Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren

Transkript

1

2 Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren p.t. 1. mai Ferdigstillelse av Program (læringsutbytte)beskrivelsene i henhold til FELLES MAL 4. mai 2015 Innsending av Reviderte Programbeskrivelser (FAM, ELDAT) - fra Fysisk institutt til MN 7-8 mai 2015 Seminar for Programkomiteene Mai Utdanningslederne starter prosessen med å koordinere ønsker/behov for emneutvikling på tvers av instituttene (inkludert metodefag/leveransefag). p.t. 29. mai Utarbeider forslag til nye/reviderte masterprogram p.t. 29. mai Nedsetter (forslag) til programkomiteer for å utarbeide de ulike masterprogrammene 1. juni Instituttene leverer forslag til nye/reviderte masterprogram (og forslag til programkomiteer for utarbeidelsen av disse).

3 Alternative måter for oppbygging av masterporteføljen 1: Masterporteføljen inndeles i mange små programmer. Fordel: lett å markedsføre (tydeliggjøring av faglig fordypning), lettere for studentene å få tilknytning til en forskningsgruppe. Utfordring:mindre robust (hvis et smalere tematisk program er forankret i mindre fagmiljø), mindre fleksibilitet ved tildeling av studieplasser og opptak, vanskeligere med tverrfaglighet og mobilitet hvis det er en høy grad av spesialisering. 2: Masterporteføljen inndeles i større overbygninger med mange fag-/studieretninger. Fordel: god fleksibilitet ved fordeling av studieplasser og opptak, lettere å få til tverrfaglighet og mobilitet, større fagmiljø som gir mer robust veiledningskapasitet. Utfordring: mindre tydelig faglig fokus og identitet (kan vanskeliggjøre markedsføringen av programmene) 3: En modell som ligger et sted i mellom modell 1 og 2 Studieprogram/studieretning/fagretning p.t. FYSIKK-master 8 studieretninger ELDAT-master 6 studieretninger MENA-master ikke delt i studieretninger

4 Bachelor Program FAM Fysikk, Astronomi og Meteorologi Master program FYSIKK Studieretninger Biofysikk og Medisinsk Fysikk (BMF) Computational Physics Elektronikk Fysikkdidaktikk Kondenserte fasers fysikk Romfysikk og atmosfære fysikk Subatomær fysikk Teoretisk fysikk Forskningsgrupper Avanserte materialer og komplekse systemer (AMKS) Biofysikk og Medisinsk Fysikk (BMF) Elektronikk og sensorteknikk Halvlederfysikk Fysikkdidaktikk Skolelaboratoriet Høyernergifysikk * Lavenergi kjernefysikk * ELDAT ELektronikk og DATateknologi ELDAT (ELITE) Fysikalsk elektronikk Instrumentering og måleteknikk Kybernetikk Mikroelektronikk Signalbehandling og kommunikasjon Plasma- og Romfysikk Strukturfysikk Teoretisk fysikk MENA Materialer, Energi og NAnoteknologi MENA Medisinsk teknologi MENA er IKKE delt i opp Studieretninger

5 Bachelorprogrammene gir studenten en bred og robust fagbakgrunn som forbereder dem på et mer tematisk spisset masterstudium. MN-utdanning Synergi mellom dybde og bredde Forskningsnær utdanning Integrert profesjonell kompetanse Utviklende læringsmiljø Gjennom masterstudiet skal studentene fordype seg innenfor et fagtema og bygge en tydeligere faglig identitet enn på bachelorgraden. Den faglige fordypningen skal skje innenfor tematiske fagområder der instituttet er aktivt innen forskning. disiplinære eller mer tverrfaglige fagområder. innenfor rammene av et eller flere institutt. Masterprogrammene på et institutt skal speile de fagligstrategiske prioriteringene til instituttet...betinger at det enkelte institutt har en faglig strategi. fakultetets totale masterprogramportefølje skal speile den fagligstrategiske profilen til MN-fakultetet.

6 Studieprogrammer med stor grad av likhet og overlapp samles og utvikles til ett nytt program. Nedre ramme for antall studieplasser på ett program: ca 20 Ingen øvre ramme (begrenses av antall studieplasser) Fagmiljøer som studietilbudet springer ut av må være robuste. Studietilbudet skal baseres på miljøenes permanente stillingsressurser og fortsatt god anvendelse av lærerkrefter. Det skal legges til rette for en vesentlig økt fleksibilitet mellom studieprogrammene ved utvikling av programporteføljen. Hvert bachelorprogram skal danne grunnlag for flere masterprogrammer på tvers av institutter og faggrenser. Hvert masterprogram skal så langt det er mulig ta opp studenter på tvers av fagdisipliner. Økt fleksibilitet krever at det settes færre forkunnskapskrav til masterprogrammene enn det som har vært praktisert tidligere. Fakultetet vil tilrettelegge for nødvendige tilpasninger, bl.a. økt bruk av «heisemner», emnekloning og «cross over» samarbeid der masteroppgaven kan utføres på et annet institutt enn vertsinstituttet for studieprogrammet.

7 Valg av masterprogrammer Utvikling av masterprogrammene samtidig med bachelorprogrammene er en forutsetning for å lykkes Prosessen med å velge masterprogrammer er delt i to faser: fase 1 Fakultetets masterprogramportefølje utarbeides med tittel og overordnet innhold for det enkelte masterprogram. Den tentative masterprogramporteføljen skal speile de fagligstrategiske prioriteringene på fakultetet ferdigstilles i løpet av mai 2015.

8 Kandidatenes ønskede, endelige kompetanse skal være førende for studieprogrammets læringsutbyttebeskrivelser, som igjen skal være førende for programmets oppbygging og emnenes læringsutbyttebeskrivelser. Læringsutbyttebeskrivelsene for bachelorprogrammene og masterprogrammene må ses i sammenheng. Det skal være en tydelig sammenheng og progresjon gjennom hele studieløpet, fra bachelor via master og til ph.d. Sentralt i denne helhetstankegangen står fakultetets fire MN-kvaliteter, som skal gjenfinnes i alle våre studieprogrammer: Synergi mellom dybde og bredde Forskningsnær utdanning Integrert profesjonell kompetanse Utviklende læringsmiljø