STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Lillehammer Hotell :00 REFERATSAKER KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Lillehammer Hotell :00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 61/16 Sak 62/16 Sak 63/16 Sak 64/16 Sak 65/16 Sak 66/16 Sak 67/16 Sak 68/16 REFERATSAKER KOMMUNESTYRET KUNNSKAPSGRUNNLAG FOLKEHELSE -OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER OPPRETTELSE AV NY LEGEHJEMMEL OVERFØRING AV UBENYTTEDE INVESTERINGSMIDLER 2015 TIL 2016, BUDSJETTENDRING. RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER ENDRING EIERPOLITIKK RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMNING OM MÅLFORM I FJERDUM KRETS ETTER SKOLESAMMENSLÅING SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV - SUPPLERINGSVALG TORMOD ROGNLIEN Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 16/1126 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 61/16 Kommunestyret Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER KOMMUNESTYRET Møteprotokoll fra møte i kontrollutvalget i Gausdal Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsaken tas til etterretning.

3 Ark.: F03 Arkivsaksnr.: 16/1339 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 62/16 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Lang-Ree Finstad KUNNSKAPSGRUNNLAG FOLKEHELSE -OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER Vedlegg: Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kunnskapsgrunnlag folkehelse BAKGRUNN OG SAKSOPPLYSNINGER: Folkehelsearbeidet er regulert gjennom folkehelseloven (LOV ). Loven er sektorovergripende og gir statlige myndigheter, fylkeskommunen og kommunen ansvar for å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelser, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen( 1). Bestemmelsene i folkehelseloven er tett koblet mot plan- og bygningsloven fordi plan- og bygningsloven legger føringer for forhold der menneskene lever og bor. Det er økende oppmerksomhet på gevinsten av å fremme helse og forebygge sykdommer. Reparasjon er kostbart og bidrar ikke til en bærekraftig utvikling. Helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen, og utvikling i helse er nært knyttet til oppvekstsvilkår og de forholdene vi lever under. Folkehelsepolitikk handler om å legge til rette for den enkelte gjennom en samfunnsutvikling som gir gode betingelser for helse. Det skal være enkelt å ta sunne valg og det er forhold i samfunnet som påvirker valgene hver enkelt gjør. Helse i alt vi gjør er kjernen i folkehelsearbeidet. Prinsippet skal bidra til at befolkningens helse blir ivaretatt på politisk nivå og på tvers av sektorene i kommunen. Det må være balanse mellom fellesskapets ansvar for befolkningens helse og den enkeltes ansvar for egen helse. Hver enkelt har et betydelig ansvar for egen helse med myndighet og innflytelse over eget liv. Vedlagte dokument er utarbeidet etter 5 i Folkehelseloven, som sier at det er en sentral kommunal oppgave å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for helse i kommunen. Oversikten skal være skriftlig og inneholde en vurdering av konsekvenser og årsaksforhold for de identifiserte påvirkningsfaktorene.

4 Sak 62/16 Lokale folkehelseutfordringer som identifiseres skal danne grunnlaget for kommunens langsiktige mål og strategier for folkehelsearbeidet. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Kommunens kunnskap om helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal tjene to hovedformål: 1. Oversikten skal være grunnlag for beslutninger i folkehelsearbeidet som utøves «fra dag til dag»; som i forbindelse med utforming av strategier og tiltak, tilsyn etter miljørettet helsevern eller revisjon av planer utenom det fireårige planløpet etter plan- og bygningsloven. Beslutninger kan også dreie seg om å gå grundigere inn i et område som peker seg ut som særlig utfordrende eller positivt. 2. Oversikten skal utgjøre grunnlaget for beslutninger i forbindelse med langsiktig planlegging av folkehelsearbeidet, knyttet opp mot prosessene i plan- og bygningsloven. På denne måten legges det til rette for samordning av de ulike kommunesektorenes innsats for folkehelsen. VURDERING: Kunnskapsgrunnlaget for folkehelse -oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer er utarbeidet etter statens veileder og anbefalinger. De kommunale vurderinger er gjort i samarbeid med de berørte tjenestene. Dette dokumentet er dynamisk og under stadig utvikling. De kommunale vurderingene vil derfor også være i endring og utvikling. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner fastsette overordnede mål og strategier som er egnet til å møte de identifiserte folkehelseutfordringene kommunen står overfor, med utgangspunkt i dette oversiktsdokumentet. Ifølge plan- og bygningsloven 3-1 f) skal kommunens planlegging blant annet fremme befolkningens helse, og motvirke sosiale helseforskjeller. Etter plan- og bygningsloven 10-1 skal kommunen utarbeide kommunal planstrategi minst en gang i hver valgperiode og vedta den senest innen ett år etter at kommunestyret blir konstituert. Dette oversiktsdokumentet danner et faglig grunnlag for politiske beslutninger og prioriteringer og skal ifølge Folkehelseloven 6 inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. Gausdal kommunestyre skal sluttbehandle kommunal planstrategi i sitt møte i oktober God forvaltning av befolkningens helse er en forutsetning for en bærekraftig utvikling. Folkehelsearbeidet i Norge har vært i endring fra et levevaneperspektiv til et levekårsperspektiv. Oppmerksomheten rettes her mot bakenforliggende faktorer som påvirker befolkningens helse. Gjennom folkehelsearbeidet har kommunen en unik mulighet til å påvirke befolknings helse i en mer rettferdig og positiv retning.

5 Sak 62/16 Utarbeidelsen av dette dokumentet legger derfor til rette for et lokalt, kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Kommunestyret i Gausdal tar dokumentet til etterretning. Dokumentet legges til grunn i det videre arbeidet med revisjon av kommuneplaner i henhold til Folkehelseloven.

