Årsrapport Institutt for geofag, UiO

Transkript

1 Årsrapport 2017 Institutt for geofag, UiO

2 2 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO Innhald 1. INNLEING STUDIER; PROGRAM, UNDERVISNING OG STUDENTAR... 6 Studietilbod; Bachelor- og masterprogram... 6 Søkning og rekruttering til studia... 7 Studentar; Studiepoeng og gjennomføring... 8 Oppnådde mastergradar... 9 Studiekvalitet og «Studiebarometeret» Deltagelse i nasjonale forskarskular Studier og internasjonalisering Geofag i skolen: Etter- og vidareutdanning (EVU) FORSKING Sentre og nasjonale infrastrukturar Prisar og utmerkingar Artiklar i peer review tidsskrift/antologiar/monografiar Avlagde doktorgradar ved MN-fakultetet/Institutt for geofag FORMIDLING OG UTADRETTA VERKSEMD INFRASTRUKTUR Bygningar og lokala til instituttet Laboratorieareal og infrastruktur for forsking Geofaglege biblioteksfunksjonar ORGANISASJON Instituttstyret Leiinga av Institutt for geofag Instituttets fem fagseksjonar Administrasjon og driftsfunksjonar Helse, miljø, sikkerhet og beredskap (HMSB) Instituttets faste råd og utval Oversikt over årsverk ved instituttet ØKONOMI REFERANSAR OG VEDLEGG Vedlegg 1. Oversikt tilsette og andre tilknytta Institutt for geofag... 39

3 3 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO 1. INNLEING Nokre høgdepunkt i 2017, Institutt for geofag: Prisar, utmerkingar og løyvingar NFR formidlingspris 2017 Prisen gjekk til Henrik Svensen for formidling av fagfeltet geologi. Fridtjof Nansens belønning for fremragende forsking 2017 Prisen gjekk til professor Trond Helge Torsvik for hans forsking innan fagområdet geofysikk. Framkomiteens belønning for polarforskning 2017 Professor Jan Inge Faleide fekk prisen for sin forskingsinnsats innan polarforsking. NGFs Reuschmedalje Medalja gjekk i 2017 til Alexander Minakov for hans forskingsarbeid på kontinentalmarginer i Polhavet. Nytt medlem i Det Norske Videnkaps-akademi Professor Carmen Gaina vart valt inn i ERC Starting Grant EU-prosjektmidlar til førsteamanuensis Trude Storelvmo. To Unge forskertalenter/nfr Stipend tildelt Tobias Rolf og Frans-Jan Permetier. Undervisning Nye bachelorprogram starta hausten 2017 Geologi og geografi og Geofysikk og klima. Nytt undervisningsrom «Mellomrommet» som ligg mellom aud 1-2 vart innvia hausten Episenteret Studentane har fått sitt læringsmiljøsenter i ZEB-bygninga EPIsenteret Årets forelesar Geofaglig Fagutvalg deler ut pris til årets forelesar ved Institutt for geofag. I 2017 gjekk prisen velfortent til Henrik Friis og Elisabeth Alve. Kommunikasjon og formidling Tellus-dagen Instituttets fagseminar Tellus-dagen vart arrangert den GEO onsdagar Vi starta opp månadlege populærvitskapelige foredrag i Realfagsbiblioteket. Dette for å synleggjera geofag til ein større del av MN-fakultetet,UiO. Svært høg publiseringsrate For 2017 hadde våre tilsette flest nivå 2 artiklar (130) samanlikna med andre institutt på MN-fakultetet. Arbeidsmiljø Instituttet gjennomførte ein undersøking av arbeidsmiljøet som viste ein svært positiv utvikling på instituttet siden siste undersøking (2014). Institutt for geofag har stor aktivitet innan forsking og undervisning med den planlagde revisjonen av studier og med utvikling av sjølve instituttet. Det er mange gode resultat for våre tilsette og for sjølve instituttet sett som ein heilskap. Også i 2017, som i 2016, har det vorte lagt ned stor innsats i arbeidet med revisjon av studia som ledd i InterAct revisjonen av studier ved MN-fakultetet. Målet med InterAct revisjonen er å få ein systematisk og heilskapleg gjennomgang av studia ved MN-fakultetet. I år var tida komen til Masterstudiet i geofag, med gjennomgang av alle studieretningane på programmet. Nokre har vi

4 4 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO behalde stort sett uendra og det kom til fleire nye. Det reviderte masterprogrammet vil ta imot søknadar med opptak haust Dei to nye bachelorprogramma Geologi og geografi og Geofysikk og klima tok opp studentar frå hausten Bachelorprogrammet Geofag: geologi, geofysikk og geografi hadde siste opptak av studentar haust Det må elles framhevast at GEOstudentane har svært god studiepoengsproduksjon, og kan skilte med ein særs høg gjennomføringsgrad av masterstudia. I 2017 oppnådde 63 studentar sin mastergrad i geofag. Vi er stolte av våre studentar! 2017 var eit godt år for instituttet når det gjeld tildeling av nye forskingsprosjekt. Vi fekk støtte frå NFR til mange nye prosjekt, blant anna to i kategorien Unge forskertalenter. Instituttet oppretta i 2017 heile 37 nye forskingsprosjekt, derav åtte gjekk til CEED. Vi fekk også den gledelege meldinga at Trude Storelvmo, nylig tilsett førsteamanuensis i meteorologi fekk eit ERC Starting Grant frå European Research Council for prosjektet; Mixed-phase clouds and climate (MC2). Dette året vart det forsvart 12 doktoravhandlingar. Tal på doktorgrader varierer per år alt etter prosjekt og når stipendiatane startar. Stipendiatane ved instituttet har også ei høg gjennomføringsrate slik som masterstudentane våre. Våre vitskaplege tilsette publiserer mykje både i nivå 1 og 2 tidskrift. Vi hadde i 2017 flest nivå 2 publikasjonar ved MN-fakultetet. Det må nemnast at 2017 er det mest produktive året i instituttets historie, vurdert etter tal på publikasjonar medrekna både nivå 1 og 2 artiklar. Instituttet hadde ved utgangen av 2017 heile 208 årsverk og om lag 240 tilsette. Vi har tilsett fire nye medarbeidarar i faste vitenskapelige stillingar, mens ein har gått av med pensjon. Innanfor teknisk/administrative stillingar er det tilsett tre nye i faste stillingar. Fleire tidlegere studentar har vorte tilsett som stipendiatar, og fleire stipendiatar har vorte tilsatt som postdoktor eller forskar. I juni fekk vi den triste beskjeden at professor emeritus og kollega Ivar Sigmund Angell Isaksen ( ) hadde gått bort. Han var meteorolog og særs viktig for å bygge opp atmosfærekjemiforskinga ved Institutt for geofysikk og i Norge. Mange tidligare stipendiatar og forskarar kan takke han for ypperleg veiledning og samarbeid på ulike forskingsprosjekt. Isaksen var i tillegg ein svært respektert fagperson internasjonalt. Våre emeritusar er svært aktive også når det gjeld forsking og ikkje minst publisering. Dette året vart Knut Bjørlykke si lærebok Petroleum Geosciences oversatt til kinesisk. Det er ikkje ofte norske lærebøker vert dette forunt. I 2017 vart det også utgitt ei praktbok - Det vakre og fruktbare Mjøslandskapet, ei drivkraft/medredaktør/forfattar av flere artiklar i denne boka er Johan Petter Nystuen. Ivar Sigmund Angell Isaksen. Foto: Privat

5 5 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO Om årsrapporten for Institutt for geofag I denne årsrapporten har vi tatt med høgdepunkt og noko av Institutt for geofag sin aktivitet for året. I årsrapporten presenterer vi hovudresultat for Eit mål med rapporten er óg å visa statistikk for året som har gått og utviklingstrender. Målforma er nynorsk. For å begrensa omfanget av rapporten har vi prioritert kva vi tek med av oversiktar og omtalar. Institutt for geofag har fem seksjonar og ein felles adm/teknisk støtteeining. Våre fem fagseksjonar held til i ulike bygningar på Blindern, Universitetet i Oslo og i CIENS bygget, Forskningsparken. Foto: Inst. for geofag

6 6 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO 2. STUDIER; PROGRAM, UNDERVISNING OG STUDENTAR Studietilbod; Bachelor- og masterprogram Geofag er ein samlebetegnelse for mange ulike fagområder og undervisninga gitt ved Institutt for geofag dekker denne bredda. Instituttet har med sin breie faglege innretning landets breiaste studietilbod i geofag på universitetsnivå. Fram til 2017 har vi hatt eit 3-årig bachelorprogram i Geofag: geologi, geofysikk og geografi med 2 studieretningar, og eit 2-årig Masterprogram i geofag som femner om mange studieretningar. Vi har også deltatt i Fysikk, astronomi og meteorologi (FAM), som administrativt ligg til Fysisk institutt. I FAM har vi studieretninga Meteorologi og oseanografi. Desse to bachelorstudia er no revidert i InterAct. Frå hausten 2017 starta våre to nye bachelorprogram Geofysikk og klima og Geologi og geografi. Geologi og geografi har to studieretningar Geologi og Geografi, men har ein felles start av studiet. I det nye Geofysikk og klima programmet er meteorologi og oseanografi henta inn igjen frå FAM-programmet. Studentar på bachelorprogrammet i geofag og FAM fylgjer sine fastlagde studieløp, men det tas ikkje opp nye studentar frå I praksis betyr det at instituttet no har 3 bachelorprogram, eit under utfasing og dei to nye programma. Masterprogrammet i geofag har vorte revidert i løpet av Ei stor endring er at vi har gått opp frå 7 til 10 studieretningar. Dette deler opp fagområda på ein betre måte og slik unngår vi fleire fagløp i studieretningane. Retningane Miljøgeofag (gamle Miljøgeologi) samt Meterorologi og oseanografi har fått mindre endringar og fortset stort sett som før. Nokre studieretningar er heilt nye. Instituttet deltek også i det nye masterprogrammet ved Fysisk institutt/uio Computational Science; studieretninga CS: Geoscience. Reviderte studieretningar på masterprogrammet (oppstart hausten 2018): Environmental Geoscience Geohazards and Geomechanics Geomorphology and Geomatics Geophysics and Geodynamics Hydrology and Glaciology Meteorology and Oceanography Mineralogy, Petrology and Geochemistry Petroleum Geoscience Sedimentology, Palentology and Stratigraphy Structural Geology and Tectonics Studieprogramma er bygd opp av fastlagde studieløp med emner. Instituttet har grunna sin faglege bredda mange emner. Vi jobbar no med omlegging av nokre emner til felles GEOXXXX kode. Med revisjon av studia kjem det nokre nye emner, nokre vert revidert og nokre vert lagt ned. Emna er hovudsakleg på 10 studiepoeng (SP). Dei vitskaplege tilsette og andre ved instituttet underviser og rettleier programstudentane på bachelor og master, samt våre PhD studentar. Oversikt BSc/MSc/Ph.d emner: URL:

