak Parteneutarbeiderkonkrete handlingsstrategier for arbeid med kompetanseheving og kunnskapsoverføring på ulikeområder: a) Rekrutteringsbehov Muligheter for kombinerte stillinger Behov og muligheter for samarbeid mellom flere arbeidsgivere Partenes eierskap til praksiskonsulentordningen må i løpet av 2012 defineres og avklares. Praksiskonsulentordningen er en ordning som er nasjonalt forankret, og som har sitt virkeområde i samhandlingsrommet mellom kommunen og HNT. Partene skal utvikle en mer omforent forståelse av funksjonsvurdering for å oppnå helhetlige pasientforløp som er forsvarlig. Språkvask og

42 ,. HELSE NORD-TRØNDELAG 5 Avvik Tjenesteavtale 12 om Avvik gjelder. 6 Andre bestemmelser Punktene 10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom kommunen og HNT gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato og underskrift Dato, Dato, Vikna kommune Helse Nord-Trøndelag HF Språkvask og

43 4 4 HELSENORD-TRØNDELAG Tjenesteavtale 7 Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 nr 7 og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 Parter Tjenesteavtalen er inngått mellom Vikna kommune og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT), heretter nevnt som kommunen og FINT, i fellesskap nevnt som partene. 2 Formål Hensikten med tjenesteavtalen er å legge til rette for å utvikle felles tiltak for å styrke kunnskap, kompetanseheving hos helse- og omsorgspersonell, forskning og innovasjon som understøtter samhandlingsreformens intensjoner. 3 Virkeområde Tjenesteavtalen gjelder helse- og omsorgspersonell og annet personell ansatt hos partene. Tjenesteavtalen gjelder partenes deltakelse i forskernettverk/samarbeidsfora for forskning (innovasjon), oppgave- og ansvarsfordeling, rapporteringssystemer, utdanningsbehov, praksis og utdanningstilbud. 4 Tiltak for samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 4.1 Forskning Partene er enige om: å etablere samarbeidsfora for forskning, å bidra til innovasjon mellom aktuelle aktører, å beskrive hvordan samarbeide om FOU tiltak skal foregå, og å påbegynne arbeidet i løpet av 2012, å utarbeide system for anvendelse av forskningsresultater og ny kunnskap å utvikle og samarbeide om aktuelle forskningsprosjekter, å definere et felles utviklings- og forskningsprosjekt i løpet av 2012 å evaluere utviklings- og forskningsprosjekter, å arrangere felles informasjon, forskningsdager mv Språkvask

44 t tkt HELSENORD-TRØNDELAG 4.2 Utdanning, praksis og læretid Partene er enig om: å se utdanningsbehovet i kommunen og HNT i sammenheng, å sikre at samhandling vektlegges i utdanning, å ta initiativ til at dagens tre samarbeidsorgan mellom kommunene, HNT og HINT organiseres til ett samarbeidsorgan, som sikrer representasjon tilsvarende dagens tre samarbeidsutvalg, samt å ta initiativ til å invitere Nord-Trøndelag fylkeskommune til å delta i samarbeidsutvalget. å ta i bruk ny teknologi og nye pedagogiske virkemidler for å sikre tilgang til framtidige utdanningstilbud i regionen, å samarbeide om utdanningstilbud og felles etterutdanning, internopplæring og tilbud til lærlinger, å utveksle kunnskap om hverandres kompetanseplaner, for å samordne forespørsler til utdanningsinstitusjonene om aktuelle etter- og videreutdanninger. 5 Avvik Tjenesteavtale 12 Avvik gjelder. 6 Andre bestemmelser Punktene 10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom kommunen og HNT gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato og underskrift Dato, Dato, Vikna kommune Helse Nord-Trøndelag HF Språkvask

45 4` HELSE NORD-TRØNDELAG Tjenesteavtale 8 Samarbeid om svangerskaps-, fødsels- og barseltilbud er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 nr 8 og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 Parter Tjenesteavtalen er inngått mellom Vikna kommune og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT). Heretter benevnt kommunen og HNT, i felleskap nevnt som partene. 2 Formål Formålet med tjenesteavtalen er at gravide, fødende og familien skal oppleve en helhettig og sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, jf "En gledelig begivenhet", St.meld. 12, Virkeområde Avtalen gjelder samarbeid om svangerskaps-, fødsels- og barseltilbud. 4 Kvalitetskrav i fødselsomsorgen Ansvars- og oppgavefordelingen mellom kommunen og HNT skal videreføres på samme måte som i dag, jf tjenesteavtale Prioriteringer Begge parter skal videreutvikle tjenestene med basis i "helhetlig plan for svangerskaps-, fødselsog barselomsorg" med særlig vekt på følgende områder: systematisk oppfølging av gravide med risiko for psykiske, rus og sosialmedisinske problemstillinger, tverrfaglig samarbeid om å g i en behovsbasert og helhetlig oppfølging, felles plan for utvikling av kompetanse. 4.2 Samarbeid Partene er enig om å videreføre det partssammensatte kliniske samarbeidsutvalget for jordmortjenesten i Nord-Trøndelag, jf tjenesteavtale 6 punkt 4. Partene er enig om at følgende mandat gjelder for dette utvalget: hvordan anbefalingene i "Kvalitetskrav til fødselsomsorgen" skal innfris, hvordan tverrfaglig samarbeid og utveksling av informasjon mellom tjenestene og nivåene skal ivaretas, herunder tilgang og bruk av felles prosedyrer, Språkvasket

46 HELSE NORD-TRØNDELAG hvordan utviklingen av en desentralisert og differensiert svangerskaps-, fødsels og barselomsorg skal gjennomføres, herunder obligatorisk hospiteringstjeneste, følgetjenesten, herunder organisering av beredskap for følgetjeneste og utvikling av standarder, samarbeidsarenaer, herunder faglig samarbeidsarenaer for utveksling av kompetanse og prosedyrer. 4.3 Oppgave og ansvarsfordeling HNTs oppgaver: HNT skal: bidra til kompetanseutvikling for kommunalt helsepersonell, herunder å legge til rette for hospitering av kommunale jordmødre ved fødeavdelingene, sørge for følge- og beredskapstjenesten for kommuner som har krav på det, jf. St.Prop. nr Kommunens oppgaver: Kommunen skal: organisere systemet for svangerskaps- og barselomsorg, sørge for nødvendig opplæring av eget personell. 5 Avvik Tjenesteavtalen 12 Avvik gjelder. 6 Andre bestemmelser Punktene 10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom kommunen og HNT gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato, Dato, Vikna kommune Helse Nord-Trøndelag HF Språkvasket

47 .. HELSENORD-TRØNDELAG Tjenestavtale 9 Samarbeid om IKT-løsningerlokalt Hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 nr.9 og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 Parter Tjenesteavtalen er inngått mellom Vikna kommune og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT). Heretter benevnt kommunen og HNT, i felleskap nevnt som partene. 2 Bakgrunn Samarbeid om informasjons-, kommunikasjons- og teknologiløsninger (IKT-Iøsninger) lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig tilgang til pasientinformasjon kan blant annet sikres ved å ta i bruk standardiserte elektroniske meldinger mellom partene. Partene skal legge til rette for å følge opp at informasjonsutveksling foregår elektronisk over Norsk Helsenett. All samhandling skal være i samsvar med kravene i helsepersonelloven, helseregisterloven, personopplysningsloven, kvalitets- og sikkerhetskrav i norm for informasjonssikkerhet i helsevesenet og "Krav til elektronisk meldingsutveksling versjon 1.0". Det er utarbeidet veiledende retningslinjer og sikkerhetsstandarder på flere kommunikasjons- og samhandlingsområder. Disse retningslinjene legges til grunn for lokale samhandlingsrutiner. 3 Formål Hensikten med tjenesteavtalen er å oppnå økt bruk av lokale elektroniske systemløsninger for å sikre helhetlige pasientforløp, slik at elektronisk kommunikasjon over Norsk Helsenett blir den ordinære måten å kommunisere på mellom tjenesteytere. Elektronisk kommunikasjon mellom tjenesteytere antas å ha følgende effekter: økt sikkerhet på forsendelse og oppbevaring av pasientdata økt hastighet på informasjonsutvekslingen økt kvalitet i arbeid som utføres Forenkling og effektivisering av arbeidsprosesser Bedre funksjonalitet og kompatibilitet basert på pasients/brukers behov Utveksling av kunnskap og kompetanseutvikling Forenkle arbeidsprosessene mellom partene Sikre kostnadseffektiv drift i HNT og kommunen Språkvask

48 * * HELSE NORD-TRØNDELAG 4 Virkeområde Denne tjenesteavtalen gjelder: forventning til elektronisk kommunikasjon og interaktive løsninger, inkludert bruk av konferanser og samordnet kommunikasjon med tale, bilde og tekst som del av felles samhandling, organisatorisk tilrettelegging og kompetanseutvikling, mulighet for bruk av telestudio eller interaktive løsninger for veiledning og konsultasjoner mellom aktuelle fagmiljø, fremdrift for å legge til rette for elektronisk informasjonsutveksling basert på standarder og bruk av Norsk Helsenett, elektronisk melding og håndtering av avvik, rutiner for drift, overvåking og oppgradering av en felles plattform for elektronisk samhandling herunder krav til responstid for feilretting. 5 Sentrale plikter, oppgaver og ansvar i forhold til lov HNT og kommunen skal i fellesskap sørge for at det legges til rette for elektronisk samhandling mellom partene, herunder plattform for bruk av fagsystemer, henvisninger, rekvisisjoner og utveksling av meldinger. 6 Forløp ved etablering av elektronisk samhandling Partene er enig om at etablering av elektronisk samhandling omfatter 3 faser: et forberedende arbeid, iverksetting av ordningen, et oppfølgende arbeid 7 Oppgaver og ansvar 7.1 Felles ansvar I forbindelse med utbredelse av elektronisk samhandling mellom partene skal det avtales egne rutiner/prosedyrer for: akseptert responstid på meldinger og feilretting, felles kontaktpunkt for avvikshåndtering, driftsavtaler, felles opplæringsprogram ved felles funksjonalitet, felles plattform for interaktiv samhandling klinisk (videokonferansesystem, Mowi/ Lync eller annet), videreutvikling av elektronisk velferdsteknologi, felles meldingstjener lagt til Norsk Helsenett. Språkvask

49 HELSENORD-TRØNDELAG 7.2 IINTs ansvar FINT skal forberede og utvikle egne fagsystemer slik at alle meldinger er tilrettelagt for elektronisk samhandling med kommunen, herunder: emeldinger epikriser, brev og notat rekvisisjoner røntgensvar laboratoriesvar generelle forespørsel og da spesielt "Melding om utskrivningsklar pasient". HNT skal ha nødvendig kvalitets- og sikkerhetsrutiner knyttet til: tjenestelig adressering av meldinger, kommunikasjon mellom partene gjennom Norsk Helsenett, verifikasjon og godkjenningsrutiner i meldingstjener, overvåking av meldingstrafikk med definert oppfølgingsansvar, et avvikssystem for oppfølging av uønskede hendelser. Se tjenesteavtale 6 punkt 4.3 om fremtidig kontaktpunkt mellom kommunen, HNT og Helse Midt- Norge IT Hemit. 7.3 Kommunens ansvar Kommunen skal forberede og utvikle egne fagsystemer slik at alle meldinger er tilrettelagt for elektronisk samhandling med FINT, herunder: emeldinger, henvisninger med vedlegg, rekvisisjoner, generelle forespørsler. Kommunen skal ha nødvendige kvalitets- og sikkerhetsrutiner knyttet til: tjenestelig adressering av meldinger, kommunikasjon mellom partene gjennom Norsk Helsenett, verifikasjon og godkjenningsrutiner i meldingstjener, overvåking av meldingstrafikk med definert oppfølgingsansvar, et avvikssystem for oppfølging av uønskede hendelser. Norsk Helsenett er oppdragsgiver for Værnesregionen IT. Værnesregionen IT har i oppdrag å sikre at alle interkommunale sammenslutninger i Nord- Trøndelag iverksetter utbredelse av elektroniske meldinger (PLO-meldinger). De øvrige interkommunale sammenslutninger i Nord- Trøndelag skal etablere en tilsvarende organisering basert på rutinene i Værnesregionen IT. Inntil et fremtidig kontaktpunkt er etablert, jf tjenesteavtale 6 punkt 4.3, skal Værnesregionen IT forholde seg til HNTs prosjektorganisering i tilknytning til Meldingsløftet. 7.4 Etablering av IKT arbeidsutvalg Partene er enige om at ASU skal opprette og gi mandat til et partsammensatt IKT arbeidsutvalg, jf tjenesteavtale 6 punkt 4.3. Språkvask

50 , «HELSENORD-TRØNDELAG 8 Avvik Tjenesteavtale 12 om avvik gjelder. 9 Andre bestemmelser Punktene 10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom kommunen og HNT gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato, Dato, Vikna kommune Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) Språkvask

51 HELSE NORD-TRØNDELAG Tjenesteavtale 10 Samarbeid om forebygging. er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 nr 6 og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 Parter Tjenesteavtalen er inngått mellom Vikna kommune og Helse Nord-Trøndelag HF (I-INT), heretter nevnt som kommunen og HNT, i fellesskap nevnt som partene. 2 Formål Tjenesteavtalens hensikt er å fremme forebygging for å redusere behovet for helse- og omsorgstjenester. Tjenesteavtalen skal sikre god samhandling på områder innen forebygging, hvor både kommunen og HNT har et ansvar for tiltak. Samarbeidet skal også sikre kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling, og at partene i størst mulig grad legger kunnskapsbasert praksis til grunn for egen forebyggende innsats. Dette skal danne grunnlaget for helhetlige pasientforløp som er forsvarlig. 3 Virkeområde Tjenesteavtalen gjelder samarbeid om forebyggende aktiviteter/tiltak på definerte områder for alle befolkningsgrupper. Tjenesteavtalen omfatter forebyggende aktivitet som skjer i regi av partene, og hvor samarbeid mellom partene vil styrke tiltakets forebyggende effekt, og mulighet for å lykkes med tiltaket. 4 Ansvars og oppgavefordeling 4.1 Samarbeidsområder Partene skal i samarbeid forebygge sykdom, og begrense følgetilstander av sosial-, psykososialog medisinske årsaker. 4.2 Lærings- og mestringstilhud Kommunen og HNT skal utvikle lokale lærings- og mestringstilbud. Kommunene og HNT skal samarbeide om lærings- og mestringstilbud på individ- og gruppenivå der dette er hensiktsmessig. Språkvasket og

