Geisåi Verdi: 2. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Transkript

1 Geisåi Verdi: 2 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Vinje Inventør: JKL Kartblad: 54 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 226 daa Vegetasjonseksjon: O-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Geisåi med Kleivslifossen ligger nedstrøms Fiskemovatn og oppstrøms Flatastøyl i Vinje kommune. Undersøkelsesområdet er del av en større dalgryte hvor flere vassdrag av ulik størrelse drenerer ut i Geisåi. Geisåi går ikke i noen egentlig bekkekløft. Vassdraget flyter tilnærmet i høyde med terrenget langs hele den undersøkte strekningen. Øverst i nord er Kleivslifossen. Fossen faller delvis fritt og gir ganske kraftig fosseyr ved nedslaget. Effekten m.h.t. potensielle naturverdier er likevel tilsynelatende liten. Avgrensingen omkring Kleivslifossen er relativt romslig for sikre noe skogvolum med godt utviklingspotensiale i forhold til biomangfoldverdier. En naturtypelokalitet/kjerneområde inngår i sørøst. Hovedavgrensingen vurderes som mindre godt arrondert, hovedsakelig som følge av begrensinger satt av omkringliggende hogstflater og gjennomgående kraftgate. Gran dominerer skogbildet, men spredt inngår boreale løvtrær som osp, selje og bjørk. Én buskformet alm er påvist. Noe furu kommer inn på grunnlendt mark. Vegetasjonen er ganske variert. Innenfor kjerneområdet er det god dekning rike vegetasjonstyper, inkludert rik lågurtgranskog og små flekker med høystaudegranskog. For øvrig dominerer fattige vegetasjonstyper som blåbær- og småbregnegranskog. Skogtilstanden varierer en god del innenfor avgrensingen, men domineres av eldre skog. Eldst er skogen oppunder Nosi i relativt bratt terreng, hvor skogen dels er i aldersfase og inkluderer spredte læger i ulike nedbrytningstrinn. På slakere terreng er skogen ofte tett og oppkvistet og i sen optimalfase. Nærmest Kleivslifossen er det i hovedsak buskformet bjørk og einer. Kraftgatetraséen som krysser området utgjør et betydelig tyngre teknisk inngrep som har negativ effekt på naturverdiene og dels har vært styrende for avgrensingen.. Både kontinuitetsbetingete og basekrevende rødlistearter er påvist. De fleste interessante funn er gjort innenfor naturtypelokaliteten i sørøst. Arealet for øvrig har mer gjennomsnittlige naturverdier for eldre skog i regionen. I alt er 6 rødlistearter påvist, alle i kategori nær truet (NT). Geisåi-lokaliteten er vurdert å ha lokal til regional naturverdi etter bekkekløftmetodikken, tilsvarende 2 poeng. Med hensyn til mangelanalysen vil lokaliteten i noen grad kunne bidra til inndekking av mangelen rike skogtyper (lågurtgranskog og høystaudeskog). Feltarbeid Området ble undersøkt av Jon T. Klepsland den 0. august Det meste av undersøkelsesområdet er gjennomgått. Prioriterte naturtyper og andre biologisk viktige areal er undersøkt bedre enn restarealet. En del vurderinger baserer seg på avstandsobservasjoner. Feltarbeidet gav måtelig godt grunnlag for vurdering av naturverdier, inngrepsstatus og avgrensingsalternativ. Tidspunkt og værets betydning Noe regn, men rimelig god sikt gav brukbare registreringsforhold. Tidspunktet var gunstig med hensyn til alle ettersøkte organismegrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Telemark i samarbeid med DN. På bakgrunn av dette er undersøkelsesområdet nærmere definert av registranten. For Geisåi med Kleivslifossen ble undersøkelsområdet definert å gjelde en meter bred sone av terrenget omkring Geisåi fra like vest for Flatastøyl omkring 550 m.o.h. til forbi Kleivslifossen omkring 800 m.o.h. Tidligere undersøkelser Registranten kjenner ikke til at det er gjort oppdragsbaserte naturfaglige undersøkelser innenfor det aktuelle området tidligere. Det foreligger likevel enkelte funndata på lav (Botanisk museum 2009b). Søk i naturbase gav ingen treff. Beliggenhet Geisåi med Kleivslifossen ligger nedstrøms Fiskemovatn og oppstrøms Flatastøyl i Vinje kommune.