7 7 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO Søkning og rekruttering til studia Hausten 2017 var det tatt opp studentar for fyrste gong på dei to nye bachelorstudieprogramma i geofag. Vi var spente på korleis dette vil slå ut på søkjarar. Frå Samordna opptak (hovedopptaket) og rapporten; SO45: Søkere per studium: antall tilbud per studieplass var søknadar til bachelorprogrammet Geologi og geografi (50 studieplassar) totalt 395 søkjarar, derav 45 hadde studiet som 1. prioritet. På Geofysikk og klima (30 studieplassar) var det 340 søkjarar derav 39 med studiet som 1. prioritet. Geofag: geologi, geofysikk og geografi tok ikkje opp nye studentar i 2017, men hadde i 2016 heile 535 søkjarar, derav 73 fyrstevalsøkjarar til 75 studieplassar. I 2015 var det 643 søkjarar, derav 114 av desse med studiet som 1. prioritet. Til neste års opptak (2018) vert det innført R2 krav for geofag bachelorstudia og dette vil truleg slå ut på søkjartala. Dei siste åra har det vore ein trend med låge søkjartal for alle geostudier. Dette rammer alle norske utdanningsinstitusjonar med geofag. Trenden starta etter toppåret Men Institutt for geofag sine to nye bachelorprogram hadde samla for 2017 fleire 1. prioritet søkjarar enn for Tala frå hovudopptaket i 2017 viser også at vi har fleire søknadar for 2017 (753 begge program) samanlikna med 2016 (538) og 2015 (636). Studia våre har stor fagleg bredde, som betyr at studentar kan velje ei retning i ein av andre fagdisiplinar med ynskja retning for arbeidsmoglegheiter. Under er ei oversikt over tilbod, og aktive studentar etter årskull: Frederikkeplassen på Blindern, Universitetet i Oslo ein fin junidag i Foto: GEO/Gunn Kristin Tjoflot

8 8 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO Masterprogrammet i geofag (sju studieretningar) hadde i følgje tal frå Tableau i alt 1003 søkjarar for Av desse hadde 429 studiet som 1. prioritet. Dette er ein liten nedgang i forhold til Ifølgje tal frå UiO henta frå kjelda FS var det i 2016 i alt 1046 søkjarar, 460 med 1. prioritet. Året før 2015 var det samla 1456 søkjarar. Det er i alt 68 studieplassane på programmet. Masterprogrammet har vorte revidert i løpet av 2017, og går opp frå 7 til 10 studieretningar frå Dette vil truleg påverka statistikken i Masterstudiet i geofag er anerkjent internasjonalt og mottar søknadar frå heile verda. Statistikk frå Tableau for 2017 viser at det søkte 347 sjølvfinansierande internasjonale studentar (SFM-opptaket), derav 178 hadde studiet som 1. prioritet. Tabellen under viser tal på studentar tatt opp på de ulike studieretningane de siste tre åra. Master Naturgeogafi og hydrologi Geologi Petroleumsgeologi Metorologi og oseanografi Geofysikk Miljøgeologi 5 7 Geofarer 8 8 Miljøgeologi og naturfarer 13 Tilbod gitt Aktive studentar Studentar; Studiepoeng og gjennomføring Eit normalt semester for ein student har ei arbeidsmengde på 30 SP / 60 SP for heile året. Nokre studentar har lågare progresjon av forskjellige årsaker som for eksempel deltidsstudium, sjukdom, permisjon, og upårekna forhold. Det er heilt normalt. Studiepoeng i 2017 for GEO-studentane var på 43,3 på bachelornivå, og 54,7 på masternivå (DBH: Studiepoeng per student/heile året). Dette var ein liten nedgang for bachelor i forhold til 2016, men ein fin oppgang for studentane på masternivå. Det må elles framhevast at GEO-studentane sin gjennomføringsevne av studier og tal på studiepoeng dei tar er svært god i samanlikning med fleire studieprogram på MN-fakultetet/UiO. Studiepoeng per år for GEO-studentane Bachelor 45,1 46,7 47,4 47,1 44, Master 43,3 47,5 51,8 52,3 51,0 54,7 Gjennomføring av mastergrader ved Institutt for geofag vist med indikatoren Fullførte studieprogrammer frå DBH/NSD var på 65 kandidatar i 2016, og 63 i 2017.

9 9 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO Oversikt over masterstudentar som har fullført per år/seksjon med prosentandel kvinner. Fullførte bachelor fordelt på år på program Geofag: geologi, geofysikk og geografi (GGG) Fysikk Astronomi og Meteorologi (FAM) Fullførte MSc fordelt på år og studieretning Geofysikk (GEF) Geologi (GEL) Miljøgeologi og naturkatastrofer (MGN) Naturgeografi, hydrologi og geomatikk (NHG) Petroleumsgeologi og petroleumsgeologi (PEG) Meteorologi og oseanografi (MOS) Fullførte mastergrader % andel kvinner 39% 37% 37% 30% 41% 42% 45% 48% Oppnådde mastergradar MSc eksamenar vert annonsert på websider under fana Studier. Sjå desse for info om eksamenar, sensorar og tittel for masteroppgåva. Under er ei liste med masterstudentar som oppnådde mastergrad ved Institutt for geofag i løpet av Oversikta er ordna slik; namn, dato for eksamen/oppnådd grad og oppgåvetittel. 1. Kathrine Navelsaker Klæboe Modelling atmospheric infrasound propagation in northern Norway by using the reflectivity method 2. Niloufar Farazani Reservoir quality of the Stø Formation in the Hoop Fault Complex and Fingerdjupet Sub-basin, SW Barents Sea (The transition between the Stø and Fuglen Formations 3. Ola Torstein Endresen Fastmerker i løse masser 4. Sarah Gjermo Transport of very short lived halogenated substances from the tropical East Pacific to the stratosphere and the influence of El Niño 2015/16 5. Johannes Salthaug An Assessment of Runout Models applied to Rock Fall Events in Norway 6. Hedvig Eikeng Sterri Transport of metals from mine waste - evaluation of ongoing and future mine deposits at Titania AS 7. Linda Lorraine Fauske Transport of heavy metals from mine waste of Titania 8. Susanne Foldvik Implementing halogen chemistry in the marine boundary layer in the Arctic into the CTM3 9. Qian Song Leaf area impacts on climate feedbacks in the Arctic - A sensitivity study using Norwegian Earth System Model (NorESM) 10. Guro Huun Skurdal Improvement of near-surface resolution of airborne time-domain data - Optimizing inversion settings and applying system response in the inversion of real AEM data and synthetic data 11. Imran Ali Tectonic analysis of poly-phase fracturing, Slemmestad, Asker

10 10 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO 12. Tor Kristian Bogstrand Organic Geochemical Analysis of Oils and Condensates in the Northern North Sea 13. Kristian Ingvaldsen Atmospheric icing in a changing climate: Impact of higher boundary temperatures on simulations of atmospheric ice accretion on structures during the icing winter in West-Norway 14. Thea Sveva Faleide High-resolution 3D seismic interpretation of a Lower Cretaceous delta system in the Hoop area, SW Barents Sea 15. Niall Thomas Groome A description of the Bjønnes nepheline syenite intrusion, part of the Larvik plutonic complex, Norway 16. Anna Haaland Aano Flood frequency analyses based on streamflow time series, historical information and paleohydrologi-cal data 17. Anders Noreng Geomorfologisk kartlegging av skred i Verkilsdalen og Land 18. Gebreselassie Gebreanenia Alemayo The crust and upper mantle structure of the Afar region from 3D gravity inversion 19. Simon Anfinnsen Characterization of shallow landslides, based on field observations and remote sensing 20. Audun Dalene Bjerga The Caledonian tectonomagmatic evolution of the Orkney Islands, Scotland 21. Christian Grude Kolstad Relative relocation of earthquakes along the northern North Atlantic Ridge using Rayleigh waves 22. Torgeir Ferdinand Klingenberg Evaluation of Sentinel-2: Case Study of Land Cover Classification and Ice Velocity 23. Maria Haugen A detailed study of variations in mineralogy and depositional environments in clinothems in the Eocene Sobrarbe deltaic complex in the Ainsa Basin, Spain 24. Vetle Odin Jonassen Potential of Structure from Motion Aerial Photogrammetry for Landslide Mapping in Western Norway 25. Maria Haugen A detailed study of variations in mineralogy and depositional environments in clinothems in the Eocene Sobrarbe deltaic complex in the Ainsa Basin, Spain 26. Nguyen Danh Lam Seismic wavefield modelling from marine vibrator sources 27. Marthe Grønlie Guren Ab initio molecular dynamics simulations of melting phase relations in the system CaO-MgO-SiO2 at pressures of the Earth's lower mantle 28. Sara Kristine Muri Bugge Connections between precipitation, stream fow and landslide occurrence in Hordaland county 29. Bjarki Þór Hauksson Estimation of regional snow-line elevations in Norway. Testing a method for estimating RSLE and melt slope analysis in Norway. 30. Stine Grimsrud Olsen Characterization of clinoform geometries and factors influencing their formation in the Sobrarbe Formation, Ainsa, Spain 31. Odin Olufsen Gundersen Rekkevidden av steinsprang utenfor urfoten, og faktorer som påvirker dette - En geomorfologisk fare-sonekartlegging i Lærdalen og Luster 32. Solomon Haileslassie Weldegebriel Contamination of groundwater due to the mineral processing layer in Folldal mine with field measurements and laboratory experiments Effects of acid mine drainage on groundwater