52 .. HELSE NORD-TRØNDELAG Konkrete samarbeidstiltak er: Bruker- og pårørende erfaring skal trekkes inn i forbindelse med lærings- og mestringstilbud på individ- og systemnivå Samarbeide om opplæringstiltak i forhold til pasient og pårørende (Helsepedagogikk). Videreføre og videreutvikle "Kompetansenettverket i forebyggende og helsefremmende arbeid", jf tjenesteavtale 6 punkt 4. "Kompetansenettverket i forebyggende og helsefremmende arbeid" arrangerer årlig Folkehelsekonferansen i Nord-Trøndelag. 4.3 Helseovervåking Kommunen er pålagt å holde oversikt over helsetilstanden i befolkningen og positive og negative faktorer som kan påvirke denne. Oversikten er grunnlaget for folkehelsearbeid og forebyggende virksomhet. I oversikten inngår også data om forbruk av helsetjenester. Oversikten skal baseres på innhenting av informasjon fra en rekke kilder, inklusive fra spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende trenger HNT informasjon og data fra kommunen for å kunne dimensjonere, utvikle og tilpasse tjenestene til befolkningens behov. 4.4 Råd og bistand HNT har et særlig ansvar for å gi kommunen råd og bistand når det oppstår behov for miljø- og grupperettede tiltak som har helsemessige konsekvenser. 5 Avvik Tjenesteavtale 12 Avvik gjelder. 6 Andre bestemmelser Punktene 10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom kommunen og HNT gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato og underskrift Dato, Dato, Vikna kommune Helse Nord-Trøndelag HF Språkvasket og

53 * * HELSE NORD-TRØNDELAG Tjenestavtale 12 Samarbeid om kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet og rutiner for avvikshåndtering og forbedringsarbeid (Nasjonal velleder pkt 6.2 og 6.3) Helse- o omsor srenesteloven 4-2 o s esialtsthelsefenesteloven 3-4a o Parter Avtalen er inngått mellom Vikna kommune og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT). Heretter benevnt kommunen og HNT, i felleskap nevnt som partene. 2 Formål Hensikten med avtalen er å sikre kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i overgangene mellom kommunen og HNT, gjennom å etablere rutiner for avvikshåndtering og forbedringsarbeid mellom partene. 3 Virkeområde Avtalen gjelder avvikshåndtering og forbedringsarbeid i forhold til etterlevelsen av de øvrige avtaler som partene har inngått med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 og 6-2 jf spesialisthelsetjenesteloven 2-1 e). 4 Rutiner for arbeid med kvalitetsforbedring, pasient- og brukersikkerhet, avvikshåndtering og systematisk forbedringsarbeid 4.1 Opprette fagråd Partene er enig om å opprette et fagråd for kvalitetsforbedring og sikkerhetsarbeid, hvor også brukerne er representert, jf tjenesteavtale 6 punkt Møteplasser for arbeidet med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet Fagråd ASU Regelmessige møter mellom kommunen og HNT Årlig samhandlingskonferanse Språkvasket

54 HELSE NORD-TRØNDELAG 4.3 Rutiner for kvalitetsforbedring- og sikkerhetsarbeid Rutine for avvikshåndtering og systematisk forbedringsarbeid: uønskede samhandlingshendelser og forbedringsforslag skal meldes etter rutinebeskrivelse (vedlegg 1) og på eget meldingsskjema (vedlegg 2), fagrådet skal sikre en systematisk gjennomgang av uønskede samhandlingshendelser og forbedringsforslag, og legge dette frem for medlemmene i ASU for videre oppfølging, medlemmene i ASU skal spre kunnskapen i egne organisasjoner gjennom referat fra ASUmøtene og annen virksomhet, meldingsordningen skal evalueres i forbindelse med revisjon av denne tjenesteavtalen. Læring og spredning av kvalitetsforbedring og sikkerhetsarbeid skal foregå som: tema internt hos partene, tema i faste møter mellom kommunen og HNT, meldingsstatistikk som legges ut på felles nettsted. 5 Avvik Det vises til denne tjenestavtale. 6 Andre bestemmelser Punktene 10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom kommunen og HNT gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato, Dato, Vikna kommune Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) Språkvasket

55 HELSE NORD-TRØNDELAG Vedlegg 1 (til tjenesteavtale 12) Rutine for melding og håndtering av uønskede samhandlingshendelser og forbedringsforslag mellom kommunen og HNT Uønskede samhandlingshendelser Det vises til tjenesteavtale 12, og punkt 9 i Samarbeidsavtalen mellom HNT og kommunen. Hendelser som avviker fra bestemmelsene i tjenesteavtalene, skal meldes skriftlig og sendes til kvalitetsutvalget i HNT. Kvalitetsutvalget i HNT videresender dette til det aktuelle tjenestested (kommune / HNT). Deretter behandles meldingen av leder ved det aktuelle tjenestested, og gir tilbakemelding til mottaker via HNTs kvalitetsutvalg. Hensikten er å sikre at uønskede hendelser blir behandlet, at sårbare områder kartlegges, at gjentakelser forebygges og at antall avvik reduseres. Innsendte avvik og forbedringsforslag skal brukes i kvalitetsforbedring og sikkerhetsarbeid. Hva skal meldes Hendelser som avviker fra bestemmelsene i Samarbeidsavtalen og tjenesteavtalene skal meldes som avvik. Rutiner tor melding Melding om uønsket samhandlingshendelse eller forebyggende tiltak medles på følgende måte: Medarbeideren fyller ut skjema "Meldingsskjema uønskede samhandlingshendelser mellom kommunen og HNT" ( samhandlin avvikssk.ema.) Utfylt skjema sendes nærmeste overordnede. Leder gjennomgår meldingen og sender skjema videre til kvalitetsutvalget i HNT. - merk sendingen "uønsket samhandlingshendelse" Kvalitetsutvalget i HNT registrerer den uønskede samhandlingshendelsen / forbedringsforslag og sender skjemaet videre til påklaget instans for behandling. Meldingene skal behandles av partene fortløpende, og skal være ferdigbehandlet i løpet av 4 uker. Berørte avdelinger/enheter må sørge for å involvere ansatte i egen organisasjon slik at årsaksforhold blir klarlagt og informasjon gitt for å forebygge gjentakelse. Oversikt over samhandlingsavvik og forbedringsforslag presenteres regelmessig for medlemmene i administrativt samarbeidsutvalg (ASU). Språkvasket

56 *' HELSENORD-TRØNDELAG Vedlegg 2 Meldingsskjema (til tjenesteavtale 12) Melding av uønskede samhandlingshendelser og forbedringsforslag mellom kommunene og HNT. Tjenesteavtale 12 "Samarbeid om kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet og rutiner for avvikshåndtering og forbedringsarbeid" mellom Helse Nord-Trøndelag HF og kommunene. Utfylt skjema sendes til Kvalitetsutvalg HNT n Uønsket samhandlingshendelse v/ Helsefaglig rådgiver, Helse Nord-Trøndelag HF Forbedringsforslag Navn på melder: kommune/ DMS / DPS / sykehus og avdeling: Fylles ut av den som melder, og leverer nærmeste leder: Pasientens navn: Fødselsdato: Dato / kl.slett for hendelsen: Beskriv kort hendelsen og årsak: Forbedringsforslag: Dato Navn melder: Fylles ut av nærmeste leder og sendes kvalitetsutvalget i HNT Leders vurdering / kommentar: Brudd på Samarbeidsavtalen, tjenesteavtale nr.: punkt.: Dato: Navn leder: Navn kommune / DMS / DPS /sykehus og avdeling: Språkvasket

57 HELSE NORD-TRØNDELAG Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 siste ledd og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 Parter Tjenesteavtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT). Heretter benevnt kommunen og HNT, i fellesskap nevnt som partene. 2 Formål Formålet med tjenesteavtalen er å sikre at: pasienter og brukere som har en tilstand og/eller en funksjonsnedsettelse innenfor psykisk helse, rus og/eller somatikk med behov for koordinerte tjenester får et helhetlig, sammenhengende og faglig forsvarlig tjenestetilbud innbefattet en forsvarlig beslutningsprosess, herunder brukermedvirkning, det alltid er tydelig hvem som skal yte tjenestene, tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Formålet skal oppnås gjennom å konkretisere ansvars- og oppgavefordelingen mellom HNT og kommunen, samt å etablere samarbeidsrutiner for å ivareta en forsvarlig beslutningsprosess og nødvendig informasjonsflyt. 3 Virkeområde Tjenesteavtalen gjelder alle pasienter og brukere som har en tilstand og/eller en funksjonsnedsettelse med bebov for koordinerte tjenester som strekker seg ut over ordinære rutiner for inn- og utskrivninger, jf tjenesteavtale 3 og 5. Tjenesteavtalen omfatter også informasjonsutveksling i forbindelse med: mindreårige barn som pårørende pasient/bruker som ivaretar bistands- og omsorgsbehov hos pårørende, og ikke er i stand til å ivareta behovene. Språkvasket og

58 . HELSE NORD-TRØNDELAG 4 Samhandlingsverktøy og informasjonsutveksling 4.1 Forsvarlig beslutningsprosess Partene er enig om å sette fokus på bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven om informasjon, medvirkning, samtykke, samtykkekompetanse og vedtak om helsehjelp, dette på system- og individnivå. 4.2 Individuell plan Tjenesteyterne skal samarbeide med hverandre om individuell plan (IP) for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte pasient/bruker, jf pasientrettighetsloven 2-5, spesialisthelsetjenesteloven 2-5, psykisk helsevernloven 4-1, helse- og omsorgstjenesteloven 7-1 og forskrift om habilitering og rehabilitering. Partene arbeider videre med å utvikle gode samhandlingsverktøy gjennom arbeidet med konkretisering av helhetlige pasientforløp. Kommunen og HNT skal avklare bruk av felles elektronisk verktøy, for å sikre at IP benyttes, jf tjenesteavtale Samarbeid om komplekse pasientsaker HNT og kommunen skal foreta skriftlige ansvarsavklaringer i komplekse pasientsaker, jf Tjenesteavtale 1, punkt System for informasjonsutveksling om pasienter som er til dagbehandling og poliklinjske konsultasjoner i sykehus Når pasienter som er til dagbehandling / poliklinisk konsultasjon får endrede behov for kommunale tjenester, skal kommunen varsles muntlig. 4.5 Informasjonsutveksling når mindreårige barn er pårørende HNT og kommunen har ansvar for å avklare om pasient/bruker har mindreårige barn som pårørende, og om barnets situasjon er vurdert og ivaretatt. Partene skal ha et system for å gi nødvendig støtte og oppfølging til barn og ungdom som er pårørende av psykisk syke, rusmiddelavhengige eller alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter. Relevante instanser skal varsles så tidlig som mulig om bistands-/omsorgsbehov som mindreårige barn har. 4.6 Informasjonsutveksling når pasients/brukers pårørende trenger bistand HNT og kommunen har ansvar for å avklare om pasient/bruker har pårørende som trenger bistand/omsorg når pasienten/brukeren mottar behandling i HNT og/eller kommunen. Partene skal ha et system for å gi nødvendig støtte til pårørende som trenger bistand/omsorg når pasienten/brukeren mottar behandling i HNT og/eller kommunen. Relevante instanser skal varsles så tidlig som mulig om bistands-/omsorgsbehov som pårørende har. Språkvasket og

59 HELSE NORD-TRØNDELAG 4.7 Ambulant virksomhet Partene er enige om følgende definisjon av ambulant virksomhet: "Ambulant virksomhet er tverrfaglig behandling på spesialisert nivå gitt av et team i eller nært hjemmet." Ambulant virksomhet kan gis pasienter med langvarige behov for spesialisert behandling når det av faglige grunner bør skje i egen kommune. Dette gjelder både oppfølging av pasienten, og ved nødvendig kompetanseoverføring. Ambulant virksomhet gis i nært samarbeid med kommunen. Etter avklaring med pasienten skal kommunen informeres om tilbudet som gis, og motta poliklinisk notat fra relevante konsultasjoner. 5 Ansvarsavklaringer 5.1 Felles ansvar Partene er enig om å avholde samarbeidsmøter for å planlegge nødvendige tiltak etter utskriving. Partene har ansvar for at nødvendige hjelpemidler installeres og tilpasses før utskriving. Partene er enig om å utarbeide felles retningslinjer for IP, og for koordinator på systemnivå. Koordinatoransvaret og samarbeidet mellom koordinator i kommunen og HNT skal avklares. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i HNT og i kommunen har ansvar for å initiere dette arbeidet. Det skal tilstrebes at partene koordinerer sine tjenester. Pasienten skal ha et kontaktpunkt både i HNT og i kommunen. Partene er enig om å legge rapport IS fra Helsedirektoratet til grunn i arbeidet med å utvikle felles forståelse av habilitering og rehabilitering på individ og systemnivå. Det vises også til tjenesteavtale 1. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i HNT og i kommunen skal ha oversikt over pasientforløp i egen organisasjon for å oppnå samhandling på system- og individnivå. Partene er enig om å etablere fast møtestruktur for å sikre samarbeid og kompetanseutvikling i koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i HNT og i kommunen, jf tjenesteavtale 6 punkt IINTs ansvar: HNT skal: utrede, undersøke og gi habiliterings- og rehabiliteringstilbud til pasienter med behov for tverrfaglig spesialisert habilitering og rehabilitering, starte habiliterings- og rehabiliteringstiltak så snart som mulig under institusjonsopphold, melde fra til koordinerende enhet i kommunen ved behov for individuell plan og/eller kommunal koordinator, innkalle til samarbeidsmøter før utskriving når pasient/bruker har behov for omfattende kommunale tjenester, kartlegge pasienten/brukerens behov for nødvendige hjelpemidler etter utskriving, bestille hjelpemidlene og gi opplæring i bruken av dem, delta i ansvarsgrupper både før, under og etter pasient/brukers sykehusopphold når det er faglig behov for dette, Språkvasket og

