Heldagssamling Smartkommune. Detaljeringsgrad i plan- hva er hensiktsmesig nivå?

Transkript

1 Heldagssamling Smartkommune Detaljeringsgrad i plan- hva er hensiktsmesig nivå?

2 Lovens formål 1-1 reguleringsplan - hvorfor? Fremme bærekraftig utvikling for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner Bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver, vedtak om bruk og vern av ressurser Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter Vektlegge langsiktige løsninger og konsekvenser for miljø og samfunn Ivareta universell utforming i planlegging Ivareta barn og unges oppvekstsvilkår Ivareta estetisk utforming av omgivelsene Øvre Strandgate Godalen

3 Estetikk i plan- og byggesaker Pbl. 1-1: "Estetisk utforming av omgivelsene" Pbl. 29-1: "God arkitektonisk utforming" Pbl. 29-2: I hovedtrekk videreføring av pbl. (1985) 74 nr. 2 Formål: Opprettholde et allment krav til god byggeskikk og sikre vurdering av estetiske hensyn i byggesaksbehandlingen Pbl Visuelle kvaliteter: Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering 3

4 Loven i praksis Lovens krav til estetisk utforming går på hvordan bygget og omgivelsene ser ut. Loven ivaretar estetisk utforming både på plan og byggesaknivå. Vurdering av dette er bundet opp til at den som ser/vurderer har tilstrekkelig kompetanse til faget. For å oppnå estetiske kvaliteter i bygg og omgivelser må byggesaksaksbehandler også ha kunnskap og arbeide målrettet for å oppnå dette. Estetisk utforming og andre kvaliteter må ivaretas av faglig kompetanse både på plannivå og byggesaksnivå Loven tar ikke inn alt som bygger opp om kvalitet, og det er derfor viktig å sikre mest mulig på plannivå 4

5 Hvorfor diskuterer vi detaljeringsgrad for plan og søknad om tiltak?

6 Påstand 1 problem? Påstand fra byggesak: dårlig resultat skyldes alltid plan De kvaliteter som ikke er sikret i reguleringsplan blir ikke sikret Byggesaksbehandlingen går ikke inn og stiller krav til kvaliteter dersom alt materiell er innlevert og i orden Byggesaksbehandlingen har gått mer i retning av jus enn arkitektur, estetikk og f.eks. bokvaliteter. Flere jurister ansettes i tidligere arkitektstillinger Byggesak har lagt ansvar på søker Svakheter og dårlige løsninger på plannivå blir ikke «rettet opp» på byggesaksnivå 6

7 Ivaretar byggesaksbehandlingen følgende: Funksjonsblanding: Utnyttelse og kvalitet i uterom for boliger og arbeidsplasser. Handel? Nærservice og 10-minuttersbyen- god og trygg tilknytning til omgivelsene Klimaendring, håndtering av vann, grønne tak. Lokalklima Transport og parkering Kvalitetsprogram arkitektur Funksjoner og brukbarhet Levekårsundersøkelsen Folkehelse! Boligtyper/størrelser - antall Belysning den trygge byen Gode møteplasser Utforming av lekearealer

8 Svar = nei, fordi Mange av disse kvalitetene er et resultat av større utredningsarbeid, dokumentasjon, høringer og politiske vedtak Hensyn til overordnede planer og styringsdokumenter som er lagt til grunn og som er innarbeidet i planene Kvalitetene er også et resultat av tverrfaglig arbeid Krav og bestemmelser må også ha lengre holdbarhet, og ikke nødvendigvis være tilknyttet et prosjekt (gjelder f.eks. områderegulering) Mange av de krav som stilles i reguleringsplan er også politikerstyrt (f.eks størrelse på boliger, leilighetsfordeling, antall boliger, parkeringsplasser, detaljerte energi- og ladekrav).

9 Eksempel Lekeplass f_lek skal opparbeides som sandlekeplass etter kommunale retningslinjer, og er felles for alle boligene i planen. Lekeplassen skal sikres mot trafikkerte gater med gjerde og skjermes for støy med støyskjermer som vist på plankartet. Detaljer skal fremkomme i utendørsplan, jf. 2.1, som skal leveres ved rammesøknad. Er dette vurdert som noe som tilfører kvalitet? 9

10 Eksempel 2 Reguleringsplanen setter krav om at støyskjerming skal ha innslag av glass. Her er det i byggesaken godkjent en løsning med husmorvindu i støyskjermen Løsning: mer detaljering av støyskjermen i planen, bestemmelser som sier noe om utførelsen 10

11 Krav til kvalitet i reguleringsplan

12 12-1 Reguleringsplan hva? Arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser Krav om planbeskrivelse (formål, innhold og virkning) Dersom reguleringsplanen er i strid med kommuneplanen, så skal planen utredes som kommuneplanen.. dvs. konsekvensutredes Viser bl.a: arealformål, hensynssoner og rekkefølgebestemmelser Arealplankart Tegnforklaring Bestemmelser Planbeskrivelse Eikeset