6 Ark.: G21 Arkivsaksnr.: 16/397 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 56/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Bjørn Resset OPPRETTELSE AV NY LEGEHJEMMEL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Kommunestyrets sak 18/13 Plan for legetjenesten og tilhørende vedlegg. Kommunestyrets sak 22/16 Ny legehjemmel og skanning av gamle legearkiver SAMMENDRAG: Det foreslås at det legges til rette for en ny legehjemmel i kommunen, slik at Gausdal kommune får sju fastlegehjemler. Det foreslås videre at økte utgifter for 2016 dekkes opp i forbindelse med rapporteringen pr. 2. tertial SAKSOPPLYSNINGER: Tidligere politisk behandling Kommunestyret fattet i sak 18/13 i møte 21. mars 2013 følgende vedtak: 1. Plan for legetjenesten vedtas slik den går fram av vedlegget. Dette innbefatter at det opprettes 2 nye legehjemler i Gausdal kommune. 2. Økonomiske forhold beregnes, fremmes som egne saker og innarbeides i tertialrapport 2, evt. årsbudsjett Som det framgår av kommunestyrets sak 22/16 vedtok formannskapet i møte 15. mars 2016 ved behandling av sak 25/16 bl.a. følgende: 1. Saken om ny legehjemmel utsettes til Formannskapet har fått en nærmere beskrivelse av kapasitetsutnyttelsen og organiseringen sammenliknet med andre sammenlignbare legesenter. 2. Ny vurdering av legehjemmel behovet settes opp som sak i junimøtene i formannskapet og kommunestyret. 3. Formannskapet ønsker at legekontoret ser på den nye Primærhelsemeldingen og vurderer muligheten til å opprette primærhelseteam som skal være med på å avlaste legene. Helseteamet vil blant annet i større grad følge opp pasienter med kroniske sykdommer. Dagens legebemanning i Gausdal I tråd med kommunestyrets vedtak i sak 18/13 er legetjenesten i Gausdal pr. i dag bemannet som følger:

7 6 fastleger, hvorav 5 er kommunalt ansatte og 1 er privatpraktiserende. En av de kommunal ansatte fastlegene innehar funksjonen som kommunelege I, 50 % stilling. 1 kommunal ansatt sykehjemslege i full stilling, som dekker omsorgssentrene i Follebu og Forset. Gausdal kommune har om lag innbyggere, og har pr. i dag pasientlister for pasienter. Disse fordeler seg som følger: Privatpraksis: 1200 pasienter 100 % stilling Lege pasienter.100 % stilling Lege 2: 1000 pasienter 100 % stilling Lege 3: 1000 pasienter 100 % stilling Lege 4: 800 pasienter 100 % stilling Lege 5: 500 pasienter samt 50 % stilling som kommunelege I Det er altså ca. 700 innbyggere som ikke har listeplass hos fastlege i kommunen. Gausdal kommune betaler refusjon til staten for innbyggere som har fastlege i en annen kommune. Likeledes får kommunen refusjon fra staten når innbyggere fra andre kommuner har fastlege i Gausdal. I 2015 betalte Gausdal kommune netto kr til staten for gjestepasienter. Hver lege har i utgangspunktet en liste på 1000 pasienter. Det kan innenfor de ulike listene være forskjellige typer pasienter. Dette betyr at belastningen ikke nødvendigvis er lik på de ulike listene, da eldre pasienter som oftest krever mer enn en liste med mange ungdommer. Samtidig har noen av listene flere pasienter med sammensatt problematikk enn andre. Dette illustreres tydeligst av at 67 sykehjemspasienter er grunnlag for en 100 % legestilling, mens 1000 pasienter er grunnlag for en annen 100 % legestilling fordi arbeidsbyrden er ulik på grunn av ulike sykdoms- og funksjonsbilder. Listesammensetningen styres ikke av kommunen, da de ulike listene settes sammen på grunnlag av automatiske uttrekk fra HELFO, - i tillegg til innbyggernes ønske/valg av fastlege. I tillegg til ordinære konsultasjoner må det være rom for å ta imot akutt syke pasienter, da kommunen, etter lov om helse- og omsorgstjenester, har daglegevakt fram til kl. 16:00 alle hverdager. Dette medfører merbelastning på hver enkelt lege, varierende fra dag til dag. I høytider og ferier er det, i tillegg til bygdas egne innbyggere, også stor tilstrømning fra hytteområdene i bygda til daglegevakta på legesenteret. Hver lege har 6 avsatte akutthjelpstimer hver dag, og mellom kl. 15 og 16 har den legen som har vakt ytterligere 3-4 akutthjelpstimer i Gausdal. Etter etableringen av nytt legesenter i sentrum av bygda har pågangen av pasienter vært økende. Pr. utgangen av februar var situasjonen at alle legene i bygda har fulle lister. Det var vanskelig å holde ledige akutt-timer til disposisjon, og ventetiden på en ordinær legetime var

8 økende og uholdbar i februar. En lege ble sykemeldt, en annen gikk ut i permisjon og oppga som årsak uholdbart arbeidspress. Flere leger stod i fare for å bli sykmeldt og si opp. Enhetsleder så seg derfor nødt til å be kommunelege I legge alle offentlige oppgaver til side, og kun jobbe med pasienter for å korte ned ventelistene og avlaste legene som var på jobb. I tillegg besluttet rådmannen og kommunalsjefen pga. den ekstraordinære situasjonen å ta inn en legevikar selv om kommunen ikke hadde en eksisterende godkjent ledig hjemmel å tilby. Dette for å hindre at kommunen mistet enda flere leger. Per i dag er ventetiden på ordinære timer en uke hos tre av legene og 4 uker hos 3 av legene på Gausdal legesenter. Alle som vurderes av helsesekretær i behov av akutt hjelp får det på dagen, men det vurderes av og til forsvarlig å vente en dag eller to avhengig av symptombildet. Med fulle lister er det heller ingen reell mulighet for å bytte fastlege i kommunen. Gausdal legesenter får daglig henvendelser fra pasienter som ønsker fastlege i Gausdal, men listene er helt fulle. Gausdal kommune er en av 5 kommuner i Oppland som ikke oppfyller kravet om ledige listeplasser hos fastlege til befolkningen, og kan heller ikke tilby fastlege til nye bosettingsflyktninger som kommunen har besluttet å ta imot. Kommunen oppfyller med dette ikke kravet om å gi befolkningen rett til å velge fastlege. Med en slik presset situasjon blir det en svært travel hverdag for den enkelte lege. Det blir vanskelig å ta ut ferie eller avspasering, da dette medfører at kollegaer må ta en større arbeidsbyrde. Det blir også vanskelig å legge inn tid til pålagt kursing og faglig oppdatering (som legene har krav til å gjennomgå i henhold til veiledere og avtaleverk). Fastlegens rolle er tydeliggjort i fastlegeforskriften, som trådte i kraft fra ( hvor det stilles tydelige nasjonale kvalitetskrav til tjenestene. Det fastslås blant annet at: Pasienter skal få time så raskt som mulig, og normalt innen fem arbeidsdager. 80 prosent av telefonene skal normalt besvares innen to minutter. Fastlegene skal kunne motta timebestilling elektronisk. Fastlegene skal tilby hjemmebesøk om nødvendig. Dette kan være aktuelt når pasienter som trenger helsehjelp, ikke selv kan møte hos legen. Legene skal i større grad tilby forebyggende tiltak. I Gausdal er det nå elektronisk timebestilling. Dette, i tillegg til en ekstra legesekretær i vikariat som i hovedsak har tatt i mot og behandlet telefonhenvendelser, har gjort at svartiden nå er på 2,5 minutter. Med dagens bemanning klarer ikke legene godt nok å jobbe med forebygging, avvikle hjemmebesøk ved behov og tilby alle som ønsker det en ordinær time innen 5 dager. Selve fastlegeforskriften sier bare at det ikke skal være flere enn 2500 og ikke færre enn 500 pasienter pr. liste. Det er ellers opp til legen og kommunen å bli enige ut fra hvilken arbeidsbyrde listen medfører og hva kommunen ønsker av oppfølging på enkeltpasienter. I en høringsuttalelse fra Steinar Hunskår og Hogne Sandvik (Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin og UiB) om fastlegers listelengde, anbefales det at gjennomsnittlig listelengde