60 .. HELSE NORD-TRØNDELAG g) i samsvar med helsepersonelloven, gi relevant informasjon til helsepersonell i kommunen i forbindelse med pasienter/brukere som har behov for koordinerte tjenester. 5.3 Kommunens ansvar: Kommunen skal: etablere koordinerende enhet, og gi kontaktinformasjon om denne til HNTs koordinerende enhet, sørge for å utarbeide individuell plan, tilby og utnevne koordinator og vurdere å opprette ansvarsgrupper, der det er behov for dette, ha habiliterings- og rehabiliteringstilbud, i samsvar med helsepersonelloven, gi nødvendig og relevant informasjon til helsepersonell i HNT i forbindelse med pasienter/brukere som har behov for koordinerte tjenester. 5.4 Lærings - og mestringstilbud Partene skal samarbeide om: lærings- og mestringstilbud der dette er hensiktsmessig, å etablere møteplasser for samhandling, kompetanseutvikling og brukerrepresentasjon. 5.5 Bruk av tvang og makt Følgende lover regulerer bruk av tvang og makt: Lov om psykisk helsevern Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og 10 Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A Kommunen og HNT erkjenner at det er behov for kompetanseheving når det gjelder dette regelverket. Partene er enig om å ta initiativ til å videreføre og utvide samarbeidet i nettverket pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4a som er initiert av fylkesmannen i Nord-Trøndelag, jf tjenesteavtale 6 punkt 4. 6 Avvik Tjenesteavtale 12 om Avvik gjelder. 7 Andre bestemmelser Punktene 10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom kommunen og FINT gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato, Dato, Språkvasket og

61 HELSE NORD-TRØNDELAG XX kommune Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) HF Språkvasket og

62 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2012/981-2 Arkiv: 026 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Roger Bratland / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 104/12 Formannskap /12 Kommunestyre Utredning av felles brann- og redningsvesen i Namdalen - Vikna kommune sin deltakelse i utredningen Vedlagte dokumenter: 1 Region Namdal - leder Morten Stene - Utredning om felles brann- og redningsvesen i Namdalen 2 Prosjektplan Dokumenter ikke vedlagt: - Ingen. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Vikna formannskap vedtar at Vikna kommune deltar i utredningsarbeidet av felles brann- og redningsvesen i Namdalen slik det framkommer i prosjektplan vedtatt av Namdal regionen den Finansiering av Vikna kommunenes egenandel på kr ,- dekkes ved bruk av disposisjonsfond. Saken legges fram til kommunestyrets orientering.

63 Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Omforenet forslag til nytt tilleggspunkt: Vikna formannskap ber om at også AS-modellen utredes som et alternativ. Formannskapet vil signalisere en viss skepsis til IKS-modellen. Vedtak: Vikna formannskap vedtar at Vikna kommune deltar i utredningsarbeidet av felles brannog redningsvesen i Namdalen slik det framkommer i prosjektplan vedtatt av Namdal regionen den Vikna formannskap ber om at også AS-modellen utredes som et alternativ. Formannskapet vil signalisere en viss skepsis til IKS-modellen. Finansiering av Vikna kommunenes egenandel på kr ,- dekkes ved bruk av disposisjonsfond. Saken legges fram til kommunestyrets orientering. 2

64 SAKSGRUNNLAG Etter initiativ fra ordfører Morten Stene i Namsos kommune har Namdal Region i sitt møte den behandlet sak om å utrede felles brann- og redningsvesen i Namdalen. I møtet ble det oppnevnt en administrativ arbeidsgruppe som ble bedt om å følge opp initiativet og forberede en sak om utredning av samarbeid. Arbeidsgruppen som bestod av brannsjefene i Namsos (leder), Flatanger, Vikna og Grong overleverte sitt forslag til prosjektplan for det videre arbeidet den SAKSOPPLYSNINGER Arbeidsgruppens prosjektplan ble behandlet i møte i Region Namdal den og det ble fattet følgende enstemmige vedtak: Region Namdal har i møte behandlet prosjektplan for utredning av felles brannog redningsvesen i Namdalen. Region Namdal vil anbefale at utredningen igangsettes med foreslått organisering, økonomiske rammer og fordeling av kostnader. Saken oversendes kommunene med anbefaling om at det fattes vedtak om å delta i utredningsarbeidet og at det bevilges midler til utredningen etter tabell på s. 19 i prosjektplanen. Frist for tilbakemelding fra kommunene settes til Region Namdal søker på vegne av kommunene om skjønnsmidler fra fylkesmann til delfinansiering av utredningsarbeidet. Region Namdal vedtok videre at invitasjon til å delta i utredningen også skulle sendes kommunene Osen og Bindal. Utfyllende saksopplysninger framkommer i prosjektplan Utredning av felles brann- og redningsvesen i Namdalen. Brann- og redningsberedskapen og brannmyndighet er et offentlig ansvar med kommunene som sentrale aktører. For å innfri myndighetenes krav gitt i lover og forskrifter må alle kommuner kunne dokumentere god kompetanse og god kvalitet innen fagfeltet. I årsmeldingen for 2011 fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) framkommer det at små og mellomstore kommuner ikke greier å innfri myndighetenes krav til kvalitet innen bemanning, kompetanse, forebygging, informasjon og risiko og sårbarhetsanalyser. I brannlovens 9 angis kravene til det enkelte brannvesen, mens det i 15 stilles krav om at kommuner skal samarbeide med sikte på best mulig utnyttelse av de samlede ressursene. Dette er viktige elementer for å oppnå en god brann- og redningsberedskap. Det har i de senere år blitt dannet flere interkommunale brannvesen i Norge og det er et betydelig trykk fra DSB for å få til gode interkommunale løsninger. I Namdalen har vi en rekke små og mellomstore kommuner med de samme ovenfornevnte utfordringer. Det ligger store utfordringer i å utrede et brann- og redningssamarbeid for hele Namdalen som skal tilfredsstille sentrale myndigheter, kommunene, innbyggerne og de ansatte. I vedtatt prosjektplan foreslås å sammenfatte samarbeidsprosjektets mål slik: Å innfri sentrale myndigheters krav til kompetanse og kvalitet innen alle deler av brannog redning. 3

65 Å oppnå et tjenestenivå innen brann- og redning som gir alle innbyggere i Namdalen større trygghet. Å yte en tjeneste som skal gi kommunene en effektiv og forutsigbar økonomisk ramme. Å etablere en brann- og redningsberedskap og brannmyndighet med engasjerte, kunnskapsrike og motiverte ansatte som skal arbeide innenfor et godt arbeidsmiljø. Hovedutredningen skal gjennomføres slik: - Vedtatt prosjektplan skal danne grunnlaget for hovedutredningen og beslutningsgrunnlag for kommunene om de skal være med på utredningsarbeidet. - Hovedutredningen skal danne grunnlaget for beslutning om det skal etableres felles brann- og redningsvesen i Namdal. Det henvises til prosjektplanens kap. 2.4 prosjektfaser. Kommunene tar stilling til eventuell deltakelse i et samarbeid etter detaljutredningen i fase III er framlagt. Positivt vedtak om å delta i detaljutredningen er ikke forpliktende utover det å få utredet samarbeid. Følgende samarbeidsmodeller er anbefalt utredet: IKS interkommunalt selskap Interkommunalt samarbeid Vertskommunemodellen I tillegg til de gjeldende lovkrav er det i den senere tid framlagt NOU-er og stortingsmeldinger som omhandler feltet samfunnssikkerhet generelt og noen brannsikkerhet- og redningsoppgaver spesielt. Forventningene og kravene til tjenestene i framtiden vil være svært utfordrende og kostbare å innfri for små enheter (I realiteten er det lite sannsynlig at man da makter å håndtere alle utfordringene). Gjeldende prinsipp er fortsatt at kommunene skal utgjøre den viktigste tekniske redningsressursen lokalt. Både forebyggende arbeid og beredskap skal styrkes i framtiden. Vikna kommune sin brann- og redningstjenesete omfattes av og merker de økende kravene til virksomheten. Den planlagte utredningen har et budsjett på kr Vikna kommunes andel er på ca kr Det vil bli søkt fylkesmannen om skjønnsmidler til prosjektet. RÅDMANNENS VURDERING Robuste og effektive virksomheter lokalt i Namdalen vil virke mot sterke sentraliseringskrefter. Større dimensjonerende befolkningsgrunnlag og virksomhetsområder vil legge grunnlag for økt spesialisering i hele stillinger og mulighet for stordriftsfordeler på sikt. Samling av ressursene vil muliggjøre effektiv koordinering og utnyttelse av ressursene i Namdalen både i forebyggende og beredskap, som kommunene hver for seg ellers ikke oppnår. Kompetanseheving, samordning av personell- og materiellressurser og økt profesjonalisering skal bidra til sikrere utvikling av en robust a og kvalitativt høyt nivå på forebyggende arbeid i regionen. Oppfatningen fra andre steder der interkommunale samarbeid på dette feltet er etablert er i all hovedsak positive. En rekke evalueringsrapporter er offentlige tilgjengelige. Det også for noen kommuner sitt vedkommende foretatt utredninger av interkommunale samarbeidsløsninger som ikke er blitt besluttet iverksatt. 4

66 KONKLUSJON/TILRÅDING Rådmannen og brannsjefen er positive til at Vikna kommune innlemmes i det videre arbeid med detaljutredning av felles brann- og redningsvesen i Namdalen ihht tilsendt prosjektplan. På dette grunnlag foreslås at Vikna kommune deltar i utredingen som er planlagt framlagt i mai Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 5

67 Region "YV Adressater: Namdal Ç9 Namsos Namsskogan kommune v/rådmannen Høylandet kommune v/rådmannen Nærøy kommune v/rådmannen Grong kommune v/rådmannen Vikan kommune v/rådmannen Overhalla kommune v/rådmannen Lierne kommune v/rådmannen Røyrvik kommune v/rådmannen Fosnes kommune v/rådmannen Namsos kommune v/rådmannen Flatanger kommune v/rådmannen Namdalseid v/rådmannen Snåsa kommune v/rådmannen Leka kommune v/rådmannen Osen kommune v/rådmannen Bindal kommune v/rådmannen Utredning om felles brann- og redningsvesen i Namdalen Region Namdal består av 14 ordførere i Namdalen der også ordførerne i Osen og Bindal deltar. På initiativ fra Region Namdal har en arbeidsgruppe utarbeidet en prosjektplan for utredning av felles brann- og redningsvesen i Namdalen. Prosjektplanen presenterer målsettinger, organisering, framdrifts- og finansieringsplan for prosjektet. Den gir også en gjennomgang av lovgrunnlag og utfordringer/kritiske suksessfaktorer for brann- og redningsvesenet i våre kommuner generelt og for prosjektet spesielt. Prosjektplanen ble behandlet i Region Namdals møte og det ble fattet følgende enstemmige vedtak: Region Namdal har i møte behandlet prosjektplan for utredning av felles brann- og redningsvesen i Namdalen. Region Namdal vil anbefale at utredningen igangsettes med foreslått organisering, økonomiske rammer og fordeling av kostnader. Saken oversendes kommunene med anbefaling om at det fattes vedtak om å delta i utredningsarbeidet og at det bevilges midler til utredningen etter tabell på s. 19 i prosjektplanen. Frist for tilbakemelding fra kommunene settes til Region Namdal søker på vegne av kommunene om skjønnsmidler fra fylkesmannen til delfinansiering av utredningsarbeidet.