13 12-1 Reguleringsplan - når? Det er stilt krav om reguleringsplan i kommuneplanen, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern for berørte private og offentlige interesser. For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Tillatelse etter 20-1, jf for slike tiltak, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan. Bispeboligen

14 12-1 Reguleringsplan hvordan? Reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering, jf. 12-2, eller detaljregulering, jf Tastarustå Tastarustå Madla-Revheim

15 Reguleringsplanen kan styre: Hvilke type bebyggelse som kan oppføres deri antall boliger, største og minste boligstørrelse Hvor mye av tomta som kan utnyttes Hva som skal vernes - Sikre verneverdige bygninger, andre kulturminner og kulturmiljøer, samt sikre naturtype Hvor høyt det kan bygges Hvordan bygningene skal se ut - Utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet Hvor bygninger kan plasseres på tomta Krav til parkering Krav til utomhusareal Bestemmelser for rekkefølge for utbyggingen Andre plankrav for å ivareta kvaliteter Vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg, eller forbud mot former for bruk Grenseverdier for tillatt forurensing og andre krav til miljøkvalitet i planområdet Funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, sikre HMS, Universell utforming og barns særlige behov for leke- og oppholdsareal

16 12-7 Bestemmelser i reguleringsplan I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om en rekke forhold

17 12-7 Bestemmelser i reguleringsplan 1. Grad av utnytting, utforming, estetiske krav, bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet 2. Vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg, eller forbud mot former for bruk 3. Grenseverdier for tillatt forurensing og andre krav til miljøkvalitet 4. Funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og oppholdsareal 5. Antallet boliger, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming mht. spesielle behov 6. Sikre verneverdige bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, vern av fasade, materialbruk og interiør, og sikre naturtyper og annen verdifull natur 7. Trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser for bil og sykkelparkering, med øvre og nedre grense for parkeringsdekning 8. Krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse 9. Retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak innenfor grønnstruktur LNF og sjø/vassdrag/strandsone

18 Formål Mal for bestemmelser Fellesbestemmelser Krav til søknad om byggetillatelse: utomhusplan, teknisk utomhusplan, tekniske planer for samferdselsanlegg, miljøoppfølgingsprogram/mobilitetsplan, støy, anleggsperiode mm Bebyggelse og anlegg: antall boliger Min og maks m2 BRA Største og minste boligstørrelse Høydeangivelse Nærmere beskrivelse av hvordan utnyttelsesgraden defineres. Nærmere krav til tilgjengelighet og utforming av bygg Oppgi minste oppholdsareal MUA Estetiske kvaliteter Krav til materialbruk Særskilte krav til felles uteoppholdsarealer, kvalitet ift. sol/skygge, størrelse, skjerming, innhold, Hvem utearealer er felles for. 18

19 Eksempler på innhold til bestemmelser Boliger - Alle boligene i planområdet skal være gjennomgående der minimum 1 soverom og oppholdsrom har fasade mot stille side. Boliger- konsentrert småhusbebyggelse - Området skal bebygges med rekkehus. Illustrasjoner datert xx.xx.xx er bindende for plassering og utforming av bebyggelse, garasjer, boder m.m., eventuelle framtidige om- og påbygginger, samt for prinsippene omkring bearbeiding av utearealene (forutsetter at illustrasjonene har vært del av høringen) Boliger- blokkbebyggelse - Området kan inneholde maksimalt 20 boenheter. Andelen boliger i blokk som er mindre enn 60 m 2 skal være maks X %. Ingen boliger skal være mindre enn 50 m 2. Alle boenheter skal ha tilgang på privat uteareal på min 6 m² med gode solforhold og maks støynivå på 55 Lden. Fasade mot gaten skal gis en utforming tilpasset tilgrensende bebyggelse. 19

20 Eksempler på innhold til bestemmelser Bolig/forretning/kontor- Det tillates maksimalt 1000 m² detaljhandel, og maksimalt 30 boenheter. Areal i underetasje skal brukes til felles parkering for boligene og kontorvirksomheten. Det tillates ikke boligformål i 1 etasje. Alle publikums-/boliginnganger skal legges til gaten. Boliginnganger skal være inntrukket. Fasaden i 1. etasjen mot gaten skal være inndelt med et tydelig skifte i fasaden, min. hver 30 meter. På tak skal det tilrettelegges for felles uteoppholdsareal for boligene på min 150 m². 20

21 Eksempler på innhold til bestemmelser Krav til utomhusplan for alle fellesareal. Planen skal fastsette hovedrammer for opparbeidingen, håndteringen av overvann, og dokumentere at det kan oppnås blågrønnfaktor på 0,7. Planen skal være godkjent før rammetillatelse kan gis Sammen med søknad om igangsettingstillatelse skal det foreligge en detaljert teknisk plan for alle fellesareal. Opparbeidingen skal være i tråd med utomhusnorm for Sør-Rogaland For sanerings-, bygge- og anleggsperioden gjelder retningslinjene for støy i kapittel 4, i T