11 11 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO 33. Tonje Nygaard Sørensen Progressive deformation in monocline, San Rafael Swell, Utah 34. Emil Hagen-Kristiansen Depositional development in a dryland basin: The Morrison Formation, Eastern Utah, USA 35. Svein Tore Sinnes Evaluering av vårflomvarsler 36. Anna Francis Clark Reservoir characterization of the Fruholmen and Stø Formations in the Hoop Fault Complex, SW Barents Sea 37. Niels Ivar Nielsen Recovering Data with Digital Photogrammetry and Image Analysis Using Open Source Software 38. Amra Kalac Cretaceous and Cenozoic tectono-stratigraphic evolution of the southern Lofoten and northern Vøring margins, offshore northern Norway 39. Skjalg Lie Bakken Validation of the NGU susceptibility model for debris avalanches and small to medium sized debris flows A study examining the NGU susceptibility model performance in Sørfjorden and Hallingdal 40. Håkon Skumsrud Børresen Geochemical and mineralogical evaluation of mineralwater reactions and leaching potential in a black shale depot - Weathering and transport of Ni, Zn, Cd, Sr and Co from Alum- and Black shale 41. Lars-André Erstad Leaching of uranium and heavy metals from acid producing black shales - Experiments and modelling study 42. Lars Birkelund Sjetne Organic carbon accumulation in Hardangerfjorden - A micropaleontological and geochemical study of benthic environmental impact from fish farming 43. Franziska Klimpel Natural neutralization of acid mine drainage: A possible remedial measure for the Folldal and Sulitjelma mines? 44. Øystein Seim Solaas Fate and Transport of PFOS at Gardermoen and Evenes Airports: Measurement and Modeling of Leaching of PFOS from AFFF Contaminated Field Soil 45. Lone Zimmer Bøe Strategic inversion approach to improve the resistivity image of an offshore CO2 storage site 46. Rikke Øya Småkasin The Eocambrian Valdres Group at Skarvemellen, Mellane - Field observations and sediment-petrographical analysis 47. Isiris Heidi Haugen Application of Spectral Time-Domain Induced Polarization in Engineering Geophysics - A study on black shale in the Oslo Graben 48. Kathrine Sørhus The Eocambrian Valdres Group at Rundemellen, Mellane- Field observations and sedi-mentpetrographical analysis 49. Sigurd Jordet Validering av Snowpack for norske forhold - Mot en våtsnø- og sørpeskredindeks i Norge? 50. Isiris Heidi Haugen Application of Spectral Time-Domain Induced Polarization in Engineering Geophysics - A study on black shale in the Oslo Graben 51. Eirik M. Gottschalk Ballo A new age model for the Ordovician K-bentonites in Oslo, Norway 52. Charalampos Sarchosidis A tale of two damaging convective storms during the record-breaking Norwegian summer of Kine Skogås Fristad Geodetic Mass Balance of Ecology Glacier, King George Island 54. Mari Eiken Dynamic avalanche modeling in Svalbard's arctic environment Terrestrial

12 12 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO 55. Gitte Helene Brunstad Calculating UV Doses and Cesium-137 Deposition in Western Norway in Relation to a Hypothetical Sellafield Accident 56. Eirin Arnesen On the Late Permian Thermohaline Circulation - A Study of the Ocean Circulation and its Relation to the Permian-Triassic Extinction 57. Magnhild Torper Den historiske utviklingen av organisk karbon og naturtilstanden i dypbassenget til Lurefjorden, Hordaland: En mikropaleontologisk og geokjemisk studie 58. Piotr Pawel Kowalczyk Biostratigraphy of Cambrian- Ordovician boundary at Krekling, Norway 59. Solveig Andersdatter Helland Vannstandsendring under flom i norske vassdrag. Etablering av en enkel hydraulisk metode for prediksjon av vannstandsendring under 500-års flom. 60. Han Xie Software for Automatic Measurement of Relative Finite-Frequency Travel- Time 61. Edi Hasic Environmental changes during the Permian-Triassic mass extinction A palynological study of sediments from Spitsbergen 62. Mari Katrine Tvedten The performance of multilayered covers for limiting acid mine drainage from tailings in Folldal, Norway 63. Desta Terefe Swelling properties of Alum Shale as a function of its mineralogy Sjå nettsider for meir informasjon og dei einskilde annonseringane av eksamen: URL: Studiekvalitet og «Studiebarometeret» Vi arbeider med å forbetra studiekvalitet på emner og program. Kvalitetssikringa skjer ved sluttevalueringar for undervisning det semesteret emnet undervises. Vi lyttar óg til tilbakemeldingar frå studentar undervegs i semesteret. Sluttevaluringane for haust undervisninga i emner for 2016 er samanfatta i ein kvalitetsrapport som ligg på våre nettsider. Studieprogramma våre er også underlagt faste nasjonale evalueringar i Studiebarometeret 1 i regi av NOKUT. Det vart i 2017 levert sluttrapportar for undervisning i emner av emneansvarlige for respektive emner som gjekk. Emneevalueringane vart lagt fram for Program og undervisningsutvalet våren Sjå elles Studiekvalitetsrapporten for 2017 som ligg på våre studiesider. Programma vert evaluert i den nasjonale evalueringa Studiebarometeret i løpet av hausten Her vert studentane spurt om studiekvalitet, for eksempel om undervisning, læringsmiljø og om dei synes studiet har relevans for arbeidslivet. Studiebarometeret ligg på nett som et verktøy for potensielle studentar, noverande studentar, institusjonane sjølv og alle interesserte. 1 NOKUT evalueringa samlar inn svar i oktober/november frå 2-årsstudentar på bachelor- og dei som går siste året på masterprogram ved høgare lærestadar i Noreg. Resultatet føreligg året etter i februar på

13 13 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO Instituttets to studieprogram (eksklusive dei to nye bachelorprogramma) fekk gode evalueringar i Vi fekk også ein god oppgang på studentanes heilskapssvurdering i forhold til Beste score som kan gis er 5. For programmet Geofag: geologi, geofysikk og geografi (BSc) fekk vi 4.1.(mot 3.8 i 2016) på heilskapsvurdering. Heilskapsvurdering er eit enkelt spørsmål i undersøkinga, mens det faglege og andre forhold ved studia ligg som spørsmål i andre kategoriar. Vi ser at vi scorar betre enn 2016 på fleire av indikatorane. Undervisning (frå 3 til 3,6); Medverknad (frå 3.1 til 3.4); Læringsmiljø (frå 3.7 til 3.8) og dessverre Yrkesrelevans (ned til 3.5 frå 3.9). Svarprosenten i undersøkinga var god og omfatta 56 % av studentane. Likeins var det for masterprogrammet Geosciences, der også fleire score på hovudindikatorane har gått opp sidan evalueringa i For masterprogrammet gjekk vi opp i heilskapsvurdering til 4.3 (mot 4.1 i 2016). Undervisning (frå 3,5 til 3,8); Medverknad (frå 3.1 til 3.6); Læringsmiljø (frå 3.7 til 3.9) og Yrkesrelevans (opp til 3.9 frå 3.7). Svarprosenten var i alt 40 % frå studentane. Vi viser til nettsidene til Studiebarometeret.no for alle score og for å samanlikna historiske tal og mot andre studier. Ein samanstilling vises óg i tabellen under. Grøn utheving viser score der 2017 er best i løpet av dei 5 åra Studiebarometeret har eksistert. Master Geoscience Bachelor; Geofag svar% % antall svar Læringsmiljø 3,9 3,5 3,7 3,6 3,7 3,8 3,6 3,8 3,8 3,8 Medvirkning 3,4 3,1 3,1 3,1 3,2 3,3 3 2,9 2,8 2,6 Engasjement/evne til inspirere 3,4 3,9 4,2 3, ,9 3,8 3,9 Yrkesrelevans 3,9 3,6 4,1 4,1 4,1 3,6 3,7 4,3 4,1 4,3 Vurderingsformer 3,7 Alt-i-alt-vurdering 4,4 4,1 3,9 3,8 4 4,1 3,8 3,8 3,6 4,2 Det studieprogrammet jeg helst vil 4,8 4,4 3,9 4,3 4,4 4,7 4,7 4,3 4,3 4,5 Eget engasjement 4,4 3,6 4,7 3,8 Forventninger 4 3,8 3,5 3,6 Tid på studier 43,6 38,9 43,3 37,6 37, , Undervisning og veiledning 3,8 3,5 3,6 3,6 3,6 3,6 3 3,5 3,1 3 Organisering av studieprogrammet 3,5 3,1 Eksamen 4,2 3,7 3,8 3,9 3,7 3,7 3,8 3,6 - Helhetsvurdering 4,3 4,1 3,9 3,8 4 4,1 3,8 3,8 3,6 4,2 Deltagelse i nasjonale forskarskular Institutt for geofag er med som partnar i følgjande nasjonale forskarskular for ph.d.: Norwegian Research School for Dynamics and Evolution of Earth and Planets (DEEP), der Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED), UiO er vertsinstitusjon. Forskarskulen er i samarbeid med universiteta i Bergen, Tromsø og i tillegg deltar NTNU. Skulen er koordinert av CEED, som er eit Senter for fremragende forsking (SFF).