68 Ordførerne i Snåsa, Leka, Osen og Bindal var ikke til stede under behandling av saken. Prosjektplanen følger vedlagt. Region Namdal vedtok videre at invitasjonen til å delta i utredningen også skulle sendes kommunene Osen og Bindal. Dersom disse kommunene ønsker å delta, vil deres andel utgjøre hhv. kr for Bindal kommune og kr for Osen kommune. For de øvrige kommunene vises til tabell på s. 19 i utredningen. Det vil bli søkt fylkesmannen i Nord-Trøndelag om delfinansiering av prosjektet via skjønnsmidler. Dersom dette blir innvilget fra Fylkesmannen, blir den kommunale medfinansieringen redusert. Vi ber om tilbakemelding Svar sendes til: fra kommunene om de vil delta i en felles utredning innen Region Namdal v/tor Brenne Postboks 333, Sentrum 7801 Namsos Svar kan også sendes på mail tor.brenne(dmidtre-namdal.no. Morten Stene (sign) Leder Region Namdal oj Tor Brenne Sekretær Region Namdal Kopi: Brannsjef Ståle Ruud, Namsos og Fosnes kommuner Brannsjef Hans Petter Haukø, Flatanger kommune Brannsjef Kjell Brauten, Grong og Høylandet kommuner Brannsjef Roger Bratland, Vikna og Leka kommuner Tillitsvalgt Terje Strømmen, Brannvesenet i Namsos

69 PROSJEKTPLAN UTREDNINGAV FELLES BRANN- OG REDNINGSVESENI NAMDALEN VedtattiRegion Namdal

70 1. BAKGRUNN OG MÅL. 1.1 Bakgrunn Brann- og redningsberedskap og brannmyndighet er et offentlig ansvar med kommunene som sentrale aktører. For å innfri myndighetenes krav gitt i lover og forskrifter må alle kommuner kunne dokumentere god kompetanse og god kvalitet innen fagfeltet. I årsmeldingen for 2011 fra DSB framkommer det at små og mellomstore kommuner ikke greier å innfri myndighetenes krav til kvalitet innen bemanning, kompetanse, forebygging, informasjon og risiko- og sårbarhetsanalyser. I brannlovens 9 angis kravene til det enkelte brannvesen, mens det i 15 stilles krav om at kommuner skal samarbeide med sikte på best mulig utnyttelse av de samlede ressursene. brann- og redningsberedskap. Dette er viktige elementer for å oppnå en god I Namdalen har vi en rekke små og mellomstore kommuner med de samme ovenfor nevnte utfordringene. Dette gjør at det fra fagsiden representert av brannsjefene i lengre tid har vært etterlyst et mer omfattende brannsamarbeid. I tillegg har ordførerne gjennom sitt etablerte forum " Region Namdal", fattet følgende vedtak: "Region Namdal mener at kommunene Namdalen bør vurdere regionalt brannsamarbeid og etablering av et brann- og redningsvesen i Namdal. Kommunene oppfordres til å slutte opp om en prosess der dette utredes." På denne bakgrunn har ordførerne gjennom Region Namdal nedsatt ei arbeidsgruppe fremme en prosjektplan med sikte på et omfattende brann- og redningssamarbeid Namdalen. 1.2 Mål i hele Det ligger store utfordringer i å utrede et brann- og redningssamarbeid for hele Namdalen som skal tilfredsstille sentrale myndigheter, kommunene, innbyggerne og de ansatte. Det foreslås å sammenfatte samarbeidsprosjektets mål slik: Å innfri sentrale myndigheters krav til kompetanse og kvalitet innen alle deler av brann- og redning Å oppnå et tjenestenivå innen brann- og redning som gir alle innbyggere i Namdalen en større trygghet Å yte en tjeneste som skal gi kommunene en effektiv og forutsigbar økonomisk ramme Å etablere en brann- og redningsberedskap og brannmyndighet med engasjerte, kunnskapsrike og motiverte ansatte som skal arbeide innenfor et godt arbeidsmiljø. til å i

71 2. OMFANG OG AVGRENSING Hovedutredningen skal gjennomføres slik: Vedtatt prosjektplan skal danne grunnlaget for hovedutredningen og beslutningsgrunnlag for kommunene om de skal være med på utredningsarbeidet. Hovedutredningen skal danne grunnlaget for beslutning om det skal etableres felles brann- og redningsvesen i Namdal. 2.1 Mandat Region Namdal har i møte behandlet saken om utredning av et felles brann og redningsvesen i Namdal og gjort følgende vedtak: Region Namdal mener at kommunene i Namdalen bør vurdere regionalt brannsamarbeid og etablering av et brann- og redningsvesen i Namdal. Kommunene oppfordres til å slutte opp om en prosess der dette utredes. Det nedsettes et arbeidsutvalg bestående av: Ståle Ruud., Namsos kommune Hans Petter Haukø, Flatanger kommune Roger Bratland, Vikna kommune Kjell Brauten, Grong kommune AU i Region Namdal deltar som medlemmer i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen skal.forberede en sak om utredning av felles brann- og redningsvesen og vurdere organiseringen. Namsos kommune er sekretariat. Arbeidsgruppen legger fram sitt arbeid for Region Namdal i løpet av sommeren I møte med ordfører Morten Stene den er følgende presisert fra behandlingen Namdal Region: i Flere organisasjonsformer skal vurderes AU utgjør styringsgruppe for arbeidsgruppens arbeid iførste fase Arbeidsgruppen konstituerer seg selv Arbeidsgruppen rapporterer til styringsgruppen Sekretariatet i AU er en ressurs også for arbeidsgruppen Arbeidsgruppen tar selv initiativ til involvering av tillitsvalgte

72 2.2 Lovgrunnlag Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) regulerer bl.a. kommunenes plikter på dette tjenesteområdet. 9. Etablering og drift av brannvesen Kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. slik at brannvesenet blir Leder av brannvesenet og øvrig personell skal ha de kvalifikasjoner som er nødvendige for å kunne ivareta brannvesenets oppgaver på en forsvarlig måte. To eller flere kommuner kan avtale å ha felles brannvesen eller felles ledelse av brannvesenet. Kommunen kan gjennom avtale overlate brannvesenets oppgaver og ledelse helt eller delvis til en annen kommune, virksomhet e.l. Kommunen må i slike tilfeller etablere ordninger som sikrer at all myndighetsutøvelse etter loven skjer under kommunens formelle ansvar. Departementet kan gi forskrifier om etablering og drift av brannvesenet, og om krav til personellets kvalifikasjoner. Fra «Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen»: 1-I «Forskrifien skal sikre at enhver kommune har et brannvesen som er organisert, utrustet og bemannet, slik at oppgaver pålagt i lov og forskrifter blir utført tilfredsstillende. Videre skal forskriften sikre at brannvesenet er organisert og dimensjonert på bakgrunn av den risiko og sårbarhet som foreligger.» 2-4 «Kommunen skal kunne dokumentere at denne forskrifis krav til organisering, utrustning og bemanning oppftlles alene eller i samarbeid med annen kommune. Dokumentasjonen skal omfatte og baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse, som skal være koordinert med kommunens analyser på andre områder. Kommunen skal dokumentere brannvesenets dimensjonering. Kommunen skal angi hvilke myndigheter som fatter vedtak etter denne forskrift, hvilke vedtak om delegering som er fattet og hvordan forskriftens krav til samarbeid er ivaretatt. Avtaler om samarbeid skal følge dokumentasjonen. Dersom kommunen etter kartlegging av risiko og sårbarhet, avdekker forhold som ikke kan ivaretas gjennom forskriftens minstekrav, særskilte forebyggende tiltak og samarbeidsavtaler m.v., skal brannvesenet tilføres ytterligere ressurser. Kommunen skal innarbeide brannvesenets virksomhet i sine planer for forebyggende virksomhet og skadebegrensende innsats for øvrig. Dokumentasjonen skal oversendes Direktoratet for brann- og elsikkerhet.»

73 Arbeidsgruppen skjeler også i sitt arbeid til utfordringer og foreslåtte føringer St.meld. nr. 35 ( ) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 8. mai 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) Regjeringen fastsetter i meldingen følgende nasjonale mål for brannvernarbeidet i årene fremover: Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner Styrket beredskap og håndteringsevne Mindre tap av materielle verdier NOU 2012: 4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper Utredning fra et utvalg oppnevnt av regjeringen Stoltenberg II 17. desember 2010 Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 30. januar 2012 Utvalgets forslag i hovedtrekk: Prioritering av forebyggende arbeid Bedre ressursutnyttelse og samordning i kommunene Skadeforebyggelse må inn i sentralt regelverk innenfor helse- og omsorgslovverket og folketrygdloven Nasjonal satsing og fmansieringsordninger for oppgradering av boliger Utvikle bedre statistikk og kunnskap om risikofaktorer og årsaksforhold

74 NOU2012:8 Ny utdanningfor nye utfordringer Helhetligutdanningsmodellfor fremtidigpersonelli brannvesenet Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 17. desember 2010 Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 29. februar 2012 Utvalgets vurderinger fremtidens utfordringer: Kommunal beredskapsplikt Forventet utvidet rolle og ansvar for brann- og redningsvesenene Teknologisk utvikling Større krav til moderne utstyr Nødvendig framtidig kompetanse Kvalitativ heving av faglig kompetanse. Lenger formalisert utdanning, mer øvelser og faglig teori. 2.3 Arbeidsgruppen vil legge vekt på flere viktige prinsipper som får betydning for prosessen og endelig forslag: Lov og forskriftskrav Forslag som arbeidsgruppen utreder og foreslår skal være minimum i samsvar med de lovkrav som stilles til tjenestene. Om det foreslås tiltak/løsninger som er ut over lovkrav skal dette begrunnes. Brukerperspektivet Regionale og lokale behov Kvalitet, nivå og omfang på tjenester skal være tilpasset lokale og regionale behov og være etterspurte. På sikt utarbeides regional ROS-analyse som grunnlag for best mulig beslutningsgrunnlag for målsettinger, prioriteringer og tilpasning av tjenestene i samarbeidsregionen Utredning av ulike organisasjonsformer I prosessen skal et utvalg mulige samarbeidsformer beskrives og vurderes. Kommuner samarbeider på mange forskjellige måter, fra det helt formløse samarbeid til samarbeid innenfor definerte selskapsformer. De mest alminnelige former for interkommunalt samarbeid er interkommunale styrer etter kommuneloven 27 og interkommunale selskaper etter lov om interkommunale selskaper. Dessuten finnes bestemmelser om interkommunalt samarbeid i enkelte andre lover som gjelder oppgaveløsning for kommunene.

75 Samarbeid mellom kommuner reguleres således både av kommunallovgivningen og av særlovgivningen. Realisme - forslag må kunne gjennomføres i praksis Den anbefalte løsning må framstå som en god og villet helhetlig løsning for kommunene som deltar i utredning av samarbeidet. Bl.a. vil kvalitet på tjenester, økonomi, sikring av politisk innflytelse og lokalpolitisk styring ha betydning. Framtidige utfordringer Både i Stortingsmeldinger og NOU-er signaliseres økte krav og forventninger til tjenesteinnhold og kompetanse innenfor fagfeltet brann- og redning. Primærkommunene ved brann- og redningsvesenene er tillagt rollen som den viktigste tekniske redningsressursen. Forebyggende arbeid skal i tillegg styrkes. Dette er styringssignaler arbeidsgruppen vil vektlegge i sitt arbeid. Effektiv organisering og drift Gjennom samarbeid forventes det -mer for pengene og at stordriftsfordeler gir mulighet til effektiviseringer som flere små enheter ikke klarer hver for seg. Det søkes gode løsninger og arbeidsprosesser internt i driftsorganisasjonen for hele virksomhetsområdet som bør representere en framtidig merverdi for deltagende kommuner. Oppgaver som i dag ikke løses på en god nok måte/ikke utføres skal også ivaretas. Ansatte I prosessen skal ansatte ha god informasjon om og sikres medvirkning i prosessen. Utredningen skal gi tydelige anbefalinger og forutsigbarhet i hvordan nytt samarbeidsorgan og deltagende kommuner skal ivareta berørte ansattes rettigheter, interesser og plikter.

76 2.4 Prosjektfaser: Arbeidet foreslås inndelt i Faser: Fase I: Arbeidsgruppen konstituerer seg og det oppnevnes deltager fra ansattes organisasjon (Fagforbundet). Arbeidsgruppen utarbeider forslag til prosjektplan for arbeidet. AU framlegger prosjektplan til behandling i Namdal Region. Namdal Region behandler Prosjektplan for utredning av felles brann- og redningsvesen Namdal. Saken oversendes til kommunestyrene for behandling eller returneres til arbeidsutvalget for forbedringer/endringer før sluttbehandling. i Det enkelte kommunestyre tar stilling til om kommunen skal delta i og omfattes av utredningsprosessen eller ikke. Kommunene melder sine vedtak til Namdal Region. Fase II: Namdal Region behandler sak om revidert mandat og "veien videre" basert på vedtak evt. innspill fra kommunestyrene. AU og arbeidsgruppen tar arbeidet videre med innleie av ekstern konsulent til å bistå i prosessen og skrive detaljutredningen. Arbeidsgruppens forslag til oppdragsbeskrivelse for innleid konsulent skal godkjennes av AU før utlysning av konkurranse om oppdraget. Fase III: Detaljutredning. Denne skal bl.a. inneholde kapitler om: Beskrivelser av dagens situasjon og enkel regional ROS-analyse. Faktaopplysninger (nøkkeltall og statistikk) om de ulike kommunene som omfattes av utredningen. Krav til kommunene og virksomheten. Belyse beredskapsmessig status, utfordringer og foreslå løsninger og tiltak. Belyse brannforebyggende status, utfordringer og foreslå løsninger og tiltak. Herunder feiertjeneste. Kartlegge og belyse personalforhold, vaktordninger, kompetanse og rekruttering. - Ledelse. - Mulige organisasjonsmodeller for samarbeid. Herunder skisse til samarbeidsavtale/vedtekter. - Økonomi. Budsjettoversikter for kommunene, drifts- og investeringsbudsjett for samarbeidet, balanse. Konsekvenser for kommunene. Faglige og økonomiske fordeler ved samarbeid.

77 Fase IV: Oppsummeringer og anbefalinger. Plan for oppstart og gjennomføring. Vedlegg og kildehenvisninger. Arbeidsgruppen overleverer sin rapport med anbefalinger til AU. Region Namdal vedtar forslag til samarbeid som sendes kommunene til behandling. Kommunene behandler forslag til samarbeid om brann- og redningstjenesten i Namdal. Region Namdal initierer oppfølging av kommunestyrenes behandling. Fase V: Oppstart av samarbeid for de kommuner som har vedtatt deltagelse. Detaljplan for oppstart og gjennomføring. Tilrettelegging for driftsfase.