9 bør være på 895 pasienter. Anbefalingene tar høyde for nye oppgaver for fastlegene etter de nye forskriftene. Kommunenes ansvar for fastlegeordningen er tydeliggjort gjennom fastlegeforskriften. Kommunenes oppgaver og rolle er endret gjennom samhandlingsreformen, og reformen har medført at mange oppgaver som tidligere ble løst på sykehus nå skal løses i kommunen. Pasienter skrives tidligere ut fra sykehuset, slik at fastlegen og kommunen må ivareta til dels svært syke pasienter. Dette krever tettere og mer tidkrevende oppfølging bl.a. fra fastlege. Tilsyn fra fylkeslegen i fjor avdekket at kommunen hadde mangelfullt dokumenterte rutiner blant annet oppfølging av hjemmeboende pasienter som har fått foreskrevet Marevan av fastlegen. Dette medførte en umiddelbar endring i våre rutiner og innebærer en økt arbeidsmengde da disse pasientene ofte må ha flere kontroller/legebesøk pr. uke. Nye retningslinjer for oppfølging av sykemeldte, med krav om oppfølging og møtepunkter med NAV, den sykemeldte og arbeidsgiver medfører hyppigere møtevirksomhet, der legene ofte må bruke tid på å dra ut fra kontoret. Flyktningsituasjonen med vedtak om bosetting og integrering, innebærer også et behov for styrket kapasitet i legetjenesten. Alle nye krav og rutiner er til pasientenes fordel og borger for et faglig godt arbeid, men det krever samtidig at legene bruker mye mer tid enn tidligere på oppfølging i form av fysiske møter og på nett/telefon. Fastlegen skal ha tid til å bli kjent med hver enkelt pasient, og ha tid til å lytte til hva pasienten trenger hjelp med. Ordinære konsultasjoner er satt til minutter. Akutte timer og telefontid har ca minutter pr konsultasjon. Ofte kan pasienten også trenge mer tid enn dette, og legger da beslag på doble timer. Tidsbruken gir bedre kvalitet i tjenesten, og er medisinskfaglig riktig, men det krever tid og koster penger. Dagens løsning innebærer også kostnader, i form av lang ventetid for pasientene, både på venterommet ved forsinkelse og ved bestilling av ordinær konsultasjon/legetime. I løpet av en vanlig uke for fastlegen er det vanlig at man får om lag 200 ulike epikriser fra sykehus, laboratorier mv. med medisiner som skal endres. Det kommer om lag 100 e-poster og 100 resepter i uken. Alle skal leses ordentlig og journalføres og medfører ofte at brev må skrives, henvisninger må sendes videre og telefoner må tas. I tillegg til dette er arbeidsdagen fylt opp med pasientavtaler inkludert akutt-timer. Legene har en dag i uken til administrasjon og papirarbeid. Dette skal da dekke alle attester til NAV og forsikringsselskaper, epikriselesning, oppdateringer i journal og medisinjusteringer. Deler av administrasjonsdagen brukes ofte til samarbeidsmøter/ dialogmøter med NAV, ansvarsgrupper og andre samarbeidspartnere Det er viktig at legedekningen står i samsvar med disse nye og høyere kravene til legetjenesten. Innbyggerne er best tjent med god kapasitet og stabilitet i legebemanningen, og da må det finnes muligheter for legen for å kunne ha et familieliv ved siden av legegjerningen. Det må

10 også tas høyde for at legene selv til tider er syke/har syke barn, oppdaterer seg faglig samt skal ha mulighet til å ta ut ferie og avspasering. Legesenteret har i dag som nevnt 5 stillinger, med en fordeling på 0,5 stilling som kommunelege 1, og 4,5 stillinger som fastlege. For å serve fastlegene er det ansatt 4,8 årsverk som helsesekretærer, fordelt på 6 personer (ca.4-5 personer pr dag) hvorav 0,4 årsverk er øremerket daglig ledelse vedr. drift av datasystemer, bestilling av forbruksmateriell mv. Dette tilsier en dekning på ca. ett årsverk som helsesekretær pr. fastlegestilling. For å ha en tilfredsstillende dekning av oppgavene er fordelingen av helsesekretærer pr. dag vedr. oppgaver i hovedsak slik: 1 person i skranken 2 personer vedr. telefonhenvendelser 2 personer vedr. prøvetakinger o.l. Statistikk fra våren 2016 viser at legesenteret svarer på ca. 200 telefoner pr dag det innebærer 2,25 minutters telefontid pr samtale om arbeidsdagen er 7,5 timer. Realiteten er at man må være minst 2 som svarer i telefonen, og er en syk er dette sårbart. Responstiden er ved Gausdal legesenter i dag på ca. 2,5 minutter. I løpet av en dag er det personer på laboratoriet. Det sier seg selv at det også her må være minst 2 om arbeidsdagen bare har 7,5 timer. Det er ikke vært noen klagesaker fra Fylkesmannen siden juni Kommunelege I har totalt for hele legegruppen i Gausdal mottatt 2 klagesaker fra pasienter siden juni Legegruppen opplever allment meget fornøyde pasienter som gir muntlige positive tilbakemeldinger daglig. Fastlegeordningen setter premissene for hvordan man jobber på Gausdal legesenter, der utredning, diagnostisering og behandling, samhandling med andre helseaktører, samfunnsmedisinske oppgaver, ansvar for å utdanne turnusleger og leger i spesialisering samt plikt til å ta legevakter er hovedarbeidsoppgavene. Kapasitetsutnyttelse og organisering sammenliknet med andre legesentre Som det framgår innledningsvis vedtok Formannskapet i sin sak 25/16 bl.a. følgende: 1. Saken om ny legehjemmel utsettes til Formannskapet har fått en nærmere beskrivelse av kapasitetsutnyttelsen og organiseringen sammenliknet med andre sammenlignbare legesenter. Pr i dag er det vanskelig å sammenlikne organisering og kapasitetsutnyttelse med andre legesentre av flere grunner. Vårt legesenter er relativt nytt og rutinene har ikke helt satt seg ennå. Dette med hensyn på overgang til nytt datasystem (System X), elektronisk bestilling av legetimer, samt ansettelse av nye leger/vikarleger. For å kunne si noe om kapasitetsutnyttelse og organisering ved Gausdal legesenter har vi sett på KOSTRA-tall for legeårsverk pr innbyggere (jfr. tabell 1 nedenfor). Vi har videre tatt kontakt pr. telefon med disse og enkelte andre kommuner/legesenter (jfr. tabell 2 nedenfor) i et forsøk på å utdype den informasjon som ligger i KOSTRA-tallene. Tabell 1. Legeårsverk pr innbyggere (KOSTRA pr ) Gausdal 11,0