14 14 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO Changing climates in the coupled earth system (CHESS), er ein forskarskule som har som formål å styrka forsking og utdanning innan klimaendringar i arktiske strøk. Forskarskulen er eit samarbeid mellom oss og forskingsmiljø ved universiteta i Bergen, Tromsø og UNIS. Vi er med i leiinga av CHESS. Petroleum Research School of Norway (NFiP), er eit samarbeid mellom dei større universiteta i Norge og UNIS. Føremålet med denne skulen er å koordinera utdanning for ph.d. studentar i petroleumsrelaterte fag. Instituttet er óg med i leiinga av forskarskulen NFiP. Studier og internasjonalisering Instituttet har for tida 17 avtaler for inn- og utveksling av studentar. Avtalane er med universitet i Europa, men vi har også avtalar med universitet i Canada. Frå har vi inngått fleire avtalar med Japan. Fullstendig oversikt over avtalar og kva nivå dei er på er på våre nettsider. I tillegg til utveksling av studentar på instituttets avtalar, kan studentar reise på avtaler som er inngått av MNfakultetet, inkludert avtalen med UNIS - Svalbard. Instituttet tek kvart år imot eit varierande tal på utanlandske studentar frå våre avtaleuniversitet og dei som kjem på MN-fakultetets avtalar. For åra har vi hatt mellom 70 og 124 utanlandske studentar ved instituttet, mens mellom 22 og 32 av våre studentar har reist ut. Dessverre er det for tida ikkje statistikk (NSD, DBH) for internasjonalisering for 2017 grunna omleggingar på grunn av GDPR hensyn. Geofag i skolen: Etter- og vidareutdanning (EVU) Instituttet har sidan 2009 hatt eit fireårig etter- og vidareutdanningsprogram (EVU); Geofag: Etterog vidareutdanning for lærere - Geofag i skolen programmet. Det består av 4 emner på 15 SP som går enkeltvis etter kvarandre over 4 år. Til saman utgjer dei fire emna ei årseining på 60 SP. Målgruppa er lærarar i vidaregåande skular, og studia tas på deltid. I studieåret 2017/2018 gjekk emnet GEO2910 Arbeid i geotop. Under er ein tabell over tal på studentar som har tatt emner som vidareutdanning, eksklusive dei som tar emner som etterutdanning. Studieår 2009/ / / / / / / /18 Vidareutd Dei fire emna i programmet er strukturert og tematisk fordelt etter hovudpunkta i læreplanen for programfaget geofag på VGS. Dei er også bygd opp slik at dei dekker både geofag og fagdidaktikk. Undervisninga vert gjort av tilsette ved Institutt for geofag, samt eksterne fagpersonar. Instituttet samarbeider med Naturfagsenteret om geodidaktikk, og dei bidreg også i undervisninga. Programmet har fått støtte frå Statoil, sist for ein vitskapeleg stilling i geodidaktikk over 2 år ( ). I 2017 fekk vi støtte frå Akademia-programmet til ein 3-dagars samling (Finse) som inngjekk i undervisninga.

15 15 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO 3. FORSKING Sentre og nasjonale infrastrukturar Institutt for geofag har fleire prestisjetunge prosjekt finansiert av EU og Norges Forskningsråd. Vi har tre prosjekt under ERC ordninga, herunder to Advanced Research Grants. Eit av våre ERC prosjekt vart avslutta i Det er ganske unikt at så mange ERC stipend er samla på eit institutt. I 2018 kjem det til eit nytt prosjekt frå EU til instituttet. Instituttet er vidare med i ein FME (Senter for miljøvennlig energi). Institutt for geofag har også eit Senter for framifrå forsking Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED). CEED har det nasjonale laboratoriet for måling av geomagnetisme - Ivar Giæver Geomagnetic Laboratory. Senter for framifrå forsking (SFF) Institutt for geofag har eit senter for framifrå forsking; Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED). Senteret vart etablert 1. mars 2013 og forskar på Jordas utvikling, klimakatastrofar og dynamiske prosessar i og på Jorda. Senteret dekker dermed mange av fagfelta innan geofag. Senteret har stor aktivitet, og fleire ved instituttet bidrar inn i forskinga ved senteret. European Research Grant Instituttet har fleire EU-finansierte prosjekt, som er nemnd under. Sjå web for prosjektinformasjon. Global Glacier Mass Continuity (ICEMASS) - ERC Advanced Grant ( ) Leia av professor Andreas Max Kääb. Disequilibrium metamorphism of stressed lithosphere (DIME) - ERC Advanced Grant ( ) Leia av professor Bjørn Jamtveit. LUSI-lab - ERC Startup Grant ( ) Leia av forskar Adriano Mazzini Mixed-phase clouds and climate (MC2) - ERC Startup Grant innvilga i 2017 og med oppstart i 2018 ( ) Leia av fyrsteamanuensis Trude Storelvmo Senter for miljøvennlig energi (FME) Instituttet er ein sentral samarbeidspartnar i FME-senteret: Subsurface CO2 Storage - Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS). Dette er eit forskingssenter for miljøvennlig energi med hovedbase og administrasjon ved Christian Michelsen Research (CMR), Bergen. Professor Alvar Braathen leiar vår del av arbeidet og delen av SUCCESS som ligg til Institutt for geofag. Senteret går mot avslutning no, men vert avløyst av eit nytt FME-senter NCCS. Instituttet er ein sentral samarbeidspartnar i FME-senteret: Norwegian CCS Research Centre (NCCS) som starta i Senteret har SINTEF Energi som vertsinstitusjon. Det nye senteret har mange partnarar ved UiO og andre norske institusjonar. Frå UiO deltek i tillegg til Institutt for geofag også Nordisk institutt for sjørett, Det juridiske fakultet som partnar.

16 16 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO Prisar og utmerkingar Norges Forskningsråds formidlingspris 2017 til forskar Henrik Svensen I juryens grunngjevnad står det: «Henrik Svensen, som forsker innen feltet vulkanisme og fortidens kriser, er en av Norges fremste formidlere av egen forskning, men også en tydelig formidler av geologisk forskning generelt. Det ligger stor faglig kunnskap og stort samfunnsengasjement bak Henrik Svensens formidlingsaktivitet, og med sin evne til å popularisere og benytte seg av ulike medier og formidlingsformer, er Svensen et godt eksempel for andre.» Juryen la vidare vekt på Svensens langsiktige arbeid for å fremma formidling som aktivitet og fag på Universitetet i Oslo langt ut over sitt eige fagfelt. Henrik Svensen får NFR sin formidlingspris for 2017 av Thomas Evensen/NFR. Foto: Yngve Vogt/Apollon Professor Faleide fekk Framkomiteens belønning for polarforskning Professor Jan Inge Faleide ved instituttet og CEED fikk Framkomiteens belønning for polarforsking for Prisen vart delt dette året, den andre gjekk til Elin Darelius/UiB. Faleide er geolog/geofysikar og har bidrege spesielt inn mot marin geofysikk og petroleumsforsking, men også i anna forskingsaktivitet i tilknyting til Polarområda og norsk kontinentalsokkel. Prisen vart tildelt på minneseminaret til Fridtjof Nansen på Vitenskapsakademiet den Frå prisutdelinga: Jan Inge Faleide og rektor Svein Stølen, rektor ved UiO. Foto: CEED Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning 2017 til Torsvik Fridtjof Nansens belønning for fremragende forsking vart i 2017 tildelt Trond Helge Torsvik. Torsvik fekk prisen for sin forskingsinnsats i geofysikk. I sin grunngjevnad for tildelinga skriv Det Norske Vitenskaps-Akademi at Torsvik er ein av verdas fremste ekspertar når det gjeld Jordas geografiske og platetektoniske utvikling gjennom 550 millionar år av Jordas historie. Trond bidrar med sin forsking i fagfeltet geofysikk til å forklare og forutseia korleis jordskorpa og kontinentalplater beveger seg. I tillegg har han utvikla programvare tilgjengelig for alle for analyser av platetektonikk. Torsvik berømmes vidare for sin publikasjonsmeritter med 230 fagfellevurderte artiklar, derav mange fagleg tunge bidrag i dei mest prestisjefylte tidsskrift. Professor Trond H. Torsvik.

17 17 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO Reuschmedaljen 2017 til Alexander Minakov Alexander Minakov vart på vinterkonferansen til Norsk Geologisk Forenings tildelt Reuschmedaljen Minakov er tilsett som postdoktor ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk og Institutt for geofag, og har fått prisen for eit fremragende vitskapleg arbeid. Han har også vorte vurdert på bakgrunn av andre bidrag til å vera eit unikt forskartalent. Den faglige grunngjevnaden for at Minakovs vart tildelt årets medalje er at han har gitt ny og viktig kunnskap om dei minst kjente kontinentalmarginene i det nordlige Barentshavet, marginer som grensar mot Eurasiabassenget. Alexander Minakov. Nye medlemmer fra instituttet i Det Norske Videnkaps-akademi: Professor Carmen Gaina ved CEED og Institutt for geofag vart i 2017 valt inn som medlem i Det norske vitenskaps-akademi (DNVA). Gaina vert medlem i klassen astronomi, fysikk og geofysikk. Carmen Gaina. Andreas Max Kääb med i panel for IPCC rapport FNs klimapanel sette i 2017 ned forfattarpanela for arbeid med den kommande Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate. Frå UiO vart Andreas Max Kääb med i panelet for eit av kapitla i denne rapporten. Kääb er professor i geomatikk og har over fleire år vore viktig for forsking på isbrear på globalt nivå, massebalanse og relaterte naturfarar, særlig for isbrear i Himalaya. Han brukar satellittbilete og metodar for fjernmåling for å måle endringar i brears størrelse og bremasse forårsaka av klimaendringar, og for å evaluera naturfare og katastrofar som fylgjer av disse forandringane. Andreas Max Kääb. Nytt medlem i SSEWG, European Space Agency; Stephanie Werner Stephanie Werner vart i 2017 valt inn som nytt medlem i ESA arbeidsgruppa Solar System and Exploration Working Group (SSEWG). Ei anerkjenning av hennar arbeid innan planetobservasjonar og forsking på områder som danning og utvikling av plantar, kraterkronologi, prosessar og planetdynamikk samt Remote sensing (fjernmåling) av Jorda og planetar. SSEWG er rådgjevar for ESA Space Science Programmes i vitskaplege spørsmål om utforsking av solsystemet inkludert sola, Jordens ytre atmosfære (magnetosfæren), planetar og tilhøyrande månar, asteroidar, kometar, og rommet mellom planetane. Stephanie Werner.