78 3. ORGANISERING Kommunene i Namdal Region NamdaI Region (Samarbeidsordningen) Ordførerne ArbeidsUtvalget i Namdal Region Morten Stene, Hege Nordheim Viken, Reinert Eidshaug Arbeidsgruppen Brannsjefer: Ståle Ruud, leder, Roger Bratland, Kjell Brauten, Hans Petter Haukø Tillitsvalgt: Terje Strømmen, Fagforbundet Kommunene Innleid Ressursgrupper v/brannvesenet konsulent etter behov

79 4. FIEMDRIFTSPLAN OG MILEPELER (Tentativ) Aktivitet FASE I: nr. År Måned Dato 1 Konstituering av arbeidsgruppe (AG) med tillitsvalgt 2012 Mai 2 2 Forslag til prosjektplan Mai/'uni 3 Arbeidsutvalg (AU) behandler/godkjenner og fremlegger Juni prosjektplan til behandling i Namdal Region (NR) NR behandler/godkjenner prosjektplan og oversender denne 4 til kommunal behandlin Juni 26 Innen 5 Kommunen tar stilling om deltakelse i utredningsprosessen Se tember ut. FASE II NR beslutter om det er grunnlag for utredning basert på 6 kommunestyrets vedtak og eventuelt å revidere mandat for det videre arbeid Oktober AU gir ut fra NR sin beslutning AG mandat til å foreta 7 innleie av konsulent og søker eksterne midler til utrednin en Oktober AG utarbeider oppdragsbeskrivelse som skal godkjennes av 8 AU før konkurranseutsettelse Oktober 9 AG antar konsulent Desember FASE III: 10 Detalj utredning 2013 Des./mai FASE IV: 11 AG gir anbefalinger til AU Mai 12 AU fremlegger sin anbefaling til NR Juni 13 Kommunestyret behandler forslaget fra NR Juni 14 NR initierer oppfølging av kommunestyrets behandling Oktober FASE V: 15 Innfasing av samarbeidende kommuner 2014 Januar

80 5. KRITISKE SUKSESSFAKTORER Kritiske suksessfaktorer for å nå målet om et felles brannvesen i Namdalen: 5.1 Samarbeidsvilje En flere eller alle kommunene i Namdal samarbeider allerede i dag innenfor følgende områder hva gjelder brann og redningsvesen: Beredskap mot akutt forurensning, som ivaretas av IUA Namdalen.( IUA - Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning). Namsos er vertskommune og ivaretar sekretariatet og brannsjefen i Namsos er leder. Unntaket er kommunen Bindal, som tilhører IUA-Helgeland. Kommunene i Namdal eier og drifter Nord-Trøndelag 110-sentral. Sentralen har lokaler i den nye brannstasjon i Namsos. Brannsjefen i Namsos er leder. Sentralen selger tjeneste til øvrige brannvesen i Nord-Trøndelag. Innenfor regionen er det også etablert ulike samarbeid mellom en eller flere brannvesen om forskjellige lovpålagte oppgaver. Dette gjelder samarbeid mellom brannvesen i kommunene Grong/Høylandet og Lierne/Røyrvik, Vikan/Leka, Namsos/Fosnes. Det er også regionalpolitiske forankring i å utvikle et bredere regionalt samarbeid. Stortinget mener i 2011 som i 2010 at det bør utvikles et langt bredere interkommunalt samarbeid innen brann- og redningsvesenet. DSB mener At det må skapes større fagmiljøer At det må bli større og mer ressurssterke brannvesen At det er potensial for og nødvendig å utvikle regionens brann- og redningstjeneste Fagmiljøet kjenner hverandre fra før gjennom etablerte samarbeidsforum. Fagmiljøet er opptatt av god kvalitet på tjenestene og at denne står i forhold til samfunnsutviklingen og de forventninger som her stilles. Fagmiljøet har kommunisert stor enighet om at samarbeidet videreutvikles frem til et felles brannvesen for Namdalen. Drar denne prosessen ut i tid, så vil flere brannvesen bli nødt til å ta egne grep for å stå bedre rustet til å møte fremtidige krav og utfordringer.

81 5.2 Geografi Kommunene i Namdal grenser geografisk med hverandre og henger i dag naturlig sammen ved felles kommunikasjonssystem. Namsos som et strategisk knutepunkt i denne regionen. Hvis en eller flere kommuner ikke ønsker å delta i prosjektet om utredning av et felles brann- og redningsvesen, så kan det bli utfordrende hvis det skulle oppstå for "store hull" i den geografiske kommunikasjon. Det er således viktig at prosjektet er forankret høyt oppe hos alle involverte parter. 5.3 Robust og kompetent fagmiljø Et stort og robust fagmiljø vil bidra til kvalitetsheving og utvikling innenfor beredskap og forebyggende brannvern. Hele stillinger i alle ledd vil sikre bedre kompetanse og økt profesjonalisering. Tilgangen og utnyttelsen av ressursene vil bli riktigere og bedre. Bedre rustet til å møte framtidige krav til brann- og redningstjenesten, samt mer attraktiv i forbindelse med rekruttering. Et stort og robust brannvesen vil være en betydelig ressurs for en kommunal kriseledelse hvor det kan bli behov for å iverksette nødvendig hjelp til kriserammede eller iverksette sikringstiltak eller tiltak for å begrense skader mm. Regionen har i dag nesten innbyggere. Kommunene i Namdal har relativt få innbyggere hver for seg med unntak av Namsos. Det gir føringer for at de fleste må gi sin tilslutning til prosjektet for å oppnå ønsket målsetting, men er ikke kritisk for å gjennomføre utredningen. 5.4 Økonomi Løsning av oppgaver i fellesskap vil medføre at driften av tjenesten blir mer effektiv. Om tjenesten nødvendigvis av den grunn blir rimeligere/dyrere vil bero på hvordan den enkelte kommune per i dag har organisert tjenesten for å ivareta lovpålagte oppgaver mm. Likeså hvilke investeringer som er gjennomført og hva som eventuelt står for tur. Kommunene rapporterer i dag kostra-tall innefor brannvern og redningstjenesten til Statistisk sentralbyrå. Tallene viser i dag store variasjoner for kommunene i Namdalen. Realismen i samarbeidet vil kunne bero på at en har forutsigbarhet rammen. for den økonomiske

82 5.5 Organisering Brannloven sier at kommunene innen en region har en plikt til å samarbeide om løsningen av brannvesenets oppgaver med sikte på økt slagkraft og en best mulig utnyttelse av kompetanse og ressurser. Loven forutsetter at kommunene selv finner frem til de beste måtene for slikt samarbeid. Kommuneloven gir kommunene relativt stor frihet til å organisere oppgaveløsningen slik den vil. I praksis vil det si at kommunene selv må finne den organisasjonsform de anser som mest hensiktsmessig for å løse oppgaven, men innenfor de rammer som gis av generelle lover om organisasjonsformer og av ulike særlover. Modellen skal tilfredsstille lovens krav om kommunalt ansvar samtidig som den må være rasjonell å administrere for kommunene. Eierkommunene skal kunne følge opp både administrativt, faglig og politisk, samtidig som den daglige ledelsen må frihet og ansvar når det gjelder daglig og faglig drift. Organisasjonsmodellene spenner fra forvaltningsorganer, som juridisk sett er en del av kommunene, og til selskaper og stiftelser som er egne rettssubjekter. Valg av løsning beror på formålet med samarbeidet. Kommunenes interesser er først og fremst å fremme politiske/kommunale mål (ikke kapital/avkastning). Organisatorisk struktur og regelverk er ulikt tilpasset hovedmålsettingene. Eieres behov for innflytelse, styring og kontroll. Dilemma: Samarbeid = innflytelse overgis til felleskapet Samarbeid = skal miste innflytelse og kontroll Hvordan kan man sikre balanse? Viktig at eierkommunene ser oppgavene og tar ansvar for å fastsette overordnede rammer for eierorganet, vedtekter og samarbeidsoppgaver. Gode informasjonskanaler til og fra eierkommunens representant i eierorgan. Sørge for selv å ta initiativet til ønskede rammer for drift. Innspill fra DSB ved Kari Jensen: DSBs erfaring er at IKS er den mest robuste samarbeidsformen, den er da også spesielt tilpasset kommunale virksomheter. Også brukbare følelse for likeverdighet. Vertskommunemodellen er også rimelig grei, men her er det nok lett for at vertskommunen tar eller oppleves å ta mye styring. Sett fra den daglige og faglige driften av et brannvernsamarbeid, er både et IKS, et interkommunalt samarbeid og vertskommunemodellen hensiktsmessige organisasjonsformer som i varierende grad ivaretar både behovet for interkommunal styring og tydelig ansvarsdeling mellom eier(e)/styret og den daglige ledelsen.

83 For kommunens politiske og administrative ledelse vil interkommunalt samarbeid eller vertskommunemodellen ivareta behovet for løpende innflytelse og innsikt best. Hvis vertskommunemodellen velges, er det viktig at det er en vertskommune som er villig til å påta seg dette arbeidet. Ved valg av interkommunalt samarbeid, blir lokalisering av mindre betydning for drifien, og den kommunen «lederbrannvesenet» har tilhold i vil i hovedsak ha samme ansvar som de øvrige kommunene. En forhåndsdefinert samarbeidsmodell kan utelukke full deltakelse og således svekke målet med prosjektet. Det er derfor viktig at prosjektet tar høyde for at det i den videre prosessen skal utredes flere mulige samarbeidsmodeller, men at en så tidlig som mulig gjør noen avgrensninger. De kritiske suksessfaktorer kan oppsummeres til følgende: Politisk initiativ og handlekraft Naturlig geografisk område Rekruttering og etablering av et bedre kompetansemiljø Økonomi krav til effektivitet, realisme i evnen til gjennomføring Eierskap og forankring

84 6. MULIGE ORGANISASJONSMODELLER Kommunene selv må finne den organisasjonsform de anser som mest hensiktsmessig for å løse oppgaven, men innenfor de rammer som gis av generelle lover om organisasjonsformer og av ulike særlover. Det finnes i dag mange måter for samarbeid mellom kommuner: kommunelovens 27 administrativt vertskommunesamarbeid (etter kommunelovens 28 b) vertskommunesamarbeid med felles politisk nemnd (etter kommunelovens 28 c) lov om interkommunale selskaper lov om aksjeselskaper lov om stiftelser administrativt vertskommunesamarbeid (etter kommunelovens 28 b) vertskommunesamarbeid med felles politisk nemnd (etter kommunelovens 28 c) samkommune Organisasjonsmodellene spenner fra forvaltningsorganer, som juridisk sett er en del av kommunene, og til selskaper og stiftelser som er egne rettssubjekter. En forhåndsdefinert samarbeidsmodell kan utelukke full deltakelse og således svekke målet med prosjektet. Det er derfor viktig at prosjektet tar høyde for at det i den videre prosessen skal utredes flere mulige samarbeidsmodeller. Aksjeselskap I denne selskapsformen har eiere begrenset mulighet til å påvirke drift i selskapet under veis uten å gå via generalforsamling. Det vil også være uhensiktsmessig med en generalforsamling bestående av 14 ulike kommuner, og en slik modell vil ikke kunne gi eierkommunene likeverdig innflytelse. Stiftelse En stiftelse er en selvstendig enhet som kommunene ikke har annen innflytelse over enn gjennom vedtektsfesta valg til styrer og gjennom budsjettmessige overføringer. Modellen er lite egnet for en virksomhet der det er ønskelig med kommunal styring. Interkommunalt selskap IKS Et IKS eies av kommunene i fellesskap. Modellen forutsetter både et representantskap hvor alle eierne deltar, og et styre hvor et utvalg av eierne deltar. Et brannvernsamarbeid etablert som et IKS vil ha en selvstendig stilling som eget rettssubjekt - gjerne med sterk faglig styring. De formelle linjene går fra kommunestyrene til representantskapet. Interkommunalt samarbeid (kommunelovens 27) I følge kommunelovens 27 kan kommunene samarbeide om å etablere et felles interkommunalt beslutningsnivå:

85 To eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner, eller en eller flere kommuner og en eller flere fylkeskommuner, kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret og fylkestinget gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Til slikt styre kan kommunestyret eller fylkestinget selv gi myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Vedtektene for det interkommunale styre skal inneholde bestemmelser om: styrets sammensetning og hvordan det utpekes, området for styrets virksomhet, hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd til virksomheten, hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser, uttreden fra, eller oppløsning av, samarbeidet. Styret gis myndighet til å treffe avgjørelser som gjelder virksomhetenes drift og organisasjon, mens ansvaret for faglige vurderinger først og fremst ligger hos den daglige ledelsen. Alle samarbeidspartnere gis samme innflytelse over virksomheten, samtidig som den daglige ledelsen har ett styre og en styreleder å forholde seg til. Vertskommunemodellen I kommunelovens 28 (a-k) omtales vertskommunemodellen. Her heter det blant annet: " En kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver, herunder delegere myndighet til å treffe vedtak som omtalt i forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a (offentlig myndighetsutøvelse) til en vertskommune etter 28 b og 28 c hvis den aktuelle lov ikke er til hinder for det. En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Delegasjon av myndighet som nevnt i nr. 1 skjer ved at kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen." Vertskommunemodellen innebærer at samarbeidskommunene delegerer faktiske oppgaver og beslutningsmyndighet til vertskommunen ved administrasjonssjefen innenfor den delegasjonen som ligger innenfor administrasjonssjefens myndighet. Samarbeidet må styres av en avtale mellom partene der det også er mulig å legge inn et styringsorgan. Modellen gir vertskommunen større innflytelse, men loven gir samarbeidskommunene mulighet til å utøve innflytelse i form av instrukser mv. Det vil være klare linjer mellom administrasjonssjefen brannsamarbeidet. og den daglige ledelsen av

86 Organisasjonsmodellene spenner fra forvaltningsorganer, som juridisk sett er en del av kommunene, og til selskaper og stiftelser som er egne rettssubjekter. Det anbefales at følgende samarbeidsmodeller utredes: IKS interkommunalt selskap Interkommunalt samarbeid Vertskommunemodellen 7. ØKONOMI Oppsatte budsjett er bygget på erfaringstall fra ulike prosesser, og ikke basert på innhentet tilbud fra konsulent. Verdisetting på eget arbeid er ut fra antatt påløpte lønns- og reisekostnader for arbeidsgruppen. Involvering av ansatte og ansattes representanter i kommunene underveis i utredningsprosessen er ikke forsøkt kostnadsvurdert. Det forutsettes at kommunenes involvering og deltagelse i fase I, II og III kan inngå som egenandeler.