11 Nord Fron 12,9 Sel 11,0 Øyer 14,4 Nordre Land 11,9 Oppland 11,9 Kostragruppe 11 11,7 Målselv 14,7 Austevoll 11,5 Meland 10,7 Denne oversikten inkluderer all kommunal legetjeneste, herunder kommunelege I og sykehjemslege. Tallene er beheftet med de muligheter for feil og mangler som KOSTRArapporteringen kan inneholde. Tabell 2. Bemanning ved et utvalg legesentre

12 Kommune/ legesenter Antall kontor Legestillinger Ansettelsesforhold Hjelpepersonell Gausdal 1 Totalt 6, inkl. Kommunalt 4,8 sykehjemsleg stillinger e 1 1 Privat 0,8 stillinger Nord Fron Totalt 7 Privat Ca. 7 stillinger Nordre Land 1 Totalt 3 Privat Ca. 3,7 stillinger 1 Totalt 2 Privat Ca. 3,7 stillinger Sel Totalt 5 Privat 7,0 stillinger Øyer 1 3 Privat 2,85 stillinger 1 2 Kommunalt 2,9 stillinger Målselv 1 Totalt 7 + en Privat 6 still. + en på trappene på trappene 1 Totalt 2 Kommunalt 2,5 stillinger Austevoll Totalt 5,7 Kommunalt 5,7 stillinger Meland 1 Totalt 7 Kommunalt 5,0 stillinger 1 Totalt 2 Privat 2,0 stillinger Solum Totalt 6 Privat 6,6 legesenter, stillinger Skien Bygnes legesenter, Kopervik Hisøy legesenter, Arendal 5, hvorav en hver dag er på legevakten Kommunalt 3,8 stillinger Totalt 6 Privat 4,16 stillinger Listestr. Antall Innbyggere Ca ? 6751? Ca Ca Dekker ca innb. Ca Dekker ca innb Dekker ca innb. Kommunene i tabell 2 er kommunene i Oppland plassert i kommunegruppe 11, samt tre tilfeldig utvalgte kommuner, der Målselv også er i kommunegruppe 11. Utvalget av legesenter er også tilfeldig. Siden tallene er innhentet pr. telefon med de enkelte sentrene, er de beheftet med en del usikkerhet knyttet til oversikten våre informanter hadde, -dette spesielt i forhold til hvorvidt kommunelege I, sykehjemslege og dekning av ulike legevaktløsninger er inkludert i tallene eller ikke. For Gausdal er disse funksjonene tatt med i totalantallet.

13 Oversikten viser at det er til dels store forskjeller på organisering (forholdet mellom private og kommunalt ansatte), bemanning og størrelse på listene til fastlegene. Dette gjelder både der legene er kommunalt ansatte og der de driver privat. Når det gjelder bemanning av hjelpepersonell er det også en del variasjoner. Noen legesentre har bare helsesekretærer, mens andre har en blanding av helsesekretærer, bioingeniører og sykepleiere. Utfra oversikten er det ca. én stilling som hjelpepersonell pr. legestilling. Utfra en samlet vurdering av de opplysninger som er innhentet viser oversiktene at Gausdal ligger på et relativt lavt bemanningsnivå når det gjelder legeårsverk pr innbyggere. Primærhelseteam Som det framgår innledningsvis vedtok Formannskapet i sin sak 25/16 bl.a. følgende: 3. Formannskapet ønsker at legekontoret ser på den nye Primærhelsemeldingen og vurderer muligheten til å opprette primærhelseteam som skal være med på å avlaste legene. Helseteamet vil blant annet i større grad følge opp pasienter med kroniske sykdommer. I sammendraget i Primærhelsemeldinga (Meld.St. 26 ( )) står følgende om primærhelseteam: Primærhelseteam er team med ansvar for grunnleggende helsetjenester til hele befolkningen. En teambasert førstelinjetjeneste muliggjør et bredere og mer samordnet tilbud, bedre tilgjengelighet og riktigere bruk av personellressursene. Fastlegene vil få bedre tid til å ta seg av brukere med store og sammensatte behov og komplekse medisinske problemstillinger. Samtidig vil brukere med langvarige eller kroniske tilstander, som fortsatt er selvhjulpne, få et bedre tilbud. Det er denne gruppen som særlig vil ha glede av primærhelseteam. Teamene vil, gjennom brukermedvirkning, oversikt over egen populasjons behov og god arbeidsdeling, kunne utvikle et tilbud som innebærer god opplæring, tett oppfølging og god tilgjengelighet over tid. Det skaper trygghet og kvalitet. Regjeringen vil legge til rette for primærhelseteam gjennom endringer i regelverk for organisering og finansiering. Slike endringer skal utredes. Utdypende informasjon om primærhelseteam er gitt i kapittel 13.2 i Primærhelsemeldinga; Legeforeningen har vedtatt en resolusjon om primærhelsemeldingen. Denne siteres nedenfor: «For å sikre pasientene en enhetlig og samordnet primærhelsetjeneste mener Legeforeningen at: Fastlegeordningen må videreutvikles og styrkes Det må satses på de mulighetene fastlegeordningen gir for samarbeid lokalt og sentralt. Fastlegen må ha en tydelig og koordinerende rolle for alle pasientene i primærhelsetjenesten Fastlegeordningen har gitt pasientene bedre helsetjenester, kontinuitet i lege-pasient forholdet og tydelig ansvarsplassering. Etter 15 år må ordningen videreutvikles for å møte endrede og nye behov.