18 18 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO 'Feodor Lynen Research Fellowship' postdok-stipend til Sarah Incel Forskar Sarah Incel fekk Lynen Research Fellowship stipend frå Alexander von Humboldt-Foundation. Sarah er tilknytt Seksjon for geologiske prosessers fysikk (GEO-PGP). Hun får stipendet for forskingsprosjektet; Experimental constraints on the link between seismically induced fluid infiltration into high-pressure rocks and the onset of retrograde metamorphism. Incel's forskingsprosjekt utføres i tilknyting til prosjektet; ERC Advanced Grant 'Disequilibirum metamorphism of stressed lithosphere (DIME)' leia av professor Bjørn Jamtveit. Sarah Hatice Maria Incel. Årets GEO-forelesarar 2017 Elisabeth Alve og Henrik Friis Årets forelesarar ved Institutt for geofag vart kåra av Geofaglig Fagutvalg (GFU). I år vart prisen delt mellom Elisabeth Alve og Henrik Friis/NHM. Prisen er velfortjent. I si grunngjeving fremhevar studentane mellom anna at prismottakarane er strukturerte, glødande engasjert i emnet dei underviser, og at dei deltar i øvingstimer og eller grupper. Geofaglig fagutvalg (GFU) deler ut prisen «Årets foreleser ved Institutt for geofag». I 2017 gikk prisen til Henrik Friis (1. amanuensis/nhm) og professor i miljøgeologi Elisabeth Alve. Prisen vart overrekt av henhaldsvis Christoffer Kolbeinsen Surdal og Christina Eide frå GFU. Foto: Nakrem/Tjoflot Artiklar i peer review tidsskrift/antologiar/monografiar Den nasjonale Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) gir ein oversikt over tal på publikasjonar våre tilsette har registrert i Cristin. For 2016 var samla publikasjonar på 255 artiklar, og for 2017 var vi oppe i heile 283 publikasjonar! Av desse var nesten halvparten på nivå 2. I alt var det 152 artiklar på nivå 1 og 130 artiklar nivå 2 tidsskrift, det meste i form av artiklar i periodika/fagtidsskrift. Samla publikasjonar i 2017 er det høgaste vi har hatt i dei siste åra. Publikasjonar i nivå 1 tidskrift er høgt, og vi har også eit rekordhøgt publikasjonar på nivå 2 (130), og tangerte vår «all time high» frå Nivå 2 artiklar vert rangert høgast i tellekantsystemet, grunna av at dette er i dei mest prestisjetunge utanlandske tidskrifta. Våre vitskaplege tilsette publiserer ofte i slike tidskrift, men

19 19 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO naturleg nok varierer prosentandelen for år til år. I 2015 var tal på nivå 2 artiklar %, 2016 (34.12 %), og for 2017 var vi oppe i 45,94 % nivå 2 artiklar. Dette var for 2017 høgaste prosentandel på alle institutta på MN-fakultetet, UiO. Årstal og nivå på tidsskrift Nivå 1 Nivå 2 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 1 Nivå 2 Antal artiklar Publikasjonspoeng 62,3 37,7 70,2 29,8 70,8 29, ,6 33,4 55,6 44,4 Samla antal publikasjonar Samla antall publ. Poeng 118,1 119,7 132,7 280,9 262,2 349,6 Publ poeng - kvinner 19,2 28,1 28,7 75, ,2 Publ poeng kvinner % 16,3 23,5 21,6 26,7 20,6 21,2 Avlagde doktorgradar ved MN-fakultetet/Institutt for geofag Dette året disputerte 12 stipendiatar ved MN-fakultetet, Institutt for geofag. Av desse var 4 frå Seksjon for geografi og hydrologi. Det var også tre doktorander frå henhaldsvis Seksjon for geologi samt Seksjon for meteorologi og oseanografi. Dei andre fordeler seg på dei resterande seksjonane. Alle disputasar vert annonsert på nettsider med pressemelding og anna informasjon, og også annonsert på sosiale media. Disputasar og prøveførelesingar er opne for alle interesserte, og ofte kjem fleire eksterne på desse. Sjå nettsidene våre for eit arkiv for disputasar ved Institutt for geofag: URL: Oversikt over disputasar i 2017 Under er ei liste med stipendiatane som vart ferdige med doktorgrad i løpet av 2017 ved Institutt for geofag. Oversikta er ordna med namn, dato for disputas og tittel på avhandlinga: Kristin Sæterdal Myhra, Modelling Permafrost Conditions in Steep Mountain Environments Knut-Endre Sjåstad Use of lead isotopes in forensic science, analysis and evaluation Birthe Marie Steensen, Modelling and optimized forecasting of volcanic ash and SO2 dispersion

20 20 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO Solveig Havstad Winsvold, Mapping glaciers using time-series of remote sensing data Marzena Anna Baron, Experimental constraints on Earth s lower mantle melting and core formation Kristina Grete Dunkel, Earthquakes and metamorphism - Microstructural records of their mutual influences Désirée Silvana Treichler, Measuring mountain glaciers and snow with a spaceborne laser Magnus Kristoffersen, U-Pb and Lu-Hf systematics of detrital zircon as a sedimentary provenance indicator Irene Brox Nilsen, Detecting and attributing recent warming in Europe Ada Gjermundsen, Thermally-driven heat transport in the atmosphere and ocean Christine Smith-Johnsen, The winter polar middle atmosphere and its response to natural external forcing Tesfamariam Berhane Abay, Diversity of Petroleum in terms of Source Rock Properties and Secondary Alteration Processes - A study of source rocks, migrated petroleum, oils and condensates from the Norwegian Continental Shelf Oversikt over ph.d. avhandlingar fordelt på seksjonar: Ph.d. avhandlingar fordelt per seksjon Geografi og hydrologi Geologi og geofysikk Geologiske prosessers fysikk (GEO - PGP) Meteorologi og oseanografi Jordens utvikling og dynamikk (CEED) Totalt

21 21 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO 4. FORMIDLING OG UTADRETTA VERKSEMD I MEDIA: Dei tilsette ved instituttet bidreg med formidling av forsking eller andre bidrag i ulike media innan sine respektive fagfelt. Geofag interesserer mange og kan potensielt få media oppslag i riksdekkande aviser og medium, og det hender også at ei nyhendesak får dekning i internasjonal media. For nokre av presseoppslaga vert det skrive ein kort omtale på instituttets websider og/eller dei vert formidla på Institutt for geofag sine kanalar i sosiale media. Vidare deltek tilsette og emeriti i offentlig debatt i form av kronikkar/lesarinnlegg. Fleire bidreg også med populærvitskaplege saker og stoff til nyheitsportalen for realfag og teknologi, UiO - titan.uio.no. I tillegg kjem saker i tidsskriftet Apollon. ARRANGEMENT: Institutt for geofag deltok i 2017 på fleire større populærvitskaplege arenaer og arrangement for interesserte og spesifikke målgrupper. Vi kan nemna desse: Geologiens dag - Oslo, 9. sept Stands på Tøyen/NHM der instituttet bidrog i ein stand med opplysning og ulike tiltak for formidling av geofag til interesserte. GEO-studentane frå studentforeininga GÆA Norvegica gjer ein viktig jobb på Geologiens dag. Forskingstorget 2017 Oslo, 22 og 23 sept På Forskingstorget i Oslo deltok instituttet saman med resten av CIENS-nettverket. CEED hadde ein egen stand her. Tema i 2017 var «Kva gjør noe verdifult?». Forskingstorget er eit arrangement for det breiare publikum. Fagleg Pedagogisk Dag, UiO, 2 nov Dette er ein dag retta mot lærarar på ulike nivå og dei kan fylgja foredrag innan fagfelt dei underviser. Institutt for geofag/nhm deltek årleg med 4-5 foredrag. Trenden er at besøkande stig for kvart år på geofag sitt program. NETTSIDER: Instituttet og CEED sin viktigaste informasjonskanalar er utan tvil nettsider. Her har vi informasjon om aktuelle saker, våre forskingsområder; prosjektinformasjon, tematiske områder, og om forskargrupper. Websidene er både på norsk og engelsk. Ein annan viktig funksjon for nettsidene er at dei gir oppdatert oversikt over våre tilsette, funksjon og forsking og eventuelt ansvar i undervisninga. I tillegg til instituttets og CEED sine nettsider, har vi nettsider for studier, her inngår program- og emnebeskrivelsar. Det er også støttesider for studier, slik som «Livet rundt studier», reglar, og oversikt over masterprosjekt m.m. Websidene for Institutt for geofag og CEED har URL-adresse: Institutt for geofag, nettadresse: geo.uio.no CEED, nettadresse: SOSIALE MEDIA: Institutt for geofag og CEED er mellom anna representert på Facebook, og vi har mange fylgjarar i målgruppa interesserte, gamle og nye studentar, tilsette m.fl. Vi er å finna her: Institutt for