87 Arbeidsgruppemøter Reiser Sekretariat Namsos Innleie konsulent Uforutsett MVA. av tjenestekjøp Sum kostnader RS Finansiering Egenandeler: Eget arbeid i arbeidsgruppen dekkes av de fire kommunene Reiser i arbeidsgruppen dekkes av de fire kommunene Sekretariatet dekkes av Namsos kommune Mva. refusjon økte kommunaleutgifter Sum finansiert Fordeling økte kommunale utgifter Kommune Innbyggere Grunnkost Innb.andel Utgift 1703 Namsos Namdalseid Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Finansiertegenandel

88 Behovet for kommunal finansiering utgjør pt. ca. kroner samlet. I forslag til finansieringsmodell fordeles ca. 50 % av beløpet som et grunnbeløp og øvrig ca. 50% etter innbyggertall. Kommunene oppfordres til å føre timebruk og oversikt over andre påløpte kostnader i prosessen. Dette for å ha et best mulig komplett og dokumentert grunnlag for senere søknad om skjønnsmidler til prosjektet. I (mellom-) finansieringen legges til grunn at kommunene Namsos, Flatanger, Grong og Vikna bidrar med arbeidsinnsatsen i arbeidsgruppa vederlagsfritt inntil det evt. ytes skjønnsmidler til prosjektet. Dersom det ikke gis eksterne tilskudd dekker kommunene sine utgifter selv. Arbeidsgruppen anbefaler at det søkes fylkesmannen om skjønnsmidler både til utredningsfase og oppstart av fornyingsprosjektet - "Brannsamarbeid i Namdalen". Kommunenes egeninnsats både i form av arbeid og utgifter inngår da i grunnlaget for søknaden. 8. AVTALER Kommunene Namsos, Flatanger, Grong og Vikna forskutterer kostnader med utredningskompetanse og kapasitet til fase I, II, III og IV. Om det ikke oppnås eksterne økonomiske tilskudd til arbeidet, dekker de fire kommunene sine kostnader hver for seg.

89 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2010/ Arkiv: D24 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Roy Harald Ottesen / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 107/12 Formannskap /12 Kommunestyre /12 Eldrerådet Ytre Namdal varmtvannsbasseng. Revidert kostnadsoverslag og finansieringsplan. Vedlagte dokumenter: 1 Ytre Namdal varmtvannsbasseng. Kostnadsoverslag og finansieringsplan K.sak 53/11 2 Ytre Namdal varmtvannsbasseng. Kostnadsoverslag og finasieringsplan - ny behandling K. sak 128/11 Dokumenter ikke vedlagt: - Ingen. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: Kommunestyret viser til sine vedtak i sakene k. sak nr. 53/11 og k. sak nr. 128/11. På grunnlag av gjennomført anbudsrunde vedtas følgende reviderte kostnadsoverslag og finansieringsplan for utbygging av Ytre Namdal varmtvannsbasseng: Kostnadsoverslag inkl. mva kr Finansiering:

90 1 Stiftelsen Helse og Rehab. Kr Spillemidler Midler donert via arv til funksj.h Lag og organisasjoner, kronerull Rørvik Sanitetsforening, tilskudd Refusjon merverdiavgift Kommunale tilfluktromsmidler Vikna kommune - lån Dugnad/adm. teknisk kontor Manglende finansiering ihht k. sak 53/ Sum kr Manglende finansiering i hht k.sak 53/11 på kr dekkes ved å øke det kommunale lånet fra 4 mill. kr til 4,605 mill. kr. Eventuelle bidrag fra private sponsorer reduserer det kommunale låneopptaket tilsvarende, jfr. rådmannens saksframlegg pkt A). Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Ingen andre forslag til vedtak Vedtak: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: Kommunestyret viser til sine vedtak i sakene k. sak nr. 53/11 og k. sak nr. 128/11. På grunnlag av gjennomført anbudsrunde vedtas følgende reviderte kostnadsoverslag og finansieringsplan for utbygging av Ytre Namdal varmtvannsbasseng: Kostnadsoverslag inkl. mva kr Finansiering: 1 Stiftelsen Helse og Rehab. Kr Spillemidler Midler donert via arv til funksj.h Lag og organisasjoner, kronerull Rørvik Sanitetsforening, tilskudd Refusjon merverdiavgift Kommunale tilfluktromsmidler Vikna kommune - lån Dugnad/adm. teknisk kontor Manglende finansiering ihht k. sak 53/ Sum kr

91 Manglende finansiering i hht k.sak 53/11 på kr dekkes ved å øke det kommunale lånet fra 4 mill. kr til 4,605 mill. kr. Eventuelle bidrag fra private sponsorer reduserer det kommunale låneopptaket tilsvarende, jfr. rådmannens saksframlegg pkt A). 3

92 SAKSGRUNNLAG K. sak nr 53/11 møte K. sak nr 128/11 møte SAKSOPPLYSNINGER I dette saksframlegget går ikke rådmannen nærmere inn på historikken i dette prosjektet, men viser til tidligere saksframlegg som er vedlagt saken. Etter ny anbudsrunde er situasjonen slik at den økonomiske rammen som kommunestyret vedtok er overskredet med i underkant av 1 mill. kr. Dette ut fra følgende anbydere: Bygningsmessige arbeider, Multi-Bygg AS kr ,- Inkl fast prisstigning Rørleggerarbeider, Engstad & Taraldsen AS... kr ,- Inkl fast prisstigning Ventilasjonsarbeider, Istad tekniske AS kr ,- Inkl fast prisstigning Bassengtekniskearbeider, Phalen Norge AS..kr ,- Inkl fast prisstigning Elektroarbeider, NTE AS.. kr ,- Inkl fast prisstigning Sum anbydere kr ,- Prosjektering/byggeledelse: Planstyring AS.. kr ,- Tillegg...kr ,- Sum prosjekt kr ,- Mva....kr ,- Sum inkl. mva...kr ,- Ny oppdatert finansieringsplan etter anbud: 1 Stiftelsen Helse og Rehab. Kr Spillemidler Midler donert via arv til funksj.h Lag og organisasjoner, kronerull Rørvik Sanitetsforening, tilskudd Refusjon merverdiavgift Kommunale tilfluktromsmidler Vikna kommune - lån Dugnad/adm. teknisk kontor Manglende finansiering ihht k. sak 53/ Sum Kr RÅDMANNENS VURDERING Det er selvsagt uheldig at kostnadene for å bygge varmtvannsbassenget blir høyere enn forutsatt. Rådmannen mener likevel at prosjektet må gjennomføres. Det vises til historikken i saken og det arbeidet som er lagt ned ikke minst på finansieringssiden for å få realisert nytt varmtvannsbasseng. Behovet er godt kjent for kommunestyret. A) Finansiering av gjenstående kr For å få på plass dette beløpet er det gjort henvendelser til flere private bedrifter i Vikna med henblikk på økonomiske bidrag. Dette arbeidet følges opp av ordfører. Per i dag foreligger ikke konkrete avklaringer, men muntlig er det gitt positive tilbakemeldinger. Om det er mulig å finansiere hele gjenstående beløp gjenstår å se. På grunn av tidsfrister i forhold til anbudsreglene 4

93 foreslår rådmannen at kommunens låneopptak økes fra 4 mill kr til 4,065 mill. kr. Eventuelle bidrag som måtte komme reduserer det kommunale låneopptaket tilsvarende. Med visning til foranstående anbefaler rådmannen at prosjektet gjennomføres med oppstart så snart som mulig, og i samsvar med forslag til vedtak.. KONKLUSJON/TILRÅDING I samsvar med forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 5

94 VIKNA KOMMUNE Rådmannen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR»«POSTSTED» «KONTAKT» M ELDING OM VEDTAK Deresref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2010/ SolgunnNormann, D Ytre Namdal varmtvannsbasseng.kostnadsoverslagog finansieringsplan. Vedlagtoversendesærutskriftfra kommunestyretsbehandlingav ovennevntesak i møte sak53/11. En beklagerat p.g.a.ferieavvikling harekspederingav sakenblitt forsinket. Med hilsen SolgunnNormann konsulent Kopi til: RoyHaraldOttesen ElsaElde Anton Bævre Erik Jakobsen Rådmann Økonomisjef Teknisksjef Avd. ing. teknisk Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks133, Sentrum Engasvegen27 Telefaks: Org.nr.: RØRVIK 7900RØRVIK Hjemmeside: E-postadresse: vikna@vikna.kommune.no

95 Viknakommune VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks133,Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2010/ Arkiv: D24 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Erik Jakobsen/ Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 86/11 Formannskap /11 Eldrerådet /11 Kommunestyre Ytre Namdal varmtvannsbasseng.kostnadsoverslagog finansieringsplan. Vedlagtedokumenter: - Ingen. Dokumenter ikke vedlagt: - Kommunebudsjettet2011. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapetrår til slikt vedtak av kommunestyret: 1. Kommunestyret vedtar følgendekostnadsoverslagog finansieringsplan for utbygging av Ytre Namdal varmtvannsbasseng : Kostnad inkl. mva.kr , - Finansiering; - StiftelsenHelseog rehabilitering.kr , - - Spillemidler , - - Private midler (arv) ,- - Lag og organisasjoner ,

96 Viknakommune - Refusjon mva , - - Dugnad ,- - Vikna kommune lån , - Sum finansiering...kr , - 2. Vikna kommunesandel med inntil kr finansieresmed lån somtas opp somet serielånmed nedbetalingover 20 år. Rådmannengis fullmakt til å fastsetteøvrige lånevilkår, herunder valg av bank. Videre gis rådmannen fullmakt til å ta opp et midlertidig lån på inntil 7 mill. kr i påventeav den øvrige finansieringen, jfr. finansieringsplanen.dette lånet nedbetalesfortløpende når de forutsatte finansieringsbidrag mottas. 3. Kommunestyret tar rådmannensforslag til organisering/gjennomføringav byggeprosjektetslik det framgår i saksframlegget,til etterretning. 4. Kommunestyret fastsetterfølgendekriterier medvekting for anbudsantakelse: - Pris:.80 % - Kapasitet/gjennomføringsevne:10 % - Kompetanse/erfaring:.10% Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Dokumenter delt ut i møtet: Brev fra eldrerådetdatert Brev fra rådetfor likestilling av funksjonshemmededatert Dokumenteneleggesved møteboka Merknad: Formannskapet vedtokfølgendeutvidelseav byggekomiteen(jfr. brevdelt ut i møtet): - Lederav eldrerådet - Lederav rådfor likestilling av funksjonshemmede Somfølge av dette får byggekomiteenfølgendesammensetning: - Teknisksjef, Anton Bævre,leder - Avdelingslederbygg& eiendom, Erik Jakobsen - Daglig lederfor Rørvikhallen,Arvid Moe - Anne-Bjørg Evenstad,Nærøyog ViknaRevmatikerforbund - EinarDekkerhus,representant for private(arv) - Lederav eldrerådet - Lederav rådfor likestilling av funksjonshemmede. Ingenandreforslag

97 Viknakommune Vedtak: Rådmannensforslag til vedtak enstemmigvedtatt. Saksprotokoll i Kommunestyre Behandling: Forslag til vedtak fra Pål S. Eiden: Kostnadsoverslagog finansieringsplan 1. Kommunestyretvedtarfølgendekostnadsovers lag og finansieringsplanfor utbyggingav Ytre Namdalvarmtvannsbasseng : Kostnadinkl. mva. kr , - Finansiering; - StiftelsenHelseog rehabilitering. kr , - - Spillemidler. kr , - - Privatemidler (arv) kr ,- - Lagog organisasjoner kr ,- - Refusjon mva.. kr , - - Dugnad. kr ,- - Bruk av kto Komm. Tilfluktsrom kr Vikna kommune lån. kr , - Sumfinansiering.. kr , - 2. Viknakommunesandelmedinntil kr finansieresmedlån som tasopp sometserielånmednedbetalingover20 år. Rådmannengis fullmakt til å fastsetteøvrigelånevilkår,herundervalg av bank. Videregis rådmannenfullmakt til å ta oppet midlertidig lån påinntil 7 mill. kr i påventeav denøvrigefinansieringen,jfr. Finansieringsplanen. Dettelånet nedbetalesfortløpendenårde forutsattefinansieringsbidragmottas. 3. Kommunestyrettarrådmannensforslagtil organisering/gjennomføring av byggeprosjektetslik detframgåri saksframlegget, til etterretning. 4. Kommunestyretfastsetterfølgendekriterier medvektingfor anbudsantakelse: - Pris:.80 % - Kapasitet/gjennomføringsevne:10 % - Kompetanse/erfaring:.10% 5. Byggekomite Sommedlemmeri byggekomiteenforeslås: Teknisksjef, Anton Bævre,leder Avdelingslederbygg& eiendom, Erik Jakobsen Daglig lederfor Rørvikhallen,Arvid Moe Anne-Bjørg Evenstad,Nærøyog ViknaRevmatikerforbund EinarDekkerhus,representant for private(arv) - 4 -