14 Legeforeningen forventet en stortingsmelding som synliggjorde mulighetene og bygget videre på det som allerede fungerer godt. Det har vi ikke fått. Vi savner en tydelig retning mot en helhetlig og koordinert primærhelsetjeneste. Vi etterlyser ambisjoner for utvikling av legetjenesten. Fremtidens primærhelsetjeneste trenger sterke team rundt pasienten, hvor fastlegen med sin kunnskap om pasienten har en sentral rolle. Primærhelsemeldingen åpner i realiteten for flere parallelle helsetilbud. Den sår tvil om grunnleggende kvaliteter ved dagens ordning. Løsningene i meldingen kan føre til mer fragmentering av tjenestene, sviktende prioritering, lavere kvalitet og ansvarspulverisering. Dette kan resultere i overdiagnostikk og overbehandling samt økt press på spesialisthelsetjenesten. Legeforeningen ønsker å bidra til en kunnskapsbasert styrking av primærhelsetjenesten.» I tråd med fastlegeordning har fastlegene i Gausdal etablert et allmenlegeutvalg, der alle fastleger er representert. Dette utvalget har avgitt følgende uttalelse knyttet til primærhelsemeldingens forslag om etablering av primærhelseteam (PHT): «PHT kan muligens ha positiv effekt slik regjeringen håper. Erfaringsmessig er det meget tidskrevende å omorganisere en offentlig tjeneste som primærhelsetjenesten. Innlemming av nye personellgrupper og endring av arbeidsoppgaver mellom personellgruppene vil i seg selv kreve tid og økonomiske ressurser til opplæring m.m. I Gausdal Legesenters pressede situasjon vil det derfor være uforsvarlig å prøve å gjennomføre en slik omfattende ordning.» For å etablere evt. primærhelseteam må man etablere nye sykepleierstillinger med spesialkompetanse på de ulike sykdomsgruppene man ønsker å behandle gruppevis i primærhelseteamene. Sykepleiere har ikke refusjonsrett som leger og vil dermed hovedsakelig være en utgiftspost på kommunenes lønnsbudsjett i motsetning til legene som gjennom refusjonsrett og egenandeler bringer store inntekter til kommunen gjennom sin virksomhet. Da primærhelseteam som beskrevet i primærhelsemeldingen skal ledes av fastlegen vil den trolig kreve flere fastlegeresurser. Mer rasjonelt vil det være å la andre kommuner teste ut dette først og høste erfaring fra dette før Gausdal eventuelt vurderer å innføre dette. Fastlegesykepleierordningen, som har vært i funksjon i Gausdal tidligere og som nå må revitaliseres etter en rekke nye fastlegers inntreden, vurderes som et bedre alternativ enn en satsning på primærhelseteam som beskrevet i primærhelsemeldinga. Fastlegesykepleierordningen setter pasienten i fokus, mens vår vurdering er at primærhelseteam i større grad setter de ulike diagnosene i fokus. Primærhelsemeldingen sier bl.a. følgende om gevinstrealisering knyttet til primærhelseteam:

15 «Gevinstene kommer ved at oppgaver som i dag inngår i fastlegenes ansvar, jamfør fastlegeforskriften, men som i varierende grad utføres, vil bli bedre ivaretatt. Det er flere årsaker til at tjenestene i dag ikke alltid utføres.» Ut fra forannevnte kan vi ikke se at meldingen legger opp til at fastlegene får noe mindre å gjøre, idet frigjort tid må benyttes på oppgaver som det i dag ikke er tid til å utføre. Primærhelseteam vurderes fra legetjenesten og rådmannens side kanskje å kunne avlaste legetjenesten i et svært langsiktig perspektiv, men den totale ressursinnsatsen vil ventelig bli større idet primærhelseteam forutsetter flere ansatte sykepleiere uten at det frigjøres legeressurser. Primærhelseteam anses derfor ikke å kunne erstatte eller redusere behovet for en ny legehjemmel i kommunen. Søknad til Fylkesmannen For å få innvilget søknad om ny hjemmel må det søkes Fylkesmannen, som sier: Tildeling av nye fastlegehjemler forutsetter at kommunen gjennom økt legebemanning bidrar til: styrking av de allmennmedisinske legeoppgavene generelt og legetjenester i sykehjem spesielt i tråd med Regjeringens mål og kommunens egne forslag til bemanningsnorm økt stabilitet for allmennlegetjenesten i kommunen og tilstrekkelig listekapasitet hos fastlegene i kommunen å nå et uttalt mål om å redusere store pasientlister økt antall leger som kan delta i legevaktsordningen blant kommunens fastleger tilrettelegging for veiledet tjeneste for turnusleger Økonomi ny legehjemmel En økning på en legehjemmel og 80 % stilling for hjelpepersonell vil i 2016 utgjøre en økt brutto utgift til lønn og sosiale utgifter på ca. 0,3 mill. kr., forutsatt oppstart pr Helårseffekten knyttet til økte lønnsutgifter vil utgjøre om lag 1,7-1,8 mill. kr brutto. Styrking med en legehjemmel gir økte inntekter fra egenbetalinger fra pasientene og refusjoner fra staten (HELFO). En full legestilling vil kunne gi kommunen inntekter i størrelsesorden 0,5-0,7 mill. kr. Kommunen sitter dermed igjen med en netto kostnad på 1,0-1,3 mill. kr for en legehjemmel inkl. 0,8 stilling for hjelpepersonell. Gausdal kommune har ingen reserver i driftsbudsjettet som kan finansiere den økte utgiften på 0,3 mill. kr i En mulig finansieringskilde er å bruke av kommunens disposisjonsfond. Rådmannen foreslår at de økte utgiftene blir dekket opp i forbindelse med rapporteringen per 2. tertial Dersom det da ser ut til å kunne være rom for omprioriteringer innen planområde 11, Helse, og/eller mellom øvrige planområder, vil det kunne gjennomføres for å erstatte helt eller delvis bruk av fond. Oppsummering:

16 Med utgangspunkt i forannevnte anbefaler rådmannen at det legges til rette for en ny legehjemmel i kommunen, slik at Gausdal kommune får sju fastlegehjemler. Dette vil gi mulighet for godt faglig arbeid, ledig plass på listene (bl.a. for bosettingsflyktninger) og en reell mulighet for bytte av fastlege innen kommunen. Rådmannen foreslår at de økte utgiftene blir dekket opp i forbindelse med rapporteringen pr. 2. tertial Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Det legges til rette for en ny legehjemmel i kommunen, slik at Gausdal kommune får sju fastlegehjemler. 2. Økte utgifter dekkes opp i forbindelse med rapporteringen pr. 2. tertial Formannskapet behandlet saken, saksnr. 56/16 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Det legges til rette for en ny legehjemmel i kommunen, slik at Gausdal kommune får sju fastlegehjemler. 2. Økte utgifter dekkes opp i forbindelse med rapporteringen pr. 2. tertial 2016.