22 22 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO Fagseminar og konferansar: I løpet av 2017 hadde instituttet fleire fagseminar og større arrangement. Her bidreg våre forskarar, studentar og stipendiatar. Fleire er i målgruppa for desse seminara. Nokre av arrangementa har invitasjon eksternt til å delta for eit breiare publikum. Det tilkjem også aktivitetar i regi av dei ulike faglege interesseforeiningane som held møter/seminar i Geologibygninga. Våre tilsette deltek også på eksterne fagkonferansar og seminar. Instituttets opne seminar: Alle seksjonane har sine eigne seminarrekker der forskarar, stipendiatar eller gjesteforskarar gir presentasjonar om aktuell og ny forsking innan respektive fagområder. Wilson foredrag: I 2017 arrangerte CEED sitt fjerde Wilson foredrag - eit foredrag som går årleg. Foredraget vart halde av John Hernlund, ELSI, Tokyo Institute of Technology; og hadde tittel: Reverse Gaia Hypothesis: Life as a Geological Process. Tellus-dagen Det vart for fyrste gong arrangert eit geo-fagseminar - Tellus-dagen - for alle tilknytt instituttet og andre interesserte. Seminaret den var via fagområdet naturgeografi fordi Institutt for geografi; UiO (som ikkje finnes lengre) ville fylt 100 år. Forelesarar var Julian Dowdeswell, med fordragstittel: The Marine-Geophysical Signature of Past Ice Sheets, samt Geir Hestmark med foredraget; Jens Esmark's paths to the Ice Age. Seminaret var halde i Realfagsbiblioteket med godt oppmøte av mange kjente og nye fjes. GEO-onsdagar: Ei seminarrekke for geofag GEO-onsdagar vart også starta hausten Desse har foredrag frå våre tilsette mynta til eit breiare publikum. Onsdagane vert halde ved og i samarbeid med Realfagsbiblioteket. Desse foredraga kvar månad har vore godt besøkt og er eit godt tiltak for å synliggjera instituttet og geofag. Desse føredraga vart halde hausten 2017: 20 sept.: Exploring volcanoes roots - a journey to Patagonia and... Blindern s basement! Olivier Galland. 18 okt.: Quest for the exact position National preview of the international documentary film by Sverre Krüger, followed by a short panel discussion with the producer and participants from the University of Oslo. Andreas Kääb og Norwegian Mapping Authority. 15 nov.: Den største masseutryddelsen For 252 millioner år siden forsvant mer enn 90 prosent av livet på jorden. Hva vet vi egentlig om det som skjedde? Henrik Svensen GEO-onsdagar: I september var den fyrste GEO-onsdagen med foredrag av Olivier Galland. Her med organisator Edina Pozer Bue. Foto: GEO/GKT

23 23 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO 5. INFRASTRUKTUR Bygningar og lokala til instituttet Institutt for geofag er i dag spreidd på fire lokalitetar på Blindern (sjå kart under) Geologibygningen: Geologi og geofysikk inkl. FME-sentre, Geografi og hydrologi, administrasjonen, IT og dei fleste av laboratoria finnes her. Fysikkbygningen: PGP-GEO held til i 4. etg. I Fysikkbygget CIENS bygningen: MetOs, samt nokre av dei IT-tilsette har kontor i CIENS-bygget som ligg i Forskningsparken, Gaustadbekkdalen. ZEB bygningen: SFF-senteret CEED, samt lesesalsplassar for masterstudentane i geofag. I 2017 har det vorte arbeida med å ferdigstille det nye læringsmiljøsenteret Episenteret. I dei siste åra har vårt tilfang av nye prosjekt auka kraftig, og med det tal på tilsette og behov for kontorplasser, lab-areal, møterom etc. Geologibygningen er frå 1957, og er eit undervisningsbygg med auditorier, laboratorier, seminarrom, PC-stover for studentar, samt kontor. Bygget manglar eit eige pause/kantinerom for tilsette. Instituttets areal- og kontorplassar er begrensa og det vert arbeida systematisk og kontinuerlig med å effektivisere og tilpasse arealbruken i ein romkomité. Lesesalane for masterstudentane ligg i 2.etg. i ZEB-bygget. I 1.etg. vert det bygd eit nytt læringsmiljøsenter Episenteret Planskisse over Episenteret. for studentar frå geofag, farmasi og musikkvitskap. Senteret Illustrasjon: UiO er hausten 2017 under ferdigstilling. Episenteret har lesesalsplassar, kollokvierom og eige pauseareal. Det er sterkt behov for det nye senteret som våre studentar vil dele med musikk og farmasi studentar. GFU og GÆA får kontor rett ved senteret. Senteret vil formelt opna i 2018.

24 24 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO Kart/illustrasjon: Institutt for geofag Laboratorieareal og infrastruktur for forsking Institutt for geofag har fleire laboratorier som inngår i forsking, derav mange er utstyrt med avanserte apparat og infrastruktur. Utstyr som også nyttast i sjølve undervisninga. Mykje av utstyret er basis-instrument for forsking, mens fleire er svært spesialiserte og avanserte og unike nasjonalt så vel som internasjonalt. Instituttet fekk frå 2016 den nasjonale infrastrukturen Ivar Giævers geomagnetiske laboratorium. Dette er ein sentral lab for CEED-senteret, men forskarar frå andre institusjonar gjestar denne. Dei siste åra har det vore hatt auka fokus på modernisering av infrastrukturen i laboratoria. Vi har eit nytt Scanning Electron Mikroscope (SEM), og det er komen til ein eksperimentell lab i Fysikk-bygget om friksjon i bergartar «Friction and interface», ansvar for denne er på GEO-PGP. GeoHyd har i tillegg satt på plass eit FLUX-tårn på Finse som skal måla fluxar av energi, vatn og CO 2 frå bakken til atmosfæren. Dette er som vi kjenner til det fyrste av sitt slag i Norge. For info om laboratoria sjå URL:

25 25 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO Geofaglege biblioteksfunksjonar Instituttets biblioteksfunksjonar vert ivaretatt på ein god måte av Realfagsbiblioteket. Dei held ved like databasar innan geofag samt bygger opp ressursar slik som innkjøp av e-bøker mm. Fagressursar i geofag finnes her: URL: Tilsette ved biblioteket held kurs for bachelor- og master-studentar m.a. for litteratursøk, skriving, sitering og referering, samt kurs i bruk av referanseverktøy EndNote. Kursa er hovudsakleg halde av fagbibliotekaren for geofag. Studentane kan vidare få rettleiing og hjelp med skriving, referering, litteratursøk og bruk av EndNote. I tillegg er ein fagbibliotekar ansvarleg for instituttets Cristinrapportering, og er tilgjengelig for dei som trenger hjelp med rapporteringa. Geostudentane har tilgang på gode samla biblioteksressursar på Realfagsbiblioteket. Foto: Gunn Kristin Tjoflot

26 26 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO 6. ORGANISASJON Instituttet har fem fagseksjonar som er leia av seksjonsleiarar. Seksjonsleiarane har sine ansvarsområder og fullmakter i stillinga som leiar. Figuren under viser instituttets organisasjonsmodell med namn på respektive leiarar i 2017, samt plassering av instituttstyret. Instituttstyret Instituttstyret er det øvste besluttande organet for Institutt for geofag. Styret består av representantar frå fast- og midlertidige vitskaplege tilsette, studentar, tekniske og administrative tilsette, samt ein ekstern representant. Representantane for studentar og midlertidige tilsette vert valt for eit år, dei øvrige er valt for fire år. Inneverande valperiode er frå til Styret er leia av instituttleiar Brit Lisa Skjelkvåle og ved hennar fråvær er Annik M. Myhre stedfortredar. Institutt for geofag sitt instituttstyre hadde denne samansetninga i 2017: Instituttleiar: Instituttleiars stedfortreder: Vitskaplege tilsette: Vararepresentantar: Brit Lisa Skjelkvåle Annik M. Myhre Jens Jahren, Lena Merete Tallaksen, Trond Helge Torsvik 1: Elisabeth Alve, 2: Andreas Max Kääb

27 27 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO Ekstern styrerepresentant: Teknisk/adm. tilsette: Vararepresentantar: Midlertidige vit. tilsette: Vararepresentantar: Studentar: Vararepresentantar: Gro Gunleiksrud Haatvedt, Aker BP Michel Heeremans 1: Thor Axel Thorsen, 2: Gunn Kristin Tjoflot Matthew Domeier 1: Paul Wilhelm Leclerqc, 2: Rie Hjørnegard Malm Christina Eide og Vemund Stenbekk Thorkildsen (V17) Christoffer Surdal/Alain Fabrice Ndayishimiye og Ellen Birgitte Folgerø (H17) Stina Rosseland Skretting og Alexandra Emhjellen Leiinga av Institutt for geofag Det var ikkje noko store endringar eller skifte i instituttets leiing i Både instituttleiar og nestleiar var for heile Men vi fekk ny undervisningsleiar som er Jon Ove Hagen. Kontorsjefen er leiar for dei teknisk og administrative fellestenester ved instituttet, samt for laboratorieinfrastrukturen. Ei leiargruppe med instituttleiar, undervisningsleiar og dei fem seksjonsleiarane møtes regelmessig. Instituttets fem fagseksjonar Instituttets vitskaplege stab er organisert i fem seksjonar som er: Seksjon for Geografi og hydrologi leia av Bernd Etzelmüller Seksjonen forskar og underviser i naturgeografi, geomatikk og hydrologi. Seksjonen omfattar fleire forskar- og temagrupper. Alle fagfelta kombinerer feltobservasjonar med moderne analyseog modelleringsverktøy. Seksjon for geologi og geofysikk leia av Jens Jahren Seksjonen forskar og underviser i fagområda geologi og geofysikk, herunder petroleumsfag, mikropaleantologi og miljøgeologi. Seksjonen har utstrakt bruk av instituttets infrastruktur/laboratorier i forsking og undervisning. Seksjon for meteorologi og oseanografi leia av Terje Koren Berntsen Seksjon for meteorologi og oseanografi (MetOs) underviser og driv forsking innanfor meteorologi, oseanografi og klima. Seksjonen held til i CIENS-bygget. Geologiske prosessers fysikk leia av Bjørn Jamtveit Seksjon for geologiske prosessers fysikk (PGP-Geo) forskar på tema innanfor geologi (petrologi) og geofysikk. Seksjonen var tidlegare ein del av PGP (SFF ), og inngår no i ei tverrfaglig forskargruppe saman med Fysisk institutt, UiO. Jordens utvikling og dynamikk, SFF (CEED) leia av Carmen Gaina Denne seksjonen er eit senter for fremragende forsking lagt til Institutt for geofag. CEED har sitt eige fagråd - Advisory Board. CEED er finansiert av Norges Forskningsråd for år etter ei midtvegsevaluering. CEED er eit utprega fleirfagleg forskingssenter og inkluderer mange fagområder slik som geodynamikk, tektonikk, geofysikk, petrologi, geokronologi, og meteorologi og klima mm.