22 Eksempler på innhold til bestemmelser Uteoppholdsarealer - Det skal angis hvilke arealer som skal være til offentlig formål eller fellesareal. Det skal entydig fastsettes hvilke eiendommer/områder de enkelte områdene er felles for Forøvrig kan krav fastsettes til områdene generelt, eller til hvert enkelt område spesielt Rekkefølgekrav 22

23 Eksempler på innhold til bestemmelser Energiløsningene skal være enkle, robuste og langlivede, med vekt på passive løsninger knyttet til utforming og detaljering av bygningskroppen. Nye bygg skal planlegges med minimum energikarakter B. Området skal bebygges med rekkehus. Boder skal ha en enhetlig utforming, og tillates plassert utenfor byggegrensen. Ny bebyggelse og uterom skal gis en utforming av høy arkitektonisk og materialmessig kvalitet. Sørfasaden på byggene skal utformes med en tydelig arkitektonisk avslutning for hvert bygningsvolum, med store vindusarealer og henvendelse mot uterommet. Det tillates maksimalt antall boliger. Boligene skal ha et bruksareal på minimum antall m2 - BRA. Det tillates ikke utvendige framtidige om- og påbygginger. 23

24 Erfaringer og meninger om hvor detaljerte reguleringsplaner bør være for å ivareta kvalitet, styrende for utbygging, men allikevel fleksible nok for søknad om tiltak

25 Sette plankrav F.eks opparbeidelseplan som viser høyder på terreng, beplantning, forstøtningsmurer, kjørearealer, parkering og sykkelparkering, småbåtanlegg, trapper og ramper, belysning, gatemøblering og skilting, samt redegjør for materialbruk på gangveier, plasser og bryggeområder Nye plankrav forskyver en del avgjørelse til et neste plannivå som er mer detaljert, og hvor det er lettere å fange opp og ivareta nødvendige kvaliteter. Viktig at denne godkjennes av planfaglig kompetanse 25

26 Krav til søknad om byggetillatelse Planen setter krav til hva rammetillatelse skal inneholde, f.eks fasadetegninger og snitt som viser plassering i terreng og omriss av eventuell nabobebyggelse med høydeangivelser. Det skal redegjøres for material- og fargebruk og vises opparbeidelse av hele tomta med atkomst, sykkel- og bilparkering, avfallsordning, terrengbehandling og belegg Ved å vise til innhold i byggesøknad får en sjekkliste som vil være til hjelp for vurderinger av kvalitet. Også her utsettes en del avklaringer på plannivået 26

27 Innhold i bestemmelser Bestemmelser som gir flere valg innenfor et tema: f.eks materialbruk og farger, størrelse og fordeling på leiligheter, plassering av utomhusfunksjoner Her kan endringer over tid fanges opp og likevel ivareta kvalitetskravene 27

28 Rekkefølgekrav Kvartalslekeplass og felles lekeplasser skal ferdigstilles før boliger kan tas i bruk Lekeareal dimensjoneres etter antallet boliger som ferdigstilles i de ulike byggetrinn Lekeplassnormens krav til lekearealer skal til en hver tid være oppfylt. Samtidig med utbygging av hvert av byggeområdene minst ha en andel som ferdigstilles Aktuelle deler være ferdig opparbeidet før boliger i det respektive byggeområdet tas i bruk Rekkefølgekravene er kvalitetskrav som må være detaljerte i planen 28

29 Eksempel på løsning I plansaker kan arbeidet med estetikk dreie seg om hvordan du ved bruk av ulike metoder og verktøy kan bidra til gode løsninger med høy kvalitet bl.a ved å benytte reguleringsplanens planbeskrivelser og bestemmelser som igjen er grunnlag for byggesaksbehandling Ved å gi rom for variasjon og endringer, f.eks materialbruk, farger, utforming av lekeplasser, tilknytning til omgivelsene, mulighet for publikumsrettede første-etasjer og noen ganger formål, vil reguleringsplanen ha større fleksibilitet med hensyn til endringer i krav og innhold over tid Byggesak bør involveres i utarbeiding av bestemmelser til reguleringsplaner, minst gi tilbakemelding til høringsdokumentene slik at svakheter/feil rettes opp før endelig vedtak 29

30 Utfordringer

31 Utfordringer Ivareta folkehelse både på plannivå og byggesaksnivå, og ivareta universell utforming Ivareta estetisk utforming av omgivelsene både for bymiljø og arkitektur, møteplasser og service Sørge for bærekraftig byutvikling på begge nivå Egnet bolig, størrelse, antall rom flere oppholdsrom, tilrettelagt for barnefamilier, tiltalende inngangspartier, fleksibilitet, gode dagslysforhold, robuste materialer Vektlegge langsiktige løsninger og konsekvenser for miljø og samfunn Ivareta barn og unges oppvekstsvilkår «En byutvikling som ikke har plass for barn er ikke en bærekraftig byutvikling»

32 Takk for oppmerksomheten