17 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 16/1035 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 57/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb OVERFØRING AV UBENYTTEDE INVESTERINGSMIDLER 2015 TIL 2016, BUDSJETTENDRING. Vedlegg: Oversikt overføring av ubenyttede investeringsmidler fra 2015 til Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås at ubenyttede investeringsmidler fra 2015 overføres til 2016 ved budsjettendring slik det framgår av vedlegg til saken. SAKSOPPLYSNINGER: Det fremmes hvert år en sak der ubenyttede investeringsmidler fra tidligere år legges inn på nytt i inneværende års budsjett. Det er laget en oversikt der det vises hvilke midler som ble redusert i investeringsbudsjettet i desember 2015 og hvilke midler som for øvrig ikke ble benyttet i regnskapsåret Disse to beløpene totalt sett utgjør 165 mill. kr og danner grunnlaget for den rebudsjetteringen som det legges opp til i denne saken. Hvilke prosjekter det gjelder og øvrige detaljer framgår av vedlegg til saken. De økte investeringsutgiftene i budsjettet må finansieres, og dette er finansieringskildene: Bruk av bundet fond Bøsbrua 1,08 mill. kr Rest på kr vedr bruk bundet fond for å finansiere lekeapparat i barnehage. Bruk av disposisjonsfond for å finansiere Fjerdum skole omskompensasjon investering Fjerdum skole 19,7 mill. kr. Anslag momskompensasjon investering øvrige investeringer ca. 3,9 mill. kr Bruk av startlån med 11,99 mill. kr. Bruk av lån utgjør 107,65 mill. kr Utlån startlån finansieres med bruk av bruk av lån tilsvarende, det vil si kr 11,99 mill. kr. Tilsvarende beløp står igjen som ubrukte lånemidler fra 2015, og det skal således ikke tas opp nytt lån i forhold til dette i Bruk av lån til å finansiere egne investeringer utgjør 107,65 mill. kr. Ved årets start var gjenstående ubrukte lånemidler til investeringer tilsvarende 5,25 mill. kr. Differansen på 102,4 mill. kr blir

18 Sak 64/16 dermed det beløp som skal fremmes som økt behov for låneopptak i 2016 som følge av denne saken. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Investeringsbudsjettet økes med 165 mill. kr i tråd med vedlegg til saken. 2. Investeringene finansieres slik: Bruk av bundet fond barnehage, lekeapparater kr. Bruk av bundet fond Bøsbrua 1,08 mill. kr Momskompensasjon investeringer 3,9 mill. kr. Momskompensasjon Fjerdum skole 19,7 mill. kr. Bruk av lån startlån 11,99 mill. kr. Bruk av disposisjonsfond Fjerdum skole 20,6 mill. kr Bruk av lån investering 107,65 mill. kr. 3. Det godkjennes låneopptak til investering med inntil 102,4 mill. kr. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 57/16 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Investeringsbudsjettet økes med 165 mill. kr i tråd med vedlegg til saken. 2. Investeringene finansieres slik: Bruk av bundet fond barnehage, lekeapparater kr. Bruk av bundet fond Bøsbrua 1,08 mill. kr Momskompensasjon investeringer 3,9 mill. kr. Momskompensasjon Fjerdum skole 19,7 mill. kr. Bruk av lån startlån 11,99 mill. kr. Bruk av disposisjonsfond Fjerdum skole 20,6 mill. kr Bruk av lån investering 107,65 mill. kr. 3. Det godkjennes låneopptak til investering med inntil 102,4 mill. kr.

19 Ark.: A10 Arkivsaksnr.: 16/1148 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 58/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER ENDRING Vedlegg: Retningslinjer for tildeling av kommunalt tilskudd til private barnehager med virkning fra og med Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås å innføre et tredje telletidspunkt i kommunens retningslinjer for tilskudd til private barnehager Punkt 1 i retningslinjene endres i så fall tilsvarende. Det foreslås samtidig å rette opp en feil ordlyd i retningslinjenes punkt 2. SAKSOPPLYSNINGER: Stortinget har besluttet å utvide retten til barnehageplass til også å gjelde for barn som fyller ett år innen utgangen av september og oktober. Som følge av dette er det ønske fra de private barnehagene med en tredje telledato for å kunne fange opp barn som starter opp i løpet av september og oktober måned. Dersom det ikke blir en tredje telledato, er det for de private barnehagene ikke så interessant å ta inn flere barn før neste telledato, som er Sett fra kommunens ståsted, kan det også være ønskelig med en tredje telledato. Dette for på best måte å sikre at også de private barnehagene tar inn barn i september og oktober, for at kommunens plikt til å tilby barnehageplass for alle med lovbestemt rett, blir oppfylt. Gausdal kommune har i møte med de private barnehagene den uttrykt at vil kunne være en aktuell dato for et eventuelt tredje telletidspunkt. Gausdal kommune har i samråd med de private barnehagene fastsatt egne telledatoer, og (med virkning 01.08). Dette er hjemlet i forskriftens 12, andre ledd. Det står også der at retningslinjene skal være vedtatt før tilskudds årets start. Dette innebærer at kommunen i utgangspunktet ikke har anledning til å endre retningslinjene i løpet av året. Imidlertid er situasjonen den i dette tilfellet, at de private barnehagene har uttrykt et ønske om at retningslinjene endres på dette punktet. Dette har kommunen fått skriftlig bekreftet fra samtlige av kommunens private barnehager/familiebarnehage.