28 28 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO Administrasjon og driftsfunksjonar Instituttet har ein felles administrativ eining som er viktig, og er ei støtteeining overfor tilsette og studentar. Dei administrativt tilsette utfører ei rekke arbeidsoppgåver og har ansvar for sentrale funksjonar. Hovudarbeidsområda er leiing av instituttet, HMS-arbeid, økonomi- og planarbeid, støtte for forsking og undervisning, studieadministrativt arbeid, IT-drift/støtte, informasjon- og kommunikasjon, samt administrasjonsstøtte til seksjonar og sentre. Ein viktig del av administrativ stab er Studieadministrasjonen. Dei planlegg kommande og inneverande undervisning i samarbeid med dei vitskaplege tilsette. Dei utfører opptak til studier, koordinerer eksamenar, PhD utdanninga, studiestart, utfører saksbehandling i forhold til studentar og undervisning, og følgjer opp studentar og mykje anna innan studieadministrativt arbeid. Dei gir informasjon om studier til studentar og andre, arbeid med revisjon av studier i InterAct, og dei organiserer også utretta tiltak slik som fagleg pedagogisk dag, Ungforsk mm. IT- drift har ein viktig funksjon ved at dei sørgjer for dagleg drift av datamaskinparken ved instituttet, brukarstøtte til tilsette og studentar, forvaltning av software, hjelp til programmering og tungrekning til forskarar, og andre oppgåver slik som innkjøp utskiftingar av datautstyr. Fleire tilsette ved IT bidreg også i undervisning, og bidreg slik i den faglige profilen til instituttet. Instituttet har ein stor infrastruktur/laboratoriepark som nyttast av tilsette i forsking og av studentane i undervisninga. På fleire av laboratoria er det teknikarar med ansvar for utstyr samt å bistå tilsette og studentar med bruk av infrastruktur og utstyr. Dei bistår óg med prøvar og analysar. Tilsette ved instituttet har pause utanfor Geologibygningen ein fin junidag i Foto: GEO/ GKT Helse, miljø, sikkerhet og beredskap (HMSB) Instituttet har felt- og laboratorieaktivitet som krev velfungerande og systematisk fokus på helse-, miljø-, sikkerhet og beredskapsarbeid. Alle studentar på ulike nivå og nesten alle vitskapeleg tilsette er på forskjellige måtar involvert i felt- og laboratorieaktivitetar. Instituttet har åtte valte verneombod for kvart sitt definerte verneområde. I tillegg kjem det eit leiande verneombod for det Lokale arbeidsmiljøutvalet (LAMU).

29 29 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO Det er aktive og velfungerande råd og utval for HMS-arbeidet. Lokalt arbeidsmiljøutval hadde i løpet av året fire møter. Fylgjande saker vart behandla i LAMU dette året: Vernerunde med særlig fokus på kontor med tre eller fleire. Kontora ved CEED vart gjennomgått med tanke på trekk. Bruk av bedriftshelsetenester 2017, samt bestilling av BHT-tenester for 2018 Gjennomgang av leiinga ved instituttet Hjertestartarar, innkjøp og plassering Målingar i laboratoria Sykkelskur og garderobemoglegheiter Risikovurdering av knuse- og sagrom i forbindelse med oppgradering Moglegheit for framtidig festlokale for studentane i Geologibygningen. Opningstider i Geologibygningen for bachelorstudentar Ombyggingar og oppgradering i Geologibygninga. Eigedomsavdelingas prioriteringar for 2018 Arbeidsmiljø- og klimaundersøkinga (ARK) Uynskja hendingar Samansetninga av LAMU for 2017 var: Frå arbeidstakarsida: Helge Hellevang ; Vara: Gunborg Bye Fjeld Wolfram Michal Kürschner; Vara: Elisabeth Alve Muriel Marie Laure Erambert; Vara: Jørn-Viljar Arnesen Frå arbeidsgjevarsida: Brit Lisa Skjelkvåle Anne Cathrine Modahl (leiar av LAMU) Thor Axel Thorsen Vara: Annik M. Myhre Studentrepresentant: Alexandra Emhjellen. Vara: Christina Eide Sekretær: Åsgeir Sæland Instituttets faste råd og utval Det er fleire faste råd og utval ved instituttet. For samansetning og mandat sjå instituttets nettsider under fana Organisasjon. De viktigaste utvala og råda ved instituttet er: Programråd og Undervisningsutval (PUU) Ph.d utval Likestillingsutval Rom komité Programråd / Undervisningsutval (PUU) - Virkeperiode H-2017 H-2020 Medlemmer: Jon Ove Hagen, professor (leiar) Jens Jahren, professor (ansvarleg for masterprogrammet)

30 30 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO Karianne Lilleøren, førstelektor (ansvarleg for bachelorprogrammet Geologi og geografi) Frode Stordal, professor (ansavrleg for bachelorprogrammet Geofysikk og klima) Henning Dypvik, professor (leiar for Ph.d. utvalget) Hans Arne Nakrem, professor (kontakt og ansvar samarbeid med Naturhistorisk museum) Varamedlemmer: Stephanie Werner, Francois Renard, Valerie Maupin Studentrepresentantar PUU-Bachelor: Robin Zweigel. Vara: NN PUU-Master: Ådne Bjerkli. Vara: NN Ph.d utval Henning Dypvik, professor (leder) vara Valerie Maupin, professor Chong-Yu Xu, professor vara Thomas V. Schuler, professor Pål Erik Isachsen, professor vara Frode Stordal, professor Likestillingsutval Utvalet hadde i 2017 eit møte og har elles informert om ulike aktivitetar og tilbod frå fakultetet slik som mentorprogrammet for kvinnelege postdoktorar. Utvalet tek også opp saker frå tilsette og studentar ved behov, og melder tilbake til fakultetet om det er nødvendig. Utvalets leiar sit som instituttets representant i Fakultetets Likestillingsnettverk. Nettverket har dei seinaste åra hatt fokus på kjønnsbalanse i akademiske stillingar, ein aktivitet som inngår i NFR prosjektet FRONT (Female Researcher ON Track) - eit prosjekt under BALANSE programmet. Kjønnsfordelinga i ulike stillingskategoriar vert kartlagt som ein del av dette arbeidet (tabell, sjå oversikt over årsverk). Likestillingsutvalet hadde i 2017 denne samansetninga: Lena M Tallaksen, professor (leiar) Terje Koren Berntsen, professor Ivar Midtkandal, førsteamanuensis Désirée Treichler, postdoktor Anne Hope Jahren, forskar Anne Cathrine Modahl, kontorsjef Romkomité Komitéens mandat er å fordela kontorplassar, vidareutvikla noverande areal samt å ha oversikt over kva som finnes av ledige areal i Geologibygningen. Geologibygninga er trongbudd og det er viktig å ha oversikt over nye tilsette og ledige kontorplass. Komiteen har i 2017 arbeida med følgjande saker: Læringsmiljøsenteret i ZEB - Episenteret Ventilasjon i auditorium 1 og 2, Mellomrommet og Visjonariet Oppussing og innflytting i Mellomrommet Oppussing og nytt AV-utstyr i Visjonariet Det gamle biblioteksarealet i underetasjen, Geologibygningen

31 31 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO Ferdigstilling av «Mekkerommet» Flytta undervisnings- og eksamenssamlinga til oppussa lokaler i gamle Gæa-kjellaren Rydda serverrommet for å gje plass til nytt ventilasjonsanlegg Låsbare sykkelskur på Nedre Blindern Tømming av lageret i Sophus Lie Oppgradering av hyller i Kjemilageret Skilting ute (inne) Generell oppussing og rydding Romkomitéen hadde i 2017 denne samansetninga: Brit Lisa Skjelkvåle, instituttleiar Annik M. Myhre, nestleiar Jon Ove Hagen, utdanningsleiar Thor Axel Thorsen, seniorrådgjevar Gunborg Bye Fjeld, senioringeniør Åsgeir Seland, seniorkonsulent Gudmund Anders Dalsbø, seniorkonsulent Bernd Etzelmüller, professor Jens Jahren, professor Anne Cathrine Modahl, kontorsjef