98 Viknakommune Lederav Eldreråd Lederav råd for funksjonshemmede 6. Oppfølgingav vedtaki Nærøykommune. Kommunestyretberrådmannenfølgeoppvedtaki Nærøykommunevedr varmtvannsbasseng for å muliggjøreøkt tilskudd til byggeprosjektet.kommunestyret anmodernærøykommuneom å støttebyggeprosjektet. Votering: Det ble votertoverformannskapetsforslaginkl. endringsforslagfra PålSæterEiden(finansiering mv). Enstemmigvedtatt. Vedtak: Kommunestyretsendeligevedtak ble dermed slik: 1. Kommunestyret vedtar følgendekostnadsoverslagog finansieringsplan for utbygging av Ytre Namdal varmtvannsbasseng : Kostnad inkl. mva. kr , - Finansiering; - StiftelsenHelseog rehabilitering. kr , - - Spillemidler. kr , - - Private midler (arv) kr ,- - Lag og organisasjoner kr ,- - Refusjon mva.. kr , - - Dugnad. kr ,- - Bruk av kto Komm. Tilfluktsrom kr Vikna kommune lån. kr , - Sumfinansiering.. kr , - 2. Vikna kommunesandel med inntil kr finansieresmed lån somtasopp somet serielånmed nedbetalingover 20 år. Rådmannengis fullmakt til å fastsetteøvrige lånevilkår, herunder valg av bank. Videre gis rådmannen fullmakt til å ta opp et midlertidig lån på inntil 7 mill. kr i påventeav den øvrige finansieringen, j fr. Finansieringsplanen.Dette lånet nedbetalesfortløpende når de forutsatte finansieringsbidrag mottas. 3. Kommunestyret tar rådmannensforslag til organisering/gjennomføringav byggeprosjektetslik det framgår i saksframlegget,til etterretning. 4. Kommunestyret fastsetterfølgendekriterier medvekting for anbudsantakelse: - Pris:. 80 % - Kapasitet/gjennomføringsevne: 10 % - Kompetanse/erfaring:.10 % 5. Byggekomite Sommedlemmeri byggekomiteenforeslås: - 5 -

99 Viknakommune Teknisk sjef, Anton Bævre,leder Avdelingslederbygg & eiendom,erik Jakobsen Daglig leder for Rørvikhallen, Arvid Moe Anne-Bjørg Evenstad,Nærøy og Vikna Revmatikerforbund Einar Dekkerhus, representantfor private (arv) Leder av Eldreråd Leder av råd for funksjonshemmede 6. Oppfølging av vedtak i Nærøykommune. Kommunestyret ber rådmannen følgeopp vedtak i Nærøykommune vedr varmtvannsbasseng for å muliggjøre økt tilskudd til byggeprosjektet. Kommunestyret anmoder Nærøykommune om å støttebyggeprosjektet

100 Viknakommune SAKSGRUNNLAG Kommunebudsjettet2011. SAKSOPPLYSNINGER I kommunebudsjettet 2011er inntattutbyggingav varmtvannsbassengmedforutsatt kostnadsrammepå9 mill. kr, hvoravvikna kommunesandeler forutsatttil 2 mill. kr. Det nye bassengetskalerstattedettidligerebassengetvedrørvik Sykestuesomikke har værti drift sidenmidt på2000-tallet. Det nye terapi/varmtvannsbassenget på12,5x9,5mog skal byggesi tilknyt ning til kommunens eksisterendebassengi tilk nytning til Rørvikhallen.I prosjekteter detinntattutvidetgarderobekapasitetfor kvinner.somendel av prosjekteter detogsåtenktat detskal etablereset sanserom i og rundtdetnyebassenget.vikna kommuneharfått enarv hvor delerav denneskalbrukestil detteformålet. Økonomi Detsøktomordinærespillemidlerog søktvia Nærøyog Vikna Revmatikerforbundom tildeling av Ekstramidlertil prosjektet.prosjekteter tildelt kr ,- fra ExstraStiftelsenHelseog Rehabiliteringi 2011og deter søkt omdetsammebeløpfor tildelig i 2012,slik at samlet tilskudd blir kr , -. Kulturdepartementetharvurdertplaneneog Vikna kommunehar fått idrettsfunksjonell forhåndsgodkj enningfor prosjektet. Utbyggingener tenktgjennomført somentotalentreprise.utarbeidelseav anbudsdokumenter er igangsattog deter gjennomført grunnboringerfor bassengtomten. Prosjekteter forutsattsendtut pådoffin i løpetav uke26. Kontraktinngåels er planlagttil uke 32/33og byggestarter planlagti uke36. Prosjekteter planlagtfullført medionovember2012. Endeligtotalkostnadfor prosjektetblir ikke kjent før vi får inn prisenefra tilbyderne.såledeser dettil stedeen liten usikkerhether.et revidertkostnadsoverslagmedeninnarbeidetreservepå kr ,- tilsier et beløppåkr , -. Årsakentil at kostnaden er økt er generell prisstigning, samtstørreavsetningtil reserve. Finansiering Inntekter: 1. StiftelsenHelseog Rehabilitering Kr , - 2. Spillemidler Kr , - 3. Privatemidler (arv) Kr ,- 4. Lag og organisasjoner Kr ,- 5. Refusjon merverdiavgift Kr , - 6. Viknakommune lån (nedbetalingover20 år) Kr , - 7. Dugnad Kr ,- Sum inntekter Kr , - Tildeling av spillemidlerfor 2011er ikke tilfalt prosjektet.forskotteringpåkr , - må forventesi 1-2 år

101 Viknakommune Byggekomité Rådmannenforeslårat prosjektetorganiseresvedat detkjøpesinn eksternbyggeledelsefor arbeideneog at detopprettesenegenbyggekomité for prosjektet. Sommedlemmeri byggekomiteenforeslås: Teknisksjef, Anton Bævre,leder Avdelingslederbygg& eiendom, Erik Jakobsen Daglig lederfor Rørvikhallen,Arvid Moe Anne-Bjørg Evenstad,Nærøyog ViknaRevmatikerforbund EinarDekkerhus,representant for private(arv) Kr iterier Rådmannenforeslårfølgendekriterier for antakelseav anbudmedvekting: Pris 80 % Kapasitet/gjennomføringsevne 10 % Kompetanse/erfaring 10 % RÅDMANNENS VURDERING Byggingav nytt varmtvannsbassengharlengeværtunderplanleggingog sterktetterspurt.det harværtarbeidetmålbevisstmedå skaffeenbestmulig finansiering.denendelige utbyggingskostnadenvet vi ikke før etterat anbuden er mottatt. I detrevidertekostnadsoverslagetblir Vikna kommunesandel1 mill. kr størreennopprinneligbudsjettert.rådmannen menerdetteer akseptabeltsetti lys av totalkostnadenog denforebyggendevirkningenbassenget vil ha,særligfor revmatikere.selvom denforebyggend effektener vanskeligå målei kronerog øre. Nærøykommuneble forespurtom å væremedpåutbyggingsprosjektet,mentakketnei. Et positivt svarville bedretøkonomieni prosjektetmedca1 mill. kr gjennom øktespillemidler (regionanlegg). Når detgjelderdeårligedriftskostnadenefor detnyebassenget (eks.renterog avdrag)er dette forutsatttil å bli minimalt. Bemanningeni svømmehallenforutsettesikke å øke. I fall at anbudetvisersegikke å værei samsvarmedforeliggendeøkonomiskeforutsetningvil sakenmåttebehandlespå nytt av kommunestyret. KONKLUSJON/TILRÅDING I samsvarmedforslagtil vedtak. Rørvik, RoyH. Ottesen rådmann - 8 -

102 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2010/ Arkiv: D24 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Erik Jakobsen /Roy H. Ottesen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 153/11 Formannskap /11 Kommunestyre Ytre Namdal varmtvannsbasseng. Kostnadsoverslag og finansieringsplan ny behandling. Vedlagte dokumenter: - Ytre Namdal varmtvannsbasseng. Kostnadsoverslag og finansieringsplan - Ny behandling. Dokumenter ikke vedlagt: K. sak nr. 53/11. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: 1. Kommunestyret viser til sitt tidligere vedtak i saken k. sak 53/11. Innkomne 2 anbud fra GL Bygg AS og Birger Pedersen AS om bygging av Ytre Namdal varmtvannsbasseng forkastes. Begrunnelse: Begge anbudene ligger langt over den økonomiske rammen som kommunestyret vedtok i k. sak nr. 53/ Kommunestyret vedtar ny kostnadsramme og finansieringsplan for prosjektet på inntil 14 mill. kr inkl. mva. og for øvrig i samsvar med vedlagte reviderte oppstilling datert fra rådmannen. 3. Vikna kommunes andel på inntil 4 mill. kr finansieres med lån som tas opp som et serielån med nedbetaling over 20 år. Rådmannen gis fullmakt til å fastsette øvrige lånevilkår.

103 4. Kommunestyret godkjenner samme organisering/gjennomføring av byggeprosjektet slik det ble vedtatt i k. sak nr. 53/11. (Inntatt i foreliggende saksframlegg). 5. Utbyggingsprosjektet gjennomføres som en hovedentreprise. 6. Kommunestyret vedtar samme kriterier med vekting for anbudsantakelse som forrige gang, dvs følgende: - Pris...80 % - Kapasitet/gjennomføringsevne...10 % - Kompetanse/erfaring. 10 % Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Ingen andre forslag. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Saksprotokoll i Kommunestyre Behandling: Ingen andre forslag. Vedtak: Formannskapets forslag til vedtak enstemmig vedtatt. 2

104 SAKSGRUNNLAG K.sak 53/11 møte SAKSOPPLYSNINGER Kommunestyret vedtok i møte sak nr. 53/11, å bygge Ytre Namdal varmtvannsbasseng innenfor en kostnadsramme på 10,2 mill kr inkl. mva. Vikna kommune sin andel av finansieringen var 3,012 mill. kr fordelt med 1,919 mill. kr på lån og 1,093 mill. kr ved bruk av tilfluktsromsmidler. Vikna kommune utlyste prosjektet som en totalentreprise og fikk inn to anbud (GL-Bygg AS og Birger Pedersen AS). Det rimeligste anbudet var fra Birger Pedersen AS og lød på kr ,- inkl mva. Det er gjennomført forhandlinger om en reduksjon på leveransen. Reduksjonen gikk ut på fjerning av; vannsklie, dampbadstue, fontene, ombygging/utvidelse av garderober, flis i bassengkar til en samlet sum på kr ,- inkl mva. Totalsummen blir da kr ,- som gir et merforbruk/avvik på kr ,- i forhold til vedtatt kostnadsramme. Det var 4 firma som meldte seg på konkurransen, men kun 2 firma som leverte anbud. Det er gitt signaler på at det er stort press i markedet og således ga entrepriseformen denne gang en uheldig virkning. RÅDMANNENS VURDERING Som følge av at innkomne anbud ligger langt over vedtatt kostnadsramme foreslår rådmannen at innkomne anbud forkastes. Rådmannen vil bemerke at innleid konsulenthjelp hadde et kostnadsoverslag som var 60 % under rimeligste anbud. Etter rådmannens oppfatning har kommunestyret nå to reelle valg/alternativer: Bygging av varmtvannsbassenget skrinlegges i denne omgang, eller kostnadsoverslaget økes til et realistisk nivå. Et realistisk nivå betyr i denne sammenhengen ut fra tidligere anbudsrunde med stor sannsynlighet en kostnad i størrelsesorden 14 mill. kr. Denne gangen foreslår rådmannen at prosjektet gjennomføres som en hovedentreprise i stedet for totalentreprise som sist. Dette mener rådmannen gir større muligheter for å få inn flere aktører for å prise de ulike fag, slik at sluttsummen til prosjektet blir lavere. I tillegg vil omfanget av bygget bli 61 m² mindre ved at det legges kun inn minimumsmål på bassenget. Funksjoner som sklie etc. foreslår rådmannen ikke blir med i grunnlaget denne gang. Det er gjennom flere år arbeidet bredt for å realisere et varmtvannsbasseng i Rørvik. Får vi ikke til dette nå med den relativt gode finansieringen som ligger på bordet, blir det tungt å ta dette opp igjen senere. Også i forhold til Samhandlingsreformen og de føringer som der ligger mener rådmannen at varmvannsbassenget vil være et aktivum. Rådmannen ber om at rammen for prosjektet økes til kr 14 mill. inkl mva. Dette vil øke kommunens andel fra 3,1 til 4,0 mill. kr. Rådmannen mener at det er realistisk å realisere prosjektet innenfor en slik ramme ved en reduksjon i arealet på 61 m² og utlysning ved ny entrepriseform som hovedentreprise. Vikna kommune har fått utbetalt kr ,- og ble tildelt nye kr ,-, slik at samlet sum fra stiftelsen Helse og Rehabilitering er på 1,6 mill. kroner. 3

105 Det er ikke lagt inn noe regiontilskudd fra spillemidlene. Et slikt tilskudd vil utgjøre kr ,- Kommunestyret bes ta stilling til om det skal rettes en ny henvendelse til Nærøy kommune med hensyn til status som regionanlegg. Tidligere henvendelse ble som kjent avslått. I årsbudsjettet 2012 forslår rådmannen at kostnadsrammen for prosjektet økes til 14 mill. kr, hvorav Vikna kommunes andel forutsettes til 4 mill. kr. Som det framgår av finansieringsplanen forutsetter rådmannen 1 mill kr fra private. Dette beløpet er ikke på plass slik at her har både kommunestyret og rådmannen et ansvar for å få dette til. Organisering av byggeprosjektet vedtatt i k. sak nr. 53/11. Byggekomité Rådmannen foreslår at prosjektet organiseres ved at det kjøpes inn ekstern byggeledelse for arbeidene og at det opprettes en egen byggekomité for prosjektet. Medlemmer i byggekomiteen: Teknisk sjef, Anton Bævre, leder Avdelingsleder bygg & eiendom, Erik Jakobsen Daglig leder for Rørvikhallen, Arvid Moe Anne-Bjørg Evenstad, Nærøy og Vikna Revmatikerforbund Einar Dekkerhus, representant for private (arv) Leder av Eldrerådet Leder av råd for likestilling av funksjonshemmede KONKLUSJON/TILRÅDING I samsvar med forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 4