2 Naturgrunnlag Topografi Undersøkelsesområdet er del av en større dalgryte hvor flere vassdrag av ulik størrelse drenerer ut i Geisåi. Mot øst (og innenfor området) kneiser Nosi, og dets bratte sørvestvendte lisider strekker seg helt nord forbi Kleivsfossen. Geisåi går ikke i noen egentlig bekkekløft. Vassdraget flyter tilnærmet i høyde med terrenget på sidene langs hele den undersøkte strekningen. Vassdraget drenerer i sørøstlig retning innenfor det meste av undersøkelsesområdet, men gjennom Kleivsli faller vassdraget med Kleivslifossen rett mot sør. Vannføringen var relativt stor ved befaringstidspunktet og vassdraget er på dette grunnlag vurdert å passe kategorien stor bekk. Fallet varierer en del på strekningen. I midtre del går vassdraget ganske rolig gjennom et skog- og myrterreng og faller kun ca 40 meter på nesten 500 lengdemeter. Nedstrøms dette partiet faller vassdraget ca 60 meter på 240 lengdemeter, og oppstrøms det rolige partier faller det ca 50 meter på litt over 300 lengdemeter. Tross betydelig fallvinkel i øvre deler går vassdraget sjelden over i annet enn strie stryk. Kun øverst, i høydelaget m.o.h. (Kleivslifossen), går vassdraget over i en skikkelig foss med fritt fall. Det skapes et ganske kraftig fosseyr ved nedslaget. Det er imidlertid temmelig åpent og trefattig hvor fosserøyken slår inn langs vannstrengen, og effekten ser derfor øyensynlig ut til å begrense seg til noe økt myr- og fuktengdannelse. Geologi Berggrunnen består i hovedsak av granitt og eventuelt øyegneis (NGU 2009a). Dette gir normalt ikke grunnlag for spesielt rik vegetasjon, men den kan inneholde spor av baserike mineral som ved sterk forvitring eller etter kontakt med grunnvann kan gi grunnlag for mer basekrevende arter. Løsmassedekket varier fra manglende og grunt til noe tykkere moreneavsetning (NGU 2009b). Tykke sandige moreneavsetninger finnes for eksempel innenfor avgrenset naturtypelokalitet. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 80% (ca 80daa) nordboreal 20% (ca 50daa). Området strekker seg fra mellomboreal til nordboreal vegetasjonssone, og ligger i svakt oseanisk seksjon med hensyn til oseanitetsgradienten (Moen 998). Vegetasjon og treslagsfordeling Gran dominerer skogbildet, men spredt inngår boreale løvtrær som osp, selje og bjørk. Én buskformet alm er påvist. Noe furu kommer inn på grunnlendt mark. Vegetasjonen er ganske variert. Innenfor kjerneområdet er det god dekning rike vegetasjonstyper, inkludert rik lågurtgranskog og små flekker med høystaudegranskog (se naturtypebeskrivelsen). Ellers dominerer fattigere vegetasjonstyper, spesielt blåbær- og småbregnegranskog. Bergskrentene oppunder Nosi har flekkvis forekomst av basekrevende urter, men er oftere fattige. Langs vassdraget nedstrøms Kleivslifossen er det mye blåtopp-eng. Også noen fuktstaudearter og svakt basekrevende myrarter inngår i denne vegetasjonstypen. Mest interessant er kranskonvall, gulstarr og klubbestarr. I bergveggen omkring fossen inngår rosenrot og bergfrue. Fossesprutpåvirkete enger er dominert av skogrøyrkvein, blåtopp, mjødurt, vendelrot og gråvier-arter. Der terrenget flater ut nedenfor Kleivslifossen finnes middelsrike fastmattemyrer med bl.a. bjørnebrodd, svarttopp, gulstarr og breiull. Skogstruktur og påvirkning Skogtilstanden varierer en god del innenfor avgrensingen, men domineres av eldre skog. Eldst er skogen oppunder Nosi i relativt bratt terreng, hvor skogen dels er i aldersfase og inkluderer spredte læger i ulike nedbrytningstrinn. Dødvedkontinuiteten er likevel svak i hele området. Mye av arealet er for bratt til etablering av skog og består primært av berg, ur, busker og spredte småvokste trær. Omkring Kleivslifossen er primært buskformet bjørk, einer og spredte grantrær. På slakere terreng er skogen ofte tett og oppkvistet og i sen optimalfase. Alderen typisk år. Skogen har noe høyere alder, men har fremdeles svak vertikalsjiktning