20 Sak 65/16 De private barnehagene er kjent med at alle endringer på telledato vil medføre endringer i tilskudd, det vil si både flere og færre barn. Det er likevel en teoretisk mulighet for at et eventuelt vedtak med lavere tilskudd ut fra antall barn per 01.10,som følge av endring i retningslinjer, vil kunne bli påklaget. Saksgangen vil da være at kommunen opprettholder sitt vedtak og videresender klagen til fylkesmannen for avgjørelse. Som del av dokumentasjonen i en slik sak vil være de skriftlige uttalelsene fra de private barnehagene. Det vil da være opp til fylkesmannsembetet å vurdere om klager får medhold eller ikke. De private barnehagene ble informert om dette i møte 20.06, men de sa da at det kun var en teoretisk mulighet som de ikke ville benytte seg av på dette grunnlaget. Det er oppdaget en skrivefeil i retningslinjenes punkt 2. Følgende står der i dag: Ved utmåling av kommunens tilskuddssatser skal det legges til grunn antall barn i kommunens egne barnehager per og i tilskuddsåret. Vekting mellom vår- og høstsemesteret er som for de private barnehagene, jfr. punkt 1. Det er antall barn i de kommunale barnehagene to år før tilskudds året som er riktig og som er det som er lagt til grunn for beregning av satsen. Dette foreslås dermed korrigert tilsvarende. Dette ble også informert om til de private barnehagene i møte 20. juni uten at det framkom innvendinger til dette. VURDERING: Administrasjonen ser at en tredje telledato vil medføre noe mer saksbehandling, men vurderer merarbeidet til å være fornuftig ressursbruk med tanke på å oppnå full barnehagedekning for barn med lovbestemt rett, samt et mest mulig riktig (framtidig) nivå på kommunens tilskuddssatser til de private barnehagene. Administrasjonen vurderer det dithen at en klage på endring av retningslinjene i løpet av tilskudds året er et rent teoretisk scenario, ettersom dette er noe som samtlige private barnehager skriftlig har bekreftet at de ønsker. På bakgrunn av dette tilrår administrasjonen en endring av retningslinjene til også å omfatte en tredje telledato Punkt 1 i kommunens retningslinjer vil dermed lyde slik: Private barnehager skal rapportere til kommunen om antall barn, barnas alder, oppholdstid og bemanning på eget skjema. Rapporteringen skal skje tre ganger i året på følgende tidspunkt: 01.01, og Tellingen per representerer antall barn for vårsemesteret og utgjør 7/12 av et år, telling per og representerer antall barn for høstsemesteret og utgjør henholdsvis 2/12 og 3/12 av et år. Punkt 2 i kommunens retningslinjer vil lyde slik: Ved utmåling av kommunens tilskuddssatser skal det legges til grunn antall barn i kommunens egne barnehager per og to år før tilskudds året. Vektingen mellom vår- og høstsemesteret er henholdsvis 7/12 og 5/12 av et år.

21 Sak 65/16 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Kommunens retningslinjer for tilskudd til private barnehager endres i punkt 1 og 2 slik det framgår av saksframlegg og vedlegg til saken. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 58/16 den Behandling: Rådmannen retter saksframlegget slik: i paragrafhenvisning der det står xxx skal det stå 12, andre ledd. Votering: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: Kommunens retningslinjer for tilskudd til private barnehager endres i punkt 1 og 2 slik det framgår av saksframlegg og vedlegg til saken.

22 Ark.: 255 Arkivsaksnr.: 16/1049 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 59/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb EIERPOLITIKK Vedlegg: 1. Eierpolitikk KS Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll. 3. Mal for bruk i eiermelding. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås at kommunestyret vedtar Eierpolitikk og at det utarbeides eiermelding i tråd med kommunestyrets vedtak. SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal kommune vedtok sin første eierpolitikk i Som en oppfølging av eierpolitikken, har kommunestyret fått seg forelagt eiermelding i 2014 med gjennomgang av kommunens ulike eierskap. Det er forutsatt at eierpolitikken vedtas en gang hver kommunestyreperiode, mens eiermeldingen heretter skal legges fram for kommunestyret årlig. Spørsmål knyttet til offentlig eierskap har stort fokus i Norge, blant annet fordi den norske staten eier en uvanlig stor del av verdiene på Oslo Børs. Som følge av dette er det etablert regler og praksis for offentlig eierstyring. Disse utvikles stadig. Staten stiller krav til «sine» selskap gjennom sin eierpolitikk (sist oppdatert i 2015) og eiermeldinger. Det er videre forventning om at også selskap som ikke er børsnotert følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (se KS har utarbeidet anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll, rettet mot kommuner og fylkeskommuner som har eierinteresser i selskap organisert etter andre lover enn kommuneloven. Eierpolitikken er utarbeidet i samarbeid med Lillehammer og Øyer kommuner, fordi de tre kommunene har eierandeler i mange av de samme selskapene.

23 Sak 66/16 Kommunene har i stor grad frihet til å organisere tjenestene sine slik de finner det hensiktsmessig. Tjenestene kan organiseres som en del av kommunen eller som selvstendige rettssubjekt. Når kommunen organiserer tjenesteproduksjonen innenfor kommunen som organisasjon, gjelder de styringssystem som følger av kommuneloven. Kommunestyret har da all beslutningsmyndighet, men kan delegere den til underliggende organ og administrasjonen. Når deler av den kommunale virksomheten legges i egne rettssubjekt, som for eksempel aksjeselskap eller interkommunale selskap, må styringssystemene følge den lovgivningen som gjelder for det aktuelle rettssubjektet. Kommunestyret har likevel det overordnede ansvaret for hele kommunens virksomhet, også den som drives av de kommunalt eide selskapene. Kommunestyrets styring av selskapet må utføres i selskapets eierorgan. Eierpolitikken handler først og fremst om prinsippene for styring og oppfølging av kommunens eierandeler i selskap. Dette er beskrevet i kapittel 4-7 i vedlagt Eierpolitikk (jmf. Vedlegg 1). Det er foreslått at eierpolitikken revideres og behandles på nytt i løpet av første året i ny kommunestyreperiode. Den følges opp av en årlig eiermelding, der kommunens eierskap i selskap som er definert som rettssubjekt som reguleres av andre lover enn kommuneloven, gjennomgås opp mot målsettingen for eierskapet. Gausdal kommune sitt eierskap i aksjeselskap og interkommunale selskap bærer preg av at kommunens andel av det samlede eierskapet er mindre enn 50 %. Imidlertid har kommunen sammen med andre kommuner og fylkeskommune(r) flertall i de fleste selskap der kommunen er inne som eier. Dette innebærer at kommunens utøvelse av eierskap i stor grad må skje gjennom samarbeid med andre eiere, for på den måten å søke gjennomslag for kommunens ønsker for sitt eierskap i selskapet. VURDERING: Selskapsorganisering innebærer at kommunestyret gir slipp på den tradisjonelle formen for forvaltningsstyring og at styring må skje i henhold til de rammer som følger av selskapslovgivningen. For å kompensere for ulemper med redusert direkte styring, er et viktig virkemiddel å etablere mål og forventninger til selskapene og prinsipper for eierstyring gjennom strategiske dokumenter. Til sammen danner dette en styringsmodell og gir rammer som skal være førende i styrets arbeid. I oppfølgingsarbeidet overfor selskapet vektlegges kontroll av mål- og forventningsoppnåelse, økonomioppfølging og styreevaluering. I arbeidet med Gausdal kommunes eierpolitikk har rådmannen, med noen få unntak, valgt å følge KS sine anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll. Anbefalingene, samt hvordan eierpolitikken forholder seg til dem, er vist i vedlegg 4 i dokumentet Eierpolitikk Unntakene er begrunnet nedenfor. Valgkomite. KS anbefaler at styresammensetning skjer på grunnlag av kompetanse, og at samlet kompetanse tilpasses det enkelte selskap sin virksomhet (anbefaling 9). Videre anbefaler KS at det vedtektsfestes bruk av valgkomite i alle kommunalt eide selskap (anbefaling 10). Rådmannen deler KS sin anbefaling når det gjelder styrets sammensetning (jmf. Punkt 5.2 i eierpolitikken), men er uenig i at det bør opprettes valgkomite i alle selskap som kommunen eier.