106 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2012/88-8 Arkiv: F30 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Kristian Skålhavn / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 106/12 Formannskap /12 Kommunestyre Anmodning om bosetting av ytterligere 5 flyktninger i Vedlagte dokumenter: 1 IMDi Integrerings- og mangfoldsdirektoratet - Bosetting av flyktninger: Tilleggsanmodning for 2012 og anmodning for Tilleggsanmodning/anmodning 2012 og anmodning 2013 i Midt-Norge. Dokumenter ikke vedlagt: - Kommunestyre PS 64/11 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: Vikna kommunestyre vedtar å avslå anmodingen fra IMDi i brev av om å bosette ytterligere 5 flyktninger i Begrunnelsen for dette er at kommunen mangler boliger, og at kommunen heller ikke har ressurser til å ta imot og følge opp flere flyktninger enn det som er tidligere vedtatt, dvs 25 personer til en hver tid på introduksjonsprogrammet. Saksprotokoll i Formannskap Behandling:

107 Ingen andre forslag til vedtak. Vedtak: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: Vikna kommunestyre vedtar å avslå anmodingen fra IMDi i brev av om å bosette ytterligere 5 flyktninger i Begrunnelsen for dette er at kommunen mangler boliger, og at kommunen heller ikke har ressurser til å ta imot og følge opp flere flyktninger enn det som er tidligere vedtatt, dvs 25 personer til en hver tid på introduksjonsprogrammet. 2

108 SAKSGRUNNLAG Vikna kommune var ny bosettingskommune for flyktninger i Kommunestyret vedtok i PS 64/11: Vikna kommune vedtar at det i perioden til enhver tid skal være 25 personer i introduksjonsprogram. Eventuell familiegjenforening vil komme i tillegg. I 2014 vil ordninga evalueres. Vedtaket hadde som formål å skape forutsigbarhet. Vikna kommune har dimensjonert personalressurser og boliger ut fra dette vedtaket. For å følge opp vedtaket vil det føre til en bosetting i 2012 med 10 flyktninger. Til sammen bor det pr. i dag i Vikna kommune 36 flyktninger. IMIDI (integrerings- og mangfoldsdirektoratet) har i år sendt ut brev om at det er behov for 2000 flere kommuneplasser for flyktninger i Det anmodes derfor Vikna kommune å bosette ytterligere 5 flyktninger i IMDI ønsker videre at Vikna kommune til sammen skal bosette 15 nye flyktninger for SAKSOPPLYSNINGER Til nå har Vikna kommune i hovedsak bosatt enslige flyktninger. Derimot har IMDI foreslått at kommunen i 2012 skal ta imot flere gifte. Utfordringer med å ta imot flere flyktninger, er boligsituasjon og personalressurser. I forhold til boliger, har kommunen dimensjonert ut fra vedtaket som foreligger pr. i dag, altså 25 personer til en hver tid på introduksjonsprogram. Boligsituasjonen i Vikna kommune og Rørvik spesielt, er utfordrene. En del av flyktningene bor i bofellesskap. Ved familiegjenforening er dette en ikke egnet boform og kommunen må derfor gi et annet botilbud til disse familiene. I plan for flyktningarbeid i Vikna kommune er det nedskrevet et overordna mål, om at flyktningarbeidet er organisert slik at flyktningene opplever å bli godt mottatt og integrert i lokalsamfunnet. I tillegg skal flyktningene få den nødvendige hjelp og støtte, slik at de innen rimelig tid blir selvstendige og selvhjulpne innbyggere i kommunen. Kort tid etter at flyktningene er bosatt i kommunen, starter de i introduksjonsprogram som skal kvalifisere dem for jobb eller ordinær utdanning. Introduksjonsprogrammet varer inntil to år og deltaker mottar en introduksjonsstønad for den tiden vedkommende er i programmet. Flyktningene innebærer økt mangfold, økt vekst og økt tilgang på arbeidskraft. Erfaringer viser at de flyktningene som kommer i ordinær jobb etter endt introduksjonsprogram, har større sjanse for å bli værende i kommunen. For å kunne klare å nå målet som er skissert ovenfor, må hele kommunen gjøre en innsats. Flyktningtjenesten består i dag av 150 % stilling fordelt på to ansatte. For at flyktningene skal kvalifisere seg til arbeid/skole etter fullført introduksjonsprogram, er det viktig med tett oppfølging. En ser ikke at tjenesten har ressurser til å ta imot og følge opp flere flyktninger enn det vedtaket sier pr. i dag, altså 25 personer til en hver tid på introduksjonsprogrammet. Legetjenesten og helsestasjonen melder om mye arbeid knyttet til flyktningene, herunder helseog språklige utfordringer, samt smittevernoppfølging. Ved å ta imot flere flyktninger, vil dette kunne gå utover andre oppgaver, også lovpålagte oppgaver. Voksenopplæringen melder at de vil kunne ta imot fem flere flyktninger ut fra de ressursene de har pr. i dag. Økonomisk vil 5 nye flyktninger for 2012, utgjøre en netto inntekt på ca. kr ,-. 3

109 Merk at dette er en sak som i utgangspunktet skal til behandling i politisk utvalg. Saken er drøftet med leder i utvalget for Helse- og omsorg og en har konkludert med at saken går direkte til formannskapet og kommunestyret. RÅDMANNENS VURDERING Rådmannen viser til vedtaket i kommunestyret PS 64/11. Vedtaket er fattet med bakgrunn i å skape forutsigbarhet i forhold til ressurser og dimensjonering av boliger. I 2013 har kommunen fått forespørsel til å ta imot 15 nye flyktninger. Tar en imot 5 ekstra i 2012, vil en ikke kunne klare å ta imot 15 til neste år med de ressurser og boliger en disponerer pr. i dag. Rådmannen vurderer av ovennevnte grunner, til at Vikna kommune må følge vedtaket med 25 flyktninger til en hver tid på introduksjonsprogram og dermed avslå anmodingen om å bosette ytterligere 5 flyktninger i KONKLUSJON/TILRÅDING Som forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 4

110 Postadresse: IMDi Midt-Norce PB 2438 Slupper 7005 Trondh&m Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Besoksadresse: Peter Edges P1 Vikna kommune Postboks Rørvik Komm.nr.: Internett. WVJ,I rn d "- E-post" post'climq' - Vær vennlig og distribuer brevet til: ser,luorj Ordfører 24 16".ss ri Rådmann Flyktningetjenesten DERES REF VÅR REF DATO cju Bosetting av flyktninger: Tilleggsanmodning for 2012 og anmodning for 2013 Det er behov for flere kommuneplasser for flyktninger i 2012, og IMDi anmoder Vikna kommune om å bosette ytterligere 5 flyktninger i Det er behov for kommuneplasser for flyktninger i 2013, og IMDi anmoder Vikna kommune om å bosette 15 flyktninger i Tallene for tilleggsanmodning for 2012 og 2013 for Vikna kommune er fremkommet i samarbeid med KS. Familiegjenforente holdes utenfor vedtaket. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting anbefaler kommunen å planlegge for et visst antall familiegjenforente i tillegg til antallet kommunen anmodes om å bosette. For å kunne planlegge bosettingsarbeidet i 2012 og 2013, ber vi om kommunens svar på anmodningen innen 14.september 2012, både på tilleggsanmodningen for 2012 og på anmodningen for Vedtaket bes sendt pr post til IMDi Midt-Norge, PB 2438 Sluppen, 7005 Trondheim. Og i tillegg på e-post til cju@imdi.no med kopi til KS v/nina Gran; nina.gran@ks.no. Nedenfor redegjøres det for bakgrunnen for anmodningen. Personer som er innvilget oppholdstillatelse etter søknad om asyl/beskyttelse og overføringsflyktninger, bosettes som hovedregel etter avtale med kommunene. IMDi har ansvaret for å finne bosettingskommuner til disse.

111 Hovedårsaken til økningen i antall flyktninger som skal bosettes, er at en større andel av asylsøkerne som kommer til Norge, har et reelt beskyttelsesbehov og fyller vilkårene for flyktningstatus. Samtidig bygger UDI ned restanser ved å fatte flere vedtak raskere. Antallet bosettingsklare flyktninger i de statlige mottakene øker derfor sterkt. Mens enslige mindreårige bosettes raskere enn tidligere, er ikke tempoet i bosettingen høyt nok for det økende antallet voksne flyktninger i mottakene. Lang ventetid på bosetting i en kommune har store menneskelige og økonomiske omkostninger. Basert på prognoser over hvor mange flyktninger som det er behov for å bosette kommende år, fastsetter et nasjonalt utvalg fra stat og kommunesektoren hvor mange flyktninger kommunene totalt skal anmodes om å bosette. Dernest avgjør IMDi i samarbeid med KS hvilke kommuner som skal anmodes om hvor mange flyktninger. Den enkelte kommune fatter vedtak om hvor mange flyktninger som skal bosettes kommende år. IMDi finner egnet kommune for den enkelte flyktning innenfor de disponible kommuneplassene. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting fastsatte i mai 2011 at måltallet for bosetting av flyktninger i 2012 skulle være Kommunene hadde medio april 2012 fattet vedtak om ca kommuneplasser, herav 280 plasser for enslige mindreårige. Samtidig viser de siste prognosene fra UDI at det er behov for å bosette flere personer enn tidligere forventet. Måltallet for bosetting i 2012 er derfor oppjustert fra til personer, hvorav 470 enslige mindreårige. For at alle skal bli bosatt, trengs det flere kommuneplasser i Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting har ut fra oppdaterte prognoser, besluttet at det i 2013 vil være behov for kommuneplasser, hvorav 400 plasser for barn og unge som ankommer Norge alene (enslige mindreårige). Det er grunn til å anta at antallet vil være på om lag samme nivå som i 2012 og 2013 også i Kommunene har de siste årene gjort en meget god jobb med å bosette flyktninger. Bosettingen i kommunene har vært relativt høyt tre år på rad, med personer i 2009, i 2010, og i Bosettingen av enslige mindreårige var spesielt høy med 606 personer i 2009, 671 i 2010 og 629 i I tillegg har antall familiegjenforente økt. Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave selv om antallet som skal bosettes, vil variere fra år til år. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale oppgaver inn i faste og planlagte former, basert på flerårige vedtak og plantall. Det er et prinsipp at flyktninger skal bosettes i kommuner over hele landet. Kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud, herunder introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de som bosettes, slik at de kan komme i arbeid eller gå videre til kvalifisering og utdanning. Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør også en betydelig ressurs. Næringslivet i mange kommuner vil ha behov for mer arbeidskraft i årene fremover. Gjennom gode kvalifikasjonsprogram kan kommuner skreddersy kompetanse som arbeidslivet trenger. 2

112 En betydelig andel av de voksne flyktningene er enslige ved bosettingstidspunktet, men ganske mange av dem kan ha familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge raskere enn før. At flere flyktninger får familien sin til landet vil være positivt for integreringen og kan bidra til befolkningsutvikling, men kan innebære utfordringer med boliger og også kapasitet i kommunene. Prognosen for antall familiegjenforente er på ca personer i 2012, og disse kommer i tillegg til det antallet flyktninger kommunene anmodes om å bosette. Å finne egnet bolig til bosettingsklare flyktninger har i alle år vært en utfordring for kommunene. Det er viktig at kommunens vedtak om bosetting følges opp i boligplanlegging og med midler til boliganskaffelse. Husbanken vil sammen med IMDi ha kontakte med kommunen om boligløsninger for flyktninger. Mer utfyllende informasjon om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider: Ta kontakt med Camilla Juul, cju imdi.no, tlf: i IMDi Midt-Norge hvis dere ønsker mer informasjon. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Vikna kommune! Med vennlig hilsen for lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet + 0~: ;_ Marit Elin Eide Camilla Regiondirektør Rådgiver Vedlegg: Oversikt over kommuner i region Midt-Norge med vedtak, tilleggsanmodninger 2012 og anmodninger

113 IMDi Midt-Norge Tilleggsanmodning/anmodning 2012 og anmodning 2013 i Midt-Norge Møre og Romsdal Kommune Befolkningstall pr Vedtak 2012 Tilleggsanmodning Samlet anmodning Anmodning (SSB) /anmodning Ålesund inkl 5 EM inkl 5 EM Molde inkl 5 EM inkl 5 EM Kristiansund ørsta inkl 5 EM inkl 5 EM Fræna Nei vedtak i formannskapet. 10 (inkl 3 gjenværende) Haram Herøy Volda inkl 5 EM inkl 5 EM Sula Ulstein Sykkylven Rauma Giske Sunndal inkl 4 EM inkl 4 EM Vestnes Surnadal Averøy Hareid Stranda Skodje Aure Eide Nei vedtak

114 Aukra Tingvoll TOTAL inkl 24 EM inkl 24 EM Sør-Trøndelag Kommune Befolkningstall pr Vedtak 2012 Tilleggsanmodning Samlet anmodning Anmodning (SSB) /anmodning Trondheim inkl 15 EM inkl 15 EM Melhus Malvik Orkdal Skaun Oppdal Rissa Midtre Gauldal Klæbu Røros ørland Bjugn Hitra Nei vedtak Frøya Hemne Selbu TOTAL ST inkl 15 EM inkl 15 EM

115 Nord-Trøndelag Kommune Befolkningstall pr Vedtak 012 Tilleggsanmodning Samlet anmodning Anmodning (55B) Stjørdal Komitevedtak på inkl 4 EM 35 Steinkjer inkl FAM og inkl 4 EM EM Levanger inkl 5 EM inkl 5 EM Verdal Namsos Inderøy Nærøy * Vikna Overhalla EM inkl 5 EM Leksvik Verran Frosta Meråker Grong inkl 5 EM inkl 5 EM TOTAL NT inkl 21 EM 58+5=63* inkl 23 EM Midt-Norge inkl 60 EM inkl 62 EM Tilleggsanmodning : 310 plasser (15.5 prosent av nasjonalt behov på plasser ) Anmodning 013: 1425 plasser (15.5 prosent av nasjonalt behov på plasser). Nye kommuner i rødt * Nærøy vedtok opprinnelig 5 mer enn vi anmodet om