32 32 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO Oversikt over årsverk ved instituttet Instituttet femner om fleire tilsette. Samla utgjer dei vitskaplege tilsette den største stillingsgruppa. Det har vore ei auke i midlertidig tilsette i vitskaplege stillingar, derav PhD og postdoktorar har gått frå 68 til 98 årsverk på fire år. Vitskaplege tilsette utgjer 83 % av årsverka i Sett i forhold til vitskaplege tilsette utgjer dei teknisk- og administrativt tilsette henhaldsvis 10 % og 7 % av dei samla årsverka ved Institutt for geofag. Ser vi på professor- og førsteamanuensisstillingar er det ei auke frå 38 til 43,7 årsverk. Dette utgjør om lag 20 prosent av totalt tilsette i Stillingsgruppe Kontorsjef 2,0 2,0 2,0 2,0 Konsulent 0,5 Seniorkonsulent 9,2 6,8 4,7 5,4 Senioringeniør 1,0 1,0 1,0 1,0 Seniorrådgiver 0,1 1,0 1,0 Førstekonsulent 3,6 4,2 3,0 2,5 Rådgiver 1,0 1,0 1 Instituttleder 1,0 1,0 1,0 1,0 Administrative stillinger Total 17,4 14,0 13,7 13,9 Avdelingsingeniør 2,9 3,4 4,3 2,5 Overingeniør 5,8 5,8 6,0 8,0 Senioringeniør 9,3 8,1 10,1 10,8 Forskningstekniker 0,5 0,5 Tekniske stillinger Total 19,5 18,8 20,4 21,3 Førsteamanuensis 9,2 11,1 9,8 11,7 Professor 28,8 27,8 30,0 32,0 Stipendiat 46,1 50,0 56,1 54,3 Forsker 22,3 20,3 28,1 27,9 Førstelektor 1,0 1,5 2,3 1,3 Postdoktor 22,0 26,0 39,8 44,0 Professor II 1,6 2,2 1,8 1,6 Vitenskapelige stillinger Total 131,0 138,9 167,9 172,8 Grand Total 167,9 171,7 202,0 208,0

33 33 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO Tabellen under viser tilsette fordelt på basis og prosjekt. Den viser at den største auka i antall årsverk er på stillingskategoriar som er i eksternt finansierte prosjekt. Inntektskategori Stillingsgruppe Stillingsbenevnelse Basis Administrative stillinger Kontorsjef 1,0 1,0 1,0 1,0 Konsulent 0,5 Seniorkonsulent 8,5 6,1 2,3 2,0 Seniorrådgiver 0,1 1,0 1,0 Senioringeniør 1,0 1,0 1,0 1,0 Førstekonsulent 3,1 4,2 3,0 2,5 Rådgiver 1,0 1,0 1,0 Instituttleder 1,0 1,0 1,0 1,0 Administrative stillinger Total 16,2 13,3 10,3 9,5 Tekniske stillinger Avdelingsingeniør 2,9 3,4 4,3 2,5 Overingeniør 5,8 4,8 6,0 8,0 Senioringeniør 9,1 7,9 9,9 9,8 Forskningstekniker 0,5 0,5 Tekniske stillinger Total 18,3 16,6 20,2 20,3 Vitenskapelige stillinger Førsteamanuensis 8,8 10,1 8,3 10,1 Professor 26,8 25,8 27,0 30,0 Stipendiat 23,1 24,0 30,6 30,3 Forsker 5,8 4,8 2,8 5,4 Førstelektor 1,0 1,5 2,3 1,3 Postdoktor 4,0 4,0 8,0 11,0 Professor II 0,4 0,4 0,4 0,4 Vitenskapelige stillinger Total 69,9 70,6 79,4 88,5 Basis Total 104,4 100,5 109,9 118,3 Prosjekt Administrative stillinger Kontorsjef 1,0 1,0 1,0 1,0 Seniorkonsulent 0,7 0,7 2,4 3,4 Førstekonsulent 0,5 Administrative stillinger Total 2,2 1,7 3,4 4,4 Tekniske stillinger Overingeniør 1,0 Senioringeniør 0,2 1,0 Tekniske stillinger Total 0,2 1,0 0,2 1,0 Vitenskapelige stillinger Førsteamanuensis 0,4 1,0 1,5 1,6 Professor 2,0 2,0 3,0 2,0 Stipendiat 23,0 26,0 25,5 24,0 Forsker 16,5 15,5 25,3 22,5 Postdoktor 18,0 22,0 31,8 33,0 Professor II 1,2 1,8 1,4 1,2 Vitenskapelige stillinger Total 61,1 68,3 88,5 84,3 Prosjekt Total 63,5 71,0 92,1 89,7 Total ansatte 167,9 171,5 202,0 208,0 G

34 34 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO Tabellen under viser tal på og prosentvis fordeling av kvinner på Institutt for geofag frå 2013 til Tallene er tatt frå DBH og både basisfinansierte stillingar og prosjektfinansierte stillingar er inkludert. Dette gjør at denne tabellen er litt forskjellig frå tabellen som viser tal på tilsette på instituttet som er tatt frå vårt eige personalsystem. I 2017 var samla tal på kvinner i professor og førsteamanuensis stillingar 19 %. Når det gjeld andel kvinnelige forskarar (27%), Postdoktorar (28%) og PhD (35%) var andelen noko lågare enn rekrutteringsgrunnlaget, ref. avlagde mastergrader dei siste åra. Kvinneandelen for avlagt doktorgrad var heile 75 % i 2017, men det er betydelig variasjon frå år til år. Kvinnelige tilsette står for 21 % av publikasjonspoenga (som er noko lågare enn andelen skulle tilseia) Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk totalt %kvinner totalt %kvinner totalt %kvinner totalt %kvinner totalt %kvinner Vitenskapelige stillinger Professor 30 16,7 28,8 17,4 28,8 17,4 30,5 19,7 31,0 19,4 Førsteamanuensis ,4 23,1 11,1 24,3 9,9 24,2 12,2 18,0 Førstelektor , ,3 56,5 1,3 100 Forsker 27,7 36,1 22,2 32, ,1 28,5 20,7 26,4 27,3 Professor II 1,6 0 1, ,8 0 Postdoktor 14,4 30,8 19,8 29, , ,4 44,6 28,3 Stipendiat 36,2 47,0 43,1 39, ,3 53,1 41,6 52,1 34,7 Vitenskapelig ass Totalt 121,9 31,9 127,9 31,0 141,4 28,9 164,3 30,2 170,3 27,8 Teknisk/administrative stillinger Instituttleder Kontorsjef Seniorkonsulent 7 47,1 9 58,9 5,3 43,4 4,9 61,2 5,7 70,2 Førstekonsulent 5, , , ,5 71,4 2,5 60 Konsulent ,5 100 Seniorrådgiver 1, Rådgiver Senioringeniør 7,3 54,8 8,3 48,2 9,1 44,0 9,3 43,0 12,3 40,7 Overingeniør 7 14,3 6,8 11,8 5,8 13,8 8 12,5 8 12,5 Avdelingsingeniør ,9 34,5 3,4 58,8 4,3 46,5 2,6 76,9 Forskningstekniker 0,5 0 0,5 0 Totalt 32,53 51,7 35,1 51,9 29,3 45, ,6 36,1 45,7

35 35 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO 7. ØKONOMI Institutt for geofag har jamt over høg aktivitet og tabellen under viser at instituttet har auka totale inntekter frå 171 til 215 millionar kroner sidan Dette er inkludert NFR inntekter for CEED. Totale inntekter med CEED KD rammebevilgning Andre inntekter basis NFR Statlige enheter Privat og næringsliv EU Øvrig utland Sum totale inntekter I same tidsrommet har instituttet auka frå 168 til 208 årsverk. Utfordringa er å finne gode kontor- og laboratoriefasilitetar til alle nye tilsette. Geologibygningen er særdeles trongbudd, og til dels veldig nedslitt. Dette er ein utfordring for instituttet og vi jobbar med å effektivisere arealbruken. Året 2017 har vore eit godt år for instituttet. Vi har fått tilslag på mange nye prosjekter frå NFR, blant anna til to innan kategorien Unge forskertalenter. Vi har óg tilsett ein førsteamanuensis frå Yale som tek med seg eit ERC Starting Grant med start i Dette er det sjette ERC prosjektet til geofag (den femte som vert gjennomført hjå oss). Instituttet har i 2017 oppretta 37 nye forskingsprosjekt, derav åtte prosjekt er tilhøyrande CEED. Grafen under viser totale inntekter på instituttet. Samanliknar vi inntekter på basis med inntekter på prosjektfinansiering, utgjer dei eksterne midla på instituttet 50 % av totalinntekta for 2017.

36 36 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO Inntektsfordelinga ved Institutt for geofag utan CEED, visar at den eksterntfinansierte andelen utgjer 40 % av dei totale inntektene til Institutt for geofag. Oversikt instituttets basisøkonomi For fyrste gong på seks år viser rekneskapet eit overskot på basis. Dette er primært takka vera auka KD-ramme og høgare nettobidrag frå våre eksterne prosjekt. Sistnemnte er viktig for å forhindra at instituttets basismidlar subsidierer prosjekta. CEED får ein årleg basisløyving som vert disponert av senteret. Vi har valt å ikkje inkludera CEED i vår oversikt over basisøkonomien fordi CEED-løyvinga er bunde opp i SFF-senteret, og såleis ikkje har direkte innverknad på instituttet økonomi. Inntekt / kostnad Overført saldo Inntekter Personalkostnader Andre driftskostnader Nettobidrag prosjekter Akkumulert resultat Kostnadar på basis 2017 Dei siste diagramma som vises under viser prosentvis fordeling av Institutt for geofag sine kostnadar på basis. Fastløn og internhusleige utgjer 80 prosent av kostnadene.

37 37 Årsrapport 2017, Institutt for geofag, UiO Merk at variabel løn (timeløn, hjelpelærarar, sensorar etc.) ikkje er inkludert i fastløn, men er sortert under den einskilde aktiviteten der arbeidet vert utført. For å få eit meir detaljert bilete av driftskostnadene, viser diagrammet under prosentvis kostnadar utan fastlønn og internhusleige. Investeringar utgjør også i 2017 den største posten. Instituttet har flyttet investeringskostnaden frå eit EU-prosjekt til basis. Instituttet vil få avskrive kostnaden i løpet av fleire år slik at kostnaden ikkje vil belasta instituttet basisøkonomi. I tillegg har vi kjøpt ein terrestrisk laserscannar, betalt for siste reparasjon av TIMS-instrumentet, kjøpt inn dei siste delane til Latice-Flux-tårna, samt det er kjøpt inn ein ny bil til feltarbeid og ekskursjonar.