og aldersspredning opp Kleivsli vest for vassdraget. Øst for vassdraget krysser en bred kraftgate, som dels nylig er ryddet, dels tidligere ryddet slik at skogen under er i ungdomsfase, og dels kun tidligere plukkhogd. Kraftgatetraseen legger beslag på forholdsvis mye areal fordi den skrår gjennom området på langs. Fliker av nyere hogstflater er inkludert i sørøst, primært av arronderingsmessig årsak. Tydelig gamle trær (overstandere) inngår bare unntaksvis, men med noe høyere konsentrasjon på større høyde i bratt terreng. Øst for Kleivsfossen for eksempel inngår spredte grantrær i alderen år. Også et par storvokste furuer i samme aldersklasse inngår. Av løvtrær finnes enkelte eldre seljer og noen få middelaldrige ospetrær, samt litt dødved av disse, men mengden er nesten ubetydelig. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Geisåi. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

3 Nosi S Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Intro: Naturtypelokaliteten er registrert av Biofokus v/ Jon T. Klepsland i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2008) i regi av DN og NVE. Lokaliteten er ikke godt undersøkt. Beliggenhet avgrensing: Lokaliteten ligger nedenfor Nosi ved Flatastøyl i Vinje kommune. Avgrensingen gjelder et parti eldre granskog med overveiende rik bakkevegetasjon. Lokaliteten grenser til hogstflater i sørøst. Ellers til mer ordinær gammelskog, og i nord delvis til bergskrenter og ur. Beskrivelse: Skogen er grandominert og i sen optimalfase til aldersfase. Grovt sett blir skogen gradvis eldre med høyden. I nedre deler har skogen dårlig vertikalsjiktning, mens den i øvre deler er noe mer flersjiktet. I partier finnes læger i lave og midlere nedbrytningsstadier. Foruten gran inngår spredt løv, spesielt i brattere terreng. Bl.a. inngår noe halvstor osp og selje, og litt dødved av disse. Minst én buskformet alm (NT) inngår også. Rike vegetasjonstyper har stor dekning. I fuktige forsenkninger inngår mjødurt, skogstorkenebb, enghumleblom, sumphaukeskjegg, tyrihjelm og bleikstarr. Forsumpingen begrenser tredekningen, men enkelte parti kan føres til høystaudegranskog (hensynskrevende LR). I brattene mot Nosi er det store felt med rik lågurtvegetasjon, inkludert høy dekning lågurtgranskog. Der inngår bl.a. taggbregne, trollbær, myske, skogsalat, skogsvinerot, kranskonvall og tysbast. En tilleggskvalitet er at i nedre del står skogen på en sandig, noe baseholdig morenerygg som gir spesielle betingelser. Her ble påvist gulbrun storpigg (NT) og fåresopp blant urter som blåkoll, teiebær og hengeaks. På granlåg er påvist rosenkjuke (NT). Arter: Tre rødlistearter er påvist: Gulbrun storpigg, rosenkjuke og alm, alle i kategori nær truet (NT). Karplantefloraen er forholdsvis rik. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er variert og har god dekning av rike vegetasjonstyper, inkludert lågurtgranskog som er kjent for å være en spesielt artsrik granskogstype. I tillegg er både kontinuitetsbetingete og basekrevende rødlistearter påvist, og lokaliteten vurderes derfor som viktig (B-verdi). Artsmangfold Størst biomangfoldverdier innenfor avgrensingen knytter seg til kombinasjonen eldre skog og baserikt bunnsubstrat. Både kontinuitetsbetingete og basekrevende rødlistearter er påvist. De fleste interessante funn er gjort innenfor naturtypelokaliteten i sørøst. Arealet for øvrig har mer gjennomsnittlige naturverdier for eldre skog i regionen. I alt er 6 rødlistearter påvist, alle i kategori nær truet (NT). Karplantefloraen er noenlunde variert og rik med hensyn til forekomst av rik lågurtgranskog innenfor naturtypelokaliteten, og små areal med middelsrik myr (se vegetasjonskapittelet). Lavfloraen er ganske ordinær. Typiske gammelskogsarter som gubbeskjegg (NT), sprikeskjegg (NT), lodnevrenge og stiftfiltlav finnes sparsomt. På berg er notert småfiltlav og grynvrenge. Ovenfor Kleivslifossen er det tidligere gjort funn av fjellbjørklav. Mosefloraen er i liten grad undersøkt, men virket ganske ordinær. Soppfloraen er noe variert, med de svakt kontinuitetskrevende rosenkjuke (NT) og duftskinn (NT), og mer eller mindre basekrevende gammelskogsarter som brungul storpigg (NT), sildekremle og fiolett svovelriske. Tabell: Artsfunn i Geisåi. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT Sopp markboende Sarcodon versipellis Gulbrun storpigg NT Sopp vedboende Cystostereum murrayii Duftskinn NT Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT Avgrensing og arrondering Avgrensingen er et kompromiss mellom topografi, naturverdier og inngrep. Nyere hogstflater er i stor grad ekskludert fra avgrensingen, men hjørneparti av slike er inkludert i sørvest både av hensyn til arrondering, buffer mot viktig naturtypelokalitet, og fordi naturgrunnlaget er slik at restaureringspotensialet vurderes som rimelig godt. Flatehogst og en bred kraftgate gjennom stort sett kulturskog setter begrensinger i sør og sørvest. Avgrensingen omkring Kleivslifossen er relativt romslig for sikre noe skogvolum med godt utviklingspotensiale i forhold til biomangfoldverdier. Å gjøre avgrensingen smalere har liten hensikt ettersom nåværende og fremtidige naturverdier fremst er knyttet til kontinuitetselementer i gammelskogen omkring. En naturtypelokalitet/kjerneområde inngår i sørøst. Samlet vurderes området som mindre godt arrondert, hovedsakelig som følge av begrensingene som kraftgaten og hogstflatene setter.

4 Andre inngrep Høyspentlinjen som krysser området er et betydelig teknisk inngrep og har negativ effekt på naturverdiene. Vurdering og verdisetting Utenom naturtypelokaliteten/kjerneområdet har det avgrensete området trolig bare ganske gjennomsnittlige naturverdier for regionen. Innenfor kjerneområdet er det derimot god dekning av den artsrike og uvanlige skogtypen lågurtgranskog, og også flekker med høystaudegranskog, som av Aarrestad et al (200) regnes som hensynskrevende (LR). Det er imidlertid også et pluss i verdivurderingen at et såpass stort vassdrag løper gjennom området, og at denne går over i en ganske stor foss (Kleivslifossen) med betydelig fosserøyk (selv om effekten i f.h.t. biomangfoldverdier tilsynelatende er beskjeden). Slik området er avgrenset vurderes det som velegnet for ivaretakelse av eksisterende biomangfold. Det er også relativt godt potensiale for å fange opp flere kontinuitetskrevende arter på sikt. Potensialet i f.h.t. fosserøykarter vurderes som temmelig dårlig, også på sikt, bl.a. på grunn av høy og eksponert beliggenhet og dels lav tredekning. Som man kan lese av delkapitlene scorer lokaliteten lavt til middels på alle delkriterier. Samlet vurderes Geisåi-lokaliteten å ha lokal til regional naturverdi etter bekkekløftmetodikken, tilsvarende 2 poeng. Med hensyn til prioriterte skogvernmangler (Framstad et al. 2002) vil avgrensingsforslaget i noen grad kunne bidra til inndekking av mangelen rike skogtyper. Med hensyn til særlig prioriterte mangler i disse vegetasjonssonene i Øst-Norge (Framstad et al. 2003) har lokaliteten fremst betydning for mangeltypene lågurtgranskog og høystaudeskog. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Geisåi. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi Nosi S ** ** * * * 0 * ** - ** * ** Totalt for Geisåi ** * * * * 0 ** ** ** ** ** * ** * 2 Referanser Botanisk Museum 2009b. Norwegian Lichen Database (NLD):

5 Geisåi (Vinje, Telemark) mN Kleivsli Nosi Ås h Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk :5 000 Rutenett km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE

6 Bilder fra området Geisåi Kleivslifossen. Foto: Jon T. Klepsland Rik lågurtgranskog i øvre del av kjerneområdet. Foto: Jon T. Klepsland Vassdraget med kryssende høyspent vest for kjerneområdet. Foto: Jon T. Klepsland Moserik granskog på løsmasser sør i kjerneområdet. Foto: Jon T. Klepsland