24 Sak 66/16 Valgkomiteen i et selskap har som mandat å foreslå styremedlemmer overfor generalforsamlingen. Det er vanlig at store selskap med mange ulike eiere og eiergrupperinger har valgkomite. En viktig årsak til dette er at generalforsamlingen i slike selskap vanligvis består av et stort antall mennesker, og en valgkomite er nødvendig for å kvalitetssikre kandidater og sørge for at generalforsamlingen klarer å velge et styre. En valgkomite kan også være hensiktsmessig ut fra prinsippet om likebehandling av alle aksjonærer i selskap hvor det er en stor og dominerende eier og mange små. Så langt vi har klart å bringe på det rene, har ingen av de selskap der Gausdal kommune er eier vedtektsfestet egen valgkomite. Kommunen har i hovedsak eierskap i selskap som eies sammen med andre kommuner eller fylkeskommunen. Rådmannen vil ikke anbefale at det blir krevd vedtektsendringer i eksisterende eierskap for å etablere valgkomiteer. Når det gjelder framtidige selskapsdannelser foreslår rådmannen at behovet for valgkomite vurderes i hvert enkelt tilfelle. Godtgjøring og styreforsikring. KS anbefaler at godtgjørelsen til styret bør reflektere styrets økonomiske og strafferettslige ansvar, i tillegg til kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Videre anbefaler KS at selskapene vurderer behovet for styreforsikring for styremedlemmene (anbefaling 16) og presiserer at denne skal dekke det økonomiske ansvaret, ikke det strafferettslige. Rådmannen anbefaler at økonomisk risiko knyttet til styreverv som regel håndteres ved å bruke styreforsikring og ikke gjennom godtgjørelsen til styremedlemmene. Det er heller ikke aktuelt å kompensere for strafferettslig ansvar. Rådmannen mener derfor at godtgjørelse til styret som hovedregel må reflektere kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet (se 4.4 punkt 6 i eierpolitikken). For øvrig er KS sin anbefaling når det gjelder godtgjøring av styreverv ivaretatt i forslag til eierpolitikk. Medlemskap i arbeidsgiverorganisasjon. KS anbefaler at selskapene søker medlemskap i en arbeidsgiverorganisasjon, og viser til at KS Bedrift vil være et naturlig valg for mange av disse selskapene (anbefaling 18). Rådmannen er av den oppfatning at valg av arbeidsgivertilhørighet er en driftsoppgave som eier ikke bør gi råd om og har derfor ikke foreslått å ta denne anbefalingen inn i eierpolitikken. Administrasjonssjefens rolle i kommunalt foretak. Den siste av KS sine anbefalinger som ikke er tatt inn i Gausdal kommunes eierpolitikk, gjelder administrasjonssjefens rolle i kommunale foretak (anbefaling 20). Gausdal kommune har ingen kommunale foretak i sin organisasjon og denne anbefalingen har derfor ingen relevans. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende 1. Eierpolitikk for vedtas. innstilling: 2. Det utarbeides Eiermelding for 2016 basert på selskapenes regnskapstall for Vedlagt mal (vedlegg 3 til saken) benyttes for følgende selskap (AS og IKS) der kommunen er eier:

25 Sak 66/16 LGE Holding AS IKOMM AS Østnorsk Filmsenter AS Gudbrandsdalen Krisesenter IKS Renovasjonsselskapet GLØR IKS Innlandet revisjon IKS For øvrige selskap benyttes en forenklet framstilling, der selskapets navn, kommunens eierandel og begrunnelse for eierskapet omtales. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 59/16 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Eierpolitikk for vedtas. 2. Det utarbeides Eiermelding for 2016 basert på selskapenes regnskapstall for Vedlagt mal (vedlegg 3 til saken) benyttes for følgende selskap (AS og IKS) der kommunen er eier: LGE Holding AS IKOMM AS Østnorsk Filmsenter AS Gudbrandsdalen Krisesenter IKS Renovasjonsselskapet GLØR IKS Innlandet revisjon IKS For øvrige selskap benyttes en forenklet framstilling, der selskapets navn, kommunens eierandel og begrunnelse for eierskapet omtales.

26 Ark.: 003 Arkivsaksnr.: 16/829 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 60/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMNING OM MÅLFORM I FJERDUM KRETS ETTER SKOLESAMMENSLÅING Vedlegg: Samlet saksframstilling KS-sak 39/16 Skriv fra Fylkesmannen i Oppland av Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Fylkesmannen har tatt kommunestyrets vedtak av 26. mai 2016 om ikke å avholde rådgivende folkeavstemning om målform i nye Fjerdum krets opp til lovlighetskontroll. Fylkesmannen har kommet til at vedtaket er ugyldig og opphever derfor vedtaket. SAKSOPPLYSNINGER: Sak om rådgivende folkeavstemning om målform i Fjerdum krets etter skolesammenslåing ble behandlet i kommunestyret 26. mai 2016, der følgende vedtak ble fattet: 1. Det gjennomføres ikke rådgivende folkeavstemning om målform for den nye skolen, sammenslått av Engjom og Fjerdum. 2. Det vedtas at hovedmålet ved den nye skolen fra 1.august 2016 skal være bokmål. Fylkesmannen har i brev til kommunen, datert opplyst om at de på eget initiativ har tatt saken opp til lovlighetskontroll. «(.) Ved denne vurderingen var alvorlighetsgraden ved en eventuell feil avgjørende for å ta opp saken, ved siden av sakens viktighet og samfunnsmessige betydning. Det har stor betydning for innbyggere og kommunen at aktuelle regler er fulgt. Det er viktig at det fattes lovlig vedtak om målform i ny skolekrets, og at det ikke skapes usikkerhet og uforutsigbarhet for de berørte elevene og deres familier i forbindelse med oppstart av skoleåret høsten 2016.»